Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet

Transkript

1 Torstein Dahle Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Bra i livet Konferanse Oslo kongressenter 27. oktober 2016 Stiftelsen SOR

2 NOU 2016:17 På lik linje Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring Løft 3 Arbeid for alle Løft 4 God helse og omsorg Løft 5 Eget hjem Løft 6 Kompetanse og kunnskap Løft 7 Koordinerte tjenester Løft 8 Målrettet styring

3 Hvis disse løftene blir til sentrale føringer - Vil de bli fulgt opp lokalt? Kommunene har mye av gjennomføringsansvaret => Vil kommunene følge opp?

4 SVARET ER: => Realiseringen av løftene må sikres ovenfra ved lov og forskrift - og framfor alt: PENGER! => Aller viktigst: PRESS NEDENFRA!

5 Kilde: TBUrapport Juni 2016

6 Stortinget holder kommunenes økonomi i stramme tøyler: Kommunesektoren bruker hvert år mer penger enn den får inn. «Negativ nettofinansinvestering», kalles ofte «Underskudd»: ,6 milliarder kr ,8 milliarder kr ,2 milliarder kr Anslag ,3 milliarder kr Budsjett ,2 milliarder kr Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017, side 177

7 Hvorfor svarte jeg NEI? De fleste kommunene i Norge har en ganske presset økonomi. Over hele linjen anvendes en spesiell analyseteknikk som systematisk konkluderer med at kommune X har grunnlag for å kutte i tilbudet, fordi den bruker mer på tjenesteområde Y enn andre kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med. Slike analyser vil konkludere med dette for samtlige kommuner i Norge (for varierende tjenesteområder). I mange kommuner vil dette være konklusjonen for tjenester til mennesker med utviklingshemming

8 Fra pressemelding Bergen kommune 18. august 2015: - For høye helse- og omsorgskostnader i Bergen «En ny rapport viser at Bergen kommune på en rekke områder bruker mer penger på helse- og omsorgstjenester enn andre storbykommuner. PwC har for KS Storbynettverk gjennomført en kartlegging av ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Bergen. Kartleggingen tar for seg forskjeller i kostnader, organisering og ledelseskultur mellom storbyene.»

9 Fra pressemelding Bergen kommune 18. august 2015: - For høye helse- og omsorgskostnader i Bergen «Rapporten påpeker blant annet følgende utviklingsområder for Bergen kommune: Kommunen har mer liberal tildeling av tjenester enn flere andre kommuner. Kommunen har for kostnadskrevende tjenesteprofil med høyt innslag av institusjonsomsorg. Bergen har en kostnadskrevende hjemmetjeneste med lavest antall mottakere av hjelp av storbyene, men samtidig nest høyest volum på hjelpen som gis. Omfanget av døgnbaserte tilbud i hjemmet er stort og kostnadskrevende. Bergen har svært høye kostnader per bruker innen tjenestene til utviklingshemmede. Andelen utviklingshemmede som mottar tjenester i hjemmet er høy, og i rapporten anbefales det å vurdere mindre rause avlastningsordninger. Det er intern konkurranse om økonomiske ressurser, for tydelig sektordeling og samarbeidet på tvers av ulike nivåer må styrkes. Det politiske ambisjonsnivået må tilpasses til faktiske muligheter for gjennomføring.»

10 PwC: Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren KS Storbynettverk Juni 2015

11 PwC: Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren KS Storbynettverk Juni 2015

12 Fra kapittel 5 «Konklusjon og anbefalinger» (side 75): «Dersom Stavanger hadde hatt tilsvarende kostnader for pleie- og omsorgstjenester per innbygger som Kristiansand ville dette utgjort over en halv milliard på årsbasis» «Kristiansand er tydelige på at de leverer «minimumstjenester» og ser ut til å ha forankret dette i hele organisasjonen, fra politisk ledelse til utøvende enheter.» PwC: Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren KS Storbynettverk Juni 2015

13 PwC juni 2014 om pleie- og omsorgstjenesten i Vestvågøy: Om institusjonene: «Isolert sett betyr dette at vi, dersom vi hadde hatt samme kostnader som Vågan per plass, kunne hatt en innsparing på 24,7 millioner kroner» Om ressurskrevende brukere: «Dersom Vestvågøy hadde hatt like lave kostnader til ressurskrevende brukere som Vågan, ville Vestvågøy hatt om lag 10,4 millioner mindre i netto driftsutgift dette året» PwC: Vestvågøy kommune. Gjennomgang av kommunens økonomiske situasjon og overordnet KOSTRA-analyse

14 Agenda Utredning & Utvikling AS mai 2007: Hobøl kommune Gjennomgang av kommunens økonomi og ressursbruk

15

16 Agenda Utredning & Utvikling AS mai 2007: Hobøl kommune Gjennomgang av kommunens økonomi og ressursbruk

17

18 Agenda Kaupang 15. desember 2014: Halden kommune Omstruktureringstiltak HSO Personer med funksjonsnedsettelser Vi starter sammenligningen med å vise hvordan netto driftsutgifter fordeler seg når vi justerer pr. innbygger og for andelen innbyggere i Halden kommune med registrert diagnose psykisk utviklingshemming (PU) over 16 år.

19

20

21

22 «Slakter» rapporten om funksjonshemmede fra Agenda Kaupang Av ØIVIND KVITNES Halden Arbeiderblad 25. februar 2015 Agenda Kaupang møter nå massiv kritikk for å hevde at Halden bruker mye mer på funksjonshemmede enn andre kommuner. Trond Langvik er glad i jobben sin. Bak sees Terje Nohr og Karin Sørlie. Arkivbilde. (Foto: Arild Brunvand) Det er å snu problemstillingen på hodet. Halden har vært og er en foregangskommune. Vi bør ikke se på andre kommuner, de bør se på Halden.

23

24

25 ASSS-nettverkets kommunerapport for Bergen for rapporteringsåret 2015 kommenterer figur 40 slik (på samme side, dvs. side 64): Den totale ressursbruken til denne brukergruppen (dvs. mennesker med utviklingshemming), utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Bergen kommune i 2015 brukte mer enn gjennomsnitt ASSS (13 %). => Men de foreslår i hvert fall ikke kutt i tjenestene!

26 ASSS-nettverkets kommunerapport for Bergen for rapporteringsåret 2015 punkt 4.5 Produksjon og effektivitet (side 35): «I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene». Så kommenteres bl.a. at «Bergens effektivitet innenfor pleie og omsorg var 4,1 prosent over ASSS-snittet». Så bra sto det ikke til med barnevernet: «Bergens effektivitet innenfor barnevern var 4,2 prosent under ASSS-snittet».

27 Menneskeverd og medmenneskelighet vs. tallfesting Det som kan tallfestes, vinner! Entusiasmen for tallfesting kjenner knapt noen grenser Vi avslutter med et eksempel

28 ASSS-nettverkets kommunerapport for Bergen for rapporteringsåret 2015 Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 (side 63): Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år år+ Nettoutgift hjemmetjeneste 67 pr mottaker 0-66 år: pr mottaker 67 år+: Bergen Bergen Snitt ASSS Snitt ASSS Lavest ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Høyest ASSS

29 Hva forteller egentlig slike produktivitetstall og kostnadstall? Vi tar et lite dypdykk ned i bedriftsøkonomiens verden: DIVISJONSKALKULASJON Eksempel AS Bakeriet (1) Totale kostnader per år (faste og variable) kr Produksjon per år Kostnad per brød kneippbrød 3 kr

30 EKVIVALENSKALKULASJON Eksempel AS Bakeriet (2) Totale kostnader per år kr Produksjon per år kneippbrød loff Kostnad per brød? Kostnad per loff?

31 EKVIVALENSKALKULASJON Totale kostnader per år Produksjon per år Eksempel AS Bakeriet (3) kr kneippbrød loff 1 loff er ekvivalent med 0,75 kneippbrød Produksjon: x 0,75 = k-ekvivalenter Kostnad per kneippbrødekvivalent 3,00 kr Kostnad per kneippbrød 1,00 x 3 kr 3,00 kr Kostnad per loff 0,75 x 3 kr 2,25 kr

32 EKVIVALENSKALKULASJON Eksempel AS Bakeriet (4) Kostnader per år kr Produksjon: kneippbrød loff småkaker store bløtkaker m/marsipanlokk

33 AS Konsulent tar saken: Kostnader per år kr Produksjon: kneippbrød loff småkaker store bløtkaker m/marsipanlokk stk Kostnad per stk / = 0,81 kr AS Kvikk Bakeri har kostnad per stk 0,61 kr (dvs. et potensial for innsparing på kr)

34 Det er nødvendig med stort engasjement nede i virkelighetens verden Virkemidlene må tas i bruk slik at de virker Vi må ikke la oss stoppe av tallenes tyranni!