Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole mars 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole 20. 23.mars 2012"

Transkript

1 Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole mars Hvordan praktiseres læringsstøttende vurdering, slik den er beskrevet i direktoratets fire prinsipper for elevvurdering, ved St. Hallvard vgs? Innhold

2 Innhold Hva er ekstern skolevurdering?... 3 Fakta om skolen... 3 Mål og intensjonen med vurdering... 4 Beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering... 4 Deltakere i prosessen... 5 Metode... 5 Kjennetegn på god praksis... 6 Sterke sider... 7 ene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Analysen og intervjuene... 8 ene får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen... 8 Analysen og intervjuene... 8 ene får råd om hvordan de kan forbedre seg... 9 Analysen og intervjuene...10 ene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling...10 Analysen...11 Til refleksjon Vedlegg: Program for gjennomføring av ekstern vurdering St. Hallvard vgs. Elisabeth Jahnsen Gro L. Andresen Kristin Storhaug Unni Aadalen

3 Hva er ekstern skolevurdering? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt selv. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen selv skal bli motivert til videre arbeid med fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Se for en presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering. 3 Fakta om skolen St. Hallvard videregående skole ligger i Lier kommune og har utdanningsprogrammene musikk, dans og drama, studiespesialiserende fag, idrettsfag og frisørfag. ene rekrutteres i hovedsak fra de kommunale naboskolene til studiespesialiserende, og til MDD og Idrett fra hele nedre Buskerud. Skolen har 745 elever, fordelt på 15 klasser studiespesialiserende, 9 klasser MDD, 3 klasser idrett og 2 frisørklasser. Skolen har et tilrettelagt tilbud for 13 multifunksjonshemmede elever. Det er 130 ansatte ved skolen. Bruttobudsjett for 2012 er 78 m kr. Skolens visjon: Vi er en skole der undervisningen er preget av faglig høy kvalitet og stort engasjement der alle trives! Skolens kjerneverdier er: Alle blir sett, hørt og respektert for den de er! Alle opplever personlig mestring og gode læringssituasjoner Sentrale punkter i skolens virksomhetsplan er å øke det faglige fokus og faglig trykk, og samtidig øke gjennomstrømming ved å redusere antall stryk og IV. Gjennom sikker og god klasseledelse ønsker skolen å sikre en god vurderingspraksis og læringsfremmende bruk av IKT. Skolen har svært gode resultater, for eksempel standpunkt- og eksamenskarakterer og gjennomstrømmingen er god, også sammenlignet med landet forøvrig. Rektor ved skolen er Unni Aadalen.

4 Mål og intensjonen med vurdering St. Hallvard vgs har i lang tid hatt et særlig fokus på vurderingsarbeidet. Det er utarbeidet klare mål og kjennetegn for dette arbeidet, alt samlet i skolens vurderingshjul. Noe summarisk kan praksisen kjennetegnes ved: Vurdering og læring må henge tett sammen Felles praksis for og en felles forståelse av vurdering i organisasjonen Forutsigbar og etterprøvbar Oppfattes som meningsfull for både lærer og elev Læringsstøttende, med alt hva det innbefatter 4 Under tiden har skolen betont og konkretisert ulike sider og elementer i vurderingspraksisen. Det har vært f.eks. underveisvurdering, fagsamtalen, bruk av karakterbok og kommentarfelt i Its learning osv. Det betyr at skolen føler og mener de har et godt grep om vurdering og hele tiden tar pulsen på praksisen. Det som da forundrer skolen noe, er enkelte av tilbakemeldingene som kommer frem i undersøkelsen. Områder hvor skolen opplever og mener at de stadig blir bedre, for eksempel kriteriebestemt vurdering, deler ikke elevene skolen sin oppfatning. Når skolen deltar i ekstern vurdering, får de en unik mulighet til å gå grundigere inn i vurderingspraksisen. Skolen inviteres til å diskutere og reflektere over alle vurderingens fasetter, og samtidig trekke elevene inn og avstemme i forhold til hvordan de ser på dette. Forhåpentligvis vil skolen også se sammenhenger og forstå svarene gitt i elevundersøkelsen bedre. Veien videre: Erfaringene med utarbeidelsen av kjennetegn på god vurderingspraksis og gjennomføringen av prosjektet, vil gi skolen en plattform og referanseramme for det videre arbeidet med vurdering, og invitere og inspirere den enkelte, både lærer og elev, til å tenke gjennom hvor læringsstøttende ens egen praksis er. Beskrivelse av prosessen i forkant av ekstern vurdering Skoleledelsen utarbeidet program for vurderingsuka. Før vurderingsprosessen på skolen har det vært kontakt mellom vurdererne og skolen, og det er hentet inn data fra ulike kilder: SAK-analysen, resultater og informasjon om skolens elevgrunnlag i PULS, elevundersøkelsen, personalundersøkelsen, samt samtaler og intervjuer med ledelse, lærere og elever. Dataene er sammenstilt. Vurdererne har hatt fokus på noen tendenser i materialet og speilet det mot kjennetegn på god praksis. Sluttrapporten er skrevet på bakgrunn av innsamlet materiale og lagt fram for ledelsen og personalet Skolen har hatt en prosess i forkant av vurderingen med å utvikle kjennetegn på god praksis knyttet til problemstillingen. For den eksterne vurderingen er det

5 viktig at prosessen er godt forankret hos elever, tillitsvalgte, skolens lærere, skolens ledelse og andre sentrale samarbeidsparter. Vurderingsprosessen skal sikre at de ulike stemmene blir hørt og sett. Deltakere i prosessen Interne Rektor og avdelingsledere, tillitsvalgt, elevrådet og et utvalg av skolens lærere og elever. Eksterne Elisabeth Jahnsen (Vestfold fylkeskommune), Kristin Storhaug (Færder videregående skole) og Gro L. Andresen (Holmestrand kommune) 5 Metode Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse tema best mulig. Tema og tid til rådighet har virket inn på valg av metode. Skåringsskjema med kjennetegn på god praksis ble delt ut til lærere og elever. Vurdererne mottok svar fra 51 tilfeldig utvalgte respondenter (lærere), og 169 tilfeldig utvalgte elever. Av disse var det 14 ufullstendige skåringsskjema fra lærerne og 30 ufullstendige skåringsskjema fra elevene. Respondentene har skåret kjennetegn på god praksis på to parametere: i) Grad av viktighet ii) Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (i forhold til kjennetegn) Skolen har gjort tilgjengelig relevante dokumenter for vurdererne. Dette omfattet blant annet skolens virksomhetsplan, deler av elevundersøkelsen og pedagogisk plattform. For å fange lik tematikk har vurdererne i forkant utarbeidet intervjuguider til hjelp under intervju med elever, lærere, elevrådet, organisasjonene og ledelsen ved skolen. Intervjuguidene er utviklet på bakgrunn av resultatene av SAK analysen og annet tilgjengelig materiale. Skolen hadde gjort tilfeldig utvalg i de forskjellige gruppene som skulle intervjues: 3 elevgrupper og 3 lærergrupper, elevrådet og lærerorganisasjonene. Det er viktig å være oppmerksom på at rapporten viser tendenser og speiler praksis som ble beskrevet i løpet av vurderingen på St. Hallvard vgs. Alle notater fra intervjuer ligger vedlagt i en vedleggsrapport unntatt offentligheten.

6 Kjennetegn på god praksis Til de fire kriteriene er det utviklet 16 kjennetegn på god praksis. De fastsatte kriteriene er hentet fra Utdanningsdirektoratets prinsipper for god underveisvurdering. Når vurderingsgruppen gjennomfører vurderingen er kriteriene/kjennetegnene sammenlignet med den informasjonen som er innsamlet om temaet gjennom SAK-analysen, intervjuer og dokumentene som skolen har tilsendt. Kriteriene og kjennetegnene som rapporten baserer seg på, er utformet av skolen selv og i dialog med vurdererne. ene får læringsstøttende vurdering når de: Kriterier Kjennetegn på god praksis Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem en kjenner og forstår læringsog kompetansemålene en kjenner og forstår vurderingskriteriene Lærings- og kompetansemålene brukes aktivt av lærer og elev i undervisningen. Lærer bruker eksempeloppgaver som viser ulik grad av måloppnåelse Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet en får tilbakemeldinger og karakter som er knyttet til vurderingskriterier og læringsmål Tilbakemeldingen fra lærer har fokus på hovedstyrker og vekstpunkter Tilbakemeldingen er tilpasset eleven en forstår tilbakemeldingen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Klar struktur i rådene med forslag til hva som må og kan gjøres(metode) Lærer gjennomgår arbeidet med gruppa med vekt på hva som er nyttig for videre læring. en får tilbakemelding på arbeidet i god tid før neste vurderingssituasjon, senest en uke før neste vurdering. Rådene må ha overføringsverdi til neste vurderingssituasjon Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling en bruker vurderingskriteriene og vurderer eget arbeid i forhold til konkrete læringsmål en følger opp forbedringspunktene/rådene som er gitt en setter seg egne mål en vurderer egen måloppnåelse 6

7 Sterke sider Skolens pedagogiske plattform signaliserer en skole som er preget av å vektlegge kvalitet på læring Det er inspirerende og lærerikt for alle på St Hallvard Visjonen beskriver forventninger om høy kvalitet og stort engasjement for alle på alle nivåer. Kjerneverdiene er konkretisert gjennom kvalitetskriterier som kan fungere som plattform for holdninger og aktivitet som skal gjennomsyre læringsarbeidet på skolen. Skolens virksomhetsplan og øvrig utviklingsarbeid synes å være basert på den pedagogiske plattformen. Dette bekreftes gjennom en tydelig vilje og evne til å forbedre praksis og arbeide systematisk med skoleutvikling i samarbeid mellom ledelse, ressursgrupper og faggrupper. 7 Det er et sterkt fokus på høy faglig kvalitet i undervisningen og utvikling av pedagogisk kompetanse hos pedagogene. Personalundersøkelsen viser høy skåre på kultur for å dele kompetanse og forventninger til at det gjøres en god jobb. undersøkelsen viser at elevene har høy grad av trivsel med lærerne. Ledere, lærere og elever synes å være stolte av skolen sin. Skolen preges av en positiv atmosfære som gjenspeiler seg i det fysiske miljøet og i holdningen og væremåten til ledere, medarbeidere og elever. De viser hverandre og besøkende respekt og har en åpen og vennlig tone. Gjennom intervjuer viste alle en vilje til å bidra med kunnskap, erfaringer og synspunkter på temaet som belyses i den eksterne vurderingen. ene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. I intervjuene beskriver lærerne gode eksempler på hvordan kompetansemålene blir forståelige og meningsfulle for elevene i læringsarbeidet. I hovedtrekk handler det om en prosess der kompetansemålene blir brutt ned til læringsmål og beskriver hva det er forventet at elevene skal lære - enten for en periode eller for konkrete og større oppgaver. Lærerne beskrev verktøy og metoder som bidro til dette. ene ga eksempler på lærere som har god struktur på læringsøkten. De beskriver praksis der læreren er tydelig på hva som skal læres i den enkelte økten og der læreren de fem siste minuttene har en dialog med elevene om hva de har lært. ene sier at de lærer mye av denne oppsummeringen fordi de repeterer hva de har lært og de hører hva andre har lært. Dylan Wiliam (2008) identifiserer fem nøkkelstrategiar for vurdering for læring : 1. Klargjere, forstå og dele læringsmål 2. Gjennomføre aktivitetar som gir informasjon om læring 3. Gi tilbakemelding som fører elevane framover 4. Aktivere elevane som læringsressurs for kvarandre 5. Aktivere elevane som eigarar av si eiga læring Vi blir motivert når vi ser hvor mye vi har lært!

8 Mange elever beskriver også at de bruker læringsmålene aktivt når de for eksempel skal ha en prøve eller større oppgave. Da er læringsmålene utgangspunktet for hvordan de forbereder seg. I stedet for automatisk å lese kapitler i læreboka jobber de strategisk og tar utgangspunkt i læringsmålene og forbereder seg på stoff i læreboka, men også andre steder. Jeg leser igjennom målene finner punktene i boka og leser på det ene og lærerne beskriver gode eksempler på vurderingskriterier for fag og konkrete oppgaver. Samtidig beskriver lærere måter å jobbe på som gjør vurderingskriteriene til et verktøy for elevene i læringsarbeidet. ene forteller om det samme. 8 Analysen og intervjuene I SAK-analysen er lærere og elever enige om at det er viktig å kjenne og forstå lærings- og kompetansemålene og at de er gode på dette området. Når det gjelder om elevene kjenner og forstår vurderingskriteriene så mener lærerne at dette er et viktig område, men at skolen ikke er så god på dette. ene svarer i SAK-analysen at det er viktig og at skolen også er god på dette. I intervju med lærerne beskriver de mange gode eksempler på måter å formidle vurderingskriteriene for faget eventuelt for en prøve eller større arbeid. ene bekrefter også praksis der de får vurderingskriterier og bruker disse aktivt. Samtidig er det klart fra SAK-analysen at lærerne mener det ligger et forbedringspotensial her og dette bekreftes av intervjuene med elevene. ene får tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen Tilbakemeldinger fungerer læringsstøttende og læringsfremmende når de har god sammenheng med vurderingskriterier og læringsmål. ene sier at dette er viktig for å forstå vurderingen som blir gitt på arbeidet. Samtidig beskriver mange lærere verktøy og metoder som elevene kan bruke under forberedelse, underveis og som sjekkliste etter at elevene har fått tilbake arbeidet. ene bekrefter at tilbakemeldinger gir mening når de henger sammen med vurderingskriteriene, er faglig konkrete og presise og knyttet til arbeidet som er gjort. Analysen og intervjuene Lærerne skårer høyt på både viktighet og hvor god skolen er på kjennetegnene til dette kriteriet. ene derimot skårer høyt på viktighet, men er ikke enig i at tilbakemeldingene har fokus på hovedstyrker og vekstpunkter eller at tilbakemeldingen er tilpasset eleven. Intervjuene med elevene bekrefter også dette til tross for at mange beskriver eksemplarisk praksis på området. Lærerne beskriver i intervjuene at de tilpasser tilbakemeldingene til elevens forutsetninger og at de er tydelige på hovedstyrker og vekstpunkter.

9 Jeg har en lærer som etter hver prøve velger ut tre vekstpunkter som jeg må jobbe med til neste prøve. De jeg klarer neste gang blir byttet ut med nye. Jeg får vite hva jeg har klart bra i tilbakemeldingen. ene får råd om hvordan de kan forbedre seg Intervjuene med lærere og elever viser at det er mange gode eksempler på råd til elevene om hvordan de kan forbedre seg. ene ga klart uttrykk for at de har utbytte av tilbakemeldingene, men det er viktig for elevene at tilbakemeldingene inneholder informasjon om hva de er gode på og hva de kan gjøre bedre. ene la vekt på at rådene må være forståelige. Eksempler på råd som eleven ikke forstår er Feil oppbygning og Teksten er feil satt sammen. 9 ene bemerket at tilbakemeldingene kan gis både muntlig og skriftlig, men det er viktig at de er forståelige og tilpasset den enkelte elev. ene ga uttrykk for at de bruker vurderingen i forberedelsene til neste prøve. Enkelte elever mener det er positivt at vurderingene ligger på Its learning, slik at de lett kan ta dem frem igjen. Fagsamtalene ble også trukket frem som et godt bidrag i vurderingsarbeidet. Alt dette ble bekreftet av lærerne også. Jeg følger rådene i nesten alle fag Orker ikke gå hjem og begynne å lese dersom jeg ikke vet hva jeg må gjøre for å bli bedre Når det gjelder struktur i rådene med forslag til hva som må og kan forbedres er det viktig at de også blir gitt i prosessen før neste prøve. ene beskrev skjema med informasjon til eleven om hva som gikk bra og hva elevene bør ha fokus på til neste prøve. Enkelte lærere begynner alltid med det positive ved besvarelsen og gir så 2-3 råd. Andre lærere skriver tilbakemelding til elevene om hvilke sider i læreboka elevene kan hente informasjon fra. Jeg blinker ut noe jeg synes er spesielt bra med besvarelsen. Tar tak i det største forbedringspotensialet. Lærer Bruker farger til ulike feil Lærer

10 Både lærere og elever ga mange gode beskrivelser på god praksis på tilbakemelding til elevene. Rask tilbakemelding/levering av prøver er viktig både for lærere og elever. ene synes stort sett at de får dem raskt tilbake, noen ganger timen etter. De har imidlertid stor forståelse for at enkelte oppgaver tar lang tid 2 uker er rimelig tid for norsk er og lærere ga eksempler på kollektiv tilbakemelding: 10 Læreren finner en oppgave som mange har feil på og gjennomgår den. Læreren gjennomgår alt på tavla unntatt de som 90 % har riktig på. Læreren gjennomgår prøven timen etter prøven mens det er ferskt. Læreren viser frem gode besvarelser etter prøven. Generelle diskusjoner på hva elevene må gjøre for å heve seg. Analysen og intervjuene SAK-analysen viser at lærere og elever stort sett er enige om praksisen når det gjelder kollektiv gjennomgang med vekt på hva som er nyttig for neste prøve; vi er ikke så gode og vurderer det ikke som det viktigste i vurderingsarbeidet. Når det gjelder rådenes overføringsverdi til neste vurderingssituasjon, viser SAKanalysen omtrent det samme resultatet hos lærere og elever, men lærerne synes dette er noe viktigere enn elevene. ene mener det finnes et forbedringspotensial når det gjelder struktur på rådene og hvor raskt de får tilbakemelding på arbeidene sine. Intervjuene underbygger dette, da det kom frem at det er stor variasjon fra fag til fag. Resultatene fra elevundersøkelsen underbygger også dette. Ein enkel sjekk på eigen tilbakemeldingspraksis er å spørje seg om ein gir eleven svar på følgjande tre spørsmål: 1. Kvar skal eg? (Målet) 2. Kvar er eg? (Kva viser dette arbeidet?) 3. Korleis skal eg gå vidare? På engelsk bruker ein stikkorda Feed up, Feed back og Feed forward om dei tre punkta (Hattie & Timperley, 2008) ene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Mange elever er involvert i eget læringsarbeid. Det kan skje ved at de vurderer sine egne produkter ved bruk av skjema og må begrunne sine vurderinger, både med karakter og verbalt. Der det er stort sprik mellom elevens vurdering og

11 lærers vurdering får eleven en utfyllende begrunnelse. Mange elever sier de lærer mye av dette. Når elevene bruker tilbakemeldingen fra lærer og setter seg mål på bakgrunn av disse, jobber de oftere mer strukturert. I noen fag bruker elevene læringsmål aktivt når de skal forberede seg til prøve; de tar notater til de ulike målene og opplever at dette gir god forberedelse. En klasse fortalte at elevene delte slike notatark på Facebook. På bakgrunn av skjema med læringsmål og vurderingskriterier kan elevene velge et ambisjonsnivå og lage en plan for sitt arbeid fram mot en prøve. Etter en prøve gjennomfører noen lærere en undersøkelse i Its Learning, der elevene blir spurt om de nådde sitt mål, hva mål for neste prøve er og hvordan de skal nå målet. Flere elever bekreftet nytten av disse undersøkelsene. Andre fag forlanger at elever reflekterer over eget arbeid og egen læring i en egen logg som de får karakter på. 11 Å gjennomføre egenevaluering er lettere når elevene kjenner læringsmål og vurderingskriterier. I sin beste form øker det selvinnsikten. Ikke alle elever er imidlertid like begeistret for egenevaluering: Egenevaluering er pesten 100 % unødvendig, bortkastet tid Der lærerne greier å inspirere elevene jobbes det ofte mer målrettet. Relasjonen mellom lærer og elev har en betydning for elevens holdning til og arbeid med faget. Thomas Nordahl Analysen I SAK analysen gir elevene seg selv bedre skår på områdene sette seg egne mål og vurdere egen måloppnåelse enn den skår lærerne gir dem. Hos både lærere og elever er det stort standardavvik på utsagnet en vurderer egen måloppnåelse. Her varierer praksis. Hos elevene er det også stort standardavvik på utsagnet en setter seg egne mål. Dette bekrefter at elevpraksis spriker fra de gode eksemplene til elevsitatet over. I undersøkelsen skårer elevene lavt på vurdering av eget arbeid (2, ), men det var en oppgang fra året før (2, ).

12 Til refleksjon Punktene under kan danne grunnlag for refleksjon/diskusjon da det kom frem av materialet at det er store forskjeller på forståelsen og gjennomføringen av vurderingspraksis på skolen. Sak-analysen viser at elever og lærere er uenige om praksis på følgende kjennetegn ene kjenner og forstår vurderingskriteriene. Tilbakemelding fra lærer har fokus på hovedstyrker og vekstpunkter Tilbakemeldingen er tilpasset eleven. Klar struktur i rådene med forslag til hva som må og kan gjøres. ene får tilbakemelding på arbeidet i god tid før neste vurderingssituasjon ene følger opp vurderingspunktene/rådene som er gitt. 12 Gjennom intervjuene kom det fram eksempler på læringsstøttende vurderingspraksis i alle faser i vurderingsarbeidet i de ulike fagseksjonene. ene ga imidlertid uttrykk for at det er store forskjeller. De etterlyste en mer felles praksis. Gjennom intervjuer med elevene synes det å være ulik forståelse og praksis på Vg1, Vg2 og Vg3. ene foreslo at det i oppstarten av vg1 ble brukt tid på å etablere gode arbeidsvaner i forhold til læringsmål, vurderingskriterier, konstruktive arbeidsmåter og avklaring av lærernes forventninger til elevene. ene viste til gode eksempler fra enkelte fag. ene var også opptatt av begrepsbruk. Begreper blir brukt i læringsmål, oppgaver og tilbakemeldinger og som elevene ikke forstår innholdet av. Et eksempel er begrepene drøfte og reflektere. Intervjuene med både elever og lærere ga inntrykk av at det er ulike syn på elevenes rolle og lærernes rolle i læringsarbeidet og forventningene til læringsprosessen. Det som gir best utteljing på elevprestasjonar over tid, er det produktive samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær undervisning. (Olga Dyhste)

13 Vedlegg 1 Program for ekstern vurdering uke 12, 2012 Dag/dato Tidspunkt Innhold Deltakere Tirsdag Møte med ledelsen, Preben, Ole, Otto, 20 mars orientering og omvisning på skolen Møte m ledergruppa ledergruppa Forberedelser Pause/lunsj, i personalrom gruppe 1,vg1 7-8 elever, Majorstua Lærergruppe 1 Realfag 7-8 lærere, Majorstua 13 Onsdag 21.mars torsdag 22.mars Fredag 23.mars Møte m ledergruppa, ledergruppa info om arbeidet så langt rådsstyret, rådet Konf.rom Lærergruppe 2, Språk 7-8 lærere, Majorstua og samfunnsfag Forberedelser Pause/lunsj gruppe 2, vg2 7-8 elever, konferanserommet Tillitsvalgte for lærerne Møte med rektor, evt ledergruppa, eventuelle avklaringer? Møte m ledergruppa, info om arb så langt Rektor, repr for ledergruppa ledergruppa gruppe 3, vg3 7-8 elever, Majorstua Lærergruppe 7-8 lærere, Majorstua 3,MDD,IDR og FRI Pause/lunsj.Personalrom Møte m ledergruppa, evt avklaringer rektor / ledergruppe Rapportskriving Møte med ledergruppa, ledergruppa presentasjon av funn Presentasjon/ framlegg lærermøte, R.163 av rapport for personalet

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole

Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Hvordan organiseres og gjennomføres spesialundervisningen til det beste for elevenes opplæring ved Røyken vgs? Eksterne vurderere: Elisabeth

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Erikstad skole i uke 17 2018 Skoleutvikling I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ekstern vurdering Ringerike videregående skole

Ekstern vurdering Ringerike videregående skole Ekstern vurdering Ringerike videregående skole 24.-27.09 2012 Hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert Rapport fra ekstern vurdering ved Ringerike

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Rapport fra ekstern vurdering

Rapport fra ekstern vurdering Rapport fra ekstern vurdering Vurdering for læring Ringerike videregående skole 11.04.2019 Unni Aadalen Magne Høyer Elisabeth Jahnsen 1 Innhold 1. Innledende del... 2 1.1 Hva er ekstern skolevurdering?...

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa VEDLEGG 1 PLAN FOR EKSTERNVURDERING RØYKEN VGS Dag/dato Tidspunkt Innhold Deltakere Mandag 4. november 0900-1030 Møte med ledelsen, orientering og Laila, Jan Helge, Lene Tirsdag 5. november Onsdag 6. november

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret

Detaljer

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis

Detaljer

Ekstern vurdering Hønefoss videregående skole 21.-24. februar 2011

Ekstern vurdering Hønefoss videregående skole 21.-24. februar 2011 Ekstern vurdering Hønefoss videregående skole 21.-24. februar 2011 Studietid bedre læringsutbytte gjennom økt elevaktivitet og elevansvar Fungerer studietiden etter mål og intensjonen? Innhold Hva er ekstern

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Læringsledelse 05.03-08.03 Herefoss skole rektor: Jarle Tommy Hansen Adresse: Torsbumoen, 4766 Herefoss e-post: Jarle.Tommy.Hansen@birkenes.kommune.no

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis. Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE INNHOLD 0. Innledning... 2 1. Organisering... 2 2. Utviklingsområder... 4 3. Mål... 5 4. Tiltak... 5 5. Utfordringer... 7 6. Finansiering...

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune

Veileder for skolevurdering. Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Veileder for skolevurdering Utarbeidet av Haugesund kommune Tysvær kommune Forord Veilederen beskriver system for ekstern skolevurdering utviklet av kommunene Haugesund og Tysvær. Den gir rammen for hvordan

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Utviklingsdialogen 2015

Utviklingsdialogen 2015 Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva

Detaljer

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2022 «Med fokus på elevens evner og talenter!» kommune Postadresse: Postboks 94 2230 Skotterud Besøksadresse: Rådhusvegen 11 2230 Skotterud Telefon: 62 83 36 00 Faks: 62 83 36 05 Org.nr:

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Austebygd skule i uke 38/2014 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Torpa barne- og ungdomsskole i uke 20/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Øystein Holmaas og Brit-Synnøve Torvik I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Handlingsplan for «Vurdering for læring» Handlingsplan for «Vurdering for læring» Skoleåret 2012/2013 Halsa skole, Meløy kommune Målsetting: Halsa skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING 2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING Mosvik skole Inderøy kommune Målsetting Mosvik skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med læring som

Detaljer

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer