Tilfredshetsundersøkelsen 2016 og 10 år med undersøkelsen

Transkript

1 OPPDRAGSRAPPORT NR. 1 Harry P. Andreassen Tilfredshetsundersøkelsen og 10 år med undersøkelsen - Analyse av en spørreundersøkelse gjennomført blant studenter på Høgskolen i Hedmark i perioden - Justert versjon etter offentliggjøring. Rettet i tabellene i del

2

3 Harry P. Andreassen Tilfredshetsundersøkelsen og 10 år med undersøkelsen - Analyse av en spørreundersøkelse gjennomført blant studenter på Høgskolen i Hedmark i perioden - Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 1

4 Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forfatteren er selv ansvarlig for sine konklusjoner. Innholdet gir derfor ikke nødvendigvis uttrykk for Høgskolens syn. Oppdragsrapport nr. 1 Forfatterne/Høgskolen i Hedmark ISBN: ISSN: X

5

6 Tittel: 10 år med tilfredshetsundersøkelsen: - Forfattere: Harry P. Andreassen Nummer: 1 År: Sider: 60 ISBN: ISSN: X Oppdragsgiver: Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Hedmark Emneord: Faglige forhold, fysiske forhold, service og informasjon, studentsosiale miljø studentundersøkelse, tilfredshet Sammendrag Bakgrunn Dette er det 10. året høgskolen gjennomfører tilfredshetsundersøkelsen i februar Svarprosenten i år var den høyeste noensinne - 48 % av de egenfinansierte studentene har svart på undersøkelsen og svarprosenten er høy på alle avdelinger (mellom 45% og 52%) Studentene har vist stor tilfredshet med høgskolen gjennom alle ti år. Siden har over 80% av studentene svart at de er fornøyde eller svært fornøyde med studiet og studiestedet (82% i ) Rapporten i år inneholder 3 deler: o Del 1 gir en beskrivelse av hovedresultatene fra årets undersøkelse. Undersøkelsen er bygd opp av 4 hovedområder (faglige forhold, service og informasjon, fysiske forhold, studentsosialt miljø). Til hvert hovedområde er det et oppsummeringsspørsmål: Alt i alt, hvor fornøyd er du med faglige forhold / service og informasjon / fysiske forhold eller sosiale forhold. I tillegg finnes et avsluttende overordnet spørsmål: Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet. Del 1 beskriver resultatene på disse hovedspørsmålene o Del 2 oppsummerer hva vi har lært disse 10 årene og inkluderer en del nye analyser o Del 3 er en liste med tabeller med spesifikke resultater på studieområder for hver avdeling o Del 1 og 3 er dermed en beskrivelse av årets resultater sett i forhold til tidligere år. Avdelingsresultater presenteres, men er ikke kommentert i rapporten. Det forventes at avdelingene går gjennom disse resultatene sammen med tekstkommentarene for å vurdere om det er nødvendig å iverksette tiltak på avdelings- eller studieområdenivå Konklusjoner på analysene i del 2 I år repeterte vi analysen av hvem som er mest tilfredse og får bekreftet det vi så i (den gang med 3 års data): o studenter som sier at de går på nett- og samlingsbaserte studier er mer fornøyde enn studenter som sier de går på desentrale studier, som igjen er mer fornøyde enn campusstudenter o unge og eldre studenter er mer fornøyde enn studenter mellom 23 til 30 år o heltidsstudenter mer fornøyde enn deltidsstudenter o kvinnelige studenter er mer fornøyde enn mannlige studenter o i tillegg er det variasjoner i tilfredshet mellom campus, selv om denne variasjonen har minket de siste årene Vi så også om utvalget av studenter som svarer på spørsmålene er et representativt utvalg. I motsetning til analysen gjort i som viste at de mest tilfredse studentene var overrepresentert i undersøkelsen, viser årets analyse at det er et rimelig representativt utvalg av studenter som svarer på undersøkelsen nå. Dette henger sammen med økt svarprosent og er spesielt tydelig de 2 siste årene hvor undersøkelsen er blitt gjort tilgjengelig for svar på ulike plattformer, som f.eks. på mobil Som vist tidligere er det stor korrelasjon mellom svarene på de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Spesielt er svarene på hovedspørsmålet tilfredshet med studiet og studiestedet høyt korrelert med

7 faglige forhold, dernest med service og informasjon, så fysiske forhold og minst (men fortsatt høyt korrelert) med det studentsosiale miljøet. Disse korrelasjonene har vært stabile i alle 10 årene I år har vi gjort to nye analyser. Den første ser på hvilke tilfredshetsfaktorer som er viktigst for den totale tilfredshet med studiet og studiestedet. I denne analysen kommer det frem 3 grupper av tilfredshetsfaktorer som henger godt sammen med hverandre (liknende resultater viste vi også i med 3 års data): Gruppe 1. Tilfredshet med studiet og studiestedet er tett koblet til: faglig innhold kvalitet på undervisningen veiledning kontakt med faglærer Gruppe 2. I tillegg er tilfredshet med studiet og studiestedet er tett koblet til: studieveiledning studieadministrasjon eventuelt også bruk av Fronter og service og informasjon knyttet til utenlandsstudier Gruppe 3. En fysiososial gruppe bestående av alle andre områder for service og informasjon, fysiske forhold, studentsosialt miljø og faglige forhold på biblioteket, men som ikke er så høyt korrelert med tilfredshet med studiet og studiestedet Vær oppmerksom på at studentene kan være godt fornøyde med enn tilfredshetsfaktor selv om den ikke korrelerer høyt med tilfredshet med studiet og studiestedet. For eksempel er studentene aller mest fornøyde med service på biblioteket. Denne tilfredsheten er imidlertid helt uavhengig av den totale tilfredsheten Videre analyser viser at om vi skal forbedre tilfredsheten med studiet og studiestedet så er det også disse spesifikke områdene nevnt i gruppe 1 og 2 over som er viktigst å jobbe med I den andre nye analysen har vi korrelert tilfredshet i februar med studentenes faglige prestasjoner i juni. Det er stor sammenheng mellom faglige prestasjoner og tilfredshet med faglige forhold, service og informasjon og studentsosiale miljøet. På campusnivå viser vi også at: Tilfredshet med service og informasjon er positivt korrelert med prosent A er, A er og B er, og negativt korrelert med prosent F er på alle campus. Prosent F er er også negativt korrelert med tilfredshet med faglige forhold og det studentsosiale miljøet på alle campus Videre analyse viser at det er stor sammenheng mellom gode faglige prestasjoner i juni og studentenes tilfredshet med de fleste av trivselsfaktorene som skaper høy generell trivsel (gruppe 1 og delvis gruppe 2 over): o kvalitet på undervisningen o faglig innhold o veiledning o kontakt med faglærer o service på studieveiledning o i tillegg korrelerer service i biblioteket høyt med faglige prestasjoner, og også fysiske forhold i kantina, grupperom og undervisningslokaler o Det kan tyde på at biblioteket sammen med kantina og det studentsosiale miljøet fungerer som et utvidet læringsarena Det er allerede i gang et høgskolepedagogikk- og e-læringsprosjekt som vil ivareta flere av de faglige forhold som er knyttet til trivsel og faglige prestasjoner. Denne undersøkelsen viser at man ikke må glemme å jobbe også med service og informasjon og antagelig kan høgskolen involvere seg mer i å skape gode studentsosiale miljø. Innen klassen kan dette ivaretas med pedagogiske tiltak for å skape læringsarenaer som utvikler også det studentsosiale miljøet Til slutt kan nevnes at analysene vi har gjort i alle år har vist høy grad av konsistens og stabile resultater uavhengig av svarprosent

8 Title: 10 years of satisfaction survey: - Author: Harry P. Andreassen Number: 1 Year: Pages: 60 ISBN: ISSN: X Financed by: Learning environment committee at Hedmark University of Applied Sciences Keywords: Contentment, physical conditions, academic content, services and information, student social environment, student survey, Summary: Background This is the 10 th year the college conducts satisfaction survey in February The response rate this year was the highest ever - 48% of the self-funded students responded to the survey and the response rate is high in all departments (between 45% and 52%) Students have shown great satisfaction with the university through all ten years. Since, over 80% of the students responded that they are satisfied or very satisfied with the studies and the place of study (82% in ) The report this year contains three parts: o Part 1 provides a description of the main results of the present survey. The survey is made up of four main areas (academic content, services and information, physical conditions, student social environment). For each section there is a summary question: Overall, how satisfied are you with academic outcome / service and information / physical conditions or social conditions. In addition, there is a final overarching question: Overall how satisfied are you with the study and study place. Part 1 describes the results of these key questions o Part 2 summarizes what we have learned these 10 years and includes a number of new analyzes o Part 3 is a list of tables with specific results for study areas at each department o Part 1 and 3 is thus a description of the results compared to previous years. Results from each department are presented, but are not commented in the report. It is expected that departments go through these results together with text comments to assess whether it is necessary to take action at the departmental or study area level Conclusions on the analysis in part 2 This year we repeated the analysis of who is most satisfied, and confirms what we saw in (with 3 years of data) o students who say that they go to net-based studies are more satisfied than students who say they go on decentralized studies, which in turn are more satisfied than campus students o young and older students are more satisfied than students, between 23 to 30 years o full-time students are more satisfied than part-time students o female students are more satisfied than male students o in addition, the variations in satisfaction between campus, although this variation has decreased in recent years We also checked if the selection of students who answer questions are a representative sample. Contrary to the analysis carried out in when we showed that the most satisfied students were overrepresented in the survey, we now show that the survey consist of a reasonably representative sample of students. This is associated with increased response rates and is particularly evident in the last 2 years where the survey has been made available on different platforms, such as on cell phones

9 As shown previously, there is a high correlation between the answers to the various questions in the survey. In particular, responses to the main question satisfaction with the study and study place are highly correlated with academic matters, followed by service and information, physical conditions and the least (but still highly correlated) with the student social environment. These correlations have remained stable in all 10 years This year we have made two new analyzes. The first tests which satisfaction factors are most important to the overall satisfaction with the study and study place. In this analysis it emerges 3 groups of satisfaction factors which is well linked with each other (similar results we demonstrated in with 3- year data): o Group 1. Satisfaction with the study and study place is closely connected to: academic content teaching quality supervision from teachers contact with teachers o Group 2. In addition, satisfaction with the study and study place are closely connected to: Service on educational guidance student administration possibly also the use of Fronter and services and information related to studies abroad o Group 3. A physio social group consisting of all other areas of service and information, physical conditions, student social environment and academic help in the library that are not highly correlated with satisfaction with the study and study place Note that students can be well satisfied with a satisfaction factor although it does not correlate highly with satisfaction with the study and study place. For instance, students are most satisfied with the service at the library. This satisfaction is, however, entirely independent of the overall satisfaction Further analysis shows that if we are to improve satisfaction with the study and study place we have to act on those specific areas mentioned in group 1 and 2 above In the second new analysis, we correlated satisfaction in February with students' academic performance in June. There is considerable correlation between academic achievement and satisfaction with academic relationships, service and information and student social environment. At the campus level we also show that: Satisfaction with service and information are positively correlated with percent A, A and B, and negatively correlated with percent F at every campus. Percentage F is also negatively correlated with satisfaction with academic relationship and the student social environment at all campus Further analysis shows that there is great correlation between good academic performance in June and student satisfaction with most of contentment factors that promotes general well-being (group 1 and group 2 above): o teaching quality o academic content o supervision from teachers o contact with teachers o service on educational guidance o additionally does service in the library correlate highly with academic achievement, as do the physical conditions in the cafeteria, group rooms and classrooms o It may indicate that the library along with the cafeteria and student social environment acts as an extended learning arena We have already started a pedagogic- and e-learning project that will ensure more of the technical matters related to the well-being and academic performance. This study shows that one must not forget to work also with service and information and presumably more involvement in creating good student social environments. Within the class we can undertake this responsibility with educational measures to create learning contexts which also develops the student social environment Finally, the analyzes we have done over the years have shown a high degree of consistency and stable results regardless of response rate

10

11 Innhold Bakgrunn... 9 Del 1. Hovedresultater Svarprosent Grad av tilfredshet Prosent tilfredse studenter Opplevelsen av å være på en internasjonal campus Tilfredshet med de ulike tilfredshetsfaktorene Tilfredshet på avdelingsnivå Del 2. Analyse: Hva har vi lært disse 10 årene? Bakgrunn Hvem er mest tilfredse? Hvor representativ er undersøkelsen for studentmassen? Heltids/deltidsstudenter Studieform Kjønn og alder Hvilke tilfredshetsfaktorer er viktigst for tilfredsheten? Sammenheng mellom tilfredshet og faglige prestasjoner Konklusjoner Representativt utvalg Konklusjon på sammenhengen mellom spørsmålene Konklusjon om prestasjoner Del 3. Tilfredshet på avdelinger og på studieområder Campus Elverum - Avdeling for folkehelsefag Campus Rena - Avdeling for økonomi og ledelsesfag Campus Hamar - Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Campus Evenstad og Campus Blæstad - Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Vedlegg: Spørreskjemaet til undersøkelsen 7

12 8

13 Bakgrunn Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Hedmark (HH) har ansvaret for å gjennomføre den årlige tilfredshetsundersøkelsen ved Høgskolen i Hedmark. Det er laget en egen prosedyre for oppfølging og bearbeiding av data som plasserer ansvar for oppfølging på ulike nivå i høgskolen. Avdelingene og enhetene i høgskolen skal følge opp relevante tilbakemeldinger som gjelder for dem, mens Studentsamskipnaden og Studentorganisasjonen får tilsendt de tilbakemeldingene som gjelder for seg. Dette er tiende gang vi gjennomfører tilfredshetsundersøkelsen på Høgskolen i Hedmark. I år ble undersøkelsen gjennomført i perioden februar. Undersøkelsen har blitt gjennomført i Fronter til og med. Fra og med har undersøkelsen blitt gjennomført med Questback, og det har vært mulig å svare på undersøkelsen på flere plattformer, slik som på mobil. Totalt disse 10 årene har vi fått inn svar på undersøkelsen (21 % 48% av studentene har svart årlig). I år presenterer vi en del nye analyser og har delt rapporten inn i 3: Del 1. Hovedresultatene for høgskolen fra årets undersøkelse Del 2. En oppsummering av hva vi har lært disse 10 årene med noen nye analyser Del 3. Spesifikke resultater for avdelingene og studieområdene Undersøkelsen inkluderer alle studenter (også internasjonale siden ) som går på studier finansiert gjennom vår bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (dvs det som kalles egenfinansierte studier i DBH). I bestod undersøkelsen av 41 spørsmål om tilfredshet og 7 spørsmål som karakteriserer respondenten (campustilhørighet, studium, heltids- eller deltidsstudent, studieform campusstudier, desentrale studier eller nett- og samlingsbaserte, kjønn og alder). For å få en tidsserie som viser endringer i tilfredsheten har vi beholdt noenlunde de samme spørsmålene i alle 10 årene. De 41 tilfredshetsspørsmålene har 6 svaralternativ (svært fornøyd fornøyd veken/eller misfornøyd svært misfornøyd ikke aktuelt) og er delt inn i 4 hovedområder: Faglige forhold Service og informasjon Fysiske forhold Sosiale forhold Til hvert hovedområde er det et oppsummeringsspørsmål: Alt i alt, hvor fornøyd er du med faglige forhold / service og informasjon / fysiske forhold og sosiale forhold. Det er disse 4 oppsummeringsspørsmålene, samt et avsluttende hovedspørsmål: Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet, som det fokuseres på i Del 1 av rapporten. 9

14 Del 1. Hovedresultater Del 1. Hovedresultater Svarprosent Totalt kom det inn svar på tilfredshetsundersøkelsen i. Dette utgjør hele 48% av høgskolens egenfinansierte studenter våren (Tabell 1), og er over 8% høyere enn noen år tidligere (nest høyest i ). Tabell 1. Svarprosent per avdeling og på høgskolen totalt siden tilfredshetsundersøkelsen startet. I tabellen er det tatt med alle registrerte egenfinansierte studier. I de første årene av tilfredshetsundersøkelsen ble bare campusstudenter tatt med i svarprosenten. Tallene i denne rapporten kan derfor avvike litt fra de første års rapporter. Avdeling Egenfinansierte Svarprosent studenter Evenstad/Blæstad Elverum Hamar Rena Høgskolen Grad av tilfredshet Når man ser på hele gradienten av svarmuligheter fra svært misfornøyd til svært fornøyd har det vært noen små variasjoner gjennom disse 10 årene (Figur 1). Andelen som svarer at de er svært misfornøyde har vært liten i alle år (0,7% - 1,8%). Fra starten av studiet gikk andel misfornøyde og de som svarte «verken eller» nedover frem til. De tre siste årene har det gått litt opp igjen og holdt seg stabilt på rundt 18%. De som svarte at de er svært fornøyde økte jevnt til og (26%), og har så sunket noe igjen (21% i ). Figur 1. Grad av tilfredshet på hovedspørsmålet Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet. 10

15 Prosent tilfredse studenter Del 1. Hovedresultater I denne delen av undersøkelsen analyserer vi tilfredshet som den andel av studenter som svarer at de er «fornøyde» eller «svært fornøyde». Høgskolens studenter har siden vært godt fornøyde med studiet og studiestedet (81% - 86%) (Figur 2). I svarte 81% av studentene at de var fornøyde eller svært fornøyde med studiet og studiestedet. Oppstartsåret var avvikende lavt, ellers har tilfredsheten hått opp fra 81% i til 86% i. Den har så gått gradvis ned igjen til 81%. Figur 2. Prosent studenter som svarer at de er tilfredse («fornøyde» eller «svært fornøyd») på hovedspørsmålet: Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet for høgskolen totalt sett. Det lille innskutte bildet viser tilfredshet med en skala på Y-aksen fra 0% til 100% og viser dermed hvor liten variasjonen egentlig har vært. Tilfredsheten økte frem til en topp i på områdene faglig utbytte, service og informasjon, og fysiske forhold. Etter det har tilfredsheten stabilisert seg (eller sunket svakt) (Figur 3). For faglig utbytte har tilfredsheten holdt seg høyt og har så vidt gått ned fra en topp på 81% i perioden -, til 79% i og. Tilfredsheten med service og informasjon har også holdt tatt seg opp igjen etter en nedgang i og var 76% i som er den høyeste tilfredsheten som er målt på denne faktoren. For fysiske forhold har tilfredsheten gått fra en topp på 87% til 84% i. Tilfredsheten til det studentsosiale miljøet har hatt en litt annen utvikling. Tilfredsheten økte kraftig de første årene fra en bunn på 61% i til en topp på 72% i. Siden den tid har tilfredsheten ligget ganske stabilt mellom 69% og 72% og var på 70% i. Det er ingen sammenheng mellom tilfredshet og årlige variasjoner i svarprosent hvis man ser bort fra som var det året med lavest svarprosent og lavest tilfredshet (Figur 4). 11

16 Del 1. Hovedresultater Figur 3. Prosent studenter som svarer at de er tilfredse («fornøyde» eller «svært fornøyd») på de 5 hovedspørsmålene i undersøkelsen for høgskolen totalt sett. Det lille innskutte bildet viser tilfredshet med en skala på Y-aksen fra 0% til 100% og viser dermed et noe mer reelt bilde av hvordan variasjonen egentlig har vært. Figur 4. Sammenhengen mellom tilfredshet med studiet og studiestedet og svarprosent. Året er markøren med lys gul farge. Korrelasjonskoeffisienten (r) uten er 0,11. 12

17 Opplevelsen av å være på en internasjonal campus Del 1. Hovedresultater Undersøkelsen inneholder også spørsmålet: I hvor stor grad opplever du å være på et internasjonalt campus? I år er det 35% som opplever at de er på en internasjonalt campus. Dette er omtrent som i fjor (Figur 5). Opplevelsen av internasjonalisering varierer mellom campus, men siden i fjor er det nesten 1/3 av studentene på alle campus som opplever å være på en internasjonal campus (Tabell 2). Figur 5. Prosent studenter som svarer at de opplever å være på en internasjonal campus. Table 2. Prosent studenter per campus som svarer at de opplever å være på en internasjonal campus. År Blæstad Elverum Evenstad Hamar Rena Tilfredshet med de ulike tilfredshetsfaktorene I tabell 3 oppsummerer vi prosent tilfredse studenter på alle spørsmål i alle år for høgskolen. Noen av de større endringene som kan observeres i Tabell 3 er at tilfredsheten med: resepsjonen fikk et hopp fra 82% i fjor til 88% i år (høyeste noensinne) brukerstøtte har økt gradvis fra ca 50% i til 70% i år Samskipnaden i Hedmark har økt gradvis siden starten fra å ligge i overkant av 30% til å ligge mellom 55% og 60% de siste årene spesiell tilrettelegging for fysiske forhold har økt gradvis med 20% siden, og er i dag på 50% psykisk helsetjeneste har økt gradvis fra 28% i til 50% i studentråd og StorHK har økt gradvis siden starten, selv om det fortsatt ligger relativt lavt studentsosiale miljøet i kantina har økt gradvis fra 55% i til 76% i dag fagliges bruk av Fronter gikk jevnt nedover med nesten 10% siden service og informasjon på Fronter har gått jevnt nedover med 10% siden informasjon om utenlandsstudier har gått jevnt nedover med 10% de siste 3 årene studentsosiale miljøet i klassen har gått nedover de siste 3 årene og er i dag på det laveste vi har målt (73%) studentsosiale miljøet på campus gikk ned fra 64% til 45% i og har holdt seg lavt (mellom 43% og 50%) siden den gang 13

18 Del 1. Hovedresultater Tabell 3. Prosent studenter som svarer at de er tilfredse («fornøyde» eller «svært fornøyd») på de ulike tilfredshetsfaktorer. Tilfredshetsfaktorer ALT I ALT - STUDIET OG STUDIESTEDET FAGLIGE FORHOLD Alt i alt faglige forhold Kvalitet på undervisning Veiledning Praksis Fagliges bruk av Fronter Faglige forhold på biblioteket Video Faglig innhold Kontakt med lærere SERVICE OG INFORMASJON Alt i alt service og informasjon Resepsjonen Studieadministrasjonen Brukserstøtte Bokhandel Biblioteket SiH Service og informasjon på Fronter Studieveiledning Informasjon om utenlandsstudier Fysisk tilrettel. v spesielle behov FYSISKE FORHOLD Alt i alt fysiske forhold Fysiske forhold i biblioteket Grupperom Undervsiningslokaler Tekniske forhold Fysiske forhold i kantina STUDENTSOSIALE FORHOLD Alt i alt studentsosiale forhold Studentsosiale miljø i klassen Miljø på studiestedet (samfunnet) Tilfredsh. Med tilbud psykisk helsetj Studentrådet StorHK Sosiale miljøet i kantina ANNET Opplevelsen internasjonal campus Tilfredshet på avdelingsnivå I del 3 presenteres avdelingsresultater og resultater på studieområder uten videre kommentarer. Det forventes at avdelingene går gjennom disse resultatene sammen med tekstkommentarene som kom inn i undersøkelsen for å vurdere om det er nødvendig å iverksette tiltak på avdelingseller studieområdenivå. Kort oppsummert er det nedgang på de fleste hovedspørsmålene på campusene Elverum og Evenstad/Blæstad (Figur 6 og 7). På Hamar er det bra økning i tilfredshet på alle områder, og på Rena er det ganske stabilt i forhold til i fjor (Figur 8 og 9). I år er det studentene på Rena som er mest fornøyde på alle områder utenom det studentsosiale miljøet. 14

19 Del 2. Analyser Del 2. Analyse: Hva har vi lært disse 10 årene? Bakgrunn De første årene hadde vi ulik fokus på rapportene fra tilfredshetsundersøkelsen. For eksempel i: fokuserte vi på tilfredshet til ulike grupper av studenter (heltid/deltid, alder, kjønn) og på sammenhengen mellom spørsmålene. Disse analysene repeterer vi i år fokuserte vi på om respondentene var et representativt utvalg av studentene og sammenlignet svarene til de fornøyde med de misfornøyde studentene. Disse analysene repeterer vi i år sjekket vi for første gang om vi lyktes bedre med å forbedre oss på de områder vi på forhånd sa at vi skulle iverksette tiltak versus de områdene vi ikke iverksatte tiltak. Da splittet vi også tilfredshet på campus og nett- og desentrale studier og fikk for første gang inn internasjonale studenter. Analyser fra årene til viser at vi lykkes godt med de tiltak som blir iverksatt ved at vi har større suksess med de tilfredshetsfaktorene vi fokuserer på enn de vi ikke fokuserer på. testet vi hvilke beskrivelser av campus som best forklarer tilfredshet, og for første gang presenterte vi tilfredshet delt inn i studieområder som et vedlegg så vi på hvem som skrev tekstkommentarer til spørsmålene. Tekstkommentarer er viktige for avdelingenes analyser av tilfredshetsundersøkelsen. Det er gjennom tekstkommentarer man får konkretisert hva som er bra eller dårlig. I viste vi at 1/3 av studentene som svarer på tilfredshetsundersøkelsen skriver inn kommentarer til en av de 5 hovedspørsmålene. På campusnivå er det de negative kommentarene som dominerer på alle hovedspørsmålene. Det viser seg også at det er de minst fornøyde studentene som skriver kommentarer. I gjorde vi i tillegg en analyse som så hvordan tilfredshet korrelerte med prestasjonene til studentene, målt gjennom prosent topp- eller bunnkarakterer. Denne analysen ble gjort i forbindelse med Trysil-samlingen mellom studenter og høgskoleledelsen høsten etter at rapporten var ferdig. Under går vi mer i dybden på disse analysene og ser spesielt på: 1) Hva som karakteriserer de mest tilfredse studentene 2) Om det er et representativt utvalg av studenter som svarer på undersøkelsen 3) Hvilke tilfredshetsfaktorer som er mest knyttet til den totale tilfredshet på studiet og studiestedet 4) Hvilke tilfredshetsfaktorer som er mest korrelert med faglige prestasjoner Hvem er mest tilfredse? Tilfredsheten med studiet og studiestedet varierer fra år til år og mellom campus (se del 1). I tillegg har vi annen informasjon om individene. Dette er informasjon om kjønn, aldersgruppe, om de studerer på heltid eller deltid, og studieform (dvs om studentene følger studier på campus, desentrale studier, eller nett og samlingsbaserte studier). Resultatene fra alle 10 år bekrefter det vi tidligere har sett. I en logistisk modell ser vi at alle disse faktorene (år, campus, kjønn, alder, heltid/deltid og studieform) er viktige for tilfredsheten, men størst variasjon finner vi mellom campus (se del 1), studieform og alder. Når man korrigerer for alle de andre faktorene i modellen viser det seg at: 15

20 Del 2. Analyser studenter som sier de studerer nett- og samlingsbasert er mer tilfredse (89%) enn studenter som tar desentrale studier (85%), som igjen er mer tilfredse enn campusstudenter (82%) unge studenter (under 20 år) er mest tilfreds (90%). Men også 86% av studentene over 30 år er tilfredse. De minst tilfredse studenter er de mellom 23 og 30 år (82%) heltidsstudenter og kvinnelige studenter noe mer tilfredse enn deltidsstudenter og mannlige studenter (Tabell 3). Når det gjelder heltid/deltid og studieform har vi i analysene brukt hva respondentene har svart som heltid/deltidsstudier og studieform. Det er ikke alltid sammenheng med hva studentene svarer på dette og hvordan studiet er definert. Dette kan skyldes at studenten har svart feil på spørsmålet, eller for eksempel at studenten tar det på deltid selv om studiet er definert som et heltidsstudium. Eller at de ikke sitter fast på campus selv om studiet er et campusstudium. Det er derfor ikke nødvendigvis sammenheng med tilfredsheten på studieformen i tabell 3 og studieformen på selve studiet. Tabell 3. Prosent studenter som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde fra en logistisk modell hvor snittet for hver av variablene er korrigert for variasjonene i de andre variablene. Det er her brukt hva respondentene har svart som heltid/deltidsstudier og studieform. Det er ikke alltid sammenheng med hva studentene svarer på dette og hvordan studiet er definert. Variabel Snitt Campus Elverum 83 Evenstad/Blæstad 90 Hamar 80 Rena 87 Heltid/deltid Deltid 84 Heltid 86 Kjønn Kvinne 86 Mann 84 Alder Under over Studieform Campus 82 Desentralt 85 Samlings- og nettbasert 89 Hvor representativ er undersøkelsen for studentmassen? I analyserte vi hvem som svarte på undersøkelsen og fant at unge studenter, heltidsstudenter, Evenstadstudenter og kvinnelige studenter var overrepresentert i undersøkelsen. Disse gruppene var også noe mer fornøyde slik at vi antagelig overestimerte tilfredsheten noe. Under presenterer vi resultatene av denne analysen med dagens 10 års lange datasett. 16

21 Del 2. Analyser Heltids/deltidsstudenter Figur 6 viser at heltidsstudenter stort sett har vært overrepresentert gjennom disse 10 årene. Andel heltidsstudenter som har svart har vært helt oppe i 13% høyere enn man ville forventet av andel registrerte heltidsstudenter i DBH databasen. Men vi ser også at denne store forskjellen nesten har blitt borte de siste årene, og at det er en høy korrelasjon mellom overrepresentasjonen av heltidsstudenter og svarprosenten (r = - 0,89). Figur 6. Figuren til venstre viser over- og underrepresentasjon av heltids- og deltidsstudenter per år. Et prosenttall på 0 viser at utvalget som utgjør spørreundersøkelsen er representativt i forhold til andel registrerte heltids- og deltidsstudenter. Positive prosentpoeng viser at gruppen er overrepresentert, og et negativt prosentpoeng at gruppen er underrepresentert i spørreundersøkelsen. Figuren til høyre viser korrelasjonen mellom overrepresentasjonen av heltidsstudenter per år og svarprosenten. Det er her brukt hva respondentene har svart som heltid/deltidsstudier. Det er ikke alltid sammenheng med hva studentene svarer på dette og hvordan studiet er definert (se teksten for mer informasjon). Studieform Vi har ikke analysert hvor representativt undersøkelsen er i forhold til studieform da det ikke er sammenheng mellom hva studentene svarer og hva som er tilgjengelig informasjon i DBH databasen om registrerte studenter på ulike studieformer. Kjønn og alder I det store og hele er kvinnelige studenter noe overrepresentert i undersøkelsen. Dette har holdt seg gjennom alle årene og ikke endret seg med endringer i svarprosenten (Figur 7). Overrepresentasjonen av kvinner er imidlertid liten (2% - 5%). Hvis vi ser på aldersfordelingen så er det en tendens til en overrepresentasjon av de yngste studentene i undersøkelsen. Figur 8 viser at kvinner er overrepresentert i forhold til menn, og at det er spesielt de yngre aldersklassene som er overrepresentert, og de eldste underrepresentert. Denne forskjellen har blitt mindre de siste årene med høyere svarprosent (Figur 9). 17

22 Del 2. Analyser Figur 7. Figuren til venstre viser over- og underrepresentasjon av kvinner og menn hvert år. Et prosenttall på 0 viser at utvalget som utgjør spørreundersøkelsen er representativt i forhold til andel registrerte kvinner og menn. Positive prosentpoeng viser at gruppen er overrepresentert, og et negativt prosentpoeng at gruppen er underrepresentert. Figuren til høyre viser korrelasjonen mellom overrepresentasjonen av kvinnelige studenter per år og svarprosenten. Figur 8. Representasjonen av studenter i ulike aldersklasser i tilfredshetsundersøkelsen. Aldersklassene er slått sammen slik at gruppene brukt i tilfredshetsundersøkelsen samsvarer med det som finnes i DBH. Et prosenttall på 0 viser at utvalget som utgjør spørreundersøkelsen er representativt. Positive prosentpoeng viser at gruppen er overrepresentert, og et negativt prosentpoeng at gruppen er underrepresentert. 18 Figur 9. Korrelasjonen mellom overrepresentasjonen av studenter under 26 år og svarprosenten.

23 Hvilke tilfredshetsfaktorer er viktigst for tilfredsheten? Del 2. Analyser Som vi har vist tidligere er det stor sammenheng mellom svarene på de ulike hovedspørsmålene. I Figur 10 ser vi hvordan svarene på hovedspørsmålet til de 4 hovedområdene samvarierer med hovedspørsmålet Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet. Faglig utbytte er det som har høyest korrelasjon med hovedspørsmålet og denne sammenhengen har vært veldig konstant alle 10 årene. Men det er også høy samvariasjon mellom hovedspørsmålet og service og informasjon, litt lavere med fysiske forhold og lavest med det studentsosiale miljøet. Figur 10. Korrelasjonen mellom svarene på hovedspørsmålet Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet og hver av spørsmålene på de 4 hovedområdene. På aksen er 1 = Svært misfornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = Verken eller, 4 = Fornøyd og 5 = Svært fornøyd. Hver linje viser korrelasjonen for ett år. Vi har brukt en multivariat metode (faktoranalyse) for å utforske sammenhengen mellom tilfredshetsfaktorer. Dersom to faktorer grupperer seg tett sammen i Figur 11, gir dette en indikasjon på at det svares likt på disse tilfredshetsfaktorene (dvs høy korrelasjon mellom faktorene). Her ser vi at: det er en gruppe faglige tilfredshetsfaktorer som korrelerer høyt med det studentene svarer på den totale tilfredsheten med studiet og studiestedet og da spesielt: faglig innhold, kvalitet på undervisningen, veiledning og kontakt med faglærer 19

24 Del 2. Analyser det er en gruppe faktorer knyttet til service og informasjon som også ligger nær tilfredsheten med studiet og studiested. De områdene innenfor service og informasjon som er mest korrelert med den totale tilfredsheten er studieveiledning, studieadministrasjon bruk av Fronter og informasjon om utenlandsopphold. Også faglig bruke av Fronter ligger i denne gruppen alle tilfredshetsfaktorer knyttet til det sosiale forhold og de fysiske forhold ligger i en fysiososial gruppe nederst på Figur 11. Her ser vi også at faglige forhold på biblioteket knyttes til denne gruppen. Det samme gjelder service i biblioteket, resepsjonen, brukerstøtte og samskipnaden. I Figur 11 ser man også grupperinger innenfor den fysiososiale gruppen med de studentsosiale forhold til venstre, service og informasjon i midten og de fysiske til høyre. Figur 11. Resultatene av en faktoranalyse som ser på sammenhengen mellom svarene på de ulike spørsmålene målt med Lickert-skalaen. Totalt 30 spørsmål er tatt med for 9 år. Året er ikke med i analysen da det ble introdusert noen nye spørsmål i som ikke var med i. I tillegg er svar på spørsmålene som er knyttet til faglig utbytte av praksis og bruk av video, samt tilfredshet med bruk av sosial rådgivningstjeneste og tilrettelegging av fysiske behov utelatt på grunn av få svar eller at spørsmålet ikke er gjennomført i alle år. Mange observasjoner blir borte da studenter kan ha svart «ikke aktuelt» på enkeltspørsmål. Disse respondentene er ikke med i analysen. Totalt 3739 fullstendige svar er med i analysen. Resultatene varierer veldig lite om vi fjerner flere variabler og for eksempel tar med året i analysen. De fem hovedspørsmålene er uthevet og kalles noe med TOTALT. Svar på hovedspørsmålet Alt i alt hvor fornøyd er du med studiet og studiestedet kalles TOTAL TILFREDSHET i figuren, mens de andre 4 er fordelt på FAG (faglig utbytte), SER (service og informasjon), FYS (Fysiske forhold), SOS (studentsosiale miljøet). 20

25 Del 2. Analyser Det er viktig å merke seg at studenter gjerne kan være tilfredse med trivselsfaktorer i Figur 11 som ligger langt unna den totale tilfredsheten med studiet og studiestedet på figuren. I Figur 12 viser vi dette ved å presentere den gjennomsnittlige tilfredsheten med hver av trivselsfaktorene disse 10 årene og hvor mye trivselen har variert fra år til år. For eksempel: studentene er kjempefornøyde med service på biblioteket. Dette er den trivselsfaktorene studentene i gjennomsnitt er mest fornøyde med (Figur 12). Likevel er dette den faglige trivselsfaktoren som ligger lengst unna den generelle trivselen i Figur 11. Hvis vi ser på den nederste figuren i Figur 12 ser vi også at dette er den faktoren som varierer minst fra år til år. Studentene er altså veldig fornøyde med service på biblioteket hvert eneste år, helt uavhengig av hvordan de trives ellers med faglige forhold, fysiske forhold og studentsosiale forhold. Trivsel med service på biblioteket er dermed ikke korrelert med totalt trivsel og blir derfor liggende langt unna total trivsel i Figur 11 de faktorene som studentene i gjennomsnitt trives best med er alle spørsmål knyttet til biblioteket (service, faglige og fysiske forhold på biblioteket), i tillegg til service og informasjon i resepsjonen, fysiske forhold i kantina og det studentsosiale miljøet (Figur 12 øverst). Hvis vi ser bort fra fysiske forhold i kantina er dette også de faktorene som varierer minst fra år til år de faktorene som får lavest gjennomsnittlig score på høgskolen gjennom disse 10 årene er knyttet til StorHK, studentråd og Samskipnaden i Hedmark. Trivselen med disse varierer mye fra år til år, så på disse områdene burde det være mulig å gjøre noe for å heve den gjennomsnittlige scoren. faktorer som informasjon om utenlandsreiser har relativt lavt gjennomsnittlig score og lav variasjon dvs at det alltid har vært relativ lav tilfredshet med denne faktoren, og det må kanskje jobbes mer målrettet for å lykkes med å heve trivselen med denne faktoren Studentene er svært fornøyde med de fysiske forhold i kantina, men tilfredsheten har variert mye fra år til år avhengig av infrastrukturutvikling. Verre er det kanskje at en del faglige forhold (f.eks. kvaliteten på undervisningen) også variere mye fra år til år Disse resultatene oppsummerer vi i Figur 13. Trivselsfaktorer langt nede til høyre i Figur 13 er de som alltid oppnår en høy score på trivselsundersøkelser. Dette gjeler biblioteket, resepsjonen og det studentsosiale miljøet i klassen. Langt nede til venstre er de som alltid oppnår lave score. Trivselsfaktorer høyt opp i Figur 13 er de som varierer mye fra år til år. Siden faglig utbytte og service og informasjon er de viktigste hovedområdene for den totale tilfredsheten med studiet og studiestedet har vi gått videre med analysen av disse variablene. I Figur 14 viser vi hvor viktig hvert av delspørsmålene knyttet til faglig utbytte og service og informasjon er for trivsel med studiet og studiestedet. Faktorer langt til høyre i Figur 14 korrelerer høyt med henholdsvis den generelle tilfredsheten med faglig utbytte eller service og informasjon (ut i fra multivariate regresjonsmodeller). Faktorene lengst mot høyre er også de som ligger innenfor de to gule gruppene i Figur 11 knyttet til total tilfredshet. Faktorer langt nede på figuren scorer lavt på tilfredshet. Det betyr at faktorer som ligger lavt og til høyre på figuren er viktige for tilfredshet, men scorer relativt lavt. Dette bør være de faktorene som er viktigst å jobbe med fremover på høgskolen for å sikre en høy tilfredshet blant studentene. For å øke tilfredsheten med faglige forhold betyr det at det er spesielt viktig å jobbe med faglig innhold og kvalitet på undervisningen. Men også veiledning og kontakt med faglærer scorer relativt lavt. For service og informasjon er det viktig å jobbe med studieveiledning. 21

26 Del 2. Analyser Studieadministrasjon er viktig for tilfredshet, men scorer allerede relativt bra på høgskolenivå. Informasjon om utenlandsstudier og informasjon/service i SiH scorer relativt lavt, men vil bare ha middels effekt på den totale tilfredsheten med service og informasjon. Figur 12. Øverste figur viser vi gjennomsnittlig tilfredshet med de ulike trivselsfaktorene i løpet av de 10 årene undersøkelsen har vart. Nederste figur viser variasjonen fra år til år målt som maksimum minus minimums verdien i prosent fornøyde og svært fornøyde studenter. Vi gjør oppmerksom på at dette gjelder for høgskolen totalt. Det kan se annerledes ut på enkelte avdelinger. Trivsel er målt som prosent fornøyde eller svært fornøyde studenter. 22

27 Del 2. Analyser Figur 13. Sammenhengen mellom gjennomsnittlig tilfredshet og variasjon i tilfredshet på de ulike trivselsfaktorene i løpet av de 10 årene undersøkelsen har vart. Tallene er på høgskolenivå. Trivsel er målt som prosent fornøyde eller svært fornøyde studenter. Figur 14. Analyse av de ulike delspørsmålenes betydning knyttet til Faglig utbytte og Service og informasjon. X-aksene: Jo lenger til høyre faktoren er jo viktigere er den for hovedområdet Faglig utbytte eller Service og informasjon. Y-aksene: Viser gjennomsnittlig tilfredshet med faktoren. Figuren til venstre viser sammenhengen mellom de ulike delspørsmål knyttet til Faglig utbytte og hvor viktig de er for tilfredshet med hovedspørsmålet Alt i alt hvor fornøyd er du med det faglige utbyttet (langs X-aksen). Figuren til høyre viser sammenhengen mellom de ulike delspørsmål knyttet til Service og informasjon og hvor viktig de er for tilfredshet med hovedspørsmålet Alt i alt hvor fornøyd er du med service og informasjon (langs X-aksen). Resultatene er veldig like med og uten. For fag er ikke med da FAG-bibliotek kom inn som spørsmål først i. 23

28 Del 2. Analyser Sammenheng mellom tilfredshet og faglige prestasjoner Til Trysilsamlingen mellom studentledere og høgskoleledelsen høsten så vi hvordan tilfredshet korrelerte med prestasjoner målt som karakterer våren etter at tilfredshetsundersøkelsen ble gjennomført. Nå har vi gått mer i dybden på disse analysene. Prosent karakterer A, AB og F på våren korrelerer alle godt med det som er funnet å være tilfredsheten på de ulike hovedområder i februar (Figur 15). Det er spesielt tilfredshet med faglig utbytte og service og informasjon som er høyt korrelert med studentenes prestasjoner, men også tilfredshet med det studentsosiale miljøet. Fysiske forhold virker til å ha minst å si for prestasjonene. Husk at alle hovedspørsmål samvarierer i stor grad (se over), det er derfor ikke så rart at alle effektene går i samme retning. Hvis vi tar bort året fra analysen fordi det var det første året i undersøkelsen med lavest svarprosent, lavest tilfredshet med studiet- og studiestedet og laveste karakterer så synker de fleste korrelasjonskoeffisientene noe, men uansett er det stor sammenheng mellom tilfredshet og faglige prestasjoner. Vi kan også korrelere gjennomsnittet fra Lickert-skalaen i besvarelsene (1 5 fra svært misfornøyd til svært fornøyd) per år med faglige prestasjoner, i stedet for prosent fornøyde studenter. Men resultatene er nesten identiske med det som presenteres i Figur 15. De største forskjellene er en sterkere korrelasjon mellom tilfredshet med det studentsosiale miljøet og prosent A er (r = 0,87) eller prosent A er og B er (r = 0,76). Hvis vi splitter dataene på de ulike avdelinger så viser service og informasjon de samme signifikante korrelasjoner på alle avdelinger og har de høyeste korrelasjonskoeffisientene med prestasjonsmålene (positiv sammenheng av tilfredshet med service og informasjon og prosent A er, B er og negativ sammenheng med prosent stryk). I tillegg er det en signifikant korrelasjonen mellom faglig utbytte og prosent F (Figur 16). Hvis vi igjen gjør en multivariat analyse (se teksten til Figur 17) for å se på sammenhengen mellom trivselsvariablene og faglige prestasjoner får vi i Figur 17 ser vi at det er et sterkt forhold mellom høye faglige prestasjoner og generell tilfredshet med service og informasjon. I tillegg er faglige forhold og det studentsosiale miljøet sterkt knyttet til gode faglige prestasjoner. Går vi mer i detaljer i Figur 18 ser vi at det er de samme trivselsfaktorene som ligger nærmest gode prestasjoner til eksamen som også lå nærmest den totale trivsel i Figur 11: kvalitet i undervisningen, faglig innhold, veiledning og kontakt med faglærer. Men i tillegg korrelerer service og informasjon knyttet til biblioteket og studieveiledning sterkt med gode faglige prestasjoner. I tillegg er fysiske forhold som trivsel med kantine, grupperom og undervisningslokaler viktige for høye faglige prestasjoner. Det er få data (10 år) for å gjøre en prinsipalkomponentanalyse med så mange variable som vi har gjort her. Men resultatene er veldig stabile. Figur 18 påvirkes lite av om vi repeterer analysene med å fjerne ett av årene. Fjerner vi året blir fysiske forhold i undervisningslokaler og grupperom viktigere enn fysiske forhold i kantina, men alle 3 fysiske forhold korrelerer fortsatt godt med faglige prestasjoner. 24

29 Del 2. Analyser Prosent A Prosent A og B Prosent F Studentsosialt miljø Fysiske forhold. Service og informasjon. Faglig utbytte Figur 15. Korrelasjoner mellom prestasjoner målt som prosent A er, A er og B er, og F er i vårsemesteret etter at tilfredshetsundersøkelsen ble gjennomført og tilfredshetsfaktorene (prosent fornøyde studenter). Kun 9 av 10 år er med i analysen fordi årets vårkarakterer fremdeles mangler. Vi oppgir to korrelasjonskoeffisienter (r) per figur: den øverste når vi bruker alle data, den nederste uten året (se tekst for begrunnelse). Regresjonslinjen er laget med alle data. 25

30 Del 2. Analyser Prosent A Prosent A og B Prosent F Studentsosialt miljø Fysiske forhold. Service og informasjon. Faglig utbytte Figur 16. Korrelasjoner mellom prestasjoner målt som prosent A er, A er og B er, og F er i vårsemesteret etter at tilfredshetsundersøkelsen er gjennomført og tilfredshetsfaktorene (prosent fornøyde studenter). Kun 9 av 10 år er med i analysen fordi årets vårkarakterer fremdeles mangler. Kun korrelasjonen mellom Prosent A er og B er og det studentsosiale miljøet hadde en signifikant interaksjon mellom avdeling og studentsosialt miljø. De oppgitte p-verdier er for sammenhengen med tilfredshetsfaktoren i modeller som inkluderer avdeling, men ikke interaksjoner. P-verdier er ikke korrigert for multiple tester og bare de signifikante verdiene av tilfredshetsfaktoren vises. 26

31 Del 2. Analyser Figur 17. Korrelasjonen mellom de to første prinsipalkomponentene og hver av variablene i en prinsipalkomponentanalyse. Resultatene er som regel veldig lik en faktoranalyse. Her er det gjort en prinsipalkomponentanalyse da det er få observasjoner i forhold til antall variable. Variablene er 9 års data (mangler fortsatt karakterer for våren ) på karakterfordelingen på høgskolen for vårsemesteret hvert år - og prosent fornøyde studenter på de 4 hovedspørsmålene i februar Alt i alt hvor fornøyd er du med faglig utbytte (FAG), service og informasjon (SER), fysiske forhold (FYS) og det studentsosiale miljøet (SOS). Pilen viser retningen i figuren fra dårlig mot gode karakterer. Figur 21. Her presenterer vi korrelasjonen mellom prinsipalkomponenter og hver av variablene i en prinsipalkomponentanalyse. Analysen er gjort med 9 års data (mangler karakterer for våren ) på karakterfordelingen på høgskolen for vårsemesteret hvert år - og prosent fornøyde studenter på 25 enkeltspørsmål knyttet til de 4 hovedområdene i undersøkelsen. Trivselsverdien for det faglige tilbudet på biblioteket i er satt til et gjennomsnitt for - da dette spørsmålet ikke var med i undersøkelsen i. Analysen er gjort på standardiserte variable (snitt = 0, varians =1). Totalt 30 spørsmål er tatt med for 9 år. Pilen viser retningen i figuren fra dårlig mot gode karakterer. 27

32 Del 2. Analyser Konklusjoner Representativt utvalg Det vi fant i at de mest fornøyde studentgruppene var overrepresentert i undersøkelsen vises fortsatt, men denne forskjellen har minket kraftig med årene og er nesten borte i og i. Heltidsstudenter, yngre studenter og studenter på Evenstad og Blæstad er bare svakt eller ikke lenger overrepresentert i undersøkelsen. At det er et mer representativt utvalg de siste årene kan skyldes den høyere svarprosenten sammen med bruken av nye plattformer slik som mobil for å svare på undersøkelsen. Konklusjon på sammenhengen mellom spørsmålene Som vi har vist før er det stor samvariasjon mellom svar på de ulike spørsmålene i undersøkelsen. Likevel kan vi skille mellom 3 grupper av trivselsfaktorer i faktoranalysen som samvarierer mer enn andre: Gruppe 1 er knyttet til den totale tilfredshet og faglige forhold. Studentene svarer ganske likt på den totale tilfredsheten og faglige forhold, og da spesielt faglig innhold, kvalitet på undervisningen og veiledning Gruppe 2 er også knyttet til den totale tilfredsheten, men inkluderer spørsmål fra service og informasjon og da spesielt studieveiledning, studieadministrasjon, bruk av Fronter og service og informasjon knyttet til utenlandsstudier Gruppe 3 viser at studentene svarer ganske likt på alle spørsmål knyttet til det studentsosiale miljøet og de fysiske forhold. Alle disse spørsmålene ligger i denne fysiososiale gruppen. I tillegg ligger faglige forhold knyttet til biblioteket og forhold knyttet til service og informasjon i resepsjonen, brukerstøtte, SiH, biblioteket og bokhandelen i samme området. Disse kan derfor forstås som en del av det fysiososiale miljøet. Grupperingen av spørsmål knyttet til hvert av de fire hovedområdene i Figur 11 tyder på at studentene svarer ganske likt på alle spørsmål knyttet til fag, service og informasjon, fysiske forhold og studentsosiale forhold. For å øke tilfredsheten er det viktig å jobbe med tilfredshetsfaktorene i gruppe 1, og delvis også gruppe 2. De samme delspørsmålene som her synes viktige kom vi også frem til i med 2 års data. Konklusjon om prestasjoner Det er ganske kraftige korrelasjoner mellom tilfredshetsfaktorer og studentenes prestasjoner. Dette er imidlertid bare samvariasjoner og vi vet ikke hva som påvirker hva. Det kan være at økt tilfredshet gir økte resultater, men det kan også være at økte resultater gir økt tilfredshet, eller det kan være at endringer i begge disse forholdene skyldes andre forhold utenfor undersøkelsen. Hvis vi antar at disse korrelasjonene faktisk viser en årsakssammenheng betyr det at en forbedring av tilfredshet med faglig utbytte eller service og informasjon på 5% vil føre til 1-2% mindre stryk (eller studenter færre som stryker årlig på høgskolen). Hvis det er et mål å forbedre studentenes prestasjoner bør man sette fokus på faglig utbytte, og service og informasjon. Dette er de tilfredshetsfaktorer som virker til å ha stor betydning på prestasjoner. Selv om tilfredsheten gikk noe ned på faglig utbytte i år har tilfredsheten med faglig utbytte som regel ligget relativt høyt på høgskolen i forhold til service og informasjon. Det kan derfor være mer å hente på å fokusere på service og informasjon. Faglig utbytte blir 28

33 Del 2. Analyser uansett ikke glemt da det allerede er større prosjekter på gang på høgskolen knyttet til f.eks. pedagogisk heving av undervisningen. Det studentsosiale miljøet er også høyt korrelert med gode faglige prestasjoner, og da spesielt miljøet i klassen. Det er også god service på biblioteket og gode fysiske forhold i kantina. Dette kan virke litt overraskende, og kan være tilfeldig, men det kan også bety at biblioteket, kantina og et godt miljø i klassen alle bidrar til en utvidet forståelse av en faglig arena for studentene i tillegg til de nevnte faglig forhold. Som sagt er dette alt sammen bare korrelasjoner mellom faglige prestasjoner og tilfredshet. Det kan like gjerne være at de årene hvor det er en stor andel studenter som får gode karakterer så er studentene generelt mer tilfredse. Det betyr at vi kan se på prestasjonene i høstsemesteret og se hvordan de forklarer resultatene i tilfredshetsundersøkelsen i februar (etter eksamenene er gjennomført for høsten). Denne sammenhengen er mye svakere (10 av 12 korrelasjonskoeffisienter (r) ligger mellom 0,2 og 0,31 og er ikke signifikante). De to større korrelasjonskoeffisientene er korrelasjonen mellom prosent A og faglig utbytte (r = 0,43) og prosent A og service og informasjon (r = 0,61). Dette kan tyde på at det er større sannsynlighet at tilfredshet er med og påvirker prestasjoner, enn at prestasjoner påvirker trivsel. Del 3. Tilfredshet på avdelinger og på studieområder Her presenterer vi alle detaljerte resultater for avdelingene. Data er oppgitt med prosent av tilfredse studenter (prosent som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde). Det er opp til avdelingene (og andre aktører) å gå gjennom å analysere tabellene sammen med tekskommentarene de har fått. I tabellene er: data med mindre enn 5 respondenter er markert med NA (not available) data med >4, men <10 respondenter er markert med rødt 29

34 Del 3. Campus Elverum Campus Elverum - Avdeling for folkehelsefag Figur 6. Prosent studenter som svarer at de er tilfredse («fornøyde» eller «svært fornøyd») på de 5 hovedspørsmålene i undersøkelsen på campus Elverum. 30

35 Del 3. Tabell for Campus Elverum Campus Elverum Alt i alt - studiet og studiested Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett 86 BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

36 Del 3. Tabell for Campus Elverum Faglige forhold Alt i alt faglige forhold Kvalitet på undervisning Veiledning Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

37 Del 3. Tabell for Campus Elverum Faglige forhold Praksis Fagliges bruk av Fronter Faglige forhold på biblioteket Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

38 Del 3. Tabell for Campus Elverum Faglige forhold Video Faglig innhold Kontakt med lærere Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped NA ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped NA NA BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid NA BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap NA NA

39 Del 3. Tabell for Campus Elverum Service og informasjon Alt i alt service og informasjon Resepsjonen Studieadministrasjonen Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

40 Del 3. Tabell for Campus Elverum Service og informasjon Brukserstøtte Bokhandel Biblioteket Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

41 Del 3. Tabell for Campus Elverum Service og informasjon SiH Service/informasjon på Fronter Studieveiledning Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

42 Del 3. Tabell for Campus Elverum Service og informasjon Inform. om utenlandsstudier Fysisk tilrettel. v spesielle behov Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped NA 33 NA 17 ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger NA BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid NA BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap NA 38

43 Del 3. Tabell for Campus Elverum Fysiske forhold Alt i alt fysiske forhold Fysiske forhold i biblioteket Grupperom Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

44 Del 3. Tabell for Campus Elverum Fysiske forhold Undervsiningslokaler Tekniske forhold Fysiske forhold i kantina Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

45 Del 3. Tabell for Campus Elverum Studentsosiale forhold Alt i alt studentsosiale forhold Studentsosiale miljø i klassen Miljø på studiestedet (samf.) Tilfredsh. med psykisk helsetj. Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped NA 44 NA 20 ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap NA NA Studentrådet StorHK Sosiale miljøet i kantina Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped NA 25 NA ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

46 Del 3. Tabell for Campus Elverum Andre forhold Opplevelsen intern. campus Elverum Kirkeveien Lærerskolealleen ÅR og halvår sosialped ÅR fril, mat-helse, ÅR og halvår sosialped BA sykepleie, heltid Elverum BA sykepleie, Kongsvinger BA sykepleie deltid BA tannpleie, BA sykepleie deltid BA tannpleie BA folkehelse BA idrett, folkeh, fagl kropps-idrett, ÅR idrett BA idrett, folkeh, ÅR idrett BA og ÅR idrett BA Fagl kropps-idrett MA psyk helse, folkehelsevit, Videreutd MA psyk helse, Videreutd MA folkehelsevitenskap

47 Del 3. Campus Rena Campus Rena - Avdeling for økonomi og ledelsesfag Figur 9. Prosent studenter som svarer at de er tilfredse («fornøyde» eller «svært fornøyd») på de 5 hovedspørsmålene i undersøkelsen på campus Rena. 43

48 Del 3. Tabell for Campus Rena Service og informasjon Campus Rena Alt i alt - studiet og studiested Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) 86 Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst. 89 Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger Master i off ledelse og styring, deltid Master i økon og ledelse, heltid og deltid 76 44

49 Del 3. Tabell for Campus Rena Faglige forhold Alt i alt faglige forhold Kvalitet på undervisning Veiledning Fagliges bruk av Fronter Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger Master i off ledelse og styring, deltid Master i økon og ledelse, heltid og deltid Faglige forhold på biblioteket Video Faglig innhold Kontakt med lærere Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus NA NA Servicestudier, deltid Kongsvinger 56 NA NA 100 NA Master i off ledelse og styring, deltid NA NA NA NA Master i økon og ledelse, heltid og deltid 84 NA

50 Del 3. Tabell for Campus Rena Service og informasjon Alt i alt service og informasjon Resepsjonen Studieadministrasjonen Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger NA 75 NA 82 NA Master i off ledelse og styring, deltid Master i økon og ledelse, heltid og deltid Brukserstøtte Bokhandel Biblioteket Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger 71 NA NA NA 89 NA NA NA 60 NA Master i off ledelse og styring, deltid Master i økon og ledelse, heltid og deltid

51 Del 3. Tabell for Campus Rena Service og informasjon SiH Service/informasjon på Fronter Studieveiledning Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling 50 NA Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret NA Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger NA NA NA NA Master i off ledelse og styring, deltid 60 NA Master i økon og ledelse, heltid og deltid Inform. om utenlandsstudier Fysisk tilrettel. v spesielle behov Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling NA Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret NA NA Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger NA 33 NA NA Produksjonsstudier, heltid campus NA 38 Servicestudier, deltid Kongsvinger NA NA NA Master i off ledelse og styring, deltid NA NA NA NA Master i økon og ledelse, heltid og deltid

52 Del 3. Tabell for Campus Rena Fysiske forhold Alt i alt fysiske forhold Fysiske forhold i biblioteket Grupperom Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger 67 NA NA NA NA NA 83 NA Master i off ledelse og styring, deltid Master i økon og ledelse, heltid og deltid Undervsiningslokaler Tekniske forhold Fysiske forhold i kantina Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger 59 NA 100 NA NA NA NA Master i off ledelse og styring, deltid Master i økon og ledelse, heltid og deltid

53 Del 3. Tabell for Campus Rena Studentsosiale forhold Alt i alt studentsosiale forhold Studentsosiale miljø i klassen Miljø på studiestedet (samf.) Tilfredsh. med psykisk helsetj. Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling NA 17 NA Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret NA NA Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger NA NA NA Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger 64 NA NA NA NA NA NA NA NA NA Master i off ledelse og styring, deltid NA NA NA NA NA Master i økon og ledelse, heltid og deltid Studentrådet StorHK Sosiale miljøet i kantina Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling NA Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret NA Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger NA NA NA NA Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger NA NA NA NA 46 NA 86 NA Master i off ledelse og styring, deltid NA NA NA NA NA NA Master i økon og ledelse, heltid og deltid

54 Del 3. Tabell for Campus Rena Andre forhold Opplevelsen intern. campus Rena Økonomi, heltid campus Økonomi, deltid nett- og samling Org og ledelse, deltid campus (med krisest.) Org og ledelse, deltid campus (uten krisest.) Org og ledelse, deltid Studiesenteret Krise- og beredskapsst Management/ledelse, heltid campus Ledelse, deltid Kongsvinger Produksjonsstudier, heltid campus Servicestudier, deltid Kongsvinger NA 71 NA Master i off ledelse og styring, deltid Master i økon og ledelse, heltid og deltid

55 Del 3. Campus Hamar Campus Hamar - Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Figur 8. Prosent studenter som svarer at de er tilfredse («fornøyde» eller «svært fornøyd») på de 5 hovedspørsmålene i undersøkelsen på campus Hamar. 51

56 Del 3. Tabell for Campus Hamar Campus Hamar Alt i alt - studiet og studiested Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium 85 Master i digital komm. og kultur 75 Master i tilpasset opplæring 86 Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

57 Del 3. Tabell for Campus Hamar Faglige forhold Alt i alt faglige forhold Kvalitet på undervisning Veiledning Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

58 Del 3. Tabell for Campus Hamar Faglige forhold Praksis Fagliges bruk av Fronter Faglige forhold på biblioteket Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

59 Del 3. Tabell for Campus Hamar Faglige forhold Video Faglig innhold Kontakt med lærere Hamar Førskolel, campus NA Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning NA NA ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU NA NA NA OPIM ÅR og faglærer musikk NA NA NA NA Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

60 Del 3. Tabell for Campus Hamar Service og informasjon Alt i alt service og informasjon Resepsjonen Studieadministrasjonen Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

61 Del 3. Tabell for Campus Hamar Service og informasjon Brukserstøtte Bokhandel Biblioteket Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert 69 NA Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

62 Del 3. Tabell for Campus Hamar Service og informasjon SiH Service/informasjon på Fronter Studieveiledning Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU 50 NA OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

63 Del 3. Tabell for Campus Hamar Service og informasjon Inform. om utenlandsstudier Fysisk tilrettel. v spesielle behov Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert NA NA Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert NA Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU 11 NA 17 NA NA NA NA NA NA 50 OPIM ÅR og faglærer musikk NA NA NA NA Masterstudier NA NA Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur 67 NA Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad NA NA NA Bioteknologi (Master og videreutdanning)

64 Del 3. Tabell for Campus Hamar Fysiske forhold Alt i alt fysiske forhold Fysiske forhold i biblioteket Grupperom Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

65 Del 3. Tabell for Campus Hamar Fysiske forhold Undervsiningslokaler Tekniske forhold Fysiske forhold i kantina Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

66 Del 3. Tabell for Campus Hamar Studentsosiale forhold Alt i alt studentsosiale forhold Studentsosiale miljø i klassen Miljø på studiestedet (samf.) Tilfredsh. med psykisk helsetj. Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU NA NA NA ### 67 OPIM ÅR og faglærer musikk NA Masterstudier NA Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning NA 48 Andre Blæstad NA NA Bioteknologi (Master og videreutdanning)

67 Del 3. Tabell for Campus Hamar Studentsosiale miljø Studentrådet StorHK Sosiale miljøet i kantina Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert NA Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU 25 NA NA 25 NA OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

68 Del 3. Tabell for Campus Hamar Andre forhold Opplevelsen intern. campus Hamar Førskolel, campus Førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, campus Barnehage/førskolel, samlingsbasert Barnehage/førskolel, arbeidsplassbasert Allmennl/grunnskolel, campus Allmennl/grunnskolel, samlingsbasert Grunnskolel trinn, campus Grunnskolel trinn, samlingsbasert Grunnskolel trinn Lektorutdanning ÅR (norsk, engelsk, samf, språk og kultur) PPU OPIM ÅR og faglærer musikk Masterstudier Annet masterstudium Master i digital komm. og kultur Master i tilpasset opplæring Annet studium eller videreutdanning Andre Blæstad Bioteknologi (Master og videreutdanning)

69 Del 3. Campus Evenstad og Campus Blæstad Campus Evenstad og Campus Blæstad - Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Figur 7. Prosent studenter som svarer at de er tilfredse («fornøyde» eller «svært fornøyd») på de 5 hovedspørsmålene i undersøkelsen på campus Evenstad og campus Blæstad. 65