Årsplan 2018 Bispehaugen barnehager Møllenberg - Festningen

Transkript

1 Årsplan 2018 Bispehaugen barnehager Møllenberg - Festningen

2 Innledning Årsplanen gir informasjon om hva vi legger vekt på i det pedagogiske arbeidet. Innholdet i barnehagen reflekterer krav og føringer i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen. Vi forholder oss også til kommunale planer som økonomiplan og enhetsavtale. Dette er overordnede føringer som vi tar ned og tilpasser våre rammer og forutsetninger. Vi planlegger, dokumenterer og vurderer. Planene skal være så fleksible at de gir rom for både spontanitet og barns medvirkning. Resultatene av forrige års vurderingsarbeid og tilbakemeldinger fra barn og foreldre, danner en del av grunnlaget for innholdet i planene våre. Slik sikrer vi medvirkning. I august 2017 fikk barnehagene en ny Rammeplan og vi er i gang med å implementere denne. Vi har startet med verdigrunnlaget og ser for oss et arbeid som skal gå over flere år. I løpet av våren 2018 skal alle barnehagene i Trondheim kommune lage en plan for hvordan den nye Rammeplanen skal omsettes til praksis. Alle ansatte må heve sin kompetanse og vi skal bygge kapasitet. Med kapasitet forstår vi praksis bygget på kunnskap og levendegjort av motiverte medarbeidere. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet i barnehagen. Vi håper at den gir et godt bilde av hva vi synes er viktig i Bispehaugen barnehager. Årsplanen for Bispehaugen barnehager er fastsatt av brukerrådet. Hver avdeling/gruppe lager periodeplaner som må sees i sammenheng med årsplanen. Disse er en konkretisering av områdene i årsplanen. Vi er i prosess med hensyn til hvilke planer /dokumentasjoner som er relevante. Heidi Valseth Enhetsleder

3 Velkommen til oss - barn i byen betyr mangfold og muligheter Bispehaugen består av to barnehager, Festningen og Møllenberg. Det er felles ledelse, nært samarbeid og utveksling av erfaringer, kunnskap og ressurser. Enheten har bestått siden 2006 og er godt etablert. Møllenberg barnehage Festningen barnehage Begge barnehagene har en urban beliggenhet. Vi har kort vei til byen og et stort mangfold av tilbud og muligheter. I tillegg er vi så heldige å ha flotte friområder rett utenfor porten. Småbergan, Kuhaugen og områdene rundt Kristiansten festning blir flittig brukt. Tilsammen er vi barn, foreldre og medarbeidere med ulik bakgrunn. Vi tror på forskjellighet og at det er bra for fellesskapet. Møllenberg barnehage har 5 avdelinger, 3 for barn under tre år og 2 for barn over 3 år. Vi har 9 barn i hver småbarnsgruppe og 18 barn i hver av storbarnsgruppene. Barnehagen stod ferdig i 1980 og er et innholdsrikt bygg over 5 plan. Mye sjel og historie. Vinteren 2018 ferdigstilles et større hovedvedlikehold og vi har fått på plass viktige oppgraderinger. Festningen barnehage har 4 grupper og den er bygd for basedrift. Vi har to grupper for barn under tre år og to grupper for barn over tre år. På småbarn er det 24 barn og på storbarn 38 barn. Forholdet mellom antall barn på småbarn og storbarn kan variere noe. Barnehagen startet opp i et midlertidig bygg i 2006 og i november 2009 flyttet vi til nye permanente lokaler på Rosenborg Park. I løpet av 2018 bytter vi navn til Rosenborg barnehage.

4 Bærekraftig utvikling - er å jobbe med våre tanker og holdninger Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling er sentralt for vår barnehage. Vi ønsker å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barna har en genuin interesse og nysgjerrighet for livet. Å forstå at det finnes flere perspektiver, at vi kan ha ulike meninger, få oppleve demokrati og inkludering er viktige forutsetninger for hvert barn. Vi er sammen om trivsel, livsglede og mestring i fellesskapet. Anerkjennende relasjoner krever også tydelige voksne i barnehagen som hjelper barna i øve seg på å finne løsninger og løse konflikter. Barnehagen skal forebygge krenkelser og mobbing. Prosjektarbeid er en viktig del av barnas innhold i barnehagen. Arbeid i små og store prosjekter gir barna mulighet til å undre seg, engasjere seg, stille spørsmål og prøve å se sammenhenger. En voksen som er aktiv lyttende og evner å stille barna de gode spørsmålene, vil hjelpe barna i å forstå mer av helheten i naturen. Barn i møte med leken viser oss at de har en egen evne til å innlemme virkeligheten inn i sin fantasiverden. Med ulike materialer, både fra naturen og gjenbruk, bruker barna sine kreative evner i å gi disse gjenstandene viktige roller i leken. Å være kreativ og tenke alternativt, er viktige egenskaper når man skal tenke nytt og annerledes i møte med fremtiden.

5 Våre verdier Vi bygger arbeidet vårt på de verdier som uttrykkes i Barnehagelovens formålsparagraf, Rammeplanen og Trondheim kommunes valgte verdier. I barnehagen skal vi ha et helhetlig syn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barnas allsidige utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er omfattende og tydelig. Det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. Vi er i gang med å omsette den nye Rammeplanen til vår praksis. I dette arbeidet jobber vi også med å løfte fram de verdiene vi synes er spesielt viktig i Bispehaugen barnehager. Hver og en av oss må gjennom denne refleksjonsprosessen. Vi skal gå grundig inn i de ulike verdiene og se på hva de betyr for den enkelte av oss. Gjennom å konkretisere verdiene og sette ord på hvordan de kommer til syne i arbeidet vårt skal vi finne en felles forankring. Reggio Emilias pedagogiske filosofi I Bispehaugen barnehager er vi inspirert av Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Reggio Emilia er en by nord i Italia. Hit kom læreren og psykologen Loris Malaguzzi like etter 2. verdenskrig. Han ble en pionèr som løftet fram barnas betydning når byen og samfunnet skulle bygges opp igjen etter krigen. Han fikk med seg foreldre og politikere og det ble satset på barnehager. De forankret et syn på barn hvor demokrati og delaktighet var sentralt. For oss betyr dette at vi tar utgangspunkt i barnas ressurser og kompetanse barna skal ha medvirkning i hverdagen sin barnehagen skal ha et gjennomtenkt leke - og læringsmiljø Rammeplanen om verdier: Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. (Rammeplan for barnehagen, kapittel 1, side 7.) Åpen, kompetent og modig vi dokumenterer barnas opplevelser og læreprosesser prosjekt er en viktig arbeidsmåte hvor vi tar utgangspunkt i barnas forutsetninger og søken etter ny kunnskap vi har fokus på utforskning og delaktighet reflekterer over vår praksis I Trondheim kommune har vi åpen, kompetent og modig som felles verdier. Det forventes at vi tenker modig, utfordrer åpent og handler kompetent. Verdiene oppleves som gode og relevante for arbeidet i barnehagen. De skal angi retning mot målene våre, de skal gjøre oss tydelige og hjelpe oss til å ta beslutninger i hverdagen. Vi finner vår måte i denne inspirasjonen, noe som er et viktig prinsipp i Reggio filosofien. Vi reflekterer, diskuterer og sammen finner vi vårt ståsted. Vi må ta hensyn til de menneskene, det miljøet og den kulturen vi lever i. Denne holdningen og dette menneskesynet harmonerer godt med føringene i Rammeplanen.

6 Barnehagens formål og innhold Omsorg En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet og innlevelse. Omsorg preger alle situasjoner i hverdagslivet og kommer til uttrykk når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg er å være tilgjengelig, både fysisk og psykisk, det er å være den trygge havnen, men også den som støtter og oppmuntrer til utforsking og mestring. Omsorg er noe som binder mennesker sammen. Barnehagen skal være et miljø hvor også barnas omsorgshandlinger verdsettes. Barna skal få utvikle tillit til seg selv og andre. All læring og utvikling går gjennom en relasjon. For å sikre god omsorg, skape trygghet, læring og utvikling jobber vi etter primærkontaktsystemet. Alle barna har en primærkontakt som skal sikre og ivareta disse grunnleggende behovene. Lek Leken har verdi i seg selv og den skal ha en stor plass i barnehagen. Barn leker seg fram for å skape sammenheng og ordne opp i egne opplevelser og tanker. Barn leker det de lærer og lærer det de leker. Men, viktigst av alt: leken er et fint sted å være, den gir livsglede og mestring. Barna leker fordi det er morsomt å leke. Vi må gi plass og rom til barnas lek. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Danning Vi skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen. Å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap er et viktig bidrag fra barnehagen. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess. Vi skal synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforskning og læring. (Danning er en pågående prosess som fortsetter hele livet.) Læring Allerede fra fødselen er barnet relasjonsorientert og meningsskapende, det setter egne grenser og gir uttrykk for sine intensjoner. Hvert barn har sitt unike syn på verden, hvert barn har sin opplevelse av læring og forståelse. Når vi skal legge til rette for barnas læreprosesser er det deres nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær som skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn. I læringsprosessen får barnet bruke hele kroppen og alle sine sanser. Det skal være romslighet for barnas refleksjoner og mestringsopplevelser.

7 Barns medvirkning Vi har et ansvar for at barna skal få påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Dette betyr blant annet at de får holde på med det som gir mening for dem og at de har innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Dette må være i samsvar med alder og modenhet. En god voksen lytter og ser barnas initiativ. Det krever at vi ser hva barn kan og vil, men også at vi ser hva barn har behov for. Gjennom observasjon og samspill med barna, reflekterer vi over det vi ser og gjør. Dette er spesielt viktig overfor de yngste som kommuniserer gjennom kroppsspråk, mimikk og lyder. I barnehagen skal vi gi rom for barns ulike perspektiver og voksne må vise respekt for barnas intensjoner og opplevelsesverden. Barns medvirkning i barnehagen handler også om å gjøre barna selvhjulpne. Vi voksne skal være veiledere og la de klare selv. Barnas ressurser tas i bruk i hverdagssituasjoner som stell, måltid og påkledning. På den måten opplever de mestring i sin egen hverdag. Å gi rom for barns medvirkning handler om hvilke holdninger vi voksne har, hvordan vi ser på barnet og møter deres initiativ og interesser. Som mennesker er vi forskjellige, og vi voksne må la barn få være den som kjenner seg best. Vi kan ikke vite hva barna tenker og ønsker, vi må være utforskende og spørre. Når vi går inn i en god dialogprosess med fokus på barnets perspektiv åpner vi opp for barns medvirkning.

8 Utviklingsarbeid Implementering av ny rammeplan Mye av vår fellestid de to neste årene vil gå med til å jobbe med den nye Rammeplanen. I løpet av våren 2018 skal vi lage en grundig implementeringsplan. Vi må identifisere kjernekomponentene og omsette disse til vår praksis. Alle medarbeiderne skal være med, det må øves og gis veiledning. Eksempler på noen slike kjernekomponenter er relasjoner, mobbeatferd og overganger. Hvordan får vi god kvalitet på relasjonsbygging i barnehagen? Reggio Emilia nettverk Sammen med vel 30 andre barnehager er vi med i Reggio Emilia nettverket i Trondheim. Reggio Emilias pedagogiske filosofi bygger på et demokratisk syn på mennesket. Sentralt er små barns læring og muligheter. Vi fortsetter arbeidet med å synliggjøre hvordan dette viser seg i vår hverdagspraksis. Det handler om hvordan vi møter barna, hvilke muligheter gir vi dem, og hvordan legger vi til rette for barnas mange uttrykksmåter. Vi har prosjekter med utgangspunkt i barnas interesser, og vi er hele tiden i prosess med å utvikle det fysiske miljøet. Hvordan kan vi forebygge begynnende mobbeatferd? Hvordan skape en god overgang fra hjemmet til oppstart i barnehage? Hvordan skape gode overganger gjennom dagen for barna? Hvordan skape en god overgang fra barnehage til skole? Barn & Rom nettverk Innenfor dette området jobber vi med å utvikle det pedagogiske læringsmiljøet. Det skal være et mangfold av leiker og materialer i barnehagen. Rommene skal være fleksible og foranderlige i takt med barnegruppas sammensetning og behov. skape gode møteplasser Vi skal koble teori til praksis og det må få ta tid. Slik håper vi å sikre dyp læring og profesjonell refleksjon. utvikle materialrikdom tilgjengelighet og barns medvirkning Kvalitetsprogram Trondheim kommune har et kvalitetsprogram som barnehagene kan melde seg på. Dette er organisert i ulike prosjekter og nettverk. Det arrangeres felles personalmøter og kurs. Vi treffes i nettverksgrupper til faglig refleksjon. Vi er med i 2 nettverk. tydelige funksjoner i alle rom estetikk og orden Miljøet er alltid den 3. pedagogen, men den kan være god eller dårlig,

9 Rammeplanens fagområder «Tallan begynner aldri og slutter aldri, for minus går nedover og pluss går oppover» ( Gutt 6 år.) Rammeplanens læringsområder er inndelt i 7 fag. I barnehagen opptrer disse svært sjeldent isolert og flere områder vil ofte være representert samtidig. Dette skjer i prosjekter, i hverdagsaktiviteter og på turer. I periodeplanene sier vi noe om hvilke fagområder det er tatt utgangspunkt i. Natur, miljø og teknikk Barna skal få muligheter til å oppleve naturen og undre seg over naturens mangfold. Oppleve glede ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Det skal være rom for å undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og snakke om fenomener i den fysiske verden Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal legge til rette for samtale, benevning, å lytte, bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Bruk av fortelling, rim, regler, sang, lek med språk, tekstskaping er sentralt innhold. Kropp, bevegelse, mat og helse Barnehagen skal gi barna varierte og allsidige bevegelser. De skal få utfordringer, kroppslig mestring, dans, bevegelsessanger og leker. Her hører også kunnskap om menneskekroppen og kosthold. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal stimulere fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barna skal støttes i sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Bli kjent med ulike materialer og kunstformer. Sansing, opplevelse og estetikk. Etikk, religion og filosofi Hvordan skal vi forholde oss til andre som en del av et fellesskap. Delaktighet, solidaritet, normer og verdier. Å undre seg, ro og samtale rundt grunnleggende spørsmål. Stille spørsmål og ikke alltid ha svar. Toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Høytider. Nærmiljø og samfunn Barnehagens fellesskap, likestilling og likeverd. Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Tilknytning til en plass, identitet. Å være en del av lokalsamfunnet, byen vår. Tradisjoner, levesett og historie. Antall, rom og form Barnehagen skal skape et fysisk miljø som inspirerer til utforsking og læring. Gi barna en opplevelse og glede over å utforske og leke med tall, former, romforståelse og systematisering. Skape rom for refleksjon og det å undre seg sammen om ulikheter, likheter, størrelser og antall.

10 Progresjon I barnehagen skal alle barna utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Hvert barn skal gjennom barnehagens innhold få oppleve progresjon og få varierte erfaringer og opplevelser. Progresjonen synliggjøres i barnehagens pedagogiske innhold gjennom arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av det fysiske miljøet. Gjennom uken er det aktiviteter i ulike grupper. Det kan være lekegrupper, lesegrupper, prosjektgrupper og turgrupper. Inndelingene i gruppene skjer etter alder, modning og interesser. De voksne har ansvar for tilrettelegging slik at aktivitetene tilpasses de ulike gruppene. Alle er ikke med på alt, men alle barna skal få oppleve utfordringer og noe å strekke seg etter. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer skal øke i takt med alder og modning. Barn er ulike, og de tar til seg kunnskaper og ferdigheter på ulike måter og i ulike sammenhenger. Hvert barn skal få være i takt med seg selv og sin egen modning på alle områder. Det trengs tid til å vokse opp. Voksnes oppgave er både å møte barnet der det er nå og å gi det nye utfordringer, tilpasset seg selv og øyeblikket. Barnet skal oppleve mestring samtidig som det får oppgaver der det lærer noe nytt og må strekke seg for å øve opp nye ferdigheter. Slik opparbeides en god selvfølelse. Progresjonen skal følge barnet, og ikke en bestemt aldersgruppe. Barnas leke- og læringsmiljø har stor betydning for barnas progresjon i barnehagen. De ulike rommene, avdelingene og grupperommene skal være fleksible og foranderlige. Rommene skal synliggjøre barnegruppene som bruker rommene, de ulike alderstrinnene, barnas interesser og hvilke prosjekter som det er fokus på. Vi ønsker å skape et miljø som er preget av glede og varme, der lek, livsmot, og kreativitet får blomstre. Møtet mellom barn og voksne skal skje i tillit og respekt ut fra hver enkelt sitt ståsted.

11 Vurdering Vi arbeider her og nå med kunnskap om det som ligger bak oss, og med ansvar for det som ligger foran oss. Hva trenger vi mer kunnskap om, hva vil vi utvikle, hvilke nye situasjoner har oppstått, hva trenger vi å satse på i den nærmeste tiden? Hensikten med vurderingsarbeidet er at det skal være med og sikre kvaliteten i barnehagen. Vi prøver til enhver tid å ha et kritisk blikk på oss selv med tanke på å forbedre og endre vår praksis. Vi vurderer og går videre. Hva skal vurderes: Enkeltbarnets trivsel og utvikling, barnegruppas trivsel og utvikling, barnehagens innhold, det fysiske miljøet, og barnehagen som lærende organisasjon. Hvordan vurderer vi: Observasjon, skriftlig og muntlig samt filming. Samtaler mellom ansatte, ansatte og foreldre, ansatte og barn, leder og Rådmannen. Brukerundersøkelser, pedagogisk dokumentasjon, praksisfortellinger, periodeplaner og prosjektarbeid. Når vurderer vi: Daglig kontakt mellom barn, foreldre og ansatte. Samtaler med barn enkeltvis og i gruppe. I foreldresamtaler, brukerråd, brukerrådsundersøkelser, interne og eksterne møter. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon.

12 Samarbeid Foreldresamarbeid Foreldre kjenner sine barn best og vi legger til rette for et godt og nært samarbeid til barnas beste. Den daglige kommunikasjonen mellom foreldrene og personalet er grunnleggende for samarbeidet. Begge parter har ansvar for å ta opp aktuelle spørsmål. Personalet har ansvar for å gi foreldre nødvendig informasjon, begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere til medvirkning. Foreldre i Bispehaugen barnehager skal være trygge på at barna deres blir sett og respektert. Foreldremedvirkning sikres gjennom deltakelse i foreldresamtaler, foreldremøter, brukerråd og foreldreråd. Samarbeid med andre instanser Vi samarbeider med mange instanser for å gi barna et mest mulig helhetlig tilbud. Helsestasjon Barne og familietjenesten Skolene i nærmiljøet Logopeder, fysioterapeuter, ergoterapeuter St. Olavs Hospital DMMH/HIST/NTNU

13 Overganger I barnehagen som ellers i livet er det overganger. Vi går fra ett sted til et annet. Fra det kjente og inn i det noe mer ukjente. Endringer gjør noe med oss, og en overgang er med på å bygge vår identitet og vårt liv. Ny i barnehagen Å være ny i barnehagen markerer en stor endring både i barnets liv og for barnets foreldre. Barnehagen har godt innarbeidede rutiner for de som begynner i barnehagen. Vi legger stor vekt på å bygge gode og nære relasjoner mellom barna og de ansatte. Når barna begynner får de sin primærkontakt blant de voksne. Primærkontakten skal ivareta og sikre barnets behov for trygghet, omsorg, læring og utfordringer. I starten er foreldrene tilstede ved oppstart, videre tilstedeværelse blir etter en vurdering av barnets behov, og i samarbeid mellom foreldre og barnehage. Hvor lang tid denne første tiden tar varierer fra barn til barn. Det tar tid å bli kjent med, og trygg i forhold til andre barn, de ansatte og til barnehagens fysiske omgivelser. Det er store forskjeller for hva hvert barn trenger av sine foreldres støtte. Kort tid etter oppstart gjennomføres begynnersamtaler mellom foreldre og pedagogisk leder. Begynne på storbarnsgruppe Vanligvis skjer overflytting i august, dersom det blir ledige plasser på storbarn i løpet av året kan det skje tidligere. Det vanlige er da at det eldste barnet blir vurdert for overgang til storbarn. Vi legger også vekt på tilknytning og vennerelasjoner. Vi vil sikre en god overgang fra småbarn til storbarn. Personalet samarbeider om organiseringen slik at det blir lagt tilrette for at barna blir tatt imot på en god og trygg måte. På våren i april møtes de pedagogiske lederne på hver av barnehagene for å avklare forventninger og enes om overgangstiltak. Foreldre får informasjon fra den nye gruppen som deres barn skal begynne på. Siste året i barnehagen Siste året i barnehagen er spesielt, da er man blitt skolestarter! Både Møllenberg og Festningen har egne grupper for de største som møtes en gang i uken; Stjerneklubben og Gullklubben. Fokus er på felles aktiviteter og alle har til felles at nå er det snart skolestart. En spennende tid for mange barn, det er mange forventninger blant barna, og det er det nok også hos foreldre. Vi ønsker å bidra til at våre skolestartere har med seg nødvendig ballast for å kunne mestre en ny setting og nye erfaringer på en god måte. Barn som i forkant av skolestart blir hjulpet med å forstå hva som skjer i skolen, ser ut til å føle seg mer emosjonelt sikre og trygge når de begynner. Vi tar utgangspunkt i veilederen Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Denne er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

14 Kalender Oversikt over kulturbegivenheter og datoer Januar 26. planleggingsdag, barnehagen er stengt. Februar Fargefest Mars Påskefrokost/påskekaffe 28. barnehagen er stengt onsdag før Skjærtorsdag. Mai Dugnader med foreldre/foresatte. Juni 22. planleggingsdag, barnehagen er stengt Sommerfest i regi av AU Juli Barnehagen er feriestengt i uke 28 og 29; 9. juli 20.juli 2017 August 17. Planleggingsdag, barnehagen er stengt. September Foreldremøte i begge barnehagene. Oktober planleggingsdager, barnehagen er stengt. Markering av FN dagen Desember Lucia m/lysfrokost for foreldre Nissefest i barnehagen Barnehagen er stengt julaften og nyttårsaften.

15 KONTAKTINFORMASJON Bispehaugen barnehager Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim E-post til enheten: Barnehagens hjemmeside med oppdatert informasjon. Administrasjon Heidi Valseth, enhetsleder Laila Tjelmeland, avdelingsleder Randi Mosand, merkantil, hovednr Møllenberg Festningen Utsikten Kula Snippen Krutt Hjørnet Lunta Hagen Gnist Krinkelkroken Vi vet at du ønsker det beste for ditt barn, det gjør vi også.