_llll >160 LENGDE (MM)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "_llll... 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 LENGDE (MM)"

Transkript

1 Ørretungene varierte i størrelse fra til mm i august (figur.). Årsyngelen var i gjennomsnitt mm, og veksten var den samme som i og (tabell.). Lengden av ettårige ørretunger var mm (tabell.). Veksten er moderat, og bare en liten del av disse vil være store nok til å vandre ut av vassdraget som to-årig smolt. Ovenfor Fossen er dessuten bestanden stasjonær, og i dette området er det aldersbestemt ørret opp til + i. Begrepet eldre ørretunger vil derfor omfatte flere aldersklasser, men i dominerte de ett-årige ørretene ( % av materialet). -, - - :*: in - E d JØRPELANDSELVA ØRRET (N = ) _llll..... > LENGDE (MM) Figur.. Lengdefordeling av ørret fra Jørpelandselva i august. Tabell.. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Jørpelandselva i -. N er antall undersøkte individer. Stasjon AUG x±sd N AUG x±sd N AUG x±sd N AUG x±sd N - Ovenfor Fossen - Fossen-munningen - Jørpelandselva ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Andre arter Av andre arter ble det funnet ål på sju av de åtte stasjonene i Jørpelandselva i. I tillegg ble det fanget to årsyngel av regnbueørret ved utløpet (stasjon ).

2 Samlet vurdering. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Vannkjemi Det ble registrert bedre vannkvalitet på den lakseførende strekningen i elva i enn det som er funnet tidligere i overvåkingsperioden. ph-verdiene lå hele tiden over, og det ble ikke registrert konsentrasjoner av labilt aluminium over ug/l. Det var noe surere vann om våren enn om høsten, men ved de målte aluminiumskonsentrasjonene vil det ikke kunne oppstå skade på laksesmolt i ferskvann og liten eller ingen skade dersom smolten vandrer ut i sjøen rett etter eksponeringen (Hindar et al. ). Den bedrete vannkvaliteten kan skyldes redusert svovelnedfall de senere årene (SFT ), eventuelt i kombinasjon med en mer optimal kalking av innsjøene i de øvre delene av vassdraget. I og med at det kun er innhentet månedlige stikkprøver, er det imidlertid sannsynlig at vannkvaliteten til tider har vært dårligere enn det som er dokumentert i forbindelse med overvåkingen. Fisk Alle stasjonene nedenfor Fossen hadde laksyngel i, men i lite antall. Det har bare vært sporadisk forekomst av laksyngel tidligere også, og det har ikke skjedd noen merkbar endring etter kalking. Det har vært satt ut laksyngel årlig siden i den øvre delen av vassdraget mellom kraftstasjonen Jørpeland II og Fossen. Tetthet l for området har variert betydelig mellom år på grunn av størrelsen på utsettingene, men også på grunn av varierende tilslag på utsettingene. I var det laksyngel bare på de to nederste stasjonene mot Fossen, og antallet var lavt. ble det åpnet en fisketrapp forbi Fossen som gjorde det mulig for villfisk å passere under oppgangen høsten. I løpet av høsten har ca laks passert Fossen, noe som gir forventninger om økt tetthet av laksyngel fra. Det ble fanget ørretyngel på alle stasjonene i, men i lave tettheter i hele vassdraget. Det har vært små endringer fra år til år i tettheten av ørretyngel på -tallet. Kalkingen har ikke medført noen umiddelbar økning i tettheten av ørret. Det kan skyldes at antall gytefisk både av sjøørret og stasjonær ørret var svært lavt før kalkingen startet, og at det først vil skje en etappevis oppbygging av bestanden ettersom nye generasjoner kommer i gytemoden alder.. Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvalitetsresultatene for er såpass positive at en foreløpig kan avvente å bygge doseringsanlegg oppstrøms den lakseførende strekningen. Videre overvåking av vannkjemi og fisk vil kunne gi et svar på dette i løpet av de nærmeste årene. Referanser Bohlin, T.. Kvantitativt elfiske efter lax och oring - synpunkter och rekommendationer. - Information från Sotvattenslaboratoriet, Drottningholm. Rapport -. s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, SJ.. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia : -. DNMI. Nedbørhøyder fra meteorologisk stasjon Bjørheim, samt normalperioden -. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Enge, E. og Nordland, J.. Behovet for kalking som mottiltak mot forsuring i Rogaland. Notat, oppdatert verson. Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, s. Helgøy, S. & Enge, E.. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag -. - Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat /. s. Hindar, A., Kroglund, F. og Skiple, A.. Forsuringssituasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport, s. Kaste,., Hindar, A., Kroglund, F., Skiple, A. og Brandrud, T.E.. Tiltak mot forsuring av Jørpelandselva. Kalkingsplan. NIVA-rapport nr., s. Kroglund, F. Hindar, A. Kaste,. og Rosseland, B.O.. En vurdering av vannkvaliteten i Vossovassdraget, - NIVA-rapport, s. Kvellestad, A. & Larsen, B.M.. Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport. Larsen, B.M.. Jørpelandselva. Fisk. - S: i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. DN-notat -. NVE. Vannstand - Svortingsvatn i. Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo. Persson, U.. Tetthetsregistreringer av laks og aure i Rogalandsvassdrag,. - Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-rapport /. s. SFT. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter. SFT-rapport /, s. For å få full oversikt over vannkvalitets variasjonene i vassdraget, kan det være aktuelt å benytte en flyttbar ph-sensor til å foreta kontinuerlige målinger i begrensede tidsrom, for eksempel i den kritiske smoltifiseringsperioden om våren.

3 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Forkortelser: Ca Kalsium ALK-E Alkalitet RA Reaktivt aluminium ILA Ikke-labilt aluminium LA TOC Kond Mg Labilt aluminium Totalt organisk karbon Konduktivitet Magnesium Na K Cl SO Natrium Kalium Klorid Sulfat NO-N TOT-N TOT-P ANC Nitrat Total nitrogen Total fosfor Syrenøytraliserende kapasitet Nr. Stasjon Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Utløp Liarvatn Dato ph,,,,,,,,,,, Ca mg/l,,,,,,,,,,, ALK-E (tekv/l RA Mg/L ILA Mg/L LA Mg/L TOC mg/l,,,,,,,,,,, Kond ms/m Mg mg/l Na mg/l K mg/l Cl mg/l SO mg/l NO-N Mg/L TOT-N Hg/L TOT-P Mg/L ANC (iekv/l Utløp Svortingsvatn..,,, Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland Utløp v. Jørpeland ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, -,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

4 Primærdata - fisk Vedlegg B.l. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Jørpelandselva... Fangst Beregnet tetthet/ m St. Areal m Laks + >+ Ørret + >+ Laks + >+ Ørret + >+ Andre arter * *,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ål Ål Ål Ål Ål Ål Ål, regnbueørret - Gj.sn.,±,,±,,±,,±,,±,,+,,±,,±, * supplerende innsamling av eldre laks: ved stasjon : individ, ved stasjon : individ

5 Vedlegg B.. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Jørpelandselva -. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (). Tetthet er gjennomog min. og max. tetthet er angitt som snittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene Tetthetl, tetthet, median antall individer pr. m. For tetthetl og tetthet er standardavviket angitt i parentes. ÅR Dato Ant. stasjoner Areal, m LAKS + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet,(,),(,),,,(,),(,),,(,),(,),,(,),(,),, LAKS >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),, ØRRET + Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet,(,),(,),,,,(,),(,),,,(,),(,),,,,(,),(,),,, ØRRET >+ Utbredelse Tetthet Tetthet Median Min. tetthet Max. tetthet,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,,(,),(,),,

6 ARDALSELVA Koordinator: A. Hindar, NIVÅ Innhold. Områdebeskrivelse... Vedlegg...

7 l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeider: A. Skiple. Områdebeskrivelse Vassdragsnr.: Fylke: Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Kalking: Rogaland km.ys/km mvs Ikke kalket.. Kalkingsstrategi Kalkingsplan: Kaste m.fl. () Sandvatn, se figur., ble kalket med tonn kalk i. Tyssdalsvatn./ Årdalsfj. O km i i i Årdal se l va!^-"* <; Prøvetakingspunkt Figur.. Årdalselva.

8 . Vannkjemi Forfatter: A. Hindar Medarbeider: A. Skiple Den vannkjemiske overvåkingen er en del av statlig program for forurensningsovervåking. Målestasjonen er i Årdal sentrum i nedre del. Vannkvaliteten i vassdraget har de to siste årene vært god, med laveste ph på. og høyeste konsentrasjon av labilt aluminium på kun ug/l. Våren var reaktivt Al ikke over ug/l. Tabell.. Vannkvalitet i. Stasjon Årdal Dato Mid Min Max N ph,,, Ca mg/l,,, ALK-E (ickv/l LAI Mg/L TOC mg/l,,, ANC uekv/l,-,,-,,,-, E,,-,-, -, Figur.. Utvikling i ph, kalsium og labilt aluminium i - (LAI fra ).

9 Samlet vurdering Forfatter: A. Hindar Vannkvaliteten i - har vært i nærheten av det en må regne som akseptabelt for anadrom fisk. Selv om ph er noe lav, nær. i perioder, viser de lave konsentrasjonene av både reaktivt og labilt aluminium at vannet likevel har god kvalitet. Generell forbedring av forsuringssituasjonen og kalkingen av Sandvatn er årsaken til den gode vannkvaliteten.

10 \\vsv.vvvsv»xsiiik*k&w^^ Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi Nr. Stasjon Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Årdal Dato // // // // // // // // // // // // // // // PH,,,,,,,,,,,,,,, Ca ALK-E mg/l fiekv/l,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, RA Hg/L ILAI Hg/L LA Hg/L TOC mg/l,,,,,,,,,,,,,,, Kond ms/m,,,,,,,,,,,,,,, Mg mg/l,,,,,,,,,,,,,,, Na mg/l,,,,,,,,,,,,,,, K mg/l,,,,,,,,,,,,,,, Cl mg/l,,,,,,,,,,,,,,, SO mg/l,,,,,,,,,,,,,,, NO J»g/L TOT N TOT P ANC Hg/L jig/l nekv/l OJ

11 SULDALSLAGEN Koordinator: Steinar Sandøy Innhold. Effekt av kalking på vannkvaliteten i Suldalslagen med sidebekker....anadromfisk.... Fangst....Ungfiskbestanden.... Resultater og kommentarer.... Materiale og metoder.... Resultater algebegroing.... Resultater makrovegetasjon.... Konklusjoner og sammendrag.... Samlet vurdering.... Litteratur...

12 l Innledning Forfatter: Steinar Sandøy. Områdebeskrivelse Suldalslågen er den nederste delen av Suldalsvassdraget, er km lang og renner fra Suldalsvatnet ( moh) til Sandsfjorden. Hele Suldalslågen er lakseførende. Vassdraget er sterkt regulert. Deler av vassdragene Ulla og Førre er overført til Suldalsvassdraget gjennom Blåsjømagasinet som har avløp til Suldalsvatnet gjennom Kvilldal kraftstasjon. Hylen kraftstasjon fører vann fra Suldalsvatnet direkte til Hylsfjorden og reduserer dermed den totale vannmengden gjennom Suldalslågen. I uregulert tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet m /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. mvs. Vannføringa i Suldalslågen bestemmes av vannføringe i en del uregulerte delfelter og av et manøvreringsreglement for vannslipp fra Suldalsvatnet til Suldalslågen. ^Suldalsvatnet im Suldalsosen Stråpa f Hoftunyi Storparten av nedbørfeltet til Blåsjømagasinet består av gneis og granitt. Det samme gjør de fleste uregulerte sidefeltene til Suldalslågen. Området mellom Blåsjø og Suldalsvatn inneholder større innslag av lett forvitterlige pelittiske bergarter, mest svart og grå fylitt.. Nøkkeldata Vassdragsnr.: Fylke: Kommune: Areal, nedbørfelt: Spesifikk avrenning: Middelvannføring: Regulering: Kalket siden: Lakseførende strekning:.z Rogaland Suldal km (uregulert), restfelt Suldalslågen km.. l/s/km mvs Omfattende regulering (Ulla-Førre og Røldal- Suldal kraft).. km (hele Suldalslågen). Fossåna. Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Reguleringa fører til tilførsel av mer surt vann fra andre nedbørfelt og at Suldalslågen blir mer utsatt for forsuringsepisoder. Laksebestanden i Suldalslågen er sterkt redusert på -tallet og forsuring blir regnet som en av flere negative faktorer. Biologisk mål: Sikre god nok vannkvalitet for laks i Suldalslågen. Vannkvalitetsmål: De kalkede sideelven skal holde følgende ph-verdier når de renner inn i Suldalslågen: ph, fra. februar til. mars, ph, fra l. april til. mai, ph, fra l. juni til. februar. Kalkingsstrategi: Doseringsanlegg ved utløp av Suldalsvatnet og i sidevassdrag. Innsjøkalking i mindre innsjøer. Gardaneset Øvre Høse f Sandsfossen Figur. Doseringsanlegg for kalk i Suldalslågen.

13 Effekt av kalking på vannkvaliteten i Suldalslågen med sidebekker Forfatter: Inggard Blakar Medarbeider: Ståle Haaland Undersøkelsen av vannkjemien i sidebekkene etter kalking startet i februar. Undersøkte lokaliteter framgår av figur. og tabell.. Tveitliåna () har kalkdoserer og drenerer til Steinsåna (). Den øverste stasjonen i Steinsåna () er påvirket av innsjøkalking og ligger oppstrøms Tveitliåna. Alle bekker med kalkdoserer ble undersøkt både oppstrøms og nedstrøms doserer. Stasjoner nedstrøms doserer ble plassert lengst mulig ned i vassdraget. Lokalitetene ble stort sett undersøkt en gang per uke. Følgende parametre ble analysert: ph, konduktivitet, farge (OD-), turbiditet, alkalinitet, kalsium, magnesium, natrium, kalium, ammonium, sulfat, klorid, nitrat, sterke syrers salter (SSS), silisium og aluminium. I de fleste prøvene ble aluminium spesiert (Ala, Alo og Ali). I denne rapporten blir ph, alkalinitet, kalsium og aluminium diskutert. Tidsforløpet av ph, alkalinitet (Alk), kalsium (Ca), syrereaktivt aluminium (Ala) og labilt aluminium (Ali) i sidebekker og stasjoner langs Suldalslågen (-) er vist i figur.. For sidebekker med kalkdoserer (,, og, jf. tabell ) er dataene oppstrøms og nedstrøms doserer plottet i samme figur. Den innsjøkalkete bekken Stråpsåna () erplottet sammen med referansefeltet Fossåna (). Alle stasjonene i Suldalslågen (- ) er vist i samme figur. Minimum-, maksimum- og middelverdi ± standardavik for hver analyseparameter og lokalitet er framstilt i figur.. Med unntak av Tveitliåna (, og,) som drenerer til Steinsåna (oppstrøms,) er lokalitetene ordnet etter hvor de munner ut i Suldalslågen (fra øverst til nederst). Den heltrukne linjen binder sammen stasjonene i Suldalslågen (-). Tabell.. Undersøkte sidebekker og stasjoner nedover langs Suldalslågen (jf. figur ). Lågen ved Osvad (oppstrøms doserer) Lågen oppstrøms Torkebekken (nedstrøms doserer) Stråpsåna (innsjøkalket). Tjøstheimsåna oppstrøms doserer. Tjøstheimsåna nedstrøms doserer. Tveitliåna oppstrøms doserer. Tveitliåna nedstrøms doserer, l Steinsåna oppstrøms Tveitliåna (innsjøkalket), Steinsåna nedstrøms Tveitliåna Lågen oppstrøms Mosåna. Mosåna oppstrøms doserer. Mosåna nedstrøms doserer Fossåna (ukalket referansefelt) Lågen oppstrøms Hiimsåna Lågen ved Larvika Det er tidligere vist at mange sidebekker til Suldalslågen i perioder har hatt relativt dårlig vannkvalitet for fisk (Blakar ). Relativt lav ph (,-,) og mye aluminium (> ug Ali/) ble også registrert i Fossåna () og sidebekker oppstrøms kalkdoserer i. Generelt førte kalking til at konsentrasjonen av labilt aluminium (Ali) avtok mens ph, alkalinitet og kalsium økte. Det relative avtaket av syrereaktivt aluminium (Ala) var som forventet vesentlig mindre enn for Ali. Sidebekker nedstrøms kalkdoserer hadde betydelige fluktuasjoner i vannkjemi, og relativt høye konsentrasjonerble periodevis registrert (ph >, alkalinitet > pekv/l og Ca > mg/). I noen få prøver ble det målt ph-verdier i området,-,. Slike høye ph-verdier kan sammen med aluminium gi aluminat som er giftig for fisk (Blakar et al. ). De store fluktuasjonene i ph, alkalinitet og kalsium kan skyldes feil kalkdosering eller dårlig innblanding på prøvestedet (for kort avstand fra kalkingsanlegget). Suspenderte kalkpartikler i Km Figur.. Undersøkte lokaliteter i Suldalslågen (-) og sidebekker (jf. tabell ).

14 prøvene kan ha blitt løst i plastflaskene under begrenset CC> tilførsel på vei til laboratoriet. Fordi det vanligvis er CC^-overmetning i naturlig rennende vann (i forhold til pcc> i luft) vil alkalinitsverdier i området - (aekv/ sjelden gi ph-verdier >,. De høye ph-verdiene i noen innsendte prøver viser imidlertid at feltmålinger er nødvendig for å optimalisere driften av kalkingsanleggene i sidebekkene. Vannkvaliteten på stasjonene i Suldalslågen var med få unntak relativt god (ph-verdier i området,-,, alkalinitet > uekv/l og < ng Ali/). Enkelte høye Ali-verdier (> ng/) f.eks på stasjon, kan skyldes lokale tilførsler og/eller anlytiske problemer ved at noe partikkelbundet aluminium vil inngå i den operasjonelt definerte Ali-fraksjonen (filtreringseffekt i ionebytteren). Dersom de store fluktuasjonene i ph, alkalinitet, kalsium og aluminium nedstrøms kalkdosererne vesentlig skyldes inhomogene vannmasser på grunn av kort oppholdstid og dårlig innblanding (jf. diskusjonen ovenfor) må konklusjonen bli at kalkingen i sidebekkene har vært relativt vellykket. Figur. PH -LOK -e- LOK Alk [uekv/l] Alk [uekv/l] Co [mg/l] Ca [mg/l] Ala [ug/l] Ala [ug/l] Ali [ug/l] Ali [ug/l] okt nov des jan feb mår apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mår apr mai jun jul aug sep ph -LOK -.-LOK Alk [uekv/l] Alk [uekv/l] Ca [mg/l] Ca [mg/l] Ala [ug/l] Ala [ug/l] Ah [ug/l] Ali [ug/l] okt nov des jan feb mår apr mai jun jul aug okt nov des jan teb mår opr mai jun jul aug sep

15 ph ph -LOK -e-lok -«-LOK -B-LOK -X-LOK Alk [uekv/l] Alk [uekv/l] Ca [mg/l] Ca [mg/l]»%*& Åla [ug/l] Åla [ug/l] Ah [ug/l] * *, Ali [ug/l] okt nov des jan teb mår apr mai jun jul aug sep t. t- «*if^okt nov des jan feb mor apr mai jun jul aug sep Figur. ph, alkalimtet, kalsium og aluminium på undersøkte lokallter i perioden oktober til oktober Figur. PH Lokalitet Alkalinitet [uekv/l] Lokalitet > n >^< >- > i > D- > C T -O-<] " > -th< i < -< h < ^ <...,... i. " [ CH h < O< > H- < >H h < < > HH< >H h <... l l l l l l ()

16 Ca [mg/l] Lokalitet Ali [ug/l] Lokalitet t>m< >-m- < > n < P- ^i >-t ^ ^. m ^ > < >- - < >D-< r~^ ^ < O-Di*'» ^ >-m- >-Hh- < < i>-d <.. i... l > - D <. c - < t Hl <.. c i c > D < D < - < >-< c < ( ).... Åla [ug/l] [> [> >- c c > > - >- t i - < -n < D < ^^ < < O < -Hi < < > D < Lokalitet > H < c < ( D ( )Q Figur.. Minimum-, maksimum- og middelverdi ± standardavik for hver analyseparameter og lokalitet for perioden oktober til oktober (se tekst).

17 Andadrom Fisk Suldalslågen produserer anadrom fisk på hele elvestrekningen. Dominerende fiskearter er laks (Salmo salar) og ørret (Salmo tmtta), mens ål (Anguilla anguilla), trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) og årsunger av røye (Salvelinus alpinus) blir funnet sporadisk. For sistnevnte art er dette fisk som slipper seg ut frå Suldalsvatn.. Fangst Som det fremgår av figur., som viser totalfangst av laks og ørret i Suldalslågen, fant det sted en dramatisk nedgang i totalfangst av laks i, og fangstene er fremdeles på et lavmål. I ble det innført restriksjoner i fangst, der fisk større enn cm skulle settes tilbake i elva. Den fisken som ble sått tilbake er ikke med fangststatistikken på figur., men utgjorde i og henholdsvis og kg.. Ungfiskbestanden Innledning Det er siden, med unntak av, foretatt kontinuerlige beregninger av tetthet og vekst hos laks- og ørretunger i Suldalslågen (Saltveit, a,b,,,,, ). Disse undersøkelsene dekker en periode før og etter Ulla-Førre utbyggingen. Overvaking av ungfisktettheten kan gi relative mål på endringer i laksebestanden forårsaket av forhold på elv. Studier av ungstadier er også nødvendig for forvaltningen av elvene og for å kunne foreslå tiltak for å dempe eventuelle skader på et tidlig tidspunkt som følge av endringer i miljø. Bestandsberegningene er siden utført på de samme stasjonene (se figur.). Til fisking benyttes et elektrisk fiskeapparat konstruert av ingeniør Paulsen. Lengden på den avfiskede strekning på hver lokalitet er ca. m, og det fiskes fra bredden og så langt ut i elva som det er mulig å fiske effektivt (- m). Figur.. Kart over Suldalslågen med de undersøkte lokaliteter for overvåkning av ungfiskbestanden, -, avmerket. De øvrige studieområder er angitt på figur. Figur.. Suldalslågen med de undersøkte lokaliteter -, avmerket.

18 For å sikre at det samme areal ble fisket hver gang, ble området avmerket med en hvit snor lagt på bunnen og det er alle år fisket ved tilnærmet samme vannføring. Den fangede fisken ble artsbestemt og lengdemålt i felt til nærmeste mm. På grunnlag av lengde-frekvens kurver er materialet delt i årsyngel (+) og eldre fisk. Antall årsyngel og eldre fisk av laks og ørret er deretter beregnet ut frå avtak i fangst, "successive removal" (Zippin ). Etter er det sått ut fettfinneklippete laksunger i vassdraget. I beregningene av bestandstetthet er det skilt mellom utsatt og naturlig reprodusert fisk.. Resultater og kommentarer Lengdefordeling Lengdefordelingen av naturlig reproduserte laksunger er vist på figur.. Årsungene (+) av laks var mellom ca. og mm og hadde en gjennomsnittslengde på, mm (+. mm, % K.I.). Det ble fanget få eldre laksunger og disse var i hovedsak mellom og mm. For ørret var det ikke mulig å skille mellom årsklassene basert på lengde-frekvensfordelingen og skille er her funnet ved hjelp av otolitt (Fig. ). Største årsunge (+) i materialet målte mm, mens minste + var mm. Ørretårsungene hadde en gjennomsnittslengde på, mm (+. mm, % K.I.). -, - Figur.. Fangst av laks og sjøørret i Suldalslågen. N = Lengde i mm N = Lengde i mm Figur. Prosentvis lengdefordeling av naturlig reproduserte laksunger (øverst) og ørretunger i Suldalslågen høsten. Tetthet av laks- og ørretunger Fra fram til fant det sted en gradvis økning i tettheten av årsunger (+) av laks (se Saltveit ). For + laks var tetthetene i og de høyeste som noen gang er beregnet i Suldalslågen og disse er statistisk signifikant høyere enn tidligere år. For ørret varte økningen i tetthet fram til. Tetthetene som beregnes for + ørret i er de høyeste som er beregnet i Suldalslågen siden. Imidlertid har det ikke funnet sted en tilsvarende økning i den beregnede tetthet av eldre fisk. Det synes å være en betydelig dødelighet av + i løpet av den første vinteren og vår. Både for årsunger (+) og eldre laks ble det beregnet svært lave tettheter også i (figur.). Tettheten beregnet for årsunger av laks var. fisk pr. m, mens den for eldre laks ble beregnet til bare. laks/ m. Tetthetene av årsunger var imidlertid noe høyere enn den som ble beregnet de tre foregående år og på samme nivå som i. Sammenlignet med tetthetene beregnet i og, var tettheten av årsunger i statistisk signifikant (p<,) høyere. De lave tetthetene av eldre laksunger gjenspeiler den dårligere rekrutteringen tidligere år, og tettheten av eldre laksunger er nå den laveste som er beregnet i Suldalslågen. Innslaget av utsatt fisk var relativt beskjedent i (. fisk pr. m ).

19 Den totale tetthet av ørretunger i ble beregnet til. fisk/ m (figur.). Av dette utgjorde årsungene. ind./ m. Dette er statistisk signifikant (p <.) lavere enn årene før. Tetthetene av eldre ørret er imidlertid statistisk signifikant høyere enn i. Tetthetene av + ørret reduseres ikke tilsvarende og det var heller ingen endring i tetthet av eldre laks i. Det er derfor nærliggende å tro at nedgangen hos laks etter skyldes forhold som har påvirket laks og ørret ulikt. Et slikt forhold er naturlig reproduksjon og at denne er begrenset hos laks på grunn av for få gytefisk. o cc LAKS. + n ELDRE il. STASJON LAKS + n eldre B utsatt. -, ØRRET» + D ELDRE STASJON, l ØRRET + D eldre utsatt Figur.. Tetthet av laks- og ørretunger på ulike lokaliteter i Suldalslågen høsten. Bunndyr Bunndyr er viktig som næring for fisk, i tillegg til at de er svært gode indikatorer på miljøendringer i et vassdrag (organisk forurensning, surt vann etc.). Endringer i vannkvalitet har det skjedd som følge av overført surt vann fra andre nedbørfelt (Blakar ) og at det trolig også har funnet sted en generell forsuring. Bunndyr er jevnlig undersøkt i Suldalslågen siden (Bremnes og Saltveit ), og det foreligger derfor et godt grunnlag for vurdering av endringer over tid. De viktigste gruppene er fjærmygg, døgnfluer, steinfluer, vårfluer og fåbørstemark. Suldalslågen er nå kalket, og for å fange opp effekter av kalking O og eventuelle forsuringsepisoder, gjennomføres en overvåking av bunndyr. I er det gjennomført en kvalitativ innsamling (sparkemetoden) av bunndyr på fem lokaliteter (se figur.), Figur.. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Suldalslågen med innsamlinger over tre perioder, vår (april), sommer (august) i april og september. og høst (september). Tetthet av laks og ørret på de ulike lokalitetene er vist på figur.. Årsunger av laks ble funnet på samtlige, men generelt var tetthetene lave og det er en tendens til redusert tetthet nedover elva. Ikke alle lokalitetene hadde laksunger eldre enn +, spesielt var det tydelig i elvas nedre deler. Tettheten av ørret er høyere på de fleste lokalitetene og det er her eller ingen forskjell i fordeling i lengderetning. Forsuringsnivået i Suldalslågen er beregnet ut fra en forsuringsindeks beskrevet i Kroglund et al. (), som er basert på tilstedeværelse eller fravær av mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. De anvendte artene fra Suldalslågen er valgt ut etter Raddum og Fjellheim (), Fjellheim og Raddum () og Larsen et al. (). Maksimumsverdien for indeksen blir satt til l, som indikerer liten eller ingen forsuring (Kroglund et al. ). Resultater og kommentarer Dominerende bunndyr i Suldalslågen i april var fjærmygglarver, og denne gruppen var spesielt dominerende på stasjon

20 , og (figur.). På stasjon l, like nedstrøms Suldalsvatn, dominerte vårfluer faunasammensetningen i april, mens fåbørstemark sammen med fjærmygg dominerte nederst i elva. Av andre grupper utgjør spesielt døgnfluer et viktig innslag i april, spesielt på de fire nederste stasjonene. I september er fåbørstemark sammen med fjærmygglarver dominerende grupper av bunndyr i Suldalslågen (figur.). Vårfluer er fremdeles et viktig innslag øverst i elva, mens døgnfluene utgjør en svært liten andel, med unntak av på stasjon. Døgnfluefaunaen domineres av arten Baetis rhodani. Forsuringsindeks Følgende døgnfluer ble regnet som forsuringsfølsomme: Baetis rhodani og Ephemerella aurivillii. Følgende steinfluer ble regnet som forsuringstolerante: Amphinemura borealis, A. sulcicollis, Protonemura meyeri, Nemoura cinerea, Taeniopteryx nebulosa, Brachyptera risi, Leuctra hippopus og L. niger. Forsuringsindeksen for er vist på figur.. Indeksen for september er noe usikker, fordi idividantallene av artene som inngår var lave. Figuren indikerer forsuringsskader på de to øverste stasjonene. Dette står i kontrast til tidligere år, som viser at det på de to øverste stasjonene ikke tidligere er registrert forsuringsskader, siden indeksverdiene her hele tiden var l (tabell.). Det er bare de to nederste stasjonene som i - og i kan karakteriseres som forsuringsskadet, og viser at spesielt den nedre delen av Suldalslågen er utsatt for forsuringsepisoder eller påvirkes av surt vann fra de nedre delfeltene. nseptember «APRIL TOTAL ST ST ST ST Figur.. Forsuringsindeks for fem stasjoner i Suldalslågen og for hele Suldalslågen (Total). Tabell.. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for fem stasjoner i Suldalslågen for hver av de fire innsamlingsperiodene. I tillegg gjennomsnittsverdi for hele Suldalslågen. - Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon -,,, -,, Gjennomsnitt,, ANDRE FÅBØRSTEMARK DKNOTT HVÅRFLUER ndøgnfluer STEINFLUER afjærmygg Av de enkelte stasjonene hadde st. l også tidligere ofte lave verdier. Dette kan ha en sammenheng med de sure delfeltene i den nedre delen av Suldalsvatn. ANDRE HFÅBØRSTEMARK n KNOTT BVÅRFLUER ia DØGNFLUER asteinfluer ofjærmygg % Figur. Prosentvis sammensetning av bunnfaunaen i Suldalslågen i april og september.

21 Vannvegetasjon Eli-Anne Lindstrøm (NIVA), Stein W. Johansen (NIVA), Randi Romstad (NIVA) og Annette Furnes (Bot. Inst., UiB). Materiale og metoder Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i vassdraget -. september. Stasjonsplasseringen er gitt i figur l. Metodikk for innsamling og bearbeiding er utført i henhold til standardiserte metoder. Ved prøvetaking vurderes elveleiets prosentvise dekning av makroskopisk synlige begroingselementer, for mer nøyaktig mengdeobservasjon, er benyttet undervannsfotografering. Det innsamlede materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene identifiseres så langt mulig. Det tas separate kiselalgeprøver ved at det børstes et gitt areal av tilfeldig valgte sten. Materialet blandes og en delprøve tas ut. Prøven prepareres for opptelling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst talte skall. Kiselalgesamfunnet omtales for seg ved presentasjon av resultatene.. Su/c/a/svatnet ffe Su/da/sosen Undervannsfotografering og påfølgende bildeanalyse er benyttet på stasjoner i hovedvassdraget for å kartlegge mengdemessig forekomst (% dekning) av karplanter, moser og makroskopiske begroingsalger.. Resultater algebegroing Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i vedlegg A, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg B. Som for de øvrige vassdragene der begroingssamfunnet inngår i kalkingsovervåkingen gis det kun korte kommentarer til resultatene. Artsmangfold. På alle stasjoner i hovedvassdraget var artsmangfoldet normalt høyt for alle algegrupper, se vedlegg A. I de fire sidevassdragene som ble undersøkt, var mangfoldet gjennomgående noe lavere. Det kan ha sammenheng med større flompåvirkning og dermed mindre forekomst av flerårige og langsomtvoksende organismer i sidevassdragene. En noe surere vannkvalitet i to av sidevassdragene, Tjøstheimsåna og Fossåna, kan også ha betydning. Artssammensetning. I hovedvassdraget var det stor likhet mellom stasjonene. Svakt til markert forsuringsfølsomme organismer ble observert på alle stasjoner, bl.a. cyanobakteriene (tidligere kalt blågrønnalger) Chamaesiphon confervicola, Clastidium setigerum, og Cyanophanon mirabile. Disse forsvinner vanligvis når ph går under.. Cyanobakterien Stigonema mamillosum, som vanligvis er tilstede hele året, ble også funnet på alle stasjoner i hovedvassdraget. Denne er noe mindre forsuringsfølsom og forsvinner ikke før ph går under,. Grønnalgesamfunnet hadde klart større innhold av forsuringstolerante arter enn cyanobakteriene, bl.a. Binuclearia tectorum, Microspora palustris og varieteten M.p. minor. Grønnalgene Bulbochaete spp. og Hormidium rivulare, som også forekom i hele hovedvassdraget, er på den annen side forsuringsfølsomme. Den grønnalgen som hadde størst forekomst er ikke identifisert. Den dekket opp til % av elveleiet og har felles trekk med den algen som har masseforekomst i mange sure vassdrag på Sør- og Sørvestlandet (Brandrud m. fl. ). Foreløpig er den gitt samme betegnelse som denne; Zygogonium sp, se vedlegg A. En Mosåna Fossåna Stasjon hovedvassdrag øvre Høse f Sandsfossen Figur.. Stasjoner for kalkingsovervåkning i Suldalslågen i.

22 pågående undersøkelse vil forhåpentlig bidra til å klarlegge en del forhold vedrørende denne algens identitet og økologi. OV hadde et lite innslag av organismer som trives i vann med noe høyere elektrolyttinnhold enn i vassdraget forøvrig, bl.a. Spirogyra a og Oedogonium d. Sidevassdragene var ikke like preget av grønnalgen Zygogonium sp som hovedvassdraget. Det var dessuten større forskjeller mellom artssammensetningen i sidevassdragene. Særlig Tjøstheimsåna (TJØ) var preget av forsuringstolerante arter, deriblant grønnalgen Hormidium flaccidum. Også Fossåna (FOS) hadde stor forekomst av forsuringstolerante arter, som Binuclearia tectorum, Hormidium flaccidum og Microspora palustris. Steinsåna (STE) var preget av noe forsuringsømfmtlige arter, deriblant Coleodesmium sagarmathae, Cyanophanon mirablie og Hormidium rivulare. Mosåna (MOS) som også hadde markert innslag av forsuringsømfmtlige arter bl.a. Drapharnaldia glomerata, ga et noe forvirrende inntrykk, i det organismer som vokser i noe næringsbelastet vann eks. Chamaesiphon ploymorphus og Homoeothrix janthina ble funnet sammen med rentvannsindikatorer som Bulbochaete. Bortsett fra i Mosåna ble det ikke funnet indikasjoner på forurensningsbelastning, hverken i de andre sidevassdragene eller i hovedvassdraget. Mengdemessig forekomst. Redusert og utjevnet vannføring har bidratt til å stabilisere de fysiske forholdene i Suldalslågen. I hovedvassdraget har det gitt mulighet til massiv etablering og vekst av moser og trådformede grønnalger (Johansen ). I tillegg til at visse typer moser og trådformede grønnalger favoriseres ved dette, blir det stor konkurranse om plass og enkelte organismer hindres muligens i å etablere seg. Det kan ha betydning for såvel artsmangfold som for artssammensetning. Forsuringfølsomhet. For å illustrere tilstanden mht. forsuring er det gjort forsøk på å beregne en indeks for forsuringsfølsomhet. Denne er basert på kunnskap om organismenes forsuringsfølsomhet der organismene gis en indeks etter grad av følsomhet, se tabell.. Indeksen går fra O til. Organismer som ikke er forsuringsfølsomme får verdien O, litt følsomme får verdien,, noe følsomme,, moderat følsomme, og klart følsomme arter gis verdien. Følsomhetsindeks for noen arter er gitt i vedlegg BB. Disse er basert på data fra Lindstrøm () og justert noe i henhold til senere erfaringer. Ved beregning av følsomhetsindeks summeres alle forsuringsømfintlige arter i prøven etter at de er vektet i henhold til sin spesifikke følsomhetsindeks. Prøver med mange klart forsuringsfølsomme arter vil således få høy indeks. Det tas ikke hensyn til organismens mengde bare til tilstedeværelse. Vedlegg C viser beregning av forsuringsfølsomhet for begroingssamfunnet i Suldalslågen. Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregningene. Figur., øverst, viser at det er avtakende følsomhet på de stasjonene øverst i hovedvassdraget, fra OV til OV, mens den nederste OV viser større forsuringsfølsomhet. Blant sidevassdragene skiller Tjøstheimsåna seg ut med spesielt liten følsomhet,,. Også Fossåna har liten følsomhet,,, mens beregningene tilsier omlag samme forsuringsfølsomhet i Steinsåna og Mosåna som i hovedvassdraget., Antall forsuringsfølsomme begroingsorganismer (untatt kiselager) - vektet etter forsuringsfølsomhet OV OV OV OV OV TJØ STE MOS FOS ph -beregnet på grunnlag av kiselalger OV OV OV OV OV TJØ STE MOS FOS Figur.. Øverst: Forekomst (antall) av forsuringsfølsomme begroingsorganismer vektet etter forsuringsfølsomhet. Nederst: ph beregnet på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger. Suldalslågen -. september, OV til OV (hovedvassdraget) og TJØ, STE, MOS, FOS (sideelver). Kiselalger. Prosentvis forekomst av kiselalger er vist i vedlegg BB. Det er gjort en beregning av ph på grunnlag av prosentvis forekomst av kiselalger etter Stevenson et al. (). ph-beregningene, se figur nederst, viser samme variasjonsmønster som forsuringsfølsomhet basert på det øvrige begroingssamfunnet, figur øverst. I hovedvassdraget avtar ph fra OV til OV for deretter å øke nederst ved stasjon OV. Blant sidevassdragene skiller Tjøstheimsåna (TJØ) og Fossåna (FOS) seg klart ut med lavere ph enn Steinsåna (STE) og Mosåna (MOS). Beregningene tilsier jevnt over noe lavere ph enn de kjemiske målingene viser. Det kan ha sammenheng med sure episoder som bidrar til at forsuringsfølsomme arter ikke klarer å etablere seg, eventuelt ikke trives over lengere tid. Artsmangfold av kiselalger var jevnt over noe høyere i hovedvassdraget enn i sidevassdragene, se figur.. Det kan som for det øvrige begroingssamfunnet, ha sammenheng med ulik flomfrekvens, det kan også ha sammenheng med at hovedvassdraget har større tilfang på podemateriale fra et større mer variert nedslagsfelt. Tabell.. Forsuringsfølsomhet av begroingsorganismer (Lindstrøm ). Forsuringsfølsomhet Ikke følsom Litt Noe Moderat Følsom Laveste ph toleranse <, =>, =>, =>, =>, Følsomhetsindeks O,,,,

23 Antall kiselalgetaksa OV OV OV OV OV TJØ STE MOS FOS Figur.. Antall taksa av kiselalger. Suldalslågen -. september, OV til OV (hovedvassdraget) og TJØ, STE, MOS, FOS (sideelver).. Resultater makrovegetasjon Suldalslågen må karakteriseres som en frodig elv med stor forekomst av flerårig vegetasjon. Det er først og fremst moser som dominerer, men karplanter kan også flekkvis ha større forekomster. I tabell. er satt opp en oversikt over moser og karplanter som er vanligst forekommende i Suldalslågen i. Som følge av reguleringen av Suldalslågen, har det utviklet seg et mer eller mindre klart skille mellom vegetasjonssamfunnet på permanent vanndekket areal og arealer som periodisk tørrlegges. På permanent vanndekket areal er det i hovedsak levermosessamfunnet bestående av Scapania undulata, Marsupella aquatica og Nardia compressa som dominerer. Bladmosesamfunnet er dominert av Fontinalis-art&r hvorav Fontinolis dolecarlica er den mest vanlige. På permanent vanndekket areal er også Polytrichum commune en fremtredende art i noen områder av elva. På periodisk vanndekt areal er det flere andre mosearter som kommer inn i tillegg, mens det først og fremst blir mindre av Fontinalis. Av karplanter er det klovasshår (Callitriche hamulatd) og krypsiv (Juncus supinus) som er de dominerende arter på permanent vanndekt areal. Vanlig tusenblad (Myriophyllum altemiflorum) er bare registrert noen få steder i elva så langt og ikke på de ordinære overvåkingsstasjoner. På periodisk vanndekt areal er det liksom for moser flere andre arter som kommer inn, bl.a. grasartene vassreverampe og sølvbunke. I den kommende perioden med kalkingsovervåkning vil en legge hovedvekten på å dokumentere tidsutvikling i mengdemessig forekomst av de viktigste mosesamfunn og karplantesamfunn basert på fotoregistrering i faste transekter på stasjoner. Mosesamfunnet. Total mosedekning ligger i overkant av % på av de stasjonene. På disse stasjonene er det klar dominans av levermoser i forhold til Fontinalis. Stasjon nederst i elva har bare % mosedekning med en jevnere fordeling av Fontinalis og levermoser. Bjørnemose har størst forekomst på stasjon og og indikerer tykke levermosematter med mye uorganisk materiale som sand og grus. I den forestående kalkingsovervåkning er det forholdet mellom levermosesamfunnet og Fontinalis-saffi unne.t som blir viktig å følge opp. Karplantesamfunnet. Karplantesamfunnet er dominert av klovasshår og krypsiv. Krypsiv har størst forekomst på stasjon og, mens klovasshår dominerer i elvas midtparti på stasjonene, og. Begge artene viser en klar vekst fra april til november. Størst forekomst ble målt på stasjon om høsten med % dekning av krypsiv og % dekning av klovasshår. Både krypsiv og klovasshår er flerårige og kan følgelig overvintre med stor biomasse dersom forholdene er gunstige. I ble status for forekomst og omfang av krypsiv undersøkt spesielt i hele Suldalslågen for å beskrive tilstanden før kalking (Johansen ). I den sammenheng ble det også samlet inn data fra de stasjoner sorn nå fortsetter i overvåkingssammenheng. I figur er satt opp tidsutvikling for både krypsiv og klovasshår i perioden - på av disse Tabell.. Dominerende moser og karplanter registrert i Suldalslågen i på ulike arealtyper. permanent vanndekt periodisk vanndekt Moser: Duskelvmose Kjølelvmose Bekketvebladmose Elvetrappemose Mattehutre Vanlig bjørnemose Klobekkmose Buttgråmose Rødmesigdmose Torvmose Karplanter: Klovasshår Krypsiv Vanlig tusenblad Evjesoleie Sylblad Vassreverumpe Sølvbunke Fontinalis dalecarlica Fontinalis squamosa Fontinalis antipyretica Scapania undulta Nardia compressa Marsupella aquatica Polytrichum commune Hygrohypnum ochraceum Racomitrium aciculare Blindia acuta Sphagnum sp. Callitriche hamulata Juncus supinus Myriophyllum altemiflorum Ranunculus reptans Subularia aquatica Alopecurus aequalis Deschampsia cespitosa X X X X X X X X X X X X X X X X X X

24 DFontinalis H Bjørnemose Levermose Tidsutvikling karplanter Figur.. Dekning l høst. ) av moser på stasjoner i Suldalslågen vår og Figur.. Tidsutvikling (% dekning vår og høst) av karplanter på stasjoner (TR, TR, TR og TRIO) i Suldalslågen i perioden -. For er det bare vårprøver tilgjengelig foreløpig. stasjonene. Ut fra dette kan det tyde på at har vært et av de gunstigste årene for karplantene på -tallet og at krypsiv er i jevn fremgang. Algesamfunnet. I LFS-perioden (-) har de makroskopisk dominerende algesamfunn i Suldalslågen vært trådformede grønnalger, rødalgen Lemanea fluviatilis og gullagen Hydrums foetidus (Johansen ). Av disse har kaldtvannsalgen Hydrurus foetidus vært til stede bare enkelte år og da bare om våren. ble denne algen ikke observert med større biomasser på noen av overvåkningsstasjonene. Lemanea fluviatilis er også en alge med normalt størst forekomst om våren. Bare stasjon har stor dekning av denne algen, vesentlig pga. mindre mosedekning og dermed større andel steinsubstrat som algen foretrekker å kolonisere. Våren ble det registrert rekordhøy dekning av Lemanea med,% dekning. Grønnalgene er det biomasse- Karplanter overvåkning vannføringsregime og vannkvalitet (kalking). Gode tidsserier vil derfor kunne fortelle både om effekter av manøvreringsreglement og kalking på sikt.. Konklusjoner og sammendrag Det var stor likhet mellom begroingssamfunnet på alle stasjoner i hovedvassdraget, der en trådformet grønnalge, betegnet Zygogonium sp, hadde stor forekomst og dominerte samfunnet. Denne algen er ikke med sikkerhet identifisert, men det antas å være samme forsuringstolerante alge som danner masseforekomst i en rekke forsuringsskadde vassdrag på Sør- og Sørvestlandet. På tross av dominans av en forsuringstolerant alge hadde begroingssamfunnet i hele hovedvassdraget markerte innslag av forsuringsfølsomme arter. Beregninger viste avtakende forsuringsfølsomhet fra øverst, OV til OV, mens den nederste stasjonen OV ifølge begroingssamfunnet hadde større følsomhet. Sidevassdragene viste større forskjeller med hensyn til artssammensetning og forsuringstilstand. Beregninger av forsuringsfølsomhet viste at spesielt Tjøstheimsåna (TJØ), men også Fossåna (FOS), hadde liten forekomst av forsuringsømfintlige organis- Alger overvåkning Figur.. Dekning (%) av karplanter på stasjoner i Suldalslågen vår og høst. messig og dekningsmessig største innslag. I ble det registrert maks dekning om høsten på stasjon med vel % dekning. På stasjon var det på samme tidspunkt <% dekning. I april var det større grønnalgedekning på både stasjon og i forhold til i november. Variasjon i grønnalgedekning henger sammen med tilgjengelig substrat (levermoser best), årstid, Figur.. Dekning (%) av grønnalger og Lemanea på stasjoner i Suldalslågen vår og høst.

25 mer. De to andre sidevassdragene hadde omlag like stort innhold av forsuringsømfmtlige organismer som hovedvassdraget. Beregninger av ph på grunnlag av kiselalgesamfunnet ga samme resultat som beregninger av forsuringsfølsomhet basert på det øvrige begroingssamfunnet; avtakende ph nedover hovedvassdraget ned til OV (som hadde høyere ph), særlig lav ph i Tjøstheimsåna og Fossåna, mens Steinsåna og Mosåna hadde noe høyere ph enn i hovedvassdraget. At beregningene gir noe lavere ph enn de kjemiske målingene tilsier, tilskrives sure episoder. Makrovegetasjonen er dominert av levermoser i forhold til Fontinalis. Callitriche hamulata hadde en god vekstsesong i. Suldalslågen har flere forsuringsfølsomme arter som Fontinalis spp., Callitriche hamulata og Myriophyllum alterniflomm i større eller mindre bestander i hele elva og er følgelig bare svakt forsuringspåvirket. Samlet vurdering Det er i første rekke under flomepisoder, når avrenningen fra uregulerte sidefelter dominerer vannføringa at Suldalslågen har vært forsuret. Kalking i de viktigste sidefeltene ser ut til å ha redusert dette problemet og ph i hovedelva har vært mellom, og, i hele. Følsomme bunndyrarter er representert på alle stasjoner i Suldalslågen, men på enkelte stasjoner forekommer de tidvis i små konsentrasjoner. Dette samsvarer med den moderate forsuringa som er registrert i Suldalslågen der det stort sett er episodene som medfører problemer for forsuringsfølsomme organismer. Forsuringsindeksen basert på bunndyr viser reduserte verdier på de øverste stasjonene i april som kan tyde på at kalkinga ikke har vært optimal i denne perioden. Etter en positiv utvikling av ungfiskbestandene av laks og ørret på begynnelsen av -tallet har utviklingen vært negativ fra for laks, fra for ørret. Det ble registrert svært lav tetthet for ungfisk av laks i. Tettheten av årsunger var noe høyere enn de tre foregående årene mens det var svært lite eldre laksunger som gjenspeiler flere år med dårlig rekruttering i Suldalslågen. Tettheten av ørretunger har også hatt en negativ utvikling siden, men nedgangen har ikke vært så dramatisk som for laks. Tettheten i var lavere enn i. Algesamfunnet i Suldalslågen var dominert av en forsuringstolerant art, men hele hovedvassdraget hadde også markerte innslag av forsuringsfølsomme arter. Med unntak av nederst i elva var det redusert innslag forsuringsfølsomme arter nedover i hovedelva. Innslaget av forsuringsfølsomme arter varierte mye i sidevassdragene og Tjøstheimsåna og Fossåna hadde liten forekomst av forsuringsfølsomme algearter. Sammensetningen av kisealgesamfunnene viste de samme tendensene.

26 Litteratur Blakar, LA.. Vannkvaliteten i Ulla-Førre og Suldalsområdet i perioden -. Lakseforsterkningsprosjektet i Suldalslågen. Rapport nr. s. Blakar, LA., L Digernes og. Haraldstad.. Virkning av kalking på vannkvalitet og fisk i Audna. I: Kalking av vann og vassdrag (Sandøy, S. og K. Hegna, red.). DN-rapport nr : -. Brandrud, T.E., Halvorsen, G., Raddum, G.R., Brettum, R, Dolmen, D., Halvorsen, G.A., Lindstrøm, E.-A., Schnell,. A., Sloreid, S.-E., Walseng, B.. Bremnes, T. og Saltveit, S.J.. Effekter av regulering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen. Rapp. Lakseforsterkingsprosjektet i Suldalslågen,, s. Effekter av kalking på biologisk mangfold. Basisundersøkelser i Tovdalsvassdraget -. Fjellheim, A. og Raddum, G.G.. Recovery of acid-sensitive species of Ephemeroptera, Plecoptera and Trichoptera in river Audna after liming. - Environ. Pollut. : -. Johansen, S.W.. Begroingsundersøkelser i Suldalslågen. Tidsutvikling, effekter av tiltak og utspyling av organisk materiale. - LFS-rapport nr., sider. Johansen, S.W.. Krypsiv i Suldalslågen. Status for utbredelse og omfang før kalking. - NIVA-rapport Q-, lpnr.-, sider. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., Staurnes, M., Gausen, D. og Sandøy, S.. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. - Utredning for DN, nr. -. s. Larsen, J., Birks, H.J.B., Raddum, G.G. og Fjellheim, A.. Quantitative relationships of invertebrates to ph in Norwegian river systems (Draft manuscript). I: Raddum, G.G, (red.); Aquatic Fauna. Dose/response and long term trends. - International cooperative programme on assessmemt and monitoring of acidification of rivers and lakes. Zoological Museum, Univ of Bergen. -. Saltveit, S.J. a. Fiskeribiologiske forhold i Suldalslågen, Rogaland. II. Lengdefordeling, vekst og tetthet av laks og ørretunger!, og. Rapp. Lab. Ferskv.Økol. Innlandsfiske, Oslo,, s. Saltveit, S.J. b. Lengdefordeling, vekst og tetthet av laksog ørretunger i Suldalslågen, Rogaland i. Notat nr., Lab. Økol. Innlandsfiske, Oslo, s. Saltveit, S.J.. Studies on juvenile fish in large rivers. s. -. In: Cowx, LG. (Ed.). Developments in Electric Fisking. Fishing News Books, Oxford. Saltveit, S.J.. Overvåking av ungfiskbestanden i Suldalslågen. Tetthetsutvikling og vekst hos laks- og ørretunger. Rapp. Lakseforsterkningsprosjektet i Suldal,, s. Saltveit, S.J.. Lakseforsterkningsprosjektet I Suldal. Fase II. Årsrapport for. s. Saltveit, S.J.. Lakseforsterkningsprosjektet I Suldal. Fase II. Årsrapport for. Saltveit, S.J.. Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement i Suldalslågen. Årsrapport for. s. Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Battarbee, R.W., Berge, F., Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., Munro, M.A.R. & Renberg, L,. The Surface Waters Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London. Zippin, C.. The removal method of population estimation. J. Wildl. Mgmt. : -. Lindstrøm, E-A.. Tålegrenser for overflatevann. Fastsittende alger, fagrapport nr.. Norsk institutt for vannforskning (NIVA),O-/E-, rapport. sider. Raddum, G.G. og Fjellheim, A.. Acidification and early warning organisms in freshwater in Western Norway. - Verh. Internat. Verein. Limnol. : -. Saltveit, S.J.. Skjønn Ulla-Førre. Fiskeribiologiske undersøkelser i Suldalslågen. L Lengdefordeling, vekst og tetthet av laks- og ørretunger i Suldalslågen, Rogaland i perioden til. Rapp. Lab. Ferskv. Økol Innlandsfiske, Oslo,, s.

27 Vedlegg A. Begroingsorganismer i Suldalslågen og sideelver -. september. OV = Suldalslågen, Stråpa OV = Suldalslågen, Gadeland OV = Suldalslågen, Kvæstad STE = Suldalslågen, Steinsåna FOS = Suldalslågen, Fossåna OV = Suldalslågen, Lindum OV = Suldalslågen, Tjelmane TJØ = Suldalslågen, Tjøstheimsåna MOS = Suldalslågen, Mosåna Cyanobakterier (Cyanophyceae ) Aphanocapsa spp. Calothrix spp. Capsoska brebisonii Chamaesiphon confervicola Chamaesiphon onchobyrsoides/subglobosus Chamaesiphon polymorphus Chamaesiphon spp. Clastidium setigerum Coleodesmium sagarmathae Cyanophanon mirabile Gloeocapsa sanguinea Homoeothrix janthina Homoeothrix spp. Lyngbya spp. Oscilatora irrigua Oscillatoria spp. Phormidium hetropolare Phormidium spp. Schizothrix spp. Scytonema mirabile Scytonematopsis starmach Stigonema hormoides Stigonema mamillosum Uidentifiserte coccale blågrønnalger Antall taksa - Cyanobakterier Hovedvassdrag OV OV OV OV OV FF. sept. sept. sept. sept. sept *, * * j * * * * * *, + * * * *, * * * *, *,,, j Side vassdrag TJØ STE MOS FOS. sept.sept.sept.sept * * * * j * * * * < * * * * * * Grønnalger (Chlorophyceae ) Binuclearia tectorum Bulbochaete spp. Closterium spp. Cosmarium spp. Draparnaldia glomerata Gongroska spp. Gymnozyga moniliformis Hormidium flaccidum Hormidium rivulare Microspora palustris Microspora palustris var minor Microspora spp. Mougeotia a ( -u) Mougeotia spp. Oedogonium a (-llu) Oedogonium b ( - u) Oedogonium d (-u) Penium spp. Schizochlamys gelitanosa Spirogyra a (-u,lk,l) Teilingia granulata Uidentifisert, Chaetphoraceae Zygnema a (-u) Zygnema b (-u) Zygogonium sp (-u) Antall taksa - Grønnalger o * * * * * * *, * * * * * * * *, * * * * * * o * * o * * * o * *, * * * * * *,, *, * * * * * * * i * * * * i * * * * * * * * *

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi

Suldalslågen. 1 Innledning. Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi Suldalslågen Koordinator: Steinar Sandøy 1 Innledning Områdebeskrivelse tilstand var midlere vannføring ut av Suldalsvatnet 91 m 3 /s. Etter regulering er midlere vannføring redusert til ca. 5 m 3 /s.

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Jørpelandsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1. Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr, fylke: 03.Z., Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-6558, kartblad 113

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannvegetasjon: Susanne

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi

Jørpelandsvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.4 Hydrologi Kalkingsstrategi Jørpelandsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 032.Z, Rogaland Kartreferanse, utløp: 3303-65458, kartblad 1213 III Areal, nedbørfelt:

Detaljer

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005

Frafjordelva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i 2005. 1.4 Hydrologi 2005 Frafjordelva Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr., fylke: 3.Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke, Gjesdal og Forsand kommuner Areal, nedbørfelt: 171 km2

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1.2 Kalkingsstrategi 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-38/12 Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo

Detaljer

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 24

SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 24 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 24 TITTEL: ÅRSRAPPORTER 22 BIOLOGISKE FORHOLD SAMMENDRAG: Denne rapporten består av årsrapporter for 22: Johansen, S.W., Lindstrøm, E.-A., Larsen, J. og Romstad, R. 23. Suldalslågen.

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-10/12. Begroingsundersøkelser pa 11 lokaliteter i Vannomra det Mjøsa, 2011. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-10/12. Begroingsundersøkelser pa 11 lokaliteter i Vannomra det Mjøsa, 2011. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-10/12 Begroingsundersøkelser pa 11 lokaliteter i Vannomra det Mjøsa, 2011 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være oppnådd

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Vegårvassdraget i perioden 2-28. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Rapport nr. 49 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-068-5 2016 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Vikedalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 38, Rogaland Kartreferanse, utløp: 325-6599, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt: 118,4 km 2 Spesifikk

Detaljer

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata

Espedalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata Espedalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr: 030.4Z Fylke, kommuner: Rogaland fylke,

Detaljer

ARDALSELVA. Innhold. Koordinator: A. Hindar, NIVÅ. 1 Innledning Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi Vannkjemi...

ARDALSELVA. Innhold. Koordinator: A. Hindar, NIVÅ. 1 Innledning Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi Vannkjemi... ARDALSELVA Koordinator: A. Hindar, NIVÅ Innhold Innledning......... Områdebeskrivelse....... Kalkingsstrategi....... Vannkjemi......... Samlet vurdering... Vedlag... l Innledning Forfatter: A. Hindar Medarbeider:

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2 ) Vassdragsregulering:

Detaljer

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998

Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 104/1999 Vannkjemiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998 av Bjørn T. Barlaup,

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Susanne Schneider, NIVA

Susanne Schneider, NIVA Susanne Schneider, NIVA Hva er begroingsalger? Hvordan samles begroingsalger? begroingsalger - mikroskopi Artsliste i dette tilfelle: mammut, men ellers gjerne Binuclearia tectorum 10% Lemanea fluviatilis

Detaljer

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

Vegårvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking i 2010. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam Vegårvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 18 Z Fylke(r): Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 456,5 km 2 Vassdragsregulering: Kraftverk på lakseførende

Detaljer

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006

USKEDALSELVA. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking i Nedbør og hydrologi 2006 USKEDALSELVA Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Wilhelm Bjerknes og Liv Bente Skancke, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, Bjørn T. Barlaup, LFI, og Einar

Detaljer

Begroingsalger i 30 bekker i Haldenvassdraget 2009 og 2010

Begroingsalger i 30 bekker i Haldenvassdraget 2009 og 2010 Begroingsalger i 30 bekker i Haldenvassdraget 2009 og 2010 Forfatter: Susanne Schneider, NIVA Sammendrag begroing Begroingsalger i rennende vann ble innsamlet i 2009 og 2010 på 30 stasjoner i Haldenvassdraget.

Detaljer

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål:

Bakgrunn for kalking: Kalkingsplan: Vikøyr et al. (1989) Biologisk mål: Lygnavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr: 24 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 663,5 km 2 (inkl. Møska, 124,6 km 2

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

NIVA-Notat nr. N-09/13. Begroingsundersøkelser pa 13 lokaliteter i sideelver til Gudbrandsdalsla gen, 2012. Maia Røst Kile, NIVA

NIVA-Notat nr. N-09/13. Begroingsundersøkelser pa 13 lokaliteter i sideelver til Gudbrandsdalsla gen, 2012. Maia Røst Kile, NIVA NIVA-Notat nr. N-09/13 Begroingsundersøkelser pa 13 lokaliteter i sideelver til Gudbrandsdalsla gen, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og

Detaljer

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kart referanse, utløp: , kartblad 1213 I Vikedalsvassdraget Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr, fylke: 038.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 3250-65990, kartblad 1213 I Areal, nedbørfelt:

Detaljer

RAPPORT LNR 5561-2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007

RAPPORT LNR 5561-2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 RAPPORT LNR 5561-2008 Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013 Våsjøen Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41

Detaljer

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata

Sokndalselva. 1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Nøkkeldata Sokndalselva Koordinator: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 26.4Z Fylke, kommune: Rogaland fylke.

Detaljer

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213

l Omradebeskrivelse...212 1.1 Nøkkeldata...212 1.2 Kalkingsstrategi...212 1.3 Stasjonsoversikt...213 SOKDALSELVA T. øst (koordinator) - IA Innhold l Omradebeskrivelse.... økkeldata.... Kalkingsstrategi.... Stasjonsoversikt... IVannkjenri.... Innledning....MetodM.... Resultater... Fisk.... Innledning....Metode....

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005

Kvinavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi Kalking 2005 Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km 2 før regulering (etter reg.: 645,2 km 2, inkl. Litleåna

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Minirapport NP 3-2013 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 1; 2013 Skien, 13.12.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 13 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. Hydrologi Områdebeskrivelse. Kalkingsstrategi: Kalking Kalkdoserer Kvinavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning Områdebeskrivelse Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 4252 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2: 27 mm Normalt: 182 mm % av normalen: 149 Homstølvatn (overført

Detaljer

Begroingsundersøkelser i Barduelva Bardu kommune 2011

Begroingsundersøkelser i Barduelva Bardu kommune 2011 Begroingsundersøkelser i Barduelva Bardu kommune 2011 Akvaplan-niva AS Rapport: 5589-01 Forsidefoto: Geir A. Dahl-Hansen Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer.

Kvinavassdraget. 1 Innledning. Kvinavassdraget. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking Kalkdoserer. Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering)

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323

Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 323 R Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag, Gulen kommune 1996 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 323 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fisk, vannkvalitet og bunndyr i 10 anadrome vassdrag,

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter:

ISBN 82-554-0620-4 ISSN 1502-1890. SAMMENDRAG: Denne rapporten består av følgende to delrapporter: SULDALSLÅGEN-MILJØRAPPORT NR. 36 TITTEL: Effekter av ulik manøvrering på tetthet og sammensetning av bunndyr i Suldalslågen i perioden 18 til 23. Effekt av vannføringsøkning om våren på bunndyr og fisk

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Yndesdalsvassdraget Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø Bunndyr: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043 Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.3 Nedbør i 2008. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Lysevassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA I Lysevassdraget kalkes det med en kalkdoserer (Lysebotnanlegget) som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I 28 ble det dosert med ca. 256 tonn VK3 (99% CaCO 3

Detaljer

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune 1 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 266 2008 ISSN 0333-161x Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum

Detaljer

Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør

Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør RAPPORT M-208 2014 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2013 Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør Tiltaksovervåking i 2013 Utførende institusjon: Miljødirektoratet Oppdragstakers

Detaljer

RAPPORT LNR 5561 2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007

RAPPORT LNR 5561 2008. Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 RAPPORT LNR 5561 2008 Undersøkelse av begroingssamfunn ved 21 stasjoner i Stryn kommune i Sogn og Fjordane 2007 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk

Uskedalselva. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Kalkingsstrategi og kalkforbruk Uskedalselva Koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI-Unifob,Universitetet i Bergen Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Svein-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning 1 Innledning Uskedalselva ligger

Detaljer

GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA 2010. Akvaplan-niva AS Rapport: 5076-01

GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA 2010. Akvaplan-niva AS Rapport: 5076-01 GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA 2010 Akvaplan-niva AS Rapport: 5076-01 Forside foto: Geir A. P. Dahl-Hansen Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

1 SAMMENDRAG...3 2 INNLEDNING...7 3 LOKALITETER OG GJENNOMFØRING...11 4 METODER...18 5 RESULTATER FOR PERIODEN 1998-2003...18

1 SAMMENDRAG...3 2 INNLEDNING...7 3 LOKALITETER OG GJENNOMFØRING...11 4 METODER...18 5 RESULTATER FOR PERIODEN 1998-2003...18 INNHOLD 1 SAMMENDRAG...3 2 INNLEDNING...7 3 LOKALITETER OG GJENNOMFØRING...11 3.1 BROMMELANDSBEKKEN... 13 3.2 FOSSÅNA... 15 3.3 KVÆSTADBEKKEN... 17 3.4 MOSÅNA... 18 3.5 STEINSÅNA... 18 3.6 TJØSTHEIMSÅNA...

Detaljer

TETTHET, VEKST OG NATURLIG REKRUTTERING HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD.

TETTHET, VEKST OG NATURLIG REKRUTTERING HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. 2 TETTHET, VEKST OG NATURLIG REKRUTTERING HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009

Rødneelva. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.3 Hydrologi i 2009 Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI,

Detaljer

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 278 2010 ISSN 0333-161x Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune Åge Brabrand Universitetet i Oslo 2 Laboratorium

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Eksingedalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Eksingedalsvassdraget Koordinator: Arne Fjellheim, LFI, Unifob Miljøforskning, UiB 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnr, fylke: 63z, Hordaland Kartreferanse, utløp: 3255-6737, kartblad 1216 III

Detaljer

Flekke og Guddalsvassdraget

Flekke og Guddalsvassdraget Flekke og Guddalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Uni Miljø Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Schartau, NINA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Uni Miljø 1 Innledning

Detaljer

83 20,6(3,8) 21,3(18,1) 21,6

83 20,6(3,8) 21,3(18,1) 21,6 Vedlegg B.. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Frafjordelva - lakseførende del - 99-9. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthetl

Detaljer

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi

Ogna. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi Ogna Koordinator: Bjørn Mejdell Larsen (NINA) 1 Områdebeskrivelse 1.1 Nøkkeldata Vassdragsnummer: 27.6Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Hå og Bjerkreim kommuner. Areal, nedbørfelt: 117 km 2 Regulering:

Detaljer

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

LYSEVASSDRAGET. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Hydrologi Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi LYSEVASSDRAGET Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1.3 Kalking i 26 Dosererkalking Lysebotn: 74 tonn VK3 (99% CaCO 3 ). Kalkingsdata er innhentet fra Fylkesmannen i Rogaland v/miljøvernavdelingen. 1.4 Hydrologi

Detaljer