alt er mulig det umulige tar bare litt lengre tid Bispehaugen barnehager Årsplan Festningen Møllenberg - 1 -

Transkript

1 Bispehaugen barnehager Årsplan Festningen Møllenberg - 1 -

2 Hela kroppen behövs Ögon kan se och öron kan höra, men händer vet bäst hur det känns att röra Huden vet bäst när någon är nära Hela kroppen behövs för att lära Hjärnan kan tänka och kanske förstå, men benen vet bäst hur det är att gå Ryggen vet bäst hur det känns att bära Hela kroppen behövs för att lära Om vi skall lära oss nåt om vår jord, så räcker det inte med bara ord Vi måste få komma den nära Hela kroppen behövs för att lära (ukjent forfatter)

3 Innledning Årsplanen gir informasjon om hva vi legger vekt på i det pedagogiske arbeidet med barna. Innholdet i barnehagen skal reflektere krav og føringer i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver samt enhetsavtalen med Rådmannen i Trondheim kommune. Dette er overordnede føringer som vi tar ned og tilpasser lokale rammer og forutsetninger i Bispehaugen barnehager. Vi planlegger, dokumenterer og vurderer. Planene skal være så fleksible at de gir rom for spontanitet og barnas medvirkning. Resultatene av forrige års vurderingsarbeid og tilbakemeldinger fra foreldrene danner en del av grunnlaget for innholdet i planene våre. Slik sikrer vi medvirkning fra personalet og foreldrene til barna i barnehagen. Årsplanen har flere funksjoner: arbeidsredskap for personalet utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte Hver avdeling/gruppe lager periodeplaner som må sees i sammenheng med årsplanen. Periodeplanene er en konkretisering av områdene i årsplanen med utgangspunkt i hver av våre 9 ordinære barnegrupper. Avdeling Kråkeslottet på Møllenberg er en familieavdeling som har felles mål og plan lik de tre andre familieavdelingene i Trondheim kommune. Årsplanen er en støtte i arbeidet vårt. Den hjelper oss til å holde riktig fokus og skal sørge for at vi ikke går oss vill underveis. Årets plan er en videreføring av årsplanen for Det er bare foretatt nødvendige revideringer slik at den er aktuell for dette året. Dette er gjort fordi vi nå har en enhetsavtale som gjelder for 2 år. Det vurderes videre planer som går over 4 år. Årsplanen for Bispehaugen barnehager er fastsatt av brukerrådet Med vennlig hilsen Heidi Valseth Enhetsleder - 3 -

4 Bispehaugen barnehager Bispehaugen barnehager er en enhet som består av Møllenberg barnehage og Festningen barnehage. Møllenberg har 5 avdelinger, 3 småbarn og 2 storbarn. Barnehagen er fra 1980 og er en av byens største. Bygget har flere plan og er spennende og innholdsrikt. På Møllenberg har vi dette året 67 barn. Festningen har 4 grupper og den er bygd for basedrift. Dette barnehageåret har vi to småbarnsgrupper og to grupper for barn mellom 3 5 år.. Til sammen 63 barn. Barnehagen startet opp i en midlertidig paviljong i 2006 og flyttet til nye permanente lokaler på Rosenborg Park i Begge barnehagene har en urban beliggenhet med de utfordringer og kvaliteter det byr på. Vi har knappe utearealer som også blir mye brukt utover barnehagens åpningstid. Det fører med seg slitasje og det er viktig at vi oppsøker nærliggende grøntområder. Småbergan, Kuhaugen og Festningsområdet blir flittig brukt. Uteområdet på Festningen skal oppgraderes denne høsten. Vi har også kort vei til byen og mange ulike kulturopplevelser. Vi er til sammen ca. 40 ansatte med ulik alder, kjønn, bakgrunn, kompetanse, utdanning og interesser. Det er 5 planleggingsdager i året. Barnehagen er da stengt. Vi har også stengt alle helligdager. Brukerrådet vedtar feriestengning utover dette fra år til år. I 2014/2015 er barnehagen stengt julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. I tillegg er det feriestengt 2 uker i fellesferien. Dette kommer fram i kalenderen bakerst i årsplanen. Begge barnehagene har åpningstid Vi er en øvingsenhet for studenter fra Dronning Mauds Minne Høyskolen. Det betyr at vi tar i mot studenter som skal ha praksis hos oss i flere perioder gjennom året. Vi er også referansebarnehage for DMMH og vi får studenter som skal prøve ut prosjekter i barnehagen. I tillegg kan vi ha lærlinger og elever fra ulike skoler i perioder. Vi samarbeider med foreldre, DMMH, Barne og familietjenesten, St. Olavs Hospital, ulike kompetansesentra, skolene vi sender barn til. Vi samarbeider også med de andre barnehagene i Østbyen, faglige nettverk og med andre utdanningsinstitusjoner i perioder. Verdigrunnlag Vi bygger vår virksomhet på de verdier som er forankret i Barnehagelovens formålsparagraf og Trondheim kommunes valgte verdier. Barnehagelovens formålsparagraf lyder nå: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Det nye formålet slår fast at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig. Den nye formålsbestemmelsen stiller høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene. I Bispehaugen barnehager lar vi oss inspirere av Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Reggio Emilia er opprinnelig navnet på en by i nord-italia. Hit kom læreren og psykologen Loris Malaguzzi like etter 2. verdenskrig, hvor han gikk i spissen for oppbyggingen av barnehager. Hva betyr inspirert av Reggio Emilia for oss? Barnesyn/menneskesyn: Hvert barn ses på som kompetent, aktivt, kritisk og unikt, og med rettigheter fremfor behov. Menneske som unikt og likevel stadig involvert i læring, hvor det skaper seg selv gjennom relasjoner til andre i livslang læring. Individuell læring i gruppe. I Reggio Emilia ser man at respekten for at hvert individ er unik også er forbundet med dets relasjoner til andre. Barns rettigheter som medborger. Delaktighet Aktiv eksperimentering og utforsking. Samarbeide og anerkjennelse. Vi reflekterer, diskuterer og sammen finner vi vårt ståsted

5 Refleksjonsarbeidet gjennom pedagogiske observasjoner som settes sammen og tolkes til pedagogiske dokumentasjoner. Miljøets betydning som en tredje pedagog, - organiseringen av rommet og tiden ses på som et verktøy som gir drahjelp til de verdier og teorier som læringen utgår fra. De hundre språk, de hundre perspektivene Reggio Emilia-filosofien er støtte og inspirasjon for oss, - og vi finner vår måte, noe som også er et viktig prinsipp i Reggio-filosofien. Vi skal ikke kopiere en måte å jobbe på, eller en metode for vi må ta hensyn til menneskene, miljøet og kulturen vi lever i. I Trondheim kommune har vi åpen, kompetent og modig som felles verdier. Vi har reflektert over hva de betyr for oss og hvordan de skal komme til uttrykk i vår virksomhet. Verdiene oppleves som gode og relevante for arbeidet i barnehagen. Verdiene skal drive oss fram mot målene våre, de skal gjøre oss tydelige og hjelpe oss til å ta beslutninger i hverdagen. Danning gjennom omsorg, lek og læring Omsorg En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet og innlevelse, samt evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er å være tilgjengelig, og tilstede fysisk og psykisk, - det er å være den trygge havnen, men også den som støtter og oppmuntrer til utfordring og mestring. Høre - se - føle - handle deretter. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi omsorg til og ta imot omsorg fra hverandre er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og det er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Primærkontakt og tilknytning. All læring og utvikling går gjennom en relasjon. Vi legger stor vekt på å bygge gode og nære relasjoner mellom barna og personalet. Begge barnehagene i enheten arbeider etter et primærkontaktsystem. Alle barn som begynner hos oss får en primærkontakt blant de voksne. Primærkontakten skal ivareta og dermed sikre hvert barns behov for nærhet, kontakt, omsorg og trygghet. Primærkontakten har også ekstra ansvar i forhold til barnets foreldre. En lyttende barnehage Lyttende pedagogikk er et begrep hentet fra Reggio Emilias pedagogiske filosofi. Lyttende pedagogikk handler om å anerkjenne barna som kompetente og ha en dyp respekt for deres tanker og følelser. Loris Malaguzzi mente det var pedagogenes ansvar å se og vise et «våkent barn, et nysgjerrig og kompetent barn, med vilje og kraft til å lære om livet. Vi skal både ivareta det enkelte barns interesser, kompetanse og væremåte, samtidig som vi har fokus på det verdifulle samarbeidet barna i mellom. I praksis betyr dette engasjerte voksne som er genuint opptatt av å se det enkelte barns perspektiv gjennom de mange måtene barn uttrykker seg på, samt nysgjerrige voksne som vil utforske sammen med barna, og som samhandler med barna på deres nivå og initiativ. Lek og læring Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring skal ses i sammenheng. Denne tilnærmingen til læring, som spesielt kjennetegner de nordiske barnehagene, framheves som en positiv tilnærming av OECD. Videre er det mye læring i god omsorg, og omvendt. Det ligger mye omsorg i meningsfull læring knyttet til barnas aktivitet i hverdagen. Lek og læring er ulike fenomener, men har også fellestrekk som lyst, kreativitet, valgmuligheter og meningsskaping og mulighet til kontroll og til å sette seg mål. I småbarnsalderen bygger gode læringsprosesser på lek, og gode læringsprosesser styrker ofte barns forutsetninger for lek. (stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen) Å leke er å gjenfortelle, omfortelle og nyfortelle en hendelse, en ide, en drøm, en følelse. Å leke kafe er kanskje en gjenfortelling av noe barna har vært med på og har egne erfaringer fra. Gjennom å gjenfortelle, omfortelle og nyfortelle av disse erfaringene blir de mer begripelige for barnet og internaliseres i deres minne og kunnskapsforråd. Barn leker seg fram for å skape sammenheng og ordne opp i egne opplevelser og tanker

6 Eksempel fra prosjektarbeid i en småbarnsgruppe: Gruppen hadde valgt SKO som prosjekt fordi det var noe barna var opptatte av. De jobbet med sko på ulike måter: tok bilder, prøvde skoene, malte skoene, knyttet det til antall, rom og form, o.s.v. De gav også skoene liv ved dramatisering bl.a av Bukkene Bruse. Fra evalueringen av prosjektet: Eksempel da vi observerte gutt 2år: gjennom flere dager dramatiserte han eventyret gjennom sko for seg selv gjennom tale, bevegelse og tanker. Han var svært konsentrert og enset ikke hva som foregikk i rommet rundt seg Vi fikk vi se hvordan barna rundt viste respektert for barnets behov for å dramatisere for seg selv. Etter oppfordring fra de voksne dramatiserte han også for de andre barna, til stor glede og inspirasjon til de andre. Barna leker det de lærer og lærer når de leker. Men, viktigst av alt: leken er et fint sted å være, den gir livsglede og mestring, - barna leker fordi det er morsomt å leke. Barn er i en stadig pågående prosess hvor de forsøker å forstå seg selv og verden rundt seg. I Reggio Emilia sier man at et barn har hundre språk. Dette er en metafor for de mange uttrykksmåtene et barn (og hvilket som helst menneske) opprinnelig har tilgang til for å forstå og tolke seg selv og verden. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Vi har jobbet mye med å få tak i og se barnas læringsstrategier: Fra refleksjonstreff: Vi lærer gjennom å gjøre og prøve. Vi lærer med hele kroppen. Vi lærer i relasjon Vi lærer gjennom å se andre og gjøre sammen. Vi lærer i formelle og uformelle situasjoner. Vi lærer hele livet. Vi lærer når vi mestrer. æ har lært mæ det sjøl Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man - Loris Malaguzzi Hvis vi spør barn om hva som er det aller beste med barnehagen så sier de fleste at det er vennene og å leke med dem som er det aller beste. Mange studier viser at barn rangerer relasjoner med andre barn svært høyt og at det har en stor verdi. Vennskapsrelasjoner har en stor betydning for både barnets generelle trivsel, utvikling og for opplevelsen av å ha det bra i barnehagen. I vennskapsrelasjoner trener barn mange ulike sosiale kompetanser som de trenger for å bygge opp relasjoner. Vennskap er ikke alltid harmoni og idyll, det inneholder også konflikter og opplevelse av svik og mangel på lojalitet. Det er viktig at barna lærer seg å håndtere dette og derfor må man som pedagog ta vennskapsrelasjoner på største alvor, vi verner om vennskap, og vi legger til rette for fellesskap og gode møter. Danning Begrepet danning har kommet inn i rammeplanen. I St.mld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen av 29. Mai 2009, defineres begrepet danning som et videre begrep enn oppdragelse. Med danning menes det som skjer i samspill med barnet og omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og foregår hele livet. (St.meld. nr 41: Kunnskapsdepartementet, 2009:7) Slik forstår vi danning, sagt med våre egne ord: Det som gjør barna til den de er. Å få være den de er, - bli møtt og anerkjent for den de er, samt utvikle evne til å reflektere over egne og andres handlinger og væremåte. Muligheter. Varierte opplevelser og erfaringer( leker/materiell de tilbys osv). Hvilket syn/verdier vi voksne representerer. (Knyttes til Reggio Emilia filosofien, synet på barn.) Å være del av fellesskap i daglige aktiviteter og samvær, samt muligheter for medvirkning og deltakelse i demokratiske prosesser. Mulighet til å lære / uttrykke seg i en måte som er meningsfull. Barna blir utfordret til å forstå verden fra sitt eget ståsted, å erfare, feile, og tilegne seg ny kunnskap sammen med voksne. Men der voksne oppfordrer barna til å mene noe selv, og ikke bare bli fortalt hvordan verden ser ut. Gjennom denne utvekslingen setter barnet sitt preg på virkeligheten rundt seg, og ser på det ukjente med undring og hypoteser. I motsetning til uvitenhet, og et behov for å bli forklart hvordan ting fungerer. Danning er kort og godt å se på barna som meningssøkende medmennesker

7 Prosjektarbeid Gjennom prosjektarbeider i mindre grupper undersøker vi fag og temaer nærmere, med utgangspunkt i barnas perspektiver. På denne måten forsøker vi å ivareta barnas oppdagerglede og kreativitet. Fordypning i mindre grupper er dessuten en organisatorisk og innholdsmessig struktur hvor barna får mulighet til å lære seg å respektere og verdsette ulikheter, å lytte til hverandre og å forhandle frem løsninger det vil si å øve seg på å bli demokratiske samfunnsborgere. I prosjektarbeidene utfordrer pedagogen barnas tanker og teorier gjennom å stille dem ovenfor problemer og oppgaver som fører arbeidet og læringen videre. Vi vil prøve ut ulike måter å jobbe i prosjekt, - små og store prosjekt av ulik varighet, og vi har blitt trygge på arbeidsformen. Eks: Gjennom planetprosjektet har vi laget romskip, romdrakt og vært på mange spennende reiser. Dette er en form for prosjektarbeid som vi liker, der vi står friere til å ta tak i barns undring og interesse. (fra vurdering) Barns medvirkning Vi har et ansvar for at barna kan påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Dette betyr bl.a. at de får holde på med det som gir mening for dem og at de har innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Dette må være i samsvar med alder og modenhet. En god voksen lytter og ser barnas initiativ. Det krever at vi ser hva barn kan og vil, men også at vi ser hva barn har behov for. Gjennom observasjon og samspill med barna, reflekterer vi over det vi ser og gjør. Dette er spesielt viktig i arbeidet med de yngste barna fordi de uttrykker seg gjennom kroppsspråk, mimikk og lyder. I barnehagen skal vi gi rom for barns ulike perspektiv og voksne må vise respekt for barnas intensjoner og opplevelsesverden. Barn er født med ressurser og muligheter og vi må legge til rette for at de får være aktive og medvirkende. Barna fortjener voksne som er engasjerte, lyttende og fleksible. Det fysiske miljøet skal være inspirerende, foranderlig og variert. Det må til for at vi skal tilby alle barna noe som de er interesserte i. I barnehagen skal vi se det enkelte barn samtidig som vi tar hensyn til fellesskapet i barnegruppa. Dette kan være krevende og betinger voksne som evner å se og tolke hva det er barn forteller oss på sin måte. Utviklingsarbeid og satsninger REGGIO EMILIA BARN & ROM SPØRSMÅL MILJØ GRØNT FLAGG ERGONOMI OG PEDAGOGIKK FLERFAGLIG BLIKK I BARNEHAGEN Trondheim kommune har et kvalitetsprogram som barnehagene kan melde seg på. Dette er utvalgte fagområder som er organisert i prosjekt og nettverk. Hensikten er kompetanseløft og læring på arbeidsplassen. Ordningen innebærer også erfaringsdeling mellom barnehager med felles faglig fokus. Vi lærer sammen med andre og det er flott. REGGIO EMILIA: Sammen med vel 30 andre barnehager er vi med i Reggio Emilia nettverket i Trondheim. Vi treffes i faste nettverksgrupper til faglig refleksjon. Vi arrangerer også felles personalmøter og kurs. Mest av alt handler dette om et menneskesyn og en tenkemåte om små barns læring og muligheter som bygger på et demokratisk syn på mennesket. Barna er aktive, de må få utforske, prøve ut, erfare selv og på den måten forstå verden. Dette året skal vi jobbe spesielt med å synliggjøre hvordan vår Reggio Emilia inspirasjon viser seg i vår hverdagspraksis: Hvordan møter vi barna, hvilke muligheter gir vi dem, legger vi til rette for barnas mange uttrykksmåter, har vi prosjekter med utgangspunkt i barnas interesser, er vi i prosess med å utvikle det fysiske miljøet? BARN & ROM 1000 SPØRSMÅL: I 3 år har vi vært med i BARN & ROM nettverket. Her har vi hatt særlig fokus på Festningen barnehage og jobbet med å utvikle et stimulerende leke og læringsmiljø. Arbeidet fortsetter og Møllenberg skal også i større grad enn tidligere med i prosjektet. I dette barnehageåret skal vi fortsette med å utvikle tydelige funksjoner i alle rom, opprette gode møteplasser og utvikle materialrikdom. Vi ønsker å skape lærings

8 miljøer for barna som stimulerer til nysgjerrighet, kreativitet og skaperevne. Det skal være et mangfold av leiker og materialer i barnehagen. Vi tenker at rommene skal være fleksible og foranderlige i forhold til hvilke funksjoner vi vil ha inn i dem. Miljøet er alltid den 3. pedagog, - men den kan være god eller dårlig Greger Rösnes, Reggio Emilia Instituttet i Stocholm MILJØ GRØNT FLAGG: Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifisering. Hensikten med dette er å være pådrivere til miljøarbeid og gi barna gode holdninger. Vi har hatt det grønne flagget i flere år og vi resertifiseres etter søknad hvert år. De fleste barnehager og mange skoler er med i dette nettverket. Fokusområdene er energireduksjon, transportreduksjon og avfallsreduksjon og økt kildesortering. Våre mål og tiltak er nedfelt i Enhetsavtalen for ERGONOMI og PEDAGOGIKK: Dette er et arbeid hvor vi har fokus på at barna skal klare å utføre mange oppgaver i hverdagen selv, f.eks. påkledning. Dette gir selvstendige barn som opplever mestring og glede. Samtidig reduserer vi fysiske belastninger og slitasje hos personalet. Prosjektet i Trondheim kommune er avsluttet, men arbeidet i enheten videreføres FLERFAGLIG BLIKK I BARNEHAGEN: Målet med prosjektet er et kvalitativt godt barnehagetilbud for alle barn. Prosjektet skal sikre at barn som har behov for ekstra utviklingsstøtte får hjelp så tidlig som mulig, fra barnehagen og/ eller i samarbeid med kommunal barne og familietjeneste. Dette er en satsning i Trondheim kommune og det er en kommunal og en privat barnehage i hver bydel som får være med i gangen. Møllenberg kom med i prosjektet høsten 2013 og det fortsetter dette barnehageåret. Det innebærer opplæring, lesesirkel, observasjon og samarbeid med Barne og familietjenesten. Svært nyttig og lærerikt og vi håper at også Festningen kommer med senere. Studiegrupper og refleksjonstreff internt i enheten: Faste grupper. Faste treff etter plan og på planleggingsdager. Vi velger aktuell litteratur fra fagtidsskrift (eks Barnehagefolk, Moderne barndom) og annen faglitteratur. Vi vil også holde/delta på kurs med utgangspunkt i våre aktuelle fokusområder. Samarbeid med barnas hjem Foreldrene kjenner sitt barn best og vi vil legge til rette for et godt og nært samarbeid til barnas beste. Grunnlaget for samarbeidet legges i den daglige kontakten ved bringing og henting. Vi har både formelle og uformelle arenaer for samarbeid: uformelle samtaler i den daglige kontakten planlagte foreldresamtaler foreldremøter uformelle sammenkomster som foreldrekaffe, lysfrokost, påskefrokost, sommerfest foreldreråd og arbeidsutvalg brukerråd Gjennom disse ulike treffpunktene ønsker vi å skape tillit mellom foreldrene og barnehagen. De skal sikre at vi legger til rette for medvirkning og innspill fra foreldrene. De skal ivareta at foreldrene får fortelle om sine barn og deres behov. Barnehagen skal gi informasjon om virksomheten og det legges til rette for en dialog om barnehagens innhold og arbeidsmåter. Foreldrerådet består av alle foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. Dette er hjemlet i Lov om barnehager 4, andre ledd. Bispehaugen barnehager har et brukerråd som består av 5 foreldrerepresentanter. Disse velges av foreldrene selv fra Møllenberg barnehage og Festningen barnehage. Medlemmene velges med personlig vara for to år. I møtene i brukerrådet deltar enhetsleder med en eller flere medarbeidere. Gjennom brukerrådet er foreldrene med og behandler saker som vedrører barnehagens kvalitet og innhold. Brukerrådet fatter rådgivende vedtak og enhetsleder skal ha vektige grunner for ikke å følge disse. Fagområder Rammeplanens læringsområder er inndelt i 7 fag. I barnehagen opptrer disse svært sjeldent isolert og flere områder vil ofte være representert samtidig i ulike prosjektopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I periodeplanene som skrives, vil vi ved presentasjon at et nytt - 8 -

9 prosjekt konkretisere hvilket/ hvilke fagområde/ fagområder det primært tar utgangspunkt i. Kommunikasjon, språk og tekst Dette er et meget sentralt område og innbefatter bl.a samtale, benevning, lytte, bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Fortelling rim, regler, sang, lek med språk, tekstskaping, bokstaver og mye mer. Kropp, bevegelse, helse Varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, kroppslig mestring, - dans, bevegelsessanger og leker, kunnskap om menneskekroppen og kosthold. Uteaktiviteter. Kunst, kultur, kreativitet Fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Å styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk Bli kjent med ulike materialer og kunstformer. Sansing, opplevelse, estetikk Natur, miljø, teknikk Opplever naturen og undring over naturens mangfold. Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Glede ved uteliv og friluftsliv. Teknikk i leken og hverdagslivet. Etikk, religion, filosofi Hvordan vi forholder oss til andre som en del av et fellesskap Delaktighet, solidaritet, normer og verdier Å undre seg, - ro og samtale rundt grunnleggende spørsmål. Stille spørsmål og ikke alltid ha et svar. Toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Høytider. Nærmiljø og samfunn Barnehagens fellesskap, - likestilling og likeverd. Opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Tilknytning til en plass. Identitet. Å være en del av lokalsamfunnet, - byen vår. Tradisjoner, levesett, historie. Antall, rom og form Størrelser. Tall og telling. Vekt. Mønster i form av striper, prikker, ruter. Geometriske former. Konstruksjon og problemløsning. Likheter, ulikheter, størrelser og antall. Tallan begynner aldri, og slutter aldri, for minus går nedover, og pluss går oppover (gutt 6 år) Progresjonsplan i fagområdene Bispehaugen barnehager Planen beskriver hvordan vi arbeider med de syv fagområdene. Fagområdene opptrer sjelden isolert og vil være representert samtidig både i hverdagsaktiviteter og prosjekt. Vi bygger hele tiden videre på den progresjonen barna har. Fagområdene 1-2 år 3-4 år Skolestartere Kommunikasjon Språk Tekst -Peke og billedbøker er tilgjengelige for barna -Introdusere enkle sanger, rim og regler -Benevner det vi gjør sammen med barna gjennom dagen -Legger til rette for samhandling mellom barna og de voksne -Setter ord på ting og personer -Billedbøker med en liten historie og faktabøker er tilgjengelige for barna -Samtale med barna om det som er lest og opplevd - oppmuntre til gjenfortelling av hendelser, historier og sanger -Samtale, fortelle og formulere ønsker verbalt -Barna blir presentert for fortsettelsesbøker -Barna er med på å skape egne tekster og fortellinger -Spille ulike spill -Barna øver på å ta imot beskjeder hvor de skal utføre handlinger -Sette ord på følelser og meninger - 9 -

10 Fagområdene 1-2 år 3-4 år Skolestartere Kropp Bevegelse Helse Kunst Kultur Kreativitet -Vi legger til rette for fysisk aktivitet -Vi går turer i nærmiljøet -Legge til rette for at barna prøver å spise og drikke selv -Vi tilbyr barna et variert og sunt kosthold -Vi hjelper til å sette ord på følelser hos barnet selv og andre barn -Sanse og oppleve -Vi lar barna få kjennskap til forskjellige materialer gjennom ulike formingsaktiviteter -Få opplevelser gjennom enkel formidling av sang og drama -Gi opplevelser med å føle, smake, høre, lukte å se -Vi går lengre turer og turer i ulendt terreng -Øve på finmotoriske aktiviteter som å klippe og lime -Barna kan ta del i matlagingen og er delaktige i aktiviteter rundt måltidet -Vi samtaler om og praktiserer god hygiene sammen med barna -Gi mulighet til å utrykke fantasi, kreativ tenkning og skaperglede -Vi introduserer nye materialer i formingsaktivitetene -Oppleve musikk, dans og dramatisering ved å gå ut av barnehagen på ulike tilstellinger -Tilgjengelig utkledningstøy og materiale til lek/drama -Gi barna mulighet for kreativ utfoldelse både inne og ute -Turer av lengre varighet og mer delaktighet av barna -Beherske av og påkledning og holde orden -Vi tilbyr et variert kosthold og samtaler om kosthold og ulike matvarer -Vi tilegner oss noe kunnskap om menneskekroppen -Gi mulighet til å styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk -Få erfaring i å bruke forskjellige materialer til å uttrykke seg gjennom, f.eks. gjenbruksmaterialer, naturmaterialer, ulike typer maling og teknikker og tegning -Turer til museer, utstillinger, parker og lignende der barna blir kjent med ulike uttrykk og begrep -Øve på å vise fram og formidle til resten av gruppa Natur Miljø Teknikk -Få positive erfaringer ute i naturen -Være ute i ulik type vær -Følge årstidene og undre oss sammen over endringene i naturen -Bli kjent med barnehagens uteområde og fysiske miljø -Bli presentert for ulike tekniske hjelpemidler som kamera, ipad -Bli kjent med nærmiljøet hvor barnehagen ligger -Barna deltar i kildesortering -Se nærmere på været og årstider, temperatur, å relatere til bekledning -Få kjennskap til noen tekniske hjelpemidler som pc, smartboard, kamera -Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen - Ta vare på og respektere det livet vi har rundt oss der vi ferdes -Samtaler med barna om miljøvern og hvordan vi kan ta vare på naturen -Bli kjent med navnene på de vanligste trær og blomster vi har rundt oss

11 Fagområdene 1-2 år 3-4 år Skolestartere Etikk Religion Filosofi -De voksne legger til rette for godt samspill -Alle barna skal møtes med respekt for den de er - Se på forskjellen mellom mitt og ditt Empati, det å være god mot andre -Vi markerer ulike tradisjonelle høytider -Hvordan vi forholder oss til andre som en del av et fellesskap -Vi undrer oss sammen med barna over det som skjer i hverdagen -Vi hjelper barna til å sette ord på følelser og å reflektere over egne handlinger -Respektere hverandre, hverandres grenser og hjelpe hverandre -Høytider -Delaktighet, solidaritet, normer og verdier -Arbeid med holdninger og respekt for hverandre -Vi gir tid og rom for undrende og utforskende spørsmål sammen med barna -Samtaler om hvorfor vi markerer ulike høytider og barna deltar i forberedelsene til disse Nærmiljø Samfunn -Bli kjent med barnehagen inne og ute -Oppleve tilhørighet til gruppa og se seg selv som en del av et fellesskap -Turer i nærmiljøet -Bli kjent med tradisjoner i egen barnehage og nærmiljøet -Utvikle gruppefølelse gjennom samlingsstunder og andre aktiviteter - Inkludere hverandre -Bruke sansene og utforske nærmiljøet og filosofere rundt naturopplevelser -Barnehagens fellesskap, likestilling og likeverd -Få kjennskap til byen sin gjennom turer og samtaler -Å være en del av lokalsamfunnet -Erfare at egne handlinger kan påvirke andre -Besøke de ulike skolene barna skal begynne på Tradisjoner, levesett, historie Antall Form Rom -Gjennom bruk av egen kropp å få erfaring med antall, rom og form eks. ti fingre, to øyne, en nese osv. -Bruker konkreter for å vise begreper som stor, liten osv. -Barna begynner etter hvert å hjelpe til med å dekke på og rydde etter seg ved måltidet -barna er med å rydde og sortere lekene etter bruk -Vi bruker det vi har rundt oss for å få kjennskap til de ulike begrepene, eks. hvor gammel er jeg? Hvilket nr. er det på huset mitt? Hvilken nr. er det på bussen vi tar? -Spille spill med ulike geometriske former og farger -Hinderløype som utfordrer barnas romforståelse -Bruke sanger, bøker, eventyr, rim og regler med tallbegrep -Barna hjelper til med å dekke på og rydde etter seg ved måltidet -Barna er med å rydde og sortere leker etter bruk -Få erfaring med og kjennskap til ulike type lekemateriell som er knyttet opp mot antall, rom og form, eks. konstruksjonslek, puslespill, formingsmateriell -Få erfaring med tallrekka og knytte denne opp mot mengde -Konstruksjon og problemløsing, likheter, ulikheter, størrelser og antall -Vi samtaler om tid og lar barna få kjennskap til ukedagene, månedene, året, bursdager, alder og lignende -Barna hjelper til med å dekke på og rydde etter seg ved måltidet -Barna er med på å rydde og sortere leker etter bruk

12 Overganger Intern overgang fra småbarn til storbarn Dette gjør vi for å sikre en god overgang fra småbarn til storbarnsgruppe: Vi samarbeider om tiltakene slik at vi vet hva vi forventer av hverandre Vi samarbeider om organisering, slik at basen/ avdelinga vi for eksempel skal besøke har organisert sin dag for å kunne ta i mot barna på en god måte Vi må sikre at barnas foresatte får tilstrekkelig informasjon om hvordan vi arbeider for å gjøre overgangen fra småbarn til storbarn så glidende og trygg som mulig I april 2014 møtes de pedagogiske lederne på den enkelte barnehage for å avklare forventninger og enes om overgangstiltak. Det siste året i barnehagen Vi tar utgangspunkt i veilederen Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole, som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Vi har også innhentet innspill fra lærere med erfaring fra 1. klasse, om hva de mener er viktige innholdsmomenter det siste året i barnehagen. De av våre ansatte som arbeider spesielt med enhetens 5- og 6-åringer, må også gjøre seg kjent med innholdet i læreplanene for 1. og 2.klassetrinn. Barn som i forkant av skolestart blir hjulpet med å forstå hva som skjer i skolen, ser ut til å føle seg mer emosjonelt sikre og trygge når de begynner. Vi ønsker å bidra til at enhetens 5- og 6-åringer har med seg nødvendig ballast for å kunne mestre en ny setting og en ny erfaring på en god måte. Vanligvis skjer overflyttingen i august, men dersom det blir ledige plasser på storbarn gjennom året, kan det også bli aktuelt med overflytting gjennom barnehageåret. Det er da vanligvis det eldste barnet på småbarn som blir vurdert for overflytting. Tilknytning og vennskapsrelasjoner er også viktige momenter som det tas hensyn til. Arbeidet i barnegruppene skal til enhver tid være tilpasset den sammensetning barnegruppen har (eks: alderssammensetning). Innhold Selvstendighetstrening Av-/påkledning Knyte skolisser Gå på do alene Håndvask Å holde orden på egen garderobeplass Konsentrasjon Sitte i ro i korte perioder og arbeide med en gitt oppgave Begrepstrening På/under, av/på, over/under, høyre/venstre, ved siden av o.l Finmotorikk Øve på blyantgrep Øve på det å klippe med saks Vi besøker skolene barna skal begynne på ca april/mai. Sosial kompetanse Vente på tur og rekke opp hånda Hvordan fungere i en gruppe Vennskap Respekt for hverandres ulikheter Hvordan ta vare på hverandre Kommunikasjon Konflikthåndtering Språklig bevissthet Rim og regler Bokstavlyder og stavelser Å bli kjent med bøker og bli lest for Skriving Øve på å skrive navnet sitt Antall, rom og form Tall Telling Sortering Form Mønster

13 Trondheim kommunes rutiner for overgangen barnehage skole Tid informasjon ansvar August Barnehagene i lokalmiljøet får informasjon om innskrivingsrutiner ved den rektor enkelte skole. Alle foreldre blir informert om barnehagens samarbeid med skolen enhetsleder Oktober - Varsel om vedtak om skoleplassering sendes fra den enkelte skole til alle rektor desember skolestartere. innskriving Februar- Enkeltvedtak om skoleplass etter innskriving rektor mars Besøk på skolen våren Skolen inviterer alle barna til besøk på skolen. rektor Vår/høst Skolen inviterer alle barna til besøk på skolen. rektor Det er egne rutiner for barn med spesielle behov, de foreldre det gjelder vil bli informer Dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er å gjøre min dokumentasjon av det utforskende barn synlig for andre. (Barnehageforum, Monika Röth) Den består av flere elementer: Dokumentasjonen handler om barnet og barnets lærings- og utforskningsprosess Dokumentasjonen tar utgangspunkt i en observasjon av noe som foregår i barnehagen det vil si observasjon av praksis, - denne observasjonen er ikke objektiv, men preget av observatørens ståsted og kunnskap. Kommunikasjon med andre, - pedagogisk dokumentasjon skal være en igangsetter for en diskusjon med andre voksne og barn. Når vi setter oss ned og observerer, oppleves noe som er helt magisk ubeskrivelig. Vi skriver historie. (fra en gruppes evaluering) Vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet Vi arbeider her og nå med kunnskap om det som ligger bak oss, og med ansvar for det som ligger foran oss. Hva trenger vi mer kunnskap om, hva vil vi utvikle, hvilke nye situasjoner har oppstått, hva trenger vi å satse på i den nærmeste tiden? Pedagogisk dokumentasjon er med på å utvikle vår praksis ved at dokumentasjon blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppen, barnegruppen og med foreldre. Først når dokumentasjonene inngår i en kontinuerlig refleksjons-, vurderings- og planleggingsprosess er det en pedagogisk dokumentasjon. Hensikten med disse nærstudier er en forbedring av barnas læringsmiljø. Dokumentasjon (tekst, foto, video, o.l) bidrar til å synliggjøre barnehagens pedagogiske prosesser og er et verktøy som gjør at vi kommer nærmere det enkelte barns perspektiv. Vi gjør dokumentasjonen tilgjengelig for foreldre ved oppslag, digitale fotorammer, e-post og gjennom samtaler. Vi har fått god tilbakemelding på ukeslutt / månedsbrev, og kommer til å fortsette med det

14 Hensikten med vurderingsarbeidet er at det skal være med og sikre kvaliteten i barnehagen. Vi prøver til enhver tid å ha et kritisk blikk på oss selv med tanke på å forbedre og endre vår praksis.vi vurderer og går videre. Hva skal vurderes: Enkeltbarnets trivsel og utvikling, barnegruppas trivsel og utvikling, barnehagens innhold, (omsorg, lek, læring, danning, sosial kompetanse, barns medvirkning), det fysiske miljøet og barnehagen som lærende organisasjon. Hvem skal delta i vurderingen: Ansatte, barn, foreldre, Trondheim kommune. Hvordan skal vi vurdere: Observasjon, skriftlig og muntlig samt filming. Samtaler mellom ansatte, ansatte og foreldre, ansatte og barn,, leder og Rådmannen. Brukerundersøkelser, pedagogisk dokumentasjon, praksisfortellinger, periodeplaner, prosjektarbeid. Når vurderer vi: Daglig kontakt mellom foreldre, barn og ansatte, samtaler med barn enkeltvis og i gruppe, planlagte foreldresamtaler 2 ganger pr. år, foreldremøter, brukerundersøkelser, brukerråd, avdelingsmøter, refleksjonstreff, ledermøter, personalmøter, planleggingsdager, faglige nettverk. Tema til vurdering Omsorg Er de voksne lydhøre, har de nærhet og innlevelse i barnas opplevelser? Har de voksne evne og vilje til samspill med barna og er de engasjerte i barnas trivsel og utvikling? Får barna varierte utfordringer og gis det rom for meningsfylte aktiviteter? Er miljøet preget av glede, humor og omtanke for felleskapet? Viser barna omsorg for hverandre? Gis det mulighet for barna til å gi og ta i mot omsorg? Lek Har leken en framtredende plass i barnehagen? Inspirerer barnehagens utforming til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse? Er personalet tilgjengelig for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek? Får barna delta i leken og har de venner? Får barna tilstrekkelig utelek og uteaktiviteter? Får barna impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet? Legger barnehagen fysisk og organisatorisk til rette for variert lek? Læring Møtes barna på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen? Hvordan støtter de voksne og barnehagens utforming barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst? Danner barnas egne interesser og spørsmål grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen? Foregår det formelle læringssituasjoner planlagt og ledet av personalet? Hvordan utnyttes de uformelle læringssituasjonene? Deler personalet sin kunnskap, viser de engasjement og oppfinnsomhet for å vekke de barna som er mindre aktive? Sosial kompetanse Får alle barna varierte samspillsopplevelser? Er barnehagens hverdag preget av gode følelsesmessige opplevelser? Kjennetegnes barnas tilværelse i barnehagen av glede, humor og estetiske opplevelser? Oppfordrer vi barna til å dele, hjelpe hverandre og gir vi ros når vi ser den atferden vi ønsker at barna skal ha? Er personalet aktive og tydelige, anerkjennende og støttende? Fysisk miljø Har rommene i barnehagen et tydelig språk? Har vi et variert og rikt fysisk miljø med mange ulike funksjoner? Har barna tilgang til mange ulike materialer i alle rom? Presenterer vi materialene inspirerende? Framstår barnehagen ryddig og estetisk tiltalende? Har vi gode møteplasser i alle rom? Preger barnas varierte uttrykk barnehagen? Er det synlig i barnehagen at personalet har kunnskap om det fysiske miljøets betydning for det pedagogiske innholdet?

15 Barnehagen som lærende organisasjon Har vi en endrings og utviklingsorientert kultur slik at vi er rustet til å møte nye krav og utfordringer? Deltar vi i kvalitetsprogrammet for barnehagene i Trondheim? Har vi medarbeidere som tar videreutdanning? Er det samsvar mellom barnehagens satsningsområder og kurs/tema som prioriteres gjennom året? Er våre prioriteringer og satsninger i tråd med overordnede føringer og krav? Deler vi våre kunnskaper og erfaringer med hverandre i enheten? Løfter vi fram de gode eksemplene? I tillegg til disse beskrevne områdene vurderer vi også danning, barns medvirkning og hvordan måloppnåelsen er i forhold til de 7 fagområdene. Se egen progresjonsplan. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Kalender Oversikt over viktige aktiviteter og kulturbegivenheter dette året. Aktivitetene kan variere og gjennomføres litt ulikt på de to husene Dato Innhold 15. august Planleggingsdag barnehagen er stengt 25. september Foreldremøte for alle foreldre v/ Møllenberg Foreldremøte for alle foreldre v/festningen oktober 9. og 10. oktober 24. oktober Desember Haloween - Møllenberg Planleggingsdager barnehagen er stengt Markere FN dagen Lucia m/lysfrokost for foreldre Nissefest i barnehagen 2. januar Juletrefest - Møllenberg Planleggingsdag barnehagen er stengt februar påske aril/mai mai Fargefest Påskefrokost / påskekaffe på ettermiddagstid Foreldremøter Dugnad i barnehagene med foreldre/ansatte 22. juni Planleggingsdag barnehagen er stengt juni Sommerfest i samarbeid med AU i begge barnehagene Gruppevise avslutninger før sommerferien på Festningen

16 Bispehaugen barnehager Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim Kontaktinformasjon E-post til enheten: Heidi Valseth, enhetsleder Vigdis Halsli, fagleder Randi Mosand, førstesekretær, hovednr Møllenberg Festningen Utsikten Kula Snippen Krutt Hjørnet Lunta Hagen Gnist Krinkelkroken Vi vet at du ønsker det beste for ditt barn. Det vil vi også Velkommen til barnehageåret 2014/2015 pi12215 Grafisk senter, Tk Opplag: 200 September 2014