Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole"

Transkript

1 Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Hvordan organiseres og gjennomføres spesialundervisningen til det beste for elevenes opplæring ved Røyken vgs? Eksterne vurderere: Elisabeth Jahnsen, Bente R. Andersen og Lillian Kaupang November 2013

2 1 INNHOLD Side 1.0 INNLEDENDE DEL Hva er ekstern skolevurdering? Fakta om skolen Mål for vurdering ved Røyken videregående skole Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Beskrivelse av prosess Metode SKOLENS STERKE SIDER Engasjement og glød for elevene Godt lærings- og arbeidsmiljø Målbevissthet og handlekraft Åpne og konstruktive SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER Overgangen fra grunnskole til videregående skole Samarbeid Avklaring av roller og ansvar Kompetanse 9 Vedlegg: 1. Program for ekstern vurdering 2. Skolens kjennetegn på god praksis 3. Observasjonsskjema 4. Skjema for gruppearbeid i foreldremøtet

3 2 1.0 INNLEDENDE DEL I innledningen presenteres kort hva ekstern skolevurdering er (1.1) og fakta om skolen (1.2). I tillegg sier den noe om målet for vurderingen ved Røyken videregående skole (1.3), begrunnelsen for valgt problemstilling (1.4), om prosessen på skolen i forkant av den eksterne vurderingen (1.5) og noe om metodevalg (1.6). 1.1 HVA ER EKSTERN SKOLEVURDERING? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen skal få innspill til videre refleksjon og utvikling innen fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Buskerud og Vestfold fylkeskommune har inngått en egen avtale om ekstern vurdering. Vurdere fra Vestfold utfører vurderinger i videregående skoler i Buskerud og vurdere fra Buskerud i videregående skoler i Vestfold. Presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering (Hefte fra Utdanningsdirektoratet). 1.2 FAKTA OM SKOLEN Ca. 850 elever og 130 ansatte SSP, SSP m. form., Påbygging, Byggfag, Design og håndverk, Elektro, Helse og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel Rektor, ass.rektor, fem undervisningsledere, en administrasjonsleder Rektor og ass. rektor tiltrådte våren 2012 Høy trivsel og god gjennomføringsgrad (80%)

4 3 1.3 MÅL FOR VURDERING VED RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE Bedre rutiner, flyt og praksis når det gjelder spesialundervisning med det formål å best mulig kunne ivareta elevers rett til spesialundervisning. Økt intern kunnskap, kompetanse og forståelse for system og rutiner hos personalet. 1.4 BEGRUNNELSE FOR VALG AV PROBLEMSTILLING/FOKUSOMRÅDE Vi har i mange år organisert spesialundervisningen i en liten gruppe selv om vi ikke har hatt dette som et søkbart alternativ. Elevene har vært tilknyttet en egen avdeling, i eget hus ved skolen, og har på den måten vært adskilt fra hovedbygningene. For 3-4 år siden ble det meste av undervisningen flyttet ned til hovedbygningene, med tanke på å få til en bedre inkludering av så vel elever som undervisningen. Elevene har i varierende grad vært inne i sine "programfagklasser", som den 16. eller 17. eleven. Det har vært et mål at elevene skal delta så mye som mulig inn i ordinær undervisning. Dette har skapt en del utfordringer i forhold til plass og kapasitets mangel i de programfagstimene der elevene arbeider praktisk på verksted. Alt utstyr og alle verksteder er dimensjonert for 15 elever og med 1 eller 2 ekstra elever ble ikke undervisningen optimal. Fra og med skoleåret vil alle våre elever med spesialundervisning være tilknyttet sin klasse som en av de 15 elevene som er på klasselisten. Dette vil være et forsøksår for oss med en helt ny måte å organisere spesialundervisningen på og ikke minst med betydelig større involvering av alle skolens lærere. 1.5 BESKRIVELSE AV PROSESS Forespørsel fra fylkeskommunen om vi var interessert i å få eksternvurdering på områder som vi ønsket å få en evaluering på. Det ble besluttet at vi skulle ha eksternvurdering på spesialundervisningen vår. Spesialpedagoger, spesped koordinator, elevassistenter, tillitsvalgte og PPOT hadde en dag "ute av huset" for å legge føringer for eksternvurderingen. Det ble opprettet en kjernegruppe med representanter fra spesialpedagoger, spesped koordinator, elevassistenter, tillitsvalgte og PPOT. Denne gruppen utviklet kjennetegn på god praksis. Selve eksternvurderingen ble utsatt fra våren 2013 til høst 2013, det var flere faktorer som utløste det, blant annet arbeidet med omorganiseringen av spesialundervisningen.

5 Positiv lagånd; alle ansatte har vært veldig positive og bidratt med en kjempeinnsats. Vi har under hele prosessen hatt et godt samarbeid med våre kontaktpersoner i Buskerud fylkeskommune og med våre eksternvurderere fra Vestfold fylkeskommune METODE Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet best mulig. Bærebjelken i arbeidet har vært definerte kjennetegn på god praksis og vurdering av disse (SAK-analyse; Scoring Av Kjennetegn på god praksis). Skolen utarbeidet forslag til kriterier og kjennetegn på god praksis, og hadde en dialog med vurdererne om disse. Endelige kjennetegn på god praksis ble satt inn i et scoringsskjema. 32 av 40 aktuelle lærere, spesialpedagoger/-koordinator, elevassistenter, ledelse og rådgivere ved PPOT har besvart skjemaet. Respondentene skåret kjennetegn på god praksis på to parametere: i) Grad av viktighet ii) Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (i ft kjennetegn) Vurdererne har videre: gjennomført samtaler/intervjuer med representanter for spesialpedagogisk team, lærere, tillitsvalgte, ledelse, elever, foresatte og PPOT. gjennomført observasjoner i klasser studert aktuelle dokumenter, rutiner og retningslinjer utarbeidet av Røyken vgs og Buskerud fylkeskommune. Vurdererne understreker at rapporten begrenser seg til å gi en situasjonsbeskrivelse fra arbeidet ved Røyken videregående skole i uke 45, og på bakgrunn av tilgjengelig informasjon i forkant og under vurderingsuka. Rapporten må ikke oppfattes som en generell oppsummering av alle forhold ved skolen, men en oppsummering av informasjon som vurdererne har fått tilgang til før og under vurderingsuka speilet mot valgt fokusområde og tegn på god praksis.

6 5 2.0 SKOLENS STERKE SIDER Skolen har nylig utarbeidet en visjon Fokus på framtiden. Visjonen er ambisiøs og har et positivt og optimistisk budskap. Den er et godt felles utgangspunkt for at elever og ansatte skal oppleve trivsel, vekst og læring og som plattform for videre utviklingsarbeid. 2.1 ENGASJEMENT OG GLØD FOR ELEVENE Skolen har dedikerte og dyktige fagfolk som er genuint opptatt av elevene sine. Ansatte formidler at de opplever glede når elevene lykkes! 2.2 GODT LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ At skolen har et godt miljø for elever og ansatte kommer tydelig frem i samtaler og gjennom observasjoner i klasserommet. Svarene kommer raskt når de skal beskrive hva som er bra med Røyken videregående skole. Elevene trives i klassen og opplever at de har gode lærere og lærer bedre enn de gjorde på ungdomsskolen. Mange uttrykker også at elevene hjelper hverandre i læringsarbeidet. Ansatte opplever å ha et trygt arbeidsmiljø og dyktige og hyggelige kollegaer som ønsker å dele og støtte hverandre. 2.3 MÅLBEVISSTHET OG HANDLEKRAFT Ledelsen ved skolen har ambisjoner på elevene og de ansattes vegne. Dette kommer tydelig frem under samtaler med dem. De viser mot og handlekraft i grepene de har tatt for å sikre at alle elevene får en relevant og meningsfull opplæring i tråd med lov og forskrift. For å muliggjøre omorganiseringen som er igangsatt er det også foretatt strukturendringer f.eks i form av å avsette mer tid til samarbeid.

7 6 2.4 ÅPNE OG KONSTRUKTIVE Gjennom intervjuer og observasjoner har ansatte ved skolen vist stor åpenhet og vilje til å bidra med kunnskap og erfaringer for å gi et oppriktig bilde av praksis. Opplevelsen er at de har lojalitet og tillit til ledelsen i den omstillingsprosessen skolen er i. De ansatte oppleves som konstruktive og villige til å gjøre sitt beste for å bidra til at alle elevene skal trives, utvikle seg og oppnå best mulige læringsresultater. Elevene har gitt viktige bidrag i arbeidet med å få innsikt i læringsmiljøet. De har, som de ansatte, vært åpne, oppriktige og har reflektert modent i forhold til temaet for den eksterne vurderingen. De er en ressurs i det videre arbeidet. Tilbakemeldinger tyder på at mange mener skolen er på rett vei. Det er gitt flere eksempler på at elever profiterer på å være en del av fellesskapet i klassen de strekker seg og trives.

8 7 3.0 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning, jfr Opplæringslovens 5-1. Elevene som får spesialundervisning har videre rett til et opplæringstilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i tillegg til at de skal ha det samme totale undervisningstimetall som andre elever. Omorganiseringen av tilbudet for elever med vedtak om spesialundervisning ved skole fyller kravet om timetall. På bakgrunn av tilgjengelig data og informasjon i forkant av og under vurderingsuka, kan det imidlertid synes som om skolen har noen utfordringer knyttet til å oppfylle kravet om forsvarlig utbytte. I det følgende pekes det på noen kritiske faktorer i denne sammenheng. 3.1 OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Overgangen mellom grunn- og videregående skole er viktig for alle elever. Arbeidet med overgangen for elever med behov for spesialundervisning starter høsten året før de begynner i videregående skole. Til tross for dette har skolen dokumentert at mange elever ikke har en foreløpig IOP til skolestart. Slik vurdererne ser det har disse utfordringene sammenheng med flere faktorer. En viktig faktor er at skolen ikke har en klar nok avtale med ungdomsskolene om en eksakt frist for når skolen må ha oppdatert og relevant informasjon om A-søkerne i 10. klasse. Faglærerne har ansvar for å skrive foreløpig IOP til elevene. Slik situasjonen er i dag, har ikke lærerne grunnlag for å gjøre dette før etter skolestart. De har ikke møtt elevene og har ikke tilgang til tilstrekkelig oppdatert informasjon om dem. Vurdererne ser at en tidligere involvering av aktuelle lærere, kunne bidratt til å få de foreløpig IOPene klare før sommeren. På denne måten ville skolen være bedre forberedt på å kunne gi elevene et tilbud i tråd med kravet om et forsvarlig utbytte fra skolestart. Vurdererne ser videre at det er knyttet noen utfordringer til at det går forholdsvis lang tid før det foreligger en sakkyndig vurdering, før skolen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning og til IOP er på plass.

9 8 Innspill til videre refleksjon Skolen bør reflektere rundt hva som skal til for at de som skriver IOP er (også de foreløpige) har tilstrekkelig informasjon slik at det er en plan for den enkelte elev fra skolestart. Hvordan skal skolen sikre at de som skal skrive IOPene har nødvendig kompetanse? Hvordan skal de som skriver IOPer få tilgang til nødvendig informasjon? 3.2 SAMARBEID Skolen har inneværende år utvidet skoleåret fra 36,5 til 38 uker. Skolen har utnyttet dette ved å opprette flere møtearenaer. Dette er positivt både med tanke på samarbeid med grunnskolen og andre viktige instanser om overgangen til videregående skole og for samarbeid internt ved skolen. Det ser imidlertid ut til at skolen ikke alltid får utnyttet disse arenaene godt nok. Gjennom intervjuene kan det også tyde på at skolen kan ha noe å hente på å vurdere hvem som bør delta i samarbeidet for å få til en god overgang for elevene mellom grunnskole og videregående. For at opplæringen skal være meningsfull fra start, har skolen har en ambisjon om at elevene,, skal ha en foreløpig IOP fra skolestart. På bakgrunn av tilgjengelig informasjon ser vurdererne at skolen ikke lykkes med dette. Begrunnelsen som blir gitt av informantene, er bl.a. at informasjonen man får fra ungdomsskolen er gammel, det er dessuten vanskelig å definere et faglig nivå hos eleven på bakgrunn av informasjon som er oppsummert av andre og overført raskt i et møte. Videre kan ny organisering av spesialundervisningen fordre endret møtestruktur. Ledelsen har lagt til rette for samarbeidsarenaer og møteplasser. For at møtene skal bli effektive og gi nødvendig utbytte kan det være noe å hente på å vurdere sider ved møteplassene. Innspill til videre refleksjon Sett i forhold til hvilken type møter det er snakk om kan det være hensiktsmessig for skolen å vurdere: Målet med møtet? Hyppigheten av møtet? Hensiktsmessig lengde på møtet? Hvordan gjennomføre møtene effektivt? Hvem må delta?

10 9 Hvem har ansvaret for møtet? Hvem har ansvar for å lede, dokumentere og videreformidle til alle som trenger informasjon i etterkant av møtet? Trenger møtet en mal eller standard? 3.3 AVKLARING AV ROLLER OG ANSVAR Omorganiseringen ved skolen vedrører alle elevene med vedtak om spesialundervisning, og har fått konsekvenser ikke bare for elevene men også for lærere, spes.ped.lærere, assistenter, spes.ped.koordinator, PPOT og ledelsen. Det er derfor viktig med tydelige og oversiktlige prosedyrer og retningslinjer for at alle skal forstå sin egen rolle og sitt eget bidrag inn i helheten. Generelt kan det være utfordrende å skaffe seg oversikt. Det foreligger mange planer og rutiner, men vurdererne opplever at det er vanskelig å få tilstrekkelig oversikt og innsikt i helhet og sammenheng. På bakgrunn av tilgjengelig data, intervjuene og observasjoner som er gjennomført i løpet av den eksterne vurderingen, ser vurdererne at det kan være behov for å gjøre en avklaring av nye roller og ansvar. Hvem har ansvar for hva og når? Det er et mål at skolen skal ha et system som ivaretar opplæringen i tråd med lover og forskrifter og at elevene får en så god opplæring som mulig. Viktige forutsetninger for dette er at alle har en felles forståelse av roller og ansvar. Dette gir også trygghet i rollen. Innspill til refleksjon I dette perspektivet kan skolen ha utbytte av å reflektere over og avklare følgende spørsmål: Hvilket ansvar og oppgaver skal ligge til de ulike rollene: PPOT, spes.ped.koordinator, spesialpedagogene, kontaktlærer, faglærer og elevassistentene? Hvordan skal skolen lykkes i å tydeliggjøre helhet og sammenheng? Hvordan skal ansvar og oppgaver bli tydelige og kjent for alle? 3.4 KOMPETANSE Planlegging og gjennomføring av opplæring for elever som har behov for spesialundervisning er et eget fagområde. For noen av lærerne er dette et fagområde de tidligere har hatt liten erfaring med. Å skrive en god og presis IOP avhenger av god kjennskap til eleven og krever dessuten øvelse.

11 For å være forberedt til omorganiseringen ved skolestart ble individuelle opplæringsplaner satt på dagsorden på en planleggingsdag. Lærerne har også fått tilbud om veiledning og hjelp i etterkant av dette og underveis i arbeidet med IOPene. Til tross for dette er det lærere som uttrykker usikkerhet i ft oppgaven. I forbindelse med gjennomføringen av undervisningen uttrykker lærerne at det er utfordringer knyttet til at elevene i målgruppen skal lykkes både faglig og sosialt. I noen sammenhenger opplever lærerne at de ikke strekker til og at de ikke har nødvendig spesialpedagogisk kompetanse. Både spes.ped.team, ledelse og PPOT formidler at de ønsker å bidra til utvikling av lærernes kompetanse på dette området. Representanter for alle elever bør også benyttes som ressurspersoner. De kan identifisere seg bedre med elevene og har igjennom samtaler i vurderingsuka vist stor innsikt, omsorg og kunnskap som kan være til nytte i dette arbeidet. Innspill til refleksjon Vurdererne har registrert at det er mye og god kompetanse blant personalet. Hvordan kan skolen både utnytte og videreutvikle denne kompetansen? I perspektiv en lærende organisasjon hvordan kan og bør skolen bidra til og legge til rette for at lærere, assistenter og andre øker sin kompetanse på området spesialundervisning og med tanke på å skrive gode IOPer? Stikkord i den sammenheng kan f.eks være systematisk deling av gode erfaringer og kollegaveiledning. Ansatte peker på at det kan være utfordrende å gi alle elevene et faglig godt tilbud. Hvordan kan skolen lykkes enda bedre med dette? I møte med foreldre ble det reflektert rundt tema pedagogisk fantasi (arbeidsmåter og metoder). Kan lærere, assistenter og ledere ved Røyken videregående skole utfordres på dette området? 10

12 11 Røyken videregående skole VISJON: FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole skal være profesjonell, praksisnær og framtidsrettet Vi skal se hele mennesket, våge å stille krav, tro på den enkeltes muligheter og praktisere samarbeid i et inkluderende fellesskap. Hos oss skal alle oppleve mestring og modning, glede og engasjement. Vi skal knytte teori og virkelighet sammen, bruke nye læringsarenaer, og være aktivt synlige i samfunn og nærmiljø. Vi skal være nytenkende, utforskende og nysgjerrige på verden.

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa VEDLEGG 1 PLAN FOR EKSTERNVURDERING RØYKEN VGS Dag/dato Tidspunkt Innhold Deltakere Mandag 4. november 0900-1030 Møte med ledelsen, orientering og Laila, Jan Helge, Lene Tirsdag 5. november Onsdag 6. november

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole 20. 23.mars 2012

Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole 20. 23.mars 2012 Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole 20. 23.mars 2012 1 Hvordan praktiseres læringsstøttende vurdering, slik den er beskrevet i direktoratets fire prinsipper for elevvurdering, ved St. Hallvard

Detaljer

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016 Tema: «I vår barnehage gir vi særskilt oppfølging av de barna som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS

EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS Eksterne vurderere: Kari Thomassen, Liv Marit Hansen, Kristin Storhaug, Thorkild Haus, Elisabeth Jahnsen Mai 2014 Ekstern vurdering prosjekt

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Handlingsplan for «Vurdering for læring» Handlingsplan for «Vurdering for læring» Skoleåret 2012/2013 Halsa skole, Meløy kommune Målsetting: Halsa skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.

Nea regionen VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole - Selbu kommune. Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10. Nea regionen VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole - Selbu kommune Vurderingsområde: Personalets relasjoner til elevene. Dato: 17.-20.10.2011-1 - Innhold Forord s. 3 Fakta om skolen s. 4 Valg av vurderingsområde

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12. PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011 Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.12 Program frem til lunch 2 Presentasjon av PPT vgo og hvordan vi

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering 2012-2015 sjekkpkt. desember 2013 I. INNLEDNING II. RAMMER OG INNRETNING: Hovedmål, visjon og dagens situasjon. III. DELMÅL OG TILTAK I. INNLEDNING Storforshei

Detaljer

Sveberg skole/malvik kommune

Sveberg skole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: 9. 12.03 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT?

HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Side 2 av 8 HVORDAN JOBBE MED EKSTERN SKOLEVURDERING LOKALT? Dette notatet er en veiledning om organisering og gjennomføring av ekstern skolevurdering lokalt. Her beskrives hvordan kommuner kan samarbeide

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum

Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet REGION ØSTRE ROMERIKE. Aurskog-Høland Fet Sørum REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 44/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderbakken 4, 1900 Fetsund E-post: hovinhogda.skole@fet.kommune.no

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte

Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016. Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråte skole uke 15/2016 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet med fokus på digitale ferdigheter hos elever og ansatte Rektor: Wenche Ovlien Engen

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRYDENLUND SKOLE 01.12-03.12.2014. Tema: Det er god klasseledelse ved Frydenlund skole rektor: Stein Roar Jakobsen Adresse: Tårnveien 3 / Villaveien 60, 8516 Narvik e-post: frydenlund@narvik.kommune.no

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Vollan Skole/Oppdal kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i matematikk Dato: 16.03.09 19.03.09 Vurderingsgruppa

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015

Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Setskog skole uke 16/2015 Tema: Kvalitet i læringsarbeidet Rektor: Kari Høgenes Adresse: Mosebyveien 5, 1954 Setskog E-post: kari.hogenes@ahk.no

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Her kommer nyhetsbrev nr. 2 med oppdatering av prosjektet så langt og en oppsummering fra møtet i referansegruppa fredag den 17.12. 2010.12.

Her kommer nyhetsbrev nr. 2 med oppdatering av prosjektet så langt og en oppsummering fra møtet i referansegruppa fredag den 17.12. 2010.12. Nyhetsbrev 2 Lillehammer 21.12.2010 Til medlemmene i referansegruppa i prosjektet: KVALITETSUTVIKLING AV SPESIALUNDERVISNING I OPPLAND FYLKESKOMMUNE Her kommer nyhetsbrev nr. 2 med oppdatering av prosjektet

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE

VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE VURDERINGSRAPPORT FRAMNES SKOLE 25.-27. mars 2014, Tema: klasseledelse rektor: Gunnar Gamst Adresse:Øvreveien 5, 8516 Narvik e-post:gunnar.gamst@narvik.kommune.no Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Grøt skole i Holtålen kommune Vurderingsområde: Elevsamtalen og foreldresamtalen Dato: 19.22.oktober, 2009 Vurderingsgruppa

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015 Tema: Vurdering for læring Rektor: Gro Bakseter Adresse: Vilbergveien 3, 2016 Frogner E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse

Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015. Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haneborg skole uke 46/2015 Tema: Læringsmiljøet med fokus på skolens arbeid med å utvikle elevenes sosiale kompetanse Rektor: Morten Egeberg

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer