Ekstern vurdering Hønefoss videregående skole februar 2011

Transkript

1 Ekstern vurdering Hønefoss videregående skole februar 2011 Studietid bedre læringsutbytte gjennom økt elevaktivitet og elevansvar Fungerer studietiden etter mål og intensjonen?

2 Innhold Hva er ekstern skolevurdering?... 3 Fakta om skolen... 3 Mål og intensjonen med studietid... 4 Valg av hovedutfordring en kort historikk... 5 Beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering... 6 Deltakere i prosessen... 7 Metode... 7 Sterke sider... 8 Menneskelige ressurser... 8 Teamånd... 8 Vurdering:... 9 Praksis som kan bli bedre... 9 Planlegging... 9 Hvem eier studietiden?... 9 Balanse mellom individuelle og kollektive løsninger...10 Arbeidsro...10 Innspill til videre arbeid Vedlegg: Kjennetegn på god praksis Program for gjennomføring av ekstern vurdering Hønefoss vgs.

3 Hva er ekstern skolevurdering? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt selv. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen selv skal bli motivert til videre arbeid med fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. 3 Se for en presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering. Fakta om skolen Hønefoss videregående skole ligger i Osloveien i Hønefoss i Ringerike kommune. Skolen er en av to fylkeskommunale videregående skoler som til sammen dekker Ringerike og Hole kommuner, og dessuten tar imot en god del elever fra Jevnaker og Krødsherad. Skolen tilbyr alle yrkesfaglige program bortsett fra naturbruk, men har også studiespesialisering med formgiving og påbyggingsår til studiekompetanse. Totalt har skolen ca. 630 elever fordelt på 43,5 klasser. I tillegg driver skolen fengselsundervisning i Ringerike fengsel, landslinje for yrkessjåfører på Risesletta og OPUS karrieresenter for voksne i Osloveien. Det er 165 ansatte ved skolen, og bruttobudsjettet er på 110 millioner kroner i Skolen har disse satsingsområdene i 2010 og 2011: 1) Relasjonskompetanse og relasjonsbygging, 2) vurdering for læring og 3) pedagogisk og administrativ bruk av IKT. Elevundersøkelsen viser gode resultater på vurderingspraksis. Buskerud fylkeskommunes IKT- undersøkelse viser at skolen har hatt stor framgang på området og ligger blant de tre beste i Buskerud når det gjelder lærernes kompetanse i og bruk av IKT. Skolen har 6 områdeledere med pedagogisk -, budsjett - og personalansvar for sin avdeling. Lederteamet består i tillegg av utviklings- og IKT-leder, tilretteleggingsleder, kvalitetsleder og studie- og kontorleder. Rektor ved skolen er Tore Midtbø.

4 Mål og intensjonen med studietid Studietiden er et element i skolens prosjekt Tettere på eleven som ble planlagt og satt i gang fra starten av skoleåret Ordningen er slik at det tas 5 minutter fra alle undervisningstimer hvor alle fag behandles likt. Dette gir 175 minutter studietid i uken for hver enkelt elev (3APA 150 min). Studietiden legges normalt i tre økter. Studietiden kan i prinsippet disponeres av den enkelte elev til å jobbe med de fagene eleven ser behov for å jobbe med. Lærerne er tilgjengelige for veiledning, og kan også kjøre kurs i studietiden. Dette kan være aktuelt særlig i begynnelsen for å hjelpe elevene til å strukturere arbeidet. I forkant av studietiden blir det gjennomført basisgruppemøte (klassen + kontaktlærer), og hver 14.dag blir det i dag laget periodeplan som inneholder kolonnene fag, mål, emne, oppgaver og prøve/innleveringer. Alle faglærere skal skrive inn på basisgruppens periodeplan. Periodeplanen skal være grunnlaget for at elevene skal kunne lage individuelle studieplaner. 4 Det er satt følgende målsetninger for studietiden: gi den enkelte elev muligheter til en mer fleksibel bruk av skoletida til egen læring stimulere den enkelte elev til å ta større og mer selvstendig ansvar for egen læring ivareta elevenes ulike læringsbehov ved at elevene kan velge arbeidsform, nivå, bruk av lærerveiledning og støtte legge tilrette for mer varierte arbeidsformer ved skolen, økt bruk av IKT og bibliotek til elevenes læring

5 Valg av hovedutfordring en kort historikk Studietiden var et av mange elementer i prosjektet Tettere på eleven Studietiden var det første året organisert med 2 økter i uka à 80 minutter. Elevene kunne velge hvilke lærere de ville gå til og hvilke deler av skolen de ville jobbe i. Det ble gjennomført en omfattende evaluering oktober 2004 i Budapest hvor resultatet ble en ny plan for organisering av studietiden. I løpet av vinter/vår 2005 ble det gjennomført evalueringer med elevrådet og med lærerne. I juni 2005 la lederteamet på bakgrunn av dette fram videreutvikling av prosjektet - utvikling av kontaktlærere som veiledere. 5 I medbestemmelsemøte i juni 2005 var Utdanningsforbundet skeptisk til å tidfeste basisgruppemøte og stilte spørsmålstegn med hva som ligger i utvikling av kontaktlærere. I løpet av mars 2006 ble det gjennomført evaluering med elevrådet, lærerne og teamkoordinatorene. I skolenes Arbeidsmiljøutvalg ble organiseringen av undervisningen tatt opp i november 2006 og behandlet videre i møte 29.januar I juni 2007 sammenfattet lederteamet erfaringer med prosjektet så langt og vedtok endringer fra skoleåret 2007/08. Studietiden ble redusert noe og ble lagt i tre 45 min økter med en større mengde lærere tilgjengelig i øktene. I tillegg fikk alle team tilbud om veiledning av to fra lederteamet. Fra 2008/09 ble studietiden organisert slik at alle klasser i utgangspunktet jobber sammen i sitt vanlige undervisningslokale, og at en lærer som har klassen mye, fortrinnsvis kontaktlærer, har klassen i studietiden. Veiledningsprosjektet til lederteamet fortsatte fram til slutten av skoleåret 2009/2010. Det ble en ny debatt i lederteamet vedrørende gjennomføring av studietid rundt årsskifte 2009/2010, og i januar 2010 ble det bestemt at studietid skulle videreføres med gjeldene prinsipper fram til januar Det ble dermed naturlig at dette ble tema for ekstern skolevurdering februar 2011.

6 Beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på en uke er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Skoleledelsen utarbeidet program for prosessen (vedlegg 2). Før vurderingsprosessen på skolen har det vært kontakt mellom vurdererne og skole, og datainnsamling er foretatt. Alle data ble sammenstilt, og vurdererne har hatt fokus på noen tendenser i materialet og speilet det mot kjennetegn på god praksis (vedlegg 1). I løpet av vurderingsperioden hadde vurdererne samtaler med ledelsen, lærere, elever, elevråd, organisasjonene og hovedverneombud. Vurdererne observerte praksis i basisgruppemøter og studietid. Sluttrapporten ble skrevet på bakgrunn av innsamlet materiale og lagt fram for ledelsen og personalet Nedenstående tabell viser beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering i uke 8. 6 Uke Tema Lederteamet formulerte problemstillingen og kriterier. Vi laget en prosessplan for arbeidet fram mot uke 8. I forkant hadde vi gått gjennom metodikken ekstern vurdering 49 Rektor tok det opp på medbestemmelsesmøte. Det ble tatt opp med lærerne (uke 49), og elevene, sammen med områdeleder, presenterte det på områdetillitsvalgtmøte 1 Lærerne jobbet gruppevis med å formulere kjennetegn på god praksis, som del av en planleggingsdag 2 Tillitselevene formulerte kjennetegn, områdevis 3 Endelig utforming av kjennetegn og scoringsskjema, i lederteam og medbestemmelsesmøte 4 Utfyllende informasjon om skolen, om valgt tema og problemstilling, elev- og personalundersøkelse osv sendt vurdererne 4-5 Scoring og vurdering, personalet områdevis på områdemøte, tillitselevene på områdetillitsvalgtmøte. Skjemaene kopiert og sendt vurdererne 6-7 Utvalg av respondenter: hver 5. lærer og elev nr. 7 på hver klasseliste ble valgt ut (der det var to eller flere like klasser, ble A-klassen brukt), slik at vi kom til lærere og elever 8 Ekstern vurdering gjennomføres mandag-torsdag

7 Deltakere i prosessen For prosjektet er det viktig at prosessen er godt forankret hos elever, tillitsvalgte, skolens lærere, skolens ledelse og andre sentrale samarbeidsparter. Vurderingsprosessen skal sikre at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne Eksterne Rektor og områdeledere, tillitsvalgt, hovedvernombud, elevrådet og et utvalg av skolens lærere og elever. Elisabeth Jahnsen (Vestfold fylkeskommune), Kristin Storhaug (Færder videregående skole) og Gisle Birkeland (Sande videregående skole). 7 Metode Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse tema best mulig. Tema og tid til rådighet virket inn på valg av metode. Kjennetegn på god praksis ble delt ut til lærerne og elever. Vurdererne mottok svar fra 59 av 130 mulige respondenter (lærere), og 22 av 43 tillitselever. Dette utgjør svarprosenter på 45,38 % og 51,16 %. Det ble i tillegg levert inn 26 ufullstendige scoringsskjema fra lærerne. Respondentene har scoret kjennetegn på god praksis på to parametre: i) Grad av viktighet ii) Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (ift kjennetegn) Skolen har gjort tilgjengelig relevante dokumenter for vurdererne. Dette omfattet blant annet skolens virksomhetsplan, elevundersøkelse, personalundersøkelse, pedagogisk plattform, fakta om ordningen med studietid og tilgjengelig evalueringer og justeringer av ordningen med studietid. For å fange lik tematikk har vurdererne i forkant utarbeidet ulike intervjuguider til hjelp under intervju med elever, lærere, elevrådet, organisasjonene og ledelsen ved skolen. Intervjuguidene er utviklet på bakgrunn av resultatene av SAK analysen med hovedvekt på de områdene der respondentgruppene hadde gitt høy viktighet, men lav score på hvor godt skolen mestret. Skolen har gjort tilfeldig utvalg i de forskjellige gruppene: 3 elevgrupper og 3 lærergrupper. Vurdererne observerte 3 basisgruppemøter med påfølgende studietimer i de samme gruppene. Notater fra praksisobservasjon er vedlagt i vedleggsrapport. Vi vil gjøre oppmerksom på at rapporten vår er øyeblikksbilder fra vår tid på Hønefoss vgs. Vi har laget våre intervjuguider på bakgrunn av mottatte respondentskjema. Alle våre notater fra intervjuer og observasjoner ligger vedlagt i en vedleggsrapport unntatt offentlighet.

8 Sterke sider Menneskelige ressurser Skolen preges av et positivt klima. Samtaler med elever og lærere avslører mye positiv energi, gode mellommenneskelige forhold og et høyt ambisjonsnivå. Elevene har et reflektert forhold til læringsarbeidet. De gir uttrykk for bevisste tanker rundt læring og undervisning, og rundt hva som skal til for at de skal få mer ut av studietiden og være mer motiverte for å lære. Elev sier: Jeg kastet bort tida en gang, hørte på musikk i stedet for å jobbe, og det straffet seg. Det gjør jeg aldri igjen. Elev sier: I stor grad er det arbeidsro i studietimene; jeg tror det er på grunn av pc-ene. Nettet går mye tregere så fort studietimene begynner. Det er en balansegang mellom det å være streng og det å gi ansvar. 8 I løpet av besøket møtte vurdererne 3 elevgrupper og elevrådet til lengre intervjuer, samt observerte praksis i 6 økter. Elevene fremsto som høflige, sympatiske, tilfredse og trygge. De utgjør en ressurs som ikke bør undervurderes. De delte villig sine positive og negativer erfaringer. De beste sitatene finnes i vedleggsrapporten. Elev sier: Vi har en mattelærer som er kjempeflink; han går rett på sak med en gang. Han er veldig optimistisk, han kommer med oppløftende kommentarer og sier at vi er fantastiske. Personalundersøkelsen viser en arbeidsplass med godt kollegialt fellesskap, tilfredshet med jobben, stor evne til refleksjon og fornyelse, utholdenhet i utviklingsarbeid og positive holdninger. Vårt møte med lærere og ledere bekreftet dette inntrykket. Det hersker en god atmosfære i bygget. Og våre møter med lærere og elever har vært positive og oppløftende. Lærere sier: Det er veldig bra å jobbe her. Det er mange småfamilier som jobber rundt elevene. Teamånd Skolen har lang og god erfaring i å jobbe i team rundt elevene. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe med ulike utviklingsprosjekter, som prosjektet Tettere på eleven og studietid. Det er bred konsensus i personalet om betydningen av gode team. Elevene er også organisert i team med tillitselev for klassen og

9 områdeleder for programområdene. Vi fikk inntrykk av at klassens ve og vel ble jevnlig tatt opp og at saker ble tatt videre til områdemøter. Områdeledere møtes jevnlig i elevrådet. Her ser vi også en struktur som er et godt utgangspunkt for å få til enda bedre elevmedvirkning. Vurdering: Både personalundersøkelsen og elevundersøkelsen gir meget gode skår på området vurdering. Lærerne mener selv de er gode på elevsamtaler og kriteriebasert vurdering. Elevene følger opp med å gi lærerne topp skår på tilbakemeldinger og elevsamtaler. På underveisvurdering gis nest beste skår. I samtaler med lærere og elever fikk vi bekreftet at skolen lenge har jobbet systematisk og målrettet med vurdering og elevsamtalen. Det er stor bevissthet rundt betydningen av gode tilbakemeldinger, framovermeldinger og motiverende elevsamtaler. God praksis i vurderingsarbeidet kan overføres til arbeidet med studietid og veiledning av elever. 9 Praksis som kan bli bedre Planlegging Når det gjelder plan for organisering av studietid, så beskriver ulike dokumenter grundig hvordan lærere og elever skal få mulighet til å planlegge godt slik at studietiden blir meningsfylt. Roller og ansvar er klart definert og inntrykket er at elever og lærere kjenner til hva som er forventet av dem. Imidlertid er det flere både elever og lærere som beskriver praksis som spriker når det gjelder å planlegge studietiden. Elev sier: Læreren min gjennomgår periodeplanen hver mandag. Elev sier: Periodeplan er et kjent begrep. Ikke så veldig nyttig egentlig. Kontaktlærer er flink til å si hva som vi burde jobbe med og de viktigste tingene. Vi har innleveringsfrister ++ og bruker andre kanaler. Det er behov for å vurdere logistikken og finne frem til gode praktiske løsninger. Hvem eier studietiden? Et annet område som både lærere og elever påpeker som et dilemma er hvem som eier studietiden. Lærere sier at en del elever er svært tydelige på at studietiden er deres eget ansvar og at dersom de ønsker å ta en pust i bakken, så er det opp til dem. Lærere på sin side synes det er vanskelig å se at elevene bare roter bort verdifull tid. Imidlertid vegrer de seg for å overstyre og de

10 begrunner det med at det å lære seg å ta de rette valgene er en del av læringen. Lærer sier: Ansvaret ligger på elevene. Elev sier: En av lærerne mine ber om å se notatene. Dette fungerer veldig bra for oss. Lærer forplikter oss. Det er en tydelig usikkerhet rundt forståelsen av klasseledelse i studietiden som skolen bør se nærmere på. Balanse mellom individuelle og kollektive løsninger I intervjuene kommer det også fram eksempler på at studietiden ikke kan gjennomføres i alle klasser på grunn av forhold med timeplanen. Det er en balanse mellom løsninger basert på individuelle behov sett opp mot kollektivets løsninger. Dersom mange stilltiende velger private løsninger, vil det få konsekvenser som går ut over andre i organisasjonen, og svekker tiltaket som helhet. 10 Skolen bør ha oversikt over alternative løsninger og vurdere om den kollektive løsningen kan romme fleksibilitet som tilfredsstiller andre behov. Arbeidsro Mange elever sier at de blir forstyrret i studieøktene. Det oppleves som støy at medelever boltrer seg i sosiale medier eller fører høylytte samtaler med hverandre på tvers av klasserommet. De begrunner det med at lærerne ikke er til stede eller ikke bryr seg. De aller fleste elevene ønsket at lærerne skulle være strengere og slå ned på forstyrrende atferd i studieøkten. Elev sier: Jeg ber om ro, men læreren gjør ikke noe med det. Jeg synes det er respektløst. Elev sier: Skulle ønske vi hadde hatt strammere rammer. Jo strammere rammer jo større sjanse for å få gjort noe Elevrådet mener: Elevråd kan gå foran som et godt eksempel. Fortelle hva studietiden kan brukes til Ett av målene for studietiden er å stimulere den enkelte elev til å ta større ansvar for egen læring. Forskning viser imidlertid at elever som mangler struktur og motivasjon for læringsarbeidet sliter med å komme i gang. Individuelt arbeid gir elevene større frihet til å styre sin egen læring, og velge hva de skal arbeide med. Men ikke alle elever skjønner poenget med planlegging, og ikke alle elever er i stand til å velge selv. Økt frihet krever økt veiledning for noen. ( ) ( Forskning om lärares arbete i klassrummet )

11 Mange lærere hevder at elever med svak motivasjon ikke har utbytte av studietiden. Samtidig er det andre lærere og elever som beskriver godt læringsmiljø og god innsats for alle elevgrupper i studietiden. De som opplever at de lykkes, beskriver en praksis som er tett på eleven. Personalet har noe ulik holdning til hvem som har utbytte av studietiden, og dette bør det sees nærmere på. Lærer sier: Studietiden har alle utbytte av. Sterke og svake. Svake elever vil gjøre det de skal på sitt nivå, enten på det sosiale eller i en samtale med oss lærere. Lærer sier: Jeg prøver å finne metoder som gjør at elevene lærer. Det er gøy å være veileder når det funker. 11

12 Innspill til videre arbeid Vi har sett eksempler på at elever er aktive i egen læringsprosess, at de tar ansvar, at læringsarbeidet er tilpasset forutsetninger, at lærere er gode veiledere og at kvaliteten på kontakten mellom lærer og elev er god. Hvor stor andel av lærere og elever som hører inn under denne beskrivelsen kan vi ikke si. Vi har sett fornuftig bruk av IKT, men elever innrømmer at pc-en er en tidstyv og lærere bekrefter det. Vår antakelse er at skolen som organisasjon og ledere, lærere og elever har den nødvendige erfaring, kompetanse og energi til kollektivt å nå målene for studietiden. Skal vi tro personalundersøkelsen og elevundersøkelsen har skolen lyktes med vurderingsarbeidet. Det vil si at lærerne vet hvordan de skal gjennomføre gode elevsamtaler og hvordan de skal anspore elever til å jobbe målrettet med skolearbeidet. Lærerne jobber også godt i team rundt elevene. Kan denne erfaringen og kompetansen overføres til arbeidet med studietimer? 12 Det ser ut til å være to hovedargumenter fra lærere mot ordningen med studietimer: Det tas tid fra andre timer Studietimene fungerer godt for de flinke og dårlig for de svake Er det innholdet i og organiseringen av studietimene i seg selv som gjør tiltaket dårlig egnet for svake elever? Eller kan det være at den ordinære undervisningen og andre typer prosjekter og forsøk også oppleves som lite egnet for svake elever? Kan det være slik at det å motivere de svake til innsats slik at de har utbytte av skolearbeidet er utfordrende og krever en annen strategi enn hva arbeidet med de flinke elevene gjør? Elevene ønsker studietid. Noen vet å utnytte studietiden, mens andre sliter og atter andre gir blaffen. Elevene vi snakket med hadde mange gode råd til forbedringer. Skal vi sammenfatte rådene deres må stikkordet bli klasseledelse. Skolens visjon uttrykker fokus på en elevaktiv skole. Alle ser at når studietiden fungerer godt, er det en vellykket ordning. Men en stor porsjon yrkesstolthet, samt faglige og pedagogiske ambisjoner gjør at det er vanskelig å akseptere at en stor andel studietimer fungerer dårlig. Vi ser at studietiden kan gi muligheter til metodevariasjon, alternative læringsformer, økt evne til selvstendig arbeid, tilpasning, differensiering og en utvikling av veilederrollen. Dette er områder alle skoler må profesjonalisere seg i forhold til. Hvorvidt studietid er det beste svaret på disse utfordringen vil avhenge av hvilke grep skolen velger å ta. Legger man andres erfaringer til grunn, blir det viktig å ta studietiden like alvorlig som fast organisert undervisning. Forskere hevder at økt individualisering krever økt oppmerksomhet og tettere veiledning for elever som ikke forstår de uutalte normene, som ikke klarer å strukturere og drive frem sin egen læringsprosess ( Det tunge ansvaret for egen læring ).

13 Vår anbefaling er en bred evaluering av tiltaket. Ledere og lærere bør bruke verktøykassa til de som får det til. Når retningen er staket ut er det viktig å sikre forankring og eierskap. En vellykket gjennomføring av studietiden står og faller på tydelig ledelse i alle ledd. John Hattie sier: Hva lærer får elever til å gjøre har større effekt enn hva lærer selv gjør. 13 Lave forventninger til elevers framgang er en selvoppfyllende profeti