ÅRSPLAN Velkommen til Østheim barnehage!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSPLAN 2014-2015. Velkommen til Østheim barnehage!"

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 ÅRSPLAN Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes egne satsingsområder I tillegg til dette tar vi hensyn til: Barnehagens visjon og verdier Barnas og foreldrenes ønsker om hva barnehageåret bør inneholde Vår pedagogiske refleksjon fra forrige årsplan og barnehageår Årsplanen er utarbeidet for å dekke følgende formål: Aktivt redskap for oss som arbeider i barnehagen Informasjon og inspirasjon til foreldre Pedagogisk rapport til vårt tilsynsorgan, Bærum kommune Vi har gode erfaringer med å jobbe med prosjekter og med god inspirasjon fra Reggio Emilia, skal vi oppfordre barna til å bli nysgjerrige og utforske spennende fenomener omkring seg. Barna skal bli glade i å lære og vi skal ved hjelp av gode spørsmål utfordre dem til å tenke på hvorfor ting er som de er. Ut fra denne planen kan vi vurdere vårt arbeid og se om vi har nådd målene vi har satt oss. Planen viser også hvordan vi jobber og hva vi står for i Østheim barnehage. Årsplanen leveres ut med forbehold om endringer. God lesning! Med vennlig hilsen Oss i Østheim barnehage

3 INNHOLD 1. Barnehagens formål/samfunnsmandat a. Vår visjon og verdier b. Reggio Emilia 2. Barnehagens innhold a. Barnesyn b. Omsorg c. Oppdragelse d. Lek og læringssyn e. Barnehagens rom f. Evaluering/refleksjon rundt barnehageåret g. Årets satsningsområder; Barns medvirkning, Miljøvern og elementene, Musikk, Språk, Tur, Førskolegruppen, Yoga og Prosjekt h. Rammeplanens fagområder 3. Planlegging og samarbeid a. Pedagogisk dokumentasjon b. Vurdering c. Foreldresamarbeid d. Samarbeid med andre instanser 4. Praktisk informasjon til foreldre a. Barnehagens kjernetid b. Dagsrytme c. Ukerytme d. Årskalender 5. Vedlegg a. Fagområdene b. Driftsform c. Personalet

4 1. BARNEHAGENS FORMÅL a) VISJON OG VERDIER Mine tidligere erfaringer har vært at visjoner og verdier bare er løse floskler, men i Østheim barnehage så arbeider de virkelig med dette i praksis (Sitat fra foreldre) Vår visjon er at Vi skal få frem det beste i hver og en I praksis overfor barna betyr dette at vi skal: La barna føle seg sett og anerkjent for den de er Skape trygge og glade barn når de slutter i Østheim skal de tenke at Jeg er helt okei Spille barna gode og gi dem følelsen av mestring. Ha positiv oppmerksomhet på det de kan fremfor det de ikke evner I praksis overfor medarbeidere betyr dette at: Vi som jobber sammen skal også bli sett og anerkjent for den vi er Vi skal ha en positiv grunnholdning fokusere på løsninger ikke begrensninger Vi skal spille hverandre gode ved å inkludere hverandre og ved å dele kunnskap og erfaringer Vi skal la hver og en få stort rom til å arbeide med det de er gode på I praksis overfor foreldrene betyr dette at vi skal: Møte dem med et smil og en positiv og inkluderende holdning Gi tydelig informasjon slik at det blir lett å forholde seg til oss. Og for foreldrene å vite hvordan de best kan bidra Våre verdier innebærer at vi skal være 100 % tilstede lekende lette klinkende klare I praksis innebærer 100% tilstede at: At vi er der både fysisk og mentalt på barnas premisser At vi ser barna for den de er og det de gjør At vi er engasjerte og at vi gir anerkjennelse til barna og hverandre I praksis innebærer lekende lett at: At vi har en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre At vi har en positiv grunnholdning til forslag og planer At humor, lek og glede er en viktig og nødvendig del av hverdagen I praksis innebærer klinkende klar at: At vi er tydelige i vår kommunikasjon mot barna, foreldrene og hverandre At vi er direkte og ærlige på en konstruktiv måte Vår visjon og våre verdier er levende i hverdagen og er gjennomgangstemaer i alt vi foretar oss.

5 b) REGGIO EMILIA OG ET BARN HAR 100 SPRÅK Vår jobb er å være døråpnere for barna og gi dem gode opplevelser og impulser i og utenfor barnehagen. Barna sies å ha 100 språk. Vi ønsker å tilrettelegge for at barna skal få anledning til å bruke disse språkene ved å tilrettelegge for et kreativt og estetisk miljø. Ett barn har hundra språk men berövas nittinio. Skolan och kulturen skiljer huvudet från kroppen. De tvingar en att tänka utan kropp och handla utan huvud. Leken och arbetet, verkligheten och fantasin, vetenskapen och fantasteriet, det inre och det yttre görs til varandras motsatser. (Wallin, Maechel og Barsotti, 1982) Sitatet over er hentet fra en bok om Reggio Emilia. Reggio Emilia er en pedagogikk utviklet nord i Italia på 1940 tallet, som en motreaksjon på fascismen. Fra å fortelle barna hvordan de skulle tenke og hva de skulle gjøre, ønsket man nå å ha fokus på å utvikle frie, tenkende mennesker. Pedagogikken legger vekt på barns medbestemmelse og en demokratisk arbeidsmåte en såkalt lyttende pedagogikk. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidsmåten i Reggio Emilia ikke er en metode. Det er en måte å betrakte og nærme seg barns læring og iboende evner og rettigheter. Reggio Emilia er ingen metode man kan kopiere, men vi kan speile oss i deres måte å tenke og arbeide på. På denne måten kan vi lettere se og vurdere vår egen måte å arbeide på. Målet vårt er på ingen måte å skape en Reggio Emilia barnehage, men vi ønsker å skape vår egen barnehage med inspirasjon fra denne filosofien. Vi skal ta det beste fra denne tankegangen og innlemme den i vårt arbeide. Hvordan vi gjør det kommer vi nærmere inn på når vi beskriver årets satsningsområde. Målet er at vi skal bli mer bevisste vår rolle som voksne og å øke bevisstheten rundt betydningen av det fysiske miljøet i barnehagen for barns utvikling. Denne arbeidsmåten stemmer ikke bare godt overens med Bærum kommunes sine satsningsområder, men passer også godt i forhold til den nye Rammeplanen for barnehager, der man ønsker mer fokus på barns medbestemmelsesrett. 2. BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. (Lov om barnehager 1 og 2.)

6 Visjonen i Østheim barnehage er at vi skal få frem det beste i hver og en. Verdiene våre er nettopp Omsorg, Oppdragelse, Lek og Læring, men på vårt språk klinger disse områdene som våre 3 verdier: 100 % til stede, klinkende klare og lekende lette. Vi tilstreber å ta aktivt i bruk Reggio Emilias lyttende pedagogikk, ikke bare i møte med barna når vi arbeider i prosjekt og har samlingsstunder, men i vår generelle tilnærming til barna gjennom hele dagen. Gjennom aktiv bruk av denne tilnærmingen mener vi at barna gis mulighet og opplever å ha innvirkning på sin egen hverdag. a) BARNESYN Synet på barn er sentralt i Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Et begrep de ofte bruker er Det kompetente barnet. Barnet ses som kompetent fra fødselen av, med mange iboende muligheter, men de er avhengige av gode rammer for å benytte seg av denne kompetansen. Alle barn vil på enhver tid utvikle seg på grunn av både indre og ytre faktorer. Andre barn, voksne og barnehagens rom er derfor alle viktige faktorer i barnets utvikling. Ifølge våre verdier vil dette si at vi er mer opptatt av hva barnet kan enn ikke kan. Vi har stor respekt for barnet. Vi voksne må tilrettelegge slik at det er mulig for barna å føle at deres stemme er viktig, og selv ønske å ta ansvar for å påvirke sin hverdag. Det er når barnas ideer og tanker blir hørt og blir tatt i betraktning av andre at de får noen verdi. Det er når barna setter sine verdier, tanker og handlinger ut i livet og får satt de på prøve hos andre, at de kan endre og utvikle seg. Det er når de lykkes og føler seg verdifulle den gode utviklingen kan skje. Det er sammen med andre de blir best, noe som er i tråd med våre verdier som sier at vi skal få frem det beste i hverandre. Et barn har 100 språk er et annet kjent begrep i Reggio Emilia pedagogikkens filosofi. At et barn har 100 språk vil si at de har 100 ulike potensialer, noe de ser som en gave til mennesket. En av de mest takknemlige uttrykksformene er den kunstneriske, som har svært stor betydning for oss. Loris Malaguzzi, som utviklet Reggio Emilia-filosofien, kom med den ideen å ansette en såkalt atelierista ved hver barnehage, slik at man skal kunne garantere for det kunstneriske uttrykket. Vi har et atelier i barnehagen. Her skal barna få skape subjektive uttrykk og kunsten skal være et viktig element i alle aktiviteter i barnehagen. Uttrykket det kompetente barnet innebærer også at vi skal skape selvstendige barn, som opplever mestring ved å få tid og anledning til å klare seg selv i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning osv. Vår visjon og våre verdier vektlegger å se hvert enkelt barn. Vi ønsker å møte barna der de er og fange deres interesser, uavhengig av alder og kjønn. Barna får et variert tilbud med aktiviteter fra sygrupper til snekring. Barna oppfordres til å prøve ting de ikke nødvendigvis pleier å velge selv. Vi forsøker å gi barna kjønnsnøytrale materialer, som for eksempel gjenbruksmaterialer og ulike stoffer i rollelekskroken, som kan bli til forskjellige ting. Ordet rollelekskrok er et bevisst valgt i stedet for dukkekrok. Når det gjelder ansettelser, har vi ønsket oss menn i barnehagen og vi har pr i dag 40% menn i personalgruppen. Dette syntes vi bidrar til et enda bedre tilbud for barna våre.

7 b) OMSORG Ved å stille undrende og nysgjerrige spørsmål til barna og ved å lytte til deres ytringer mener vi at vi tar barnet på alvor og gir det anerkjennelse for den det er. For oss er dette omsorg. For oss i Østheim har omsorg mange språk. Gjennom vår verdi 100 % til stede er målet å se hvert enkelt barn og avhengig av hvert enkelt barn kan vår tilnærming være alt fra å tilby et godt og kjærlig fang til barna som ønsker og liker dette, eller det kan være tydelige grenser når situasjoner oppstår og dette er nødvendig. Omsorgen ligger til bunn for alt annet vi jobber med i Østheim. Hos oss skal det føles trygt og godt å levere barna sine. For å sikre ivaretakelse av enkeltbarnet har alle ansatte et spesielt ansvar for egne tilknytningsbarn. Vår definisjon av omsorg har mange aspekter fordi vi tilstreber å veilede barna for at de skal mestre det sosiale samspillet i barnehagen og i livet generelt. Et velfungerende sosialt samspill gir tryggere barn og dette er helt sentralt i vårt arbeid rundt omsorg. Vi er inspirert av Reggio Emilia-filosofien og Kari Lamers bøker, og bruker disse i arbeidet med å lære barna livets sosiale mestringsspill, og gi barna en følelse av anerkjennelse. Hver høst har vi et spesielt fokus på sosial kompetanse for å sette standarden for hva slags oppførsel og samspill vi ønsker i barnehagen. Her plukker vi ut fokusområder etter behovet i barnegruppen, men tema Omtenksomhet står alltid sentralt. Vi i Østheim barnehage ser at det er en sammenheng mellom omsorg og oppdragelse. c) OPPDRAGELSE Hva gjelder oppdragelse, vektlegger vi ikke bare det mange legger i begrepet høflighet. For en ting er et høflig barn som mange foreldre kan være opptatt av, men et veloppdragent barn er for oss mye mer enn som så! I oppdragelse ligger for oss en sentral del av Danningsperspektivet som kommer frem i den nye formålsparagrafen av august En av våre sentrale voksenoppgaver i barnehagen er å oppdra barnet i et danningsperspektiv; tolket som å lære barnet å bidra positivt og omgås medmennesker i fellesskapet. Dette arbeider vi med hver eneste dag i vår observasjon, dialog og generelle tilnærming til barna gjennom å utvikle barns generelle sosiale kompetanse, herunder empati, samarbeid, selvstendighet, holdninger til fellesskapet, aksept for at andre er forskjellige eller at de mener noe annet (toleranse) og språk; hvordan man snakker til og om hverandre. Siden omsorg og oppdragelse for oss henger nøye sammen, arbeider vi med dette parallelt og kontinuerlig i vår tilnærming overfor barna. Vi bruker et rammeprogram for sosial kompetanseutvikling (Du og jeg og vi to!), laget av Kari Lamer som er utdannet cand.paed. Hun arbeider nå som førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning. Vi har kontinuerlig et fokus på omtenksomhet og hva som ligger i dette begrepet og gjennom dette fokuset favner vi utviklingen av barnas generelle sosiale kompetanse. Begrepet favner ikke bare oppdragelse, men også omsorg, lek og læring. Vi stiller ofte spørsmål til barna men var dette noe omtenksomt? Vi smykker barna med omtenksomhetshjerter når vi mener at barna gjør noe hyggelig overfor hverandre (eks: Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/han hjalp X å rydde i konstruksjonsrommet selv om hun/han ikke har lekt der selv (for å anerkjenne en positiv holdning til

8 fellesskapet ) eller at Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/han trøstet X når han/hun snublet og slo seg (for å anerkjenne og stimulere utviklingen av empati ). Med disse hjertene erfarer vi at barna gis positiv anerkjennelse for sin atferd som bidrar til å utvikle barnas sosiale kompetanse i positiv retning. Barnas omtenksomhetshjerter er også en god påminnelse for personalet om deres evne til å opprettholde en av verdiene våre i praksis: 100% tilstedeværelse. d) LEK OG LÆRINGSSYN En av verdiene våre er at vi skal være lekende lette. I dette legger vi til grunn at vi skal ha en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre samt til forslag og ideer. Humor, lek og glede skal også være en viktig del av hverdagen. Vi støtter oss fullt til rammeplanens læringssyn om at barn lærer hele tiden og til Reggio Emilia som setter likhetstegn mellom lek og læring. Men vi ser også at leken er noe mer enn læring. Leken har egenverdi i form av at barna her i stor grad er medbestemmende i innholdet og fordi det er lystbetont og morsomt. Vi er særdeles opptatt av læring, men i barnehagen jobber vi for at denne primært skal tilnærmes gjennom lek, så for oss er lek og læring på mange måter samme sak. Og læring foregår hele tiden; i frileken stimuleres og læres det mer frie, sosiale samspillet. Barnas miljø er meget betydningsfullt! Det foregår en konstant interaksjon mellom barn og miljø. Miljøet må hele tiden modifiseres, ettersom individene er forskjellige. Det er i høy grad pedagogens ansvar å legge til rette for denne utviklingen. Visse materialer stimulerer barnas fantasi bedre enn andre. Vi må se hva slags materialer som passer godt sammen og presentere dette for barna. Vi må anbringe det på rett måte og også være til stede i prosessene som skjer. Det handler ikke bare om å lære ting, men også om atmosfæren i rommet. Det handler om at barna føler seg hjemme og til pass i miljøet. Vi skal gi barna ryddige rom med ting som gir inspirasjon. Barn lærer ingenting av rom i kaos. Barn lærer også i samhandling mellom barn-barn og barn-voksne. Voksne fungerer som støttespillere. Barna skal føle at pedagogen er oppriktig interessert. Vi forteller ikke barna hvordan ting skal være eller henger sammen, men hjelper de til å komme fram til egne konklusjoner ved å stille dem gode spørsmål, utfordre deres påstander og være oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Et eksempel kan være en samtale som foregår når vi lager drager med barna. Vi spør et åpent spørsmål om hvorfor det heter drager. Vi ønsker ikke å teste barna, men spør fordi vi er oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Barna føler derfor ikke at de må svare rett. Barna kom med ulike forslag, blant annet fordi den kan fly. Voksne spør; Men hvorfor heter det da ikke en fugl? Her blir barna nødt til å begrunne sine påstander. Vi opplever at barna korrigerer hverandres tanker og oppfatninger i samhandling med hverandre. Dokumentasjon er svært viktig i denne prosessen, da det blant annet viser barna at det er forskjellige måter å løse en oppgave på.

9 Interessante og meningsfylte aktiviteter gir ro og gode læringsmuligheter. Rolige voksne gir rolige barn, noe som igjen gir rolige voksne. Det viktigste er slik vi ser det ikke hva man lærer, men at man opplever å være en del av et samfunn, at man finner sin plass og sin stemme. Og ikke minst få stimulert nysgjerrigheten og blir glad i å lære. e) BARNEHAGENS ROM Vi har rom som er klart definert i forhold til bruks- og fag områder med en ansatt som er hovedansvarlig for hvert rom. Vi har innredet et atelier, et musikkrom, et språkrom, en bistro og et torg. Vi ser også uterommet som et rom i større grad i likhet med rommene inne i barnehagen. Denne inndelingen av rom fører til en sikring av kvalitet i forhold til fagområdene og også et mye større fokus på barns medbestemmelse. Det at vi har innredet en bistro i stedet for at vi har et rom med plass til at 30 barn skal spise, gjør at vi får mer plass til pedagogiske aktiviteter. I bistroen er det plass til maksimalt 7 barn, noe som vil si at barna spiser i puljer. Barna kan i et tidsrom på to timer velge når de vil spise ut fra når de er sultne og når det passer å bryte opp i leken/aktiviteten de har vært opptatt med på morgenen. Vi har også mye større fokus på læring i hverdagssituasjoner og fokuserer på selvstendighet. Det er alltid en voksen i bistroen, klar til å hjelpe barna, men målet er at barna skal gjøre det meste selv. En voksen har ansvaret for bistroen og har ansvaret for handling, meny, matlaging, servering og rydding. Det at en voksen er i bistroen hver dag har også ført til at vi kan ha mat hver dag og to barn kan være med på matlagingen. Vi har også et eget musikkrom og språkrom. Målet med denne satsningen er at instrumenter og språkmateriale skal være mer tilgjengelig for barna og at de kan ta initiativ til å bruke disse tingene også når det ikke er en organisert aktivitet fra de voksnes side. Her blir det mye større rom for barns medbestemmelse. En voksen er ansvarlig for hvert rom og skal lære barna å bruke rommene og sørge for at det er spennende materiale på plass til enhver tid. Torget er et møtested der forskjellige aktiviteter foregår. Her kan barna bygge miljøer, leke med lego, leke i dukkekroken, spille spill, leke med vann/sand osv. Det er en ansvarlig voksen også for dette rommet. En voksen er ansvarlig for uterommet og barna kan velge å være ute på lik linje med de andre rommene, dersom det er nok voksne til at dette er forsvarlig. Dette gir mer rom og gir mer ro inne. To voksne er ansvarlige for tur. Vi går på tur en gang i uken. Vi er mange voksne på tur slik at vi kan dele oss opp i små grupper etter alder eller interesse. Her er det fokus på kvalitet og gode samtaler. Å gå i små grupper gir mer tid til å se enkeltbarnet, hva det er opptatt av og sette i gang prosjekter med dette som utgangspunkt. Dersom barna for eksempel er svært opptatt av snegler, tar vi med snegler hjem til barnehagen for å studere de nærmere. Vi tar de med inn i atelieret og kan der lage snegler i leire, male de eller ta bilder og skrive de ut i datakroken. Vi kan også gå på musikkrommet og dikte en sang om sneglene. Prosjektene skal pågå så lenge barna er interessert i tema. Denne måten å jobbe på fører til mange spennende prosjekter. I motsetning til tidligere der alle deltok i samme prosjekt, kommer nå barna til å delta i ulike prosjekter etter interesse. Det er opp til

10 oss voksne å motivere barna til at de er med på ulike prosjekter og kartlegge at alle barna får nok utfordringer og en god utvikling. (Se punktet om pedagogisk dokumentasjon). Atelieret er barnehagens hjerte! Her får barna uttrykke seg gjennom ulike teknikker, materialer og god veiledning. Prosjektene står ikke på planen, men vil allikevel være selve kjernen i hverdagen vår. Ansvarsfordeling på rom Atelier: Selma Torg: William og Liv Karin Musikkrom: Henrik Bistro: Mounika Språkrom: Anne Tur: Kine, Jason og Selma Uterom: Sverre Yoga: Kine Førskolegruppen: Anne Dagsrytme Ny organisering av rommene førte automatisk til en ny dagsrytme. Vi har mer flyt i hverdagen og barna har i større grad innflytelse over egen hverdag. Når de kommer om morgenen, kan de velge blant de rommene som er åpnet for dagen. De leker fritt fram til kl. ti, da vi starter med barnemøte. Etter barnemøtet åpner bistroen og barna kan velge mellom å gå og spise, gå ut, lage mat, være i atelieret, leke på språkrommet eller på musikkrommet. En dag i uken går vi på tur, også her deler vi oss i grupper. På ettermiddagen er alle barna ute. Ukerytme Det er noen ting vi ønsker å forsikre oss om at alle barna er innom i løpet av en uke. Man kan si at dette blir våre satsningsområder i år. På ukeplanen har vi lagt til rette for at barna skal få tilbud om språk, tur og musikk. I tillegg skal de eldste barna ha førskolegruppe og yoga og sammen med fireåringene skal de også ha gym en gang i uken. Toåringene skal ha forming hver fredag. I alle satsningsområdene vil kunstfaget og Reggio Emilias filosofi stå sentralt. Avdelingsmøter og personalmøter I tillegg til personalmøtene, som vi har en kveld i måneden, har vi teammøter på torsdagene. Dette er for å sikre en kontinuerlig evaluering av arbeidet vårt og for å sikre at alle barna har et variert og godt tilbud. Tilknytningspersoner Hvert barn har en kontaktperson i personalet som har et ekstra ansvar for at hvert barn blir sett hver dag. Tilknytningspersonen skal også observere barnet, gjennomføre barnesamtaler (de store barna) og være med på å forberede foreldresamtaler. Tilknytningspersonen har også ansvaret for tilvenning.

11 f) EVALUERING/REFLEKSJON RUNDT BARNEHAGEÅRET Nå kan vi begynne å se om vår omorganisering av barnehagens rom har hatt noen effekt for barna. Da vi la om driften hadde vi noen tanker om hvilke positive konsekvenser dette kunne ha: Barna skulle få større innvirkning på egen dag. Selvstendige barn! Kreative barn! Vitebegjærlige barn! Etter en grundig nåsituasjonsanalyse der vi observerte barna i forhold til de ovennevnte punktene fant vi følgende: Barna har i mye større grad reell medvirkning sammenlignet med tidligere organisering. Barna viser stor selvstendighet både i påkledning, under måltider og generelt i lek og aktiviteter. Barna viser større kreativitet i sin bruk av materialer. De viser nå at de kan bruke det samme materialet til å skape forskjellige uttrykk. Bruk av gjenbruksmateriale har spilt en vesentlig rolle. Barna er vitebegjærlige og deltar med stort engasjement i ulike prosjekter. De ivrer etter å lære. Det vi ser er at vi kan bli enda flinkere til å stille barna gode spørsmål fremfor å gi klare svar på hvorfor ting er som de er. Ved å stille gode, åpne spørsmål, være oppriktig nysgjerrige i samtaler med barna og ved å i enda større grad tilrettelegge for forskning, ønsker vi å motivere barna til å bli enda mer nysgjerrige på verden rundt seg. I tillegg til dette kan vi se en endring i barnegruppen når det gjelder empati. Barnegruppen har vist svært god empati og vi ser at barna viser god vilje til å trøste hverandre og ikke minst hjelpe hverandre. Vi tenker at dette har sammenheng med små barnegrupper der voksne har god tid til enkeltbarnet og går foran som gode rollemodeller. At barna har stor innvirkning på egen dag er prosjektene våre et godt eksempel på. Mange prosjekter har blitt til på bakgrunn av barnas egne ønsker eller spørsmål. Årets røde tråd har vært gjenbruksmateriale og miljø. Vi har brukt gjenbruksmateriale av flere grunner; Det er kjønnsnøytralt, det er gratis, barna lærer om miljøvern og en ting kan ved hjelp av små endringer eller i bruk sammen med andre ting bli til en helt ny ting! Gjenbruksmateriale har blitt brukt hovedsakelig i atelieret der barna bruker sin kreative evner til å skape nye ting, men også på torget der de har forsket på ulike materialer på overheaden eller til ulike byggeprosjekter. Når de voksne i barnehagen skal bygge ulike ting er det også stort fokus på gjenbruk. Årets fire ulike aldersgrupper har vært oppkalt etter de fire elementene: Vann, jord, luft og ild. Tanken er at man i løpet av de fire årene man går her er igjennom alle de fire elementene. Toåringer elsker lek/forskning med vann og er derfor vanngruppen, treåringene har vært jordgruppen og de har blant annet hatt stort fokus på planter og ting som gror. Luftgruppen har lekt seg og forsket på raketter, fugler og vindmøller, mens ildgruppen har hatt fokus på matlaging på tur og laget vulkaner. Flere av årets prosjekter ble presentert på årets sommerfest.

12 Året er ellers preget av et stabilt og motivert personale. Alle, bortsett fra kjøkkenassistenten fortsetter neste år. Dette gir oss muligheten til å fordype oss og jobbe videre for å gi barna deres et godt pedagogisk tilbud. g) ÅRETS SATSNINGSOMRÅDER Ut ifra evalueringen av fjoråret blir årets målsetting; Vi veileder barna til undring og refleksjon i barnehagens daglige aktiviteter. Barna skal fortsette å ha innvirkning på egen dag. Vi voksne skal derfor være tilstede og plukke opp barnas interesser. Men for å sikre at alle barn får et variert og godt pedagogisk tilbud, har vi laget en ukerytme med noen satsningsområder alle barna skal være med på uansett alder og interesse. (Se punkt c) Praktisk informasjon til foreldrene). Forskning og undring Som en del av vår målsetting om å veilede barna til undring forsøker vi voksne å stille såkalte åpne spørsmål til barna. Åpne spørsmål er oppriktige spørsmål der vi ikke vet svaret på forhånd. I temaarbeid kan slike spørsmål bidra til at både barn og voksne oppdager nye perspektiver og nye veier å føre et prosjekt videre. En gang i uken får de to yngste gruppene være med på «Forskerfabrikken». Her kan barna blant annet få utforske lys, farger og materialer. Miljøvern og elementene Også i år har vi valgt å legge til rette for at barna skal finne inspirasjon til å lære mer om miljøvern. Vårt ønske er at barna skal lære mer om hvordan vi skal ta vare på verden vi lever i. Dette skal vi gjøre ved at barna selv i stor grad bidrar i prosessen med å kildesortere. Dette har vi tenkt til å koble sammen med de fire elementene; Jord, Luft, Ild og Vann. Barna født 2012 er Vanngruppen, barna født 2011 er jordgruppen, barna født 2010 er luftgruppen og barna født 2009 er ildgruppen. De ulike gruppene skal ha fokus på sitt element og i god Reggio Emilia stil skal vi gjennom å forske med barna lære noe om naturen og hvordan vi skal kunne ta bedre vare på den. Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplan for barnehager s. 17) Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem. Det er kanskje ikke like lett for barn å evaluere barnehagens opplegg, men ved hjelp av tilstedeværende voksne er det mye vi kan lese ut av situasjonen. Et år vi hadde et prosjekt om Frankrike, foreslo vi at vi skulle lære litt om Ringeren i Notre Dame. Barna kjedet seg grenseløst under samling og vi måtte bare innse at dette temaet ikke interesserte dem noe særlig. Vi gikk derfor ikke videre med temaet, men brukte i stedet tiden til å lære mer om Eiffeltårnet, der barna var umettelige på kunnskap. Vi brukte mye lengre tid på å lære om Frankrike enn vi hadde planlagt, siden dette interesserte barna. Barn har ofte tydelig kroppsspråk, så en lydhør voksen kan plukke opp så mangt.

13 Barns medvirkning krever rom for å lytte og samtale. Barna i Østheim har barnemøter nesten hver dag. Her har vi små grupper med barn og god mulighet for både å uttrykke meninger og lytte til hverandre. Vi bruker ofte filosofiske spørsmål som utgangspunkt for samtaler. Vi forsøker å benytte alle gode hverdagssituasjoner til samtaler med barna. Vi er oppriktig engasjert i og nysgjerrige på hva barna har å fortelle oss og vi ønsker stadig å finne ut mer. Måltider, bleieskift og påkledning er gode arenaer for gode samtaler. Vi ber både ansatte, foreldre og andre barn ha respekt for pågående samtaler. Er det vi trenger å fortelle så viktig at vi må avbryte samtalen som foregår, eller kan det vente? Mange barn trenger litt tid på å uttrykke seg og vi ønsker å gi dem all den tiden de trenger. Vi gjennomfører også systematiske barnesamtaler med de eldste barna (fire og femåringene), der målet er å finne ut noe om hvordan barna har det i barnehagen. Hva liker de best med barnehagen? Hva ville de forandret på? Hvem leker de med? Er det noen de ønsker å leke med, men som leker med andre? Hvor vil de helst på tur? Hva skulle vi gjøre i barnehagen om de fikk bestemme? Vi bruker samtalebilder og også her Kari Lamers bøker til å hjelpe oss med barnesamtalene. Vi forsøker også å være flinke til å ta opp barnas ideer (så langt det lar seg gjøre) og gjennomføre dem i etterkant av barnesamtalene. Vi jobber generelt sett med demokrati i barnehagen. Når vi i språksamlingene skal lese bok, pleier vi ofte å la barna velge mellom to tre bøker. Vi bruker håndsopprekning og flertallet vinner. I prosjektarbeidet vårt eller på turene våre er vi mange voksne og få barn, slik at vi lettere kan følge barna dersom barnegruppen går i forskjellige retninger ut ifra interesser. Hva er det barna fanger interesse for på turene våre? Hva ønsker de å lære mer om? Vi voksne skal hjelpe dem med utforskning og skape interesse for videre arbeid med et tema. Vi voksne forbereder oss alltid til en aktivitet sammen med barna. På barnemøtene forbereder vi barna på det som skal skje den dagen og uken og vi spør barna hva de ønsker å gjøre. I etterkant av aktivitetene hører vi med barna hva de har vært med på. Hva opplevde de på tur? Hva lærte de? Hva skal vi gjøre videre? På den måten lærer også barna av hverandre og får vite noe om det de andre har gjort i løpet av de siste dagene. Barna tegner ofte det de har opplevd og vi voksne hjelper dem å sette ord på opplevelsen. Vi vurderer også; Var dette vellykket? Oppnådde vi det vi hadde satt oss som mål? Hva gjør vi videre? Vi forsøker også her å følge barnas initiativ. Musikk Gjennom musikken skal barna få lov til å bli kjent med ulike musikkformer og instrumenter og forhåpentligvis utvikle glede for musikk. Vi har fokus på spill, sang, dans/bevegelse, lytting, konsentrasjon og turtaking. Barna blir introdusert for kjente og kjære barnesanger samt sanger på andre språk. Målet med å ha et eget musikkrom er at instrumentene skal være mer tilgjengelige og at barna kan velge å leke med og utforske instrumentene selv om det ikke står på planen. Man må spørre den ansvarlige voksne om å få bruke rommet og de må også læres godt opp til hvordan man behandler instrumentene og hvordan det skal se ut der når man er ferdig. Dette vil føre til at musikk og instrumenter blir en mer naturlig del av hverdagen. Den ansvarlige voksne skal også være mye til stede og veilede i bruken av instrumenter og også jamme med barna.

14 Språk og drama Kommunikasjon, språk og tekst er et av fagområdene i rammeplanen. I tillegg til dette er også språk et av Bærum kommunes 5 satsningsområder. I dag vet vi hvor viktig god språkstimulering er for videre kommunikasjon-, lese- og skriveferdigheter i skolen. Vi har tidligere satt et sterkt fokus på språk gjennom måten vi arbeider på i våre prosjekt og med Reggio Emilia sin filosofi som tilnærmingsmåte. På samme måte som vi nå har et musikkrom, har vi nå også et språkrom. Målet er også her at barna skal få lettere tilgang på språkmaterialet. På språkrommet skal de finne eventyrbokser med alle konkreter de trenger for å dramatisere et eventyr, hånddukker, eventyr, bøker m.m. Den ansvarlige voksne kommer til å være mye til stede for å veilede barna i bruken av materialene og dramatiseringen, men også for å lese for barna. Her er det også rom for at barna dikter sine egne historier og eventyr. Her skal fantasien stimuleres. På språkrommet henger også språkstrålene våre. Denne viser ulike språklige tilnærminger vi vil gjennomgå i løpet av året. Det er en for barna i alderen 2 3 år og en for barna i alderen 3 6 år. Vi vil også trekke inn elementer fra de andre satsningsområdene i rammeplanen i våre språkgrupper. F.eks. kan man kombinere matematikk gjennom språklige begreper. Språkstrålen små barn Munnmotorikk Puttekasse Duplo Bondegårdsdyr Språk Høytlesning Byggeklosser/ Tårn Rim og regler Rollelek Sanger og rytme Innhold og materiale: Puttekasse: Høytlesning: Duplo: Byggeklosser: Rollelek: Bondegårdsdyr: Sanger og rytme: Rim og regler: Munnmotorikk: Brio puttekasse. 2 varianter og vanskelighetsgrader. Eventyr, små fortellinger som Ludde, Karsten og Petra osv. Fokus på begreper: dyr og farger. Fokus på størrelsesforhold, farger, tall og dyr. Barna leker fritt i dukkekroken med veiledning av en voksen, eller vi dramatiserer. Lek og fokus på dyrenavn. Kan legge inn gruppenavn og antall. Se egen repertoarliste. Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m-fl. Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil.

15 Språkstrålen store barn Spøkelseshistorier Munnmotorikk Eventyr og fortellinger Data Filosofiske samtaler Gjenfortelle Skape tekst Språk Drama Intervju Spill Tulleord Sang og rytme Vitser og gåter Rim og regler Innhold og materiale: Spill: Intervju: Data: Munnmotorikk: Drama: Rim og regler: Kims lek, Gjett hvem, Villkatten, Hva skjer bak veggen?, Lotto, Lesespill Barna intervjuer hverandre med mikrofon Josefine, Lek med ord og bokstaver, Lydøvelser Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil Dramatisering, Mimeleken, tegneleken Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m.fl I tillegg til dette representerer den frie leken og rolleleken en sentral arena for språkutvikling. Det er derfor viktig at rolleleken og drama får en plass i hverdagen. Den siste uken i hver måned skal vi derfor jobbe med dramatiseringer på språkrommet. Da skal vi leke oss med eventyr og fortellinger vi har vært igjennom tidligere i måneden. I tillegg til de daglige samtalene initiert av både barn og voksne, legger vi til rette for filosofiske samtaler. De filosofiske samtalene er voksenstyrt: Hva er omtenksomhet? Hvor kommer menneskene fra? Hvordan var det å leve i gamle dager? Hva hadde skjedd om vi aldri sluttet å vokse? I de filosofiske samtalene er det ikke svarene som er det avgjørende, men selve drøftingen og refleksjonen som barna kommer fram til i dialog med hverandre og med den voksne. Nettopp i slike samtaler er det viktig at de voksne er 100% til stede. Som de vektlegger i Reggio Emilia skal de voksne være lyttende. Vi skal lytte til det barna har å fortelle og hjelpe de til å se betydningen av skriftspråket ved å gjøre deres ord om til skrift. Dokumentasjon av barnas samtaler fungerer som deres hukommelse og ved å lese hverandres tanker lærer de også mye om og av hverandre.

16 Tur Vi ønsker å prioritere at barna kommer seg ut på tur hver uke. Barna trenger inspirasjon utenfor barnehagen og det er også en viktig del av vår pedagogikk å sørge for at nærmiljøet også kjenner til vår barnehage og hva vi står for. Flesteparten av barna i barnehagen er medlemmer av Grav Vel og er en viktig del av sitt nærmiljø. Turer åpner for at barna får bli kjent med årstider og mye herlig vær og her er det en uuttømmelig inspirasjon til nye prosjekter. På tur får barna andre fysiske utfordringer enn de får i barnehagen og de får også felles opplevelser. Vi ønsker derfor å sikre kvaliteten rundt tur ved at alle (bortsett fra toåringene) får tur hver uke. Av og til vil vi også gå på tur med mindre grupper. Vi ønsker å etablere et fast turområde i Bjerkelunden, slik at det er lett tilgjengelig. I tillegg til tur kommer vi til å satse på vinteraktiviteter som aking, skøyter og ski med barna. De eldste barna (4 og 5 åringene) skal også ha fast gymtime på Grav skole. Dette er både for å gi barna fysiske utfordringer, trene på regellek og tradisjonelle barneleker, men også for å gjøre barna kjente med skolen de etter hvert skal begynne på. Førskolegruppen og overgang mellom barnehage og skole Førskolegruppen er det alle barna venter på her i Østheim Barnehage. Endelig er de størst i barnehagen, noe som innebærer at de får delta på skoleforberedende aktiviteter. Førskolegruppen er et ekstratilbud til de som går siste året i barnehagen for på best mulig måte å forberede dem til skolestart. Barna skal få kjennskap til tallene 0 20 og bokstavene, de skal jobbe med lesetrening ved å fokusere på lydene, begreper og konsentrasjon. Førskolegruppen skal lære ukedagene, snakke om månedene og årstidene. Barna skal høre på fortsettelsesbøker og på den måten trene konsentrasjonen og evne til gjenfortelling. De skal også lære seg å ta imot felles beskjeder. Barna har selv ansvaret for å holde orden på tingene sine. Før hver samling får de beskjed om hva de skal ta med seg, for eksempel saks, pennal og perm. Dette må barna selv passe på at er i orden fra gang til gang. I førskolegruppen sitter de rolig over tid og rekker opp hånden akkurat som på skolen. For å nå disse målene må vi ha en metode å jobbe ut ifra. For at barna skal lære å skrive navnene sine, skal de alltid starte førskolegruppen med at de skriver navnet sitt øverst på arket. I starten har noen en fuskelapp som de hermer etter. De får utdelt oppgave- ark der de øver seg på å skrive tallene 0 20 og alle bokstavene (først og fremst bokstavlydene). Det er også ulike oppgaver som skal løses, for eksempel skal de fargelegge alle ting det er tre av. Dette er enkel matematikk. De fargelegger også konsonanter og vokaler og de må for eksempel tegne tre ting som begynner på bokstaven vi jobber med. Vi har fokus på at barna skal lære gjennom praktisk aktivitet. Barna skal også lære trafikksanger (vi følger et opplegg fra Trygg Trafikk). Hver uke går de igjennom ukedagene, synger månedssangene til Prøysen og snakker om årstidene. Hver gang avslutter de med å lese fortsettelsesbok. Barna må huske en hel uke hva de hørte sist og gjenfortelle det de husker. Da vi spurte læreren for første klasse ved Grav skole hva de ønsket at vi skulle vektlegge, sa de at det praktiske var det viktigste. De ønsker at barna selv skal kunne finne ut hva de skal ha på seg av klær og kunne kle på seg selv. De skal også kunne knyte skolissene sine. På skolen er de også avhengige av at barna mestrer toalettbesøket sitt selv. Dette er derfor ting vi vektlegger i barnehagen det siste

17 året. Når barna skal ut må de selv finne frem hva de skal ha på seg i forhold til været. Vi sjekker selvfølgelig før de får gå ut. Alle får hjelp dersom de trenger det, men det er viktig at de må prøve selv først. Barnas arbeid blir satt inn i egne permer, slik at vi kan følge med på progresjonen og evaluere underveis og ved årets slutt hvorvidt målene er nådd. Dette og barnas egne interesser vektlegges når vi planlegger neste års førskolegruppe. I tillegg til dette får førskolegruppen tilbud om å delta på skiskole gjennom Skiforeningen, de har sygrupper etter jul og de har gym på Grav skole en gang i uken. Før sommeren har vi overnattingstur i gapahuk ved Sæteren gård, som en avslutning på deres opphold i Østheim Barnehage. Som dere skjønner er det ekstra spennende å være størst i Østheim Barnehage. Foreldre med barn i førskolegruppen vil få et eget foreldremøte der planer for årets førskolegruppe gjennomgås. Hensikten er å skape en helhet og sammenheng i opplæringsløpet for å sikre en god skolestart. Den siste foreldresamtalen i barnehagen fyller man ut et overføringsskjema til skolen. Barnehagen skal etter samtykke fra foreldrene overføre informasjonen til beste for barnet og sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. At skolen får god informasjon om hvert enkelt barn før skolestart, gjør at skolen bedre kan legge til rette for individuelle opplæringsløp allerede fra skolestart. Barnehagen skal inviteres til samarbeidsmøte på skolene. Der utveksles det forventninger til hverandre, som for eksempel hva de ønsker at vi skal ha fokus på det siste året. I mai/juni er det besøksdag på skolen for nye elever. Slik kan barna bli kjent med skolens lokaler og møte andre nye elevere. Vi har også i år vært heldige å få låne gymsalen ved Grav skole så en gang i uken er barna våre der og har gym. På denne måten er barna i Østheim barnehage vant til å være på skolens område. Alle barna som går i Østheim Barnehage sogner til Grav skole. De er heldige som ser rett over til skolen og dette kan være med på å skape trygghet når barna skal begynne i første klasse. Yoga For fire år siden bestemte vi oss for å introdusere yoga for de eldste barna (førskolegruppen). Barnehagedagen er lang og til tider travel og vi ønsket at også de eldste barna skal få lov til å ha en periode i løpet av dagen hvor det er fokus på hvile. Vi innleder hver yogatime med at vi hilser hverandre Namasté. Namasté betyr; Jeg ser deg. Østheim sin visjon er at vi skal se hvert enkelt barn. Namasté betyr også respekt. Vi snakker om hva det betyr å respektere hverandre og vi lytter til hverandre. Yoga er avslapning, men det er også bevegelse. Her kan man trene konsentrasjon gjennom balanseøvelser og her er det virkelig rom for den filosofiske samtalen. Det er også fokus på kroppsbevissthet og helse. Etter hvert som fjoråret gikk ble det satt fokus på energi. Alt er energi, også tankene våre. Vi kan styre våre egne tanker, har ansvaret for oss selv og kan i stor grad påvirke vår egen skjebne. Vi har snakket om hva vi ønsker oss her i livet og hvordan vi skal oppnå det. Det høres kanskje avansert ut, men dette er ting vi mener det er uvurderlig å ha med seg fra så tidlig i livet.

18 Barna i Østheim elsker yoga. Første året hadde vi en svært filosofisk gruppe. Fjorårets gruppe var svært fysisk. Det blir spennende å se hvordan årets gruppe utvikler seg. Foreldre har også gitt tilbakemelding om at dette er en ting de ønsker at vi skal fortsette med. Barna har begynt å gjøre yoga hjemme og ellers i barnehagen og et av barna har begynt på barneyoga på fritiden. Vi ønsker derfor selvfølgelig at dette skal være på planen også i år. Prosjekt Alle de ovennevnte tingene har vi satt på ukeplanen for å sikre at alle barna skal få med seg disse aktivitetene. Men det som ikke står på planen er prosjektene våre. I og med at vi plukker opp prosjekter ut ifra barnas interesser, blir det vanskelig å beskrive i en årsplan hva slags prosjekter barna i år skal igjennom. Det at vi er mye på tur kan nok føre til at det dukker opp spennende prosjekter om insekter, miljøet, blomster, regn, luft, lyd eller lignende. Et prosjekt starter som sagt med en interesse for et tema. Deretter stiller vi noen få, åpne spørsmål som barna kan tenke på og resonnere og forske rundt. Barna tar bilder av det interessante fenomenet og leter etter informasjon. Vi voksne kan komme med ideer og ta med oss material tilbake til barnehagen. Der kan vi for eksempel sette snegler på bordet, slik at vi bedre kan male eller tegne de. Vi kan lage dem leire, eller vi kan dikte sanger om dem. Her er det bare fantasien som setter begrensninger. På turdagene er det viktig at vi setter av tid til bearbeidelse av dagens opplevelser etter tur. Vi voksne skal være flinke til å dokumentere prosjekter underveis og i etterkant av et prosjekt, slik at foreldre skal kunne få med seg hva barna deres er opptatt av. h) RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehager nevner 7 fagområder vi skal innom i løpet av barnehageåret: Kunst, kreativitet og kultur Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion, filosofi Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Disse fagområdene vil sjelden opptre separat. Vi vil flette disse fagområdene inn i prosjektet, slik at det blir en naturlig del av hverdagen hvor alt har en sammenheng. Ønsker dere å lese mer om fagområdene, kan dere be om å få låne Rammeplan for Barnehager. Til rammeplanen hører det også flere temahefter, som for eksempel samiske språk og kultur, menn i barnehagen, den flerkulturelle barnehagen m.fl. Som en del av den pedagogiske dokumentasjonen vil dere på de ulike rommene finne informasjon om hvilke fagområder det jobbes med der og på hvilken måte. For mer informasjon se

19 HVORDAN SKAL VI JOBBE MED DETTE I PRAKSIS? Kreativitet, kunst og kultur Kunsten er Østheims hjertebarn. Vi ønsker oss kreative barn, som klarer å tenke nytt, se en sak fra flere sider og som har 100 ulike måter å uttrykke seg på. Atelieret, musikkrommet og uterommet kommer til å bidra til å skape flotte kreative prosesser og flott barnekunst. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med kjente kunstnere og bruke dem som inspirasjon for egne uttrykk. Kunsten er en kjempefin inngangsport til å bli kjent med ulike kulturer. Musikken er også en fin inngangsport til å lære om ulike kulturer. Vi har spennende instrumenter fra ulike land og barna skal lære et godt repertoar av både norske og utenlandske sanger i året som kommer. Karnevalet er et høydepunkt der barna lager instrumenter, synger og danser. Her trekker vi inn temaer som Karnevalet i Rio, men snakker også om hvorfor vi feirer karneval i Norge. Mat og matlaging kommer også til å stå sentralt i året som kommer. Vi er alle lidenskapelig opptatt av god mat og ønsker å tilby barna god, sunn, hjemmelaget mat. Det blir ikke varm mat hver dag, men det blir matservering hver dag. De dagene barna ikke får varm mat, får de hjemmelaget brød eller rundstykker. Barna får være med å lage mat og de skal lære om hva som er sunt for kroppen og litt om mattradisjoner i forskjellige land. Fagområdet kunst, kultur og kreativitet står alltid sentralt hos oss i Østheim. Nærmiljø og samfunn Barna er ofte mest opptatt av det som foregår aller nærmest oss. Det er ikke nødvendig å dra langt for å lære noe eller oppleve spennende ting. Vi kommer som nevnt til å ha Bjerkelunden som vårt faste tursted og her kommer også mennesker i nærmiljøet til å se litt av hva vi jobber med. I Reggio Emilias ånd mener vi at barnehagen er en viktig del av nærmiljøet og demokratiet og det er flott om våre nærmeste naboer vet hva vi jobber med og står for. Natur, miljø, teknikk I Reggio Emilia bruker de mye gjenbruksmateriale. Dette er også en satsning vi ønsker å fokusere på i år. Gjenbruksmateriale er gratis, kjønnsnøytralt og spennende! Vi kan samtidig lære om å ta vare på naturen vår. Vi skal derfor forsøke å opprette kontakt med noen lokale forretninger som kan hjelpe oss å spare gjenbruksmateriell. Foreldre og barn er også engasjert i dette etter foreldremøtet der foreldrene fikk prøve sine kreative evner ved å lage noe nytt av gjenbruksmateriale. Vi har allerede mottatt masse spennende. Ved at barna får kjennskap til ulike typer materiale, vil de utvikle sin kreative side. Vi skal lære dem å se mulighetene i materialene og ulike kombinasjoner av dem for å skape nye ting. Tanken er at vi kan vite hva en ting er, men ikke hva den kan bli Fagområdet natur, miljø og teknikk blir ivaretatt gjennom hele året ved at vi jobber med gjenbruksmateriale, finner materiale fra skogsturer og også ved at vi kildesorterer i barnehagen.

20 Språk, tekst og kommunikasjon Når vi jobber med et prosjekt er vi voksne flinke til å dokumentere barnas tanker. Vi skriver ned det de sier og leser dette for barna, slik at de ser at tanker kan bli til skrevne ord. De blir nysgjerrige og ønsker å få vite hva de har sagt. Når vi for eksempel tegner kart over nabolaget foreslår vi at barna kan skrive inn navnet på barnehagen der de har tegnet den og for eksempel skole og frisør der de har tegnet inn det. Barna hermer ofte etter det andre barn eller voksne har skrevet og blir på denne måten kjent med bokstavene. Førskolegruppen lærer også alfabetet og tallene og ellers møter vi barna der de er. Er det en fireåring som er veldig interessert i bokstaver, oppmuntrer vi selvfølgelig barnet til å skrive! Vi ser det som utrolig viktig at barna utvikler interesse for å lære andre språk, slik at de kan kommunisere med de som ikke snakker norsk. Vi skal også lære sanger på andre språk og leke oss igjennom læringen. Det at vi har personale som snakker andre språk enn norsk i barnehagen ser vi på som en kjemperessurs. Dette skaper en interesse for språk hos barna og vi ser at de ivrer etter å lære. Etter filosofien til Reggio Emilia og våre egne verdier skal vi voksne være 100% til stede. Vi lytter til barna og det de sier er viktig. En av årets satsninger er nettopp språk og barna har barnemøter stort sett hver dag. Her har vi fokus på at alle blir hørt og vi har innført snakkesteiner. Den som har steinen får lov til å snakke og vi andre skal lytte og stille spørsmål. Antall, rom og form I språksamlingene har vi også noen ganger fokus på matematiske begreper. Vi finner for eksempel fram en eske med katter og teller hvor mange katter det er. Vi kan kategorisere dem etter størrelse og vi kan fjerne eller legge til et visst antall katter. Det er også rom for å jobbe med matematikken i hverdagssituasjoner. Vi må gripe anledningen når den byr seg, for eksempel under matlaging, i sandkassen og i førskolegruppen. Etikk, religion og filosofi Både i prosjektet og i språkgruppene er det også rom for de filosofiske spørsmålene. Hvor er sola når den ikke er her? Hvor er regnet når det ikke regner? Hvordan ville det være å bli født i Brasil? Hvem ville vi vært da? Hvordan ville det vært om de bare fortsatte å vokse hele livet slik som Ruffen? De filosofiske spørsmålene står også i fokus i yoga gruppen. Etikken ligger til grunn for alt vårt arbeide. Hvordan vil vi være med hverandre? Vi starter alltid opp året med Truls og Trine, et opplegg fra Kari Lamer som handler om å trene på sosial kompetanse. Vi jobber også ut ifra den gyldne regel; Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. I vår visjon og våre verdier har vi også nedfelt hvordan vi skal være ikke bare med barna, men også med foreldrene og personalet seg imellom. Barna trener på dette hver dag i frileken. To ganger i året tar vi helt fri fra prosjektet og det er i julen og i påsken. Her har vi fokus på de kristne tradisjonene og barna blir kjent med juleevangeliet. Vi opplever ofte at barna ønsker å diskutere om historien er sann eller ikke. Historien om Lucia er en sterk historie som ofte går svært inn på barna. Den er også et godt utgangspunkt for diskusjon rundt religion og toleranse for ulik tro.

21 Kropp, bevegelse og helse I yogaen blir det stort fokus på kroppsbevissthet, bevegelse og helse. Vi skal lære om kroppen vår og hvordan vi kan ta godt vare på den. Vi skal også ha fokus på helse under matlaging og selvfølgelig på de ukentlige turene våre. Vi legger ofte turene i nærmiljøet der barna får fine grovmotoriske utfordringer. Barna født 2008 og 2009 får også besøke gymsalen i Grav skole ukentlig der de virkelig får utfoldet seg grovmotorisk! 3. PLANLEGGING OG SAMARBEID a) DOKUMENTASJON HVORFOR SYNLIGGJØRE ARBEIDET? I Østheim barnehage deler vi vår dokumentasjon i 3, avhengig av hvilket formål dokumentasjonen har. 1) for å anerkjenne barna. Dokumentasjon som har til formål å synliggjøre barnas arbeid, både for å gi barna anerkjennelse for det de har gjennomført, men også for at barnet selv skal kunne få et overblikk over hele strekningen de har tilbakelagt under arbeidets gang for å fremme barnets selvfølelse og indre motivasjon for læring. Man kan si at dokumentasjon er barnas hukommelse. De kan også se andres arbeide og få ideer til hvordan de kan løse ting på andre måter og på den måten lære av hverandre. Dokumentasjonen skal si noe om hva som foregår av læring. Ved å legge tekst og bilder til barnas arbeide, kan vi også følge barna i deres resonnement. Hvordan lærer barna? Hvordan har de tenkt for å komme fram til den løsningen de har valgt? Ut fra dette kan vi voksne planlegge hvor vi skal gå videre. Arbeidet blir mer spennende og man ser barna mye tydeligere ved å jobbe på denne måten. Gjennom denne form for presentasjon kan også foreldrene følge med på hva vi har gjort. Eks på dokumentasjon er barnas permer, kunstmappe, barnesamtaler og diverse utstillinger av barnas ulike arbeider 2) som informasjon til foreldre. Eks: månedsbrev årsplan, en egen førskolebrosjyre, barnas permer, kunstmappen, utstillinger, bilder av barna og foreldresamtale 3) som pedagogisk dokumentasjon for personalet og foreldre. Herunder; årsplan, månedsbrev, diverse interne vurderingsdokument og Bærum kommune sin brukerundersøkelse. Vi har som nevnt også en oversikt over hvilke fagområder som er representert ved de ulike rommene og hvordan vi bruker de i praksis. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2006) heter det at dokumentasjon kan være et middel til å få frem ulike oppfatninger og at det kan åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Vi bruker dokumentasjonen i all vår vurdering for å ivareta vår pedagogiske fremdrift. Hvordan vi dokumenterer og evaluerer arbeidet vårt kan du lese mer om i vedlegget Generell plan for systematisk dokumentasjon og vurdering.

22 b) VURDERING Vurdering av arbeidet gjøres kontinuerlig. Når vi går fra en aktivitet med barna tenker vi alltid etter hva som fungerte bra og hva som bør gjøres annerledes neste gang. Vi har ukentlige evalueringer av arbeidet vårt. En gang i måneden har vi personalmøter. Her diskuterer vi måneden som har gått. Har vi fått gjennomført det vi ønsket? Har det fungert som vi ønsket? Eventuelt hvorfor ikke? Hva kunne vi ha gjort annerledes? Vi har også halvårsevalueringer av det pedagogiske arbeidet og innrapportering til styret. c) FORELDRESAMARBEID Østheim Barnehage er en foreldredrevet Barnehage og det er derfor naturlig at foreldresamarbeidet er tett. Det sitter til enhver tid fire foreldre i et styre, som er med på å drive bedriften. I tillegg har vi et samarbeidsutvalg der det sitter to representanter fra foreldrene og to representanter fra personalet. SU skal godkjenne årsplanen og vi tar også imot innspill fra andre foreldre som måtte ha tanker og ønsker i forbindelse med det pedagogiske innholdet i årsplanen. Vi har foreldremøte for foreldre som er nye i barnehagen tidlig på høsten, samt et eget foreldremøte for foreldre som har barn i førskolegruppen i tillegg til ordinært foreldremøte. Foreldre får tilbud om to samtaler i året og vi har startsamtaler for de med barn som skal starte på skolen. Barnehagen arrangerer i tillegg dugnader og i tråd med våre verdier skal foreldrene bidra med det de er best på. d) SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og Barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. 4. PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE a) BARNEHAGENS KJERNETID Barnehagens kjernetid er mellom og Det er i dette tidsrommet vi legger opp til samlinger og pedagogisk styrte aktiviteter, vår såkalte arbeidsperiode. Vi har ikke noe imot at barna kommer senere eller hentes tidligere, men da skal vi ha beskjed. Dette er av hensyn til barnet, som kan ha vanskelig å komme inn i leken/aktiviteten fra begynnelsen av. Det er også forstyrrende for de som allerede er i gang med en aktivitet som blir avbrutt. Det er også på grunn av at vi ofte drar fra barnehagen rundt halv ti når vi skal på tur.

23 b) DAGSRYTME En god dagsrytme er grunnlaget for en god barnehagehverdag. Forutsigbarhet og gode rutiner skaper trygghet for barna. Samtidig er fleksibilitet en viktig del av barnehagehverdagen, så vi må alltid være forberedt på forandring i planene : Barnehagen åpner : Frilek. Barna kan spise medbrakt frokost fram til : Barnemøter : Barna går til aktivitet på ukeplanen eller velger fritt : Bistroen åpner og er åpen til : Alle barna skal være ute : Måltid: Knekkebrød, frukt/grønnsaker : Frilek ute for alle : Barnehagen stenger. Det er visse variasjoner i dagsrytmen etter årstid. c) UKERYTME ILDGRUPPEN MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Prosjekt Musikk Førskolegruppe Tur Yoga LUFTGRUPPEN Musikk Prosjekt Tur JORDGRUPPEN Musikk Språk Tur Prosjekt VANNGRUPPEN Språk Forming Musikk Diverse I tillegg er det barnemøter hver dag og fellessamling hver fredag. Vi er ute fra senest klokken 15 hver dag. Ledermøte klokken 13 hver mandag. Personalet har prosjektmøter hver torsdag mellom kl. 13 og 14.

KUL TUR Fra Østheim til Verden

KUL TUR Fra Østheim til Verden KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med

Detaljer

Årsplan Østheim Barnehage

Årsplan Østheim Barnehage Årsplan Østheim Barnehage 2013-2014 Vi skal få frem det beste i hver og en ÅRSPLAN 2013-2014 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov

Detaljer

Årsplan Østheim Barnehage

Årsplan Østheim Barnehage Årsplan Østheim Barnehage 2012-2013 Vi skal få frem det beste i hver og en ÅRSPLAN 2012-2013 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Velkommen til Østheim barnehage!

ÅRSPLAN 2015-2016. Velkommen til Østheim barnehage! ÅRSPLAN 2015-2016 ÅRSPLAN 2015-2016 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes

Detaljer

Årsplan Østheim Barnehage

Årsplan Østheim Barnehage Årsplan ØstheimBarnehage 2011 2012 Viskalfåfremdetbesteihverogen ÅRSPLAN 2011-2012 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer: Vedlegg 4. Progresjonsplan Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn

Detaljer

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE 5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE OMSORG, OPPDRAGELSE, LEK OG LÆRING Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven. Barnehagen

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Torsdag 10.september 2015

Velkommen til foreldremøte Torsdag 10.september 2015 Velkommen til foreldremøte Torsdag 10.september 2015 Grini barnehage En barnehage to hus Briskehaugen på Eiksmarka Fossum på Fossum Sammen skaper vi fremtiden Mangfold Raushet - Bærekraft Verdier: Åpenhet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 Godkjent i samarbeidsutvalget 14.09.10. Vårt pedagogiske grunnsyn: Vi legger vekt på å ta utgangspunkt i hvert enkelt barn sitt ståsted, og skape en hverdag

Detaljer

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. Med progresjon menes fremgang, fremskritt, utvikling. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppens

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

ÅRSPLAN KASPER 2015 2016

ÅRSPLAN KASPER 2015 2016 ÅRSPLAN KASPER 2015 2016 Velkommen til et nytt barnehageår! I år er vi 16 barn på Kasper, 6 jenter, og 10 gutter i alderen 2-4 år. Noen av barna er kjente på Kasper fra før, mens andre har byttet avdeling

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE Innholdsfortegnelse Plan for vurderingsarbeidet i Vinterbro barnehage... 3 Vurdering av foreldresamarbeidet... 4 Plan for foreldresamarbeid Vinterbro barnehage... 5 Ordinær

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009. Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287

ÅS KOMMUNE. Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009. Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287 ÅS KOMMUNE Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009 Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287 1 Velkommen til nytt barnehage år på Konglius Vi ønsker de nye og de gamle barna som har gått

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan Hvittingfoss barnehage Barnehageåret 2012 / 2013 Barnehageåret 2012 / 2013 Hvittingfoss barnehage 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er

Detaljer

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.0 Personalet side

Detaljer

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside:

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: www.minbarnehage.no/eventyrheia Velkommen til Eventyrheia barnehage. Eventyrheia

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring.

Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring. Periodeplan for avdeling Humor Hauge natur og skjærgårdsbarnehage Januar til juli 2012 Barna på Humor tok spikkesertifikat 1.november 2011 På lang, lang rekke mot livslang læring. Sosial kompetanse og

Detaljer

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer