Ekstern vurdering Ringerike videregående skole

Transkript

1 Ekstern vurdering Ringerike videregående skole Hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert

2 Rapport fra ekstern vurdering ved Ringerike videregående skole Hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert Gisle Birkeland Fred Ove Halvorsen Elisabeth Jansen

3 Innhold 1 Innledende del Hva er ekstern skolevurdering? Fakta om skolen Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Mål for vurdering ved Ringerike videregående skole Beskrivelse av prosessen i forkant Deltakere i prosessen Metode Oppsummering av funn Sterke sider Praksis som kan bli bedre Innspill til videre refleksjon Offensiv ledelse Avklaring av roller felles forståelse og praksis... 9 Litteratur- og referanseliste Vedleggs oversikt: 1. Program for gjennomføring 2. Kjennetegn på god praksis 3. Stegene i vurderingen (tabell) 4. Intervjuguider 5. Observasjonsskjema 6. Oppsummering SAK-analyse

4 1 Innledende del 1.1 Hva er ekstern skolevurdering? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt selv. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen selv skal bli motivert til videre arbeid med fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Se for en presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering. 1.2 Fakta om skolen Ringerike videregående skole i Hønefoss er en tradisjonsrik organisasjon med 730 elever og 130 ansatte fordelt på tre studieforberedende og ett yrkesforberedende utdanningsprogram. Skolen har en historie tilbake til 1884 og bygninger fra Det var opprinnelig en middelskole som fikk gymnasklasser fra Utdanningsprogrammene er i dag idrettsfag, musikk, dans og drama, service og samferdsel og studiespesialisering. Bygningen ligger i Hønefoss sentrum og det underbygger skolens visjon "Læring i sentrum". I tillegg til hovedbygningen er det en midlertidig idrettshall og en paviljong på skolens område som brukes til undervisning. Elever og ansatte fører en trangbodd tilværelse og venter på at det skal bli utbygging med delvis nye lokaler fra Til tross for til dels gamle lokaler, understreker elever og ansatte at miljøet er godt. Det er god søkning til skoleplasser og stillinger ved skolen. Det gir et godt utgangspunkt for god læring. Skolens rektor er Ragnvald Lien. 1.3 Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Til tross for høye inntakspoeng, får elevene ikke de resultatene vi skulle forvente. Mange elever presterer godt og har svært lite fravær. Andre har større fravær og står i fare for å få ikke vurdering eller ikke bestått. Det er for stor andel av elevene som ikke får vitnemål ved avslutningen av Vg3. I 2012 var det 25 %. Antall ikke bestått ved halvårsvurderingen (1. termin) var 10 % og ved skoleslutt 7 %. Antall ikke vurdering i 1. termin var 7 % og ved skoleslutt 6 %. Det er positivt at antall

5 ikke bestått går ned, men vi er fortsatt ikke fornøyd når det gjelder antallet IV. Det er også positivt at antallet som slutter i løpet av skolegangen er lavt, og ned mot 1 % av elevene. 1.4 Mål for vurdering ved Ringerike videregående skole Vi ønsker å styrke rutiner og tiltak som sikrer tidlig oppfølging av elever som er i fare for ikke å bestå ett eller flere fag. Målet er at andelen elever ved Ringerike videregående skole som årlig består opplæringen, skal være minst 90 %. Målet er videre at ikke mer enn 7 % per år skal ha ikke bestått og ikke mer enn 3 % ikke vurdering. Temaet for ekstern skolevurdering på Ringerike vgs. er formulert slik: Hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert " 1.5 Beskrivelse av prosessen i forkant Skoleledelsen utarbeidet program for vurderingsuka (vedlegg 1). Før vurderingsprosessen på skolen, har det vært kontakt mellom vurdererne og skolen, og ulike typer data er innhentet. Både primær- og sekundærdata er sammenstilt, og vurdererne har hatt fokus på noen tendenser i materialet og speilet det mot kjennetegn på god praksis (vedlegg 2). I løpet av vurderingsperioden hadde vurdererne samtaler med ledelsen, lærere, elever og tillitsvalgte (informanter). Vurdererne observerte praksis på vurderingsområdet i klasserommet. Sluttrapporten ble skrevet på bakgrunn av innsamlet materiale og lagt fram for ledelsen og personalet Tabell i vedlegg viser beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering i uke 39 (vedlegg 3). 1.6 Deltakere i prosessen For prosjektet er det viktig at prosessen er godt forankret hos elever, tillitsvalgte, skolens lærere, skolens ledelse og andre sentrale samarbeidsparter. Vurderingsprosessen skal sikre at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Rektor og avdelingsledere, tillitsvalgte og et utvalg av skolens lærere og elever. Eksterne (vurderere): Gisle Birkeland (Horten videregående skole), Fred Ove Halvorsen (selvstendig konsulent) og Elisabeth Jahnsen (Vestfold Fylkeskommune). 1.6 Metode Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet, men bærebjelken i arbeidet er SAKanalysen (scoring av kjennetegn på god praksis). Kjennetegnene ble utarbeidet i personalet og ledergruppa på skolen. Kollegiet fikk så kvalitetskjennetegnene utdelt i skjemaform for å gi

6 dem vurdering. Vurdererne mottok svar fra 34 lærere/pedagogisk personale av 103 mulige respondenter og 571 av 730 elever. Dette utgjør svarprosent på hhv ca 33 og 80 prosent. Respondentene har scoret kjennetegn på god praksis på to parametere: i) Grad av viktighet ii) Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (ift kjennetegn) Skolen har gjort tilgjengelig relevante dokumenter for vurdererne. Dette omfattet blant annet skolens virksomhetsplan, elevundersøkelse, skolens pedagogiske plattform og relevante data fra PULS. Vurderingen er i tillegg basert på sentral pedagogisk forskning innenfor frafallsproblematikk. Elever, tillitsvalgte og pedagogiske personale ble intervjuet med basis i innhentet informasjon, særlig sentralt var SAK-analysen. Vurderergruppa utarbeidet i forkant av skolebesøket intervjuguider til de ulike gruppene, med utgangspunkt i skåringen på kjennetegnene og standardavvikene. Intervjuguidene er vedlagt rapporten (vedlegg 4). Skolen har valgt ut grupper til intervju: Tre elevgrupper og fire ansattgrupper samt tillitsvalgte. Til sammen er 21 elever og ca. 30 lærere blitt intervjuet. I tillegg ble det gjennomført samtale med ledergruppa og elevtjenesten, men ikke i form av strukturerte intervjuer. Vurdererne observerte fire undervisningsøkter med utgangspunkt i et observasjonsskjema som ble laget på basis av SAK-analyse og annen tilgjengelig informasjon (se vedlegg 5). Utfylte skjemaer fra praksisobservasjon finnes i vedleggsrapporten. Mange av kjennetegnene vi var ute etter kan vanskelig observeres i den ordinære undervisningen, slik at observasjoner fra læringssituasjoner er kun med på å kaste lys over deler av vurderingene og konklusjonene vi kom frem til. Foresatte har ikke tatt del i prosessen, verken som respondenter eller informanter. Vurdererne understreker at rapporten er et øyeblikksbilde fra uke 39 på Ringerike videregående skole, og baserer seg på kvaliteten av tilgjengelig informasjon i tillegg til metodens validitet for å belyse problemstillingen. Alle våre notater fra intervjuer og observasjoner finnes i en vedleggsrapport som er unntatt offentlighet.

7 2 Oppsummering av funn 2.1 Sterke sider Elevene som ressurs Vi opplevde elevene på Ringerike videregående skole som en ressurs på mange områder. Tilstandsrapporten 2010/11 viser at elevene ved skolen har høye inntakspoeng. I intervjuene opplevde vi elevene som meget seriøse og reflekterte i samtalene om læring og hva som skal til for at elever skal fullføre og bestå Elevenes psykososiale miljø Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene mener det er viktig å samarbeide godt med medelever. De mener også at de er gode på det. Lærerne bekrefter dette i sine svar. I observasjoner i tre klasser kom dette tydelig frem. Atmosfæren i klasserommene var preget av sterkt samhold, omsorg og fokus på læringsarbeidet. Elever oppførte seg tålmodig og var høflige mot lærer, medelever og mot oss. Elevene samarbeidet konstruktivt og hjalp medelever når det var behov. Elevene beskrev i intervjuene klassemiljøet som inkluderende. Resultatene i Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen og at det handler mye om at de trives med lærere og elever. Samtidig beskriver elevene også at de trives fordi de har dyktige lærere og at det er viktig for dem å skaffe seg en utdanning: Elev: Nå har jeg en kontaktlærer som er helt fantastisk! Elev: Bør stå opp og gå på skolen så det skal bli no` ut a`meg! Elev: Trives med folka ganske bra gjeng særlig på det sosiale Læreren Resultatene fra undersøkelsen tyder på at lærerne mener de stiller krav til elevene om arbeidsinnsats, og de mener de har en klar målsetting om hva elevene skal lære i undervisningsøkten. Lærere vi har intervjuet, viser et reflektert forhold til egen praksis, og de fremstår som profesjonelle fagmennesker. Elevene forteller i intervjuene om lærere som er godt forberedt til timen, som har struktur og mål for økta, som sjekker at elevene har forberedt seg til timen, at elevene forstår stoffet, som følger opp elevene i løpet av timen og som gir tilbakemeldinger underveis som gjør at elevene opplever mestring. De forteller om lærere som er i dialog med dem om arbeidsmåter gjennom læringsøkten og formidler klare forventninger til læringsarbeidet deres.

8 Denne beskrivelsen bekreftes av observasjoner som ble gjennomført i klasserommet. I intervjuene forteller også lærerne om ulike måter å motivere elevene på, arbeidsmåter som differensierer og gir elevene opplevelsen av å lykkes med arbeidet. Elevene bekrefter dette med episoder som vitner om lærere i kollegiet med et brennende hjerte for elever: Elev: Når jeg kom på vgs fikk jeg den beste matematikklæreren jeg har hatt. Han kom hjem til meg på en lørdag for at jeg skulle få lov til å gå opp til eksamen. Lærer: det å gi ros er en veldig billig og virksom metode. 2.2 Praksis som kan bli bedre Faglæreres ulike praksis Skåringene på noen kjennetegn som er ansett som viktige, som arbeidsinnsats, mestringsopplevelse og tilbakemeldinger, er vurdert ulikt av lærere og elever. I seg selv er ikke det oppsiktsvekkende. Mer interessant er den variasjon av praksis en del elever beretter om. Når vi har snakket med lærerne, har de beskrevet måter de selv gjør ting på. Når vi snakker med elevene, kan de fortelle om de ulike erfaringene de har med ulike lærere. Gjennom disse intervjuene fremkommer det store forskjeller i måten ting gjøres på og effekten det har på elevene. Mestringsopplevelser er i følge lærernes skåring det viktigste kjennetegnet. Dette er også viktig for elevene, da dette gir dem gode følelser og motivasjon. Det er særlig det å forstå stoff og få til oppgaver som gir dem dette. Noen elever gir klart uttrykk for at i noen timer med enkelte lærere brukes mye tid på passiv lytting. Dette oppleves som kjedelig i lengden og gir få mestringsopplevelser. I stedet foretrekker elevene å lære aktivt gjennom å gjøre oppgaver og øve på stoffet. Når det gjelder tilbakemeldinger forteller elevene og lærerne at dette forekommer jevnlig i opplæringen. Likevel er det store forskjeller når det gjelder dette. Mange elever ser dette i sammenheng med mestringsopplevelser; når man får positive og konstruktive tilbakemeldinger, føler man mestring og blir motivert. Eksempelvis forteller en del elever om ulik praksis blant lærerne når det gjelder sjekking av lekser. Elevene foretrekker helt klart at leksene sjekkes. Elev: Når de sjekker leksene, viser de at det betyr noe, og det gir motivasjon og mening. For noen elever er mestring og tilbakemelding forbundet med det å forstå stoff og oppgaver. Enkelte gir uttrykk for tilfredshet med lærere som tar seg tid til å sjekke om de har skjønt stoffet og som setter seg ned og forklarer helt til de har skjønt det. Men det er ikke alle lærere som gjør akkurat det.

9 Elev: Læreren kommer ned til meg etter at hun har forklart på tavla og sitter hos meg helt til jeg har forstått det! Vi ser de samme trekkene når det gjelder kjennetegnet arbeidsinnsats. En del lærere beskriver sine holdninger og hvordan de stiller krav om arbeidsinnsats, mens elevene gjennomgående redegjør for ulike erfaringer med ulike lærere. I følge dem stiller noen lærere klare forventninger til innsats og aksepterer ikke noe prat eller unnasluntring, mens med andre lærere kan man stort sett gjøre som man vil. Kontaktlæreres ulike praksis Når vi samtaler med elevene om kontaktlærerfunksjonen, kan de også her berette om både gode og mindre gode erfaringer. Variasjonen i kommunikasjon mellom dem og kontaktlærer og mellom kontaktlærer og faglærere fremstår særlig tydelig for elevene når de bytter kontaktlærere og trinn. Skolen har en instruks for kontaktlærer, men gjennom intervjuene med lærerne synes det som om mange ikke er fortrolig med denne. Vi har også gjennom intervjuene fått inntrykk av at kontaktlærerne fyller rollen ganske ulikt, med hensyn til hvor tett og hvor langt de følger opp enkelte elever som strever. Kartlegging Det er vårt inntrykk både gjennom intervjuene med lærerne og elevene at kartleggingsprøver på VG1 gjennomføres og følges opp nokså tilfeldig. Noen elever husker at de har hatt slike prøver, mens andre ikke. Få kan fortelle om tiltak som er i satt i gang på bakgrunn av dette. Av lærere har vi også fått høre om prøver som er tatt, men som har blitt liggende og ikke gjort noe med. På den annen side har vi også fått beskrevet at kartleggingsprøver er tatt, registrert og fulgt opp over tid med hensyn til om elevene har stått i faget eller ikke. Selv om ikke det er en del av kjennetegnene, har vi merket oss at det ikke skjer noen særlig overføring av informasjon vedrørende elever som er i faresonen eller har fått IV. Dette gjelder både overgang fra ungdomsskole og mellom trinnene på videregående. Vi har hørt enkelte eksempler på elever som har fått IV i tre år, men ingenting er gjort. For oss, alt i alt, synes det derfor som om systemet for kartlegging ikke er på plass.

10 3 Innspill til videre refleksjon For å møte utfordringen med at enda flere elever skal bestå i fagene og færre skal få IV, har skolen utarbeidet et sett med kjennetegn på god praksis på dette området. Disse er ment å skulle gjøre noe med disse utfordringene. Samtidig kan man spørre: Hvordan vet man at disse tiltakene vil virke? Har man tro på at det er dette som skal til? Hva skal den enkelte ansatte i så fall gjøre annerledes og bedre? Og hvordan kan organisasjonen legge trykk på arbeidet med disse målsettingene? Kjennetegnene er utarbeidet i samarbeid med lærerne, og det er ingen tiltak eller handlinger som kan sies å være «nye» for lærere. Det er handlinger som ut i fra erfaring forbindes med god undervisningspraksis og som lærere i mer eller mindre grad utfører daglig. Ifølge lærere handler dette om å være tett på. Samtidig er det også lærere som gir uttrykk for at det har vært vanskelig å utarbeide kjennetegnene. Meningen er jo at de skal virke. Så hvordan kan disse kjennetegnene gjøre en forskjell? Hvordan kan man på Ringerike skole være enda tettere på enda tidligere? Hovedutfordringen blir da: Hvordan kan hele organisasjonen mobiliseres slik at 90 prosent av elevene på hvert 3.1 Offensiv ledelse Det må skapes en erkjennelse av at dette målet er en av de aller viktigste tingene skolen gjør og at retningen er riktig. Samtidig må det skapes vilje til å strekke seg mot målet og en tro på at det går an. Målsettingen er inne i virksomhetsplanen, og det forplikter. Å ha uvirksomme målsettinger i virksomhetsplanen vil være ødeleggende for organisasjonens endrings- og utviklingskompetanse. Dette krever en ledelse som har tydelig fokus på hva man vil oppnå, og som setter trykk på alle nivåer i organisasjonen med hensyn til gjennomføring. Det må stilles tydelig krav til avdelingslederne som følges tett opp med tanke på prosess og resultat. Endringsviljen bør også komme til uttrykk gjennom en prioritering av rammer og forutsetninger som gjør de ansatte i stand til å utføre oppdraget. Her kan man også tenke avgrensede og mer treffsikre tiltak. En konkret mulighet å jobbe med kjennetegnene kan være å bruke tiltakstrappa i PULS. Dette er også en gyllen anledning til å skape arenaer for praktisk pedagogisk utviklingsarbeid, noe enkelte lærere etterlyser. 3.2 Avklaring av roller felles forståelse og praksis For å lykkes med elevene i målgruppa mener skolen det er nødvendig med raske tiltak og oppfølging etter kartleggingsprøver på Vg1. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at dette ikke er på plass sett fra lærernes og elevenes ståsted. I intervjuene med lærerne kom det tydelig frem at det råder usikkerhet rundt roller, oppgaver og ansvar knyttet til faglærer, kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder. Hva ligger til de ulike

11 rollene, og når begynner og slutter ansvaret for oppgaver på ulike områder når det gjelder støtte og tilrettelegging for elevene i målgruppa? Denne usikkerheten synes å være energitappende for både personalet og elevene, og vi mener det vil være mye å hente på å systematisere arbeidet tydeligere. Lærerne beskriver også ulik praksis på dette området. På bakgrunn av dette anbefaler vi derfor at rollene blir tydeligere, ved at oppgaver, ansvar og ansvarsområde blir konkretisert. Dernest er det helt avgjørende at personalet har en felles forståelse av ansvar og oppgaver og at systematikken fungerer i praksis. Ledelsen må i det videre arbeidet være tett på med oppfølging og støtte i arbeidet med målgruppa.

12 Litteratur- og referanseliste Dokumenter fra skolen I tillegg har vi benyttet oss av dokumenter som ligger på skolens område på itslearning RIVS Ansatt/elevportalen.

13 Vedlegg 1 Ringerike videregående skole Forslag til program for eksterne vurderere uke39/2012 MANDAG 24. SEPT TIRSDAG 25. SEPT ONSDAG 26. SEPT TORSDAG Møte med rektor med omvisning og orientering M112 Alle Observasjon av klasse 1SSA N106 Elisabeth og Gisle Lunsj Kantina Samtale med lærere service og M113 Elisabeth samferdsel Samtale med 1SSA M113 Fred Ove Ledermøte M113 Gisle Møte med rektor for evt. M113 Alle avklaringer Observasjon av klasse 2MUA P150 Elisabeth og Gisle Samtale med 2MUA M113 Fred Ove Lunsj Kantina Samtale med lærere 2MUA M113 Elisabeth Samtale med lærernes M113 Elisabeth tillitsvalgte Møte med rektor for evt. M112 avklaringer Samtale med lærere fellesfag M113 Elisabeth studiespesialisering Observasjon av 3STA N303 Elisabeth og Gisle Lunsj på kontoret til Jan N303 Gisle og Fred m/elevtjenesten Ove Observasjon av klassens time N303 Elisabeth 3STA Samtale med 3STA M113 Fred Ove Samtale med programfaglærere M113 Elisabeth studiespesialisering Møte med rektor for evt. M112 avklaringer Rapportskriving Hotellet Lunsj Hotellet

14 SEPT Rapportskriving Møte med ledergruppa/ Presentasjon av funn Presentasjon/ framlegg av rapport for personalet Hotellet M113 M113 Alle Elisabeth og Fred Ove

15 Vedlegg 2 Problemstilling: Hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert årstrinn i skoleåret 2012/13 består fagene sine på sitt nivå? Leder legger til rette og er pådriver i en skole som skal fange opp alle elever Leder setter i gang tiltak og oppfølging raskt etter kartleggingsprøver i Vg1 Leder arbeider for at ingen klasser/grupper har mer enn 27 elever Leder tilrettelegger for at det på skolen er rom der elever kan arbeide ind. og i grupper Faglærer skaper motivasjon og klarer å se alle elevers muligheter i opplæringen Faglærer stiller krav til elever om arbeidsinnsats i undervisningsøkten Faglærer har en klar målsetting for hva elevene skal lære i undervisningsøkten Faglærer begynner og slutter økten presis. Faglærer gir elevene god informasjon om nytten av å bruke læreplanene i læringsprosessen. Faglærer gir elevene mestringsopplevelser i faget. Faglærer gir elevene jevnlige tilbakemeldinger på deres læring. Faglærers vurderinger gir tydelige beskrivelser av hva elevene har fått til. Eleven tar ansvar for sin egen og sine medelevers opplæring Eleven møter forberedt til undervisningen Eleven gjør klare avtaler med faglærer ved fravær Eleven velger bevisst arbeidsform når det åpnes for det. Eleven samarbeider godt med andre elever. Eleven gjør oppgaver som står i arbeidsplanen. Kontaktlærer tar vare på elever som får problemer Kontaktlærer tar kontakt med foresatte når eleven står i fare for å få 1 Kontaktlærer tar tidlig kontakt med foresatte når fraværet ikke er avklart. Kontaktlærer sender videre informasjoner om elevene til faglærerne. Kontaktlærer melder elever som har problemer til elevtjenesten (helsesøster, rådgiver).

16 Vedlegg 3 Prosessen i forkant av vurderingen uke 39 Uke Tema 21 Informasjon til skolen om metodikk, dialog om temaet. 30 Oppnevning av vurderere og formidling av kontaktinformasjon. 31 Forberedelse internt på skolen. Mål for vurderingen settes, det bestemmes hvordan skolen skal følge opp resultatene. 32 Valg av tema dokumenteres og ulike kunnskapskilder anvendes. 34 Problemstilling er valgt, temaet er avgrenset og spisset. Vurdererne får innsyn i overordnede mål og begrunnelser for problemstillingen. 34 Relevant informasjon til vurdererne er sendt. 35 Kjennetegn på god praksis er utviklet. 35 Skåring av kjennetegn på god praksis; ansatte og elever. 36 Utvalg av informanter til intervju og observasjon er foretatt. 37 Plan for gjennomføring av vurderingen er sendt vurdererne. 37, 38 Vurdererne gjør forarbeid til vurderingsuka.

17 Vedlegg 4 Intervjuguide ansatte Ringerike vgs september 2012 Gruppe 1 Hvordan opptrer ledelsen, faglæreren, elevene, og kontaktlærerne slik at 90% av elevene på hvert årstrinn skoleåret 2012/2013 består fagene på sitt nivå Sco Vik Leder legger til rette og er pådriver i en skole som skal fange opp alle elever 3,23 5,17 Leder setter i gang tiltak og oppfølging raskt etter kartleggingsprøver i Vg1 2,93 5,33 Leder arbeider for at ingen klasser/grupper har mer enn 27 elever 2,33 4,50 Leder tilrettelegger for at det på skolen er rom der elever kan arbeide ind. og i grupper Faglærer skaper motivasjon og klarer å se alle elevers muligheter i opplæringen 4,67 8,33 Faglærer stiller krav til elever om arbeidsinnsats i undervisningsøkten 4,47 7,83 Faglærer har en klar målsetting for hva elevene skal lære i undervisningsøkten 4,37 4,00 Faglærer begynner og slutter økten presis. 3,63 3,50 Faglærer gir elevene god informasjon om nytten av å bruke læreplanene i læringsprosessen. 4,33 8,50 Faglærer gir elevene mestringsopplevelser i faget. 4,43 7,33 Faglærer gir elevene jevnlige tilbakemeldinger på deres læring. 4,30 6,00 Faglærers vurderinger gir tydelige beskrivelser av hva elevene har fått til. Elevene tar ansvar for sin egen og sine medelevers opplæring 3,17 7,17 7,17 Eleven møter forberedt til undervisningen 3,43 4,33 Eleven gjør klare avtaler med faglærer ved fravær 3,10 3,33 Eleven velger bevisst arbeidsform når det åpnes for det. 4,20 2,67 Eleven samarbeider godt med andre elever. 3,70 5,00 Eleven gjør oppgaver som står i arbeidsplanen.

18 Kontaktlærer tar vare på elever som får problemer 3,47 4,83 Kontaktlærer tar kontakt med foresatte når eleven står i fare for å få 1 3,73 5,83 Kontaktlærer tar tidlig kontakt med foresatte når fraværet ikke er avklart. 4,20 5,83 Kontaktlærer sender videre informasjoner om elevene til faglærerne. 4,63 6,67 Kontaktlærer melder elever som har problemer til elevtjenesten (helsesøster, rådgiver). Intervjuguide elever Ringerike vgs september 2012 Gruppe 1 Hvordan opptrer ledelsen, faglæreren, elevene, og kontaktlærerne slik at 90% av elevene på hvert årstrinn skoleåret 2012/2013 består fagene på sitt nivå Sco Vik Leder legger til rette og er pådriver i en skole som skal fange opp alle elever 2,74 4,12 Leder setter i gang tiltak og oppfølging raskt etter kartleggingsprøver i Vg1 3,24 3,97 Leder arbeider for at ingen klasser/grupper har mer enn 27 elever 2,97 5,59 Leder tilrettelegger for at det på skolen er rom der elever kan arbeide ind. og i grupper Faglærer skaper motivasjon og klarer å se alle elevers muligheter i opplæringen 3,29 6,18 Faglærer stiller krav til elever om arbeidsinnsats i undervisningsøkten 3,47 5,44 Faglærer har en klar målsetting for hva elevene skal lære i undervisningsøkten 3,76 4,12 Faglærer begynner og slutter økten presis. 3,41 4,12 Faglærer gir elevene god informasjon om nytten av å bruke læreplanene i læringsprosessen. 3,06 6,47 Faglærer gir elevene mestringsopplevelser i faget. 2,76 6,18 Faglærer gir elevene jevnlige tilbakemeldinger på deres læring. 3,26 5,59 Faglærers vurderinger gir tydelige

19 beskrivelser av hva elevene har fått til. Elevene tar ansvar for sin egen og sine medelevers opplæring 3,38 7,21 Eleven møter forberedt til undervisningen 3,76 5,15 Eleven gjør klare avtaler med faglærer ved fravær 3,82 5,00 Eleven velger bevisst arbeidsform når det åpnes for det. 4,06 6,32 Eleven samarbeider godt med andre elever. 3,62 5,74 Eleven gjør oppgaver som står i arbeidsplanen. Kontaktlærer tar vare på elever som får problemer 3,00 5,29 Kontaktlærer tar kontakt med foresatte når eleven står i fare for å få 1 2,76 3,97 Kontaktlærer tar tidlig kontakt med foresatte når fraværet ikke er avklart. 3,00 4,26 Kontaktlærer sender videre informasjoner om elevene til faglærerne. 3,03 5,00 Kontaktlærer melder elever som har problemer til elevtjenesten (helsesøster, rådgiver).

20 Vedlegg 5 Observasjonsguide mandag 24.september 2012 Ekstern vurdering hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert årstrinn i skoleåret 2012/13 består fagene på sitt nivå? Observasjonspunkter Faglærer skaper motivasjon og klarer å se elevers muligheter i opplæringen Faglærer stiller krav til elever om arbeidsinnsats i undervisningsøkten Kommentar Faglærer har en klar målsetting for hva elevene skal lære i undervisningsøkten Faglærer begynner og slutter økten presist Faglærer gir elevene god informasjon om nytten av å bruke læreplanene i læringsprosessen Faglærer gir elevene mestringsopplevelser Faglærer gir elevene jevnlige tilbakemeldinger på deres talenter Faglærers vurderinger gir tydelige beskrivelser av hva elevene har fått til Eleven tar ansvar for sin egen og sine medelevers opplæring Elevene møter forberedt til undervisningen

21 Elevene gjør klare avtaler med faglærer ved fravær Eleven velger bevisst arbeidsform når det åpnes for det Eleven samarbeider godt med andre elever Elever gjør oppgaver som står i arbeidsplan

22 Vedlegg 6 Tabellen over er et bilde. Du må klikke på den for å få frem verdiene til høyre.