INNLEDNING VELKOMMEN TIL ØSTHEIM BARNEHAGE!

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 INNHOLD Innledning 1 Barnehagens formål 2 Barnehagens samfunnsmandat 2 Visjon og verdier 2 Reggio Emilia og et barn har 100 språk 3 Barnesyn 4 Barnehagens pedagogiske innhold 5 Evaluering av barnehageåret Plan for kompetanseutvikling 6 Barnehageåret Omsorg 6 Danning 6 Lek og læringssyn 7 Det psykososiale miljøet 8 Likestilling og likeverd 9 Rammeplan for barnehager fagområdene 9 Årets satsningsområder 12 Bærumsbarnehagen 17 Lekens betydning for barns utvikling 17 Arbeid mot mobbing 19 Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag 19 Overgang fra barnehage til skole 20 Samarbeid med barnas hjem 21 Tverrfaglig samarbeid 22 Dokumentasjon og vurdering 22 Barnehagens organisering 23 Barnehagens rom 23 Dagsrytme 25 Ukerytme 26 Barnehagens kulturarena 26 Høstens årskalender 27 Vårens årskalender 28 2

3 INNLEDNING VELKOMMEN TIL ØSTHEIM BARNEHAGE! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes egne satsingsområder I tillegg til dette tar vi hensyn til: Barnehagens visjon og verdier Barnas og foreldrenes ønsker om hva barnehageåret bør inneholde Vår pedagogiske refleksjon fra forrige årsplan og barnehageår Årsplanen er utarbeidet for å dekke følgende formål: Et arbeidsredskap for personalet for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. Et utgangspunkt for kommunens tilsyn med barnehagen. En informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Østheim Barnehage er en privat barnehage beliggende på Jar i Bærum. Den er drevet som en ideell forening. Barnehagen er godkjent for 30 barn i alderen 2-6 år. Vi er 11 ansatte (7,4 årsverk), noe som vil si at vi har god voksentetthet. Vi er organisert med en avdeling, men jobber mye i små grupper slik at det blir stort fokus på enkeltbarnet. Ofte er vi to voksne på åtte barn. Barna deles i grupper ut ifra alder og interesse i de ulike aktivitetene/prosjektene. Barna får altså fordelen av å både gå i en gruppe der det er eldre og mer kompetente barn å strekke seg etter, samt aldersadekvate aktiviteter og utfordringer. Vi har gode erfaringer med å jobbe med prosjekter og med god inspirasjon fra Reggio Emilia, skal vi oppfordre barna til å bli nysgjerrige og utforske spennende fenomener omkring seg. Barna skal bli glade i å lære og vi skal ved hjelp av gode spørsmål utfordre dem til å tenke på hvorfor ting er som de er. Som vanlig er det vanskelig å si noe konkret om akkurat hva dette året kommer til å bringe av spennende prosjekter, da vi er opptatt av å følge barnas interesser. Barna har hos oss stor grad av medvirkning og vi tenker at barna lærer best gjennom det de er opptatt av her og nå. Tidligere har dette ført til prosjekter som blant annet rocke-band-prosjektet «Kiss» og Løvenes Konge, som har gått over et helt år og fjorårets Sirkusprosjekt som varte opp mot et halvt år. Ut fra denne planen kan vi vurdere vårt arbeid og se om vi har nådd målene vi har satt oss. Planen viser også hvordan vi jobber og hva vi står for i Østheim barnehage. Årsplanen leveres ut med forbehold om endringer. God lesning! Med vennlig hilsen Oss i Østheim barnehage 3

4 BARNEHAGENS FORMÅL BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 1 Formål) Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgsog læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. VISJON OG VERDIER Mine tidligere erfaringer har vært at visjoner og verdier bare er løse floskler, men i Østheim barnehage så arbeider de virkelig med dette i praksis (Sitat fra foreldre) Vår visjon er at Vi skal få frem det beste i hver og en I praksis overfor barna betyr dette at vi skal: La barna føle seg sett og anerkjent for den de er Skape trygge og glade barn når de slutter i Østheim skal de tenke at Jeg er helt okei Spille barna gode og gi dem følelsen av mestring. Ha positiv oppmerksomhet på det de kan fremfor det de ikke evner 4

5 I praksis overfor medarbeidere betyr dette at: Vi som jobber sammen skal også bli sett og anerkjent for den vi er Vi skal ha en positiv grunnholdning fokusere på løsninger ikke begrensninger Vi skal spille hverandre gode ved å inkludere hverandre og ved å dele kunnskap og erfaringer Vi skal la hver og en få stort rom til å arbeide med det de er gode på I praksis overfor foreldrene betyr dette at vi skal: Møte dem med et smil og en positiv og inkluderende holdning Gi tydelig informasjon slik at det blir lett å forholde seg til oss. Og for foreldrene å vite hvordan de best kan bidra Våre verdier innebærer at vi skal være 100 % tilstede lekende lette klinkende klare I praksis innebærer 100% tilstede at: At vi er der både fysisk og mentalt på barnas premisser At vi ser barna for den de er og det de gjør At vi er engasjerte og at vi gir anerkjennelse til barna og hverandre I praksis innebærer lekende lett at: At vi har en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre At vi har en positiv grunnholdning til forslag og planer At humor, lek og glede er en viktig og nødvendig del av hverdagen I praksis innebærer klinkende klar at: At vi er tydelige i vår kommunikasjon mot barna, foreldrene og hverandre At vi er direkte og ærlige på en konstruktiv måte Vår visjon og våre verdier er levende i hverdagen og er gjennomgangstemaer i alt vi foretar oss. REGGIO EMILIA OG ET BARN HAR 100 SPRÅK Vår jobb er å være døråpnere for barna og gi dem gode opplevelser og impulser i og utenfor barnehagen. Barna sies å ha 100 språk. Vi ønsker å tilrettelegge for at barna skal få anledning til å bruke disse språkene ved å tilrettelegge for et kreativt og estetisk miljø. Ett barn har hundra språk men berövas nittinio. Skolan och kulturen skiljer huvudet från kroppen. De tvingar en att tänka utan kropp och handla utan huvud. Leken och arbetet, verkligheten och fantasin, vetenskapen och fantasteriet, det inre och det yttre görs til varandras motsatser. (Wallin, Maechel og Barsotti, 1982) 5

6 Sitatet over er hentet fra en bok om Reggio Emilia. Reggio Emilia er en pedagogikk utviklet nord i Italia på 1940 tallet, som en motreaksjon på fascismen. Fra å fortelle barna hvordan de skulle tenke og hva de skulle gjøre, ønsket man nå å ha fokus på å utvikle frie, tenkende mennesker. Pedagogikken legger vekt på barns medvirkning og en demokratisk arbeidsmåte en såkalt lyttende pedagogikk. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidsmåten i Reggio Emilia ikke er en metode. Det er en måte å betrakte og nærme seg barns læring og iboende evner og rettigheter. Reggio Emilia er ingen metode man kan kopiere, men vi kan speile oss i deres måte å tenke og arbeide på. På denne måten kan vi lettere se og vurdere vår egen måte å arbeide på. Målet vårt er på ingen måte å skape en Reggio Emilia barnehage, men vi ønsker å skape vår egen barnehage med inspirasjon fra denne filosofien. Vi skal ta det beste fra denne tankegangen og innlemme den i vårt arbeide. Hvordan vi gjør det kommer vi nærmere inn på når vi beskriver årets satsningsområde. Målet er at vi skal bli mer bevisste vår rolle som voksne og å øke bevisstheten rundt betydningen av det fysiske miljøet i barnehagen for barns utvikling. Denne arbeidsmåten stemmer ikke bare godt overens med Bærum kommunes sine satsningsområder, men passer også godt i forhold til den nye Rammeplanen for barnehager, der man ønsker mer fokus på barns medvirkning. Visjonen i Østheim barnehage er at vi skal få frem det beste i hver og en. Verdiene våre er nettopp Omsorg, Oppdragelse, Lek og Læring, men på vårt språk klinger disse områdene som våre 3 verdier: 100 % til stede, klinkende klare og lekende lette. Vi tilstreber å ta aktivt i bruk Reggio Emilias lyttende pedagogikk, ikke bare i møte med barna når vi arbeider i prosjekt og har samlingsstunder, men i vår generelle tilnærming til barna gjennom hele dagen. Gjennom aktiv bruk av denne tilnærmingen mener vi at barna gis mulighet og opplever å ha innvirkning på sin egen hverdag. BARNESYN Synet på barn er sentralt i Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Et begrep de ofte bruker er Det kompetente barnet. Barnet ses som kompetent fra fødselen av, med mange iboende muligheter, men de er avhengige av gode rammer for å benytte seg av denne kompetansen. Alle barn vil på enhver tid utvikle seg på grunn av både indre og ytre faktorer. Andre barn, voksne og barnehagens rom er derfor alle viktige faktorer i barnets utvikling. Ifølge våre verdier vil dette si at vi er mer opptatt av hva barnet kan enn ikke kan. Vi har stor respekt for barnet. Vi voksne må tilrettelegge slik at det er mulig for barna å føle at deres stemme er viktig, og selv ønske å ta ansvar for å påvirke sin hverdag. Det er når barnas ideer og tanker blir hørt og blir tatt i betraktning av andre at de får noen verdi. Det er når barna setter sine verdier, tanker og handlinger ut i livet og får satt de på prøve hos andre, at de kan endre og utvikle seg. Det er når de lykkes og føler seg verdifulle den gode utviklingen kan skje. Det er sammen med andre de blir best, noe som er i tråd med våre verdier som sier at vi skal få frem det beste i hverandre. Et barn har 100 språk er et annet kjent begrep i Reggio Emilia pedagogikkens filosofi. At et barn har 100 språk vil si at de har 100 ulike potensialer, noe de ser som en gave til mennesket. En av de mest takknemlige uttrykksformene er den kunstneriske, som har svært stor betydning for oss. Loris Malaguzzi, som utviklet Reggio Emilia-filosofien, kom med den ideen å ansette en såkalt atelierista ved hver barnehage, slik at man skal kunne garantere for det kunstneriske uttrykket. Vi har et atelier i barnehagen. Her skal barna få skape subjektive uttrykk og kunsten skal være et viktig element i alle aktiviteter i barnehagen. 6

7 Uttrykket det kompetente barnet innebærer også at vi skal skape selvstendige barn, som opplever mestring ved å få tid og anledning til å klare seg selv i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning osv. Vår visjon og våre verdier vektlegger å se hvert enkelt barn. Vi ønsker å møte barna der de er og fange deres interesser, uavhengig av alder og kjønn. Barna får et variert tilbud med aktiviteter fra sy-grupper til snekring. Barna oppfordres til å prøve ting de ikke nødvendigvis pleier å velge selv. Vi forsøker å gi barna kjønnsnøytrale materialer, som for eksempel gjenbruksmaterialer og ulike stoffer i fantasihjørnet, som kan bli til forskjellige ting. Ordet fantasihjørnet er et bevisst valgt i stedet for for eksempel dukkekrok. Når det gjelder ansettelser, har vi ønsket oss menn i barnehagen og vi har pr i dag 40% menn i personalgruppen. Dette syntes vi bidrar til et enda bedre tilbud for barna våre. BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD EVALUERING AV BARNEHAGEÅRET Evaluering av barnehageåret påvirker vår planlegging av neste år. Vi vil derfor si noe om hvordan året har vært, før vi ser på det kommende barnehageåret. Barnehageåret er preget av en stabil personalgruppe. Vi hadde ingen nye ansatte og alle fortsetter også til neste år. Det sier seg kanskje derfor selv at vi har et svært godt arbeidsmiljø. Vi har i vår gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse som bekrefter dette. Arbeidsmiljøet er preget av trivsel, åpenhet og rom for gode diskusjoner. Et av fokusområdene i år har vært å lage en handlingsplan mot mobbing. Vi har gjort en grundig jobb og vi har arrangert fagdag for personalet og foreldre i barnehagen der det var godt oppmøte. Vi hadde foredrag og diskusjonsgrupper slik at både personalet og foreldrene har vært svært delaktige i utarbeidelsen av handlingsplanen. Vi er svært fornøyde med resultatet. Året har generelt sett vært preget av godt foreldresamarbeid. Foreldrene er positive, har gitt flere konkrete tilbakemeldinger enn tidligere og har deltatt aktivt på møter, workshoper, dugnader m.m. Fredagsnytt er innført, dvs. at foreldrene får en epost med oppdateringer, praktisk informasjon og bilder hver fredag, slik at de hele tiden er oppdatert på hva som foregår av prosjekter og lignende. Det at vi når ut til foreldre med dokumentasjon kan være en medvirkende årsak til flere positive tilbakemeldinger. I år har vi gjennomført en situasjonsanalyse i regi av Bærum kommune. Resultatet av analysen viser at vi bør fokusere mer på lekens betydning i det kommende året. Vi har gjennomført morsomme og vellykkede prosjekter dette året. Både sirkusprosjektet og vannmølleprosjektet er gode prosjekter i Reggio Emilias ånd med tanke på at de har tatt utgangspunkt i barnas interesser, de har drevet prosjektene videre og det har vært rom for undring og forskning. Når det gjelder sirkusprosjektet pågikk det over et halvt år og her var hele barnegruppen involvert i mer eller mindre grad. Her var det utfordringer for alle og vi var i løpet av prosjektet innom alle fagområdene. Når det gjelder organisering, syntes vi denne har fungert bra i året som har gått. Vi ønsker kun å gjøre moderate forandringer. Vi slår sammen prosjekter og forskerfrø siden det uansett er mye forskning i prosjektene. Ved å slå de sammen får vi to prosjektdager i uken, slik at det blir mer 7

8 kontinuitet i prosjektarbeidet. Det blir lettere for barna å fordype seg og holde tråden, samt mindre utfordringer for personalet når det gjelder før- og etter arbeid og tid til dokumentasjon. Vi har også valgt å gjøre om musikkrommet til en småbarnsbase. Instrumentene vil fortsatt vært synlige på dette rommet, men vi tror rommet vil bli mer brukt dersom de yngste barna har base her. Det handler om gode rutiner for de yngste, samt bedre ressursbruk av personalet. PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING Vi har ingen plan klar pr. dags dato ( ), men etter årets situasjonsanalyse vil vi se etter kurs i regi av Bærum kommune som går på Lekens betydning. I forbindelse med lekens betydning samarbeides det med barnehagens styrernettverk om å arrangere et kurs med Terje Melås, høgskolelektor som har forfattet flere bøker og som er svært opptatt av lekens betydning i barnehagen. Vi håper å få til dette i starten av september. Siden vi hadde førstehjelpskurs i fjor og ikke har noen nye ansatte vil det i år ikke bli arrangert førstehjelpskurs, men vi vil selv repetere det vi lærte i fjor. BARNEHAGEÅRET Før vi går inn i neste års planer, vil vi si noe om hva vi tenker i forhold til omsorg, danning, lek og læringssyn. Dette ligger til grunn for planene vi har lagt. Vår måte å organisere oss på er også av betydning, så vi vil også si noe om barnehagens rom den 3. pedagogen. OMSORG Ved å stille undrende og nysgjerrige spørsmål til barna og ved å lytte til deres ytringer mener vi at vi tar barnet på alvor og gir det anerkjennelse for den det er. For oss er dette omsorg. For oss i Østheim har omsorg mange språk. Gjennom vår verdi 100 % til stede er målet å se hvert enkelt barn og avhengig av hvert enkelt barn kan vår tilnærming være alt fra å tilby et godt og kjærlig fang til barna som ønsker og liker dette, eller det kan være tydelige grenser når situasjoner oppstår og dette er nødvendig. Omsorgen ligger til bunn for alt annet vi jobber med i Østheim. Hos oss skal det føles trygt og godt å levere barna sine. Vår definisjon av omsorg har mange aspekter fordi vi tilstreber å veilede barna for at de skal mestre det sosiale samspillet i barnehagen og i livet generelt. Et velfungerende sosialt samspill gir tryggere barn og dette er helt sentralt i vårt arbeid rundt omsorg. DANNING Hva gjelder oppdragelse, vektlegger vi ikke bare det mange legger i begrepet høflighet. For en ting er et høflig barn som mange foreldre kan være opptatt av, men et veloppdragent barn er for oss mye mer enn som så! I oppdragelse ligger for oss en sentral del av Danningsperspektivet som kommer frem i den nye formålsparagrafen av august En av våre sentrale voksenoppgaver i barnehagen er å oppdra barnet i et danningsperspektiv; tolket som å lære barnet å bidra positivt og omgås medmennesker i fellesskapet. Dette arbeider vi med hver eneste dag i vår observasjon, dialog 8

9 og generelle tilnærming til barna gjennom å utvikle barns generelle sosiale kompetanse, herunder empati, samarbeid, selvstendighet, holdninger til fellesskapet, aksept for at andre er forskjellige eller at de mener noe annet (toleranse) og språk; hvordan man snakker til og om hverandre. Siden omsorg og oppdragelse for oss henger nøye sammen, arbeider vi med dette parallelt og kontinuerlig i vår tilnærming overfor barna. Vi bruker et rammeprogram for sosial kompetanseutvikling (Du og jeg og vi to!), laget av Kari Lamer som er utdannet cand.paed. Hun arbeider nå som førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning. Vi har kontinuerlig et fokus på omtenksomhet og hva som ligger i dette begrepet og gjennom dette fokuset favner vi utviklingen av barnas generelle sosiale kompetanse. Begrepet favner ikke bare oppdragelse, men også omsorg, lek og læring. Vi stiller ofte spørsmål til barna men var dette noe omtenksomt? Vi smykker barna med omtenksomhetshjerter når vi mener at barna gjør noe hyggelig overfor hverandre (eks: Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/han hjalp X å rydde i konstruksjonsrommet selv om hun/han ikke har lekt der selv (for å anerkjenne en positiv holdning til fellesskapet ) eller at Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/han trøstet X når han/hun snublet og slo seg (for å anerkjenne og stimulere utviklingen av empati ). Med disse hjertene erfarer vi at barna gis positiv anerkjennelse for sin atferd som bidrar til å utvikle barnas sosiale kompetanse i positiv retning. Barnas omtenksomhetshjerter er også en god påminnelse for personalet om deres evne til å opprettholde en av verdiene våre i praksis: 100% tilstedeværelse. LEK OG LÆRINGSSYN En av verdiene våre er at vi skal være lekende lette. I dette legger vi til grunn at vi skal ha en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre samt til forslag og ideer. Humor, lek og glede skal også være en viktig del av hverdagen. Vi støtter oss fullt til rammeplanens læringssyn om at barn lærer hele tiden og til Reggio Emilia som setter likhetstegn mellom lek og læring. Men vi ser også at leken er noe mer enn læring. Leken har egenverdi i form av at barna her i stor grad er medvirkende i innholdet og fordi det er lystbetont og morsomt. Vi er opptatt av læring, men i barnehagen jobber vi for at denne primært skal tilnærmes gjennom lek, så for oss er lek og læring på mange måter samme sak. Og læring foregår hele tiden; i frileken stimuleres og læres det mer frie, sosiale samspillet. Barnas miljø er meget betydningsfullt! Det foregår en konstant interaksjon mellom barn og miljø. Miljøet må hele tiden modifiseres, ettersom individene er forskjellige. Det er i høy grad pedagogens ansvar å legge til rette for denne utviklingen. Visse materialer stimulerer barnas fantasi bedre enn andre. Vi må se hva slags materialer som passer godt sammen og presentere dette for barna. Vi må anbringe det på rett måte og også være til stede i prosessene som skjer. Det handler ikke bare om å lære ting, men også om atmosfæren i rommet. Det handler om at barna føler seg hjemme og til pass i miljøet. Vi skal gi barna ryddige rom med ting som gir inspirasjon. Barn lærer ingenting av rom i kaos. Barn lærer også i samhandling mellom barn-barn og barn-voksne. Voksne fungerer som støttespillere. Barna skal føle at pedagogen er oppriktig interessert. Vi forteller ikke barna hvordan ting skal være eller henger sammen, men hjelper de til å komme fram til egne 9

10 konklusjoner ved å stille dem gode spørsmål, utfordre deres påstander og være oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Et eksempel kan være en samtale som foregår når vi lager drager med barna. Vi spør et åpent spørsmål om hvorfor det heter drager. Vi ønsker ikke å teste barna, men spør fordi vi er oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Barna føler derfor ikke at de må svare rett. Barna kom med ulike forslag, blant annet fordi den kan fly. Voksne spør; Men hvorfor heter det da ikke en fugl? Her blir barna nødt til å begrunne sine påstander. Vi opplever at barna korrigerer hverandres tanker og oppfatninger i samhandling med hverandre. Dokumentasjon er svært viktig i denne prosessen, da det blant annet viser barna at det er forskjellige måter å løse en oppgave på. Interessante og meningsfylte aktiviteter gir ro og gode læringsmuligheter. Rolige voksne gir rolige barn, noe som igjen gir rolige voksne. Det viktigste er slik vi ser det ikke hva man lærer, men at man opplever å være en del av et samfunn, at man finner sin plass og sin stemme. Og ikke minst få stimulert nysgjerrigheten og blir glad i å lære. DET PSYKOSOSIALE MILJØET Et godt psykososialt miljø i barnehagen er viktig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og bidra til trivsel og glede i lek og læring. Den skal være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Dette handler mye om personalets holdninger, noe som er nedfelt i vår visjon og våre verdier. Det handler om å se enkelt barnet og styrke barnets selvfølelse. Det er lettere å se hver enkelt i en liten barnehage. I tillegg har vi en organisering som tillater at vi jobber i små grupper, noe som sikrer at vi alle barna blir sett og hørt og det er en voksen som kan følge med på barnas deltakelse og utvikling. Vi har blant annet fokus på å gi barna positiv tilbakemelding på hvem de er kontra hva de har prestert. Et eksempel på dette er at vi møter barnet med å si Så godt det er å se deg eller Jeg gleder meg til å være sammen med deg, kontra Så fin kjole du har i dag. Personalet er av uvurderlig betydning. Et stabilt personale som trives i jobben sin er gode rollemodeller og skaper stabilitet og trygghet. For å sikre at alle barna har en voksen de har god kontakt med, fyller vi ut et såkalt kontaktbarometer to ganger pr. år. Her blir det veldig synlig hvem som får god voksenkontakt kontra de som gjerne bør få mer. At personalet er til stede og observerer i det daglige er svært viktig for å oppdage barn som blir utestengt eller mobbet. Arbeidet med å bygge gode relasjoner pågår fra første dagen barnet setter foten sin i barnehagen. Det starter med en god tilvenning og er noe vi bygger opp ved å dele gode opplevelser sammen. Vi har skrevet en del om barns medvirkning i årsplanen og vi har beskrevet vårt arbeid mot mobbing i egen handlingsplan. Begge deler er viktige i arbeidet for et godt psykososialt miljø. Barnehagen har utarbeidet rutiner for ivaretakelse av barn ved alvorlig, uforutsette hendelser som for eksempel sykdom, ulykker og dødsfall, samt rutiner for samarbeid med PPT, helsestasjon og barnevern. 10

11 LIKESTILLING OG LIKEVERD Vi ønsker og tror at vi gir barna et likeverdig tilbud i barnehagen. Men når det er sagt hadde det vært spennende å se nærmere på om vi er så kjønnsnøytrale som vi ønsker og tror at vi er. Vi legger opp til prosjekter som fenger på tvers av kjønn og vi ser at lekene vi tilbyr barna brukes av alle aldre og uavhengig av kjønn. Som Reggio Emilia inspirert barnehage er vi opptatt av å tilby barna gjenbruksmateriale og en av de positive tingene ved det er jo nettopp at det er kjønnsnøytralt. Uavhengig av kjønn ønsker vi å få frem det beste i hver enkelt! Det handler om å bli godt kjent med enkeltbarnet og se hvem det er og hva det trenger. At alle får de samme mulighetene er for oss likeverd. I Østheim barnehage har vi ansatte med mange ulike bakgrunner, i tillegg til at 40% av personalet menn. Dette har vært en bevisst satsning, slik at barna skal få gode rollemodeller i barnehagen. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehager nevner 7 fagområder vi skal innom i løpet av barnehageåret. Fagområdene vil sjelden opptre separat. Vi vil flette disse fagområdene inn i prosjektene, slik at det blir en naturlig del av hverdagen hvor alt har en sammenheng. Ønsker dere å lese mer om fagområdene, kan dere be om å få låne Rammeplan for Barnehager. Til rammeplanen hører det også flere temahefter, som for eksempel samiske språk og kultur, menn i barnehagen, den flerkulturelle barnehagen m.fl. Som en del av den pedagogiske dokumentasjonen vil dere på de ulike rommene finne informasjon om hvilke fagområder det jobbes med der og på hvilken måte. For mer informasjon se Kreativitet, kunst og kultur Kunsten er Østheims hjertebarn. Vi ønsker oss kreative barn, som klarer å tenke nytt, se en sak fra flere sider og som har 100 ulike måter å uttrykke seg på. Atelieret, musikkrommet og uterommet kommer til å bidra til å skape flotte kreative prosesser og flott barnekunst. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med kjente kunstnere og bruke dem som inspirasjon for egne uttrykk. Kunsten er en kjempefin inngangsport til å bli kjent med ulike kulturer. Musikken er også en fin inngangsport til å lære om ulike kulturer. Vi har spennende instrumenter fra ulike land og barna skal lære et godt repertoar av både norske og utenlandske sanger i året som kommer. Karnevalet er et høydepunkt der barna lager instrumenter, synger og danser. Her trekker vi inn temaer som Karnevalet i Rio, men snakker også om hvorfor vi feirer karneval i Norge. Mat og matlaging kommer også til å stå sentralt i året som kommer. Vi er alle lidenskapelig opptatt av god mat og ønsker å tilby barna god, sunn, hjemmelaget mat. Det blir ikke varm mat hver dag, men det blir matservering hver dag. De dagene barna ikke får varm mat, får de hjemmelaget brød eller rundstykker. Barna får være med å lage mat og de skal lære om hva som er sunt for kroppen og litt om mattradisjoner i forskjellige land. 11

12 Fagområdet kunst, kultur og kreativitet står alltid sentralt hos oss i Østheim. Nærmiljø og samfunn Barna er ofte mest opptatt av det som foregår aller nærmest oss. Det er ikke nødvendig å dra langt for å lære noe eller oppleve spennende ting. Vi kommer som nevnt til å ha Bjerkelunden som vårt faste tursted og her kommer også mennesker i nærmiljøet til å se litt av hva vi jobber med. I Reggio Emilias ånd mener vi at barnehagen er en viktig del av nærmiljøet og demokratiet og det er flott om våre nærmeste naboer vet hva vi jobber med og står for. Natur, miljø, teknikk I Reggio Emilia bruker de mye gjenbruksmateriale. Dette er også en satsning vi ønsker å fokusere på i år. Gjenbruksmateriale er gratis, kjønnsnøytralt og spennende! Vi kan samtidig lære om å ta vare på naturen vår. Vi skal derfor forsøke å opprette kontakt med noen lokale forretninger som kan hjelpe oss å spare gjenbruksmateriell. Foreldre og barn er også engasjert i dette etter foreldremøtet der foreldrene fikk prøve sine kreative evner ved å lage noe nytt av gjenbruksmateriale. Vi har allerede mottatt masse spennende. Ved at barna får kjennskap til ulike typer materiale, vil de utvikle sin kreative side. Vi skal lære dem å se mulighetene i materialene og ulike kombinasjoner av dem for å skape nye ting. Tanken er at vi kan vite hva en ting er, men ikke hva den kan bli Fagområdet natur, miljø og teknikk blir ivaretatt gjennom hele året ved at vi jobber med gjenbruksmateriale, finner materiale fra skogsturer og også ved at vi kildesorterer i barnehagen. Språk, tekst og kommunikasjon Når vi jobber med et prosjekt er vi voksne flinke til å dokumentere barnas tanker. Vi skriver ned det de sier og leser dette for barna, slik at de ser at tanker kan bli til skrevne ord. De blir nysgjerrige og ønsker å få vite hva de har sagt. Når vi for eksempel tegner kart over nabolaget foreslår vi at barna kan skrive inn navnet på barnehagen der de har tegnet den og for eksempel skole og frisør der de har tegnet inn det. Barna hermer ofte etter det andre barn eller voksne har skrevet og blir på denne måten kjent med bokstavene. Førskolegruppen lærer også alfabetet og tallene og ellers møter vi barna der de er. Er det en fireåring som er veldig interessert i bokstaver, oppmuntrer vi selvfølgelig barnet til å skrive! Vi ser det som utrolig viktig at barna utvikler interesse for å lære andre språk, slik at de kan kommunisere med de som ikke snakker norsk. Vi skal også lære sanger på andre språk og leke oss igjennom læringen. Det at vi har personale som snakker andre språk enn norsk i barnehagen ser vi på som en kjemperessurs. Dette skaper en interesse for språk hos barna og vi ser at de ivrer etter å lære. Etter filosofien til Reggio Emilia og våre egne verdier skal vi voksne være 100% til stede. Vi lytter til barna og det de sier er viktig. En av årets satsninger er nettopp språk og barna har barnemøter stort sett hver dag. Her har vi fokus på at alle blir hørt og vi har innført snakkesteiner. Den som har steinen får lov til å snakke og vi andre skal lytte og stille spørsmål. 12

13 Antall, rom og form I språksamlingene har vi også noen ganger fokus på matematiske begreper. Vi finner for eksempel fram en eske med katter og teller hvor mange katter det er. Vi kan kategorisere dem etter størrelse og vi kan fjerne eller legge til et visst antall katter. Det er også rom for å jobbe med matematikken i hverdagssituasjoner. Vi må gripe anledningen når den byr seg, for eksempel under matlaging, i sandkassen og i førskolegruppen. Etikk, religion og filosofi Både i prosjektet og i språkgruppene er det også rom for de filosofiske spørsmålene. Hvor er sola når den ikke er her? Hvor er regnet når det ikke regner? Hvordan ville det være å bli født i Brasil? Hvem ville vi vært da? Hvordan ville det vært om de bare fortsatte å vokse hele livet slik som Ruffen? De filosofiske spørsmålene står også i fokus i yoga gruppen. Etikken ligger til grunn for alt vårt arbeide. Hvordan vil vi være med hverandre? Vi starter alltid opp året med Kari Lamers Truls og Trine. Vi jobber også ut ifra den gyldne regel; Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. I vår visjon og våre verdier har vi også nedfelt hvordan vi skal være ikke bare med barna, men også med foreldrene og personalet seg imellom. Barna trener på dette hver dag i frileken. To ganger i året tar vi helt fri fra prosjektet og det er i julen og i påsken. Her har vi fokus på de kristne tradisjonene og barna blir kjent med juleevangeliet. Vi opplever ofte at barna ønsker å diskutere om historien er sann eller ikke. Historien om Lucia er en sterk historie som ofte går svært inn på barna. Den er også et godt utgangspunkt for diskusjon rundt religion og toleranse for ulik tro. Kropp, bevegelse og helse I yogaen blir det stort fokus på kroppsbevissthet, bevegelse og helse. Vi skal lære om kroppen vår og hvordan vi kan ta godt vare på den. Vi skal også ha fokus på helse under matlaging og selvfølgelig på de ukentlige turene våre. Vi legger ofte turene i nærmiljøet der barna får fine grovmotoriske utfordringer. For seks år siden bestemte vi oss for å introdusere yoga for de eldste barna (førskolegruppen). Barnehagedagen er lang og til tider travel og vi ønsket at også de eldste barna skal få lov til å ha en periode i løpet av dagen hvor det er fokus på hvile. Vi innleder hver yogatime med at vi hilser hverandre Namasté. Namasté betyr; Jeg ser deg. Østheim sin visjon er at vi skal se hvert enkelt barn. Namasté betyr også respekt. Vi snakker om hva det betyr å respektere hverandre og vi lytter til hverandre. Yoga er avslapning, men det er også bevegelse. Her kan man trene konsentrasjon gjennom balanseøvelser og her er det virkelig rom for den filosofiske samtalen. Det er også fokus på kroppsbevissthet og helse. Etter hvert som fjoråret gikk ble det satt fokus på energi. Alt er energi, også tankene våre. Vi kan styre våre egne tanker, har ansvaret for oss selv og kan i stor grad påvirke vår egen skjebne. Vi har snakket om hva vi ønsker oss her i livet og hvordan vi skal oppnå det. Det høres kanskje avansert ut, men dette er ting vi mener det er uvurderlig å ha med seg fra så tidlig i livet. Barna i Østheim elsker yoga. Første året hadde vi en svært filosofisk gruppe. Fjorårets gruppe var svært fysisk. Det blir spennende å se hvordan årets gruppe utvikler seg. Foreldre har også gitt tilbakemelding om at dette er en ting de ønsker at vi skal fortsette med. Barna har begynt å 13

14 gjøre yoga hjemme og ellers i barnehagen og et av barna har begynt på barneyoga på fritiden. Vi ønsker derfor selvfølgelig at dette skal være på planen også i år. Som et ledd i overgang barnehage skole og selvfølgelig også fordi det i et stillesittende samfunn blir stadig viktigere å være i bevegelse, har vi gym med ildgruppen og luftgruppen annenhver fredag. Her får barna utallige grovmotoriske utfordringer og de elsker det. Arbeid med digitale verktøy I året som gikk opplevde vi at barna hadde svært gode ferdigheter når gjaldt å manøvrere seg fram på digitale verktøy. Vi opplever at mange av barna bruker så mye til på ipaden hjemme at vi ønsker å fokusere mer på andre ting i barnehagen. Når det er sagt bruker vi selvfølgelig ipad og data til å lete oss fram til informasjon i prosjektarbeidene og ute på tur. Barna får også stadig printe ut bilder fra tur og lignende. En av våre ansatte er utdannet animatør og har i løpet av året som mål å gjennomføre et animasjonsprosjekt med barna. Andre ansatte lager også animasjonsfilmer som dokumentasjon av prosjekter og lignende. Vi har også blitt inspirert på kurs til å prøve ut Cubits. Cubits er en app der man kan gå inn og studere tredimensjonale modeller. Vi tenker å bruke den på den måten at barna studerer og deretter forsøker gjenskape modellen i klosser eller lignende. ØSTHEIMS SATSNINGSOMRÅDER BARNEHAGEÅRET Hos oss er det stort fokus på at barna skal tenke selv og at de skal bli nysgjerrige. Vi pleier å si at det er det samme hva de lærer, bare de blir glade i å lære! De skal bli vitebegjærlige og trenes opp til å undre seg over hvordan ting henger sammen. Vi vil derfor videreføre forrige barnehageårs mål til i år; Vi veileder barna til undring og refleksjon i barnehagens daglige aktiviteter. Bærekraft og elementene Også i år har vi valgt å legge til rette for at barna skal finne inspirasjon til å lære mer om bærekraft. Vårt ønske er at barna skal lære mer om hvordan vi skal ta vare på verden vi lever i. Dette skal vi gjøre ved at barna selv bidrar i prosessen med å kildesortere. VI skal også lære barna om vann- og vindkraft. Dette har vi tenkt til å koble sammen med de fire elementene; Jord, Luft, Ild og Vann. Barna født 2014 er Vanngruppen, barna født 2013 er jordgruppen, barna født 2012 er luftgruppen og barna født 2011 er ildgruppen. De ulike gruppene skal ha fokus på sitt element og i god Reggio Emilia-stil skal vi gjennom å forske med barna lære noe om naturen og hvordan vi skal kunne ta bedre vare på den. Vi er ofte på tur i naturen og det helt grunnleggende i bærekraft er at barna skal bli glade i naturen og ta vare på den. Vi har blant annet et treprosjekt der vi følger et utvalg trær gjennom årstidene og vi lager fuglehus og henger opp fuglemat for å ta vare på fuglene i vinterårstiden. Vi arrangerer tur der vi plukker søppel og der vi leker Hva hører hjemme i naturen. Vi har også forsøk der vi graver ned ting som hører hjemme i naturen og ting som ikke gjør det og følger med på hva som skjer over en ganske lang tidsperiode. 14

15 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplan for barnehager s. 17) Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem. Det er kanskje ikke like lett for barn å evaluere barnehagens opplegg, men ved hjelp av tilstedeværende voksne er det mye vi kan lese ut av situasjonen. Et år vi hadde et prosjekt om Frankrike, foreslo vi at vi skulle lære litt om Ringeren i Notre Dame. Barna kjedet seg grenseløst under samling og vi måtte bare innse at dette temaet ikke interesserte dem noe særlig. Vi gikk derfor ikke videre med temaet, men brukte i stedet tiden til å lære mer om Eiffeltårnet, der barna var umettelige på kunnskap. Vi brukte mye lengre tid på å lære om Frankrike enn vi hadde planlagt, siden dette interesserte barna. Barn har ofte tydelig kroppsspråk, så en lydhør voksen kan plukke opp så mangt. Barns medvirkning krever rom for å lytte og samtale. Barna i Østheim har barnemøter nesten hver dag. Her har vi små grupper med barn og god mulighet for både å uttrykke meninger og lytte til hverandre. Vi bruker ofte filosofiske spørsmål som utgangspunkt for samtaler. Vi forsøker å benytte alle gode hverdagssituasjoner til samtaler med barna. Vi er oppriktig engasjert i og nysgjerrige på hva barna har å fortelle oss og vi ønsker stadig å finne ut mer. Måltider, bleieskift og påkledning er gode arenaer for gode samtaler. Vi ber både ansatte, foreldre og andre barn ha respekt for pågående samtaler. Er det vi trenger å fortelle så viktig at vi må avbryte samtalen som foregår, eller kan det vente? Mange barn trenger litt tid på å uttrykke seg og vi ønsker å gi dem all den tiden de trenger. Vi gjennomfører også systematiske barnesamtaler med de eldste barna (fire og femåringene), der målet er å finne ut noe om hvordan barna har det i barnehagen. Hva liker de best med barnehagen? Hva ville de forandret på? Hvem leker de med? Er det noen de ønsker å leke med, men som leker med andre? Hvor vil de helst på tur? Hva skulle vi gjøre i barnehagen om de fikk bestemme? Vi bruker samtalebilder og også her Kari Lamers bøker til å hjelpe oss med barnesamtalene. Vi forsøker også å være flinke til å ta opp barnas ideer (så langt det lar seg gjøre) og gjennomføre dem i etterkant av barnesamtalene. Vi jobber generelt sett med demokrati i barnehagen. Når vi i språksamlingene skal lese bok, pleier vi ofte å la barna velge mellom to tre bøker. Vi bruker håndsopprekning og flertallet vinner. I prosjektarbeidet vårt eller på turene våre er vi mange voksne og få barn, slik at vi lettere kan følge barna dersom barnegruppen går i forskjellige retninger ut ifra interesser. Hva er det barna fanger interesse for på turene våre? Hva ønsker de å lære mer om? Vi voksne skal hjelpe dem med utforskning og skape interesse for videre arbeid med et tema. Vi voksne forbereder oss alltid til en aktivitet sammen med barna. På barnemøtene forbereder vi barna på det som skal skje den dagen og uken og vi spør barna hva de ønsker å gjøre. I etterkant av aktivitetene hører vi med barna hva de har vært med på. Hva opplevde de på tur? Hva lærte de? Hva skal vi gjøre videre? På den måten lærer også barna av hverandre og får vite noe om det de andre har gjort i løpet av de siste dagene. Barna tegner ofte det de har opplevd og vi voksne hjelper dem å sette ord på opplevelsen. Vi vurderer også; Var dette vellykket? Oppnådde vi det vi hadde satt oss som mål? Hva gjør vi videre? Vi forsøker også her å følge barnas initiativ. 15

16 Barna skal i stor grad medvirke, men for å sikre oss at alle barna får et variert og godt tilbud, har vi laget en ukerytme, som sikrer at barna er innom et minimum av aktiviteter i løpet av en uke. (Se ukerytmen under praktisk informasjon til foreldrene). Musikk Gjennom musikken skal barna få lov til å bli kjent med ulike musikkformer og instrumenter og forhåpentligvis utvikle glede for musikk. Vi har fokus på spill, sang, dans/bevegelse, lytting, konsentrasjon og turtaking. Barna blir introdusert for kjente og kjære barnesanger samt sanger på andre språk. I Reggio Emilia filosofien er tankegangen at materialet skal være tilgjengelig for barna, slik at de kan ta valg og få lov til å utforske for eksempel instrumenter selv om det ikke står på planen. Språk og drama Kommunikasjon, språk og tekst er et av fagområdene i rammeplanen. I dag vet vi hvor viktig god språkstimulering er for videre kommunikasjon-, lese- og skriveferdigheter i skolen. Vi har tidligere satt et sterkt fokus på språk gjennom måten vi arbeider på i våre prosjekt og med Reggio Emilia sin filosofi som tilnærmingsmåte. I barnehagen har vi innredet et språkrom. Målet er at barna skal få lettere tilgang på språkmaterialet. På språkrommet skal de finne eventyrbokser med alle konkreter de trenger for å dramatisere et eventyr, hånddukker, eventyr, bøker m.m. Den ansvarlige voksne er mye til stede for å veilede barna i bruken av materialene og dramatiseringen, men også for å lese for barna. Her er det også rom for at barna dikter sine egne historier og eventyr. Her skal fantasien stimuleres. På språkrommet henger også språkstrålene våre. Denne viser ulike språklige tilnærminger vi vil gjennomgå i løpet av året. Det er en for barna i alderen 2 3 år og en for barna i alderen 3 6 år. Vi vil også trekke inn elementer fra de andre satsningsområdene i rammeplanen i våre språkgrupper. F.eks. kan man kombinere matematikk med innlæring av språklige begreper. 16

17 Språkstrålen små barn Innhold og materiale: Puttekasse: Brio puttekasse, to varianter og vanskelighetsgrader Høytlesning: Eventyr, små fortellinger som «Ludde», «Karsten og Petra», osv. Duplo: Fokus på begreper, dyr og farger Byggeklosser: Fokus på størrelsesforhold, farger, tall og dyr Rollelek: Barna leker fritt i dukkekroken med veiledning av en voksen, eller vi dramatiserer Bondegårdsdyr: Lek og fokus på dyrenavn, gruppenavn og antall Sanger og rytme: Se egen repertoarliste Rim og regler: Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m.fl. Munnmotorikk: Hulekjerringa, tunge-eventyret, bruk av speil 17

18 Språkstrålen store barn Innhold og materiale: Spill: Lesespill intervju: Drama: Rim og regler: Munnmotorikk: «Kims lek», «Gjett hvem», «Villkatten», «Hva skjer bak veggen?», Lotto, Barna intervjuer hverandre med mikrofon Dramatisering, mimeleken, tegneleken Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m.fl Hulekjerringa, tunge-eventyret, bruk av speil I tillegg til dette representerer den frie leken og rolleleken en sentral arena for språkutvikling. Det er derfor viktig at rolleleken og drama får en plass i hverdagen. Den siste uken i hver måned skal vi derfor jobbe med dramatiseringer på språkrommet. Da skal vi leke oss med eventyr og fortellinger vi har vært igjennom tidligere i måneden. Rollespill og skyggeteater er også noe barna skal bli presentert for. I tillegg til de daglige samtalene initiert av både barn og voksne, legger vi til rette for filosofiske samtaler. De filosofiske samtalene er voksenstyrt: Hva er omtenksomhet? Hvor kommer menneskene fra? Hvordan var det å leve i gamle dager? Hva hadde skjedd om vi aldri sluttet å vokse? I de filosofiske samtalene er det ikke svarene som er det avgjørende, men selve drøftingen og refleksjonen som barna kommer fram til i dialog med hverandre og med den voksne. Nettopp i slike samtaler er det viktig at de voksne er 100% til stede. Som de vektlegger i Reggio Emilia skal de voksne være lyttende. Vi skal lytte til det barna har å fortelle og hjelpe de til å se betydningen av skriftspråket ved å gjøre deres ord om til skrift. Dokumentasjon av barnas samtaler fungerer som deres hukommelse og ved å lese hverandres tanker lærer de også mye om og av hverandre. 18

19 Tur Vi ønsker å prioritere at barna kommer seg ut på tur hver uke. Barna trenger inspirasjon utenfor barnehagen og det er også en viktig del av vår pedagogikk å sørge for at nærmiljøet også kjenner til vår barnehage og hva vi står for. Flesteparten av barna i barnehagen er medlemmer av Grav Vel og er en viktig del av sitt nærmiljø. Turer åpner for at barna får bli kjent med årstider og mye herlig vær og her er det en uuttømmelig inspirasjon til nye prosjekter. På tur får barna andre fysiske utfordringer enn de får i barnehagen og de får også felles opplevelser. Vi ønsker derfor å sikre kvaliteten rundt tur ved at alle (bortsett fra toåringene) får tur hver uke. Av og til vil vi også gå på tur med mindre grupper. Vi ønsker å etablere et fast turområde i Bjerkelunden, slik at det er lett tilgjengelig. I tillegg til tur kommer vi til å satse på vinteraktiviteter som aking, skøyter og ski med barna. De eldste barna (4 og 5 åringene) skal også ha fast gymtime på Grav skole. Dette er både for å gi barna fysiske utfordringer, trene på regellek og tradisjonelle barneleker, men også for å gjøre barna kjente med skolen de etter hvert skal begynne på. BÆRUMSBARNEHAGEN Som barnehage i Bærum forholder vi oss til føringer fra Bærum kommune. I år har de hovedfokus på lekens betydning. Barnehagemelding skal bidra til at det blir likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. I den første treårsperioden skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag-undring og glede knyttet til naturfag og matematikk LEKENS BETYDNING FOR BARNS UTVIKLING Vi vil at alle barn skal ha en venn i barnehagen og oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre. Barnehagen skal ha lekemiljøer i barnehagen som gir barn med særskilte behov rom og muligheter for å være den beste versjonen av seg selv i lek og samspill med andre barn. I barnehagen vår arbeider vi systematisk med å stimulere og utvikle samspillsferdighetene hos alle barn. Det gjør vi for det første ved at vi observerer barna i leken. Der vi ser at det er barn som ikke takler lekesignalene, setter vi inn tiltak som etter en tid evalueres og eventuelt endres. Vi passer på å bytte ut lekemateriell jevnlig, slik at barna hele tiden får nye spennende leker å leke med. De voksne i barnehagen er veldig flinke til å sette i gang lek. Det kan være at de har bygget lekre byggverk om morgenen som barna får lyst til å fortsette med og videreutvikle. De voksne er flinke til å tenke utradisjonelt og bruke gamle leker på nye måter og på den måten skape inspirasjon og kreativitet hos barna. Det å kunne sette sammen ulike typer leker i samme setting er også en kunst for å videreutvikle god lek. Når det gjelder å tilrettelegge for en god og variert lek, bør man se på hva man tilbyr av lekemateriell både ute og inne, samt sette av nok tid til leken. I Østheim har vi organisert oss slik at barna kan velge fri lek eller andre selvvalgte aktiviteter fram til klokken 10. Mellom klokken 10 og klokken 13 er det mer organisert lek/aktivitet og etter klokken 13 er det fri lek ute. 19

20 Vi som har barn fra 2-6 år bør ha leker som passer barn i alle aldre, samt leker som gir varierte utfordringer. I barnehagen vår finner du tradisjonelle leker som bøtter, spader og baller, men også mer utradisjonelle leker som elektrikerrør, leire, sand, vann, vekter av ulike slag, gjenbruksmaterialer, naturmaterialer m.m. Vi har lekeapparater som gir grovmotoriske utfordringer uansett alder og drar på turer til steder som tilbyr andre utfordringer enn det barna tilbys i det daglige på barnehagens uteområde. Inne har vi selvfølgelig byggeklosser i alle varianter, togbaner, biler, spill, eventyrfigurer osv. Det som kanskje er noe unikt hos oss er at alt materialet er tilgjengelig for barna til enhver tid. Barna kan for eksempel male når de ønsker det, noe som er mulig siden vi har organisert oss ved å ha innredet et atelier. Inne finner man selvfølgelig et hjørne der man har lagt opp til rollelek med utkledningstøy og stoffer til inspirasjon, legeutstyr, verktøysett, kjøkkenutstyr, dukker m.m. Rollelekshjørnet er flittig brukt av alle barna uansett alder og kjønn. Jo yngre barna er, jo mer tid er det satt av til leken. Barna kan selv i stor grad bestemme når det passer å avslutte leken eller når det passer å ta en pause for å gå og spise. (Se Barnehagens rom for organisering av dagen). Vi har respekt for leken og den egenverdien den har. I lek er barna til stede her og nå og de opplever stor glede og mestring. Barn har en egen evne til å leke som kan være vanskelig å virkelig forstå eller gjenskape som voksen. I tillegg er det mye læring i lek, blant annet sosial kompetanse. I rollelek kan barna prøve seg i ulike roller, både i form av den faktiske rollen de spiller i leken, og i de ulike rollene som barna kan velge å innta i lekens metanivå. Hvilken rolle barna velger seg kan variere fra dag til dag, men uansett om barna regisserer leken, blir regissert eller foretrekker å holde seg i bakgrunnen finnes mye god trening i det å tolke lekesignaler. Hva gjør man for å komme med i lek? Hva må man kunne for å bli værende? Her handler det om å lære seg å samarbeide, lytte til andre, inngå kompromisser og løse konflikter. Det handler også om å bruke fantasien! Når det gjelder de voksnes rolle har vi diskutert hvorvidt vi skal delta aktivt i barnas lek eller ikke. Voksnes nærvær fungerer som en trygghet, for både yngre og eldre barn. De yngste barna trenger gode rollemodeller for å lære seg lekesignalene og for å klare å holde på leken over tid, men de eldre barna setter like stor pris på de voksnes nærvær og innspill. At barna opplever å ha lekne voksne som tør å være litt gærne lærer barna at man ikke trenger å ta seg selv så høytidelig og at de også kan oppmuntres til å komme seg ut av komfortsonen. En av fordelene med en såkalt søskengruppe er nettopp det at de yngste barna får gode rollemodeller i de eldre barna. Vi ser at de tidlig blir opptatt av andre barn og får tidlig interesse for å innlede vennskap. Ofte kan voksnes nærvær være nyttig når det gjelder konfliktløsning, enten vi har en observerende rolle eller vi griper inn. Her kan man oppdage ulike atferdsmønstre og oppdage dersom det forekommer mobbing. Vi prøver å stimulere barna til å finne gode løsninger på egen hånd, men griper inn der vi ser det er hensiktsmessig. Vi prater med barna om det som har skjedd og forsøker å få dem til å sette seg inn i andres situasjon og å se konsekvensene av sine handlinger. Når vi oppdager at det er barn som gjentatte ganger strever med å komme med i eller bli værende i lek, setter vi inn tiltak. Dette kan eksempelvis være at vi voksne deltar i leken, eller at vi arrangerer lekegrupper slik at barna får hjelp av hverandre til å utvikle lekekompetansen innenfor trygge rammer. Ofte ser vi at vi voksne må snakke sammen for å oppdage mønstre i leken. Vi snakker derfor alltid om barnegruppen på personalmøtene våre. Når det gjelder å sørge for at alle barn har venner, er dette noe vi jobber med i nært samarbeid med foreldrene. Det er vi i barnehagen som har best oversikt over hvem som gir uttrykk for at de ønsker å leke sammen og vi ser hvem som ofte står igjen i porten og aldri får være med noen hjem. I arbeidet vårt med handlingsplanen mot mobbing snakket vi mye om å ha en åpen dialog og at personalet skal gjøre foreldrene oppmerksomme på om det er noen som bør inviteres med 20