Årsplan Østheim Barnehage

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsplan Østheim Barnehage"

Transkript

1 Årsplan Østheim Barnehage Vi skal få frem det beste i hver og en

2 ÅRSPLAN Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes egne satsingsområder I tillegg til dette tar vi hensyn til: Barnehagens visjon og verdier Barnas og foreldrenes ønsker om hva barnehageåret bør inneholde Vår pedagogiske refleksjon fra forrige årsplan og barnehageår Nye rammebetingelser Årsplanen er utarbeidet for å dekke følgende formål: Aktivt redskap for oss som arbeider i barnehagen Informasjon og inspirasjon til foreldre Pedagogisk rapport til vårt tilsynsorgan, Bærum kommune Vi har gode erfaringer i å jobbe med prosjekter og med god inspirasjon fra Reggio Emilia, skal vi oppfordre barna til å bli nysgjerrige og utforske spennende fenomener omkring seg. Barna skal bli glade i å lære og vi skal ved hjelp av gode spørsmål utfordre dem til å tenke på hvorfor ting er som de er. Ut fra denne planen kan vi vurdere vårt arbeid og se om vi har nådd målene vi har satt oss. Planen viser også hvordan vi jobber og hva vi står for i Østheim barnehage. Årsplanen leveres ut med forbehold om endringer. God lesning! Med vennlig hilsen Oss i Østheim barnehage 2

3 Innhold 1. Barnehagens formål/samfunnsmandat a. Vår visjon og verdier b. Reggio Emillia 2. Barnehagens innhold a. Barnesyn b. Omsorg c. Oppdragelse d. Lek og læringssyn e. Nye rammebetingelser f. Årets satsningsområder; Barns medbestemmelse, musikk, språk, tur, førskolegruppen, yoga og prosjekt. g. Rammeplanens fagområder 3. Planlegging og samarbeid a. Pedagogisk dokumentasjon b. Vurdering c. Foreldresamarbeid d. Samarbeid med andre instanser 4. Praktisk informasjon til foreldre a. Barnehagens kjernetid b. Dagsrytme c. Årskalender 5. Vedlegg a. Fagområdene b. Driftsform c. Personalet 3

4 1. BARNEHAGENS FORMÅL a) VISJON OG VERDIER Mine tidligere erfaringer har vært at visjoner og verdier bare er løse floskler, men i Østheim barnehage så arbeider de virkelig med dette i praksis (Sitat fra foreldre i 2010) Vår visjon er at Vi skal få frem det beste i hver og en I praksis overfor barna betyr dette at vi skal: La barna føle seg sett og anerkjent for den de er Skape trygge og glade barn når de slutter i Østheim skal de tenke at Jeg er helt okei Spille barna gode og gi dem følelsen av mestring. Ha positiv oppmerksomhet på det de kan fremfor det de ikke evner I praksis overfor medarbeidere betyr dette at: Vi som jobber sammen skal også bli sett og anerkjent for den vi er Vi skal ha en positiv grunnholdning fokusere på løsninger ikke begrensninger Vi skal spille hverandre gode ved å inkludere hverandre og ved å dele kunnskap og erfaringer Vi skal la hver og en få stort rom til å arbeide med det de er gode på I praksis overfor foreldrene betyr dette at vi skal: Møte dem med et smil og en positiv og inkluderende holdning Gi tydelig informasjon slik at det blir lett å forholde seg til oss. Og for foreldrene å vite hvordan de best kan bidra Våre verdier innebærer at vi skal være 100 % tiltede lekende lett klinkende klare I praksis innebærer 100% til stede at: At vi er der både fysisk og mentalt på barnas premisser At vi ser barna for den de er og det de gjør At vi er engasjerte og at vi gir anerkjennelse til barna og hverandre I praksis innebærer lekende lett at: At vi har en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre At vi har en positiv grunnholdning til forslag og planer At humor, lek og glede er en viktig og nødvendig del av hverdagen I praksis innebærer klinkende klar at: At vi er tydelige i vår kommunikasjon mot barna, foreldrene og hverandre At vi er direkte og ærlige på en konstruktiv måte. Vår visjon og våre verdier er levende i hverdagen og er gjennomgangstemaer i alt vi foretar oss. b) REGGIO EMILIA OG ET BARN HAR 100 SPRÅK 4

5 Vår jobb er å være døråpnere for barna og gi dem gode opplevelser og impulser i og utenfor barnehagen. Barna sies å ha 100 språk. Vi ønsker å tilrettelegge for at barna skal få anledning til å bruke disse språkene ved å tilrettelegge for et kreativt og estetisk miljø. Ett barn har hundra språk men berøvas nittinio. Skolen och kulturen skiljer huvudet från kroppen. De tvingar en att tenka utan kropp och handla utan huvud. Leken och arbetet verkeligheten och fantasin vetenskapet och fantasteriet det inre och det ytre gørs til varandras motsatser (Wallin, Maechel og Barsotti, 1982) Sitatet over er hentet fra en bok om Reggio Emilia. Reggio Emilia er en pedagogikk utviklet nord i Italia på 1940 tallet, som en motreaksjon på fascismen. Fra å fortelle barna hvordan de skulle tenke og hva de skulle gjøre, ønsket man nå å ha fokus på å utvikle frie, tenkende mennesker. Pedagogikken legger vekt på barns medbestemmelse og en demokratisk arbeidsmåte en såkalt lyttende pedagogikk. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidsmåten i Reggio Emilia ikke er en metode. Det er en måte å betrakte og nærme seg barns læring og iboende evner og rettigheter. Reggio Emilia er ingen metode man kan kopiere, men vi kan speile oss i deres måte å tenke og arbeide på. På denne måten kan vi lettere se og vurdere vår egen måte å arbeide på. Målet vårt er på ingen måte å skape en Reggio Emilia barnehage, men vi ønsker å skape vår egen barnehage med inspirasjon fra denne filosofien. Vi skal ta det beste fra denne tankegangen og innlemme den i vårt arbeide. Hvordan vi gjør det kommer vi nærmere inn på når vi beskriver årets satsningsområde. Målet er at vi skal bli mer bevisste vår rolle som voksne og å øke bevisstheten rundt betydningen av det fysiske miljøet i barnehagen for barns utvikling. Denne arbeidsmåten stemmer ikke bare godt overens med Bærum kommunes sine satsningsområder, men passer også godt i forhold til den nye Rammeplanen for barnehager, der man ønsker mer fokus på barns medbestemmelsesrett. 2. BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. (Lov om barnehager 1 og 2.) Visjonen i Østheim barnehage er at vi skal få frem det beste i hver og en. Verdiene våre er nettopp Omsorg, Oppdragelse, Lek og Læring, men på vårt språk klinger disse områdene som våre 3 verdier: 100 % til stede, klinkende klare og lekende lette. Vi tilstreber å ta aktivt i bruk Reggio Emilias lyttende pedagogikk, ikke bare i møte med barna når vi arbeider i prosjekt og har samlingsstunder, men i vår generelle tilnærming til barna gjennom hele dagen. Gjennom aktiv bruk av denne tilnærmingen mener vi at barna gis mulighet og opplever å ha innvirkning på sin egen hverdag. a) BARNESYN Synet på barn er sentralt i Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Et begrep de ofte bruker er Det kompetente barnet. Barnet ses som kompetent fra fødselen av, med mange iboende muligheter, men de er avhengige av gode rammer for å benytte seg av denne kompetansen. Alle barn vil på enhver tid utvikle seg på grunn av både indre og ytre faktorer. Andre barn, voksne og barnehagens rom er derfor alle viktige faktorer i barnets utvikling. Ifølge våre verdier vil dette si at vi er mer opptatt av hva barnet kan enn ikke kan. Vi har stor respekt for barnet. Vi voksne må tilrettelegge slik at det er mulig for barna å føle at deres stemme er viktig, og selv ønske å ta ansvar for å påvirke sin hverdag. Det er når barnas ideer og tanker blir hørt og blir tatt i 5

6 betraktning av andre at de får noen verdi. Det er når barna setter sine verdier, tanker og handlinger ut i live og får satt de på prøve hos andre, at de kan endre og utvikle seg. Det er når de lykkes og føler seg verdifulle den gode utviklingen kan skje. Det er sammen med andre de blir best, noe som er i tråd med våre verdier som sier at vi skal få frem det beste i hverandre. Et barn har 100 språk er et annet kjent begrep i Reggio Emilia pedagogikkens filosofi. At et barn har 100 språk vil si at de har 100 ulike potensialer, noe de ser som en gave til mennesket. En av de mest takknemlige uttrykksformene er den kunstneriske, som har svært stor betydning for oss. Malaguzzi kom med den ideen å ansette en atelieriste ved hver barnehage, slik at man skal kunne garantere for det kunstneriske uttrykket. Vi har et atelier i barnehagen. Her skal barna få skape subjektive uttrykk og dette skal gjennomsyre hele barnehagen. Det kompetente barnet innebærer også at vi skal skape selvstendige barn, som opplever mestring ved å få tid og anledning til å klare seg selv i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning osv. Vår visjon og våre verdier vektlegger å se enkeltbarnet. Vi ønsker å møte barna der de er og fange deres interesser, uavhengig av alder og kjønn. Barna får et variert tilbud med aktiviteter fra sy - grupper til snekring. Barna oppfordres til å prøve ting de ikke nødvendigvis pleier å velge selv. Vi forsøker å gi barna kjønnsnøytrale materialer, som for eksempel gjenbruksmaterialer og ulike stoffer i rollelekskroken, som kan bli til forskjellige ting. Ordet rollelekskrok er et bevisst valgt i stedet for dukkekrok. Når det gjelder ansettelser, har vi ønsker oss menn i barnehagen og vi har pr i dag 50% menn i personalgruppen. Dette syntes vi bidrar til et enda bedre tilbud for barna våre. Sitat: Victor er ikke gutt nok. Han har ikke spiderman boxer. Sitat jente 4 år. b) OMSORG Ved å stille undrende og nysgjerrige spørsmål til barna og ved å lytte til deres ytringer mener vi at vi tar barnet på alvor og gir det anerkjennelse for den det er. For oss er dette omsorg. Men for oss i Østheim har omsorg mange språk. Gjennom vår verdi 100 % til stede er målet å se hvert enkelt barn og avhengig av hvert enkelt barn kan vår tilnærming være alt fra å tilby et godt og kjærlig fang til barna som ønsker og liker dette, eller det kan være tydelige grenser når situasjoner oppstår og dette er nødvendig. Omsorgen ligger til bunn for alt annet vi jobber med i Østheim. Hos oss skal det føles trygt og godt å levere barna sine. For å sikre ivaretakelse av enkeltbarnet har alle ansatte et spesielt ansvar for egne tilknytningsbarn. Vår definisjon av omsorg har mange aspekter fordi vi tilstreber å veilede barna for at de skal mestre det sosiale samspillet i barnehagen og i livet generelt. Et velfungerende sosialt samspill gir tryggere barn og dette er helt sentralt i vårt arbeid rundt omsorg. Både Reggio Emilia og Kari Lamer tas aktivt i bruk for å anerkjenne barna og for å lære dem i livets sosiale mestringsspill. Hver høst har vi et spesielt fokus på sosial kompetanse for å sette standarden for hva slags oppførsel og samspill vi ønsker i barnehagen. Her plukker vi ut fokusområder etter behovet i barnegruppen, men tema Omtenksomhet står alltid sentralt. Vi i Østheim barnehage setter en stor sammenheng mellom omsorg og oppdragelse. c) OPPDRAGELSE Hva gjelder oppdragelse så vektlegger vi ikke bare det mange legger i begrepet høflighet. For en ting er et høflig barn som mange foreldre kan være opptatt av, men et veloppdragent barn er for oss mye mer enn som så! 6

7 I oppdragelse ligger for oss en sentral del av Danningsperspektivet som kommer frem i den nye formålsparagrafen av august En av våre sentrale voksenoppgaver i barnehagen er å oppdra barnet i et danningsperspektiv; tolket som å lære barnet å bidra positivt og omgås medmennesker i fellesskapet. Dette arbeider vi med hver eneste dag i vår observasjon, dialog og generelle tilnærming til barna gjennom å utvikle barns generelle sosiale kompetanse, herunder empati, samarbeid, selvstendighet, holdninger til fellesskapet, aksept for at andre er forskjellige eller at de mener noe annet (toleranse) og språk; hvordan man snakker til og om hverandre. Siden omsorg og oppdragelse for oss henger nøye sammen, arbeider vi med dette parallelt og kontinuerlig i vår tilnærming overfor barna. Kari Lamer er for oss sentral i dette henseende så vel som Reggio Emilias pedagogikk som vi arbeider aktivt etter som nevnt over. Vi har kontinuerlig et fokus på omtenksomhet og hva som ligger i dette begrepet og gjennom dette fokuset favner vi utviklingen av barnas generelle sosiale kompetanse. Begrepet favner ikke bare oppdragelse, men også omsorg, lek og læring. Vi stiller ofte spørsmål til barna men var dette noe omtenksomt? Vi smykker barna med omtenksomhetshjerter når vi mener at barna gjør noe hyggelig overfor hverandre (eks: Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/ han hjalp X å rydde i konstruksjonsrommet selv om hun/ han ikke har lekt der selv (for å anerkjenne en positiv holdning til fellesskapet ) eller at Y får omtenksomhetshjerte fordi hun/ han trøstet X når han/hun snublet og slo seg (for å anerkjenne og stimulere utviklingen av empati ). Med disse hjertene erfarer vi at barna gis positiv anerkjennelse for sin atferd som bidrar til å utvikle barnas sosiale kompetanse i positiv retning. Barnas omtenksomhetshjerter er også en god påminnelse for personalet om deres evne til å opprettholde en av verdiene våre i praksis: 100 % tilstedeværelse. d) LEK OG LÆRINGSSYN Den tredje og siste verdien vår er lekende lett og i dette legger vi til grunn at vi skal ha en positiv grunnholdning til barn, foreldre og hverandre samt til forslag og ideer. Humor, lek og glede skal også være en viktig del av hverdagen. Vi støtter oss fullt til rammeplanens læringssyn om at barn lærer hele tiden og til Reggio Emilia som setter likhetstegn mellom lek og læring. Men vi ser også at leken er noe mer enn læring. Leken har egenverdi i form av at barna her i stor grad er medbestemmende i innholdet og fordi det er lystbetont og morsomt. Vi er særdeles opptatt av læring, men i barnehagen jobber vi for at denne primært skal tilnærmes gjennom lek, så for oss er lek og læring på mange måter samme sak. Og læring foregår hele tiden; i frileken stimuleres og læres det mer frie, sosiale samspillet. Barnas miljø er meget betydningsfullt! Det foregår en konstant interaksjon mellom barn og miljø. Miljøet må hele tiden modifiseres, ettersom individene er forskjellige. Det er i høy grad pedagogens ansvar å legge til rette for denne utviklingen. Visse materialer stimulerer barnas fantasi bedre enn andre. Vi må se hva slags materialer som passer godt sammen og presentere dette for barna. Vi må anbringe det på rett måte og også være til stede i prosessene som skjer. Det handler ikke bare om å lære ting, men også om atmosfæren i rommet. Det handler om at barna føler seg hjemme og til pass i miljøet. Vi skal gi barna ryddige rom med ting som gir inspirasjon. Barn lærer ingenting av rom i kaos. Barn lærer også i samhandling mellom barn-barn og barn-voksne. Voksne fungerer som støttespillere. Barna skal føle at pedagogen er oppriktig interessert. Vi forteller ikke barna hvordan ting skal være eller henger sammen, men hjelper de til å komme fram til egne konklusjoner ved å stille dem gode spørsmål, utfordre deres påstander og være oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Et eksempel kan være en samtale som foregår når vi lager drager med barna. Vi spør et åpent spørsmål om hvorfor det heter drager. Vi ønsker ikke å teste barna, men spør fordi vi er oppriktig nysgjerrige på deres tanker. Barna føler derfor ikke at de må svare rett. Barna kom med ulike forslag, blant annet fordi den kan fly. Voksne spør; Men hvorfor heter det da ikke en fugl? Her blir barna nødt til å begrunne sine påstander 7

8 Vi opplever at barna korrigerer hverandres tanker og oppfatninger i samhandling med hverandre. Dokumentasjon er svært viktig i denne prosessen, da det blant annet viser barna at det er forskjellige måter å løse en oppgave på. Interessante og meningsfylte aktiviteter gir ro og gode læringsmuligheter. Rolige voksne gir rolige barn, noe som igjen gir rolige voksne. Det viktigste er slik vi ser det ikke hva man lærer, men at man opplever å være en del av et samfunn, at man finner sin plass og sin stemme. Og ikke minst få stimulert nysgjerrigheten og blir glad i å lære. f) NYE RAMMEBETINGELSER Barnehagens rom. Fra høsten 2012 skjer det mye spennende i Østheim Barnehage! Barnehagen er oppgradert med nye gulv og nytt kjøkken, men enda viktigere er det at vi har organisert rommene på en ny måte. Vi har nå rom som er klart definert i forhold til bruks- og fag områder med en ansatt som er hovedansvarlig for hvert rom. Vi har innredet et ateliér, et musikkrom, et språkrom, en bistro og et torg. Vi ser også uterommet som et rom i større grad i likhet med rommene inne i barnehagen. Denne inndelingen av rom fører til en sikring av kvalitet i forhold til fagområdene og også et mye større fokus på barns medbestemmelse. Det at vi har innredet en bistro i stedet for at vi har et rom med plass til at 28 barn skal spise, gjør at vi får mer plass til pedagogiske aktiviteter. I bistroen er det plass til maksimalt 8 barn, noe som vil si at barna spiser i puljer. Barna kan i et tidsrom på to timer velge når de vil spise i forhold til når de er sultne og når det passer å bryte opp i leken/aktiviteten de har vært opptatt med på morgenen. Vi har også mye større fokus på læring i hverdagssituasjoner og fokuserer på selvstendighet. Det er alltid en voksen i bistroen, klar til å hjelpe barna, men målet er at barna skal gjøre det meste selv. En voksen har ansvaret for bistroen og har ansvaret for handling, meny, matlaging, servering og rydding. Det at en voksen er i bistroen hver dag har også ført til at vi kan ha mat hver dag og to barn kan være med på matlagingen. Vi har også et eget musikkrom og språkrom. Målet med denne satsningen er at instrumenter og språkmateriale skal være mer tilgjengelig for barna og at de kan ta initiativ til å bruke disse tingene også når det ikke er en organisert aktivitet fra de voksnes side. Her blir det mye større rom for barns medbestemmelse. En voksen er ansvarlig for hvert rom og skal lære barna å bruke rommene og sørge for at det er spennende materiale på plass til enhver tid. Torget er et møtested der forskjellige aktiviteter foregår. Her kan barna bygge miljøer, leke med lego, leke i dukkekroken, spille spill, leke med vann/sand bord osv. Det er en ansvarlig voksen også for dette rommet. En voksen er ansvarlig for uterommet og barna kan velge å være ute på lik linje med de andre rommene, dersom det er nok voksne til at dette er forsvarlig. Dette gir mer rom og gir mer ro inne. Det vil også være en voksen som er ansvarlig for tur. I motsetning til tidligere der vi har gått på tur en dag i uken med hele barnegruppen, skal vi nå gå på tur tre dager i uken, men med mindre grupper. Her er det fokus på kvalitet. Det vil bli mer tid til å se enkeltbarnet og hva det er opptatt av og sette i gang prosjekter med dette som utgangspunkt. Dersom barna for eksempel er svært opptatt av snegler, kan vi ta med snegler hjem til barnehagen for å studere de nærmere. Vi kan ta de med inn i atelieet og lage snegler i leire, male de eller ta bilder og skrive de ut i datakroken. Vi kan også gå på musikkrommet og dikte en sang om sneglene. Prosjektene skal pågå så lenge barna er interessert i tema. 8

9 Denne måten å jobbe på fører til mange spennende prosjekter. I motsetning til tidligere der alle deltok i samme prosjekt, kommer nå barna til å delta i ulike prosjekter etter interesse. Det er opp til oss voksne å motivere barna til at de er med på ulike prosjekter og kartlegge at alle barna får nok utfordringer og en god utvikling. (Se punktet om pedagogisk dokumentasjon). Atelieet vil være barnehagens hjerte der barna virkelig skal få uttrykke seg gjennom ulike teknikker, materiale og god veiledning. Prosjektene står ikke på planen, men vil allikevel være selve kjernen i hverdagen vår. Vi vil bruke en del tid på høsten til å komme inn i denne nye må jobbe på, men vi gleder oss veldig. Vi tror det kommer til å bli mer ro i barnegruppene, barna får mer innflytelse på egen hverdag, vi voksne får jobbe mest med det vi virkelig brenner for og vi kommer til å få mer tid til enkeltbarna og de gode samtalene. De voksne har tydeligere ansvarsområder og vil ha klare arbeidsoppgaver. Ansvarsfordeling på rom. Atelié: Torg: Musikkrom: Bistro: Språkrom: Tur: Uterom: Yoga: Selma Sverre og Liv Karin Bente og Henrik Guilherme Anne Kine og Jason Sverre Bente Dagsrytme. Ny organisering av rommene fører automatisk til en ny dagsrytme. Vi har mer flyt i hverdagen og barna har i større grad innflytelse på egen hverdag. Når de kommer om morgenen, kan de velge blant de rommene som er åpnet for dagen. De leker fritt fram til ti, da vi starter med barnemøte. Etter barnemøtet åpner bistroen og barna kan velge mellom å gå og spise, gå ut, lage mat, være i ateliéet, leke på språkrommet eller på musikkrommet. Tre dager i uken går en gruppe med barn på tur, slik at det blir færre barn inne til enhver tid. På ettermiddagen er alle barna ute. Ukerytme. Det er noen ting vi ønsker å forsikre oss om at alle barna er innom i løpet av en uke. Man kan si at dette blir våre satsningsområder i år. På ukeplanen skal alle innom språk, tur og musikk. I tillegg skal de eldste barna ha førskolegruppe og yoga og sammen med fireåringene skal de også ha gym en gang i uken. (Se vedlegg). Avdelingsmøter og personalmøter. I tillegg til personalmøtene, som vi har en kveld i måneden, har vi nå innført ledermøte hver mandag og avdelingsmøte annenhver torsdag. Dette er for å sikre at rutinene kommer på plass og å kartlegge hvordan barna bruker rommene og at alle får et variert og godt tilbud. Tilknytningspersoner Hvert barn har en kontaktperson i personalet som har et ekstra ansvar for at hvert barn blir sett hver dag. Tilknytningspersonen skal også observere barnet, gjennomføre barnesamtaler (de store barna), være med på å forberede foreldresamtaler og dokumentere barnas hverdag I barnas egne permer finner dere bilder av barnet, sitater, tegninger og lignende. Tilknytningspersonen har også ansvaret for tilvenning. 9

10 g) ÅRETS SATSNINGSOMRÅDER Pedagogikk og organisering henger nøye sammen. Ut ifra den nye organiseringen vil det derfor være naturlig at det også skjer ting med pedagogikken i barnehagen. Som vi har vist kommer barns medbestemmelse til å være en satsning som følge av denne nye måten å jobbe på. Vi håper også at organiseringen skal gi tid og rom for filosofiske samtaler og et enda større fokus på enkeltbarnet. Ukeplanen vår viser at vi også ønsker å satse på musikk, språk, tur, førskolegruppe, yoga og gym i året som kommer. Prosjektene som oppstår underveis vil være selve kjernen i barnehagens pedagogikk og dette vil også sikre at alle fagområdene blir godt representert i barnehagen. Kvaliteten skal sikres gjennom observasjon og kartlegging av barna og hvordan de bruker barnehagens rom, samt avdelingsmøter og personalmøter. BARNS MEDBESTEMMELSE Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplan for barnehager s. 17). Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem. Det er kanskje ikke like lett for barn å evaluere barnehagens opplegg, men ved hjelp av tilstedeværende voksne er det mye vi kan lese ut av situasjonen. Et år vi hadde om Frankrike, foreslo vi at vi skulle lære litt om Ringeren i Notre Dame. Barna kjedet seg grenseløst under samling og vi måtte bare innse at dette temaet ikke interesserte de noe særlig. Vi gikk derfor ikke videre med tema, men brukte i stedet tiden til å lære mer om Eiffeltårnet, der barna var umettelige på kunnskap. Vi brukte mye lengre tid på å lære om Frankrike enn vi hadde planlagt, siden dette interesserte barna. Barn har ofte tydelig kroppsspråk, så en lydhør voksen kan plukke opp så mangt. Barns medvirkning krever rom for å lytte og samtale. Barna i Østheim har barnemøter nesten hver dag. Her har vi små grupper med barn og god mulighet for både å uttrykke meninger og lytte til hverandre. Vi bruker ofte filosofiske spørsmål som utgangspunkt for samtaler. Vi forsøker å benytte alle gode hverdagssituasjoner til samtaler med barna. Vi er oppriktig engasjert i og nysgjerrige på hva barna har å fortelle oss og vi ønsker stadig å finne ut mer. Måltider, bleieskift og påkledning er gode arenaer for gode samtaler. Vi ber både ansatte, foreldre og andre barn ha respekt for pågående samtaler. Er det vi trenger å fortelle så viktig at vi må avbryte samtalen som foregår, eller kan det vente? Mange barn trenger litt tid på å uttrykke seg og vi ønsker å gi dem all den tiden de trenger. Vi gjennomfører også systematiske barnesamtaler med de eldste barna (fire og femåringene), der målet er å finne ut noe om hvordan barna har det i barnehagen. Hva liker de best med barnehagen? Hva ville de forandret på? Hvem leker de med? Er det noen de ønsker å leke med, men som leker med andre? Hvor vil de helst på tur? Hva skulle vi gjøre i barnehagen om de fikk bestemme? Vi bruker samtalebilder og også her Kari Lamer til å hjelpe oss med barnesamtalene. Vi forsøker også å være flinke til å ta opp barnas ideer (så langt det lar seg gjøre) og gjennomføre dem i etterkant av barnesamtalene. Vi jobber generelt sett med demokrati i barnehagen. Når vi i språksamlingene skal lese bok, pleier vi ofte å la barna velge mellom to tre bøker. Vi bruker håndsopprekning og flertallet vinner. I prosjektarbeidet vårt eller på turene våre er vi mange voksne og få barn, slik at vi lettere kan følge barna dersom barnegruppen går i forskjellige retninger ut ifra interesser. Hva er det barna fanger interesse for på turene våre? Hva ønsker de å lære mer om? Vi voksne skal hjelpe dem med utforskning og skape interesse for videre arbeide med et tema. 10

11 Vi voksne forbereder oss alltid til en aktivitet sammen med barna. På barnemøtene forbereder vi barna på det som skal skje den dagen og uken og vi spør barna hva de ønsker å gjøre. I etterkant av aktivitetene hører vi med barna hva de har vært med på. Hva opplevde de på tur? Hva lærte de? Hva skal vi gjøre videre? På den måten lærer også barna av hverandre og får vite noe om det de andre har gjort i løpet av de siste dagene. Barna tegner ofte det de har opplevd og vi voksne hjelper dem å sette ord på opplevelsen. Vi vurderer også; Var dette vellykket? Oppnådde vi det vi hadde satt oss som mål? Hva gjør vi videre? Vi forsøker også her å følge barnas initiativ. MUSIKK Gjennom musikken skal barna få lov til å bli kjent med ulike musikkformer og instrumenter og forhåpentligvis utvikle glede for musikk. Vi har fokus på spill, sang, dans/bevegelse, lytting, konsentrasjon og turtaking. Barna blir introdusert for kjente og kjære barnesanger og også sanger på andre språk. I år ønsker vi også at instrumentene skal være mer tilgjengelige og at barna kan velge å leke med og utforske instrumentene selv om det ikke står på planen. Dette skal vi få til ved å innrede et eget musikkrom. Barna må spørre den ansvarlige voksne om å få bruke rommet og de må også læres godt opp til hvordan man behandler instrumentene og hvordan det skal se ut der når man er ferdig. Dette vil føre til at musikk og instrumenter blir en mer naturlig del av hverdagen. Den ansvarlige voksne skal også være mye til stede og veilede i bruken av instrumenter og også jamme med barna. SPRÅK Kommunikasjon, språk og tekst er et av fagområdene i rammeplanen. I tillegg til dette er også språk et av Bærum kommunes 5 satsningsområder. I dag vet vi hvor viktig god språkstimulering er for videre kommunikasjon-, lese- og skriveferdigheter i skolen. Vi har tidligere satt et høyt fokus på språk gjennom måten vi arbeider på i våre prosjekt og med Reggio Emilia sin filosofi som tilnærmingsmåte. På samme måte som vi nå har et musikkrom, har vi nå også et språkrom. Målet er også her at barna skal få lettere tilgang på språkmaterialet. På språkrommet skal de finne eventyrbokser med alle konkreter de trenger for å dramatisere et eventyr, hånd - dokker, eventyr, bøker m.m. Den ansvarlige voksne kommer til å være mye til stede for å veilede barna i bruken av materialene og dramatiseringen, men også for å lese for barna. Her er det også rom for at barna dikter sine egne historier og eventyr. Her skal fantasien stimuleres. På språkrommet henger også språkstrålen vår. Den var ny av fjoråret. Denne viser ulike språklige tilnærminger vi vil gjennomgå i løpet av året. Den vil selvsagt være tilpasset hver aldersgruppe. Vi vil også trekke inn elementer fra de andre satsningsområdene i rammeplanen i våre språkgrupper. Eks. Kan man kombinere matematikk gjennom språklige begreper. Språkstrålen små barn 11

12 Innhold og materiale: Puttekasse: Høytlesning: Duplo: Byggeklosser: Rollelek: Bondegårdsdyr: Sanger og rytme: Rim og regler: Munnmotorikk: Brio puttekasse. 2 varianter og vanskelighetsgrader. Eventyr, små fortellinger som Ludde, Karsten og Petra osv. Fokus på begreper: dyr og farger. Fokus på størrelsesforhold, farger, tall og dyr. Barna leker fritt i dukkekroken med veiledning av en voksen, eller vi dramatiserer. Lek og fokus på dyrenavn. Kan legge inn gruppenavn og antall. Se egen repertoarliste. Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m-fl. Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil. Språkstrålen store barn Slik vi vil arbeide med språk i Østheim Innhold og materiale: Spill: Intervju: Data: Munnmotorikk: Drama: Rim og regler: Kims lek, Gjett hvem, Villkatten, Hva skjer bak veggen?, Lotto, Lesespill Barna intervjuer hverandre med microfon Josefine, Lek med ord og bokstaver, Lydøvelser Hulekjerringa, tunge-eventyret, Bruk av speil Dramatisering, Mimeleken, tegneleken Mustafas kiosk, Inger Hagerup, Andre Bjerke m.fl I tillegg til dette representerer den frie leken og rolleleken en sentral arena for språkutvikling. Så vel som de daglige samtalene initiert av både barn og voksne. De filosofiske samtaler er voksenstyrt: Hva er omtenksomhet? Hvor kommer menneskene fra? Hvordan var det å leve i gamledager? Hva hadde skjedd om vi aldri sluttet å vokse? I de filosofiske samtalene er det ikke svarene som er det avgjørende, men selve drøftingen og refleksjonen som barna kommer fram til i dialog med hverandre og med den voksne. Nettopp i slike samtaler er det viktig at de voksne er 100% til stede. Som de vektlegger i Reggio Emilia skal de voksne være lyttende. Vi skal lytte til det barna har å fortelle og hjelpe de til å se betydningen av skriftspråket ved å gjøre deres ord om til skrift. Dokumentasjon av barnas samtaler fungerer som deres hukommelse og ved å lese hverandres tanker lærer de også mye om og av hverandre. 12

13 TUR Vi ønsker å prioritere at barna kommer seg ut på tur hver uke. Barna trenger inspirasjon utenfor barnehagen og det er også en viktig del av vår pedagogikk å sørge for at nærmiljøet også kjenner til vår barnehage og hva vi står for. Flesteparten av barna i barnehagen er medlemmer av Grav Vel og er en viktig del av sitt nærmiljø. Turer åpner for at barna får bli kjent med årstider og mye herlig vær og her er det en uuttømmelig inspirasjon til nye prosjekter. På tur får barna andre fysiske utfordringer enn de får i barnehagen og de får også felles opplevelser. Vi ønsker derfor å sikre kvaliteten rundt tur ved at alle (bortsett fra toåringene) får tur hver uke og at de får gå i små grupper. Vi ønsker å etablere et fast turområde i Bjerkelunden, slik at det er lett tilgjengelig. I tillegg til tur kommer vi til å satse på vinteraktiviteter som aking, skøyter og ski med barna. De eldste barna (4 og 5 åringene) skal også ha fast gymtime på Grav skole. Dette er både for å gi barna fysiske utfordringer, trene på regellek og tradisjonelle barneleker, men også for å gjøre barna kjente med skolen de etter hvert skal begynne på. FØRSKOLEGRUPPEN OG OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Førskolegruppen er det alle barna venter på her i Østheim Barnehage. Endelig er de størst i barnehagen, noe som innebærer at de får delta på skoleforberedende aktiviteter. Førskolegruppen er et ekstratilbud til de som går siste året i barnehagen for på best mulig måte å forberede dem til skolestart. Barna skal få kjennskap til tallene 0 20 og bokstavene, de skal jobbe med lesetrening ved å fokusere på lydene, begreper og konsentrasjon. Førskolegruppen skal lære ukedagene, snakke om månedene og årstidene. Barna skal høre på fortsettelsesbøker og på den måten trene konsentrasjonen og evne til gjenfortelling. De skal også lære seg å ta imot felles beskjeder. Barna har selv ansvaret for å holde orden på tingene sine. Før hver samling får de beskjed om hva de skal ta med seg, for eksempel saks, pennal og perm. Dette må barna selv passe på at er i orden fra gang til gang. I førskolegruppen sitter de rolig over tid og rekker opp hånden akkurat som på skolen. For å nå disse målene må vi ha en metode å jobbe ut ifra. For at barna skal lære å skrive navnene sine, skal de alltid starte førskolegruppen med at de skriver navnet sitt øverst på arket. I starten har noen en fuskelapp som de hermer etter. De får utdelt oppgave- ark der de øver seg på å skrive tallene 0 20 og alle bokstavene (først og fremst bokstavlydene). Det er også ulike oppgaver som skal løses, for eksempel skal de fargelegge alle ting det er tre av. Dette er enkel matematikk. De fargelegger også konsonanter og vokaler og de må for eksempel tegne tre ting som begynner på bokstaven vi jobber med. Vi har fokus på at barna skal lære gjennom praktisk aktivitet. Barna skal også lære trafikksanger (vi følger et opplegg fra Trygg Trafikk). Hver uke går de igjennom ukedagene, synger månedssangene til Prøysen og snakker om årstidene. Hver gang avslutter de med å lese fortsettelsesbok. Barna må huske en hel uke hva de hørte sist og gjenfortelle det de husker. Da vi spurte læreren for første klasse ved Grav skole hva de ønsket at vi skulle vektlegge, sa de at det praktiske var det viktigste. De ønsker at barna selv skal kunne finne ut hva de skal ha på seg av klær og kunne kle på seg selv. De skal også kunne knyte skolissene sine. På skolen er de også avhengige av at barna mestrer toalettbesøket sitt selv. Dette er derfor ting vi vektlegger i barnehagen det siste året. Når barna skal ut må de selv finne frem hva de skal ha på seg i forhold til været. Vi sjekker selvfølgelig før de får gå ut. Alle får hjelp dersom de trenger det, men det er viktig at de må prøve selv først. Barnas arbeid blir satt inn i egne permer, slik at vi kan følge med på progresjonen og evaluere underveis og ved årets slutt hvorvidt målene er nådd. Dette og barnas egne interesser vektlegges når vi planlegger neste års førskolegruppe. I tillegg til dette får førskolegruppen tilbud om å delta 13

14 på skiskole gjennom Skiforeningen, de har sygrupper etter jul og de har gym på Grav skole en gang i uken. Vi har også deltatt på svømmeskole i regi av Garden. Før sommeren har vi overnattingstur i gapahuk ved Sæteren gård, som en avslutning på deres opphold i Østheim Barnehage. Som dere skjønner er det ekstra spennende å være størst i Østheim Barnehage. Foreldre med barn i førskolegruppen vil få et eget foreldremøte der planer for årets førskolegruppe gjennomgås. Hensikten er å skape en helhet og sammenheng i opplæringsløpet for å sikre en god skolestart. Den siste foreldresamtalen i barnehagen fyller man ut et overføringsskjema til skolen. Barnehagen skal etter samtykke fra foreldrene overføre informasjonen til beste for barnet og sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. At skolen får god informasjon om hvert enkelt barn før skolestart, gjør at skolen bedre kan legge til rette for individuelle opplæringsløp allerede fra skolestart. Barnehagen skal inviteres til samarbeidsmøte på skolene. Der utveksles det forventninger til hverandre, som for eksempel hva de ønsker at vi skal ha fokus på det siste året. I mai/juni er det besøksdag på skolen for nye elever. Slik kan barna bli kjent med skolens lokaler og møte andre nye elevere. Vi har også i år vært heldige å få låne gymsalen ved Grav skole så en gang i uken er barna våre der og har gym. På denne måten er barna I Østheim barnehage vant til å være på skolens område. Alle barna som går i Østheim Barnehage sogner til Grav skole. De er heldige som ser rett over til skolen og dette kan være med på å skape trygghet når barna skal begynne i første klasse. YOGA I fjor bestemte oss for introdusere yoga for de eldste barna (førskolegruppen). Barnehagedagen er lang og til tider travel og vi ønsket at også de eldste barna skal få lov til å ha en periode i løpet av dagen hvor det er fokus på hvile. Namasté betyr; Jeg ser deg. Østheim sin visjon er at vi skal se enkeltbarnet. Vi starter derfor hver time med å hilse hverandre Namasté. Namasté betyr også respekt. Vi snakker om hva det betyr å respektere hverandre og vi lytter til hverandre. Yoga er avslapning, men det er også bevegelse. Her kan man trene konsentrasjon gjennom balanseøvelser og her er det virkelig rom for den filosofiske samtalen. Det er også fokus på kroppsbevissthet og helse. Etter hvert som fjoråret gikk ble det satt fokus på energi. Alt er energi, også tankene våre. Vi kan styre våre egne tanker, har ansvaret for oss selv og kan i stor grad påvirke vår egen skjebne. Vi har snakket om hva vi ønsker oss her i livet og hvordan vi skal oppnå det. Det høres kanskje avansert ut, men dette er ting vi mener det er uvurderlig å ha med seg fra så tidlig i livet. Vi startet opp med yoga i begynnelsen av september og det ble svært godt mottatt av barna. Foreldre har også gitt tilbakemelding om at dette er en ting de ønsker at vi skal fortsette med. Barna har begynt å gjøre yoga hjemme og ellers i barnehagen og et av barna har begynt på barneyoga på fritiden. Vi ønsker derfor selvfølgelig at dette skal være på planen også i år. PROSJEKT Alle de ovennevnte tingene har vi satt på ukeplanen for å sikre at alle barna skal få med seg disse aktivitetene. Men det som ikke står på planen er prosjektene våre. I og med at vi skal plukke opp prosjekter ut ifra barnas interesser, blir det vanskelig å beskrive i en årsplan hva slags prosjekter barna i år skal igjennom. Det at vi er mye på tur kan nok føre til at det dukker opp spennende prosjekter om insekter, miljøet, blomster, regn, luft, lyd eller lignende. Et prosjekt starter som sagt med en interesse for et tema. Deretter stiller vi noen få, åpne spørsmål som barna kan tenke på og resonnere og forske rundt. Barna tar bilder av det interessante fenomenet og leter etter informasjon. Vi voksne kan komme med ideer og ta med oss material tilbake til barnehagen. Der kan vi for eksempel sette snegler på bordet, slik at vi bedre 14

15 kan male eller tegne de. Vi kan lage dem leire, eller vi kan dikte sanger om dem. Her er det bare fantasien som setter begrensninger. På turdagene er det viktig at vi setter av tid til bearbeidelse av dagens opplevelser etter tur. Vi voksne skal heller være flinke til å dokumentere prosjekter underveis og i etterkant av et prosjekt, slik at foreldre skal kunne få med seg hva barna deres er opptatt av. h) RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehager nevner 7 fagområder vi skal innom i løpet av barnehageåret: Kunst, kreativitet og kultur Natur, miljø og teknikk Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion, filosofi Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Disse fagområdene vil sjelden opptre separat. Vi vil flette disse fagområdene inn i prosjektet, slik at det blir en naturlig del av hverdagen hvor alt har en sammenheng. Ønsker dere å lese mer om fagområdene, kan dere be om å få låne Rammeplan for Barnehager. Til rammeplanen hører det også flere temahefter, som for eksempel samiske språk og kultur, menn i barnehagen, den flerkulturelle barnehagen m.fl. Som en del av den pedagogiske dokumentasjonen vil dere på de ulike rommene finne informasjon om hvilke fagområder det jobbes med der og på hvilken måte. For mer informasjon se HVORDAN SKAL VI JOBBE MED DETTE I PRAKSIS? Nærmiljø og samfunn Barna er ofte mest opptatt av det som foregår aller nærmest oss. Det er ikke nødvendig å dra langt for å lære noe eller oppleve spennende ting. Vi kommer som nevnt til å ha Bjerkelunden som vårt faste tursted og her kommer også mennesker i nærmiljøet til å se litt av hva vi jobber med. I Reggio Emilias ånd mener vi at barnehagen er en viktig del av nærmiljøet og demokratiet og det er flott om våre nærmeste naboer vet hva vi jobber med og står for. Natur, miljø, teknikk I Reggio Emilia bruker de mye gjenbruksmateriale. Dette er også en satsning vi ønsker å fokusere på i år. Gjenbruksmateriale er gratis, kjønnsnøytralt og spennende! Vi kan samtidig lære om å ta vare på naturen vår. Vi skal derfor forsøke å opprette kontakt med noen lokale forretninger som kan hjelpe oss å spare gjenbruksmateriell. Foreldre og barn er også engasjert i dette etter foreldremøtet der foreldrene fikk prøve sine kreative evner ved å lage noe nytt av gjenbruksmateriale. Vi har allerede mottatt masse spennende. Målet vårt er å presentere barna for spennende materiale og at de etter hvert blir så kreative at de får masse ideer til å skape noe spennende når de ser hva de har å jobbe med. Nå får vi se hva ting kan bli Fagområdet natur, miljø og teknikk blir ivaretatt gjennom hele året ved at vi jobber med gjenbruksmateriale, finner materiale fra skogsturer og også ved at vi kildesorterer i barnehagen. 15

16 Kreativitet, kunst og kultur Kunsten er Østheims hjertebarn. Vi ønsker oss kreative barn, som klarer å tenke nytt, se en sak fra flere sider og som har 100 ulike måter å uttrykke seg på. Atelieet, musikkrommet og uterommet kommer til å bidra til å skape flotte kreative prosesser og flott barnekunst. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med kjente kunstnere og bruke dem som inspirasjon for egne uttrykk. Kunsten er en kjempefin inngangsport til å bli kjent med ulike kulturer, noe Verden gjennom kunst prosjektet vårt var et godt eksempel på. Musikken er også en fin inngangsport til å lære om ulike kulturer. Vi har spennende instrumenter fra ulike land og barna skal lære et godt repertoar av både norske og utenlandske sanger i året som kommer. Karnevalet er et høydepunkt der barna lager instrumenter, synger og danser. Her trekker vi inn temaer som Karnevalet i Rio, men snakker også om hvorfor vi feirer karneval i Norge. Mat og matlaging kommer også til å stå sentralt i året som kommer. Vi er alle lidenskapelig opptatt av god mat og ønsker å tilby barna god, sunn, hjemmelaget mat. Det blir ikke varm mat hver dag, men det blir matservering hver dag. De dagene barna ikke får varm mat, får de hjemmelaget brød eller rundstykker. Barna skal få være med å lage mat og de skal lære om hva som er godt for kroppen og litt om mattradisjoner i forskjellige land. Fagområdet kunst kultur og kreativitet står alltid sentralt hos oss i Østheim. Språk, tekst og kommunikasjon Når vi jobber med et prosjekt er vi voksne flinke til å dokumentere barnas tanker. Vi skriver ned det de sier og leser dette for barna, slik at de ser at tanker kan bli til skrevne ord. De blir nysgjerrige og ønsker å få vite hva de har sagt. Når vi for eksempel tegner kart over nabolaget foreslår vi at barna kan skrive inn navnet på barnehagen der de har tegnet den og for eksempel skole og frisør der de har tegnet inn det. Barna hermer ofte etter det andre barn eller voksne har skrevet og blir på denne måten kjent med bokstavene. Førskolegruppen lærer også alfabetet og tallene og ellers møter vi barna der de er. Er det en fireåring som er veldig interessert i bokstaver, oppmuntrer vi selvfølgelig barnet til å skrive! Vi ser det som utrolig viktig at barna utvikler interesse for å lære andre språk, slik at de kan kommunisere med de som ikke snakker norsk. Vi skal også lære sanger på andre språk og leke oss igjennom læringen. Det at vi har personale som snakker andre språk enn norsk i barnehagen ser vi på som en kjemperessurs. Dette skaper en interesse for språk hos barna og vi ser at de ivrer etter å lære. Etter filosofien i Reggio Emilia og våre egne verdier skal vi voksne være 100% til stede. Vi lytter til barna og det de sier er viktig. En av årets satsninger er nettopp språk og barna har barnemøter stort sett hver dag. Her har vi fokus på at alle blir hørt og vi har innført snakkesteiner. Den som har steinen får lov til å snakke og vi andre skal lytte og stille spørsmål. Antall, rom og form I språksamlingene har vi også noen ganger fokus på matematiske begreper. Vi finner for eksempel fram en eske med katter og teller hvor mange katter det er. Vi kan kategorisere dem etter størrelse og vi kan fjerne eller legge til et visst antall katter. Det er også rom for å jobbe med matematikken i hverdagssituasjoner. Vi må gripe anledningen når den byr seg, for eksempel under matlaging, i sandkassen og i førskolegruppen. Etikk, religion og filosofi Både i prosjektet og i språkgruppene er det også rom for de filosofiske spørsmålene. Hvor er sola når den ikke er her? Hvor er regnet når det ikke regner? Hvordan ville det være å bli født i Brasil? 16

17 Hvem ville vi vært da? Hvordan ville det vært om de bare fortsatte å vokse hele livet slik som Ruffen? De filosofiske spørsmålene står også i fokus i yoga gruppen. Etikken ligger til grunn for alt vårt arbeide. Hvordan vil vi være med hverandre? Vi starter alltid opp året med Truls og Trine, et opplegg fra Kari Lamer som handler om å trene på sosial kompetanse. Vi jobber også ut ifra den gyldne regel. I vår visjon og våre verdier har vi også nedfelt hvordan vi skal være ikke bare med barna, men også med foreldrene og personalet seg imellom. Barna trener på dette hver dag i frileken. To ganger i året tar vi helt fri fra prosjektet og det er i julen og i påsken. Her har vi fokus på de kristne tradisjonene og barna blir kjent med juleevangeliet. Vi opplever ofte at barna ønsker å diskutere om historien er sann eller ikke. Historien om Lucia er en sterk historie som ofte går svært inn på barna. Den er også et godt utgangspunkt for diskusjon rundt religion og toleranse for ulik tro. Kropp, bevegelse og helse I yogaen blir det stort fokus på kroppsbevissthet, bevegelse og helse. Vi skal lære om kroppen vår og hvordan vi skal ta godt vare på den. Vi skal også ha fokus på helse under matlaging og selvfølgelig på de ukentlige turene våre. Vi legger ofte turene i nærmiljøet der barna får fine grovmotoriske utfordringer. Barna født 2007 og 2008 får også besøke gymsalen i Grav skole ukentlig der de virkelig får utfoldet seg grovmotorisk! 3. PLANLEGGING OG SAMARBEID a) DOKUMENTASJON HVORFOR SYNLIGGJØRE ARBEIDET? I Østheim barnehage deler vi vår dokumentasjon i 3, avhengig av hvilket formål dokumentasjonen har. 1) for å anerkjenne barna. Dokumentasjon som har til formål å synliggjøre barnas arbeid, både for å gi barna anerkjennelse for det de har gjennomført, men også for at barnet selv skal kunne få et overblikk over hele strekningen de har tilbakelagt under arbeidets gang for å fremme barnets selvfølelse og indre motivasjon for læring. Man kan si at dokumentasjon er barnas hukommelse. De kan også se andres arbeide og få ideer til hvordan de kan løse ting på andre måter og på den måten lære av hverandre. Dokumentasjonen skal si noe om hva som foregår av læring. Ved å legge tekst og bilder til barnas arbeide, kan vi også følge barna i deres resonnement. Hvordan lærer barna? Hvordan har de tenkt for å komme fram til den løsningen de har valgt? Ut fra dette kan vi voksne planlegge hvor vi skal gå videre. Arbeidet blir mer spennende og man ser barna mye tydeligere ved å jobbe på denne måten. Gjennom denne form for presentasjon kan også foreldrene følge med på hva vi har gjort. Eks på dokumentasjon er barnas permer, kunstmappe, barnesamtaler og diverse utstillinger av barnas ulike arbeider. 2) som informasjon til foreldre. Eks: månedsbrev årsplan, en egen førskolebrosjyre, barnas permer, kunstmappen, utstillinger, bilder av barna og foreldresamtale. 3) som pedagogisk dokumentasjon for personalet (og unikt engasjerte foreldre) Herunder; årsplan, månedsbrev, diverse interne vurderingsdokument og Bærum kommune sin brukerundersøkelse. Vi har som nevnt også en oversikt over hvilke fagområder some r representert ved de ulike rommene og hvordan vi bruker de i praksis. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2006) heter det at dokumentasjon kan være et middel til å få frem ulike oppfatninger og at det kan åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Vi bruker vår 17

18 dokumentasjonen i all vår vurdering for å ivareta vår pedagogiske fremdrift. Hvordan vi dokumenterer og evaluerer arbeidet vårt kan du lese mer om i vedlegget Generell plan for systematisk dokumentasjon og vurdering. b) VURDERING Vurdering av arbeidet gjøres kontinuerlig. Når vi går fra en aktivitet med barna tenker vi alltid etter hva som fungerte bra og hva som bør gjøres annerledes neste gang. Vi har ukentlige evalueringer av arbeidet vårt. En gang i måneden har vi personalmøter. Her diskuterer vi måneden som har gått. Har vi fått gjennomført det vi ønsket? Har det fungert som vi ønsket? Eventuelt hvorfor ikke? Hva kunne vi ha gjort annerledes? Vi har også halvårsevalueringer av det pedagogiske arbeidet og innrapportering til styret. c) FORELDRESAMARBEID Østheim Barnehage er en foreldredrevet Barnehage og det er derfor naturlig at foreldresamarbeidet er tett. Det sitter til enhver tid fire foreldre i et styre, som er med på å drive bedriften. I tillegg har vi et samarbeidsutvalg der det sitter to representanter fra foreldrene og to representanter fra personalet. SU skal godkjenne årsplanen og vi tar også imot innspill fra andre foreldre som matte ha tanker og ønsker i forbindelse med det pedagogiske innholdet i årsplanen. Vi har foreldremøte for foreldre som er nye i barnehagen tidlig på høsten, samt et eget foreldremøte for foreldre som har barn i førskolegruppen i tillegg til ordinært foreldremøte. Foreldre får tilbud om to samtaler i året og vi har startsamtaler for de med barn som skal starte på skolen. Barnehagen arrangerer i tillegg dugnader og i tråd med våre verdier skal foreldrene bidra med det de er best på. d) SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og Barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets og opplysningsplikt I barnehageloven og annet regelverk overholdes. 4. PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE a) BARNEHAGENS KJERNETID Barnehagens kjernetid er mellom og Det er i dette tidsrommet vi legger opp til samlinger og pedagogisk styrte aktiviteter, vår såkalte arbeidsperiode. Vi har ikke noe imot at barna kommer senere eller hentes tidligere, men da skal vi ha beskjed. Dette er av hensyn til barnet, som kan ha vanskelig å komme inn i leken/aktiviteten fra begynnelsen av. Det er også forstyrrende for de som allerede er i gang med en aktivitet som blir avbrutt. Det er også på grunn av at vi ofte drar fra barnehagen rundt halv ti når vi skal på tur. 18

KUL TUR Fra Østheim til Verden

KUL TUR Fra Østheim til Verden KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med

Detaljer

Årsplan Østheim Barnehage

Årsplan Østheim Barnehage Årsplan Østheim Barnehage 2013-2014 Vi skal få frem det beste i hver og en ÅRSPLAN 2013-2014 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Velkommen til Østheim barnehage!

ÅRSPLAN 2014-2015. Velkommen til Østheim barnehage! ÅRSPLAN 2014-2015 ÅRSPLAN 2014-2015 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes

Detaljer

Årsplan Østheim Barnehage

Årsplan Østheim Barnehage Årsplan ØstheimBarnehage 2011 2012 Viskalfåfremdetbesteihverogen ÅRSPLAN 2011-2012 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Velkommen til Østheim barnehage!

ÅRSPLAN 2015-2016. Velkommen til Østheim barnehage! ÅRSPLAN 2015-2016 ÅRSPLAN 2015-2016 Velkommen til Østheim barnehage! I arbeidet med årsplanen tar vi utgangspunkt i: Rammeplan for barnehager Lov om barnehager Ny formålsparagraf av 2010 Bærum kommunes

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer: Vedlegg 4. Progresjonsplan Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og

Detaljer

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE 5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE OMSORG, OPPDRAGELSE, LEK OG LÆRING Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven. Barnehagen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011 Godkjent i samarbeidsutvalget 14.09.10. Vårt pedagogiske grunnsyn: Vi legger vekt på å ta utgangspunkt i hvert enkelt barn sitt ståsted, og skape en hverdag

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016 1 Innhold; Telefon... s 3 Besøksadresse... s 3 Barnegruppa og ansatte... s 3 Foreldresamarbeid... s 4 Visjoner og verdier... s 5 Hos oss på Stjerneskuddet...

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

ÅRSPLAN KASPER 2015 2016

ÅRSPLAN KASPER 2015 2016 ÅRSPLAN KASPER 2015 2016 Velkommen til et nytt barnehageår! I år er vi 16 barn på Kasper, 6 jenter, og 10 gutter i alderen 2-4 år. Noen av barna er kjente på Kasper fra før, mens andre har byttet avdeling

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Torsdag 10.september 2015

Velkommen til foreldremøte Torsdag 10.september 2015 Velkommen til foreldremøte Torsdag 10.september 2015 Grini barnehage En barnehage to hus Briskehaugen på Eiksmarka Fossum på Fossum Sammen skaper vi fremtiden Mangfold Raushet - Bærekraft Verdier: Åpenhet

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE Innholdsfortegnelse Plan for vurderingsarbeidet i Vinterbro barnehage... 3 Vurdering av foreldresamarbeidet... 4 Plan for foreldresamarbeid Vinterbro barnehage... 5 Ordinær

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009. Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287

ÅS KOMMUNE. Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009. Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287 ÅS KOMMUNE Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2009 Avdeling: Konglius Telefonnnr.: 64974287 1 Velkommen til nytt barnehage år på Konglius Vi ønsker de nye og de gamle barna som har gått

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet 2012 /2013 INNHOLD : 3 Barnehagetype / beliggenhet / litt historikk / Årsplan Lov om barnehage 4 Barn med spesielle rettigheter Felles pedagogisk filosofi 5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære August Desember 2012 1 Fakta om barnehagen. Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi, 13 barn født i 2007, 13 barn født

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 KLØFTAHALLEN BARNEHAGE VISJON: GLAD OG SPREK -AKTIV I LEK Innledning til årsplan 2014 Fokusområdet dette året er «Etikk, religion og filosofi». Årsplanen bygger på «Rammeplan

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. Med progresjon menes fremgang, fremskritt, utvikling. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppens

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul.

Årsplan 2009-2010. Barnehage Avd.Gul. Årsplan 2009-2010 Barnehage Avd.Gul. 1 Personalet: Solveig Garlid Pedagogisk leder, 100 % Laila Gundersen Fagarbeider, 100 % Kine Sofie Ofte Grimeland Fagarbeider, 100 % Bente Grey Førskolelærer, 100 %

Detaljer

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 INNLEDNING Hei alle gullhjerte foreldre. Etter sommerferien var det veldig hyggelig å se igjen barn og foreldre på Gullhjerte. Vi vil ønske velkommen

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR SOSIAL kompetanse barnehagens satsingsområde For at barna skal utvikle sosial kompetanse, må vi som voksne være nære, varme og engasjerte! 3-åringen har en sterk vilje, men trenger støtte til konfliktløsning.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

ÅRSPLAN FOR ASKELADDEN ÅRSPLAN FOR ASKELADDEN 2013/2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013 Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer