Årsplan Bispehaugen barnehager. det umulige tar bare litt lengre tid. Alt er mulig. Festningen Møllenberg

Transkript

1 Årsplan Festningen Møllenberg Bispehaugen barnehager Alt er mulig det umulige tar bare litt lengre tid

2 Hela kroppen behövs Ögon kan se och öron kan höra, men händer vet bäst hur det känns att röra Huden vet bäst när någon är nära Hela kroppen behövs för att lära Hjärnan kan tänka och kanske förstå, men benen vet bäst hur det är att gå Ryggen vet bäst hur det känns att bära Hela kroppen behövs för att lära Om vi skall lära oss nåt om vår jord, så räcker det inte med bara ord Vi måste få komma den nära Hela kroppen behövs för att lära (ukjent forfatter)

3 INNLEDNING Årsplanen gir informasjon om hva vi legger vekt på i det pedagogiske arbeidet med barna. Innholdet i barnehagen skal reflektere krav og føringer i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver samt enhetsavtalen med Rådmannen i Trondheim kommune. Dette er overordnede føringer som vi tar ned og tilpasser lokale rammer og forutsetninger i Bispehaugen barnehager. Vi planlegger, dokumenterer og vurderer. Planene skal være så fleksible at de gir rom for spontanitet og barnas medvirkning. Resultatene av forrige års vurderingsarbeid og tilbakemeldinger fra foreldrene danner en del av grunnlaget for innholdet i planene våre. Slik sikrer vi medvirkning. Hver avdeling/gruppe lager periodeplaner som må sees i sammenheng med årsplanen. Disse er en konkretisering av områdene i årsplanen. Årsplanen er en støtte i arbeidet vårt. Den hjelper oss til å holde riktig fokus og skal sørge for at vi ikke går oss vill underveis. Vi jobber stadig med forbedring av årsplanen. I år har vi lagt noe av innholdet som lenker for å få et bedre visuelt uttrykk og plass til bilder. Årsplanen for Bispehaugen barnehager er fastsatt av brukerrådet Heidi Valseth Enhetsleder 3

4 Bispehaugen barnehager Vi er en enhet som består av Festningen barnehage og Møllenberg barnehage. Barnehagene har felles ledelse og et nært samarbeid. Festningen har 4 grupper og den er bygd for basedrift. Til sammen 62 barn. Barnehagen startet opp i et midlertidig bygg i 2006 og flyttet til nye permanente lokaler på Rosenborg Park i Møllenberg barnehage har 5 avdelinger. I tillegg har en familieavdeling lokaler i barnehagen. Denne tilhører Barne og familietjenesten. Barnehagen ble åpnet i Bygget har flere plan og er svært innholdsrikt. På Møllenberg har vi dette barnehageåret 66 barn. Begge barnehagene har en urban beliggenhet. Våre uteområder blir også brukt utover barnehagens åpningstid. Vi er så heldig å ha fantastiske friområder rett utenfor begge barnehagene. Småbergan, Kuhaugen og områdene rundt Kristiansten festning blir flittig brukt. Vi har også kort vei til byen og et stort mangfold av tilbud og muligheter. Å være barn i byen, det er flott! Vi er til sammen ca. 40 ansatte av begge kjønn, med ulik alder og bakgrunn, kompetanse og interesser. Vi legger vekt på forskjellighet og tror at det er bra for barna i barnehagene våre. VERDIGRUNNLAG Vi bygger vår virksomhet på de verdier som er forankret i Barnehagelovens formålsparagraf og Trondheim kommunes valgte verdier. Barnehagelovens formålsparagraf lyder: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet, og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Formålsparagrafen slår fast at barnehagen skal ha et helhetlig syn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barnas allsidige utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er omfattende og tydelig. Det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. I Trondheim kommune har vi åpen, kompetent og modig som felles verdier. Vi har reflektert over hva de betyr for oss og hvordan de skal komme til uttrykk i vår virksomhet. Verdiene oppleves som gode og relevante for arbeidet i barnehagen. Verdiene skal drive oss fram mot målene våre, de skal gjøre oss tydelige og hjelpe oss til å ta beslutninger i hverdagen. 4 I Bispehaugen barnehager lar vi oss inspirere av Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Reggio Emilia er en by nord i Italia. Hit kom læreren og psykologen Loris Malaguzzi like etter 2. verdenskrig. Han ble en pioner i å løfte fram barna og bygge opp barnehager. Han stod for et syn på barn hvor demokrati og delaktighet er viktige begreper. For oss betyr dette at vi tar utgangspunkt i barnas ressurser og kompetanse barna skal ha medvirkning i sin hverdag barnehagen skal ha et gjennomtenkt leke- og læringsmiljø vi dokumenterer barnas opplevelser og prosesser prosjektarbeid med utgangspunkt i barnas forutsetninger og søken etter ny kunnskap fokus på utforsking og delaktighet refleksjon over vår praksis Vi finner vår måte i denne inspirasjonen. Noe som er et viktig prinsipp i Reggio filosofien. Vi reflekterer, diskuterer og sammen finner vi vårt ståsted. Vi må ta hensyn til menneskene, miljøet og kulturen vi lever i.

5 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet og innlevelse. I tillegg evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er å være tilgjengelig, både fysisk og psykisk, det er å være den trygge havnen, men også den som støtter og oppmuntrer til utforsking og mestring. All læring og utvikling går gjennom en relasjon. For å sikre god omsorg, skape trygghet, læring og utvikling jobber vi etter primærkontaktsystemet. Alle barna har en primærkontakt som skal sikre og ivareta disse grunnleggende behovene. Å leke er å gjenfortelle, omfortelle og nyfortelle en hendelse, en idè, en drøm, en følelse. Barn leker seg fram for å skape sammenheng og ordne opp i egne opplevelser og tanker. Barn leker det de lærer og lærer det de leker. Men, viktigst av alt: leken er et fint sted å være, den gir livsglede og mestring. Barna leker fordi det er morsomt å leke. Vi må gi plass og rom til barnas lek. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. I barnehagen jobber vi hver dag med å gi barna erfaringer, mestring, opplevelser, tilhørighet i et sosialt fellesskap. Vi reflekterer hele tiden over hvordan vi best mulig kan bidra til en god barndom. 5

6 BARNS MEDVIRKNING Vi har et ansvar for at barna skal få påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Dette betyr blant annet at de får holde på med det som gir mening for dem og at de har innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Dette må være i samsvar med alder og modenhet. En god voksen lytter og ser barnas initiativ. Det krever at vi ser hva barn kan og vil, men også at vi ser hva barn har behov for. Gjennom observasjon og samspill med barna, reflekterer vi over det vi ser og gjør. Dette er spesielt viktig i arbeidet med de yngste fordi de uttrykker seg gjennom kroppsspråk, mimikk og lyder. I barnehagen skal vi gi rom for barns ulike perspektiver og voksne må vise respekt for barnas intensjoner og opplevelsesverden. Vi må se det enkelte barn samtidig som vi tar hensyn til felleskapet i barnegruppa. Dette kan være krevende og betinger voksne som evner å se og tolke hva det er barn forteller oss på sin måte. Barna fortjener voksne som er engasjerte, lyttende og fleksible. 6

7 UTVIKLINGSARBEID OG SATSNINGER Trondheim kommune har et kvalitetsprogram som barnehagene kan melde seg på. Dette er organisert i ulike prosjekter og nettverk. Det arrangeres felles personalmøter og kurs. Vi treffes i nettverksgrupper til faglig refleksjon. Vi er dette barnehageåret aktive i 3 av disse nettverkene: Reggio Emilia Sammen med vel 30 andre barnehager er vi med i Reggio Emilia nettverket i Trondheim. Reggio Emilias pedagogiske filosofi bygger på et demokratisk syn på mennesket. Sentralt er små barns læring og muligheter. Vi fortsetter arbeidet med å synliggjøre hvordan dette viser seg i vår hverdagspraksis. Det handler om hvordan vi møter barna, hvilke muligheter gir vi dem, og hvordan legger vi til rette for barnas mange uttrykksmåter. Vi har prosjekter med utgangspunkt i barnas interesserer, og vi er hele tiden i prosess med å utvikle det fysiske miljøet. I juni 2016 arrangerer Reggio Emilia nettverket i Trondheim en utstilling. Fokuset er på hvordan barna forholder seg til byen og det den inneholder eller kunne ha inneholdt. Barn & rom 1000 spørsmål Innenfor dette området jobber vi med å utvikle et stimulerende leke og læringsmiljø: skape gode møteplasser utvikle materialrikdom tydelige funksjoner i alle rom estetikk og orden Det skal være et mangfold av leiker og materialer i barnehagen. Vi tenker at rommene skal være fleksible og foranderlige. Dette i takt med barnegruppas sammensetning og behov. Miljøet er alltid den 3. pedagog, - men den kan være god eller dårlig. Miljø grønt flagg Grønt flagg er en internasjonal miljøsertifisering. Hensikten med dette er å være pådrivere til miljøarbeid og gi barna gode holdninger. Vi søker om resertifisering hvert år. Målene er nedfelt i enhetsavtalen for Fokusområdene er: klimafotavtrykk redusere energibruk økt miljøbevissthet Det utarbeides miljøhandlingsplan og vi har miljørunder hvert år. Miljøhandlingsplanen ligger på barnehagens hjemmeside. 7

8 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Rammeplanen gir oss en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Rammeplanens læringsområder er inndelt i 7 fag. I barnehagen opptrer disse svært sjeldent isolert og flere områder vil ofte være representert samtidig. Dette skjer i prosjekter, i hverdagsaktiviteter og på turer. I periodeplanene sier vi noe om hvilke fagområder det er tatt utgangspunkt i. Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal legge til rette for samtale, benevning, å lytte, bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Bruk av fortelling, rim, regler, sang, lek med språk, tekstskaping er sentralt innhold. Kropp, bevegelse og helse Barnehagen skal gi barna varierte og allsidige bevegelser. De skal få utfordringer, kroppslig mestring, dans, bevegelsessanger og leker. Her hører også kunnskap om menneskekroppen og kosthold. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal stimulere fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barna skal støttes i sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Bli kjent med ulike materialer og kunstformer. Sansing, opplevelse og estetikk. Natur, miljø og teknikk Barna skal få muligheter til å oppleve naturen og undre seg over naturens mangfold. Oppleve glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Det skal være rom for å undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og snakke om fenomener i den fysiske verden Etikk, religion og filosofi Hvordan skal vi forholde oss til andre som en del av et fellesskap. Delaktighet, solidaritet, normer og verdier. Å undre seg, ro og samtale rundt grunnleggende spørsmål. Stille spørsmål og ikke alltid ha svar. Toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Høytider. Nærmiljø og samfunn Barnehagens fellesskap, likestilling og likeverd. Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Tilknytning til en plass, identitet. Å være en del av lokalsamfunnet, byen vår. Tradisjoner, levesett og historie. Antall, rom og form Barnehagen skal skape et fysisk miljø som inspirerer til utforsking og læring. Gi barna en opplevelse og glede over å utforske og leke med tall, former, rom- forståelse og systematisering. Skape rom for refleksjon og det å undre seg sammen om ulikheter, likheter, størrelser og antall. «Tallan begynner aldri og slutter aldri, for minus går nedover og pluss går oppover» ( Gutt 6 år.) 8

9 PROGRESJON I FAGOMRÅDENE ivaretas naturlig i aldersgruppene og gjennom prosjektarbeid. Det er utarbeidet en progresjonsplan som er under revidering. DOKUMENTASJON Dokumentasjon handler om barnet og barnets lærings og utforskningsprosess. Den tar utgangspunkt i en observasjon av noe som foregår i barnehagen, det vil si observasjon av praksis. Pedagogisk dokumentasjon er med på å utvikle vår praksis ved at dokumentasjonen blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon. Vi jobber med dette i personalet, med barna og foreldrene. Først når dokumentasjonene inngår i en kontinuerlig refleksjons-, vurderings- og planleggingsprosess, er det en pedagogisk dokumentasjon. Hensikten med disse nærstudiene er å forbedre barnas læringsmiljø. Dokumentasjoner som tekst, foto, video, bidrar til å synliggjøre barnehagens pedagogiske prosesser. Dette er verktøy som gjør at vi kommer nærmere det enkelte barns perspektiv. Vi gjør dokumentasjonene tilgjengelig for foreldre ved oppslag, digitale fotorammer, e-post, samtaler, ukeslutt og månedsbrev. «Når vi setter oss ned og observerer, oppleves noe som er helt magisk ubeskrivelig. Vi skriver historie» (Sitatet er hentet fra en av gruppenes evalueringer.) 9

10 VURDERING Vi arbeider her og nå med kunnskap om det som ligger bak oss, og med ansvar for det som ligger foran oss. Hva trenger vi mer kunnskap om, hva vil vi utvikle, hvilke nye situasjoner har oppstått, hva trenger vi å satse på i den nærmeste tiden? Hensikten med vurderingsarbeidet er at det skal være med og sikre kvaliteten i barnehagen. Vi prøver til enhver tid å ha et kritisk blikk på oss selv med tanke på å forbedre og endre vår praksis. Vi vurderer og går videre. Hva skal vurderes: Enkeltbarnets trivsel og utvikling, barnegruppas trivsel og utvikling, barnehagens innhold, det fysiske miljøet, og barnehagen som lærende organisasjon. Hvordan vurderer vi: Observasjon, skriftlig og muntlig samt filming. Samtaler mellom ansatte, ansatte og foreldre, ansatte og barn, leder og Rådmannen. Brukerundersøkelser, pedagogisk dokumentasjon, praksisfortellinger, periodeplaner og prosjektarbeid. Når vurderer vi: Daglig kontakt mellom barn, foreldre og ansatte. Samtaler med barn enkeltvis og i gruppe. I foreldresamtaler, brukerråd, brukerrådsundersøkelser, interne og eksterne møter. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. 10

11 SAMARBEID Foreldresamarbeid Foreldre kjenner sine barn best og vi legger til rette for et godt og nært samarbeid til barnas beste. Den daglige kommunikasjonen mellom foreldrene og personalet er grunnleggende for samarbeidet. Begge parter har ansvar for å ta opp aktuelle spørsmål. Personalet har ansvar for å gi foreldre nødvendig informasjon, begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere til medvirkning. Foreldre i Bispehaugen barnehager skal være trygge på at barna deres blir sett og respektert. Foreldremedvirkning sikres gjennom deltakelse i foreldresamtaler, foreldremøter, brukerråd og foreldreråd. Samarbeid med andre instanser Vi samarbeider med mange instanser for å gi barna et mest mulig helhetlig tilbud. Helsestasjon Barne og familietjenesten Skolene i nærmiljøet Logopeder, fysioterapeuter, ergoterapeuter St. Olavs Hospital DMMH/HIST/NTNU 11

12 OVERGANGER Intern overgang fra småbarn til storbarn Dette gjør vi for å sikre en god overgang fra småbarn til storbarnsgruppe: Vi samarbeider om tiltakene slik at vi vet hva vi forventer av hverandre Vi samarbeider om organisering slik at gruppa/avdelingen legger til rette for å ta i mot barna på en god måte Vi må sikre at barnas foresatte får tilstrekkelig informasjon om hvordan vi arbeider for å gjøre overgangen så smidig og trygg som mulig I april 2016 møtes de pedagogiske lederne på hver av barnehagene for å avklare forventninger og enes om overgangstiltak Vanligvis skjer overflyttingen i august, men, dersom det blir ledige plasser på storbarn i løpet av året, kan det også bli aktuelt med overflytting gjennom barnehageåret. Det vanlige er da at det eldste barnet blir vurdert for overgang til storbarn. Vi legger også vekt på tilknytning og vennerelasjoner. Arbeidet i gruppene skal til en hver tid være tilpasset den sammensetning barnegruppen har. Overgang fra barnehage til skole Vi tar utgangspunkt i veilederen «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.» Denne er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Vi har også innhentet innspill fra skolene om hva de mener er viktig innhold det siste året i barnehagen. Vi gjør oss kjent med læreplanene for 1. og 2. klassetrinn. Barn som i forkant av skolestart blir hjulpet med å forstå hva som skjer i skolen, ser ut til å føle seg mer emosjonelt sikre og trygge når de begynner. Vi ønsker å bidra til at våre skolestartere har med seg nødvendig ballast for å kunne mestre en ny setting og nye erfaringer på en god måte 12

13 KALENDER Oversikt over kulturbegivenheter og datoer 14. august Planleggingsdag, barnehagen er stengt. 1. september AU arrangerer fest på Møllenberg. 17. september Foreldremøte på Festningen 22. september Foreldremøte på Møllenberg 8. og 9. oktober Planleggingsdager, barnehagen er stengt. Oktober Desember Markere FN dagen Lucia m/lysfrokost for foreldre Nissefest i barnehagen Barnehagen er stengt julaften og nyttårsaften. 29. januar Planleggingsdag, barnehagen er stengt Februar Mars Fargefest Påskefrokost/påskekaffe 23. mars Barnehagen er stengt onsdag før Skjærtorsdag Mai Dugnader med foreldre/foresatte 22. juni Planleggingsdag, barnehagen er stengt Juni Sommerfest i regi av AU Juli Barnehagen er feriestengt i uke 28 og juli 22. juli

14 KONTAKTINFORMASJON Bispehaugen barnehager Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim E-post til enheten Heidi Valseth, enhetsleder Vigdis Halsli, fagleder Randi Mosand, konsulent, hovednr Møllenberg Festningen Utsikten Kula Snippen Krutt Hjørnet Lunta Hagen Gnist Krinkelkroken VI VET AT DU ØNSKER DET BESTE FOR DITT BARN. DET GJØR VI OGSÅ. VELKOMMEN TIL BARNEHAGEÅRET 2015/

15

16 Trondheim kommune Bispehaugen barnehager Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi14158 oktober 2015