Tilfredshetsundersøkelsen 2013

Transkript

1 Høgskolen i Hedmark Tilfredshetsundersøkelsen 2013 Spørreundersøkelse blant høgskolens studenter tatt opp i februar utgave,

2 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Hva har vi lært de 5 første årene... 5 Hvor representativ er undersøkelsen... 5 Sammenhengen mellom spørsmålene... 6 Tilfredshet... 7 Hvilke campuskarakteristika korrelerer mest med tilfredshet... 7 Er økningen i tilfredshet bare tilfeldig eller øker vi tilfredshet på de områder vi fokuserer på?... 8 Hvem skriver tekstkommentarer til spørsmålene? Gjennomføring av undersøkelsen Bakgrunn Svarprosent Resultater Grad av tilfredshet Total tilfredshet Grad av tilfredshet på de 4 hovedområder Grad av tilfredshet på hvert campus Prosent tilfredshet Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet? Alt i alt hvor fornøyd er du med det faglige utbyttet? Alt i alt hvor fornøyd er du med service og informasjon? Alt i alt hvor fornøyd er du med de fysiske forhold? Alt i alt hvor fornøyd er du med det studentsosiale miljøet? Tilfredshet med nettsider og internasjonal campus Tilfredshet på fagområder Fokusområder

3 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Hedmark (HH) har ansvaret for å tilrettelegge for å gjennomføre tilfredshetsundersøkelsen ved Høgskolen i Hedmark. Det er laget en egen prosedyre for oppfølging og bearbeiding av data som plasserer ansvar for oppfølging på ulike nivå i høgskolen. Avdelingene og enhetene i høgskolen skal følge opp relevante tilbakemeldinger som gjelder for dem, mens Studentsamskipnaden og Studentorganisasjonen får tilsendt de tilbakemeldingene som gjelder for seg. Tilfredshetsundersøkelsen ble gjennomført i perioden 1. februar 1. mars Data fra undersøkelsen er analysert og rapporten skrevet av Harry Andreassen og Kaja Johnsen ved høgskolens Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag. Forkortelser I denne rapporten bruker vi følgende forkortelser om avdelingene i høgskolen: LUNA Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Hamar FH Avdeling for folkehelsefag, Elverum ØLR Avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Rena AØL Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad, Blæstad HH brukes for Høgskolen i Hedmark når data fra alle studiesteder er slått sammen. 3

4 Sammendrag Svarprosenten var i år på 32 %, som er en svak økning fra i fjor. Det har vært en oppgang i antall internasjonale studenter som svarer på tilfredshetsundersøkelsen fra 35 i fjord til 42 i år. Endringen i tilfredshet på campusene de syv årene tilfredshetsundersøkelsen har pågått kan oppsummeres slik: Det er flere studenter som er svært fornøyd. Det er færre studenter som er misfornøyde. 84 % av Høgskolens studenter svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd med studie og studiested. Dette er en svak nedgang siden fjorårets 86 %. Tilfredsheten med service og informasjon har hatt en jevn økning siden I år ser vi en økning på alle campus bortsett fra FH. 76 % av studentene er fornøyd med service og informasjon i år. Tilfredsheten med det faglige utbytte har kun hatt en svak økning hos LUNA i år, hos de andre campus har den gått litt ned eller er lik med fjoråret. Hos AØL er tilfredsheten mindre i år enn den var i Generelt for Høgskolen har tilfredsheten hatt en jevn oppgang gjennom de syv årene undersøkelsen har pågått. Tilfredsheten med fysiske forhold og det studentsosiale miljøet er omtrent lik med fjoråret. Den største forskjellen ligger på AØL hvor tilfredsheten med det studentsosiale miljøet har økt med 12 %, og er nå på 89 %. Vi skal være fornøyde med å opprettholde denne positive trenden. Våre studenter er i det store og hele fornøyde og over 80% av studentene har vært fornøyde eller svært fornøyde hvert år de siste 6 årene. De tre siste årene har vi delt undersøkelsen på studieområder slik at det er lettere å innføre tiltak mer direkte der det trenges tiltak. Her kommer det klart fram at det til tross for høy grad av tilfredshet er det store variasjoner mellom fagområder. 4

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Dette er syvende gang vi gjennomfører tilfredshetsundersøkelsen på Høgskolen i Hedmark. I år inngår ikke tilfredshetsundersøkelsen som en del av kvalitetsrapporten, men presenteres her som en egen rapport. Totalt disse 7 årene har vi fått 9132 svar på undersøkelsen (21 % 40% av studentene har svart årlig). Hoveddelen av rapporten presenterer tilfredshet på campusnivå. Da campusnivået kan være for grovt for å iverksette tiltak har vi også i år oppsummert tilfredsheten på 25 ulike studieområder valgt av de ulike avdelingene. Studieområdene er valgt til å være såpass store enheter at de opprettholder anonymiteten i undersøkelsen. Detaljerte evalueringer av studier er tenkt ivaretatt gjennom studieevalueringer. Rapporten av tilfredshetsundersøkelsen har årlig presentert resultatene, men hatt litt ulik fokus hvert år. 2008: Fokus på tilfredshet til ulike grupper av studenter (heltid/deltid, alder, kjønn) og på sammenhengen mellom spørsmålene 2009: Fokus på om respondentene var et representativt utvalg av studentene og sammenlignet svarene til de fornøyde med de misfornøyde studentene 2010: Sjekket for første gang om vi lyktes bedre med å forbedre oss på de områder vi på forhånd sa at vi skulle iverksette tiltak versus de områdene vi ikke iverksatte tiltak. Da splittet vi også tilfredshet på campus og nett- og desentrale studier og fikk for første gang inn internasjonale studenter 2011: Testet hvilke beskrivelser av campus som best forklarer tilfredshet, og for første gang presenterte vi tilfredshet delt inn i 21 studieområder som et vedlegg 2012: Sett på hvem som skriver tekstkommentarer til spørsmålene 1.2 Hva har vi lært de 5 første årene Hvor representativ er undersøkelsen I 2009 analyserte vi hvem som svarte på undersøkelsen og fant at unge studenter, heltidsstudenter, Evenstadstudenter og kvinnelige studenter var overrepresentert i undersøkelsen. Disse gruppene er også noe mer fornøyde slik at vi antagelig overestimerer tilfredsheten noe. Dette har neppe store konsekvenser for våre konklusjoner som nå baserer seg mer på årlige variasjoner. Undersøkelsen har helt sikkert større relevans som en tidsserie hvor man prøver å se på endringer i tilfredshet mellom år. Vi foreslår derfor at man heller ser på endringer fra år til år, i stedet for å henge seg opp i de faktiske tall for tilfredshet fra denne undersøkelse. Vi vil likevel poengtere at det store samsvar i resultatene fra år til år tyder på at undersøkelsen representerer studentene godt. 5

6 Sammenhengen mellom spørsmålene I alle år har vi sett at det er stor sammenheng mellom spørsmålene slik at de studenter som er tilfredse stort sett svarer at de er ganske tilfredse på mange spørsmål. Likens er de studentene som er misfornøyde som regel misfornøyde på mange områder. Det som imidlertid er tydelig er at faglig utbytte er høyt korrelert med total tilfredshet med studiet og studiestedet. Service og informasjon virker til å være nest viktigst for totalt trivsel, og det studentsosiale miljøet minst viktig for at studentene skal svare at de er tilfredse med studiet og studiestedet (for mer detaljer om dette se kvalitetsrapporten fra 2009). Hvis vi går mer i detaljer på hvert av hovedområdene i spørreundersøkelsen så er det for de aller fleste studenter slik at det er: Det faglige innholdet som er viktigst for tilfredshet med det faglige utbyttet Studieveiledning som er viktigst for tilfredshet med service og informasjon; Studentsosiale miljøet på studiestedet generelt som er viktigst for trivsel med det studentsosiale miljøet Undervisningslokalene som er viktigst for tilfredshet med de fysiske forholdene Misfornøyde og svært misfornøyde studenter har en tendens til å avvike noe fra disse trendene. Disse mener generelt at service og informasjon fra studieadministrasjonen er viktigere enn studieveiledning og at det studentsosiale miljøet i kantina er den viktigste studentsosiale faktoren. De svært misfornøyde studentene mener også at det er den faglige kvaliteten som er det viktigste for tilfredshet med faglig utbytte og ikke det faglige innholdet. Det totale faglige utbytte er viktigst for trivsel, og det er det viktigste uansett om studentene er svært fornøyde med studiet og studiestedet eller ikke. Men for de som trives svært godt på studiet og studiestedet er det studentsosiale miljøet viktigere enn service og informasjon. Selv om faglig utbytte nok er viktigst for en generell trivsel må vi derfor fortsette å tenke helhetlige på campus hvor også studentsosiale aktiviteter skal kunne fungere godt. Det er også en sterk sammenheng mellom spørsmålene innen hvert av de 4 områdene i undersøkelsen. De generelle trendene er: For å være fornøyd med faglig utbytte er følgende viktigst: Innholdet i studiet i forhold til faglig utbytte Kvalitet på undervisning Faglig veiledning For å være fornøyd med service og informasjon er følgende viktigst: Service i studieadministrasjonen Tilbud om studieveiledning For å være fornøyd med fysiske forhold er følgende viktigst: Undervisningslokaler Kantinelokaler Grupperom For å være fornøyd med det studentsosiale miljøet er følgende viktigst: Sosiale miljøet i klassen / kullet Sosiale miljøet på studiestedet 6

7 Sammenhengene beskrevet over er stort sett like for alle aldre, kjønn og om studentene studerer heltid eller deltid. Men det er en noe sterkere korrelasjon mellom faglig utbytte og total tilfredshet hos eldre enn yngre studenter. Det er også en større sammenheng mellom service og informasjon og total tilfredshet på LUNA og FH enn på ØLR og AØL. Den viktigste forskjellen i sammenhengen mellom spørsmålene beskrevet over finner vi mellom campusstudenter og studenter som studerer på desentrale steder eller nett- og samlingsbaserte studier. For campusstudentene har den totale tilfredsheten større sammenheng med service og informasjon og de fysiske forhold enn for studenter som studerer desentralt eller nett- og samlingsbasert. Mens det studentsosiale miljøet er viktig for den totale tilfredshet for studenter som studerer på desentrale eller nett- og samlingsbaserte studier. Tilfredshet Det har vært en forskyvning av fornøyde studenter mot svært fornøyde de siste årene. Men det blir også færre svært misfornøyde studenter. Heldigvis er det få som er svært misfornøyde. Totalt 11 til 17 studenter svarer at de er svært misfornøyde med studiet og studiestedet. Andelen som er svært misfornøyd har vært synkende disse årene fra 1,6 % (2007) til 1.2 % (2010). Andel svært fornøyde studenter har ligget på 12 % til 21 % og denne andelen har vært økende med årene (71 til 379 studenter årlig). Mens andel fornøyde eller svært fornøyde har økt fra 72 % (2007) til 82 % (2010). Men generelt kan høgskolen være fornøyd med tidligere års resultater. Det har vært en stadig økende del av studentene som svarer på undersøkelsen og vi har greid å opprettholde en høy grad av tilfredshet slik vi hadde som mål. Alle avdelinger har dessuten noe de kan være stolte av og fornøyde med. Hvilke campuskarakteristika korrelerer mest med tilfredshet Fra 300 til 1800; Andel kvinnelige studenter varierer fra 30 til 75 %; Andel heltidsstudenter varierer fra 40 til 90 %; Andel utenlandske studenter fra 2 til 18 %; Gjennomsnittsalderen er stort sett synkende på alle avdelinger unntatt ved AØL og varierer nå fra 27 til 35 år. Også karakterene varierer mellom campus, men kanskje mer mellom år innenfor hver campus. Analysene i 2011 viste imidlertid at endringene de siste årene går i retning at de ulike campus blir likere på de fleste områder. Det er også stor variasjon i følelsen av å være på en internasjonal campus (0 % føler det på Blæstad mot 50 % på Evenstad; og ellers mellom 11 og 22 %). Nå som vi har noen års variasjon kan vi begynne å se på hvilke av campuskarakteristika som forklarer mest av variasjonen i tilfredshet. Men mange av disse campuskarakteristika samsvarer jo med campus; For eksempel har Evenstad færrest studenter, færrest kvinner, og de yngste studentene. Det er derfor vanskelig å skille disse variablene fra campus (Figur 21). Men uansett så kan vi velge de mest signifikante variable i en multivariat regresjon. Det viser seg da at alder, andel kvinnelige studenter, andel heltidsstudenter, andel utenlandske studenter, gjennomsnittskarakter og andel med karakteren A ikke har noe å si på tilfredsheten. Det er år, antall studenter (eller campus) og andel som har strøket høsten før tilfredshetsundersøkelsen som er de signifikante korrelatene til tilfredshet. Disse 3 variablene forklarer til sammen 80 % av variasjonen i tilfredshet. Tilfredsheten har økt jevnt siden 2007, den synker lineært med antall registrerte studenter, og synker med andel studenter som strøk på eksamen høsten før undersøkelsen. 7

8 Er økningen i tilfredshet bare tilfeldig eller øker vi tilfredshet på de områder vi fokuserer på? De 3 siste årene har vi analysert om vi lyktes med de tiltak som blir iverksatt. Totalt sett forbedrer vi oss i snitt på 64 % av fokusspørsmålene og bare på 47 % av andre spørsmål. Det er også en generell økning i antall spørsmål som får økt tilfredshet med årene. Det virker derfor som vi har større suksess med de forhold vi faktisk fokuserer på. Hvem skriver tekstkommentarer til spørsmålene? 1/3 av studentene som svarer på tilfredshetsundersøkelsen skriver inn kommentarer til en av de 5 hovedspørsmålene (Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet, faglig utbytte, service og informasjon, fysiske forhold og det studentsosiale miljøet). Når det gjelder kommentarer på total tilfredshet med studie og studiested er over 50 % av kommentarene positive eller nøytrale på Høgskolen generelt. Når man går inn på hvert campus er det de negative kommentarene som dominerer, på alle hovedspørsmålene. Det er generelt sett en negativ sammenheng mellom andel kommentarer og hvor fornøyde de svarer at de er på hovedspørsmålene, altså det er de minst fornøyde som skriver kommentarer. 2. Gjennomføring av undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Undersøkelsen inkluderer alle studenter (også internasjonale siden 2010) som går på studier finansiert gjennom vår bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (dvs det som kalles egenfinansierte i DBH). I 2013 bestod undersøkelsen av 41 spørsmål om tilfredshet og 5 spørsmål som karakteriserer respondenten (hva og hvor studerer du, er du heltids- eller deltidsstudent, studieform, kjønn og alder). For å få en tidsserie som viser endringer i tilfredsheten har vi beholdt noenlunde de samme spørsmål som tidligere. De 41 tilfredshetsspørsmålene har 6 svaralternativ (svært fornøyd fornøyd veken/eller misfornøyd svært misfornøyd ikke aktuelt) og er delt inn i 4 hovedområder: 1) Faglige forhold; 2) Sosiale forhold; 3) Fysiske forhold; 4) Service og informasjon. Til hvert hovedtema er det et oppsummeringsspørsmål: Alt i alt, hvor fornøyd er du med faglige forhold / sosiale forhold / fysiske forhold eller service og informasjon, og et avsluttende hovedspørsmål: Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet. Etter hvert hovedtema er det et fritekstfelt der man kan fylle inn utfyllende kommentarer til emnet. Undersøkelsen har blitt gjennomført i Fronter, som er høgskolens e-læringsstøttesystem. Spørreskjemaet er oversatt til engelsk og internasjonale studenter for så å si de samme spørsmålene. De siste tre årene har studentene også blitt spurt om hva de studerer. Sammenligning av tilfredshet ved de ulike studier på en gitt campus er presentert i vedlegget. I år er det delt opp i følgende 25 ulike studieområder: Campus Evenstad o Studier på Evenstad 8

9 o Studier på Blæstad Campus Rena o Økonomistudier på Campus, heltid - Bachelor i øk/ad, Ba i revisjon, Ba i regnskapsførerfag, Ba i markedsføring og internasj., Årsstudium i bedøk, Årsstudium i innovasjon, Påbygging revisjon o Management-/ledelsesstudier på Campus, heltid - Ba i org og ledelse, Ba i ledelse med økonomi, Ba i Music Mangement, Ba i Service Management, Årsstudium i adm og ledelse o Produksjonsstudier på Campus, heltid - Ba i musikkproduksjon, Ba i digital medieproduksjon, Årsstudium mediefag o Master i off ledelse og styring, deltid o Organisasjons- og ledelsesstudier på Campus, deltid - Krisestudiet Rena, Org og ledelse Rena, Kunnskapsledelse Rena, Sårbarhet og beredskap, Rena o Organisasjon- og ledelse Studiesenteret, deltid o Servicestudier Kongsvinger, deltid o Økonomistudier, nett- og samlingsbasert, deltid - Årsstudium i bedriftsøkonomi Studiesenteret, Årsstudium i bedriftsøkonomi nett- og samlingsbasert, Årsstudium i bedriftsøkonomi Hamar, Påbygging i regnskapsførerfag nett- og samlingsbasert,emnegruppe i økonomi og administrasjon, Studiesenteret Campus Elverum o Årsstudium i friluftsliv, årsstudium i mat og helse, årsstudium i sosialpedagogikk, halvårsstudium i sosialpedagogikk o Bachelor i sykepleie, heltid Elverum o Bachelor i sykepleie, Kongsvinger o Bachelor i tannpleie, Bachelor i sykepleie, deltid o Bachelor i idrett, Bachelor i folkehelse, Årsstudium på campus o Master i psykisk helsearbeid, Master i folkehelsevitenskap, Videreutdanningene innen helsefag Campus Hamar o Førskolelærerutdanning på campus o Førskolelærerutdanning samlingsbasert o Allmennlærerutdanning /Grunnskolelærerutdanning på campus o Allmennlærerutdanning /Grunnskolelærerutdanning samlingsbasert o Praktisk Pedagogisk Utdanning o OPIM-studier o Masterstudier o Musikk, faglærer og årsstudium o Andre 2.2 Svarprosent Det kom inn totalt 1604 svar på tilfredshetsundersøkelsen i Dette er 32% av registrerte egenfinansierte studenter i DBH, og en svak oppgang siden i fjor 30% av studentene svarte (Figur 1, Tabell 1). 42 internasjonale studenter fra alle campus svarte på undersøkelsen, mot 35 i fjor. Det har vært en nedgang i svarprosenten på Evenstad/Blæstad og Rena, og en oppgang på Elverum og Hamar. Til tross for noen årlige variasjoner mellom avdelingene svarer stort sett over 30% av studentene på tilfredshetsundersøkelsen. 9

10 Figur 1. Endringen i svarprosenten på de ulike campus Tabell 1. Antall registrerte studenter i DBH mars 2013 på egenfinansierte studier som er med i undersøkelsen (inkluderer studier for internasjonale studenter), antall svar i 2011 og svarprosent alle år undersøkelsen har pågått. Ved AØL svarer 54% av studentene på Evenstad og 37% på Blæstad. Campus Registrerte Antall Svarprosent studenter svar HH LUNA FH ØLR AØL Resultater 3.1 Grad av tilfredshet Total tilfredshet Den største mengden av studenter svarer at de er fornøyde. Siden starten i 2007 har det vært en forskyvning mot en større andel svært fornøyde og færre misfornøyde eller svært misfornøyde (Figur 2). Dette kan oppsummeres slik: Andel svært fornøyde har økt fra 12 % i 2007 til 26,2 % i 2013, som er det høyeste andel svært fornøyde studenter vi har registrert til nå Andel fornøyde har sunket fra 60,1 % i 2007 til 58,1 % i 2013 Andel misfornøyde har sunket fra 10,9 % i 2007 til 3,7 % i 2013 (2,8% i 2012) Andel svært misfornøyde har sunket fra 1,6 % i 2007 til 0,8 % (13 respondenter) i 2013 (0,7% i 2012) 10

11 Figur 2. Endringer i grad av tilfredshet 2007 til Svar på spørsmålet: Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet. I år har en del av fornøyde studenter forskjøvet seg til svært fornøyde, og andelen svært fornøyde studenter er så høyt som det noen gang har vært, både hos campusstudenter og hos nett- og desentrale studenter (Figur 3). Figur 3. Endringer i grad av tilfredshet 2007 til 2012 blant campusstudenter og studenter som studerer på nettbaserte studier eller desentralt. Svar på spørsmålet: Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet. 11

12 Grad av tilfredshet på de 4 hovedområder Hvis man ser på grad av tilfredshet innenfor de fire hovedområdene i undersøkelsen, kan man se at andelen misfornøyde har hatt en svak oppgang for faglig utbytte hos både campusstudenter og nettog desentrale studenter (Figur 4). Men generelt ser man en forskyvning mot en større andel «svært fornøyde» studenter innen for alle 4 hovedområder. Campusstudenter Desentrale og nett- og samlingsbaserte studier Figur 4. Fordelingen av svaralternativene for de fire hovedspørsmålene for campusstudenter og for desentrale og nett- og samlingsbaserte studentene for seg. 12

13 Grad av tilfredshet på hvert campus Andel svært fornøyde studenter øker på alle campus. På Evenstad/Blæstad og på Rena har vi hatt en stor oppgang i andel svært fornøyde studenter, i tillegg har andelen misfornøyde studenter gått ned for Evenstad/Blæstad (Figur 5). Andelen svært fornøyde studenter på Elverum fortsetter å øke, men på Elverum er det også en liten økning i misfornøyde studenter. Hamar ligger relativt stabilt sammenlignet med i fjor, men også på Hamar øker andelen svært fornøyde studenter. Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet Figur 5. Fordelingen av svaralternativene for de fire campus i forhold til total tilfredshet. 13

14 3.2 Prosent tilfredshet Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet? Her analyserer vi tilfredshet som den andel av studentene som svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd. Studentene er fortsatt fornøyde med høgskolen. Andel tilfredse studenter har ligget over 80 % siden Den totale tilfredsheten på Høgskolen i Hedmark har hatt en liten nedgang fra 86 % i 2012 til 84 % i år (Figur 6). AØL og LUNA ligger omtrent som i fjor, mens det har vært en liten nedgang i tilfredsheten på FH og ØLR. Figur 6. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med studiet og studiestedet. Nett- og samlingsbaserte studenter er de mest fornøyde ved alle campus (Figur 7), men undersøkelsen i fjor viste at desentrale studenter var de mest tilfredse på HH. Figur 7. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med studiet og studiestedet i

15 Alt i alt hvor fornøyd er du med det faglige utbyttet? 80,7 % av Høgskolens studenter er i år fornøyd eller svært fornøyd med faglig utbytte (Figur 8). Hos AØL har den jevne nedgangen i tilfredshet med det faglige utbytte fortsatt. FH har hatt en liten nedgang igjen med tilfredsheten for faglig utbytte etter noen år med økning. LUNA og ØLR ligger jevnt over godt og som i fjor. Størst tilfredshet med faglig utbytte er hos ØLR (se kapittel 3.3 og vedlegg 1 for variasjoner mellom fagområder). Prosent Faglig utbytte HH AØL FH LUNA ØLR Figur 8. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med det faglige utbytte. Alt i alt hvor fornøyd er du med service og informasjon? 76 % av Høgskolens studenter var tilfredse med service og informasjon i 2013, dette er en økning med 4 % fra 2012 (Figur 9). Tilfredsheten med service og informasjon har økt med 18 % siden Alle campus, bortsett fra FH, har hatt en økning i andel tilfredse studenter med service og informasjon. AØL er mest tilfreds, med 84,3 % tilfredse (se vedlegg 1 og 2 for variasjoner mellom studieområder). 15

16 Figur 9. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med service og informasjon. Alt i alt hvor fornøyd er du med de fysiske forhold? Andel tilfredse studenter med fysiske forholdved Høgskolen har ikke forandret seg mye siden 2012 (Figur 10). Det har vært en svak nedgang ved AØL, FH og ØLR, mens LUNA har økt. FH har fortsatt høyest andel tilfredse studenter med fysiske forhold ØLR (se kapittel 3.3 og vedlegg 1 for variasjoner mellom fagområder). Figur 10. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med de fysiske forholdene. 16

17 Alt i alt hvor fornøyd er du med det studentsosiale miljøet? Andel studenter som er tilfredse med det studentsosiale miljøet generelt ved Høgskolen har ligget ganske stabilt rundt 70 % de siste 4 årene (Figur 11). Det har vært en stor økning i tilfredsheten med det studentsosiale miljøet på AØL til hele 88,7 %. De andre avdelingene ligger relativt stabilt, med en svak nedadgående trend hos ØLR (se kapittel 3.3 og vedlegg 1 for variasjoner mellom fagområder). Figur 11. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med det studentsosiale miljøet. Tilfredshet med nettsider og internasjonal campus Tilfredsheten med nettsiden til Høgskolen har fortsatt å øke, og er i 2013 på 77,4 % (Figur 12). FH ligger relativt stabilt, mens AØL, LUNA og ØLR har en økning i tilfredsheten med hihm.no. Når det gjelder følelsen av å være på et internasjonalt campus ligger det ganske stabilt på Høgskolen generelt med 23,4 % (Figur 12). Studenter ved AØL har, som alle de andre årene, den høgeste følelsen av å være på et internasjonalt campus med 49,6 %. Hos ØLR er det kun 16 % som føler at de er på et internasjonalt campus. 17

18 Figur 12. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde med nettsiden hihm.no og i stor eller veldig stor grad opplever at de er på et internasjonalt campus. 3.3 Tilfredshet på fagområder De siste 3 årene har tilfredhsetsundersøkelsen vært delt opp på fagområder for å kunne være mer presise på hvor man kan skal sette i verk tiltak. I år brukes de samme fagomårdene som i fjor og vi kan nå se endringer fra ett år til det neste (Figur 13-17). For eksempel er det store forskjeller mellom Evenstad og Blæstad på AØL. Mens tilfredsheten med studiet og studiestedet øker på Evenstad synker den på Blæstad, hovedskalig pga en nedgang i tilfredsheten med faglig utbytte. I vedlegg 1 viser vi endringen i prosent studenter som svarer at de er tilfredse eller svært tilfredse for alle spørsmål og alle studieområder. 3.4 Fokusområder Det er let å finne forklaringer i ettertid på hvorfor tilfredsheten har økt eller sunket på gitte emner, men vi vet ikke alltid om dette gjenspeiler de forhold vi på forhånd ønsket å jobbe med. For å vurdere om vi faktisk klarer å øke tilfredsheten på de forhold vi jobber med har vi de siste 3 årene bedt alle avdelinger komme med en liste over tema de ønsket å forbedre tilfredsheten på fram til årets undersøkelse. 18

19 Totalt sett forbedrer vi oss i snitt på 64 % av fokusspørsmålene og bare på 47 % av andre spørsmål (Tabell 2). Det er også en generell økning i antall spørsmål som får økt tilfredshet med årene (se vedlegg 3). FH har fokusert på det faglige utbytte slik de gjorde i fjor og AØL har fokusert på service og informasjon slik de har gjort de siste 2 årene. LUNA fokuserte på grupperom, men kom i en situasjon hvor dette ikke ble gjennomført. ØLR fokuserte på studieprogrammet, studieveiledning og grupperom. I år har vi derfor valgt å ikke gå dypere inn i suksessen til fokusområder, men i vedlegg 2 kan man se endringene på hvert campus for alle spørsmålene siden I vedlegg 2 er fokusområder delvis markert med gult. 19

20 TILFREDSHET MED STUDIET OG STUDIESTEDET Figur 13. Prosent studenter som svarer at de alt i alt er fornøyde eller svært fornøyde med studiet og studiestedet. 20

21 FAGLIG UTBYTTE Figur 14. Prosent studenter som svarer at de alt i alt er fornøyde eller svært fornøyde med det faglige utbyttet. 21

22 SERVICE OG INFORMASJON Figur 15. Prosent studenter som svarer at de alt i alt er fornøyde eller svært fornøyde med service og informasjon. 22

23 FYSISKE FORHOLD Figur 16. Prosent studenter som svarer at de alt i alt er fornøyde eller svært fornøyde med de fysiske forholdene. 23

24 STUDENTSOSIALE MILJØET Figur 17. Prosent studenter som svarer at de alt i alt er fornøyde eller svært fornøyde med det studentsosiale miljøet. 24

25 Vedlegg 1. Prosent studenter som har svart at de er fornøyde eller svært fornøyde på de ulike spørsmålene i undersøkelsen fordelt på de valgte fagområdene. På enkelte områder er det få respondenter på enkelte spørsmål (for eksempel er det generelt få internasjonale studenter som svarer, få svarer om de har benyttet seg av studentenes sosiale rådgivningstjeneste ved SiH, og få svarer om de er fornøyde med spesielle fysiske tilrettelegginger). 25

26 FAGLIGE FORHOLD Høgskolen i Hedmark Total tilfredshet Faglig utbytte Kvalitet Veiledning Praksis Fronter Bibliotek Video Innhold Kontakt med lærere Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad/Blæstad) Blæstad Evenstad Internasjonale studenter Avdeling for folkehelsefag (Elverum) Elverum - ÅR Elverum - ÅR i friluftsliv, ÅR i mat og helse, ÅR i sosialpedagogikk, halvår i sosialpedagogikk Elverum - BA-studier Elverum - BA i idrett, BA i folkehelse, ÅR i idrett Elverum - BA i sykepleie Kongsvinger Elverum - BA i sykepleie, heltid Elverum Elverum - BA i tannpleie, BA i sykepleie deltid Elverum - Videreutdanning Elverum - MA i psykisk helsearbeid, MA i folkehelsevitenskap, Videreutdanningene i helsefag Internasjonale studenter Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd på campus Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd samlinger Hamar - Førskolelærerutdanning på campus Hamar - Førskolelærerutdanning samlingsbasert Hamar - MA-studier Hamar - Musikk, faglærer og årsstudium Hamar - OPIM-studier Hamar - Praktisk Pedagogisk Utdanning Hamar - Andre Internasjonale studenter Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) Rena - Managem/ledelsesstudier campus, heltid, BA i org og ledel+a35se, BA i ledelse med økonomi, BA i music management, BA i service management, Årsstudium i adm og ledelse Rena - Master i off ledelse og styring, deltid Rena - Org- og ledelse Studiesenteret, deltid Rena - Org- og ledelsesstudier på campus, deltid - Krisestudiet Rena, Org og ledelse Rena, Risiko sårbarhet og beredskap Rena Rena - Produksjonsstudier på Campus, heltid, BA i musikkproduksjon, BA i digital medieproduksjon, Årsstudium i mediefag Rena - Servicestudier Kongsvinger, deltid Rena - Økonomistudier på Campus, heltid, BA i øk/ad, BA i revisjon, BA i regnskapsførerfag, BA i markedsføring og internasj, Årsstudium i bedøk, Årssutium i innovasjon, Påbygging revisjon Rena - Øko-studier, nett- og samlingsbasert, deltid- Årsstudium i bedriftsøkonomi Studiesenteret, Årsstudium i bedriftsøkonømi nett- og samlingsbasert, Årsstudium i bedriftsøkonomi Hamar, Påbygging i markedsføring nett- og msalingsbasert, Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiesenteret Internasjonale studenter

27 SERVICE OG INFORMASJON Høgskolen i Hedmark Total tilfredshet Service og inform Resepsjonen Studieadministr Brukerstøtte Bokhandel Bibliotek SiH Fronter Studieveiledning Studier i utlandet StudieveiledningSpesielle behov Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad/Blæstad) Blæstad Evenstad Internasjonale studenter Avdeling for folkehelsefag (Elverum) Elverum - ÅR Elverum - ÅR i friluftsliv, ÅR i mat og helse, ÅR i sosialpedagogikk, halvår i sosialpedagogikk Elverum - BA-studier Elverum - BA i idrett, BA i folkehelse, ÅR i idrett Elverum - BA i sykepleie Kongsvinger Elverum - BA i sykepleie, heltid Elverum Elverum - BA i tannpleie, BA i sykepleie deltid Elverum - Videreutdanning Elverum - MA i psykisk helsearbeid, MA i folkehelsevitenskap, Videreutdanningene i helsefag Internasjonale studenter Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd på campus Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd samlinger Hamar - Førskolelærerutdanning på campus Hamar - Førskolelærerutdanning samlingsbasert Hamar - MA-studier Hamar - Musikk, faglærer og årsstudium Hamar - OPIM-studier Hamar - Praktisk Pedagogisk Utdanning Hamar - Andre Internasjonale studenter Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) Rena - Managem/ledelsesstudier campus, heltid, BA i org og ledel+a35se, BA i ledelse med økonomi, BA i music management, BA i service management, Årsstudium i adm og ledelse Rena - Master i off ledelse og styring, deltid Rena - Org- og ledelse Studiesenteret, deltid Rena - Org- og ledelsesstudier på campus, deltid - Krisestudiet Rena, Org og ledelse Rena, Risiko sårbarhet og beredskap Rena Rena - Produksjonsstudier på Campus, heltid, BA i musikkproduksjon, BA i digital medieproduksjon, Årsstudium i mediefag Rena - Servicestudier Kongsvinger, deltid Rena - Økonomistudier på Campus, heltid, BA i øk/ad, BA i revisjon, BA i regnskapsførerfag, BA i markedsføring og internasj, Årsstudium i bedøk, Årssutium i innovasjon, Påbygging revisjon Rena - Øko-studier, nett- og samlingsbasert, deltid- Årsstudium i bedriftsøkonomi Studiesenteret, Årsstudium i bedriftsøkonømi nettog samlingsbasert, Årsstudium i bedriftsøkonomi Hamar, Påbygging i markedsføring nett- og msalingsbasert, Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiesenteret Internasjonale studenter

28 FYSISKE FORHOLD Høgskolen i Hedmark Total tilfredshet Fysiske forhold Biblioteket Grupperom Undervisnings-lokaler Tekniske forhold Kantina Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad/Blæstad) Blæstad Evenstad Internasjonale studenter Avdeling for folkehelsefag (Elverum) Elverum - ÅR Elverum - ÅR i friluftsliv, ÅR i mat og helse, ÅR i sosialpedagogikk, halvår i sosialpedagogikk Elverum - BA-studier Elverum - BA i idrett, BA i folkehelse, ÅR i idrett Elverum - BA i sykepleie Kongsvinger Elverum - BA i sykepleie, heltid Elverum Elverum - BA i tannpleie, BA i sykepleie deltid Elverum - Videreutdanning Elverum - MA i psykisk helsearbeid, MA i folkehelsevitenskap, Videreutdanningene i helsefag Internasjonale studenter Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd på campus Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd samlinger Hamar - Førskolelærerutdanning på campus Hamar - Førskolelærerutdanning samlingsbasert Hamar - MA-studier Hamar - Musikk, faglærer og årsstudium Hamar - OPIM-studier Hamar - Praktisk Pedagogisk Utdanning Hamar - Andre Internasjonale studenter Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) Rena - Managem/ledelsesstudier campus, heltid, BA i org og ledel+a35se, BA i ledelse med økonomi, BA i music management, BA i service management, Årsstudium i adm og ledelse Rena - Master i off ledelse og styring, deltid Rena - Org- og ledelse Studiesenteret, deltid Rena - Org- og ledelsesstudier på campus, deltid - Krisestudiet Rena, Org og ledelse Rena, Risiko sårbarhet og beredskap Rena Rena - Produksjonsstudier på Campus, heltid, BA i musikkproduksjon, BA i digital medieproduksjon, Årsstudium i mediefag Rena - Servicestudier Kongsvinger, deltid Rena - Økonomistudier på Campus, heltid, BA i øk/ad, BA i revisjon, BA i regnskapsførerfag, BA i markedsføring og internasj, Årsstudium i bedøk, Årssutium i innovasjon, Påbygging revisjon Rena - Øko-studier, nett- og samlingsbasert, deltid- Årsstudium i bedriftsøkonomi Studiesenteret, Årsstudium i bedriftsøkonømi nett- og samlingsbasert, Årsstudium i bedriftsøkonomi Hamar, Påbygging i markedsføring nett- og msalingsbasert, Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiesenteret Internasjonale studenter

29 STUDENTSOSIALE MILJØ Høgskolen i Hedmark Total tilfredshet Sosialt miljø Sosialt mijljø i klassen Sosialt miljø på studiestedet Psykossosiale rådgivningstj Studentrådet StorHK Kantina Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Evenstad/Blæstad) Blæstad Evenstad Internasjonale studenter Avdeling for folkehelsefag (Elverum) Elverum - ÅR Elverum - ÅR i friluftsliv, ÅR i mat og helse, ÅR i sosialpedagogikk, halvår i sosialpedagogikk Elverum - BA-studier Elverum - BA i idrett, BA i folkehelse, ÅR i idrett Elverum - BA i sykepleie Kongsvinger Elverum - BA i sykepleie, heltid Elverum Elverum - BA i tannpleie, BA i sykepleie deltid Elverum - Videreutdanning Elverum - MA i psykisk helsearbeid, MA i folkehelsevitenskap, Videreutdanningene i helsefag Internasjonale studenter Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (Hamar) Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd på campus Hamar - Allmennlærerutd/Grunnskolelærerutd samlinger Hamar - Førskolelærerutdanning på campus Hamar - Førskolelærerutdanning samlingsbasert Hamar - MA-studier Hamar - Musikk, faglærer og årsstudium Hamar - OPIM-studier Hamar - Praktisk Pedagogisk Utdanning Hamar - Andre Internasjonale studenter Avdeling for økonomi og ledelsesfag (Rena) Rena - Managem/ledelsesstudier campus, heltid, BA i org og ledel+a35se, BA i ledelse med økonomi, BA i music management, BA i service management, Årsstudium i adm og ledelse Rena - Master i off ledelse og styring, deltid Rena - Org- og ledelse Studiesenteret, deltid Rena - Org- og ledelsesstudier på campus, deltid - Krisestudiet Rena, Org og ledelse Rena, Risiko sårbarhet og beredskap Rena Rena - Produksjonsstudier på Campus, heltid, BA i musikkproduksjon, BA i digital medieproduksjon, Årsstudium i mediefag Rena - Servicestudier Kongsvinger, deltid Rena - Økonomistudier på Campus, heltid, BA i øk/ad, BA i revisjon, BA i regnskapsførerfag, BA i markedsføring og internasj, Årsstudium i bedøk, Årssutium i innovasjon, Påbygging revisjon Rena - Øko-studier, nett- og samlingsbasert, deltid- Årsstudium i bedriftsøkonomi Studiesenteret, Årsstudium i bedriftsøkonømi nettog samlingsbasert, Årsstudium i bedriftsøkonomi Hamar, Påbygging i markedsføring nett- og msalingsbasert, Emnegruppe i økonomi og administrasjon Studiesenteret Internasjonale studenter

30 Vedlegg 2. Prosent studenter som har svart at de er fornøyde eller svært fornøyde på de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Tabellene er benyttet for å beregne endringer i tilfredshet. Spørsmålene om studentenes sosiale rådgivningstjeneste ved SiH, og om spesiell fysiske tilrettelegginger er fjernet pga få respondenter og store hopp fra år til år. Fokusområdene valgt av avdelingene vært år er markert med gult. 30

31 HØGSKOLEN I HEDMARK Andel tilfredse Relativ endring Endringsretning TOTAL TILFREDSHET MED STUDIET OG STUDIESTEDET FAGLIGE FORHOLD kvaliteten på undervisningen? den faglige veiledningen? tilrettelegging og gjennomføring av praksis? Fronter som læringsverktøy? det bibliotekfaglige tilbudet i forhold til studiet ditt? hvor fornøyd er du med videokonferanser? innholdet i studiet i forhold til forventningene dine? kontakten med faglærerne? SOSIALE FORHOLD det sosiale miljøet i klassen/kullet ditt? det studentsosiale miljøet og dets aktiviteter? studentrådet på studiestedet ditt? studentorganisasjonen StorHk? kantinetilbudet (åpningstider, utvalg og priser)? FYSISKE FORHOLD bibliotekets lokaler? gruppearbeidsplassene? undervisningslokalene? teknisk utstyr (for eksempel trådløst nett, pc, printere)? kantinelokalene? SERVICE OG INFORMASJON servicen som blir gitt av resepsjonen? servicen som blir gitt av studieadministrasjonen? servicen som blir gitt av IT - brukerstøtte? servicen som blir gitt av bokhandelen? servicen gitt av biblioteket? SiHs tjenester, som boliger, barnehager, SSR? høgskolens bruk av Fronter som informasjonskanal? tilbudet om studieveiledning? informasjon om studier og praksis i utlandet? : Antall positive endringer : Antall unendret : Antall negative endringer 31