Årsplan Østheim Barnehage

Transkript

1 Årsplan Østheim Barnehage Vi skal få frem det beste i hver og en

2 ÅRSPLAN Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes egne satsingsområder I tillegg til dette tar vi hensyn til: Barnehagens visjon og verdier Barnas og foreldrenes ønsker om hva barnehageåret bør inneholde Vår pedagogiske refleksjon fra forrige årsplan og barnehageår Årsplanen er utarbeidet for å dekke følgende formål: Aktivt redskap for oss som arbeider i barnehagen Informasjon og inspirasjon til foreldre Pedagogisk rapport til vårt tilsynsorgan, Bærum kommune Vi har gode erfaringer i å jobbe med prosjekter og med god inspirasjon fra Reggio Emilia, skal vi oppfordre barna til å bli nysgjerrige og utforske spennende fenomener omkring seg. Barna skal bli glade i å lære og vi skal ved hjelp av gode spørsmål utfordre dem til å tenke på hvorfor ting er som de er. Ut fra denne planen kan vi vurdere vårt arbeid og se om vi har nådd målene vi har satt oss. Planen viser også hvordan vi jobber og hva vi står for i Østheim barnehage. Årsplanen leveres ut med forbehold om endringer. God lesning! Med vennlig hilsen Oss i Østheim barnehage

3 Innhold 1. Barnehagens formål/samfunnsmandat a. Vår visjon og verdier b. Reggio Emillia 2. Barnehagens innhold a. Barnesyn b. Omsorg c. Oppdragelse d. Lek og læringssyn e. Barnehagens rom f. Evaluering/refleksjon rundt barnehageåret g. Årets satsningsområder; Barns medvirkning, Miljøvern og elementene, musikk, språk, tur, førskolegruppen, yoga og prosjekt h. Rammeplanens fagområder 3. Planlegging og samarbeid a. Pedagogisk dokumentasjon b. Vurdering c. Foreldresamarbeid d. Samarbeid med andre instanser 4. Praktisk informasjon til foreldre a. Barnehagens kjernetid b. Dagsrytme c. Årskalender 5. Vedlegg a. Fagområdene b. Driftsform c. Personalet

4 1. BARNEHAGENS FORMÅL a) VISJON OG VERDIER Mine tidligere erfaringer har vært at visjoner og verdier bare er løse floskler, men i Østheim barnehage så arbeider de virkelig med dette i praksis (Sitat fra foreldre i 2010) Vår visjon er at Vi skal få frem det beste i hver og en I praksis overfor barna betyr dette at vi skal: La barna føle seg sett og anerkjent for den de er Skape trygge og glade barn når de slutter i Østheim skal de tenke at Jeg er helt okei Spille barna gode og gi dem følelsen av mestring. Ha positiv oppmerksomhet på det de kan fremfor det de ikke evner I praksis overfor medarbeidere betyr dette at: Vi som jobber sammen skal også bli sett og anerkjent for den vi er Vi skal ha en positiv grunnholdning fokusere på løsninger ikke begrensninger Vi skal spille hverandre gode ved å inkludere hverandre og ved å dele kunnskap og erfaringer Vi skal la hver og en få stort rom til å arbeide med det de er gode på I praksis overfor foreldrene betyr dette at vi skal: Møte dem med et smil og en positiv og inkluderende holdning Gi tydelig informasjon slik at det blir lett å forholde seg til oss. Og for foreldrene å vite hvordan de best kan bidra Våre verdier innebærer at vi skal være 100 % tiltede lekende lett klinkende klare I praksis innebærer 100% til stede at: At vi er der både fysisk og mentalt på barnas premisser At vi ser barna for den de er og det de gjør At vi er engasjerte og at vi gir anerkjennelse til barna og hverandre I praksis innebærer lekende lett at: At vi har en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre At vi har en positiv grunnholdning til forslag og planer At humor, lek og glede er en viktig og nødvendig del av hverdagen I praksis innebærer klinkende klar at: At vi er tydelige i vår kommunikasjon mot barna, foreldrene og hverandre At vi er direkte og ærlige på en konstruktiv måte. Vår visjon og våre verdier er levende i hverdagen og er gjennomgangstemaer i alt vi foretar oss.

5 b) REGGIO EMILIA OG ET BARN HAR 100 SPRÅK Vår jobb er å være døråpnere for barna og gi dem gode opplevelser og impulser i og utenfor barnehagen. Barna sies å ha 100 språk. Vi ønsker å tilrettelegge for at barna skal få anledning til å bruke disse språkene ved å tilrettelegge for et kreativt og estetisk miljø. Ett barn har hundra språk men berøvas nittinio. Skolen och kulturen skiljer huvudet från kroppen. De tvingar en att tenka utan kropp och handla utan huvud. Leken och arbetet verkeligheten och fantasin vetenskapet och fantasteriet det inre och det ytre gørs til varandras motsatser (Wallin, Maechel og Barsotti, 1982) Sitatet over er hentet fra en bok om Reggio Emilia. Reggio Emilia er en pedagogikk utviklet nord i Italia på 1940 tallet, som en motreaksjon på fascismen. Fra å fortelle barna hvordan de skulle tenke og hva de skulle gjøre, ønsket man nå å ha fokus på å utvikle frie, tenkende mennesker. Pedagogikken legger vekt på barns medbestemmelse og en demokratisk arbeidsmåte en såkalt lyttende pedagogikk. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidsmåten i Reggio Emilia ikke er en metode. Det er en måte å betrakte og nærme seg barns læring og iboende evner og rettigheter. Reggio Emilia er ingen metode man kan kopiere, men vi kan speile oss i deres måte å tenke og arbeide på. På denne måten kan vi lettere se og vurdere vår egen måte å arbeide på. Målet vårt er på ingen måte å skape en Reggio Emilia barnehage, men vi ønsker å skape vår egen barnehage med inspirasjon fra denne filosofien. Vi skal ta det beste fra denne tankegangen og innlemme den i vårt arbeide. Hvordan vi gjør det kommer vi nærmere inn på når vi beskriver årets satsningsområde. Målet er at vi skal bli mer bevisste vår rolle som voksne og å øke bevisstheten rundt betydningen av det fysiske miljøet i barnehagen for barns utvikling. Denne arbeidsmåten stemmer ikke bare godt overens med Bærum kommunes sine satsningsområder, men passer også godt i forhold til den nye Rammeplanen for barnehager, der man ønsker mer fokus på barns medbestemmelsesrett. 2. BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. (Lov om barnehager 1 og 2.) Visjonen i Østheim barnehage er at vi skal få frem det beste i hver og en. Verdiene våre er nettopp Omsorg, Oppdragelse, Lek og Læring, men på vårt språk klinger disse områdene som våre 3 verdier: 100 % til stede, klinkende klare og lekende lette. Vi tilstreber å ta aktivt i bruk Reggio Emilias lyttende pedagogikk, ikke bare i møte med barna når vi arbeider i prosjekt og har samlingsstunder, men i vår generelle tilnærming til barna gjennom hele dagen. Gjennom aktiv bruk av denne tilnærmingen mener vi at barna gis mulighet og opplever å ha innvirkning på sin egen hverdag. a) BARNESYN Synet på barn er sentralt i Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Et begrep de ofte bruker er Det kompetente barnet. Barnet ses som kompetent fra fødselen av, med mange iboende muligheter, men de er avhengige av gode rammer for å benytte seg av denne kompetansen. Alle barn vil på enhver tid utvikle seg på grunn av både indre og ytre faktorer. Andre barn, voksne og barnehagens rom er derfor alle viktige faktorer i barnets utvikling. Ifølge våre verdier vil dette si at vi er mer opptatt av hva barnet kan enn ikke kan. Vi har stor respekt for barnet.

6 Vi voksne må tilrettelegge slik at det er mulig for barna å føle at deres stemme er viktig, og selv ønske å ta ansvar for å påvirke sin hverdag. Det er når barnas ideer og tanker blir hørt og blir tatt i betraktning av andre at de får noen verdi. Det er når barna setter sine verdier, tanker og handlinger ut i live og får satt de på prøve hos andre, at de kan endre og utvikle seg. Det er når de lykkes og føler seg verdifulle den gode utviklingen kan skje. Det er sammen med andre de blir best, noe som er i tråd med våre verdier som sier at vi skal få frem det beste i hverandre. Et barn har 100 språk er et annet kjent begrep i Reggio Emilia pedagogikkens filosofi. At et barn har 100 språk vil si at de har 100 ulike potensialer, noe de ser som en gave til mennesket. En av de mest takknemlige uttrykksformene er den kunstneriske, som har svært stor betydning for oss. Malaguzzi kom med den ideen å ansette en atelieriste ved hver barnehage, slik at man skal kunne garantere for det kunstneriske uttrykket. Vi har et atelier i barnehagen. Her skal barna få skape subjektive uttrykk og kunsten skal være et viktig element i alle aktiviteter i barnehagen. Det kompetente barnet innebærer også at vi skal skape selvstendige barn, som opplever mestring ved å få tid og anledning til å klare seg selv i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning osv. Vår visjon og våre verdier vektlegger å se enkeltbarnet. Vi ønsker å møte barna der de er og fange deres interesser, uavhengig av alder og kjønn. Barna får et variert tilbud med aktiviteter fra sy - grupper til snekring. Barna oppfordres til å prøve ting de ikke nødvendigvis pleier å velge selv. Vi forsøker å gi barna kjønnsnøytrale materialer, som for eksempel gjenbruksmaterialer og ulike stoffer i rollelekskroken, som kan bli til forskjellige ting. Ordet rollelekskrok er et bevisst valgt i stedet for dukkekrok. Når det gjelder ansettelser, har vi ønsket oss menn i barnehagen og vi har pr i dag 50% menn i personalgruppen. Dette syntes vi bidrar til et enda bedre tilbud for barna våre. Sitat: Anton er ikke gutt nok. Han har ikke spiderman boxer. Sitat jente 4 år. b) OMSORG Ved å stille undrende og nysgjerrige spørsmål til barna og ved å lytte til deres ytringer mener vi at vi tar barnet på alvor og gir det anerkjennelse for den det er. For oss er dette omsorg. For oss i Østheim har omsorg mange språk. Gjennom vår verdi 100 % til stede er målet å se hvert enkelt barn og avhengig av hvert enkelt barn kan vår tilnærming være alt fra å tilby et godt og kjærlig fang til barna som ønsker og liker dette, eller det kan være tydelige grenser når situasjoner oppstår og dette er nødvendig. Omsorgen ligger til bunn for alt annet vi jobber med i Østheim. Hos oss skal det føles trygt og godt å levere barna sine. For å sikre ivaretakelse av enkeltbarnet har alle ansatte et spesielt ansvar for egne tilknytningsbarn. Vår definisjon av omsorg har mange aspekter fordi vi tilstreber å veilede barna for at de skal mestre det sosiale samspillet i barnehagen og i livet generelt. Et velfungerende sosialt samspill gir tryggere barn og dette er helt sentralt i vårt arbeid rundt omsorg. Både Reggio Emilia og Kari Lamer tas aktivt i bruk for å anerkjenne barna og for å lære dem i livets sosiale mestringsspill. Hver høst har vi et spesielt fokus på sosial kompetanse for å sette standarden for hva slags oppførsel og samspill vi ønsker i barnehagen. Her plukker vi ut fokusområder etter behovet i barnegruppen, men tema Omtenksomhet står alltid sentralt. Vi i Østheim barnehage ser at det er en sammenheng mellom omsorg og oppdragelse.

7 c) OPPDRAGELSE Hva gjelder oppdragelse, vektlegger vi ikke bare det mange legger i begrepet høflighet. For en ting er et høflig barn som mange foreldre kan være opptatt av, men et veloppdragent barn er for oss mye mer enn som så! I oppdragelse ligger for oss en sentral del av Danningsperspektivet som kommer frem i den nye formålsparagrafen av august En av våre sentrale voksenoppgaver i barnehagen er å oppdra barnet i et danningsperspektiv; tolket som å lære barnet å bidra positivt og omgås medmennesker i fellesskapet. Dette arbeider vi med hver eneste dag i vår observasjon, dialog og generelle tilnærming til barna gjennom å utvikle barns generelle sosiale kompetanse, herunder empati, samarbeid, selvstendighet, holdninger til fellesskapet, aksept for at andre er forskjellige eller at de mener noe annet (toleranse) og språk; hvordan man snakker til og om hverandre. Siden omsorg og oppdragelse for oss henger nøye sammen, arbeider vi med dette parallelt og kontinuerlig i vår tilnærming overfor barna. Vi bruker et rammeprogram for sosial kompetanseutvikling (Du og jeg og vi to!), laget av Kari Lamer som er utdannet cand.paed. og arbeider nå som førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning. Vi har kontinuerlig et fokus på omtenksomhet og hva som ligger i dette begrepet og gjennom dette fokuset favner vi utviklingen av barnas generelle sosiale kompetanse. Begrepet favner ikke bare oppdragelse, men også omsorg, lek og læring. Vi stiller ofte spørsmål til barna men var dette noe omtenksomt? Vi smykker barna med omtenksomhetshjerter når vi mener at barna gjør noe hyggelig overfor hverandre (eks: Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/han hjalp X å rydde i konstruksjonsrommet selv om hun/han ikke har lekt der selv (for å anerkjenne en positiv holdning til fellesskapet ) eller at Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/han trøstet X når han/hun snublet og slo seg (for å anerkjenne og stimulere utviklingen av empati ). Med disse hjertene erfarer vi at barna gis positiv anerkjennelse for sin atferd som bidrar til å utvikle barnas sosiale kompetanse i positiv retning. Barnas omtenksomhetshjerter er også en god påminnelse for personalet om deres evne til å opprettholde en av verdiene våre i praksis: 100 % tilstedeværelse. d) LEK OG LÆRINGSSYN Den tredje og siste verdien vår er lekende lett og i dette legger vi til grunn at vi skal ha en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre samt til forslag og ideer. Humor, lek og glede skal også være en viktig del av hverdagen. Vi støtter oss fullt til rammeplanens læringssyn om at barn lærer hele tiden og til Reggio Emilia som setter likhetstegn mellom lek og læring. Men vi ser også at leken er noe mer enn læring. Leken har egenverdi i form av at barna her i stor grad er medbestemmende i innholdet og fordi det er lystbetont og morsomt. Vi er særdeles opptatt av læring, men i barnehagen jobber vi for at denne primært skal tilnærmes gjennom lek, så for oss er lek og læring på mange måter samme sak. Og læring foregår hele tiden; i frileken stimuleres og læres det mer frie, sosiale samspillet. Barnas miljø er meget betydningsfullt! Det foregår en konstant interaksjon mellom barn og miljø. Miljøet må hele tiden modifiseres, ettersom individene er forskjellige. Det er i høy grad pedagogens ansvar å legge til rette for denne utviklingen. Visse materialer stimulerer barnas fantasi bedre enn andre. Vi må se hva slags materialer som passer godt sammen og presentere dette for barna. Vi må anbringe det på rett måte og også være til stede i prosessene som skjer. Det handler ikke bare om å lære ting, men også om atmosfæren i rommet. Det handler om at barna føler seg hjemme og til pass i miljøet. Vi skal gi barna ryddige rom med ting som gir inspirasjon. Barn lærer ingenting av rom i kaos. Barn lærer også i samhandling mellom barn-barn og barn-voksne. Voksne fungerer som støttespillere. Barna skal føle at pedagogen er oppriktig interessert. Vi forteller ikke barna hvordan ting skal være eller henger sammen, men hjelper de til å komme fram til egne konklusjoner ved å

8 stille dem gode spørsmål, utfordre deres påstander og være oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Et eksempel kan være en samtale som foregår når vi lager drager med barna. Vi spør et åpent spørsmål om hvorfor det heter drager. Vi ønsker ikke å teste barna, men spør fordi vi er oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Barna føler derfor ikke at de må svare rett. Barna kom med ulike forslag, blant annet fordi den kan fly. Voksne spør; Men hvorfor heter det da ikke en fugl? Her blir barna nødt til å begrunne sine påstander Vi opplever at barna korrigerer hverandres tanker og oppfatninger i samhandling med hverandre. Dokumentasjon er svært viktig i denne prosessen, da det blant annet viser barna at det er forskjellige måter å løse en oppgave på. Interessante og meningsfylte aktiviteter gir ro og gode læringsmuligheter. Rolige voksne gir rolige barn, noe som igjen gir rolige voksne. Det viktigste er slik vi ser det ikke hva man lærer, men at man opplever å være en del av et samfunn, at man finner sin plass og sin stemme. Og ikke minst få stimulert nysgjerrigheten og blir glad i å lære. e) BARNEHAGENS ROM Høsten 2012 skjedde det mye spennende i Østheim Barnehage! Barnehagen ble oppgradert med nye gulv og nytt kjøkken, men enda viktigere er det at vi har organisert rommene på en ny måte. Vi har nå rom som er klart definert i forhold til bruks- og fag områder med en ansatt som er hovedansvarlig for hvert rom. Vi har innredet et ateliér, et musikkrom, et språkrom, en bistro og et torg. Vi ser også uterommet som et rom i større grad i likhet med rommene inne i barnehagen. Denne inndelingen av rom fører til en sikring av kvalitet i forhold til fagområdene og også et mye større fokus på barns medbestemmelse. Det at vi har innredet en bistro i stedet for at vi har et rom med plass til at 28 barn skal spise, gjør at vi får mer plass til pedagogiske aktiviteter. I bistroen er det plass til maksimalt 8 barn, noe som vil si at barna spiser i puljer. Barna kan i et tidsrom på to timer velge når de vil spise i forhold til når de er sultne og når det passer å bryte opp i leken/aktiviteten de har vært opptatt med på morgenen. Vi har også mye større fokus på læring i hverdagssituasjoner og fokuserer på selvstendighet. Det er alltid en voksen i bistroen, klar til å hjelpe barna, men målet er at barna skal gjøre det meste selv. En voksen har ansvaret for bistroen og har ansvaret for handling, meny, matlaging, servering og rydding. Det at en voksen er i bistroen hver dag har også ført til at vi kan ha mat hver dag og to barn kan være med på matlagingen. Vi har også et eget musikkrom og språkrom. Målet med denne satsningen er at instrumenter og språkmateriale skal være mer tilgjengelig for barna og at de kan ta initiativ til å bruke disse tingene også når det ikke er en organisert aktivitet fra de voksnes side. Her blir det mye større rom for barns medbestemmelse. En voksen er ansvarlig for hvert rom og skal lære barna å bruke rommene og sørge for at det er spennende materiale på plass til enhver tid. Torget er et møtested der forskjellige aktiviteter foregår. Her kan barna bygge miljøer, leke med lego, leke i dukkekroken, spille spill, leke med vann/sand osv. Det er en ansvarlig voksen også for dette rommet. En voksen er ansvarlig for uterommet og barna kan velge å være ute på lik linje med de andre rommene, dersom det er nok voksne til at dette er forsvarlig. Dette gir mer rom og gir mer ro inne. To voksne er ansvarlige for tur. Vi går på tur tre dager i uken med grupper på 6 8 barn. Her er det fokus på kvalitet og gode samtaler. Dette gir mer tid til å se enkeltbarnet og hva det er opptatt av og sette i gang prosjekter med dette som utgangspunkt. Dersom barna for eksempel er svært opptatt av snegler, tar vi med snegler hjem til barnehagen for å studere de nærmere. Vi tar de

9 med inn i atelieet og kan der lage snegler i leire, male de eller ta bilder og skrive de ut i datakroken. Vi kan også gå på musikkrommet og dikte en sang om sneglene. Prosjektene skal pågå så lenge barna er interessert i tema. Denne måten å jobbe på fører til mange spennende prosjekter. I motsetning til tidligere der alle deltok i samme prosjekt, kommer nå barna til å delta i ulike prosjekter etter interesse. Det er opp til oss voksne å motivere barna til at de er med på ulike prosjekter og kartlegge at alle barna får nok utfordringer og en god utvikling. (Se punktet om pedagogisk dokumentasjon). Atelieet er barnehagens hjerte! Her får barna uttrykke seg gjennom ulike teknikker, materialer og god veiledning. Prosjektene står ikke på planen, men vil allikevel være selve kjernen i hverdagen vår. Høsten 2013 har vi fokus på å foreta en nåsituasjonsanalyse, for å se hva denne måten å jobbe på har ført til. Resultatene av denne analysen vil legges ut på vår nettside når den er klar. Vi kan allerede si noe om at denne måten å jobbe på har gitt mer ro i barnegruppen og vi merker at barna i stor grad har fått mer innflytelse på egen barnehagehverdag. Barna viser også mer selvstendighet og kreativiteten flommer. Ansvarsfordeling på rom. Atelié: Torg: Musikkrom: Bistro: Språkrom: Tur: Uterom: Yoga: Førskolegruppen: Selma og William Sverre og Liv Karin Bente og Henrik Guilherme Anne Kine og Jason Sverre Bente Anne Dagsrytme. Ny organisering av rommene førte automatisk til en ny dagsrytme. Vi har mer flyt i hverdagen og barna har i større grad innflytelse på egen hverdag. Når de kommer om morgenen, kan de velge blant de rommene som er åpnet for dagen. De leker fritt fram til kl. ti, da vi starter med barnemøte. Etter barnemøtet åpner bistroen og barna kan velge mellom å gå og spise, gå ut, lage mat, være i ateliéet, leke på språkrommet eller på musikkrommet. Tre dager i uken går en gruppe med barn på tur, slik at det blir færre barn inne til enhver tid. På ettermiddagen er alle barna ute. Ukerytme. Det er noen ting vi ønsker å forsikre oss om at alle barna er innom i løpet av en uke. Man kan si at dette blir våre satsningsområder i år. På ukeplanen skal alle innom språk, tur og musikk. I tillegg skal de eldste barna ha førskolegruppe og yoga og sammen med fireåringene skal de også ha gym en gang i uken. Toåringene skal ha forming hver fredag. I alle satsningsområdene vil kunstfaget og Reggio Emilias filosofi stå sentralt. Avdelingsmøter og personalmøter. I tillegg til personalmøtene, som vi har en kveld i måneden, har vi teammøter på torsdagene. Dette er for å sikre en kontinuerlig evaluering av arbeidet vårt og for å sikre at alle barna har et variert og godt tilbud.

10 Tilknytningspersoner Hvert barn har en kontaktperson i personalet som har et ekstra ansvar for at hvert barn blir sett hver dag. Tilknytningspersonen skal også observere barnet, gjennomføre barnesamtaler (de store barna) og være med på å forberede foreldresamtaler. Tilknytningspersonen har også ansvaret for tilvenning. f) EVALUERING/REFLEKSJON RUNDT BARNEHAGEÅRET Det har vært et spennende år! Vi har på mange måter hatt en ny barnehage med denne nye organiseringen og vi har vært spente på om dette året kom til å innfri våre forventninger. Vi kan gledelig konkludere med at rommene fungerer svært godt hver for seg. Vi har fått mer ro i dagen og det er mye lettere å se enkeltbarnet. Det at vi har ansvaret for hver våre rom og har barnemøter med små grupper, har ført til at vi har god oversikt over barnas utvikling og garanterer at alle blir sett og hørt. Personalet har tatt mye ansvar i forhold til det å holde sine rom spennende for barna, noe det står stor respekt av. Det å gå på tur i små grupper har også ført til mye større kvalitet på turene våre. Også her blir enkeltbarnet sett og det er mye lettere å følge barnas initiativ og interesser. Turene er mer varierte og her har det i år dukket opp mange spennende prosjekter, blant annet byggingen av insektshotell og insektsjakt, bygging av fuglebrett, troll, m.m. Organiseringen av barnehagens rom har ført til at barna har en mye større innflytelse på egen hverdag. Barna får nå i mye større grad ta selvstendige og reelle valg når det gjelder hva de vil bruke dagen sin til. Vi har god tid til leken og den blir avbrutt når barna selv avslutter den for å gå å spise eller for å gjøre andre ting de har lyst til. Dette er gjort mulig mye fordi bistroen er åpen i en stort tidsrom der barna kan spise når det passer dem. Bistroen har kanskje vært den største suksessen. Barna bruker mye tid i her. De lager mat, dekker bord, spiser, prater og koser seg. Vi kan se stor forskjell i barnas selvstendighet i året som har gått og det er en fin praksis at de store barna hjelper de små. Barns medvirkning kommer også klart til uttrykk i prosjektene. Et eksempel er Kiss prosjektet, som startet med et spørsmål fra en av årets femåringer. Når skal vi ha rocke band da?. Barna falt pladask for Kiss og har hele året igjennom vært engasjert i et Kiss prosjekt. Vi har hatt konserter, tegnet Kiss, malt oss som Kiss og barna har hele tiden drevet prosjektet videre. En av jentene spurte hver dag om når de skulle få kostymer, noe som til slutt endte med en work-shop der foreldrene kom og sydde kostymer til barna sine. Prosjektet endte i en Kiss konsert på sommerfesten, nesten ett år etter oppstart. Etter hvert som året har gått har prosjektene begynt å gå på tvers av rommene. Monster prosjektet begynte med at barna falt for diktet Monstre på en cd på musikkrommet. Dette førte til et monsterprosjekt, der vi brukte bøkene fra Dunderly på barnemøtene. Det startet med ett barnemøte, men snart måtte alle lese bøkene, da barna ønsket det. Bøkene finnes selvfølgelig på språkrommet, der de som er interessert kan lese mer om tema. Barna laget monsterhulen i atelieet og de laget monster sang på musikkrommet. De har også tatt med seg monstre inn i uteleken. Nå som vi har hatt et år på å bo oss inn, kan vi i enda større grad fokusere på de gode samtalene i året som kommer. Vi ønsker å bli enda flinkere til å undre oss sammen med barna, høre på deres hypoteser og finne ut av hvordan ting henger sammen i samspill med barna. Vi skal i større grad stimulere barnas nysgjerrighet. En utfordring er å få til et tett nok samarbeid i personalet, da vi ofte er opptatt på hvert vårt hold. Møtevirksomheten og kommunikasjon blir helt sentralt. Vi ser at vi er avhengige av å få til et samarbeid på tvers av rommene for å klare å spille hverandre gode.

11 g) ÅRETS SATSNINGSOMRÅDER Hva vi skal satse på i året som kommer avhenger litt av hva høstens nåsituasjonsanalyse vil vise, men etter vårens evaluering av barnehageåret , konkluderte vi med at vi ønsker å bli bedre på de gode samtalene med barna. Ukerytmen vår sikrer som sagt et minimum av hva vi ønsker at barna skal igjennom i løpet av uken. Kvaliteten skal sikres gjennom observasjon og kartlegging av barna og hvordan de bruker barnehagens rom, samt avdelingsmøter og personalmøter. MILJØVERN OG ELEMENTENE I år har vi i tillegg valgt å legge til rette for at barna skal finne inspirasjon til å lære mer om miljøvern. Dette blir ett av årets store satsninger. Vårt ønske er at barna skal lære mer om hvordan vi skal ta vare på verden vi lever i. Dette skal vi gjøre ved at barna selv i stor grad bidrar i prosessen med å kildesortere. Dette har vi tenkt til å koble sammen med de fire elementene; Jord, Luft, Ild og Vann. Barna født 2011 er Vanngruppen, barna født 2010 er jordgruppen, barna født 2009 er luftgruppen og barna født 2008 er ildgruppen. De ulike gruppene skal ha fokus på sitt element og i god Reggio Emilia stil skal vi gjennom å forske med barna lære noe om naturen og hvordan vi skal kunne ta bedre vare på den. Et eksempel er at luftgruppen til jul skal belyse sitt eget juletre ved å bruke vindkraft. BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplan for barnehager s. 17). Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem. Det er kanskje ikke like lett for barn å evaluere barnehagens opplegg, men ved hjelp av tilstedeværende voksne er det mye vi kan lese ut av situasjonen. Et år vi hadde om Frankrike, foreslo vi at vi skulle lære litt om Ringeren i Notre Dame. Barna kjedet seg grenseløst under samling og vi måtte bare innse at dette temaet ikke interesserte dem noe særlig. Vi gikk derfor ikke videre med temaet, men brukte i stedet tiden til å lære mer om Eiffeltårnet, der barna var umettelige på kunnskap. Vi brukte mye lengre tid på å lære om Frankrike enn vi hadde planlagt, siden dette interesserte barna. Barn har ofte tydelig kroppsspråk, så en lydhør voksen kan plukke opp så mangt. Barns medvirkning krever rom for å lytte og samtale. Barna i Østheim har barnemøter nesten hver dag. Her har vi små grupper med barn og god mulighet for både å uttrykke meninger og lytte til hverandre. Vi bruker ofte filosofiske spørsmål som utgangspunkt for samtaler. Vi forsøker å benytte alle gode hverdagssituasjoner til samtaler med barna. Vi er oppriktig engasjert i og nysgjerrige på hva barna har å fortelle oss og vi ønsker stadig å finne ut mer. Måltider, bleieskift og påkledning er gode arenaer for gode samtaler. Vi ber både ansatte, foreldre og andre barn ha respekt for pågående samtaler. Er det vi trenger å fortelle så viktig at vi må avbryte samtalen som foregår, eller kan det vente? Mange barn trenger litt tid på å uttrykke seg og vi ønsker å gi dem all den tiden de trenger. Vi gjennomfører også systematiske barnesamtaler med de eldste barna (fire og femåringene), der målet er å finne ut noe om hvordan barna har det i barnehagen. Hva liker de best med barnehagen? Hva ville de forandret på? Hvem leker de med? Er det noen de ønsker å leke med, men som leker med andre? Hvor vil de helst på tur? Hva skulle vi gjøre i barnehagen om de fikk bestemme? Vi bruker samtalebilder og også her Kari Lamer til å hjelpe oss med barnesamtalene. Vi

12 forsøker også å være flinke til å ta opp barnas ideer (så langt det lar seg gjøre) og gjennomføre dem i etterkant av barnesamtalene. Vi jobber generelt sett med demokrati i barnehagen. Når vi i språksamlingene skal lese bok, pleier vi ofte å la barna velge mellom to tre bøker. Vi bruker håndsopprekning og flertallet vinner. I prosjektarbeidet vårt eller på turene våre er vi mange voksne og få barn, slik at vi lettere kan følge barna dersom barnegruppen går i forskjellige retninger ut ifra interesser. Hva er det barna fanger interesse for på turene våre? Hva ønsker de å lære mer om? Vi voksne skal hjelpe dem med utforskning og skape interesse for videre arbeid med et tema. Vi voksne forbereder oss alltid til en aktivitet sammen med barna. På barnemøtene forbereder vi barna på det som skal skje den dagen og uken og vi spør barna hva de ønsker å gjøre. I etterkant av aktivitetene hører vi med barna hva de har vært med på. Hva opplevde de på tur? Hva lærte de? Hva skal vi gjøre videre? På den måten lærer også barna av hverandre og får vite noe om det de andre har gjort i løpet av de siste dagene. Barna tegner ofte det de har opplevd og vi voksne hjelper dem å sette ord på opplevelsen. Vi vurderer også; Var dette vellykket? Oppnådde vi det vi hadde satt oss som mål? Hva gjør vi videre? Vi forsøker også her å følge barnas initiativ. MUSIKK Gjennom musikken skal barna få lov til å bli kjent med ulike musikkformer og instrumenter og forhåpentligvis utvikle glede for musikk. Vi har fokus på spill, sang, dans/bevegelse, lytting, konsentrasjon og turtaking. Barna blir introdusert for kjente og kjære barnesanger samt sanger på andre språk. Målet med å ha et eget musikkrom er at instrumentene skal være mer tilgjengelige og at barna kan velge å leke med og utforske instrumentene selv om det ikke står på planen. Man må spørre den ansvarlige voksne om å få bruke rommet og de må også læres godt opp til hvordan man behandler instrumentene og hvordan det skal se ut der når man er ferdig. Dette vil føre til at musikk og instrumenter blir en mer naturlig del av hverdagen. Den ansvarlige voksne skal også være mye til stede og veilede i bruken av instrumenter og også jamme med barna. SPRÅK OG DRAMA Kommunikasjon, språk og tekst er et av fagområdene i rammeplanen. I tillegg til dette er også språk et av Bærum kommunes 5 satsningsområder. I dag vet vi hvor viktig god språkstimulering er for videre kommunikasjon-, lese- og skriveferdigheter i skolen. Vi har tidligere satt et høyt fokus på språk gjennom måten vi arbeider på i våre prosjekt og med Reggio Emilia sin filosofi som tilnærmingsmåte. På samme måte som vi nå har et musikkrom, har vi nå også et språkrom. Målet er også her at barna skal få lettere tilgang på språkmaterialet. På språkrommet skal de finne eventyrbokser med alle konkreter de trenger for å dramatisere et eventyr, hånd - dokker, eventyr, bøker m.m. Den ansvarlige voksne kommer til å være mye til stede for å veilede barna i bruken av materialene og dramatiseringen, men også for å lese for barna. Her er det også rom for at barna dikter sine egne historier og eventyr. Her skal fantasien stimuleres. På språkrommet henger også språkstrålene våre. Denne viser ulike språklige tilnærminger vi vil gjennomgå i løpet av året. Det er en for barna i alderen 2 3 år og en for barna i alderen 3 6 år. Vi vil også trekke inn elementer fra de andre satsningsområdene i rammeplanen i våre språkgrupper. Eks. Kan man kombinere matematikk gjennom språklige begreper.

13 Språkstrålen små barn Innhold og materiale: Puttekasse: Høytlesning: Duplo: Byggeklosser: Rollelek: Bondegårdsdyr: Sanger og rytme: Rim og regler: Munnmotorikk: Brio puttekasse. 2 varianter og vanskelighetsgrader. Eventyr, små fortellinger som Ludde, Karsten og Petra osv. Fokus på begreper: dyr og farger. Fokus på størrelsesforhold, farger, tall og dyr. Barna leker fritt i dukkekroken med veiledning av en voksen, eller vi dramatiserer. Lek og fokus på dyrenavn. Kan legge inn gruppenavn og antall. Se egen repertoarliste. Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m-fl. Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil. Språkstrålen store barn Slik vi vil arbeide med språk i Østheim Innhold og materiale:

14 Spill: Intervju: Data: Munnmotorikk: Drama: Rim og regler: Kims lek, Gjett hvem, Villkatten, Hva skjer bak veggen?, Lotto, Lesespill Barna intervjuer hverandre med microfon Josefine, Lek med ord og bokstaver, Lydøvelser Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil Dramatisering, Mimeleken, tegneleken Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m.fl I tillegg til dette representerer den frie leken og rolleleken en sentral arena for språkutvikling. Det er derfor viktig at rolleleken og drama får en plass i hverdagen. Den siste uken i hver måned skal vi derfor jobbe med dramatiseringer på språkrommet. Da skal vi leke oss med eventyr og fortellinger vi har vært igjennom tidligere i måneden. Så vel som de daglige samtalene initiert av både barn og voksne. De filosofiske samtaler er voksenstyrt: Hva er omtenksomhet? Hvor kommer menneskene fra? Hvordan var det å leve i gamledager? Hva hadde skjedd om vi aldri sluttet å vokse? I de filosofiske samtalene er det ikke svarene som er det avgjørende, men selve drøftingen og refleksjonen som barna kommer fram til i dialog med hverandre og med den voksne. Nettopp i slike samtaler er det viktig at de voksne er 100% til stede. Som de vektlegger i Reggio Emilia skal de voksne være lyttende. Vi skal lytte til det barna har å fortelle og hjelpe de til å se betydningen av skriftspråket ved å gjøre deres ord om til skrift. Dokumentasjon av barnas samtaler fungerer som deres hukommelse og ved å lese hverandres tanker lærer de også mye om og av hverandre. TUR Vi ønsker å prioritere at barna kommer seg ut på tur hver uke. Barna trenger inspirasjon utenfor barnehagen og det er også en viktig del av vår pedagogikk å sørge for at nærmiljøet også kjenner til vår barnehage og hva vi står for. Flesteparten av barna i barnehagen er medlemmer av Grav Vel og er en viktig del av sitt nærmiljø. Turer åpner for at barna får bli kjent med årstider og mye herlig vær og her er det en uuttømmelig inspirasjon til nye prosjekter. På tur får barna andre fysiske utfordringer enn de får i barnehagen og de får også felles opplevelser. Vi ønsker derfor å sikre kvaliteten rundt tur ved at alle (bortsett fra toåringene) får tur hver uke og at de får gå i små grupper. Vi ønsker å etablere et fast turområde i Bjerkelunden, slik at det er lett tilgjengelig. I tillegg til tur kommer vi til å satse på vinteraktiviteter som aking, skøyter og ski med barna. De eldste barna (4 og 5 åringene) skal også ha fast gymtime på Grav skole. Dette er både for å gi barna fysiske utfordringer, trene på regellek og tradisjonelle barneleker, men også for å gjøre barna kjente med skolen de etter hvert skal begynne på. FØRSKOLEGRUPPEN OG OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Førskolegruppen er det alle barna venter på her i Østheim Barnehage. Endelig er de størst i barnehagen, noe som innebærer at de får delta på skoleforberedende aktiviteter. Førskolegruppen er et ekstratilbud til de som går siste året i barnehagen for på best mulig måte å forberede dem til skolestart. Barna skal få kjennskap til tallene 0 20 og bokstavene, de skal jobbe med lesetrening ved å fokusere på lydene, begreper og konsentrasjon. Førskolegruppen skal lære ukedagene, snakke om månedene og årstidene. Barna skal høre på fortsettelsesbøker og på den måten trene konsentrasjonen og evne til gjenfortelling. De skal også lære seg å ta imot felles beskjeder. Barna har selv ansvaret for å holde orden på tingene sine. Før hver samling får de beskjed om hva de skal ta med seg, for eksempel saks, pennal og perm. Dette må barna selv passe på at er i orden fra gang til gang. I førskolegruppen sitter de rolig over tid og rekker opp hånden akkurat som på skolen. For å nå disse målene må vi ha en metode å jobbe ut ifra. For at barna skal lære å skrive navnene sine, skal de alltid starte førskolegruppen med at de skriver navnet sitt øverst på arket. I starten har noen en

15 fuskelapp som de hermer etter. De får utdelt oppgave- ark der de øver seg på å skrive tallene 0 20 og alle bokstavene (først og fremst bokstavlydene). Det er også ulike oppgaver som skal løses, for eksempel skal de fargelegge alle ting det er tre av. Dette er enkel matematikk. De fargelegger også konsonanter og vokaler og de må for eksempel tegne tre ting som begynner på bokstaven vi jobber med. Vi har fokus på at barna skal lære gjennom praktisk aktivitet. Barna skal også lære trafikksanger (vi følger et opplegg fra Trygg Trafikk). Hver uke går de igjennom ukedagene, synger månedssangene til Prøysen og snakker om årstidene. Hver gang avslutter de med å lese fortsettelsesbok. Barna må huske en hel uke hva de hørte sist og gjenfortelle det de husker. Da vi spurte læreren for første klasse ved Grav skole hva de ønsket at vi skulle vektlegge, sa de at det praktiske var det viktigste. De ønsker at barna selv skal kunne finne ut hva de skal ha på seg av klær og kunne kle på seg selv. De skal også kunne knyte skolissene sine. På skolen er de også avhengige av at barna mestrer toalettbesøket sitt selv. Dette er derfor ting vi vektlegger i barnehagen det siste året. Når barna skal ut må de selv finne frem hva de skal ha på seg i forhold til været. Vi sjekker selvfølgelig før de får gå ut. Alle får hjelp dersom de trenger det, men det er viktig at de må prøve selv først. Barnas arbeid blir satt inn i egne permer, slik at vi kan følge med på progresjonen og evaluere underveis og ved årets slutt hvorvidt målene er nådd. Dette og barnas egne interesser vektlegges når vi planlegger neste års førskolegruppe. I tillegg til dette får førskolegruppen tilbud om å delta på skiskole gjennom Skiforeningen, de har sygrupper etter jul og de har gym på Grav skole en gang i uken. Før sommeren har vi overnattingstur i gapahuk ved Sæteren gård, som en avslutning på deres opphold i Østheim Barnehage. Som dere skjønner er det ekstra spennende å være størst i Østheim Barnehage. Foreldre med barn i førskolegruppen vil få et eget foreldremøte der planer for årets førskolegruppe gjennomgås. Hensikten er å skape en helhet og sammenheng i opplæringsløpet for å sikre en god skolestart. Den siste foreldresamtalen i barnehagen fyller man ut et overføringsskjema til skolen. Barnehagen skal etter samtykke fra foreldrene overføre informasjonen til beste for barnet og sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. At skolen får god informasjon om hvert enkelt barn før skolestart, gjør at skolen bedre kan legge til rette for individuelle opplæringsløp allerede fra skolestart. Barnehagen skal inviteres til samarbeidsmøte på skolene. Der utveksles det forventninger til hverandre, som for eksempel hva de ønsker at vi skal ha fokus på det siste året. I mai/juni er det besøksdag på skolen for nye elever. Slik kan barna bli kjent med skolens lokaler og møte andre nye elevere. Vi har også i år vært heldige å få låne gymsalen ved Grav skole så en gang i uken er barna våre der og har gym. På denne måten er barna I Østheim barnehage vant til å være på skolens område. Alle barna som går i Østheim Barnehage sogner til Grav skole. De er heldige som ser rett over til skolen og dette kan være med på å skape trygghet når barna skal begynne i første klasse. YOGA For to år siden bestemte vi oss for introdusere yoga for de eldste barna (førskolegruppen). Barnehagedagen er lang og til tider travel og vi ønsket at også de eldste barna skal få lov til å ha en periode i løpet av dagen hvor det er fokus på hvile. Namasté betyr; Jeg ser deg. Østheim sin visjon er at vi skal se enkeltbarnet. Vi starter derfor hver time med å hilse hverandre Namasté. Namasté betyr også respekt. Vi snakker om hva det betyr å respektere hverandre og vi lytter til hverandre. Yoga er avslapning, men det er også bevegelse. Her kan man trene konsentrasjon gjennom balanseøvelser og her er det virkelig rom for den filosofiske samtalen. Det er også fokus på

16 kroppsbevissthet og helse. Etter hvert som fjoråret gikk ble det satt fokus på energi. Alt er energi, også tankene våre. Vi kan styre våre egne tanker, har ansvaret for oss selv og kan i stor grad påvirke vår egen skjebne. Vi har snakket om hva vi ønsker oss her i livet og hvordan vi skal oppnå det. Det høres kanskje avansert ut, men dette er ting vi mener det er uvurderlig å ha med seg fra så tidlig i livet. Barna i Østheim elsker yoga. Første året hadde vi en svært filosofisk gruppe. Fjorårets gruppe var svært fysisk. Det blir spennende å se hvordan årets gruppe utvikler seg. Foreldre har også gitt tilbakemelding om at dette er en ting de ønsker at vi skal fortsette med. Barna har begynt å gjøre yoga hjemme og ellers i barnehagen og et av barna har begynt på barneyoga på fritiden. Vi ønsker derfor selvfølgelig at dette skal være på planen også i år. PROSJEKT Alle de ovennevnte tingene har vi satt på ukeplanen for å sikre at alle barna skal få med seg disse aktivitetene. Men det som ikke står på planen er prosjektene våre. I og med at vi plukker opp prosjekter ut ifra barnas interesser, blir det vanskelig å beskrive i en årsplan hva slags prosjekter barna i år skal igjennom. Det at vi er mye på tur kan nok føre til at det dukker opp spennende prosjekter om insekter, miljøet, blomster, regn, luft, lyd eller lignende. Et prosjekt starter som sagt med en interesse for et tema. Deretter stiller vi noen få, åpne spørsmål som barna kan tenke på og resonnere og forske rundt. Barna tar bilder av det interessante fenomenet og leter etter informasjon. Vi voksne kan komme med ideer og ta med oss material tilbake til barnehagen. Der kan vi for eksempel sette snegler på bordet, slik at vi bedre kan male eller tegne de. Vi kan lage dem leire, eller vi kan dikte sanger om dem. Her er det bare fantasien som setter begrensninger. På turdagene er det viktig at vi setter av tid til bearbeidelse av dagens opplevelser etter tur. Vi voksne skal være flinke til å dokumentere prosjekter underveis og i etterkant av et prosjekt, slik at foreldre skal kunne få med seg hva barna deres er opptatt av. h) RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehager nevner 7 fagområder vi skal innom i løpet av barnehageåret: Kunst, kreativitet og kultur Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion, filosofi Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Disse fagområdene vil sjelden opptre separat. Vi vil flette disse fagområdene inn i prosjektet, slik at det blir en naturlig del av hverdagen hvor alt har en sammenheng. Ønsker dere å lese mer om fagområdene, kan dere be om å få låne Rammeplan for Barnehager. Til rammeplanen hører det også flere temahefter, som for eksempel samiske språk og kultur, menn i barnehagen, den flerkulturelle barnehagen m.fl. Som en del av den pedagogiske dokumentasjonen vil dere på de ulike rommene finne informasjon om hvilke fagområder det jobbes med der og på hvilken måte. For mer informasjon se HVORDAN SKAL VI JOBBE MED DETTE I PRAKSIS?

17 Kreativitet, kunst og kultur Kunsten er Østheims hjertebarn. Vi ønsker oss kreative barn, som klarer å tenke nytt, se en sak fra flere sider og som har 100 ulike måter å uttrykke seg på. Atelieet, musikkrommet og uterommet kommer til å bidra til å skape flotte kreative prosesser og flott barnekunst. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med kjente kunstnere og bruke dem som inspirasjon for egne uttrykk. Kunsten er en kjempefin inngangsport til å bli kjent med ulike kulturer, noe Verden gjennom kunst prosjektet vårt var et godt eksempel på. Musikken er også en fin inngangsport til å lære om ulike kulturer. Vi har spennende instrumenter fra ulike land og barna skal lære et godt repertoar av både norske og utenlandske sanger i året som kommer. Karnevalet er et høydepunkt der barna lager instrumenter, synger og danser. Her trekker vi inn temaer som Karnevalet i Rio, men snakker også om hvorfor vi feirer karneval i Norge. Mat og matlaging kommer også til å stå sentralt i året som kommer. Vi er alle lidenskapelig opptatt av god mat og ønsker å tilby barna god, sunn, hjemmelaget mat. Det blir ikke varm mat hver dag, men det blir matservering hver dag. De dagene barna ikke får varm mat, får de hjemmelaget brød eller rundstykker. Barna får være med å lage mat og de skal lære om hva som er sundt for kroppen og litt om mattradisjoner i forskjellige land. Fagområdet kunst kultur og kreativitet står alltid sentralt hos oss i Østheim. Nærmiljø og samfunn Barna er ofte mest opptatt av det som foregår aller nærmest oss. Det er ikke nødvendig å dra langt for å lære noe eller oppleve spennende ting. Vi kommer som nevnt til å ha Bjerkelunden som vårt faste tursted og her kommer også mennesker i nærmiljøet til å se litt av hva vi jobber med. I Reggio Emilias ånd mener vi at barnehagen er en viktig del av nærmiljøet og demokratiet og det er flott om våre nærmeste naboer vet hva vi jobber med og står for. Natur, miljø, teknikk I Reggio Emilia bruker de mye gjenbruksmateriale. Dette er også en satsning vi ønsker å fokusere på i år. Gjenbruksmateriale er gratis, kjønnsnøytralt og spennende! Vi kan samtidig lære om å ta vare på naturen vår. Vi skal derfor forsøke å opprette kontakt med noen lokale forretninger som kan hjelpe oss å spare gjenbruksmateriell. Foreldre og barn er også engasjert i dette etter foreldremøtet der foreldrene fikk prøve sine kreative evner ved å lage noe nytt av gjenbruksmateriale. Vi har allerede mottatt masse spennende. Ved at barna får kjennskap til ulike typer materiale, vil de utvikle sin kreative side. Vi skal lære dem å se mulighetene i materialene og ulike kombinasjoner av dem for å skape nye ting. Tanke er at vi vet hva en ting er, ikke hva den kan bli Fagområdet natur, miljø og teknikk blir ivaretatt gjennom hele året ved at vi jobber med gjenbruksmateriale, finner materiale fra skogsturer og også ved at vi kildesorterer i barnehagen. Språk, tekst og kommunikasjon Når vi jobber med et prosjekt er vi voksne flinke til å dokumentere barnas tanker. Vi skriver ned det de sier og leser dette for barna, slik at de ser at tanker kan bli til skrevne ord. De blir nysgjerrige og ønsker å få vite hva de har sagt. Når vi for eksempel tegner kart over nabolaget foreslår vi at barna kan skrive inn navnet på barnehagen der de har tegnet den og for eksempel skole og frisør der de har tegnet inn det. Barna hermer ofte etter det andre barn eller voksne har

18 skrevet og blir på denne måten kjent med bokstavene. Førskolegruppen lærer også alfabetet og tallene og ellers møter vi barna der de er. Er det en fireåring som er veldig interessert i bokstaver, oppmuntrer vi selvfølgelig barnet til å skrive! Vi ser det som utrolig viktig at barna utvikler interesse for å lære andre språk, slik at de kan kommunisere med de som ikke snakker norsk. Vi skal også lære sanger på andre språk og leke oss igjennom læringen. Det at vi har personale som snakker andre språk enn norsk i barnehagen ser vi på som en kjemperessurs. Dette skaper en interesse for språk hos barna og vi ser at de ivrer etter å lære. Etter filosofien til Reggio Emilia og våre egne verdier skal vi voksne være 100% til stede. Vi lytter til barna og det de sier er viktig. En av årets satsninger er nettopp språk og barna har barnemøter stort sett hver dag. Her har vi fokus på at alle blir hørt og vi har innført snakkesteiner. Den som har steinen får lov til å snakke og vi andre skal lytte og stille spørsmål. Antall, rom og form I språksamlingene har vi også noen ganger fokus på matematiske begreper. Vi finner for eksempel fram en eske med katter og teller hvor mange katter det er. Vi kan kategorisere dem etter størrelse og vi kan fjerne eller legge til et visst antall katter. Det er også rom for å jobbe med matematikken i hverdagssituasjoner. Vi må gripe anledningen når den byr seg, for eksempel under matlaging, i sandkassen og i førskolegruppen. Etikk, religion og filosofi Både i prosjektet og i språkgruppene er det også rom for de filosofiske spørsmålene. Hvor er sola når den ikke er her? Hvor er regnet når det ikke regner? Hvordan ville det være å bli født i Brasil? Hvem ville vi vært da? Hvordan ville det vært om de bare fortsatte å vokse hele livet slik som Ruffen? De filosofiske spørsmålene står også i fokus i yoga gruppen. Etikken ligger til grunn for alt vårt arbeide. Hvordan vil vi være med hverandre? Vi starter alltid opp året med Truls og Trine, et opplegg fra Kari Lamer som handler om å trene på sosial kompetanse. Vi jobber også ut ifra den gyldne regel; Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. I vår visjon og våre verdier har vi også nedfelt hvordan vi skal være ikke bare med barna, men også med foreldrene og personalet seg imellom. Barna trener på dette hver dag i frileken. To ganger i året tar vi helt fri fra prosjektet og det er i julen og i påsken. Her har vi fokus på de kristne tradisjonene og barna blir kjent med juleevangeliet. Vi opplever ofte at barna ønsker å diskutere om historien er sann eller ikke. Historien om Lucia er en sterk historie som ofte går svært inn på barna. Den er også et godt utgangspunkt for diskusjon rundt religion og toleranse for ulik tro. Kropp, bevegelse og helse I yogaen blir det stort fokus på kroppsbevissthet, bevegelse og helse. Vi skal lære om kroppen vår og hvordan vi kan ta godt vare på den. Vi skal også ha fokus på helse under matlaging og selvfølgelig på de ukentlige turene våre. Vi legger ofte turene i nærmiljøet der barna får fine grovmotoriske utfordringer. Barna født 2008 og 2009 får også besøke gymsalen i Grav skole ukentlig der de virkelig får utfoldet seg grovmotorisk! 3. PLANLEGGING OG SAMARBEID a) DOKUMENTASJON HVORFOR SYNLIGGJØRE ARBEIDET?