ÅRSPLAN. Akasia Sædalen barnehage 2017/2018

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Sædalen barnehage 2017/2018

2 Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 360 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er Verdier for generasjoner og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. Tilgivelse Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen slik at vi får mulighet til å starte på nytt. Våre menighetsbarnehager bidrar i tillegg til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. 2

3 Pedagogisk relasjonskompetanse Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. De viktigste personene i barnehagen for barna er ansatte, og det er derfor av stor betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. For å sikre god relasjonskompetanse, har Akasia Barnehage valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden Dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle godt samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. 3

4 Innhold Forord s. 5 Akasia Sædalen barnehage s. 6 Kap. 1 Omsorg s. 8 Kap. 2 Danning s. 8 Kap. 3 Lek s. 9 Kap. 4 Læring s. 10 Kap. 5 Barns medvirkning s. 10 Kap. 6 Mangfold og gjensidig respekt s. 11 Kap. 7 Vennskap og fellesskap s. 12 Kap. 8 Kommunikasjon, språk og tekst s. 13 Kap. 9 Kropp, bevegelse, mat og helse s. 14 Kap. 10 Kunst, kultur og kreativitet s. 15 Kap. 11 Natur, miljø og teknologi s. 16 Kap. 12 Etikk, religion og filosofi s. 17 Kap. 13 Nærmiljø og samfunn s. 18 Kap. 14 Antall, rom og form s. 19 Kap. 15 Kultur/tradisjoner s. 20 Kap. 16 Plan for overgang barnehage skole s. 21 Kap. 17 Samarbeid barnehage hjem s. 21 Kap. 18 Planlegging, vurdering og dokumentasjon s. 22 Kap. 19 Årshjul «Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.» (Rammeplan for barnehager) 4

5 Forord Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette er et viktig fundament for vår drift og for vår årsplan. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Sædalen barnehage med mål for arbeidet vårt i 2017/2018. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er tilsynsmyndighet for barnehagen. Samarbeid med eksterne instanser Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven 21 og 22. Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten. Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn.» (Rammeplan for barnehager) 5

6 Akasia Sædalen barnehage Barnehagen ble bygget i 2002 og er en avdelingsbarnehage. Hos oss opplever barna en trygg og god hverdag, der alle blir sett. Vi ligger fint til i naturskjønne omgivelser i Sædalen, og bruker nærmiljøet mye til turer. Barnehagen har en egen friluftsgruppe, Ville ulver, som drar på turer i minibuss eller går til fots i skog og til fjells. Vi har også et flott naturområde i skogen med lavvu og gapahuk som er flittig i bruk. Vi har en stor andel faglærte i personalet vårt, både pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere, noe som gir et godt grunnlag for god kvalitet. Vi arbeider pedagogisk målrettet for å utvikle barnas selvfølelse og uttrykkskompetanse. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofi, hvor tanken om barnas iboende kunnskap og kompetanse er sentral. Våre viktigste arbeidsmåter i forhold til Reggio Emilia er prosjektarbeid og dokumentasjon. Satsingsområder i år er Kunst, kultur og kreativitet og Lek og lekemiljø Prosjektarbeid Prosjektene som gjennomføres i barnehagen har forankring i barnas perspektiv. For å få innblikk i hva som er barnas spesielle interesser, observerer vi barnas lek og samspill for å kartlegge hva som engasjerer barna. Valg av tema til prosjekter velges også på bakgrunn av hva den enkelte barnegruppen har et felles behov for å lære. Hver høst har vi et felles prosjekt i barnehagen. Høsten 2017 er tema for prosjektet «I lekens verden». Vi har våren 2016 arbeidet med et kvalitetsprosjekt med tema Lek i personalgruppen, og høstens prosjekt blir en naturlig forlengelse av dette arbeidet. Vi vil gjennom prosjektet arbeide med de ulike fagområdene som er beskrevet i rammeplanen. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og engasjement og prosjektet blir formet av dette. Prosjektets fremdrift på hver avdeling blir gjort rede for i pedagogiske skriv som foreldrene får månedlig. Hver vår arbeider vi med prosjekt der temaet bestemmes av hver avdeling. Solidaritetsprosjekt Akasia Sædalen barnehage har siden 2005 arbeidet årlig med temaet «barn hjelper barn», fordi vi mener solidaritet og nestekjærlighet er grunnleggende verdier i barnehagen. Vi arrangerer «Åpen dag» i barnehagen hver vår, og pengene vi får inn, går til barnehagens to fadderbarn, samt til disse barnas aktuelle barneby. 6

7 SOS-barnebyer er en politisk og religiøst nøytral organisasjon som gir langsiktig hjelp til barn uten omsorg uavhengig av nasjonalitet, rase, kultur og religion. SOS-barnebyers grunnleggende idé er å gi foreldreløse og forsømte barn den trygghet og beskyttelse de har mistet, eller som mange aldri har hatt. Dokumentasjon Gjennom dokumentasjon på avdelingen, i form av foto, utstillinger og dokumentasjonstekster, synliggjør vi vår praksis og de pedagogiske prosesser. Vi ser barns ulike måter og utforske omverdenen, og får kunnskap om de læreprosesser barnet er i. Vi får mulighet til å forstå noe om hvordan barna tenker, lærer, lever og uttrykker seg. Barna ser og snakker om bildene, og deres verbale språk, hukommelse og refleksjonsevne stimuleres. Personalet i barnehagen får gjennom arbeidet med dokumentasjon økt sin bevissthet om arbeidet med barna, og får et grunnlag for å utvikle seg selv og det pedagogiske arbeidet. Dokumentasjon er også et vurderingsverktøy for personalet, foreldre og barna. Dokumentasjonsformer vi bruker er: Observasjoner, fotodokumentasjon, skriftlige sitater, dokumentasjonstekster, utstillinger, dokumentasjonspermer. I Akasia Sædalen barnehage får hvert barn sin egen dokumentasjonsperm, der bilder fra opplevelser og læring i barnehagen settes inn. Bildene innvier foreldrene i barnehagehverdagen, slik at de også blir en kilde til dialog mellom foreldre, barn og ansatte. 7

8 Kap. 1 Omsorg Omsorg preger alle situasjoner i barnehagens hverdagsliv. Det handler om relasjoner mellom voksne og barn, og om barnas omsorg for hverandre. Personalet er bevisst det å være nær barna på en naturlig måte, og denne nærheten skal være grunnlaget for trygghet, tilhørighet og trivsel. For oss er det viktig å vise barna at vi er der for dem. Barna får også mulighet til å gi hverandre omsorg, og de får erfaring med å ta imot omsorg. Å være en god omsorgsgiver krever ansvarsbevisste voksen som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling, og som er sensitive for barnas behov Slik legger vi til rette for omsorg: Omsorg preger alle situasjoner i barnehagen Relasjonen mellom voksne og barn preges av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne/vilje til samspill Personalet ser enkeltbarnet Arbeid med grensesetting og forutsigbarhet står sentralt Vi legger vekt på trivsel Barnet får mulighet til å utvikle evne til empati, toleranse og nestekjærlighet God og individuell tilpasset omsorg er en nødvendig forutsetning for læring og allsidig utvikling Fokus i år: Personalet er bevisst på å gi ros og anerkjennelse når barn viser omsorg for hverandre. Kap. 2 Danning Danning er en livslang prosess, som er mer enn bare utvikling og læring; det er meningsskaping, identitetsskaping, refleksjon, væremåter og det er alltid i samspill med andre og omgivelsene. Barnehagen er en danningsarena, og det er viktig at personalet snakker om og forstår de ulike danningsprosessene som foregår i barnets hverdag, og hvilke verdier og normer som formidles og praktiseres i det daglige. Vår kunnskap og tenkemåte gjenspeiles i måten ting gjøres på, og vi er stadig bevisst at atferd og handlinger i ulike sosiale sammenhenger er viktig i forhold til danning. 8

9 Slik legger vi til rette for danning: Vi er bevisst på alt som skjer rundt barnet, og på at alle som er i samspill med barnet, bidrar til barnets danning Vi er kritisk til, og åpen om hvordan vi selv og omgivelsene former våre holdninger og handlinger Gjennom gode danningsprosesser settes barna i stand til å håndtere livet, ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap Fokus i år: Personalet er bevisst på formidling av verdier og normer under deltakelse i lek med barna. Kap. 3 Lek Lek har en egenverdi og er en indremotivert aktivitet for barnet. Personalet skaper tid og rom for lek, og gir barnas lek en sentral plass i hverdagen. Lek engasjerer og motiverer barnet på en fullstendig og indrestyrt måte, som er av sentral betydning for både læring og sosialisering Slik legger vi til rette for lek: Lekemiljøet inne og ute organiseres for å inspirere til ulike typer lek Personalet har kompetanse på ulike typer lek, og er bevisst sin egen rolle og deltakelse i lek Vi går på turer i nærmiljøet for å gi impulser og inspirasjon til lek Vi jobber med prosjekter som motiverer og engasjerer barnas lek Personalet stimulerer til videre lek og utvikling Fokus i år: personalet er aktivt til stede og deltagende i barnas lek 9

10 Kap. 4 Læring Læring defineres som relativt varig endring av atferd som følge av erfaring. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Rammeplan for barnehagens syv fagområder sikrer at barna møter varierte læringssituasjoner i løpet av barnehagetiden. Like verdifullt er det å ta tak i hverdagssituasjonene. En bevisst og anerkjennende holdning og kunnskap hos personalet sikrer barnas læringsprosesser gjennom hele barnehagedagen. Prosjektarbeid står i fokus i vår barnehage, noe som gir gode forutsetninger for både formell og uformell læring hos barna. Vi ser på barna som aktive samspillspartnere i læringssituasjonene. Gjennom prosjektarbeidet jobber personalet bevisst med å gi barna varierte inntrykk og nye måter å oppdage ting på, ut ifra deres interesser og mestringsnivå. Lek er hovedaktivitet for barn i barnehagealder. I leken skjer ubevisst læring hele tiden, og i leken uttrykker barna sine opplevelser og erfaringer. God tilrettelegging av varierte typer lek i barnehagen gir gode vilkår for læring. Slik legger vi til rette for læring: Vi knytter læring tett til prosjektarbeid Vi fanger hva barna har interesse for og bygger videre på dette Vi gir barna varierte inntrykk og viser nye måter å oppdage ting på Barna er aktive deltakere Vi gir tid og rom til utforsking med barna Fokus i år: Vi tilrettelegger for varierte typer lek. Kap. 5 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnet skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet» ( Barnehageloven 3) Medvirkning i barnehagen gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Barna blir spurt, lyttet til, og akseptert som kompetente, og deres mening skal tas hensyn til så lang det er mulig. Det betyr ikke at barna skal bestemme alt, men at de blir hørt, sett og anerkjent for den de er, for sine ønsker og sine behov. 10

11 Slik legger vi til rette for barns medvirkning: Barna får opplevelsen av å bli sett og hørt. Personalet er lyttende, anerkjennende og oppmuntrende Barna er aktive i egen læring Barna får komme med egne ideer og forslag, og oppmuntres til å uttrykke tanker og meninger Barna får erfaringer med å ta egne valg Det tas utgangspunkt i barnas interesser ved valg av og arbeid med prosjekter Personalet er aktive i å se hva barna interesserer seg for. Fokus i år: Personalet er lydhøre overfor interesser og drivkraft i barnas lek Kap. 6 Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» (Barnehageloven 2) I Akasia Sædalen barnehage ser vi på mangfold som en ressurs. Vi har et miljø der vi møtes i respekt for det som er forskjellig og der alle er like betydningsfulle. Barn og voksne hos oss er en uensartet gruppe, med likheter og forskjeller. For oss er det viktig å Motvirke alle former for diskriminering Bidra til at mangfold er en naturlig del av hverdagen Ivareta barnas rett til å være annerledes i fellesskapet Fremme at forskjeller sees på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen Bidra til at barna møter voksne som formidler og fremmer likestilling og likeverd Fokus i år: Vi undrer oss sammen med barna over likheter og forskjeller 11

12 Kap. 7 Vennskap og fellesskap Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Å tilhøre en gruppe gir barn trygghet og sosial tilknytning, og felles opplevelser sammen med andre barn kan være veien inn i nye vennskap. For å kunne fungere godt sammen med andre er sosial kompetanse en viktig forutsetning. Sosial kompetanse er et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vi trenger for å mestre sosialt samspill. Slik legger vi til rette for vennskap og sosial kompetanse: Personalet er gode rollemodeller, både verbalt og nonverbalt Barna og personalet samtaler om, og utformer normer for samhandling i fellesskap Barna øver seg på å hevde sin rett, men også å lytte og ta hensyn til andres meninger Forebygge og følge opp uheldige samspillsmønstre Fokus i år: Personalet hjelper barna med å bygge relasjoner til hverandre, bl. a gjennom lek 12

13 Kap. 8 Kommunikasjon, språk og tekst Vi omgir oss med språk både verbalt og non-verbalt overalt og i de fleste situasjoner. Dette fører ikke nødvendigvis til et godt språkmiljø som stimulerer språkutviklingen. For å få det til, kreves det bevisste voksne som setter ord på det barna gjør og bruker varierte begreper i samspill med barna. Personalet benevner, bruker konkreter og er bevisst på setningslengde. Vi gir også barna god tid til å komme til orde i deres eget tempo. Personalet i Akasia Sædalen barnehage er bevisste på at vi sammen har ansvaret for å legge til rette for et godt språkmiljø. Vi er gode språkmodeller for barna, både i relasjon med barn, men også med andre voksne. Vi legger til rette for den gode samtalen og er flinke til å lytte til det barna har å si, og vi tar det på alvor. Samtidig er vi oppmerksomme på barnas non-verbale kommunikasjon. Vi bruker høytlesing aktivt, noe som er et godt utgangspunkt for språkutviklende samtaler både i for- og etterkant av lesingen. Her stimuleres barnas evne til gjenkalling, utvidelse av begreper og økt forståelse av talespråket. Vi har et trygt språkstimulerende miljø, der alle får komme til orde, og hvor det er rom for prøving og feiling. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna får rike erfaringer med språk, tekst og kommunikasjon, tilpasset alder. 13

14 Mål Metode Barna føler glede ved å kommunisere, og har trygghet til å bruke språket på ulike måter Barna blir kjent med rim, regler, sanger, bilder, bokstaver og tallsiffer Barna utvikler språket for å bli gode lekepartnere, og for å utvikle gode relasjoner til andre Barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Barna får positive opplevelser med litteratur Flerspråklige barn får støtte og oppmuntring til å bruke sitt morsmål Lyttende, aktive og deltakende voksne Høytlesing Leke, improvisere og eksperimentere med lyder og ord Vi bruker visuell støtte (billedbøker, kort/bilder, konkreter Vi bruker hverdagssituasjoner aktivt og bevisst ved å sette ord på og beskrive det vi gjør. Vi legger til rette for gode samtaler Kap. 9 Kropp, bevegelse, mat og helse Barn er kroppslig aktive og uttrykker seg gjennom kroppen. Gjennom bevegelse og sanseinntrykk skaffer de seg erfaring og kunnskap på mange områder, og lærer både seg selv og verden å kjenne. Godt kosthold, veksling mellom aktivitet og hvile, og variert fysisk aktivitet er av stor betydning for barnas kroppsbeherskelse og motoriske utvikling. Samtidig lærer barna om sin egne kropp, og grensesetting i forhold til det. Barns psykiske helse skal også fremmes i barnehagen, og barna får støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. 14

15 Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barnehagen bidrar aktivt til at barna opplever bevegelsesglede, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse Mål Metode Barna utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er forskjellige Barna lærer å sette grenser i forhold til egen kropp Barna får gode erfaringer under måltidet Barna får positive og allsidige grov- og finmotoriske erfaringer ute og inne Barna får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold Vi bruker naturen til alle årstider Det enkelte barn får utfordringer ut ifra alder og modning Vi bruker ulike hjelpemidler (bøker, bilder, film osv.) til å lære om kroppen vår Vi tilbyr sunn og variert mat Vi legger til rette for og inspirerer til trygg og utfordrende lek. Kap. 10 Kunst, kultur og kreativitet Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet og et godt fellesskap. Det er viktig at barn får gode og varierte erfaringer med ulike former for kunst og kultur. Like viktig er det at hvert enkelt barn får gode erfaringer og støtte til å bearbeide uttrykk gjennom kunst og kulturelle opplevelser. 15

16 Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna opplever glede og stolthet over felles kunstneriske opplevelser og individuelt skapende arbeid. Mål Metode Barna får oppleve og erfare allsidige kunst- og kulturuttrykk Barna får bearbeide og uttrykke sine følelser gjennom kunst og kultur Barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Barna opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Vi har variert formingsutstyr tilgjengelig Vi bruker ulike teknikker, materialer, verktøy o.l Vi har tilgang på variert musikk, musikkinstrumenter, og har et variert sangrepertoar Vi benytter oss av ulike digitale verktøy til både inntrykk og uttrykk Vi bruker ulike former for litteratur, som eventyr, fortellinger, dikt o.l Vi gir barn muligheten til å uttrykke seg gjennom dans, drama og musikk Vi bidrar til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen Kap. 11 Natur, miljø og teknologi Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet bidrar til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn får en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår det å ivareta naturen, forståelse for samspillet i naturen, og mellom mennesker og naturen. Barna skal få kjennskap til ulike redskaper og bruk av teknologi. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Gjennom varierte naturopplevelser gir vi barna kunnskap om naturen, og forsvarlig bruk av den. 16

17 Mål Metode Barna blir kjent med nærmiljøet Barna får erfaring med og kunnskap om dyr og vekster Barna ser sammenheng mellom natur og produksjon av mat Barna får være med og så, plante og høste Barna lærer å ha respekt for natur og utstyr Barna får erfaring med å iaktta, undre seg og eksperimentere om fenomener i den fysiske verden Barna får erfaringer rundt det å ferdes i naturen og vurdere risiko Barna får kjennskap til menneskets livssyklus Vi går på turer i nærmiljøet og erfarer ulike terreng og miljø Vi gir barna tid til undring og eksperimentering Vi lærer barna å forlate et turområde slik det skal se ut Vi lager mat ute sammen med barna Vi tilrettelegger for ulike aktiviteter i forhold til alder og mestringsnivå Vi bruker Remidarommet (et rom med inspirerende gjenbruks- og formingsmateriell til bruk i prosjektarbeid og for smågrupper.) Vi lærer barna å ta vare på plante- og dyrelivet ute i naturen Vi bruker ulike teknologiske hjelpemidler (kamera, mikroskop o.l) Vi tar barnas undring om liv og død på alvor, gjennom respektfulle samtaler. Kap. 12 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som lommer til uttrykk i mange religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. «Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn, og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barna få 17

18 anledning til å selv formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft» (Rammeplanen) Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna skal tilegne seg kunnskap om samfunnets mangfold Mål Metode Barna får forståelse av at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og å leve sammen på Barna opplever respekt og forståelse av sin kultur og tradisjon Barna utvikler toleranse og respekt for hverandres bakgrunn Vi markerer nasjonaldager og religiøse høytider som er representert i barnehagen Vi skaper rom for undring, opplevelse og gode samtaler Personalet er gode rollemodeller og tar barna på alvor Vi skaper interesse for forskjellige kulturer og ulike måter å leve på Kap. 13 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen jobber for å bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Vi legger vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn får medvirke til og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barns ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Gjennom å lytte og bruke varierte aktiviteter, diskusjoner og å forhandle skal barna få første kjennskap til menneskerettighetene. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Barna utvikler forståelse av sin rolle og tilhørighet i barnehagen og lokalmiljøet 18

19 Mål Metode Barna får erfaringer rundt demokratiske avgjørelser Barna får erfaringer og opplevelser i nærmiljøet Barna erfarer at de er verdifulle og viktige for fellesskapet Barna oppmuntres til å medvirke i egen hverdag Turer i nærmiljøet Vi arbeider med barnekonvensjonen Personalet tilegner seg informasjon om lokalsamfunnet og undersøker dette nærmere sammen med barna Vi tilrettelegger for barns medvirkning og medbestemmelse i hverdagen og i hverdagsaktiviteter Kap. 14 Antall, rom og form Barns matematikkforståelse er en viktig del av utviklingen. De er opptatt av å sammenligne og måle, og leker med matematiske begrep. Personalet stimulerer deres nysgjerrighet og barnas evne til selv å finne svar. Gjennom hverdagsaktiviteter og prosjektarbeid utvikler vi barnas matematiske kompetanse, og hjelper dem til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Slik arbeider vi med dette fagområdet: Hovedmål: Vi gjør barna oppmerksomme på matematikk som omgir oss og gir dem erfaringer med matematikk i hverdagen 19

20 Mål Metode Barna får ulike erfaringer med mengder, mål og former Barna tilegner seg matematiske begreper og bruker dem Barna erfarer størrelser i omgivelsene og sammenligner disse Barna leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling. Vi bruker ulike innfallsvinkler som spill, konstruksjonslek, formingsmateriell, rim/regler, sanger Vi bruker måleinstrumenter, som f. eks veiing ved matlaging, metermål ved snekring o.l Vi bruker turer i nærmiljøet til å finne former, mengder og sorterer og sammenligner. Kap. 15 Kultur og tradisjoner «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap.» (Barnehageloven 2) Kultur handler om arv og tradisjoner, og både lokale og nasjonale kulturverdier skal være representert i barnehagens virksomhet. I Akasia Sædalen barnehage formidler vi tradisjoner gjennom bøker, litteratur og sang, musikk og kreative aktiviteter. Dette skaper forventninger, gir gjenkjennelsesglede og bidrar til å markere årets rytme. Noen tradisjoner er i tråd med samfunnets, og noen er barnehagens egne. Her er våre tradisjoner og markeringer: Fastelavn / karneval Samefolkets dag Barnehagedagen Påskefrokost/påskekaffe 16. mai tog og 16. mai-leker Avslutningsfest for førskolebarna Sommerfest i regi av FAU Åpen dag Julegrantenning Luciafeiring Nissefest 20

21 Kap. 16 Plan for overgangen barnehage skole/sfo Skolestart er en milepæl som barna ser frem til med både glede og usikkerhet. Barnehagen og skolen er deler av samme utdanningssystem, men har både likheter og ulikheter. Vi ønsker å gjøre overgangen så trygg og god som mulig, og gjøre barna godt forberedt både sosialt og faglig. Slik legger vi til rette for overgangen barnehage/skole: Mål Metode Gir førskolebarna ekstra utfordringer og opplevelser, og gir dem mulighet til å oppøve sosiale og faglige ferdigheter som kreves av dem på skolen. Barna tar avskjed med barnehagen på en god måte. Gleder seg til å begynne på skolen Førskolebarna har egne skoleforberedende aktiviteter. Rim og regler Lytter, tar imot beskjeder Får interesse for bokstaver og tall Begrepstrening Antall, rom og form Felles avslutningsfest for førskolebarna Opplevelsesrike turer Felles turer for alle førskolebarna i barnehagen Utveksling av informasjon med skolen Kap. 17 Samarbeid hjem barnehage Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen er et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Foreldre og barnehage skal ha regelmessig kontakt om barnets trivsel og utvikling. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til det enkelte barn må ses i forhold til hele barnegruppen. For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Fra Kunnskapsdepartementet) Vi legger stor vekt på et godt samarbeid med foreldre. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage bygger på gjensidig åpenhet og tillit. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Foreldre er alltid velkommen til å ta kontakt med pedagogisk leder eller enhetsleder dersom det er noe man ønsker å samtale om. 21

22 For å oppnå godt foreldresamarbeid gjør vi følgende: Daglig kontakt i bringe/hente situasjonen, der små ting fra barnehage hverdagen fortelles. Vi dokumenterer det pedagogiske arbeidet på avdelingens vegger Dagen i dag, i form av bilder og/eller tekst. Oppslagstavle i garderoben som inneholder informasjon om diverse ting som skjer i barnehagen. Informasjon sendes også ut på e-post. Foreldremøte hver høst Foreldresamtale hver høst og vår, og ellers etter behov. Foreldrekaffe, Lucia-feiring, Åpen dag o.l. Foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldreråd og samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen. Hver avdeling velger 2 representanter til Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). FAU velger en leder og en nestleder som representerer foreldrene i barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det består av foresatte og ansatte i barnehagen, samt representanter for eier. Kap. 18 Planlegging, vurdering og dokumentasjon Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Planlegging, vurdering og dokumentasjon gir personalet grunnlag for å handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet, og synliggjør hvordan vi fortolker og realiserer rammeplanen. Arbeidet er utgangspunkt for personalets refleksjon, samt utvikling av virksomheten. Vurdering: Mål Virkemiddel Sikre kvaliteten på innholdet i barnehagen Få svar på hva vi har lyktes/ ikke lyktes med Danne grunnlag for neste års planer Observasjon Uformelle samtaler med barna i det daglige Brukerundersøkelser Refleksjoner og bruk av praksisfortellinger på pedagogiske ledermøter og avdelingsmøter Pedagogiske skriv 22

23 Vurderingsområde i år: Voksenrollen i lek Mål: Vi inspirer til, og beriker leken Vi ser hvert enkelt barn, og støtter de som trenger hjelp for å komme inn i lek, eller opprettholde lek. Vurderingsmetode: Observasjon, refleksjoner på pedagogiske ledermøter, avdelingsmøter og personalmøter Evaluering: November 2017 og mai 2018 Ansvarlig for gjennomføring: Enhetsledere og pedagogiske ledere Kap. 19 Årshjul Vårt årshjul leveres ut til foreldre/foresatte og gjøres tilgjengelig på nettsidene ved oppstart av nytt barnehageår. 23

24 Akasia Sædalen barnehage Adresse: Sædalssvingene 6, 5099 Bergen Tlf: E-post: 24