ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE

Transkript

1 ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA EKSTERN VURDERING Læringsledelse Kari Thomassen, Liv Marit Hansen, Eldar Dybvik og Bente Granberg 11.desember 2014

2 1 Innhold 1 Innledende del Hva er ekstern skolevurdering? Fakta om skolen Mål for vurdering ved Rosthaug videregående skole Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Beskrivelse av prosess Metode Oppsummering av funn SAK analysen og forberedende arbeid Vurderingsprosessen på skolen Skolens sterke sider Skolens utviklingsområder Innspill til videre refleksjon Til refleksjon for rektor/ledergruppa Til refleksjon for lærere Til refleksjon for elevene Litteratur- og referanseliste... 0

3 2 1 Innledende del 1.1 Hva er ekstern skolevurdering? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt selv. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen selv skal bli motivert til videre arbeid med fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet best mulig. Bærebjelken i arbeidet har vært definerte kjennetegn på god praksis og vurdering av disse (SAK-analyse; Scoring av Kjennetegn på god praksis). Skolen utarbeidet forslag til kriterier og kjennetegn på god praksis, og hadde en dialog med vurdererne om disse. Endelige kjennetegn på god praksis ble satt inn i et scoringsskjema. Lærere, elever og foresatte ved skolen har hatt mulighet til å gjennomføre scoringen. Respondentene scoret kjennetegn på god praksis på to parametere: Grad av viktighet Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (i ft kjennetegn) Vurdererne har videre gjennomført samtaler/intervjuer med ledere, lærere, elever og tillitsvalgte samt observert undervisning og møter. Vurdererne understreker at rapporten begrenser seg til å gi en situasjonsbeskrivelse basert på scoring av kjennetegn, samtaler og observasjoner ved Rosthaug videregående skole i uke 50. Rapporten må ikke oppfattes som en generell oppsummering av alle forhold ved skolen, men en oppsummering av informasjon som vurdererne har fått tilgang til under vurderingsuken, speilet mot valgt fokusområde og tegn på god praksis. Presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering (Hefte fra Utdanningsdirektoratet). 1.2 Fakta om skolen Rosthaug videregående skole har skoleåret 2014/15: 682 Elever 25 av disse voksne 114 Pedagogisk ansatte lærere og ledere

4 3 57 Andre ansatte 2 lokaliteter hovedskolen i Åmot og avdeling Buskerud. Skolen har 10 utdanningsprogram, et bredt tilbud men det betyr at det blir mange men små fagmiljøer. Dette gjør at skolen har større mulighet til å være tett på elevene. Ledergruppa består av 11 personer hvor de fleste har 70% ledelse og 30% undervisning. Gruppa er ganske ny, halve ledergruppa er ansatt de siste 2-3 årene, og mange er rekruttert utenfra. Ledergruppa har derfor brukt tid på å finne en hensiktsmessig fordeling av oppgaver og ansvarsområder. De sier at de trives godt sammen og har en god tone dem imellom. Det er generelt en positiv stemning med mange aktive og samarbeidsvillige lærere og ansatte. Det er ofte lett å få folk til å ta i et tak ekstra, eller å bidra på andre måter. Skolens visjon er "Grenseløs utdanning": Å flytte egne grenser Å fjerne kunstige grenser mellom ulike miljøer Å heve blikket utenfor vårt lands grenser Skolen jobber særlig for å trygge skolestarten for elevene og har en egen oppstartsuke der alle elever har startssamtaler på vg1 har alle med foresatte, vg2 og vg3 har også oppstartsamtale, men ikke alle har med foresatte. Resten av oppstartsuka er det fokus på å bygge klassemiljø og skolemiljø. Det jobbes i klassen og på tvers for å bli kjent med andre elever og lærere. For å sikre elevenes rett til et godt psykososialt miljø, har skolen et eget team mot mobbing og trakassering TMT. Ved henvendelser om mobbing prioriteres dette og TMT tar kontakt med de berørte innen 24 timer. Der skolen mener det dreier seg om mobbing, blir foresatte involvert. Der det dreier seg om klassemiljø og likeverdig samhandling mellom elevene, blir det satt i gang tiltak i klassene der kontaktlærer er sentral i prosessen. TMT eller rådgivere med kompetanse innenfor "Trygg læring" kan bistå med tips og ideer og gjennomføring i klassen. Skolen er delaktige i flere prosjekter for å ta tak i utfordringene rundt psykisk helse. Samarbeidspartnere her er folkehelsekoordinator og utdanningsavdelingen i fylkeskommunen, helsestasjon i Modum og Norsk design forum.

5 4 De to siste årene har skolen arrangert Julemarked på Buskerud gård. Dette har vært et vellykket arrangement utad med mange besøkende fra fjern og nær. Dette er med på å bygge merkevaren Rosthaug i lokalmiljøet, men er også med på å styrke samhold, stolthet og engasjement innad i egen organisasjon. 1.3 Mål for vurdering ved Rosthaug videregående skole Skolen ønsker å dra nytte av vurderingen i sitt arbeid med utvikling av skolen. Tiltakene skal integreres i virksomhetsplanen og gjelde hele skolen. 1.4 Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Skolen har definert fire områder innen læringsledelse der de har laget kjennetegn for god kvalitetsoppnåelse. De fire områdene som er viktig for å få til god læringsledelse er: Tydelighet Engasjerte ledere, ansatte og elever Støttende relasjoner på alle nivå Struktur 1.5 Beskrivelse av prosess Skoleledelsen utarbeidet program for vurderingsuka (vedlegg 1). Før vurderingsprosessen på skolen har det vært kontakt mellom vurdererne og skolen, og ulike typer data er innhentet. Både primær- og sekundærdata er sammenstilt, og vurdererne har hatt fokus på noen tendenser i materialet og speilet det mot kjennetegn på god praksis (vedlegg 2). I løpet av vurderingsperioden hadde vurdererne samtaler med ledelsen, lærere, elever, tillitsvalgte. Vurdererne observerte praksis på vurderingsområdet i klasserommet og på ulike møter. Sluttrapporten ble skrevet på bakgrunn av innsamlet materiale og lagt fram for ledelsen og personalet Tabell i vedlegg viser beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering i uke 50 (vedlegg 3). For prosjektet er det viktig at prosessen er godt forankret hos elever, tillitsvalgte, skolens ansatte, skolens ledelse og andre sentrale samarbeidsparter. Vurderingsprosessen skal sikre at de ulike stemmene blir hørt.

6 5 Interne: Rektor og opplæringsledere, tillitsvalgte, rådgivere og et utvalg av skolens ansatte og elever. Eksterne: Kari Thomassen, Liv Marit Hansen, Eldar Dybvik og Bente Granberg 1.6 Metode Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet, men bærebjelken i arbeidet er SAKanalysen (scoring av kjennetegn på god praksis). Kjennetegnene ble utarbeidet i refleksjonsgruppene på skolen. Kollegiet besvarte kvalitetskjennetegnene via its learning. Vurdererne mottok 90 svar fra ansatte. I tillegg mottok vurdererne svar fra 348 elever og 31 foresatte. Respondentene har scoret kjennetegn på god praksis på to parametere: i) Grad av viktighet ii) Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (ift kjennetegn) Skolen har gjort tilgjengelig relevante dokumenter for vurdererne. Vurderingen er i tillegg basert på sentral pedagogisk forskning innenfor vurderingsfeltet. Elever, tillitsvalgte og pedagogiske personale ble intervjuet med basis i innhentet informasjon, særlig sentralt her var SAK-analysen. Vurderergruppa utarbeidet i forkant av skolebesøket intervjuguider til de ulike gruppene, med utgangspunkt i skåringen av kjennetegnene. Det ble også utarbeidet observasjonsguider både til observasjon i klasserommet og i ulike møter. Knut Roalds punkter til Lærende møter var grunnlaget for observasjonsguiden for møtene. Guidene er vedlagt rapporten (vedlegg 4). Skolen har valgt ut grupper til intervju og observasjon: 4 ulike klasser/grupper ble observert og deretter ble noen av disse elevene intervjuet. Det ble gjennomført samtale med lærerne i etterkant av observasjonen. Det ble også gjennomført intervju med elevrådsstyret, lærere på AO, tillitsvalgte og rådgivere. Det ble også gjennomført observasjon i møter: seksjonsmøte idrettsfag, FYR-møte med alle lærere samt ledermøte. Til sammen er ca. 30 elever og 20 representanter fra ansatte blitt intervjuet. Vurdererne understreker at rapporten er et øyeblikksbilde fra uke 50 på Rosthaug videregående skole, og baserer seg på kvaliteten av tilgjengelig informasjon i tillegg til metodens validitet for å belyse problemstillingen.

7 6 2.0 Oppsummering av funn 2.1 SAK analysen og forberedende arbeid På Rosthaug videregående skole hadde et utvalg av foresatte, lærere og elever gjennomført skåringen av kjennetegn på god praksis. Det var en ekstra utfordring med mange elevrespondenter. Vurdererne valgte derfor å dele elevgruppa i 3 med litt over 100 i hver gruppe. Ansatte ble beholdt som en gruppe. Foresatte hadde gitt svært høye score på mange kjennetegn og ikke forholdt seg til instruksjonen om å gi fullt score til max 4 kjennetegn. Deres tilbakemeldinger var preget av høy score på de fleste områdene. Vurderene har brukt tilbakemeldingene fra elevene og ansatte som utgangspunkt for intervju- og observasjonsguide. Det ble særlig vektlagt kjennetegn som ble skåret som viktige og hvor de var mindre gode, for å få et mer utfyllende bilde av disse områdene. Noen kjennetegn utpekte seg som viktige for elever og ansatte men som skolen er mindre god på. Disse kjennetegnene ble lagt til grunn for intervjuguidene. Oversikt over kjennetegn og scoringer som er grunnlag for intervjuene: KJENNETEGN PÅ GOD PRAKSIS God og entydig informasjon til elever, ansatte og foreldre Undervisningsøkter og møter har uttalte mål og holdes innenfor de tidsrammer som er gitt Vi har klare regler og konsekvenser som praktiseres likt Vi er lojale mot det som er bestemt Alle opplever å ha medbestemmelser Alle deltar aktivt i opplæringen, ved fellesarrangement og/eller i lokalsamfunnet ELEV 1 ELEV 2 ELEV 3 ANSATTE Gode Viktig Gode Viktig Gode Viktig Gode Viktig 4,07 7,22 4,71 7,13 4,75 7,78 3,44 8,82 5,15 5,60 5,00 5,93 4,95 5,97 4,57 6,29 4,75 6,20 4,90 5,88 4,61 6,67 3,12 7,37 5,15 5,60 5,10 5,51 5,49 5,83 4,14 6,40 4,26 6,39 4,36 5,79 4,66 6,67 4,35 5,32 4,75 5,23 4,85 5,46 4,85 6,06 4,30 4,95

8 7 Alle er opptatt av faglig og sosial utvikling Vi stiller krav til læring og prestasjoner 5,25 6,30 4,75 6,20 5,29 6,11 5,32 6,61 5,69 6,25 5,64 6,02 5,34 6,11 5,22 6,77 Alle opplever en trygg skolestart 5,74 7,22 5,93 7,59 6,13 7,78 6,88 6,72 Alle opplever å få hjelp til å utvikle seg faglig og sosialt Alle opplever ros og anerkjennelse og føler seg sett Vi samarbeider og deler ideer og pedagogiske opplegg Fellesaktiviteter planlegges så tidlig som mulig Det foreligger arbeidsbeskrivelser for alle ansatte i skolens funksjoner og roller Vi har systematisk og målrettede elev og medarbeidersamtaler Vi bruker undervisningsplaner aktivt 4,80 7,13 5,39 7,13 5,05 7,13 5,43 6,40 5,15 6,81 4,95 6,34 5,20 7,08 4,95 6,56 4,66 5,51 4,66 5,05 4,80 5,56 4,25 5,75 4,75 5,23 5,15 5,28 4,85 5,51 3,39 4,78 4,71 5,60 4,85 4,86 4,66 5,05 3,01 5,00 4,80 5,83 5,20 5,74 5,25 6,20 4,30 5,27 4,90 5,42 4,66 5,32 5,05 5,42 4,46 4, Vurderingsprosessen på skolen Vurdererne startet mandag morgen med møte med ledergruppa. Ledergruppa presenterte skolen og gjorde vurdererne kjent med den. De uttrykte forventninger til vurderingen: - Ønsker å få tanker om hva de kan jobbe videre med etter vurderingsuka - Ikke vant med å bli kikket i kortene. Ønsker mer av det - Fint å få umiddelbar tilbakemelding - Forventer at vurdererne ser noe annet enn de selv ser - Et ønske om å flytte egne grenser I løpet av mandag, tirsdag og onsdag gjennomførte vurdererne observasjoner i klasserom, verksted og i møter. Det ble gjennomført intervjuer med flere grupper i skolen, lærere, elever og tillitsvalgte for elever og ansatte. Vi ble godt mottatt overalt.

9 8 2.3 Skolens sterke sider Nærmiljø. På Rosthaug vgs er de stolte av sin tradisjon med å lage til julemarked i nærmiljøet. Alle på skolen og lokale produsenter deltar aktivt i dette fellesarrangementet med å vise frem programområdenes egenart. Det bakes og lages julepynt til salg. Inneværende skoleår var det flere enn 3000 personer som besøkte julemarkedet. Skolen har også en ridehall og skytebane som brukes flittig av nærmiljøet på ettermiddag- og kveldstid. Læringsmiljø. På Rosthaug vgs sier elevene at de trives godt og at de kan være seg selv i et trygt skolemiljø. «Jeg gruer meg aldri til å gå på skolen» sier en av jentene vi snakket med. Det nevnes i våre samtaler med elevene at de opplever en god dialog med sine lærere og at de blir lyttet til. Skolens kantine blir jevnlig brukt av alle elever og det er kontakt på tvers av utdanningsprogram. I begynnelsen av skoleåret vektlegger skolen at alle skal oppleve en trygg skolestart. Elevene har samtale med sin kontaktlærer før skoleåret starter for alvor. Personalet vektlegger sosiale «bli kjent» leker og arrangerer en felles orienteringsdag for alle skolens elever. Lærerne opplever at de er gode til å tilrettelegge for en god skolestart. Skolen har et eget mobbeteam bestående av to lærere og assisterende rektor. Teamet samarbeider med mobbeombudet i Buskerud. Mobbeteamet arbeider også på klassenivå med metodikken Trygg læring. Medvirkning ansatte De tillitsvalgte ved skolen opplever å bli hørt og ha reell medbestemmelse. Møtene med ledelsen er preget av saklighet. De tillitsvalgte har hatt ansvaret for en planleggingsdag med temaet «den profesjonsetiske plattformen,» med positiv respons fra personalet. Ledelsen er god til å inkludere alle ansatte ved skolen og viske ut skiller mellom de ulike yrkesgruppene. Elevmedvirkning På Rosthaug vgs er det et elevråd med to engasjerte elevrådsledere. Elevrådet har to ledere da skolen er fysisk plassert på to steder. De møtes jevnlig og diskuterer aktuelle saker som blant; «Hvordan få til salg av sunn mat i kantina?» og «Hva er en god undervisningstime på skolen

10 9 vår?». Elevrådet har møte med assisterende rektor en gang i måneden. Elevene opplever at de har oppnådd mye gjennom dialog med ledelsen. Skolen har også et skolemiljøutvalg som har møte en gang i måneden. Agenda finner elevene på Its i forkant av møte. Alternativ opplæring Skolen har et søkbart tilbud om alternativ opplæring (AO). Det tilrettelegges her for den enkelte elev med ulike aktiviteter som husdyrstell og vedlikeholdsoppgaver for skolen. Tilbudet vektlegger fysisk aktivitet og friluftsturer som finansieres gjennom blant annet elevbedrift. Tilbudet forbereder elevene på framtidig jobb og bolig. De ansatte opplever elever som sprenger egne grenser og når faglige mål som er mulige for akkurat dem. Faglig utvikling Elevene på Rosthaug vgs er fornøyd med jevnlige elevsamtaler med kontaktlærere og faglærere. Elevsamtalen kan være knyttet opp mot tilbakemelding på prøver, sier elevene. Skolen har oppstartssamtaler første året sammen med elev og foresatte. Flere elever trives med å ha en forutsigbarhet på dagen gjennom dagsplan på tavla og med læringsmål, kriterier for vurdering og lekseplaner på It`s learning. Gjennom observasjoner i ulike klasser opplevde vi god arbeidsro i de faglige øktene på de ulike utdanningsprogrammene. Lærere vi snakket med var engasjerte i sitt fag, og hadde ønske om egen faglig utvikling gjennom blant annet metoder som kollegaveiledning og deling av gode undervisningsopplegg/tips. «Jeg har samtale med alle elevene etter hver prøve» «Jeg bruker alltid elevenes navn» «Jeg snakker med de som kommer for sent på tomannshånd i etterkant» «Ledelsen inkluderer alle» SITATER FRA ANSATTE

11 Skolens utviklingsområder I saksanalysen og intervjuene kom det frem områder som både elever og ansatte mener er viktig og som Rosthaug vgs kan bli bedre på: God og entydig informasjon til elever, ansatte og foreldre Felles informasjonen til ansatte så ut til å være en utfordring. Det er et utbredt ønske om å vite hva som skjer på Rosthaug vgs, ikke bare på egen avdeling. Av og til har ansatte opplevd å lese i avisen om skoleaktiviteter som de ikke har opplevd å bli informert om internt. På spørsmål om hvor man finner fellesinformasjon var det sprikende svar, noen brukte hjemmesiden eller kalender andre its eller ansattportalen. Det fremkom etter hvert at deler av informasjonsforvirringen hadde sammenheng med overgangen til ansattportalen denne høsten. Flertallet av skolens lærere ser ut til å bruke its aktivt i sin undervisning og dette setter elevene stor pris på, men det ble også nevnt at det var enkelte lærere som ikke brukte denne læringsplattformen. I hvilken grad og på hvilken måte den ble brukt varierte fra lærer til lærer, men det var innført krav om bruk av kalenderen fra høst Det er derfor mange lærere som bruker denne, men det er også flere som ikke har tatt denne i bruk. Foresatte som besvarte undersøkelsen var i all hovedsak godt fornøyd med skolen og informasjonen de mottok. Her er det verdt å nevne at det kun er foresatte som besøkte julemessen som har besvart undersøkelsen. Klare regler og konsekvenser som praktiseres likt Det fremkom at enkelte team og avdelinger er bedre samstemte enn andre. Ansatte mener at team-regler man sammen har enes om, men som ikke følges skaper irritasjonsmoment og småkonflikter internt. Elevene opplever at det er forskjeller på hvordan regler og konsekvenser praktiseres avhengig av hvilken lærer de har. Lojale mot det som er bestemt Ut fra tilbakemeldinger gitt fra både ansatte og elever så er det noen utfordringer med en kollektiv lojalitet mot enkelte bestemmelser. Elevene eksemplifiserte dette med manglende

12 11 bruk av kalenderfunksjon på its. Dette opplever elevene som frustrerende, men de er likevel overbærende og sier at det kan være vanskelig å endre på en lærer. Det er også bestemt at det ikke er lov med snus på skolen, men elevene sier at enkelte lærere tillater det. «forståelsesfulle lærere, stor takhøyde, må ikke være like» «Det er et trygt, sosialt og godt miljø på skolen» «Når du jobber og gjør det du skal er det viktig at du får en tilbakemelding» «Når vi ikke er fornøyde med en lærer så er det ikke så lett å gjøre noe med det. Det er vanskelig å forandre en lærer» «Det er ikke gøy å gå på skolen hvis en lærer begynner å favorisere enkeltelever» SITAT ELEVER Elevene kom med noen innspill til skolen, dette kan oppsummeres i tre punkter: 1. At lærere snakker seg mellom o Elevene opplever at enkelte fag har vanntette skott. Hvis lærerne hadde pratet sammen kunne samarbeidet på tvers vært bedre. De ønsker at lærerne prater sammen om faginnhold, planer og prøver 2. Prøveplan o Elevene vet om andre skoler som har prøveplan for sine elever, dette ønsker de at innføres på alle utdanningsområder ved Rosthaug vgs. Ut fra dagens organisering så risikerer de mange prøver på en og samme dag. For å kunne utvikle seg faglig og være forberedt ønsker de seg en helhetlig plan hvor prøver i alle fag koordineres. 3. «Hva er en godt planlagt time?» o Elevene ønsker en minimum standard for hva en time skal inneholde siden de opplever store forskjeller fra lærer til lærer. De opplever lærere som er godt faglig forberedt med både mål for timen og perioden, men de opplever også lærere som tar det «på sparket».

13 12 De ansatte kom også med noen innspill, dette kan oppsummeres i tre punkter: 1. Observasjon som metode o Flere følte på at læreren er alene i klasserommet, det å få tilbakemelding på praksis mener de er til det beste for dem selv, elevene og skolen. 2. Kollegaveiledning o Flere mener det er viktig med god oppfølging når man begynner som ny lærer. Det å ha en mentor eller kollegaer som hjelper deg i gang oppleves som meningsfylt. Flere mente også det ville være verdifullt å dele gode undervisningsopplegg og eksempler på god undervisningspraksis. 3. Flere ansatte etterlyste også fastere rammer for undervisningspraksis. Ut fra dagens organisering blir det mye opp til hver enkelt lærer hva de gjør med innholdet i timene. I tillegg kom det frem et par punkter i saksanalysen og intervjuene som elever mener er viktig og som Rosthaug vgs kan bli bedre på Alle opplever å få hjelp til å utvikle seg faglig og sosialt Ut fra saksanalysen var dette et punkt som elevene mente var viktig men som skolen ikke var så gode på. Under samtalene kom det frem at elevene skilte mellom opplevelsen av det faglige og det sosiale. Elever vi snakket med var utelukkende positive til det sosiale som foregår på Rosthaug vgs. Når det gjelder faglig utvikling så opplevdes det litt ulikt. Elevene opplever at de får nye ting å gjøre når de er ferdige med en oppgave, men de opplever ikke at disse gir faglig utvikling. Tilleggsoppgavene oppleves mere som å fylle tiden enn å gi faglig utvikling. Alle opplever ros og anerkjennelse og føler seg sett Alle elevene vi snakket med har opplevd ros og anerkjennelse, men det er store ulikheter hvordan lærerne praktiserer dette. Flere lærere har kapasitet til å se alle, mens andre kun har kapasitet til å se og hjelpe en eller to elever i løpet av en time. Det var ikke nødvendigvis en sammenheng mellom at de lærerne de hadde flest timer var de som var flinkest til å se og hjelpe dem. En elev hadde følgende utsagn som ble støttet av resten av gruppen «Det er

14 13 hyggelig å bli satt pris på en gang i blant, hvis man ikke blir sett i klassen stiller man seg spørsmålet om man skal orke å gå skal jeg fortsette å møte i timen bare for ikke å få fravær?» Fellesaktiviteter planlegges så tidlig som mulig I saksanalysen var ikke dette et punkt som utpekte seg, men dette ble tatt opp av de tillitsvalgte. Her kom det frem at de savner bedre struktur på fellestid og mer arbeid rundt pedagogisk utvikling på skolen. 3.0 Innspill til videre refleksjon 3.1 Til refleksjon for rektor/ledergruppa - Hvordan få til læringsledelse som involverer alle nivåer, fra toppledelsen til hver enkelt elev? - Hvordan sørger ledelsen for god forankring og langsiktighet i gjennomføring av felles standarder for læringsledelse på Rosthaug vgs? - Hvordan imøtekomme forventninger og ønsker om læringsledelse fra lærere og elever? Stikkord: Forankring Prosess Involvering Langsiktig oppfølging på utvalgte områder 3.2 Til refleksjon for ansatte - Hva innebærer læringsledelse for en ansatt? - Hvordan samhandle bedre om læringsledelse i klasser og grupper - Hvordan gi elevene tilbakemelding slik at de lærer mer Stikkord: Forberedelse til undervisningen

15 14 Observasjon og kollegaveiledning på avtalte tema Tilbakemelding til elevene Felles prøveplan 3.3 Til refleksjon for elevene - Hvordan lede egen læring? - Hvordan utnytter jeg dødtid bedre? - Hvordan bruker jeg medelever og lærere for å lære mer? Stikkord: Selvstendig arbeid Bruk av mål og kriterier Bruke skoletiden effektivt

16 4.0 Litteratur- og referanseliste 1. Program for gjennomføring 2. Kjennetegn på god praksis 3. Intervjuguider a. Elever b. Lærere/ansatte 4. Observasjonsskjema a. Undervisningen b. Møter 5. Stegene i vurderingen 6. Oppsummering SAK-analyse a. Elever 1 b. Elever 2 c. Elever 3 d. Lærere e. Foresatte

17