ÅRSPLAN. Akasia Sædalen barnehage 2014/2015

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Sædalen barnehage 2014/2015

2 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 19 barnehager med rundt 370 ansatte og 1500 barnehageplasser. I tillegg har vi en barnehage under bygging. Visjonen vår er Verdier for generasjoner og verdiene våre er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Alle våre barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Strategien vår er å ivareta barndommens egenverdi og legge grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. Akasia er en omformulering av ordet akasie som stammer fra akasietreet. Et tre og treverk er noe Akasias arbeidere innen bygg og anlegg har et godt forhold til. Også i barnehagene våre er dette et symbol som passer godt inn det handler om å gi barna et godt rotfeste i kristne verdier, samtidig som vi gir dem mot til å utfolde seg og strekke seg lenger. Logoen inneholder enda mer symbolikk. Den grønne streken representerer fortid, nåtid og fremtid. Det er en sentral oppgave for alle deler av Akasia å ta vare på arven fra tidligere generasjoner, tilføre arven verdier fra vår tid og videreføre denne arven til kommende generasjoner. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia sin barnehageseksjon har derfor valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. 2

3 Innhold Forord 4 Akasia Sædalen barnehage 4 Kap. 1 Omsorg 5 Kap. 2 Danning 6 Kap. 3 Lek 7 Kap. 4 Læring 7 Kap. 5 Barns medvirkning 8 Kap. 6 Inkluderende fellesskap 9 Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst 9 Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse 10 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet 11 Kap. 10 Natur, miljø og teknikk 11 Kap. 11 Etikk, religion og filosofi 12 Kap. 12 Nærmiljø og samfunn 13 Kap. 13 Antall, rom og form 14 Kap. 14 Kultur/tradisjoner 15 Kap. 15 Plan for overgang barnehage skole 16 Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem 16 Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon 17 Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder barnets evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) 3

4 Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Sædalen barnehage med mål for arbeidet vårt i 2014/2015. I forbindelse med utforming av planen har foreldre fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og i vår egen langtidsplan. Akasia Sædalen barnehage Barn i fokus Sædalen barnehage ble bygget i 2002, og eies nå av Akasia etter overtakelse i Vi huser 174 barn og har 38 ansatte. Barna er fordelt på 10 avdelinger. 4 av dem er småbarnsavdelinger med 15 barn i alderen 0 3 år. Avdelingene har navn etter kunstnere, og heter Munch, Widerberg, Sand og Krohg. Disse ligger i barnehagens 1. etg. Vi har 4 storbarnsavdelinger med 20 barn i alderen 2 6 år. Disse heter Miro, Kandinsky, Chagall og Vigeland og ligger i barnehagens 2. etg. Der ligger også Mondrian som i år er en mellomavdeling med 20 barn i alderen 2 4 år. Den 10. avdelingen er en friluftsavdeling som heter Ville Ulver. Her er det 14 barn, alle førskolebarn. Avdelingen har base i 1. etg, men er ute mesteparten av barnehagetiden. De disponerer et flott uteområde i nærheten av barnehagen med lavvu og gapahuk, dessuten brukes nærområdene flittig. Avdelingen disponerer også en minibuss. Vi arbeider pedagogisk målrettet for å utvikle barnas selvfølelse og uttrykkskompetanse. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofi, hvor tanken om barnas iboende kunnskap og kompetanse er sentral. Reggio Emilia er en liten by nord i Italia. Byen er kjent for sin barnehagefilosofi som den har utviklet gjennom de siste 35 år. Grunnleggeren av Reggio Emilias barnehagefilosofi var barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi som var barnehageleder i Reggio fra slutten av 60-tallet og frem til 90-tallet. Filosofien dreier seg om en grunnleggende holdning til barnet. Barnet er kompetent, og har alle muligheter for utvikling boende i seg. Den voksnes rolle er å tilrettelegge for best mulig utvikling la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene. Barn er aktive i sin læring og den voksne er i dialog og samhandling med barnet. Det er viktig 4

5 å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende. Våre viktigste arbeidsmåter i forhold til Reggio Emilia er prosjektarbeid og dokumentasjon. Prosjektene som gjennomføres i barnehagen har forankring i barnas perspektiv. For å få innblikk i hva som er barnas spesielle interesser er det essensielt at vi voksne observerer barnas lek og samspill for å kartlegge hva som engasjerer barna. Valg av tema til prosjekter velges også på bakgrunn av hva den enkelte barnegruppen har et felles behov for å lære. Hver høst har vi et felles prosjekt i barnehagen. Høsten 2014 er tema for prosjektet «Vann». Gjennom arbeidet med prosjektet kommer vi også innom de ulike fagområdene som er beskrevet i rammeplanen. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og engasjement og prosjektet blir formet av dette. Prosjektets fremdrift på hver avdeling blir gjort rede for i pedagogiske skriv. I forbindelse med prosjektet arrangerer vi Åpen dag i barnehagen, og inntektene fra denne dagen gis til et valgt formål. For å arbeide videre med tanken barn hjelper barn har vi valgt å knytte til oss to fadderbarn gjennom SOS barnebyer, og inntektene fra åpen dag går til dette formålet. De to fadderbarna er Adde, en gutt fra Etiopia, og Ivon, en jente fra Panama. Kap. 1 Omsorg Omsorg preger alle situasjoner i hverdagslivet. Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og om barnas omsorg for hverandre. Vi voksne er bevisst det å være nær barna på en naturlig måte. Noen kan vi gi en god klem, mens for andre er et lite forsiktig klapp på hode en like stor anerkjennelse. For oss er det viktig å vise barna at vi er der for dem. Barna får også mulighet til å gi hverandre omsorg og de får trening å ta imot omsorg. Å være en god omsorgsgiver krever ansvarsbevisste voksne som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. 5

6 Slik legger vi til rette for omsorg: Omsorg preger alle situasjoner i barnehagedagen Relasjonen mellom voksne og barn preges av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill Vi voksne ser enkeltbarnet Arbeid med grensesetting og forutsigbarhet står sentralt Vi legger vekt på trivsel Barnet får mulighet til å utvikle evne til empati, toleranse og nestekjærlighet Fokus i år: Nærværende voksne som er lydhøre overfor barnas initiativ Kap. 2 Danning Barnehagen er en danningsarena og det er viktig av vi voksne snakker om og forstår de ulike danningsprosessene som foregår i barnehagen hver dag. Vår kunnskap og tenkemåte gjenspeiles i måten ting gjøres på, og vi må stadig være bevisst hvordan både synlige og skjulte praksiser, og ulike sosiale sammenhenger er med på å forme mennesker. Danning er en livslang prosess, som er mer enn bare utvikling og læring; det er meningsskaping, identitetsskaping, refleksjon, væremåter, og det er alltid i samspill med andre og omgivelsene. Slik legger vi til rette for danning: Personalet er bevisst på alt som skjer rundt barnet, og på at alle som er i samspill med barnet bidrar til barnets danning Vi er kritisk og åpen om hvordan vi selv og omgivelsene former våre holdninger og handlinger Fokus i år: Vi gir barna gode opplevelser i samspill med andre barn og voksne Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Målet er at barnet gjennom barnehagetiden blir rustet til å møte verden utenfor barnehagen. Det viktigste vi gir barnet er en god selvfølelse; det at barnet opplever seg verdifull i kraft av den personen det er, og ikke i kraft av hva det kan. Det bidrar til å gi barnet selvtillit og mestringsfølelse 6

7 Kap. 3 Lek Lek er en allsidig og viktig aktivitet for barnet. Vi ser en klar sammenheng mellom barns lek og deres læringsprosesser. Lek engasjerer og motiverer barnet på en fullstendig og indre styrt måte som er av sentral betydning for både læring og sosialisering. Slik arbeider vi med leken: Vi går på tur i nærområdet for å gi impulser og inspirasjon til lek. Vi jobber med prosjekter som motiverer og engasjerer barns lek. Vi har lekeutstyr som motiverer til lek ut ifra barnas alder, modenhet og interesser. Det fysiske miljø er fleksibelt for å fremme leken. Vi voksne legger vekt på å stimulere til videre lek og utvikling. Fokus i år: Vi er engasjerte i lek, og bevisst på viktigheten av å være tilstedeværende voksne i alle typer lek, inne og ute. Kap. 4 Læring Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Barn som blir sett og hørt har bedre mulighet til å tilegne seg læring. Prosjektarbeidet står i fokus i vår barnehage, og er inspirert i vår pedagogikk av Reggio Emilia filosofi. Prosjektarbeid gir gode forutsetninger for både formell og uformell læring hos barna. Vi ser på barna som aktive samspillspartnere. Gjennom prosjektarbeid jobber personalet bevisst med å gi barna varierte inntrykk og nye måter å oppdage ting på, ut ifra deres interesser og mestringsnivå. Rammeplan for barnehagens syv fagområder skal sikre at barna møter varierte læringssituasjoner i løpet av barnehagetiden. Like verdifullt er det å ta tak i hverdagsaktivitetene. En bevisst og anerkjennende holdning og kunnskap hos personalet sikrer barnets læringsprosesser gjennom hele barnehagehverdagen. Vi ser barna! 7

8 Lek er hovedaktivitet for barn i barnehagealder. I leken skjer ubevisst læring og i leken uttrykker barna sine opplevelser og erfaringer. Tilrettelegging for varierte typer lek i barnehagen gir gode vilkår for læring. Slik legger vi til rette for læring: Vi knytter læring tett til prosjektarbeid Vi fanger hva barna har interesse for og bygger videre på dette Vi gir barna varierte inntrykk og viser nye måter å oppdage ting på Barna er aktive deltakere Vi gir tid og rom til utforsking og undring Fokus i år: Vi bruker aktivt både her&nå opplevelser og strukturerte situasjoner, for at barna skal kunne tilegne seg nye kunnskaper innenfor ulike områder Kap. 5 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Slik legger vi til rette for barns medvirkning: Barna får opplevelsen av å bli sett og hørt. Vi voksne er lyttende og anerkjennende Barna er aktive i egen læring Barna får komme med egne ideer og forslag, og oppmuntres til å uttrykke tanker og meninger Barna får erfaringer med å ta egne valg Det tas utgangspunkt i barnas interesser ved valg av og arbeid med prosjekter 8

9 Vi voksne er aktive i å se hva barna interesser seg for Fokus i år: Barna skal få øve seg i å si sin mening, men også kunne lytte til andres meninger Kap. 6 Inkluderende fellesskap Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur (Barnehageloven 2) Sædalen barnehage har barn og voksne fra flere ulike land og kulturer, og barn med ulike behov for tilrettelegging. For oss er det viktig å: bidra til at mangfold er en naturlig del av hverdagen ivareta barnas rett til å være annerledes i fellesskapet å fremme at forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen anerkjenne og synliggjøre ulike språk og kulturer som er representert i barnehagen Fokus i år: Alle barn føler seg som en viktig del av fellesskapet i barnehagen. Fagområdene: Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnene til å bruke språket er avgjørende for hvordan barna kan kommunisere og samhandle med andre barn og voksne, og for læring. Barna lærer gjennom lek og hverdagssituasjoner og i voksenstyrte aktiviteter, og for oss er det viktig at barna opplever kvalitet i det daglige samspillet med voksne og barn. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna får rike og gode erfaringer med språk, tekst og kommunikasjon. MÅL Barna føler glede ved å kommunisere og har trygghet til å bruke språket på ulike måter Barna blir kjent med rim, regler, sanger, bilder, bokstaver og tallsiffer. METODE Åpne og lyttende voksne Vi skaper et språkstimulerende miljø, der barn og voksne får mulighet til å oppleve glede ved høytlesing, fortelling, sang osv Tuller, tøyser og leker med språket 9

10 Barna utvikler språket for å bli gode lekepartnere, og for å utvikle gode relasjoner til andre. Barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Voksne er gode rollemodeller Vi bruker visuell støtte (billedbøker, kort, konkreter) Vi bruker hverdagssituasjoner til å bruke språket aktivt setter ord på og beskrive det vi gjør. Vi oppmuntrer barn med Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom bevegelse og sanseinntrykk skaffer de seg erfaring og kunnskap på mange områder, og lærer både seg selv og verden å kjenne. Godt kosthold, veksling mellom aktivitet og hvile, og variert fysisk aktivitet er av stor betydning for barnas kroppsbeherskelse og motoriske utvikling. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna får gode og allsidige erfaringer med å bruke kroppen på varierte måter MÅL Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige Gir barna gode erfaringer med friluftsliv til ulike årstider og utvikle respekt for naturen Legger til rette for at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Gir barna positive og allsidige grovog finmotoriske erfaringer ute og inne Gir barna kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. METODE Bruker naturen til alle årstider Gir det enkelte barn utfordringer ut ifra alder og modning Engasjerte og deltakende voksne og voksne som gode rollemodeller Lager hinderløyper inne og ute Bruker bevegelse- og sangleker Tilrettelegger og inspirerer til trygg og utfordrende lek Tilbyr sunn og variert mat. Turdager 10

11 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet og et godt fellesskap. Det er viktig at barn får gode og varierte erfaringer med ulike former for kunst og kultur. Dette fagområdet er et av våre satsingsområder, og får stor plass i prosjektarbeidene våre, men også ellers gjennom barnehageåret. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna får mulighet til å oppleve kunst og kultur, og samtidig skape egen kultur ut ifra egne opplevelser. MÅL Barna har mulighet for å uttrykke seg estetisk, og utvikle fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk METODE Vi har variert formingsutstyr tilgjengelig Tilgang på variert musikk Tilgang på varierte musikk og rytmeinstrumenter Variert sangrepertoar Vi tar med barna på kulturelle opplevelser utenfor barnehagen, som f. eks bibliotek, teater, utstillinger o.l Bruker drama i barnehagehverdagen Bruker ulike former for litteratur som eventyr, fortellinger, dikt o.l i barnehagehverdagen Vi gir barna muligheten til varierte visuelle inntrykk, for så å kunne uttrykke seg i etterkant. Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet bidrar til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn får en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Hovedmål: Gjennom rike naturopplevelser gir vi barna kunnskap og glede. 11

12 MÅL Barne får erfaring med ulike årstider Barna blir kjent med nærmiljøet Barna får erfaring med og kunnskaper om dyr og vekster. Barna lærer å ha respekt for naturen Barna får erfaring med å iaktta, undre seg og eksperimentere om fenomener i den fysiske verden Barna får erfaringer med hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet METODE Vi er ute i all slags vær året rundt Vi går på tur i nærmiljøet og erfarer ulike terreng og miljø Vi gir barna tid og rom til undring og eksperimentering Vi deler barnegruppen i turgrupper Vi er fleksibel i tidsbruk og planer Vi lærer barna å forlate et turområde slik det skal se ut Vi lager barnehagens egne naturvettregler Vi lager mat ute sammen med barna Vi tilrettelegger for ulike aktiviteter i forhold til alder og mestringsnivå Vi bruker Remidarommet Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn og barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. (Rammeplanen) Slik arbeider med dette fagområdet: Hovedmål: Barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier MÅL Barna opplever respekt og forståelse for sin kultur og tradisjon Barna utvikler toleranse og respekt for hverandres bakgrunn METODE Vi skaper rom for undring, opplevelse og gode samtaler Vi markerer livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnegruppen Vi voksne er gode rollemodeller og tar barna på alvor 12

13 Vi skaper interesse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen (skal) jobber for å bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi legger vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn får medvirke til å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barn utvikler forståelse av sin rolle og tilhørighet i barnehagen og lokalmiljøet. MÅL Barna får erfaringer rundt demokratiske avgjørelser Barna får erfaringer og opplevelser i nærmiljøet Barna erfarer at de er verdifulle og viktige for fellesskapet METODE Turer i nærmiljøet Besøker biblioteker, museer, bedrifter og institusjoner Arbeider med barnekonvensjonen De voksne tilegner seg informasjon om lokalsamfunnet og undersøker dette sammen med barna Bruker litteratur og medier for å utvide barnas erfaringer og læring 13

14 Kap. 13 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering ( Rammeplanen) Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former MÅL Gjør ulike erfaringer med mengder, former og mål Tilegner seg matematiske begreper og bruke dem METODE Bruker ulike innfallsvinkler som spill, konstruksjonslek, formingsmateriell, rim/regler, sanger Bruker ulike måleinstrumenter, som f. eks veiing ved matlaging, metermål ved snekring o.l Bruker turer i nærmiljøet til å finne former mengder og sortere, sammenligne Bruker Remida-rommet 14

15 Kap. 14 Kultur og tradisjoner Barnehageloven 2 sier at barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Kultur handler om arv og tradisjoner, og både lokale og nasjonale kulturverdier skal være representert i barnehagens virksomhet. I Sædalen barnehage formidler vi tradisjoner gjennom bøker, litteratur og sang, musikk og kreative aktiviteter. Dette skaper forventninger, gir gjenkjennelsesglede og bidrar til å markere årets rytme. Noen tradisjoner er i tråd med samfunnets, og noen er barnehagens egne. Her er våre tradisjoner og markeringer: Fastelavn / karneval Påskefrokost/påskekaffe 16. mai tog og 16. mai-leker Avslutningsfest for førskolebarna Sommerfest i regi av FAU Åpen dag Julegrantenning Luciafeiring Nissefest 15

16 Kap. 15 Plan for overgangen barnehage skole/sfo MÅL Gi førskolebarna ekstra utfordringer og opplevelser, og gi dem mulighet til å oppøve sosiale og faglige ferdigheter som kreves av dem på skolen. INNHOLD Barna tar avskjed med barnehagen på en god måte. Gleder seg til å begynne på skolen Førskolebarna har egne skoleforberedende aktiviteter. Rim og regler Lytter, tar imot beskjeder Får interesse for bokstaver og tall Begrepstrening Antall, rom og form Felles avslutningsfest for førskolebarna Opplevelsesrike turer Felles turer for alle førskolebarna i barnehagen Kap. 16 Samarbeid hjem barnehage Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen er et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Foreldre og barnehage skal ha regelmessig kontakt om barnets trivsel og utvikling. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til det enkelte barn må ses i forhold til hele barnegruppen. For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (Fra Kunnskapsdepartementet) Vi legger stor vekt på et godt samarbeid med foreldre. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage bygger på gjensidig åpenhet og tillit. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Foreldre er alltid velkommen til å ta kontakt med pedagogisk leder eller enhetsleder dersom det er noe man ønsker å samtale om. For å oppnå godt foreldresamarbeid gjør vi følgende: Daglig kontakt i bringe/hente situasjonen, der små ting fra barnehage hverdagen fortelles. Dagen i dag, i form av bilder og/eller tekst. Oppslagstavle i garderoben som inneholder informasjon om diverse ting som skjer i barnehagen. Informasjon sendes også ut på e-post. To foreldremøter pr. år. Foreldresamtale hver høst og vår, og ellers etter behov. Foreldrekaffe, Lucia-feiring, Åpen dag o.l. Foreldreråd og samarbeidsutvalg. 16

17 Foreldreråd og samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen. Hver avdeling velger 2 representanter til Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). FAU velger en leder og en nestleder som representerer foreldrene i barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det består av foresatte og ansatte i barnehagen, samt representanter for eier. Fau har laget en informasjonsbrosjyre som deles ut til alle foreldre. Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon Vurdering: Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende Jfr. Rammeplanen. MÅL Sikrer kvaliteten på innholdet i barnehagen Får svar på hva vi har lyktes/ikke lyktes med Danner grunnlag for neste års planer VIRKEMIDDEL Observasjon Uformelle samtaler med barna i det daglige Brukerundersøkelser Refleksjoner og bruk av praksisfortellinger på pedagogiske ledermøter og assistentmøter Pedagogiske skriv Vurderingsområde i år: Voksnes rolle i lek. Mål: Vi voksne er engasjert i lek, og bevisst på viktigheten av å være tilstedeværende voksne i alle typer lek, både inne og ute. Vurderingsmetode: Observasjon, refleksjoner og praksisfortellinger på pedagogiske ledermøter, avdelingsmøter og personalmøter Evaluering: Nov 2014 og mai 2015 Ansvarlig for gjennomføring: Enhetsledere og pedagogiske ledere 17

18 Dokumentasjon: Dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis. Gjennom dokumentasjon på avdelingen, i form av foto og dokumentasjonstekster, synliggjør vi vår praksis og de pedagogiske prosesser. Vi ser barns ulike måter å utforske omverdenen, og får kunnskap om de læreprosesser barnet er i. Vi får mulighet til å forstå noe om hvordan barna tenker, lærer, lever og uttrykker seg. Barna ser og snakker om bildene. Deres verbale språk, hukommelse og refleksjonsevne stimuleres. Vi får gjennom dette arbeidet økt vår bevissthet om arbeidet med barna, og får et grunnlag for å utvikle oss selv og det pedagogiske arbeidet. Dokumentasjon er også et vurderingsverktøy for personalet, foreldre og barna. Dokumentasjonsformer vi bruker er: Observasjoner, fotodokumentasjon, skriftlige sitater, dokumentasjonstekster, utstillinger, dokumentasjonspermer. Hvert barn får sin egen dokumentasjonsperm, der bilder fra opplevelser og læring i barnehagen settes inn. Bildene innvier foreldrene i barnehagehverdagen, slik at de også er en kilde til dialog mellom foreldre, barn og ansatte. Permene får barna med seg når de slutter i barnehagen. 18

19 Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 19

20 Akasia Sædalen barnehage AS Sædalssvingene Bergen Tlf: