ÅRSPLAN. Akasia Sædalen barnehage 2016/2017

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Sædalen barnehage 2016/2017

2 Akasia Barnehage AS er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage AS eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er Verdier for generasjoner og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia sine barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgsog læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. Tilgivelse Vi har mot til og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptable atferd og inviterer den andre inn igjen i relasjonen - slik at vi får starte på nytt. Våre menighetsbarnehager bidrar i tillegg til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. 2

3 Samspillsmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia har derfor valgt samspillsmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle godt samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. Akasia Sædalen barnehage har hatt innføring i metoden for alle ansatte, og er godt i gang med videre kursing. 3

4 Innhold Forord s. 5 Akasia Sædalen barnehage s. 5 Kap. 1 Omsorg s. 8 Kap. 2 Danning s. 8 Kap. 3 Lek s. 9 Kap. 4 Læring s. 10 Kap. 5 Barns medvirkning s. 11 Kap. 6 Inkluderende fellesskap s. 12 Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst s. 12 Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse s. 14 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet s. 15 Kap. 10 Natur, miljø og teknikk s. 16 Kap. 11 Etikk, religion og filosofi s. 17 Kap. 12 Nærmiljø og samfunn s. 18 Kap. 13 Antall, rom og form s. 18 Kap. 14 Kultur/tradisjoner s. 19 Kap. 15 Plan for overgang barnehage skole s. 20 Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem s. 20 Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon s. 21 Kap Årshjul s. 23 «Små barn stiller store spørsmål!» (Pape) 4

5 Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Sædalen barnehage med mål for arbeidet vårt i 2016/2017. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Akasia Sædalen barnehage Barnehagen ble bygget i 2002, har plass til 174 barn og har 35 ansatte. Barna er fordelt på 10 avdelinger. 4 av dem er småbarnsavdelinger med 15 barn i alderen 0 3 år. Avdelingene har navn etter kunstnere, og heter Munch, Widerberg, Sand og Krohg. Disse ligger i barnehagens 1. etg. Vi har 5 storbarnsavdelinger med 20 barn i alderen 2 6 år. Disse heter Mondrian, Miro, Kandinsky, Chagall og Vigeland og ligger i barnehagens 2. etg. Den 10. avdelingen er en friluftsavdeling som heter Ville Ulver. Her er det 14 barn, alle førskolebarn. Ville ulver vil midlertidig være en del av avdelingene Chagall og Vigeland dette barnehageåret. De disponerer et flott uteområde i nærheten av barnehagen med lavvu og gapahuk, dessuten brukes nærområdene flittig. Avdelingen disponerer også en minibuss. Vi arbeider pedagogisk målrettet for å utvikle barnas selvfølelse og uttrykkskompetanse. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofi, hvor tanken om barnas iboende kunnskap og kompetanse er sentral. Reggio Emilia er en liten by nord i Italia. Byen er kjent for sin barnehagefilosofi som den har utviklet gjennom de siste 35 år. Grunnleggeren av Reggio Emilias barnehagefilosofi var barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi som var barnehageleder i Reggio fra slutten av 60-tallet og frem til 90-tallet. Filosofien dreier seg om en grunnleggende holdning til barnet. Barnet er kompetent, og har alle muligheter for utvikling boende i seg. Den voksnes rolle er å tilrettelegge for best mulig utvikling la barnet få mulighet til og utforske og tolke omgivelsene. Barn er aktive i sin læring og den voksne er i dialog og samhandling med barnet. Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og 5

6 teorier levende. Våre viktigste arbeidsmåter i forhold til Reggio Emilia er prosjektarbeid og dokumentasjon. Satsingsområder i år er Kunst, kultur og kreativitet og Natur, miljø og teknikk Prosjekt Prosjektene som gjennomføres i barnehagen har forankring i barnas perspektiv. For å få innblikk i hva som er barnas spesielle interesser, observerer vi barnas lek og samspill for å kartlegge hva som engasjerer barna. Valg av tema til prosjekter velges også på bakgrunn av hva den enkelte barnegruppen har et felles behov for å lære. Hver høst har vi et felles prosjekt i barnehagen. Høsten 2016 er tema for prosjektet «Fra jord til bord» - Mat som læringsarena. Våre satsingsområder, Kunst, kultur og kreativitet og Natur, teknikk og miljø tydeliggjøres gjennom prosjektet. Spørsmål som «Hvor har maten vært før den kommer på bordet»? «Hvordan påvirker ulik mat oss»? «Hva slags mat spiser de i andre kulturer»? vil være noe av det vi skal se nærmere på. Måltidet er en arena som skaper gode muligheter for samspill og dialog, og styrke relasjoner i gruppen, derfor vil måltidets sosiale funksjon også være i fokus. Gjennom prosjektet arbeider vi med de ulike fagområdene som er beskrevet i rammeplanen. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og engasjement og prosjektet blir formet av dette. Prosjektets fremdrift på hver avdeling blir gjort rede for i pedagogiske skriv som foreldrene får månedlig. Hver vår arbeider vi med prosjekt der temaet bestemmes av hver avdeling. 6

7 Solidaritetsprosjekt Sædalen barnehage har siden 2005 arbeidet årlig med temaet barn hjelper barn, fordi vi mener solidaritet og nestekjærlighet er grunnleggende verdier i barnehagen. Vi arrangerer «Åpen dag» i barnehagen hver vår, og pengene vi får inn, går til barnehagens to fadderbarn, samt til disse barnas aktuelle barneby. SOS-barnebyer er en politisk og religiøst nøytral organisasjon som gir langsiktig hjelp til barn uten omsorg uavhengig av nasjonalitet, rase, kultur og religion. SOS-barnebyers grunnleggende idé er å gi foreldreløse og forsømte barn den trygghet og beskyttelse de har mistet, eller som mange aldri har hatt. Dokumentasjon Gjennom dokumentasjon på avdelingen, i form av foto, utstillinger og dokumentasjonstekster, synliggjør vi vår praksis og de pedagogiske prosesser. Vi ser barns ulike måter og utforske omverdenen, og får kunnskap om de læreprosesser barnet er i. Vi får mulighet til å forstå noe om hvordan barna tenker, lærer, lever og uttrykker seg. Barna ser og snakker om bildene, og deres verbale språk, hukommelse og refleksjonsevne stimuleres. Personalet i barnehagen får gjennom dette arbeidet økt sin bevissthet om arbeidet med barna, og får et grunnlag for å utvikle seg selv og det pedagogiske arbeidet. Dokumentasjon er også et vurderingsverktøy for personalet, foreldre og barna. Dokumentasjonsformer vi bruker er: Observasjoner, fotodokumentasjon, skriftlige sitater, dokumentasjonstekster, utstillinger, dokumentasjonspermer. I Akasia Sædalen barnehage får hvert barn sin egen dokumentasjonsperm, der bilder fra opplevelser og læring i barnehagen settes inn. Bildene innvier foreldrene i barnehagehverdagen, slik at de også blir en kilde til dialog mellom foreldre, barn og ansatte. 7

8 Kap. 1 Omsorg Omsorg preger alle situasjoner i hverdagslivet. Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og om barnas omsorg for hverandre. Vi voksne er bevisst det å være nær barna på en naturlig måte. Noen kan vi gi en god klem, mens for andre er et lite forsiktig klapp på hodet en like stor anerkjennelse. For oss er det viktig å vise barna at vi er der for dem. Barna får også mulighet til å gi hverandre omsorg og de får erfaring med å ta imot omsorg. Å være en god omsorgsgiver krever ansvarsbevisste voksne som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Slik legger vi til rette for omsorg: Omsorg preger alle situasjoner i barnehagedagen Relasjonen mellom voksne og barn preges av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill Vi voksne ser enkeltbarnet Arbeid med grensesetting og forutsigbarhet står sentralt Vi legger vekt på trivsel Barnet får mulighet til å utvikle evne til empati, toleranse og nestekjærlighet Fokus i år: Voksne som møter og ser hvert enkeltbarn når det kommer i barnehagen. Kap. 2 Danning Barnehagen er en danningsarena og det er viktig av vi voksne snakker om og forstår de ulike danningsprosessene som foregår i barnehagen hver dag. Vår kunnskap og tenkemåte gjenspeiles i måten ting gjøres på, og vi må stadig være bevisst hvordan både synlige og skjulte praksiser, og ulike sosiale sammenhenger er med på å forme mennesker. Danning er en livslang prosess, som er mer enn bare utvikling og læring; det er meningsskaping, identitetsskaping, refleksjon, væremåter, og det er alltid i samspill med andre og omgivelsene. 8

9 Slik legger vi til rette for danning: Vi er bevisst på alt som skjer rundt barnet, og på at alle som er i samspill med barnet bidrar til barnets danning Vi er kritisk til og åpen om hvordan vi selv og omgivelsene former våre holdninger og handlinger Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Målet er at barnet gjennom barnehagetiden blir rustet til å møte verden utenfor barnehagen. Det viktigste vi gir barnet er en god selvfølelse; det at barnet opplever seg verdifull i kraft av den personen det er, og ikke i kraft av hva det kan. Det bidrar til å gi barnet selvtillit og mestringsfølelse Fokus i år: Voksne som legger til rette for at barna får gode samspillserfaringer under lunsjmåltidet. Kap. 3 Lek Lek er en allsidig og viktig aktivitet for barnet. Vi ser en klar sammenheng mellom barns lek og deres læringsprosesser. Lek engasjerer og motiverer barnet på en fullstendig og indre styrt måte som er av sentral betydning for både læring og sosialisering. Slik arbeider vi med leken: Vi går på tur i nærområdet for å gi impulser og inspirasjon til lek. Vi jobber med prosjekter som motiverer og engasjerer barns lek. Vi har lekeutstyr som motiverer til lek ut ifra barnas alder, modenhet og interesser. Det fysiske miljø er fleksibelt for å fremme leken. Vi voksne legger vekt på å stimulere til videre lek og utvikling. Fokus i år: Voksne som er aktivt til stede og deltagende i barnas lek. 9

10 Kap. 4 Læring Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Barn som blir sett og hørt har bedre mulighet til å tilegne seg læring. Prosjektarbeidet står i fokus i vår barnehage, noe som gir gode forutsetninger for både formell og uformell læring hos barna. Vi ser på barna som aktive samspillspartnere. Gjennom prosjektarbeid jobber personalet bevisst med å gi barna varierte inntrykk og nye måter å oppdage ting på, ut ifra deres interesser og mestringsnivå. Rammeplan for barnehagens syv fagområder skal sikre at barna møter varierte læringssituasjoner i løpet av barnehagetiden. Like verdifullt er det å ta tak i hverdagsaktivitetene. En bevisst og anerkjennende holdning og kunnskap hos personalet sikrer barnets læringsprosesser gjennom hele barnehagehverdagen. Vi ser barna! Lek er hovedaktivitet for barn i barnehagealder. I leken skjer ubevisst læring og i leken uttrykker barna sine opplevelser og erfaringer. Tilrettelegging for varierte typer lek i barnehagen gir gode vilkår for læring. Slik legger vi til rette for læring: Vi knytter læring tett til prosjektarbeid Vi fanger hva barna har interesse for og bygger videre på dette Vi gir barna varierte inntrykk og viser nye måter å oppdage ting på Barna er aktive deltakere Vi gir tid og rom til utforsking og undring Fokus i år: Vi finner svar SAMMEN med barna, og ikke FOR barna 10

11 Kap. 5 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Medvirkning i barnehagen gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Barna blir spurt, lyttet til og akseptert som kompetente, og deres mening skal tas hensyn til så langt som mulig ut i fra barnets alder og modning. Det betyr ikke at barna skal bestemme alt, men at de skal bli hørt, sett og anerkjent for den de er, for sine ønsker og for sine behov. Slik legger vi til rette for barns medvirkning: Barna får opplevelsen av å bli sett og hørt. Vi voksne er lyttende og anerkjennende Barna er aktive i egen læring Barna får komme med egne ideer og forslag, og oppmuntres til å uttrykke tanker og meninger Barna får erfaringer med å ta egne valg Det tas utgangspunkt i barnas interesser ved valg av og arbeid med prosjekter Vi voksne er aktive i å se hva barna interesser seg for Fokus i år: Barna får erfaringer med å ta egne valg 11

12 Kap. 6 Inkluderende fellesskap Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur (Barnehageloven 2) Barn og voksne hos oss er en uensartet gruppe, med likheter og forskjeller. Vi har et miljø der vi møtes i respekt for det som er forskjellig, og der alle er like betydningsfulle. Barna tar del i barnehagens innhold ut ifra egne forutsetninger og med støtte fra voksne. For oss er det viktig å: bidra til at mangfold er en naturlig del av hverdagen ivareta barnas rett til å være annerledes i fellesskapet å fremme at forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen Fokus i år: Vi synliggjør ulike språk og kulturer som er representert i barnehagen Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Vi omgir oss med språk både verbalt og non-verbalt, overalt i de aller fleste situasjoner. Dette fører imidlertid ikke nødvendigvis til et godt språkmiljø som stimulerer språkutviklingen. For å få det til kreves det bevisste voksne som setter ord på det barna gjør, bruker varierte begreper i samspill med barn, benevner, er bevisst på setningslengde, som bruker konkreter og ikke minst er tålmodige og lar barna komme til orde i sitt tempo. Voksne i Akasia Sædalen barnehage er bevisst at de sammen har ansvaret for å legge til rette for et godt språkmiljø. Vi er gode språkmodeller for barna både i relasjon med barn, men også med andre voksne. Vi legger til rette for den gode samtalen og er flink å lytte til det barnet har å si. Vi bruker høytlesing aktivt. Den er et godt utgangspunkt for språkutviklende samtaler både i for- og etterkant av lesingen, og her stimuleres barnas evne til gjenkalling, utvidelse av begreper og økt forståelse av talespråket. 12

13 Vi har et trygt språkstimulerende miljø, hvor alle får komme til orde, og hvor det er rom for prøving og feiling. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna får rike og gode erfaringer med språk, tekst og kommunikasjon. MÅL Barna føler glede ved å kommunisere og har trygghet til å bruke språket på ulike måter Barna blir kjent med rim, regler, sanger, bilder, bokstaver og tallsiffer. Barna utvikler språket for å bli gode lekepartnere, og for å utvikle gode relasjoner til andre. Barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Barna får positive opplevelser med litteratur METODE Lyttende, aktive og deltakende voksne Høytlesing Tuller, tøyser og leker med språket Voksne er gode språkmodeller og gir barna tid. Vi bruker visuell støtte (billedbøker, kort, konkreter) Vi bruker hverdagssituasjoner til å bruke språket aktivt setter ord på og beskriver det vi gjør. Vi legger til rette for den gode samtalen Vi oppmuntrer barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og gir dem erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. 13

14 Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom bevegelse og sanseinntrykk skaffer de seg erfaring og kunnskap på mange områder, og lærer både seg selv og verden å kjenne. Godt kosthold, veksling mellom aktivitet og hvile, og variert fysisk aktivitet er av stor betydning for barnas kroppsbeherskelse og motoriske utvikling. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna får gode og allsidige erfaringer med å bruke kroppen på varierte måter MÅL Barna utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige Barna får gode erfaringer med friluftsliv til ulike årstider og utvikle respekt for naturen Vi legger til rette for at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Barna får positive og allsidige grov- og finmotoriske erfaringer ute og inne Barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. METODE Vi bruker naturen til alle årstider Det enkelte barn får utfordringer ut ifra alder og modning Engasjerte og deltakende voksne og voksne som gode rollemodeller Vi lager hinderløyper inne og ute Vi bruker bevegelse- og sangleker Vi legger til rette for og inspirerer til trygg og utfordrende lek Vi tilbyr sunn og variert mat. Turer 14

15 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet og et godt fellesskap. Det er viktig at barn får gode og varierte erfaringer med ulike former for kunst og kultur. Dette fagområdet er et av våre satsingsområder, og får stor plass i prosjektarbeidene våre, men også ellers gjennom barnehageåret. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna får mulighet til å oppleve kunst og kultur, og samtidig skape egen kultur ut ifra egne opplevelser. MÅL Barna får mulighet for å uttrykke seg estetisk, og utvikle skaperglede Barna får øve seg på kreativ tenkning Barna får oppleve og erfare allsidige kunst- og kulturuttrykk METODE Vi har variert formingsutstyr tilgjengelig Tilgang på variert musikk Tilgang på varierte musikk og rytmeinstrumenter Variert sangrepertoar Vi bruker drama i barnehagehverdagen Vi bruker ulike former for litteratur som eventyr, fortellinger, dikt o.l. i barnehagehverdagen Vi gir barna muligheten til varierte inntrykk- og uttrykksmåter. 15

16 Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet bidrar til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn får en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Hovedmål: Gjennom rike naturopplevelser gir vi barna kunnskap og glede. MÅL Barna får erfaring med ulike årstider Barna blir kjent med nærmiljøet Barna får erfaring med og kunnskaper om dyr og vekster Barna får se sammenheng mellom natur og produksjon av mat Barna får være med å så, plante og høste. Barna lærer å ha respekt for naturen Barna får erfaring med å iaktta, undre seg og eksperimentere om fenomener i den fysiske verden Barna får erfaringer med hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet METODE Vi er ute i all slags vær året rundt Vi går på tur i nærmiljøet og erfarer ulike terreng og miljø Vi gir barna tid og rom til undring og eksperimentering Vi deler barnegruppen i turgrupper Vi er fleksibel i tidsbruk og planer Vi lærer barna å forlate et turområde slik det skal se ut Vi lager mat ute sammen med barna Vi tilrettelegger for ulike aktiviteter i forhold til alder og mestringsnivå Vi bruker Remidarommet ( et rom med inspirerende gjenbruks- og formingsmateriell til bruk i prosjektarbeid og for smågrupper.) 16

17 Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. «Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn og barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning». (Rammeplanen) Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier MÅL Barna opplever respekt og forståelse for sin kultur og tradisjon Barna utvikler toleranse og respekt for hverandres bakgrunn METODE Vi skaper rom for undring, opplevelse og gode samtaler Vi voksne er gode rollemodeller og tar barna på alvor Vi skaper interesse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på 17

18 Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen jobber for å bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi legger vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn får medvirke til og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barn utvikler forståelse av sin rolle og tilhørighet i barnehagen og lokalmiljøet. MÅL Barna får erfaringer rundt demokratiske avgjørelser Barna får erfaringer og opplevelser i nærmiljøet Barna erfarer at de er verdifulle og viktige for fellesskapet METODE Turer i nærmiljøet Arbeider med barnekonvensjonen De voksne tilegner seg informasjon om lokalsamfunnet og undersøker dette sammen med barna Bruker litteratur og medier for å utvide barnas erfaringer og læring Vi tilrettelegger for barns medvirkning og medbestemmelse i hverdagen og hverdagsaktiviteter Kap. 13 Antall, rom og form Barns matematisk forståelse er en viktig del av utviklingen. De er opptatt av å sammenligne og måle, og leker med matematiske begrep. Vi voksne stimulerer deres nysgjerrighet og barnas evne til selv å finne svar. Gjennom hverdagsaktiviteter og prosjektarbeid utvikler vi barnas matematiske kompetanse. 18

19 Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Gjør barna oppmerksom på matematikken rundt oss, som omfatter mer enn tall og former MÅL Gjør ulike erfaringer med mengder, former og mål Tilegner seg matematiske begreper og bruker dem. METODE Bruker ulike innfallsvinkler som spill, konstruksjonslek, formingsmateriell, rim/regler, sanger Bruker ulike måleinstrumenter, som f. eks veiing ved matlaging, metermål ved snekring o.l Bruker turer i nærmiljøet til å finne former, mengder og sortere og sammenlign. Bruker Remida-rommet. Kap. 14 Kultur og tradisjoner Barnehageloven 2 sier at barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Kultur handler om arv og tradisjoner, og både lokale og nasjonale kulturverdier skal være representert i barnehagens virksomhet. I Akasia Sædalen barnehage formidler vi tradisjoner gjennom bøker, litteratur og sang, musikk og kreative aktiviteter. Dette skaper forventninger, gir gjenkjennelsesglede og bidrar til å markere årets rytme. Noen tradisjoner er i tråd med samfunnets, og noen er barnehagens egne. Her er våre tradisjoner og markeringer: Fastelavn / karneval Samefolkets dag Barnehagedagen Påskefrokost/påskekaffe 16. mai tog og 16. mai-leker Avslutningsfest for førskolebarna Sommerfest i regi av FAU Åpen dag Julegrantenning Luciafeiring Nissefest 19

20 Kap. 15 Plan for overgangen barnehage skole/sfo Skolestart er en milepæl som barna ser frem til med både glede og usikkerhet. Barnehagen og skolen er deler av samme utdanningssystem, men har både likheter og ulikheter. Vi jobber for å gjøre overgangen så trygg og god som mulig, og gjøre barna godt forberedt både sosialt og faglig. Slik legger vi til rette for overgangen barnehage/skole: MÅL Gir førskolebarna ekstra utfordringer og opplevelser, og gir dem mulighet til å oppøve sosiale og faglige ferdigheter som kreves av dem på skolen. METODE Barna tar avskjed med barnehagen på en god måte. Gleder seg til å begynne på skolen Førskolebarna har egne skoleforberedende aktiviteter. Rim og regler Lytter, tar imot beskjeder Får interesse for bokstaver og tall Begrepstrening Antall, rom og form Felles avslutningsfest for førskolebarna Opplevelsesrike turer Felles turer for alle førskolebarna i barnehagen Utveksling av informasjon med skolen Kap. 16 Samarbeid hjem barnehage Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen er et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Foreldre og barnehage skal ha regelmessig kontakt om barnets trivsel og utvikling. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til det enkelte barn må ses i forhold til hele barnegruppen. For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (Fra Kunnskapsdepartementet) Vi legger stor vekt på et godt samarbeid med foreldre. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage bygger på gjensidig åpenhet og tillit. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Foreldre er alltid velkommen til å ta kontakt med pedagogisk leder eller enhetsleder dersom det er noe man ønsker å samtale om. 20

21 For å oppnå godt foreldresamarbeid gjør vi følgende: Daglig kontakt i bringe-/hentesituasjonen, der små ting fra barnehage hverdagen fortelles. Vi dokumenterer det pedagogiske arbeidet på avdelingens vegger Dagen i dag, i form av bilder og/eller tekst. Oppslagstavle i garderoben som inneholder informasjon om diverse ting som skjer i barnehagen. Informasjon sendes også ut på e-post. To foreldremøter pr. år. Foreldresamtale hver høst og vår, og ellers etter behov. Foreldrekaffe, Lucia-feiring, Åpen dag o.l. Foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldreråd og samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen. Hver avdeling velger 2 representanter til Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). FAU velger en leder og en nestleder som representerer foreldrene i barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det består av foresatte og ansatte i barnehagen, samt representanter for eier. Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende Jfr. Rammeplanen. MÅL Sikrer kvaliteten på innholdet i barnehagen Får svar på hva vi har lyktes/ikke lyktes med Danner grunnlag for neste års planer VIRKEMIDDEL Observasjon Uformelle samtaler med barna i det daglige Brukerundersøkelser Refleksjoner og bruk av praksisfortellinger på pedagogiske ledermøter og avdelingsmøter Pedagogiske skriv 21

22 Vurderingsområde i år: Lunsjmåltid Mål: Barna deltar i matlaging Vi lager sunn mat, som i størst mulig grad lages fra bunnen av Vi lager mat fra ulike kulturer Vi er bevisst på måltidet som arena for samspill og dialog Vurderingsmetode: Observasjon, refleksjoner på pedagogiske ledermøter, avdelingsmøter og personalmøter Evaluering: November 2016 og mai 2017 Ansvarlig for gjennomføring: Enhetsledere og pedagogiske ledere 22

23 Kap.18- Årshjul AKASIA SÆDALEN BARNEHAGE Desember: Juleforberedelser Tenning av julegran 1.12 Luciafeiring Foreldrekaffe el. frokost Nissefest Stengt i romjulen Januar: Barnehagen åpner 02. januar Vårens prosjektarbeid starter Februar: November: Oktober: September: August: Foreldresamtaler Planleggingsdag 11.november Prosjektarbeid fortsetter Planleggingsdag 14. oktober Vi starter høstens prosjekt Foreldremøter Planleggingsdag 12. september Velkommen til nye barn. Bli kjent Tilvenning Oktober November Januar Februar April September Mars Juli: August Desember Juli Ferieavvikling Reggio Emilia Juni Juni: Mai Avslutningsfest for førskolebarna 15.juni Mai: Prosjektarbeid Karneval 24. februar. Vi feirer fastelavn med karneval og opptog. Planleggingsdag 03. februar Vi markerer Samenes dag 08. februar Mars: April: Prosjektarbeid fortsetter Vi markerer barnehagedagen Foreldresamtaler starter Påskeforberedels er Åpen dag 27.april Foreldremøter Planleggingsdag 26. mai 16. mai: Vi går i tog i barnehagen og feirer avdelingsvis 23

24 Akasia Sædalen barnehage Adresse: Sædalssvingene 6, 5099 Bergen Tlf: E-post: Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 24