Tovdalsvassdraget. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata. 1.3 Kalking i 2001

Transkript

1 Tovdalsvassdraget Koordinator: Trygve Hesthagen NINA 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 2, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Kartreferanse, utløp: , kartblad 1511 II Areal, nedbørfelt: 1885 km 2 Spesifikk avrenning: 34.5 l/s/km 2 Middelvannføring: 65 m 3 /s Regulering: Uldalsgreina i vest er regulert (Hanefossen kraftverk). Boenfossen er regulert til kraftproduksjon for Boen Bruk. Lakseførende strekning: Ca. 35 km til Herefossfjorden Kalking: Hovedprosjektet med doserere ble satt igang 24. oktober Ogge (areal 11.6 km 2 ) ble kalket i juli 1996, september 1997 og september Tovdalsvasssdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tovdalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1). Vassdragets lengde er ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. Like ved Tovdalselvens utløp i Herefossfjorden munner også Uldalsåna ut. De to elvene bidrar med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hovedgreiner, Skjeggedalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra Oggeområdet. Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av naturtyper, fra naken fjell-land i nord (8-1 m o.h.) til småkupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til Samlet plan-rapport for Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som rekreasjonsområde for regionen. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar 1991 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Kalking høyt oppe i vassdraget skal også sikre innlandsbestander. Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på anadrom strekning er ph 6,2 i perioden 15. februar til 31. mai og ph 6, resten av året. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon av innsjøkalking (Ogge) og dosererkalking (5 store doserere + en mindre i Kateråsåna ved Ogge). 1.3 Kalking i 21 Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA I 21 ble 8 innsjøer kalket med tilsammen 113 tonn NK3 kalk (89 % CaCO 3 ) hvorav Ogge ble kalket med 85 tonn. Dosererkalking (2-mengder i parentes) Bås: 1676 tonn (358) Skjeggedal: 689 tonn (52) Vatnedalsheia: 119 tonn (125) Klepslandsåna: 478 tonn (125) Søre Herefoss: 1535 tonn (3439) Kateråsåna: 7 tonn (131) Total kalkmengde ved de fem hoveddosererne var 4493 tonn, mot 8671 tonn i 2. Reduksjonen skyldes at året 21 var nær et normalår, om en ser på årsnedbøren, mens det i 2 var 148% av normal årsnedbør. En bør merke seg at doseringen i Skjeggedal i 21 var større enn året før. Dette bærer også de vannkjemiske data preg av. Liten dosering i Vatnedalen i både 2 (125 tonn) og 21 (119 tonn) må skyldes problemer med drift eller utilstrekkelig påfylling av silo. Forbruket var 238, 267 og 2 i årene

2 1.4 Hydrologi i 21 Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA Meteorologisk stasjon: 3845 Herefoss. Årsnedbør 21: 136 mm Normalt: 1293 mm % av normalen: 15 Tovdalsvassdraget 5 4 HEREFOSS Norm 61-9 mm nedbør JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 22). Skjeggedalsåna Tveitvatn Vågdalsfjorden Dølemo Vatndalsåna Vatnd alsån a Hovlandsåna Gauslåfjorden Mjåvassfjorden Herefossfjorden Ogge Tovdalselva Flakksvatn Tovdalsvassdraget N 1 km Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørsfelt. 59

3 1.5 Stasjonsoversikt Tveitvatn 4 7 Skjeggedalsåna Vannkjemistasjoner Kalkdoserer Dølemo El-fiskestasjoner 11 Vatndalsåna 6 Lislevann Hovlandsåna Herefossfjorden Gauslåfjorden Ogge Flakksvatn km 1 km N N Innlandsfiskestasjoner Tveitvatn Bunndyrstasjoner Vannvegetasjon og begroing SKØ SKM 3 SKN ÅPÅ BÅS AUS HOM 11 5 VÅG GAU Herefossfjorden 14 6 FIN MÅR HER SUN Flakksvatn MOL 1 km N 1 km N 1 km N Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, med plassering av kalkdosere, samt stasjoner for el-fiske, innlandsfiske, bunndyr, samt vannvegetasjon og begroing. 6

4 2 Vannkjemi Av: A. Hindar & L. B. Skancke, NIVA Medarbeidere: R. Høgberget & J. Håvardstun, NIVA Prøvetaker: Nils Bjelland, Birkeland 2.1 Innledning Den vannkjemiske overvåkingen av Tovdalsvassdraget i forbindelse med kalking ble igangsatt høsten Tovdalsvassdraget hadde før kalking variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av feltet pga. geologiske forhold og ulik svoveldeposisjon. Skjeggedalsgreina er den sureste, mens Tovdalsgreina i øst er mindre sur. I nedre deler er det områder med mer gunstig vannkvalitet. 2.2 Resultater Ukalkede referansestasjoner ph-verdiene på referansestasjonene Tveitvatn og Skjeggedal ukalket varierte omkring hhv og i perioden (tabell 2.1, figur 2.2 og vedlegg A). Høsten 2 (okt., nov. og des.) var ph-verdiene lavere enn ved tilsvarende tidspunkt tidligere år, og blant de laveste som er målt. ph-målinger i 21 viste imidlertid at nivået igjen var noe mindre surt, og middelverdi for ph for disse to referansestasjonene lå på hhv og Labilt aluminium avspeilte forskjellen i vannkvalitet mellom de to referansestasjonene, og både middelverdi og maksimalkonsentrasjon var størst i Skjeggedal. Konsentrasjonen av labilt Al ved Tveitvatn lå over 4 µg/l i perioden januar-mai, deretter under 5 µg/l, mens alle prøvene fra 21 fra Skjeggedal ukalka ga verdier over 5 µg/l. Figur 2.3 viser at tendensen til redusert labilt Al fortsetter både Skjeggedal og i øvre Tovdal. Selv om dette og det generelle bildet av forsuringssituasjonen viser bedring, er det klart at vannkvaliteten på disse to referansestasjonene, særlig Skjeggedal, er for dårlig for mange forsuringsfølsomme organismer. Anadrom strekning På den anadrome strekningen (data for stasjonen ved Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitets-forbedring fra 199, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart etter kalking (figur 2.1). ph i de manuelt innsamlede prøvene ved Boenfossen svingte mellom 6.15 og 6.64 i 21. Hovedmengden av prøvene hadde verdier godt over vannkvalitetsmålet for kalkingen. Resultatene fra den kontinuerlige phmålingen ved Boen er vist i figur 2.4. Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) ved Boen var 2 µg/l, og de høyeste LAl-verdiene sammenfalt med de laveste ph-verdiene i de manuelt innsamlede prøvene. Ved utløp Herefossfjorden var konsentrasjonen av labilt Al 1-31 µg/l i perioden januar-mai, i samme periode som ph ble registrert til ut av innsjøen. Det synes å være en bedring de siste årene, og det er bra, for når vannkvaliteten stabiliseres ved omlag 6. eller noe høyere i Herefossfjorden kan ph-drop under 6. på anadrom strekning lettere unngås. ph Ca, mg/l LAl, µg/l 7, 6,5 6, 5,5 5, 4, , 2,5 2, 1,5 1,,5, Figur 2.1. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen bruk. Legg merke til vannkvalitetsforbedringen forut for kalking. ph ph Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut 4. jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka 4. jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan-2 Figur 2.2. ph ved referansestasjonene Tveitvann-ut i østre del og Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. Kalsiumkonsentrasjonen var svært stabil omkring 1.6 mg/l ved Boen i 21, noe som klart er et uttrykk for at en har kontroll med kalkingen. Den nedre delen av vassdraget hadde høyere konsentrasjon av løst organisk stoff (4.3 mg TOC/L i middel ved Boen) enn øvre deler (3.9 i Uldal og 3.4 mg/l ved innløp Herefossfjorden fra øvre Tovdal). Alle stasjonene synes å ha en liten økning i middelverdi av TOC i forhold til fjoråret. ph-forløpet ved Boenfossen (figur 2.4) viste lavere verdier enn målet to ganger vinteren 21 og ved noen anledninger om høsten. Mens ph nedstrøms Søre Herefoss kalkdoseringsanlegg var 6.1, dvs. en tidel over ph-målet, ble det tilført så mye surt vann fra lokalfeltet ned mot Boenfossen i forbindelse med flom at ph sank til under målet for anadrom strekning. Takket være 61

5 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvalitet i 21. Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 7.1 Boen Bruk Mid Min Max N Herefossfjord, utløp Mid Min Max N Herefossfjord, innløp N Mid Min Max N Tveitvatn, utløp Mid Min Max N Uldal Mid Min Max N Skjeggedalsåna nedstr. dos Mid Min Max N Skjeggedalsåna oppstr. dos Mid Min Max N Kjærestrøm bru Mid Min Max N Ogge, 3 m dyp Mid Min Max N Ogge, 1 m dyp Mid Min Max N Ogge, 2 m dyp Mid Min Max N Ogge, 4 m dyp Mid Min Max N ekstra doseringstiltak høsten 21 ble disse episodene mindre ekstreme enn de ellers kunne blitt, men representerer likevel et problem all den tid ph reduseres til under målet over timer/få dager. Denne situasjonen er under ytterligere utbedring i forbindelse med driftskontrollen (Høgberget 22). Forholdsvis høy ph noen dager mellom de to episodene i januar skyldtes at det ble målt for lav styreverdi for ph, som ga for høy kalkdose fra anlegget. Øvre deler av vassdraget Vannkvaliteten i den kalkede nordøstre delen av vassdraget (Herefossfjorden inn og ph-stasjonen ved Gauslå) var akseptabel i mesteparten av perioden, se figur 2.2, 2.3 og 2.5, med ph-verdier godt over 6.. I Uldalsgreina er vannkvaliteten blitt betaktelig bedre i forhold til de siste år. I åtte av elleve prøver lå ph-verdiene i området 62

6 i 21, og middelet for labilt Al har blitt halvert siden i fjor (figur 2.2 og 2.3). Det måles imidlertid fortsatt ph-verdier ned mot 5.2 nedstrøms dosereren, samt at det registreres verdier av labilt Al over 4 µg/l (29.januar og 15.mars), så stabiliteten er fortsatt ikke helt tilfredsstillende. Årsaken til forbedringen ligger bl.a. i at Skjeggedaldosereren har dosert mer kalk i forhold til vannmengden enn tidligere. Kontinuerlige ph-data fra Hanefossen (sensoren er nå flyttet fra nedre del av Hovlandsåna; figur 2.6) viser også at vannkvaliteten i Uldalsgreina fortsatt er svært variabel, men at ph-nivået er noe høyere i 21 enn tidligere. Ogge Ved de to prøvetakingsrundene i juli og august 21, var ph krøpet ned til omkring 6.. Verdiene var svært jevne for alle de fire dypene med unntak av prøven fra 4 m i august (ph 6.25). Ogge ble kalket etter prøverunden på sensommeren, og i oktoberprøvene var ph-verdiene igjen oppe på nivået , med minimalverdi på 3 m og maksimalverdi på 2m dyp. Kalsiumverdiene økte med vel 1 mg/l fra prøvetakingen i august til i oktober. Som før kalking, ble det etter kalking funnet høyest kalsiumkonsentrasjon i prøvene fra dypene nærmest bunnen (3.5 mg/l på 2 m). Årsaken til at en finner høyere kalsiumverdier på disse dypene er en kombinasjon av kalkingen og oppløsning av kalk fra bunnen som bidrar til å produsere bufferkapasitet. ph-økningen er ikke alltid like tydelig fordi det også produseres CO 2 ved nedbryting av organisk stoff. Det antas at CO 2 -konsentrasjonen er forholdsvis høy i de dypere vannlag i Ogge fordi humusinnholdet er omlag 5 mg TOC/L. Innholdet av labilt Al sank merkbart etter kalkingen. Høyeste verdi, 18µg/L, ble registrert 28.august på 1m mens maksimalverdien på høstrunden var kun 6 µg/l. I høstprøvene fra 3 m og 1 m var innholdet av labilt Al nesten ned mot deteksjonsgrensen, og dette skyldes trolig avgiftingseffekten av en høyere konsentrasjon av TOC i disse prøvene enn ved de andre dypene. 7, 6,5 6, 5,5 5, jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Figur 2.4. Resultater fra kontinuerlig ph-måling ved Boen Bruk. 7 6,5 ph 6 5,5 5 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Figur 2.5. Resultater fra kontinuerlig ph-måling ved Gauslå. 2 Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut 7 LAl, µg/l jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan-2 6,5 6 LAl, µg/l Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan- jan-1 jan-2 5,5 5 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 nov.1 Figur 2.6. Resultater fra kontinuerlig ph-måling ved Hanefossen i innløp Herefossfjorden. Manglende kontinuitet skyldes driftstekniske problemer ved målingsstasjonen. Figur 2.3. Labilt aluminium ved referansestasjonene Tveitvann-ut i østre del og Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. 63

7 3 Vannvegetasjon 3.1 Begroing på elvestasjoner Prosjektleder: Eli-Anne Lindstrøm (NIVA) Medarbeidere: Randi Romstad (NIVA) og Jorunn Larsen (Bot. Inst., UiB) Innledning Overvåking av begroing i Tovdalsvassdraget i 21 er en oppfølging av biologisk mangfold-prosjeketet som har pågått i vassdraget siden 1995 (Brandrud et al. 2). Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring september 21. Stasjonsplasseringen er gitt i figur 1.3. Metodikk for innsamling og bearbeiding av begroing er i henhold til standardiserte metoder. Ved prøvetaking vurderes elveleiets prosentvise dekning av makroskopisk synlige begroingselementer. Det innsamlede materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene identifiseres så langt mulig. Det tas separate kiselalgeprøver ved at det børstes et areal (ca 8 x 8 cm) av 1 tilfeldig valgte sten. Materialet blandes og en delprøve tas ut. Prøven prepareres for opptelling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst 3 talte skall. For å illustrere og tall feste tilstanden mht. forsuring er det beregnet FF-indeks (indeks for forsuringsfølsomhet). Organismene gis en verdi etter grad av forsuringsfølsomhet, se tabell 3.1. Litt forsuringsfølsomme organismer får verdien,25, noe følsomme,5, moderat følsomme,75 og klart følsomme arter gis verdien 1,. Forsuringsfølsomhet er basert på data fra Lindstrøm (1992) og justert noe i henhold til senere erfaringer. Ved beregning av indeksen summeres alle forsuringsømfintlige arter i prøven etter at de er vektet i henhold til sin spesifikke følsomhet. Prøver med mange arter i kategorien moderat (,75) og klart (1,) forsuringsfølsomme vil således få høy indeks. Det tas ikke hensyn til organismens mengde, bare tilstedeværelse. Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregningene. Tabell 3.1. Kategorier av forsuringsfølsomhet - anvendt på begroingsalger i rennende vann (Lindstrøm 1992). Følsomhetskategori Laveste ph Verdi toleranse Ikke følsom < 5. Litt => 5,,25 Noe => 5,3,5 Moderat => 5,7,75 Følsom => 6, 1, Resultater Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i vedlegg B.1, kiselalger i vedlegg B.2. Som for de øvrige vassdrag der begroingssamfunnet inngår i kalkingsovervåkingen gis kun korte kommentarer til resultatene. Artsmangfold Figur 3.1 viser antall taksa (arter og grupper av arter) per stasjon av cyanobakterier, grønnalger og rødalger. Mangfoldet har i følge dataene ikke økt på de tre stasjonene i Skjeggedalsåna. Dette har trolig litt forskjellige årsaker. SKØ er ukalket, SKM ligger rett nedstrøms kalkdosereren, mens SKN i perioder har noe tilsig av forurensninger fra jordbruk. SKM og SKN har dessuten ustabilt substrat i perioder, dette reduserer både mengde og mangfold av begroingsorganismene. I hovedvassdraget har mangfoldet økt, økningen er mest markert ved GAU (Gauslå) der antall taksa av cyanobakterier, grønnalger og rødalger har økt fra 15 i 1995/96 til 3 i 21. Lokaliteten rett nedstrøms kalkdosereren ved Austadkilen (AUS) har det laveste mangfoldet i hovedvassdraget, sågar noe lavere enn referansestasjonen ÅPÅ (Åpål) Cyanobakterier, grønnalger og rødalger - antall taksa 95/96 97/98 99/ 21 SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS HER GAU SUN MOL Figur 3.1. Antall taksa (arter og grupper av arter) av cyanobakterier, grønnalger og rødalger. Ukalkede lokaliteter er SKØ og ÅPÅ, resten er kalket. Tovdalsvassdraget 1995/96, 1997/98 og 1999/2 og 21. Artssammensetning og forsuringsfølsomhet Figur 3.2 viser begroingssamfunnets forsuringsfølsomhet, tallfestet i form av FF-indeks, på tre stasjoner i Skjeggedalsåna og fem i hovedvassdraget i august/september 95/96, 97/98, 99/ og 21. Etter start av kalking har FF-indeks økt svært lite på stasjonene i Skjeggedalsåna. Dette har som nevnt ovenfor under artsmangfold litt forskjellige årsaker. I hovedvassdraget har FFindeks økt på alle kalkede stasjoner (GAU, HER, SUN, MOL). I 21 var økningen mest markert på GAU (Gauslå), her har FFindeks økt fra i snitt 1,25 i 1995/96 til 5,5 i 21. På referansestasjonen ÅPÅ (Åpål) øverst i vassdraget har FF-indeks vært tilnærmet uendret (mellom 1,6 og 2,) i hele prosjektperioden ( ). I 21 var dette klart lavere enn på GAU. Etter at observasjonen startet i 1995 ble flere forsuringsfølsomme alger observert for første gang i 21 på stasjonene GAU, SUN og MOL. Mengdemessig forekomst I hele prosjektperioden har det vært masseforekomst av den forsuringsbegunstigede trådformede grønnalgen Zygogonium sp3 i store deler av Tovdalsvassdraget, se figur 3.3 som viser dekningsprosent av Zygogonium på 2 stasjoner i Skjeggedalsåna. Data er framkommet ved manuell vurdering av dekningsprosent langs et gitt transekt tvers over elva. SKØ er ukalket, mens SKM ligger,5 kilometer nedstrøms kalkdosereren som startet høsten Figuren viser et eksempel på at forekomst av denne type grønnalger reduseres rett nedstrøms en kalkdoserer. Kalkdosereren i Skjeggedalsåna har stått stille i perioder, det er trolig årsaken til den økte trådalgeforekomsten på SKM i 1998/99. 64

8 6 4 2 ukalket 97/98 99/ 21 SKØ SKM SKN ÅPÅ GAU HER SUN MOL Figur 3.5 viser forekomst av 4 moderat forsuringsfølsomme alger (FF-verdi,5, se tabell 3.1); 2 cyanobakterier og 2 trådformede grønnalger. Felles for alle er større utbredelse og større forekomst etter start av kalking. Observasjonene så langt tilsier at mengden av disse forsuringsfølsomme algene varierer svært mye fra år til år. Det skulle tilsi at forholdene i vassdraget er noe ustabile (gjelder trolig vannkjemiske forhold). Figur 3.2. FF-indeks (indeks for forsuringsfølsomhet) basert på forekomst av forsuringsfølsomme cyanobakterier og grønnalger på "ukalkede" lokaliteter (alle i 95/95 og senere bare referanselokaliteter), 97/98 (kalket 2/3 år), 99/ (kalket 3/4 år) og 21 (kalket 5 år). Tovdalsvassdraget % SKØ SKM % dekning av elveleiet % dekning av elveleiet Cyanobakteren Scytonea mirablie H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H- H-1 SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL Cyanobakteren Stigonema (flere arter) SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL Figur 3.3. Dekningsprosent av trådformede grønnalger i på 2 lokaliteter i Skjeggedalsåna; SKØ (oppstrøms doserer) og SKM (,5 km nedstrøms). Aug./sept Lys pil: Anleggsarbeider rett oppstrøms SKM. Svart pil: Oppstart kalking høsten Øker avstanden fra kalkdoserer ser det ikke ut til at kalkingen har samme effekt, se figur 3.4 som viser prosent dekning av trådalger på en ukalket (ÅPÅ) og en kalket (GAU) stasjon i hovedvassdraget. GAU ligger mer enn 1 km nedstrøms kalkdoserer. De to stasjonene presentert i figur 3.4 er fysisk sett svært like og burde sånn sett ha omlag lik algedekning. Etter 5 år med kalking var fremdeles trådalgeforekomsten på den kalkede stasjonen (GAU) påfallende stor og dekket over 6% av elveleiet i september 21 (Lindstrøm & Johansen 21). % dekning av elveleiet % dekning av elveleiet Grønnalgeslekten Bulbochaete SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL Grønnalgen Klebsormidium rivulare SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL ÅPÅ GAU Figur 3.5. Forekomst av noen cyanobakterier og trådformede grønnalger i følsomhetskategori,5 "noe følsom". Tovdalsvassdraget % Kiselalger Resultatene av kiselalgeanalysene er vist i vedlegg B.2. Kiselalgesamfunnet er fremdeles sterkt preget av forsuringstolerante arter, men innslaget av arter med ph optimum >5,5 er jevnt økende. Figur 3.4. Elveleiets prosent dekning av den trådformede grønnalgen Zygogonium sp3 på 2 stasjoner i hovedvassdraget: ÅPÅ (ukalket ) og GAU (kalket). Tovdalsvassdraget august/september Artsmangfold-kiselalger I 1995/96 ble det registrert i alt 35 arter/taksa av kiselalger. Tilsvarende tall for 1997/98 var 44, 47 for 1999/2 og 5 i 21. Selv om ikke artsantall per periode eller stasjon har økt nevneverdig etter 1996, har det vært økende innslag av arter 65

9 med ph optimum >5,5. Det er ingen åpenbare forskjeller i mangfold på kalkede og ukalkede lokaliteter. Innsjølokalitetene har jevnt over høyere mangfold enn elvelokalitetene. Tidsutvikling i ph På grunn av noe varierende resultater for den enkelte stasjon er data for alle ukalkede og kalkede stasjoner slått sammen i Figur 3.6, som viser tidsutviklingen i ph beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger (Stevenson m. fl. 1991). Data for kalkede lokaliteter i Skjeggedalsåna (SKM og SKN) er ikke med i beregningene. Data for innsjøene Mårvatn (MÅR) og Finnslandsvatn (FIN) er tatt med selv om de ikke inngår i den rutinemessige kalkingsovervåking av Tovdalsvassdraget. I følge beregningene har det været en økning tilsvarende,25 til,3 ph enheter på kalkede elvestasjoner siden 1996, og en mindre økning på de ukalkede, ca,2 ph enheter. Blant innsjøene er det først og fremst de kalkede (HER, MÅR) som tilsier økt ph. I Mårvatn har det i følge 21-dataene vært en økning på hele,5 ph enheter siden start av kalking. 5,6 5,5 5,4 5,3 5,2 5,1 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 5,2 5,1 5 ph beregnet - elvestasjoner ukalket (SKØ, ÅPÅ) - kalket (AUS, GAU, SUN, MOL) ukalket kalket fra 97 H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H- H-1 FIN MÅR HER ph beregnet - innsjøer H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H- H-1 Figur 3.6. Tidsutvikling for ph, beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av ulike kiselalger.øverst: Snitt av 2 ukalkede stasjoner (SKØ, ÅPÅ) og 4 kalkede (AUS, GAU, SUN, MOL). Nederst: Data fra innsjøer. Tovdalsvassdraget Forsuringsfølsomme kiselalger Forsuingsfølsomme kiselalger opptrer spredt og i lite antall, også etter kalking. Det er stort sett bare 2 arter som har fått mengdemessig betydning; Achnanthes minutissima og Brachysira vitrea. Figur 3.7 viser tidsutvikling i forekomst av disse og 2 andre forsuringsfølsomme arter, her er data gitt som gjennomsnittlig prosentandel på alle lokaliteter der de er observert. Verken A. minutissima eller B. vitrea ble observert før kalking. Senere har disse utgjort en markert del av samfunnet på kalkede stasjoner. Begge er vanlige i norske vassdrag og er tolerante for ulike typer miljøpåvirkkning. 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Figur 3.7. Forekomst av 4 forsuringsfølsomme kiselalger. Gjennomsnittlig prosentandel av kiselagesamfunnet på lokaliteter hvor de er funnet. Tovdalsvassdraget Makrovegetasjon Prosjektleder: Stein W. Johansen Norsk institutt for vannforskning Innledning % forekomst av 4 forsuringsfølsomme kislealger - gj.snitt for alle lokaliteter der de er registrert H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H- H-1 Navi rad Cymb gra Brac vit Achn min Kalkingsovervåkningen i Tovdalselva mhp. makrovegetasjon kom i gang i 1995 i forbindelse med prosjektet Effekter av kalking på biologisk mangfold i Tovdalsvassdraget. Resultater fra perioden er rapportert i Brandrud et al og Brandrud et al. 2. Årsrapporten for perioden (Lindstrøm m.fl. 22) har følgende oppsummering: På 15 lokaliteter (12 elvestasjoner og 3 innsjøer) er det i perioden registrert 16 makrofytter og 1 moser. Det er ikke registrert tilfang av nye arter på overvåknings-lokalitetene som ikke tidligere er registrert i ikke-forsurete eller lite forsurete innsjøer/tjern (refugier) i vassdraget. Reetableringen av forsuringsfølsomme arter har gått langsomt og det er bare rødmesigdmose (Blindia acuta) og storblærerot (Utricularia vulgaris) som har vist stabile forekomster der disse har etablert seg etter kalking. Redusert vitalitet og stedvis begynnende avdøding på den dominerende, forsuringsbegunstigete (acidofile) vannmosen elvetrappemose (Nardia compressa), var særlig påtagelig fra 1996 til Fra og med 1998 ble det observert nye grønne skudd i de nedvisnede bestandene flere steder. Elvetrappemose synes å ha beholdt sin arealutbredelse med unntak av partier rett nedstrøms doserere som direkte er påvirket av kalkslam. Krypsiv har vist økning i årsvekst og arealutbredelse både på kalkede og ikke kalkede lokaliteter i perioden etter Gunstig klima med milde nedbørrike vintre og generelt økende årsavrenning i perioden, har sørget for gode vekstforhold med lite tap av planter. Kalkingen synes ikke å ha gitt krypsiv spesielt gunstige vekstvilkår. Fra og med 21-sesongen går mye av biologisk mangfold prosjektet i Tovdalsvassdraget over i ordinær kalkingsovervåkning og resultatene rapporteres i denne serien. Kalkingsovervåkningen i 21 Vegetasjonsregistreringene ble foretatt september 21. Standard metodikk for vegetasjonsovervåkning er benyttet, herunder registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og 66

10 vannmoser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjonsprøver av krypsiv og vannmoser. Stasjonsnettet etablert for overvåkning i perioden er undersøkt i 21 med få unntak. På 3 stasjoner (VÅG, BÅS og HOM) er det bare tatt populasjonsprøver av krypsiv for å følge med på vitaliteten av denne planten (figur 1.3). Lokalitetene i Finnslandsvatn og Mårvatn er slått sammen til en pr. innsjø Resultater Resultatet av vegetasjonsregistreringene på de ulike lokaliteter er satt opp i tabell 3.2. Artsmangfold og forsuringsfølsomme arter I 21 ble det registrert 14 karplanter og 9 moser på overvåkningslokalitetene inklusive de to innsjøene Finnslandsvatn og Mårvatn. På Gauslå ble det registrert en ny art, den forsuringsfølsomme Myriophyllum alterniflorum (vanlig tusenblad). Med unntak av denne nye forekomsten er forholdene lite endret fra perioden Innslaget av forsuringsfølsomme arter er lite, og det er fortsatt bare storblærerot (Utricularia vulgaris) og rødmesigdmose (Blindia acuta) som har vist stabile forekomster der disse har etablert seg etter kalking. Arter av Fontinalis (elvemose) har så langt ikke etablert seg på noen av overvåkningslokalitetene. Reetableringen av forsuringsfølsomme arter går derfor meget langsomt. Når det gjelder utbredelse og mengdemessig forekomst er det fortsatt krypsiv (Juncus supinus) og elvetrappemose (Nardia compressa) som har størst utbredelse og danner de største bestander på de fleste lokaliteter. Tabell 3.2. Vannvegetasjon (karplanter og moser) i Tovdalsvassdraget september 21. Skjeggedalsåna: SKØ oppstrøms doserer (ML ), SKM ca. 2 m nedstr. doserer (ML ), SKN ca. 8(-1) m nedstr. doserer (ML 49 12). Åpål ÅPÅ (ML ), Austadkilen ved Bås (nedstr. doserer) (ML ), AUS1 strykparti, AUS2 stille parti. Gauslå N; GAU1 i strykstrekning (ved stor, gammel forbygning) (MK 64 93), GAU2 stilleflytende parti nedstrøms. Herefossfjorden HER (MK ), Sundtjørnfossane; SUN rett nedstøms. Herefossfjorden. (MK 6 78). Mollestad bru nedstr. Flaksvatn MOL (MK ), Finnslandsvatn FIN (MK ), Mårvatn MÅR (MK ). Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten *= forsuringsfølsomme arter. S S S Å A A G G H S M F M K K K P U U A A E U O I Å Ø M N Å S1 S2 U1 U2 R N L N R KORTSKUDDSPLANTER vass-reverumpe Alopecurus aequalis 2 stivt brasmegras Isoetes lacustris mykt brasmegras Isoetes echinospora tjønngras Littorella uniflora botnegras Lobelia dortmanna evjesoleie Ranunculus reptans 2 LANGSKUDDSPLANTER krypsiv Juncus supinus tusenblad Myriophyllum alterniflorum* 2 Gyttjeblærerot Utricularia intermedia småblærerot Utricularia minor storblærerot Utricularia vulgaris* FLYTEBLADSPLANTER gul nøkkerose Nuphar lutea hvit nøkkerose Nymphaea alba coll. 2 3 flótgras Sparganium angustifolium VANNMOSER Rødmesigdmose Blindia acuta* Vrangklomose Drepanocladus exannulatus* 1 dymose Gymnocolea inflata mattehutre Marsupella emarginata Elvetrappemose Nardia compressa vanlig bjørnemose Polytrichum commune buttgråmose Rhacomitrium aciculare Bekketvebladmose Scapania undulata Horntorvmose Sphagnum auriculatum SVAMPER Ferskvannssvamp Spongilla sp 3 3 DIVERSITET (ant. karplanter) DIVERSITET (ant. karplanter+moser)

11 Vekst av krypsiv Årstilvekst av krypsiv for 21 er fremstilt i figur 3.8 og 3.9 sammen med tidligere målinger fra perioden Årstilveksten gikk ned på samtlige elvelokaliteter i 21 i forhold til 2 og er den laveste eller blant de laveste siden målingene startet i Dette gjelder både for ukalkede og kalkede lokaliteter. For innsjølokalitetene er forholdene noe mer variert. I referansesjøen Finnslandsvatn var årstilveksten dårligere i forhold til den beste perioden og blant de dårligste i hele måleperioden. I Mårvatn som er kalket fra seinhøsten 1998 viste målingene både dårligere og bedre vekst enn tidligere i perioden. På lokaliteten i Herefossfjorden synes årstilveksten å ha stabilisert seg på et noe høyere nivå etter kalking, mens det i Vågsdalsfjorden ble målt den dårligste tilveksten siden målingene startet før kalking. Når det gjelder arealutbredelse av krypsivbestander, synes ikke denne å ha økt på overvåkningslokalitetene i 21 i forhold til situasjonen i 2. Også observasjoner ellers spredt langs vassdraget tyder på at det ikke var mer bestander i overflaten enn foregående år. Det er rimelig å anta at flommen på senhøsten 2 hadde en bremsende effekt på den observerte krypsivekspansjonen de senere år ved at det har blitt noe erosjon og tynning i bestandene. Tilveksten i løpet av vekstperioden etter flommen har likevel klart å etterfylle slik at det totale bildet synes lite endret fra situasjonen før flommen i 2. lengde årsskudd (cm) ÅPÅ BÅS AUS HOM GAU MOL SKN Figur 3.8. Lengde av årsskudd av krypsiv på elvelokaliteter i Tovdalsvassdraget ÅPÅ og BÅS er ukalket referanse. De andre lokaliteter er kalket fra høsten Endringer i mosevegetasjon Den mest markerte endring i mosevegetasjonen har vært redusert vitalitet og stedvis begynnende avdøding på den dominerende, forsuringsbegunstigete (acidofile) vannmosen elvetrappemose (Nardia compressa). Dette ble spesielt observert på lokaliteter tett nedstrøms kalkdosererne i 1997, men også på lokaliteter et godt stykke nedstrøms. Dette inntrykket av døende og lite vital elvetrappemose var også markert i 1998 og har spesielt vedvart på lokalitetene tettest opptil dosererne også frem til 21. Samtidig med dette lite vitale preget på mosemattene ble det flere steder allerede i 1998 observert enkelte små grønne skudd i de gråhvite mosemattene. Denne tendensen har økt i perioden og det er nå observert grønne skudd i tidligere lite vitale mosematter på samtlige lokaliteter i større eller mindre grad. Dette tyder på at elvetrappemosen er i stand til å gjenoppta veksten etter en periode med dårlige vekstforhold. En viktig illustrasjon på dette er tidsutvikling i dekningsgraden av elvetrappemose på lokalitetene Åpål (referanse) og Gauslå (kalket), se figur 3.1. Begge lokaliteter hadde stor mosedekning (>8%) før kalking. Fra 1997-sesongen begynte en å registrere en svak nedgang i dekningsgrad på Gauslå med et minimum i I 2 og 21 har dekningen tatt seg noe opp igjen, men er fortsatt lavere enn det opprinnelige nivået fra før kalking. Den svake nedgangen skyldes trolig avgang av lite vitale og døende mosebestander. Nedgangen er imidlertid beskjeden og synes å ha stagnert, noe som viser at mosen beholder habitatet sitt selv i dårlige tider. Dette er en viktig observasjon i forhold til spørsmålet om biologisk mangfold og reetablering av forsuringsfølsomme arter. Siden elvetrappemosen fortsatt synes å kunne vokse i en kalket vannkvalitet er det derfor sannsynlig at den fortsatt vil oppta store arealer og dermed hindre andre arter i å etablere seg. Den videre utvikling vil vise om elvetrappemosen vil holde seg på plass eller om den langsomt vil forsvinne og erstattes av andre arter. Når det gjelder de andre mosesamfunn i vassdraget er det påvist bare mindre endringer. Det er fortsatt registrert en viss nyetablering av rødmesigdmose (Blindia acuta) og bekketvebladmose (Scapania undulata) i de områder hvor også elvetrappemosen vokser. Disse har foreløpig ingen arealmessig betydning i forhold til elvetrappemosen. På arealer i gruntområder som ofte tørrlegges er det fortsatt bare ubetydelige endringer og en ser ingen effekt av kalkingen. lengde årsskudd (cm) FIN 1 FIN 2 MÅR 1 MÅR 2 HER VÅG % dekning ÅPÅ referanse GAU kalket Figur 3.9. Lengde av årsskudd av krypsiv på innsjølokaliteter i Tovdalsvassdraget FIN= Finnslandsvatn, ukalket referanse. MÅR= Mårvatn, kalket fra seinhøst 1998, HER= Herefossfjorden og VÅG= Vågsdalsfjorden (i Skjeggedalsgreina) er kalket fra høsten / Figur 3.9. Elvetrappemose (Nardia compressa) på Åpål (referanse) og Gauslå (kalket) i perioden Prosent dekning basert vesentlig på undervannsfoto. 68

12 4 Bunndyr Forfatter: Godtfred A. Halvorsen, LFI-Bergen 4.1 Innledning Det har pågått undersøkelser av bunndyr i Tovdalsvassdraget fra høsten 1995 til ut 2 under programmet Effekter av kalking på biologisk mangfold. Resultater fra bunndyrsundersøkelsene er publisert i Brandrud et al. (1999, 2), og flere rapporter er under bearbeidelse. Overvåkingsprogrammet startet fra og med våren Materiale og metoder Alle lokalitetene i rennende vann fra biologisk mangfold prosjektet ble beholdt med unntak av en i den ukalkede delen av Tovdalselva (St. 4-1 BÅS, Brandrud et al. 1999). I tillegg ble det valgt ut 8 nye lokaliteter, slik at vi totalt undersøkte 15 lokaliteter i rennende vann i 21. Lokalitetene er beskrevet i tabell 4.1, og lokaliseringen er vist i figur 1.3. Tabell 4.1. Lokaliteter i overvåkingsprogrammet i 21. Lokalitetsbetegnelser i parantes er fra Biologisk mangfold prosjektet. Lokalitet UTM Kalkingsmetode referanse Skjeggedalsåna St. 1 (SKØ) ML ukalket St. 2 (SKM) ML doserer St. 9 (SKN) ML51363 doserer Tovdalselva St. 3 (ÅPÅ) ML58418 ukalket St. 4 (AUS) ML674 doserer St. 5 (GAU1) MK doserer St. 6 (HAG) MK doserer St. 15 MK doserer St. 16 MK56687 doserer Kleplandsåna / Hovlandsåna St. 1 MK44984 skjellsand St. 11 MK doserer Vatnedalselva St. 12 MK4592 ukalket St. 13 MK49235 doserer Rettåna St. 14 MK55865 innsjøkalking, doserer Dikeelva St. 17 MK innsjøkalking 4.3 Resultater og diskusjon Artene som ble funnet i 21 er vist i vedlegg C.1 og C.2. Alle artene er registrert tidligere i Tovdalsvassdraget i biologisk mangfold prosjektet. Prøvene viser at faunaen i den kalkede delen av Skjeggedalsåna har begynt å respondere på kalkingen. Den moderat følsomme steinfluen Isoperla sp. ble funnet for første gang på St. 2 i høstprøvene. Dette er første registrering av en moderat følsom art på lokaliteten siden undersøkelsene begynte høsten Tidligere har den vært etablert lenger nedstrøms i Skjeggedalsåna på St. 9, i hvert fall fra våren 1999 da denne stasjonen ble opprettet. Arten ble også funnet i høstprøvene på den ukalkede St. 1 i Skjeggedalsåna. Videre undersøkelser vil vise om de vannkjemiske forholdene gode nok til en permanent etablering av arten på denne stasjonen. Forsuringsindeksen i Skjeggedalsåna er dermed.5 - moderat forsuringsskade - for alle lokalitetene i elva høsten 21, mens verdiene for våren viser sterk forsuringsskade på den ukalkede St. 1, og betydelig skade på den kalkede St. 2. Stasjon 9 lengst nede i elva har indeksverdi.5, noe som viser moderat forsuringsskade. Moderat følsomme arter har vært tilstede på denne lokaliteten siden høsten Den første prøven på denne lokaliteten fra våren 1999, to år etter at kalkingen startet, viste forsuringsindeks, dvs. sterk forsuringsskade. De kalkede lokalitetene i Tovdalselva viser at faunaen har respondert på kalkingen. I 21 ble den meget følsomme døgnfluen Baetis rhodani (Pictet) funnet på alle lokalitetene fra St. 5, rett oppstrøms Gauslåfjorden, og ned til Birkeland. De to kalkede lokalitetene ovenfor St. 5 (St. 4 og St. 15) hadde begge en forsuringsindeks på.5 om våren. Ett individ av den moderat følsomme steinfluen Diura nanseni (Kempny) ble for første gang registrert på St. 4 våren 21. Dette er den første registreringen av en moderat følsom art på lokaliteten. Høsten 21 var imidlertid forsuringsindeksen igjen. Den nye lokaliteten St. 15, som ligger mellom St. 4 og St. 5, hadde moderat følsomme arter i både vår og høstprøvene. At ingen sterkt følsomme arter har blitt funnet ovenfor St. 5 skyldes antagelig avstand til refugielokaliteter og problemer med spredning. B. rhodani etablerte seg på St. 5 første våren etter kalking, sammen med andre forsuringsfølsomme arter (Brandrud et al. 2). Denne lokaliteten ligger like ved en kjent refugielokalitet (Lindstrøm et al., rapport fra biologisk mangfold prosjektet, i trykk). Mellom St. 5 og St. 15 har Tovdalselva lange partier med sakteflytende vann. St. 15 er det første strykpartiet som gir arten et brukbart habitat. At arten ikke er etablert der ennå skyldes derfor heller at det tar tid å spre seg oppstrøms elva, enn at det er for dårlige vannkjemiske forhold på lokaliteten. Det kommer ingen sideelver av betydning inn på strekket mellom disse to lokalitetene. Den samme årsaken gjelder også for St. 4. Også her har elva lange sakteflytende partier uten strykstrekninger. I tillegg er distansen mellom St. 4 og St. 15 omtrent dobbelt så lang som mellom St. 5 og 15. Stasjon 4 er også litt spesiell. Den ligger i et kraftig stryk like nedenfor dosereren på Bås, og bunnen er utsatt for sedimentering av kalkpartikler. D. nanseni ble også registrert på den ukalkede stasjonen i Tovdalselva (St. 3) høsten 21. Ett individ av denne arten ble også funnet på lokaliteten for første gang høsten 2. Ellers var det bare forsuringstolerante arter på denne lokaliteten. 69

13 Vatnedalselva hadde bare tolerant arter på den ukalkede (St. 11) og på den kalkede lokaliteten (St. 12). Forsuringsindeksen indikerer at kalkingen ikke har vært tilfredstillende i denne elva. Høstprøvene på St. 12 var imidlertid vanskelige å ta på grunn av høy vannstand på denne lokaliteten. Det er ingen antydning i våre prøver til at den store flommen høsten 2 har hatt noen negativ effekt på bunndyrsamfunnet. Høstprøvene i 2 ble tatt rett før regnværet og flommen startet. Våren 21 er den beste siden undersøkelsene startet i 1995 med hensyn på følsomme arter i Tovdalsvassdraget. Den kalkede lokaliteten i Hovlandsåna (St. 11) ser ut til å ha en etablert bestand av B. rhodani. Det må imidlertid tas et lite forbehold, da bare ett individ ble funnet høsten 21. I tillegg har lokaliteten flere moderat følsomme arter. Indeks 1 har verdien 1 for både vår og høst, dvs. ingen forsuringsskade. Den mer realistiske indeks 2 har verdien.6 om våren og.51 om høsten. Dette viser at kalkingen har hatt effekt, men at det fremdeles er et stykke igjen før kalkingen i Hovlandsåna kan sies å være fullstendig effektiv. Den ukalkede lokaliteten i Kleplandsåna (St. 1) viser moderat forsuringsskade. Den moderat følsomme steinfluen Isoperla sp. er tilstede både vår og høst. Denne lokaliteten ligger like ovenfor kalkdosereren, og lokaliteten er også skjellsandkalket. Det er usikkert om tilstedeværelsen av Isoperla sp. skyldes skjellsandkalkingen, eller at den er en følge av at faunaen nedenfor dosereren har respondert på kalkingen slik at arten har klart å etablere seg i den ukalkede delen. Stasjon 14 ligger nederst i Rettåna, en av utløpselvene fra Ogge. En av sidevassdragene til denne elva har blitt kalket med doserer (Kateråsåna). I tillegg er Ogge innsjøkalket. St. 14 hadde moderat følsomme arter i vårprøvene, og i høstprøvene ble også 3 individer av B. rhodani påvist. Indeks 2 antyder en moderat forsuringsskadet lokalitet. Stasjon 17 ligger nederst i Dikeelva, rett før utløpet i Flakksvatn. Dette er den andre utløpselva fra Oggevatn. Det ble bare tatt prøver på lokaliteten om høsten. B. rhodani er tilstede også her, og indeks 2 indikerer en moderat forsuringsskadet lokalitet. Figur 4.2 viser gjennomsnittet av de to forsuringsindeksene i de ukalkede og de kalkede lokalitetene i Tovdalsvassdraget. Begge indeksene viser en økning etter at kalkingen startet høsten Vassdraget var sterkt forsuringsskadet før kalking. Fem år etter viser indeksene at bunnfaunaen på de kalkede lokalitetene har respondert, og de kalkede lokalitetene har nå indeksverdier rundt.5, dvs. moderat forsuringsskadet. Indeksverdiene på de ukalkede lokalitetene viser også en tendens til økning fra 2. Tilstedeværelsen av moderat følsomme arter på de ukalkede lokalitetene i Skjeggedalsåna og i Tovdalselva kan indikere en generell bedring av vannkvaliteten som følge av reduserte utslipp av svovel, men det er for tidlig å dra noen konklusjoner om dette. Sannsynligvis skyldes tilstedeværelsen av disse artene at kalkingen nedenfor lokalitetene gir følsomme arter mulighet for kolonisering. Om vannkvaliteten gjennom året er god nok til at de kan etablere levedyktige populasjoner gjenstår det å se. Indeksverdiene fra St. 1 i Kleplandsåna inngår også i figur 4.2 a. og bidrar til økningen i gjennomsnittsverdiene. Årsakene til at det finnes moderat følsomme arter her kan være de samme som for St. 1 og St. 3. Her kan imidlertid også skjellsand-kalkingen rett ovenfor lokaliteten bidra til at moderat følsomme arter kan eksistere. Indeks 2 Indeks 1 Indeks 1 / Indeks Ukalkede lokaliteter a) h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v h v1 h1 År Kalkede lokaliteter b) h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v h v1 h1 År Kalkede lokaliteter c) h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v h v1 h1 År Figur 4.2. Gjennomsnittsverdier av forsuringsindeks 1 og 2 i de ukalkede (a) og de kalkede (b,c) lokalitetene i Tovdalsvassdraget fra 1995 til 21. De øvre 95 % konfidens-intervallene er vist for hver innsamling. Kalkingen startet etter at høstprøvene var tatt i

14 5 Fisk 5.1 Anadrom fisk Bjørn Mejdell Larsen 1, Hans Mack Berger 1, Einar Kleiven 2, Agnar Kvellestad 3 og Laila Saksgård 1 1 Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 3 Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 33 Oslo Innledning Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Tovdalselva på begynnelsen av 198-tallet (Saltveit 1984). I forbindelse med kalkingstiltakene i vassdraget startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene av laks og ørret i lakseførende del av vassdraget nedenfor Herefossfjorden i 1995 (Larsen 1998). Dette ble videreført etter samme opplegg i Tovdalselva inngår i reetableringsprosjektet, og det er gjennomført tilleggsundersøkelser for å vurdere resultatet av utsettinger av laksyngel i vassdraget i 1997 (Hindar & Johnsen 1999) og utlegging av øyerogn i 2 (Barlaup et al. 21) og 21 (Barlaup et al. upublisert materiale) Metode Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 14 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 21 (vedlegg D.1). Stasjon 1-4 ligger mellom Herefossfjorden og Flå, stasjon 5-9 mellom Flå og Flakksvatn og stasjon 1-14 mellom Flakksvann og Boen med stasjon 14 like ovenfor den brakkvannspåvirkede delen av vassdraget (figur 1.3). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen Resultater og diskusjon Ungfiskundersøkelser Laks Ungfiskundersøkelser på begynnelsen av 198-tallet (Saltveit 1984), og undersøkelsene i 1995 og 1996 påviste ikke laksunger i noen del av Tovdalselva (figur 5.1). Det var først i 1997 og 1998 at de første laksyngel ble fanget i nedre del av vassdraget. Etter det har utbredelsen økt langsomt, og i 2 ble det for første gang funnet naturlig produsert laksyngel også ovenfor Flakksvatn. I 21 ble det påvist laksyngel på ni av de 14 stasjonene som ble undersøkt, og laksyngel ble funnet helt opp til utløpet av Herefossfjorden. Våren 2 og 21 ble det lagt ut rogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og Flakksvatn. Dette materialet ble merket slik at det kunne identifiseres fra naturlig produsert laksyngel på strekningen. Ved kontrollfiske i august 2 var 47 % av fangsten villfisk og 53 % fra rognplantingen (Barlaup et al. 21). Ved fiske i august 21 ble det ved ungfiskovervåkingen funnet 8 laksyngel og 6 eldre laksunger på strekningen mellom Herefossfjorden og Flakksvatn (vedlegg D.1). Av disse var 6 laksyngel (8 %) og 2 ettårige laksunger (33 %) villfisk (V. Moen pers. medd.). Villfisk ble funnet på den ca 4,5 km lange strekningen mellom Flakksvatn og Flå samt nedenfor utløpet av Herefossfjorden Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (+) og eldre ungfisk ( 1+). Tettheten er beregnet som: Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2) Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 1 m 2, og vist i vedlegg D.1 og D.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2. Det ble tatt gjelleprøver av 8 ørretunger på stasjon 1 og 8 laksog 1 ørretunger på stasjon Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 1 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Figur 5.1. Tetthet 1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende del av Tovdalselva i Stasjon 1-4: Herefoss-Flå, stasjon 5-9: Flå-Flakksvann og stasjon 1-14: Flakksvann-Boen. 71

15 Det var relativt høy tetthet av laksyngel nedenfor Boenfossen allerede i 1997 (49 individer pr. 1 m 2 ). Senere har tettheten variert en del, men i 21 var antall laksyngel igjen høyest her (44 individer pr. 1 m 2, vedlegg D.1). I 1999 ble det for første gang funnet laksyngel i god tetthet på en av stasjonene ovenfor Boenfossen. I 2 var tettheten lav på strekningen, men i 21 ble det igjen funnet gode tettheter spesielt på en stasjon ved utløpet av Flakksvatn (31 individer pr. 1 m 2, vedlegg D.1). Dette medførte at gjennomsnittlig tetthet for hele vassdraget ble 6 individer pr. 1 m 2 i 21. Dette var en økning sammenlignet med 2, men fortsatt på samme nivå som årene 1997 og 1999 (figur 5.2). Det ble fanget eldre laksunger for første gang i Tovdalselva i Det ble fanget ettårige laksunger (villfisk) i nedre del, og settefisk fra reetableringsprosjektet ble gjenfanget nedenfor Herefossfjorden. I 1999 og 2 ble det bare fanget eldre laksunger i nedre del av vassdraget. Størst antall var det begge år nedenfor Boenfossen (henholdsvis 7 og 3 individer pr. 1 m 2 ). I 21 ble det for første gang funnet eldre laksunger på fire av stasjonene ovenfor Flakksvatn. Av disse kom om lag to tredeler av individene fra rognplantingen våren 2. Gjennomsnittlig tetthet for eldre laksunger har vært svært lav i alle år i Tovdalselva, og var fortsatt bare litt mer enn 1 individ pr. 1 m 2 i 21 (figur 5.2). foretatt våren 2 og 21 med utlegging av henholdsvis 18 og 1-15 rogn. Ved histologiske undersøkelser av gjeller fra laks (settefisk) som ble fanget ved utløpet av Herefossfjorden i 1998 ble det funnet sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet til all fisk (tabell 5.1). Det samme året ble det påvist metallakkumulering hos 66 % av laksungene (villfisk) på strekningen Flakksvatn- Boen. I 1999 og 21 sank denne andelen til 4 %, mens det i 2 var sparsomme til moderate mengder metallakkumulering i gjelleepitelet hos alle laksungene. Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for en suboptimal vannkvalitet. Dette betyr at vannkvaliteten må bedres ytterligere på lakseførende strekning. Laksungene varierte i lengde fra 37 til 132 mm i begynnelsen av august 21 (figur 5.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 51 mm (tabell 5.2), og veksten var omtrent som i 1997 og 1999, men dårligere enn i 2. Dette kan henge sammen med en noe høyere tetthet, men svært god vekst hos laksungene ovenfor Flakksvatn i 2 betyr sannsynligvis mest. Barlaup et al. (21) fant at yngel som stammet fra rognplantingen var større enn naturlig produsert yngel ovenfor Flakksvatn i 2. Lengden av ettårige laksunger var 17 mm i begynnelsen av august 21 (tabell 5.3). Dette var en økning i gjennomsnittslengden i forhold til 1999 og 2. I disse årene var veksten hos en del av fisken såpass lav at en større del av laksungene måtte oppholde seg ett år lenger på elva før smoltifisering (treårig smolt). Funn av toårige laksunger i 2 og 21 kan være et tegn på at dette har skjedd. Men begrepet eldre laksunger omfatter fortsatt i hovedsak ettårige laksunger (95 % av materialet i 21). 3 Andel, % Tovdalselva laks (N = 16) Laksyngel (+) Eldre laksunger (>+) 5 Figur 5.2. Tetthet 1 pr. 1 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av Tovdalselva Det er bare satt ut fisk i 1996 og 1997 i Tovdalselva. Begge årene ble det satt ut 2 merket smolt fordelt på elva ved Kjevik og nedenfor Boenfossen. Ingen av disse utsettingene har hatt direkte betydning for tettheten av laksunger i ungfiskovervåkingen, men kan ha bidratt til oppgangen av voksen laks oppunder Boenfossen fra I forbindelse med reetableringsprosjektet ble det i tillegg satt ut 6 75 ensomrige laksunger (fettfinneklippet) like nedstrøms Herefossfjorden i september Dette skjedde etter elfisket vårt i 1997, slik at vi først fikk gjenfangst av denne fisken i 1998 som ettårig ungfisk (Hindar & Johnsen 1999). Den eneste form for kultivering som har skjedd i Tovdalselva i de siste årene er den rognplantingen som ble Lengde, mm Figur 5.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Tovdalselva i begynnelsen av august 21. Ørret Ørretyngel finnes i varierende tetthet i hele vassdraget (figur 5.1), og ble funnet på alle stasjonene i 21. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var 24 individer pr. 1 m 2 i 21 (figur 5.2). Dette var en liten nedgang sammenlignet med 1999 og 2. Dette gjør at det nå ikke lenger er noen tendens til at tettheten av ørretyngel øker (lineær trendlinje: y = 1,x + 23,8; R 2 72