ÅRSPLAN. Akasia Solahagen barnehage 2015/2016

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Solahagen barnehage 2015/2016

2 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er Verdier for generasjoner og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia sine barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. 2

3 Tilgivelse Vi har mot til og ansvar for å foreta nødvendig avvising av uakseptable atferd og inviterer den andre inn igjen i relasjonen slik at vi får starte på nytt. Våre menighetsbarnehager bidrar i tillegg til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia har derfor valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager.samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. Vis at du bryr deg Juster deg til barnet Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av Gi ros og anerkjennelse Felles fokus Gi mening til barnas opplevelser Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. I Solahagen barnehage er vi helt i startgropen og vi vil i løpet av året starte opp med kompetanseheving av de voksne på dette området. 3

4 Innhold Forord Akasia Solahagen barnehage barnehage Satsingsområde Solidaritetsprosjekt Kap. 1 Omsorg Kap. 2 Danning Kap. 3 Lek Kap. 4 Læring Kap. 5 Barns medvirkning Kap. 6 Inkluderende fellesskap Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Kap. 13 Antall, rom og form Kap. 14 Kultur/tradisjoner Kap. 15 Plan for overgang barnehage skole Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon «Små barn stiller store spørsmål!» (Pape) 4

5 Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Solahagen barnehage med mål for arbeidet vårt i 2015/2016. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Satsningsområdet 2015/2016 Sosial kompetanse er ett området vi har daglig fokus på i barnehagehverdagen. Dette året er satsningsområdet vårt sosial kompetanse - med vekt på kommunikasjon. Dette kommer til syne gjennom temaene eventyr, friluftsliv og miljø. Solidaritetsprosjekt Hos oss lærer barna om viktigheten av å vise solidaritet og medmenneskelighet, og hvert år har barnehagen et prosjekt der vi retter oppmerksomheten på mennesker som ikke har det så bra. Vi markerer FN dagen og samtaler med barna om hva vi kan gjøre for å hjelpe andre mennesker. Inntektene fra årets FN dag vil gå til Redd barna. 5

6 Akasia Solahagen barnehage Akasia Solahagen barnehage åpnet 20. september 2010 og ligger flott til på Skadberg i Sola kommune. Vi er en 4. avdelings barnehage med 16 ansatte. Avdelingene våre er store og luftige, og innbyr til lek. Hos oss er det 3 aldersblandede avdelinger, som består av barn i alderen 1-6år og en avdeling med barn i alderen 1-3år. Aldersblandede grupper er noe vi har veldig gode erfaringer med. Vi ønsker at navnene på avdelingene symboliserer hvordan vi har det i barnehagen. Derfor har vi valgt navnene: Lykke Hjerterom Fryd Harmoni Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 6

7 Kap. 1 Omsorg - Er å ta vare på barnet I Akasia Solahagen barnehage handler omsorg om gode og varme relasjoner. Relasjoner mellom barna og relasjoner mellom barn og voksne. En måte vi viser omsorg på er med humor og glede! Omsorg preger situasjonene i hverdagslivet vårt. For eksempel i lek, læring og i rutinesituasjoner som påkledning, måltid og stell. I stellesituasjoner gir vi gode opplevelser for barna gjennom trygghet og nærhet. I barnehagen er måltidet en hyggestund som gir oss gode og sunne matvaner. Måltidet er en læringssituasjon. Barna er med på matlagingen, og vi er opptatt av at de skal kommunisere med hverandre. For eksempel er vi bevisste på at vi sender, spør «kan jeg få», rydder etter oss og takker for maten. Under trygge rammer med trygge voksne, får barna utfolde seg i frileken. De tester sine egne grenser i forhold til seg selv og andre. Vi voksne i barnehagen er nede på gulvet og fanget vårt er tilgjengelig for trøst og kos. Barns tanker, meninger og følelser blir tatt på alvor. Vi voksne er gode rollemodeller som viser interesse og vi er sensitive i forhold til å møte barnet der det er. Vi bruker tid til god kommunikasjon slik at barnet føler seg betydningsfullt og verdifullt «Jeg er glad for å se deg!» Kap. 2 Danning - Er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. 7

8 Barnehagen er en arena for barnas utvikling av danning. Danning er en kontinuerlig prosess der vi utvikles som individ, samtidig som vi lærer å fungere i et fellesskap. Barnas danning handler om refleksjoner i og rundt lek og læring. For eksempel å måtte ta hensyn til hverandre, eller ta i bruk det de lærer i ulike situasjoner. Det er vi voksnes oppgave å sørge for at barna blir sett som individer. Ved å se hvert enkelt barn og gi en positiv respons til barnas meninger, opplever de at deres meninger teller og at de har medbestemmelse i fellesskapet. Dette bidrar til utvikling av god selvfølelse. Et godt foreldre- og personalsamarbeid er med på å skape refleksjon rundt og klargjøring av verdier som toleranse og tilhørighet til en gruppe, og bidrar videre til utviklingen av barns selvfølelse. I barnehagen knytter barna vennskapsbånd, erfarer å være sammen med andre og å være en del av et gruppefellesskap. Barna lærer å vise empati for andre, det vil si å kunne sette seg inn i andres følelser. For eksempel å forstå at andre blir lei seg hvis de blir ertet. Disse egenskapene er man ikke født med, men må læres. Ved å være i en gruppe lærer man å ta hensyn til andre, ha selvkontroll og å vente på tur. Barna lærer å takle forskjellighet, samtidig skal de ha forståelse for frihet, selvbestemmelse, myndighet og fornuft. Vår oppgave er å være gode veiledere og rollemodeller for barna, og vi er bevisst på våre holdninger og handlinger. Kap. 3 Lek - Er det viktigste i ett barns liv Leken er det mest sentrale i barnas liv. I Akasia Solahagen barnehage har vi store, luftige avdelinger som gir rom for god lek. Gymsalen vår er et rom der leken er tilrettelagt for fysisk aktivitet. Uteområdet er godt utarbeidet og dekker barns behov. Vi har sykkelstier, bakker, sandkasser med og uten tak, trær, vannleke og klatrestativ. 8

9 Lek er frivillig øvelse i sosial læring. Derfor er leken en stor del av barnas hverdag i barnehagen. Ansatte i Akasia Solahagen barnehage: gir leken god plass og tid respekterer barnas lek hjelper og støtter barn som har behov for det i leken. gir opplevelser og erfaringer som bidrar til en utviklende lek. Leken hjelper barna til å trene på å kjenne på følelsene sine. Kap. 4 Læring - er å tilegne seg ny kunnskap. Barnehagen er en unik læringsarena. Læring er en naturlig konsekvens av danningsprosessen. Læring skjer gjennom hele dagen, i alle situasjoner. Barn lærer med hele seg- gjennom sanser, lek og erfaring. Barna lærer gjennom alt de gjør hele dagen, både i formell og uformell situasjoner. I Akasia Solahagen barnehage har vi formelle læringsarenaer som f.eks. prosjektarbeid, tema, samlingsstund og skolegruppe. De uformelle læringsarenaene er representert gjennom alt som skjer i hverdag, f.eks. frilek, måltid, påkledning og stell. Barna får oppleve glede av å lære og mestre i barnehagen. 9

10 Vi voksne ser hvert enkelt barns potensiale, interesser, utviklingsmuligheter og tar utgangspunkt i det. Som voksne er vi bevisste på hvordan vi bruker språket, vår væremåte, våre verdier og våre holdninger. Dette er fordi det påvirker hva og hvordan barna lærer. Barna utvikler en positiv holdning til egen læreevne ved å oppleve mestring og tilhørighet. Vi voksne legger til rette for barns undring og nysgjerrighet gjennom hele barnehagedagen. Kap. 5 Barns medvirkning -Er å la barn få være med å påvirke at noe skjer og kjenne at egen deltakelse kan bidra til en endring. Barns medvirkning handler om barnas rett til å påvirke sin egen hverdag. Medvirkning skjer gjennom hele dagen og i de ulike aktivitetene som skjer i barnehagen. Det er vi voksne som er ansvarlig for å sikre barnas læring og utvikling. Kjernen til å ta barns medvirkning på alvor ligger i holdninger hos oss voksne. Alle barn har rett til å bli sett og hørt. I Akasia Solahagen barnehage er personalet anerkjennende i vår væremåte ovenfor hvert barn. Vi lytter og handler ut i fra det barnet gir uttrykk for. Alle barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Vi lar barna være med i planleggingen av aktiviteter, og vi deler barnegruppen i aldersinndelte grupper slik at vi lettere kan se hvert enkelt barn. Barnas interesser legger føringer for å påvirke vår planlegging av tema- og prosjektarbeid. Kap. 6 Inkluderende fellesskap -Er å gi rom for mangfold og gi alle barna et likeverdig tilbud. I Akasia Solahagen barnehage møter vi barna med omsorg, toleranse, respekt og anerkjennelse uansett bakgrunn og tidligere erfaringer. Nye barn tar vi imot med åpenhet og omsorg. 10

11 Vi styrker barnas selvfølelse, samtidig som vi skaper gode relasjoner barna i mellom fordi vi ønsker å danne et grunnlag for inkluderende felleskap. Vi er bevisste på å ha fokus på barnas interesser og det som trygger dem. Vi legger til rette for at barna blir sett av både voksne og andre barn. Dette for at hvert enkelt barn skal sitte igjen med en positiv opplevelse av barnehagehverdagen. I Akasia Solahagen barnehage viser barn og voksne respekt for hverandre uansett religion, livssyn og tradisjoner. Vi møter hverandre med en positiv nysgjerrighet overfor våre kulturers likheter og ulikheter. Barnehagen er for alle! Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Målsetting: Barna får utvikle et godt språk, gir utrykk for sine tanker, følelser og meninger og får en glede ved å bruke språket. Metode: Vi leser bøker og lærer rim og regler med barna. Vi synger sanger med bevegelser og har leker. Vi voksne er bevisste på å være gode språkmodeller. 11

12 Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Målsetting: Barna får god kjennskap og gode muligheter for å utvikle kunnskap om og kroppslige evner. Metode: Akasia Solahagen barnehage er så heldige at vi har en egen gymsal. Avdelingene bruker denne bevisst til å styrke hvert enkelt barns grovmotorikk, samt utvikle barns sosiale kompetanse. Dette kommer til syne gjennom regelleker, hinderløyper og frilek. For oss er det viktig og ha ett variert kosthold. Barna er delaktige i matlagingsprosessen. Kjøkkenet er tilpasset slik at barna kan være med i hele tilberedningen. Avdelingene går på tur minst en gang i uken. Turene er lagt opp slik at barna skal få bevege seg i forskjellige miljøer. Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Målsetting: Barna blir kjent med billedkunst, kunsthåndverk, musikk, drama, språk, litteratur, arkitektur og design. Hensikten er å skape glede og gode opplevelser for barna. Vi lærer dem forskjellige måter å utrykke seg på og gir dem muligheter til å oppleve ulike kreative aktiviteter. De estetiske aktivitetene formidler også kulturarven vår på ulike måter. Metode: Vi maler, bygger med klosser, tegner og har om former. Vi dramatiserer, hører på musikk, synger og danser. Vi går på turer ut av barnehagen for å se på kunst i nærmilijøet. 12

13 Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Målsetting: Vi er bevisste på å bruke å ta vare på naturen og miljøet. Vi motiverer barna til å glede seg i fysisk aktivitet og bruke kreativiteten til og utforske naturen. Barna lærer om planter, dyr, grønnsaker, bær, sopp osv. Vi følger også endringene i årstidene og prioriterer å være mye ute. Metode: Vi varierer mellom korte og lange turer og vi er ute i all slags vær. Vi har ulike aktiviteter knyttet til teknikk. I barnehagen er det et drivhus, dette bruker avdelingene på våren/ sommeren for å lære om prosessen fra såing til mat. Vi er også bevisste på å følge opp plantene og lære om hvordan de blir tatt godt vare på. Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Målsetting: Barna lærer seg grunnleggende normer og verdier for at de skal utvikle toleranse og interesse for hverandre. Vi er opptatt av at de opplever respekt og åpenhet i forhold til ulike religioner og kulturer. Barna kjenner til kristne grunnverdier, høytider og tradisjoner knyttet til forskjellige religioner. Metode: Vi har tydelige normer for samspill og er bevisste på hvordan vi skal være mot hverandre. Vi voksne har et bevisst forhold til normer og verdier og er gode rollemodeller for barna. Vi samarbeider nært med barnas hjem. I det daglige har vi tid til undring og gode samtaler med barna. 13

14 Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Målsetting: Barna blir glade i sitt nærmiljø og ønsker å ta vare på det. Barnehagen bidrar til at barna blir nysgjerrige på hva som er utenfor hjemmet og barnehagen og vi lærer dem å interessere seg for det. Vi gir barna erfaringer og opplevelser av at de er en del av et felleskap. Vi bidrar også til at barna får en forståelse for forskjellighet, ulikhet og lærer å vise respekt for andre. Metode: Avdelingene er bevisste på å ta i bruk mulighetene som finnes i nærmiljøet. Vi går på eventyrsamlinger og låner bøker på biblioteket. Skolegruppen besøker de nærmeste skolene for at barna skal få avklart begreper knyttet til skolestart. Vi er også bevisste på at barna blir kjent i nærområdets lekeplasser og friluftsområder. I etterkant samtaler og undrer vi oss sammen med barna rundt våre opplevelser. Kap. 13 Antall, rom og form Målsetting: Barna får interesse for tall og matematikk. Metode: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter får barna muligheten til å videreutvikle sin matematiske kompetanse. 14

15 Kap. 14 Kultur og tradisjoner Måned 2015 Aktivitet Bemerkning August Nytt barnehageår Tilvenning nye barn Avdelingene tilpasser aktivitetene med tanke på tilvenning. September Brannvernsuke Vi har brannøvelse og andre brannrelaterte aktiviteter sammen med barna September Foreldremøte Felles og avdelingsvis 20September Vi feirer barnehagens bursdag Følg med på periodeplan og månedsplan Oktober Eventyr Tema for oktober og november Oktober FNdag Felles for hele huset Oktober Idrettsdag Vi fremhever fysisk aktiviteter for førskolebarn. November Eventyr Tema for oktober og november Oktober Halloweenfest Foreldrene arrangerer Desember Luciafrokost med foreldrene Vi feirer jul Vi har nissefest og julebord Måned 2015 Aktivitet Bemerkning Januar Miljø, gjenbruk og Tema for januar, februar og mars resirkulering Februar Karneval Februar Fastelaven Samenes nasjonaldag Februar Miljø, gjenbruk og Tema for januar, februar og mars resirkulering Mars Vi feirer påsken Følg med periodeplan og månedsplan Mars Miljø, gjenbruk og Tema for januar, februar og mars resirkulering April Friluftsliv og Tema for april, mai og juni idrett Mai 17 mai feiring Mai Friluftsliv og Tema for april, mai og juni idrett Mai/ Juni Sommer avslutning med foreldrene Juni Friluftsliv og idrett Tema for april, mai og juni 15

16 Kap. 15 Plan for overgangen barnehage skole/sfo I 5 års gruppen får 5/6 åringene skoleforberedende aktiviteter. Målet er å lede barnet slik at det er klart til å møte overgangen fra barnehage til skole. Det jobbes bevisst med språk, tekst, matematikk, sosialisering, konsentrasjon, ansvarlighet og mestring av fysiske aktiviteter. Vi har et godt samarbeid med skoler i nærområdet. Vi besøker dem både i friminutt og på fellessamlinger. I starten av barnehageåret får foreldre utdelt et årshjul for aktivitetene til skolegruppen. I løpet av januar 2016, vil pedagogisk leder innhente samtykke skjema fra foreldre, slik at den nødvendige informasjonen kommer frem til skolen. Kap. 16 Samarbeid hjem barnehage - Foreldrene er en ressurs og en berikelse vi er helt avhengige av i vårt daglige arbeid. I Akasia Solahagen barnehage er det representanter fra foreldregruppen, personalgruppen og eier som sammen danner samarbeidsutvalget (SU). SU møtes jevnlig og er et forum der foreldrene er med på å påvirke barnehagehverdagen. Barnehagen er opptatt av å ha en gjensidig åpenhet og tillit for at samarbeidet med hjemmet skal fungere best mulig. Barnehagen og foreldre har ett felles mål; barnets beste! To ganger i året inviteres foreldre til foreldresamtale, en gang på høsten og en på våren. Her snakker vi om barnets utvikling og trivsel. Andre samarbeidspartnere PPT faglig instans som kan gi en sakkyndig vurdering av barn, har ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder Helsestasjon skal kunne bidra med råd og veiledning og være en samarbeidspartner vedrørende barn med spesielle behov 16

17 Barnevernstjenesten det etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehagen og barnevernet der det er behov for det Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon Vurdering Barnehagehverdagen skal fungere best mulig og for å få til dette er det viktig å vurdere arbeidet vårt. Overordnet mål for vurderingsarbeidet vårt, er å sikre kvaliteten i arbeidet i barnehagen. Hver måned vurderer vi det pedagogiske arbeidet gjennom evaluering av månedsplaner og halvtårsplaner. Vi ser om vi har nådd måla, delvis nådd dem eller ikke nådd dem. Dette hjelper oss i å jobbe målrettet. I vurderingsarbeidet, reflekterer vi rundt målene og ser hvordan det videre arbeidet blir. Hver vår vurderer vi årsplanen. Denne vurderingen er ett samarbeid mellom foreldre og ansatte. Tilbakemeldinger og evalueringer er med på å gi oss respons på hvordan vi driver barnehagen, samt at vi sikrer foreldremedvirkningen. Systematisk vurderingsarbeid, samt tilbakemeldinger fra foreldre, er det som legger grunnlaget for arbeidet med å gjøre barnehagen til en lærende og utviklende organisasjon, samt å sikre videre kvalitetsutvikling. Hvert år velger vi et område vi vurderer spesielt. Barnehageåret 2015/2016 velger vi å gjøre et grundig vurderingsarbeid på De voksnes rolle i uteleken. Hva vurderer vi: Hvilken betydning har voksne for barnas aktiviteter ute? Hvordan fordeler voksne seg på uteområdet? Hvordan er de voksnes engasjement sammen med barna? Hvordan vurderer vi: Avdelingsmøter Pedledermøter Personalmøter Samtaler med barna Observasjoner Ansvar: Styrer Pedagoger Pedagogiske medarbeidere 17

18 Dokumentasjon Dokumentasjon handler om å synliggjøre barnas opplevelser, læring, og personalets arbeid i barnehagen. Ansatte reflekterer gjennom mål og delmål vi har i halvtårsplaner og månedsplaner om de har oppnådd målene og hvordan de har oppnådd målene. Evalueringen av arbeidet er en dokumentasjon på hva og hvordan vi har arbeidet mot målene våre. Hva dokumenterer vi: Prosjekter Halvtårsplaner Månedsplaner Hverdagen Hvordan dokumenterer vi: Bildefremvisning Planer for avdelingene Årsplan Halvtårsplaner Websiden Tavle Hvem har ansvar: Styrer har ansvar for å sette i gang prosesser Pedagogisk leder har ansvar for utføring. Alle ansatte er med på arbeidet på avdelingene / gruppene. 18