Rapport fra ekstern vurdering

Transkript

1 Rapport fra ekstern vurdering Vurdering for læring Ringerike videregående skole Unni Aadalen Magne Høyer Elisabeth Jahnsen

2 1 Innhold 1. Innledende del Hva er ekstern skolevurdering? Fakta om skolen Mål for vurdering ved Ringerike videregående skole Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Beskrivelse av prosess Metode Analyse og vurdering av materiale Oppsummering av funn... 5 Skolens sterke sider:... 5 Skolens utfordringer... 6 Anbefaling om videre fokusområder... 8 Et felles språk om vurdering... 8 Elevenes nytte av skriftlige/muntlige tilbakemeldinger:... 9 Tverrfaglig samarbeid: Innspill til videre refleksjon Litteratur- og referanseliste Vedleggsoversikt: 1. Program for gjennomføring 2. Kjennetegn på god praksis 3. Stegene i vurderingen (tabell) 4. Oppsummering SAK-analyse

3 2 1. Innledende del I denne delen presenterer vi kort hva ekstern skolevurdering er (1.1) og fakta om skolen (1.2). I tillegg sier vi noe om målet for vurderingen ved Ringerike videregående skole (1.3), begrunnelsen for valgt problemstilling/fokusområde (1.4) og om prosessen på skolen i forkant av den eksterne vurderingen (1.5). Til slutt sier vi om metodevalg (1.6). 1.1 Hva er ekstern skolevurdering? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt selv. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen selv skal bli motivert til videre arbeid med fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering (Hefte fra Utdanningsdirektoratet). 1.2 Fakta om skolen Ringerike videregående skole er en tradisjonsrik, moderne og fremtidsrettet videregående skole og en del av Kunnskapsskolen Buskerud. Skolen har ca. 600 elever og 95 ansatte. Skolen gir opplæring innenfor følgende utdanningsprogram: Studiespesialisering, Idrett, Musikk, Service og samferdsel og også spesialundervisning innen hverdagslivstrening. Skolen ligger i Hønefoss sentrum og går en spennende tid i møte i forbindelse med nybygg og total renovering av eksisterende bygningsmasse. I en toårs periode nå leier skolen lokaler og driver undervisning ved fire lokasjoner i Hønefoss. Skolen jobber aktivt for å maksimere læring og minimere frafall. Alle elevene skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag. Dette arbeidet tydeliggjøres gjennom fokusområdene i vår virksomhetsplan. Skolen har et sammensveiset og godt miljø i personalet, lavt sykefravær og stabil arbeidskraft. Det gode samarbeidsklimaet, med gode relasjoner mellom ledelse og ansatte samt ansatte og elever ønsker skolen å ta vare på i videreutviklingen av skolen som spennende læringsarena og arbeidsplass. Ringerike videregående skole er FNskole og driver utstrakt arbeid med språkutveksling og internasjonalisering. 1.3 Mål for vurdering ved Ringerike videregående skole Det pedagogiske personalet ved skolen har jobbet med MOOC vurdering for læring i regi av Høgskolen Innlandet. Det overordnede målet for nettkurset var: Skolen utøver en kollektiv vurderingspraksis som er svært gunstig for elevenes læring og kompetanseutvikling.

4 3 Skolen ønsker en vurdering og fremovermelding for sitt videre utviklingsarbeid i forhold til dette. 1.4 Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Pedagogisk personale og pedledere har brukt et og et halvt år på nettkurset og var ferdige i slutten av januar Grunnen til at vurdering for læring ble hovedfokus i virksomhetsplanen var resultatet av elevundersøkelsen høst 2016 da fikk skolen dårlige tilbakemeldinger fra elevene på vurdering for læring (gul minus) og svært dårlig på egenvurdering(rød). Endring av praksis tar mer enn ett og et halvt år, men skolen ønsker en ekstern vurdering i etterkant av dette nettkurset for å få fokus på om skolen er på rett vei, hva som er blitt bra og hva de fortsatt må ha fokus på fremover. 1.5 Beskrivelse av prosess Skoleledelsen utarbeidet program for vurderingsuka (vedlegg 1). Før vurderingsprosessen på skolen har det vært kontakt mellom vurdererne og skolen. Vurdererne fikk informasjon om skolens arbeid med vurdering for læring med støtte fra Høyskolen i Innlandet. Metodikken MOOC krever innsats fra alle som er involvert i vurderingsarbeidet slik at vurdering for læring ble en satsing for hele skolen. Vurdererne har hatt fokus på noen funn i materialet og speilet det mot kjennetegn på god praksis (vedlegg 2). I løpet av vurderingsperioden hadde vurdererne samtaler med ledelsen, lærere, elever (informanter). Vurdererne observerte praksis på vurderingsområdet i klasserommet. Sluttrapporten ble skrevet på bakgrunn av innsamlet materiale og lagt fram for ledelsen og personalet Tabell i vedlegg viser beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering i uke 15 (vedlegg 3). For prosjektet er det viktig at prosessen er godt forankret hos elever, tillitsvalgte, skolens lærere, skolens ledelse. Vurderingsprosessen skal sikre at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne deltakere: Rektor, ledere, skolens lærere og elever. Eksterne vurderere: Unni Aadalen, Magne Høyer og Elisabeth Jahnsen 1.6 Metode Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet, men bærebjelken i arbeidet er SAKanalysen (skåring av kjennetegn på god praksis). Kjennetegnene ble utarbeidet i en arbeidsgruppe på skolen. Kvalitetskjennetegnene ble sendt som en digital spørreundersøkelse til pedagogisk personalet og elever. Vurdererne mottok svar fra 404 av 660 mulig respondenter. Dette fordelte seg som 356 av 600 elevrespondenter, og 48 av 80 mulige respondenter fra pedagogisk personale. Dette utgjør en svarprosent på ca. 60%. Respondentene har skåret kjennetegn på god praksis på to parametere: i. Grad av viktighet ii. Skolens grad av måloppnåelse i forhold til kjennetegn

5 4 Skolen har gjort tilgjengelig relevante dokumenter for vurdererne. Vurderingen er i tillegg basert på sentral pedagogisk forskning innenfor vurderingsfeltet. Elever og pedagogiske personale ble intervjuet med basis i innhentet informasjon, særlig sentralt her var SAK-analysen. Vurderergruppa gjennomførte intervjuer med utgangspunkt i skåring på kjennetegnene og standardavvikene. Skolen har valgt ut grupper til intervju: 6 elevgrupper og 3 lærergrupper og ledergruppa. Til sammen er 44 elever og 16 representanter fra det pedagogiske personale samt rektor og pedlederene blitt intervjuet. Vurdererne observerte 10 undervisningsøkter med utgangspunkt i skåring på kjennetegn. I enkelte av observasjonene kom vurdererne inn i faser av læringsarbeidet som gjorde det vanskelig å observere de kvalitetskjennetegnene som er grunnlaget for vurderingen. Vurdererne understreker at rapporten er et øyeblikksbilde fra uke 15 på Ringerike videregående skole, og baserer seg på kvaliteten av tilgjengelig informasjon i tillegg til metodens validitet for å belyse problemstillingen. 2. Analyse og vurdering av materiale Denne delen av rapporten gir en analyse og vurdering av de viktigste funnene i materialet med vekt på skolens sterke sider og utfordringer. SAK Intervjuer Observasjoner Øvrig informasjon om skolen

6 5 3. Oppsummering av funn Skolens sterke sider: Vurdererne har opplevd skolens ledelse, personale og elever som svært imøtekommende og positive. De har stilt seg til disposisjon både til observasjon av undervisningen og til utdypende intervjuer. Skolen er i en krevende situasjon på grunn av ombygging. Vårt inntrykk er at skolens ledelse og personale takler denne utfordringen meget konstruktivt og med stor velvilje. Dette har bidratt til at vurdererne har møtt åpenhet og en merkbar vilje til å gjennomføre den eksterne vurderingen på en profesjonell og imøtekommende måte. I undersøkelsen der lærere og elever har skåret seg på kvalitetskjennetegnene, er det viktig å understreke at skolens vurderingsarbeid får gjennomgående høye skår på alle kjennetegn som deltakerne har vurdert. På en skala fra 1 til 6 skårer lærerne i gjennomsnitt 4,8 på måloppnåelse. Det er 0,3 under egen definisjon av viktighet. Elevene skårer i gjennomsnitt 4,0. Det er 0,4 under viktighet. Laveste enkeltskår er 3,5. I spørreundersøkelsen legger en elev igjen denne kommentaren: «For det meste dyktige og flinke lærere på denne skole, kun i svært få tilfeller at noen av dem gjør undervisningen unødvendig vanskelig slik at den ikke blir like lett å fatte.» Enkelte kvalitetskjennetegn får spesielt god skår fra både lærere og elever: A3. Lærerne lager gode eksempler for elevene i de ulike fagene, for eksempel øveprøver, modelltekster, praktiske eksempler, arbeid med tidligere eksamensoppgaver m.m. Dette bekreftes av elevene i samtaler, og vurdererne har også sett mange gode eksempler på dette gjennom observasjoner i klasser på skolen.

7 6 B2. Elevene får skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger i tillegg til karakter/nivå for måloppnåelse. I intervjuene med elevene forteller de at de får skriftlige tilbakemeldinger sammen med karakter. Vurdererne har sett flere gode eksempler på dette. Elevene sier at det er noe mindre bruk av muntlige tilbakemeldinger. Elever som uttrykker høye ambisjoner er de som i størst grad sier de utnytter de skriftlige tilbakemeldingene. Mange elever sier at de heller foretrekker muntlige tilbakemeldinger. Elever forteller at i spansk har de fått tilbakemelding fra skriftlig besvarelse som lydfil, og opplever dette som en nyttig tilbakemeldingsmetode. Elevene sier at lærerne er imøtekommende dersom de ber om utdypende samtale. Skolens utfordringer Det er viktig å ha med seg at det er gjennomgående gode skåringer på alle kriterier. Skalaen er 1 til 6, men for bedre å belyse variasjonen mellom svarene, er søylene i SAK-analysen presentert i en skala fra 3 til 6. Samtidig er det gjennomgående strekk i laget, representert som gjennomsnittlig høyt standardavvik i svarresponsene. De fleste kjennetegnene har relativt stor spredning over hele skalaen, noe som kan antyde at praksis på det aktuelle området varierer en del over skolen. Når vurdererne har sett etter forbedringspunkter er det noen kvalitetskjennetegn som både i skår på viktighet og måloppnåelse samt gjennom intervjuer gir indikasjoner på hvor skolen kan ha forbedringspotensial. Eksternvurderne har valgt noen kvalitetskjennetegn å undersøke nærmere: A2. Vurderingskriteriene/kjennetegnene på måloppnåelse gjøres kjent for elevene og brukes likt av alle lærerne i faget. Her skårer både lærere og elever lavt, relativt sett. Gjennom intervjuer gir mange elever uttrykk for at de opplever at praksis er ulik. De opplever at det er noe forskjell fra fag til fag, men mener at det er større forskjell fra lærer til lærer. Elevene opplever at lærerne bruker like kriterier, men vektlegger dem ulikt. Lærerne sier at de gjør vurderingskriteriene kjent for elevene, de samarbeider i fag for å lage like vurderingskriterier, men det skjer noe når den enkelte lærer tar det ut til elevene. En

8 7 lærer uttrykte det slik: Det kan være ulikt hva vi legger i kriteriene eller at vi vektlegger dem forskjellig. Et av kjennetegnene skårer både lærere og elever lavest på i både gjennomføring og på grad av viktighet. Samtidig er det ett av to kjennetegn hvor elevene skårer litt høyere enn lærerne: C3. Elever gir hverandre råd om hvordan de skal forbedre eget arbeid. Elevene begrunner den lave skåren med at de ikke er kompetente til å gi råd til medelever. De er også i noen grad usikre på om de kan stole på råd fra medelever av samme grunn. I intervjuene uttrykte elever: Når vi ser på hverandres innleveringer og prøver i par, får toppelevene lite utbytte av rådene. Det er oppskrytt å få råd av medelever. Andre elever mener det ikke er hensiktsmessig at elevene skal gi hverandre råd de trenger tilbakemelding fra læreren som har fagkunnskap. Et unntak er aktiviteter som elever er svært aktive innenfor. Elever som for eksempel spiller fotball aktivt sier de ofte kan gi medelevene bedre råd enn idrettslærerne. Vurdererne har sett gode eksempler på hvordan elever kan gi hverandre råd i norsk. I disse eksemplene var oppleggene godt strukturert og planlagt av lærer, og bygget på lærerens tilbakemeldinger. I spansk fikk vurderene beskrevet hvordan gruppen har benyttet en jury bestående av elever og lærer til å vurdere muntlig fremføringer fra grupper. Elevene sier at deltagelse i juryen gir dem god forståelse av vurderingskriteriene og hva som vektlegges. Et annet kjennetegn der elevene gir lav skår er: D2. Elevene gis mulighet til å foreslå metoder og gjøre valg av innhold i undervisningen og vurderingssituasjoner. Både elever og lærere mener dette er viktig, men lærerne mener at elevene har mer innflytelse på dette enn elevene opplever. I intervjuer sier elevene at: Vi burde ha innvirkning, men ikke for mye for vi er ikke profesjonelle. Læreren bør lage rom for at vi kan medvirke, omtale opplegg og høre om vi har noen innspill. Vi kan være med å foreslå mer kreative metoder til undervisning og vurdering. Det blir veldig ofte skriftlig prøve. Lærerne sier at elevene deltar i enkelte opplegg, men at elevene ofte mener at læreren vet best: Vi kan fiske i fagsamtaler og spørre: Hvordan vil dere ha det?

9 8 Et kjennetegn med lav skår, men hvor elevene igjen skårer litt høyere enn lærerne er: D3. Elevene etterspør hvordan de skal forbedre eget arbeid. Lærerne mener dette er viktig, og for så vidt mener også elevene dette. Elevene mener også de etterspør råd i noe større grad enn det lærerne sier. Lærerne sier at flinke elever etterspør dette. Vi tror flere elever vil gjøre det når de blir vant til å være med å vurdere og vurdere seg selv. Da blir de mer bevisste. I intervju sier elevene at det avhenger av blant annet interesse for faget. Om du ønsker å bli bedre, og hvor godt du kjenner læreren. Vi er usikre på hva vi skal spørre om. Vi er avhengige av å få konkrete svar og forstå svaret. En elev kunne fortelle: Jeg spurte en lærer om råd og fikk et 10 minutters svar som jeg ikke skjønte noe av. Jeg spør aldri mer den læreren. Anbefaling om videre fokusområder Et felles språk om vurdering Begrepet «vurdering» har mange betydninger, og elever og lærere møter mange typer vurdering i skolen: Sluttvurdering, halvårsvurdering, underveisvurdering, egenvurdering og vurdering for læring. Noen av vurderingstypene er summative og ment for å angi en oppnådd kompetanse, mens andre er formative og skal være læringsfremmende. Vurdererne spurte elevene hva de la i noen av begrepene. De vanligste svarene var: «Vurdering er å få karakter» «Egenvurdering er å gjette hvilken karakter læreren vil sette» «Vurdering for læring er å vurdere læreren og læringsopplegget» Eksternvurdererne har observert mange situasjoner hvor det foregikk løpende underveisvurdering og egenvurdering, uten at elevene tolket det som vurdering. Dette var formative vurderingssituasjoner uten karaktersetting, men som gjorde utstrakt bruk av henholdsvis læringsfremmende tilbakemeldinger og involvering i eget læringsarbeid. Vurdererne observerte idrettselever som fikk løpende konkrete tilbakemeldinger på hvordan de kunne forbedre sine prestasjoner. På spørsmål om elevene så på dette som vurdering, svarte de klart «nei». Dette var «konstruktiv kritikk» og treningsveiledning, og inneholdt ikke noen form for karaktersetting. Vurdererne observerte en klasse som arbeidet systematisk med lærerens tilbakemeldinger fra en prøve, og i en lærerstyrt prosess både ga og tok elevene imot gode anbefalinger fra hverandre. Vi oppfattet dette som både involvering i eget læringsarbeid og egenvurdering, uten at elevene nødvendigvis oppfattet det slik.

10 9 Det er hensiktsmessig at begrepene som brukes om de forskjellige typene vurdering brukes og forstås på samme måte av både elever og lærere. I intervjuene hadde flere av lærerne refleksjoner over at de tok mange av disse begrepene for gitt, uten at nødvendigvis elevene gjorde det samme. Det samme gjelder hva som forstås med begreper som «tilbakemeldinger» og «fremovermeldinger». Hvis begge er en del av vokabularet, vil da «tilbakemeldinger» automatisk bety «bakovermeldinger»? Inntrykket fra intervjuene er at mange elever ikke har et bevisst forhold til dette. I hovedsak tolker de både meldinger om hva de mestrer, hva de ikke mestrer og hva som kan gjøres bedre som «tilbakemeldinger». Det synes derfor som om det ikke er en felles begrepsbruk eller forståelse av begrepene som brukes i vurdering og vurdering for læring. Vurdererne intervjuet også elever som hadde høy grad av bevissthet om vurderingsbegrepene. Særlig elevene på MUA kunne reflektere over dette og relatere til egen undervisning. Elevenes nytte av skriftlige/muntlige tilbakemeldinger: I intervjuer sier elevene at nytten av skriftlige tilbakemeldinger varierer. Når de får tilbakemelding om hva de bør forbedre, kan de bruke dette i enkelte fag, som norsk og andre språkfag). I andre fag som for eksempel naturfag har ikke tilbakemeldingen betydning fordi temaet de har prøve i er avsluttet. Det kan derfor synes som mange elever er pragmatiske om dette og ser et klart skille mellom ferdigheter som øves gjennom hele faget, og kunnskapsdeler som avsluttes underveis. Elevene sier de bruker tilbakemeldinger ulikt. De er først og fremst opptatt av karakteren, og ser på den først. I fag hvor de får god karakter sier noen at de ikke bryr seg om å lese tilbakemeldingen, for andre elever er det motsatt. Noen leser tilbakemeldingen godt når de får lavere karakter enn de ønsker seg for å kunne forbedre seg, andre legger disse vekk. Eleven sier det er svært viktig med rask tilbakemelding. Elevene er delt i synet på om de ønsker muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger. Noen mener skriftlige er best fordi de kan ta vare på dem og bruke dem senere. Andre elever mener muntlige tilbakemeldinger er best for da kan de spørre om forklaring og utdypning ved behov, og de husker dette bedre. Noen ønsker seg begge deler. Vurdererne har observert gode opplegg for strukturert bearbeiding av skriftlig tilbakemelding som omfattet både egenvurdering og at elevene gir hverandre råd. Lærerne legger ned mye innsats i å gi tilbakemeldinger til eleven, og det er viktig at tilbakemeldingene utnyttes best mulig.

11 10 Tverrfaglig samarbeid: Gjennom samtaler med lærere og ledere har vurdererne fått forståelse av at arbeidet med MOOC`en har bidratt til at lærerne har opplevd samhandlingen som positiv. Mange har også sagt at de ønsker mer av dette, og har uttrykt at det har vært verdifullt å jobbe på tvers av fag. De viser til eksempler der de ser overføringsverdi fra det ene faget til det andre. Samtidig melder flere at de opplever en verdi i seg selv å ha åpne dører til hverandres læringsarbeid. Vurdererne har sett flere gode eksempler på arbeid med egenvurdering og hvordan gi råd til medelever og arbeid med skriftlige tilbakemeldinger. Dette kan være temaer som danner grunnlag for erfaringsdeling i personalet. 4. Innspill til videre refleksjon Hvordan kan lærere og elever utvikle felles forståelse og språk om vurdering? Hvordan kan de skriftlige tilbakemeldingene utnyttes bedre i elevenes forbedringsarbeid og egenvurderinger? Hvordan kan gode eksempler på vurdering for læring på skolen deles, tilpasses og brukes i de forskjellige fagene og gruppene?

12 Vedlegg 1 Program for eksterne vurderere uke 42 c Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Forberedelse til vurdering: Spesielle behov i gruppa? Avklare arbeidsfordeling Mottak rektors kontor Modul Nord Observasjon 2STC Lærer Anelin Strømholm 8.15 Intervju SESAM elever Eikli o Observasjon Rom 159 modul o o o o Gjennomgang ulike kilder o o Intervju Skrivearbeid Resultatanalyser EU 2017 og 2018 Satsingen og målene deres for arbeidet o Skolens formål m/satsingen: Kursets formål er at vi har økt vår samlede kunnskap om vurdering og læring og utøver en kollektiv vurderingspraksis som er svært gunstig for elevenes læring og kompetanseutvikling Hønefoss arena ID Ass rektor Bjørn Volleng Observasjon ID Lærer Geir Eken Lunsj HF arena Intervju ID elever Observasjon SS lærer Tove Engesvik rom 252 Modul Nord Observasjon ST/fr.spr Lærer Aud Hilde Gravermoen Rom HOVS 309 nord Observasjon 3 STA Lærer Ingrid Amundsplass rom 259 modul nord Observasjon 1STC lærer Marianne Linvik Rom 153 Modul Nord Observasjon programfag ST lærer Tor Berteig E 213 lærer Beate H. Røste Intervju SESAM-lærere intervju fellesfaglærere 9.10 Intervju MUA elever Pavliongen P240 Observasjon MUA Inger Helen følger tilbake til Eikli LUNSJ Intervju VG3 ST- elever Intervju Programfaglærere ST+ID+MUA Intervju VG1 ST-elever Intervju VG2 ST- elever Intervju Pedledere Mat Presentasjon

13 1 Vedlegg 2 Kriterier og kjennetegn på god praksis Kjennetegn på god praksis innenfor «Vurdering for læring» Kriterier for VFL A: Elevene og lærlingene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. B: Elevene og lærlingene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. C: Elevene og lærlingene får råd om hvordan de kan forbedre seg D: Elevene og lærlingene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Kjennetegn 1. Lærerne presenterer læreplanen i begynnelsen av skoleåret og bruker den som verktøy gjennom året. 2. Vurderingskriteriene/kjennetegnene på måloppnåelse gjøres kjent for elevene og brukes likt av alle lærerne i faget. 3. Lærerne gir elevene eksempler/modeller i de ulike fagene, som øveprøver, modelltekster, praktiske eksempler, arbeid med tidligere eksamensoppgaver m.m. 4. Lærerne konkretiserer mål og temaer og oppsummerer dem jevnlig. 1. Faglærerne har fagsamtaler med elevene. 2. Elevene får skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger samtidig med karakter eller nivå for måloppnåelse. 3. Elevene får jevnlig skriftlige og muntlige tilbakemeldinger i fagene. 4. Tilbakemeldingene tar utgangspunkt i vurderingskriteriene og måloppnåelse i fagene. 1. Elevene får tilbakemeldinger på tidspunkt de kan gjøre seg nytte dem. 2. Elevene får tydelige fremovermeldinger etter forventninger og mål for fagene. 3. Elever gir hverandre råd om hvordan de skal forbedre eget arbeid. 4. Elevene får tid og mulighet til å forbedre egne arbeider/prestasjoner med utgangspunkt i rådene de får. 1. Alle faglærere gjennomfører undervisningsevaluering og har dialog med elevene om resultatet. 2. Elevene gis mulighet til å foreslå metoder og gjøre valg av innhold i undervisningen og vurderingssituasjoner. 3. Elevene etterspør hvordan de skal forbedre eget arbeid. 4. Elevene gjennomfører egenvurderinger etter de kriteriene som brukes i fagene.

14 2 Vedlegg 3 Arbeid i forkant av vurderingsuka 22.3 Utkast til kvalitetskjennetegn fra Ringerike vgs 25.3 Forslag til kvalitetskjennetegn fra vurderingsgruppa sendt Ringerike vgs Avklaring av hvem som skal delta i undersøkelsen 27.3 Tilsendt oversikt over MOOC-moduler 29.3 Kvalitetskjennetegnene godkjent av Ringerike vgs 29.3 Utsendelse av spørreundersøkelse 5.4 Plan for vurderingsuka utarbeidet av Ringerike vgs