Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole"

Transkript

1 Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Hvordan organiseres og gjennomføres spesialundervisningen til det beste for elevenes opplæring ved Røyken vgs? Eksterne vurderere: Elisabeth Jahnsen, Bente R. Andersen og Lillian Kaupang November 2013

2 1 INNHOLD Side 1.0 INNLEDENDE DEL Hva er ekstern skolevurdering? Fakta om skolen Mål for vurdering ved Røyken videregående skole Begrunnelse for valg av problemstilling/fokusområde Beskrivelse av prosess Metode SKOLENS STERKE SIDER Engasjement og glød for elevene Godt lærings- og arbeidsmiljø Målbevissthet og handlekraft Åpne og konstruktive SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER Overgangen fra grunnskole til videregående skole Samarbeid Avklaring av roller og ansvar Kompetanse 9 Vedlegg: 1. Program for ekstern vurdering 2. Skolens kjennetegn på god praksis 3. Observasjonsskjema 4. Skjema for gruppearbeid i foreldremøtet

3 2 1.0 INNLEDENDE DEL I innledningen presenteres kort hva ekstern skolevurdering er (1.1) og fakta om skolen (1.2). I tillegg sier den noe om målet for vurderingen ved Røyken videregående skole (1.3), begrunnelsen for valgt problemstilling (1.4), om prosessen på skolen i forkant av den eksterne vurderingen (1.5) og noe om metodevalg (1.6). 1.1 HVA ER EKSTERN SKOLEVURDERING? Skolevurdering er en vurderingsmetodikk der eksterne vurderere vurderer enkeltskolers sterke sider og utviklingsområder. Fokusområdet for vurderingen har skolen valgt. Skolevurderingen er ikke en ekstern kontroll av skolens aktiviteter, men en utviklingsorientert vurdering der målet er at skolen skal få innspill til videre refleksjon og utvikling innen fokusområdet. Metodikken for skolevurdering har sitt utspring i skoleutviklingsprosjektene i Hardanger/Voss-regionen. Denne metodikken ligger til grunn for Utdanningsdirektoratets nåværende satsning på skolevurdering. Buskerud og Vestfold fylkeskommune har inngått en egen avtale om ekstern vurdering. Vurdere fra Vestfold utfører vurderinger i videregående skoler i Buskerud og vurdere fra Buskerud i videregående skoler i Vestfold. Presentasjon av bakgrunn og metodikk for skolevurdering (Hefte fra Utdanningsdirektoratet). 1.2 FAKTA OM SKOLEN Ca. 850 elever og 130 ansatte SSP, SSP m. form., Påbygging, Byggfag, Design og håndverk, Elektro, Helse og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel Rektor, ass.rektor, fem undervisningsledere, en administrasjonsleder Rektor og ass. rektor tiltrådte våren 2012 Høy trivsel og god gjennomføringsgrad (80%)

4 3 1.3 MÅL FOR VURDERING VED RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE Bedre rutiner, flyt og praksis når det gjelder spesialundervisning med det formål å best mulig kunne ivareta elevers rett til spesialundervisning. Økt intern kunnskap, kompetanse og forståelse for system og rutiner hos personalet. 1.4 BEGRUNNELSE FOR VALG AV PROBLEMSTILLING/FOKUSOMRÅDE Vi har i mange år organisert spesialundervisningen i en liten gruppe selv om vi ikke har hatt dette som et søkbart alternativ. Elevene har vært tilknyttet en egen avdeling, i eget hus ved skolen, og har på den måten vært adskilt fra hovedbygningene. For 3-4 år siden ble det meste av undervisningen flyttet ned til hovedbygningene, med tanke på å få til en bedre inkludering av så vel elever som undervisningen. Elevene har i varierende grad vært inne i sine "programfagklasser", som den 16. eller 17. eleven. Det har vært et mål at elevene skal delta så mye som mulig inn i ordinær undervisning. Dette har skapt en del utfordringer i forhold til plass og kapasitets mangel i de programfagstimene der elevene arbeider praktisk på verksted. Alt utstyr og alle verksteder er dimensjonert for 15 elever og med 1 eller 2 ekstra elever ble ikke undervisningen optimal. Fra og med skoleåret vil alle våre elever med spesialundervisning være tilknyttet sin klasse som en av de 15 elevene som er på klasselisten. Dette vil være et forsøksår for oss med en helt ny måte å organisere spesialundervisningen på og ikke minst med betydelig større involvering av alle skolens lærere. 1.5 BESKRIVELSE AV PROSESS Forespørsel fra fylkeskommunen om vi var interessert i å få eksternvurdering på områder som vi ønsket å få en evaluering på. Det ble besluttet at vi skulle ha eksternvurdering på spesialundervisningen vår. Spesialpedagoger, spesped koordinator, elevassistenter, tillitsvalgte og PPOT hadde en dag "ute av huset" for å legge føringer for eksternvurderingen. Det ble opprettet en kjernegruppe med representanter fra spesialpedagoger, spesped koordinator, elevassistenter, tillitsvalgte og PPOT. Denne gruppen utviklet kjennetegn på god praksis. Selve eksternvurderingen ble utsatt fra våren 2013 til høst 2013, det var flere faktorer som utløste det, blant annet arbeidet med omorganiseringen av spesialundervisningen.

5 Positiv lagånd; alle ansatte har vært veldig positive og bidratt med en kjempeinnsats. Vi har under hele prosessen hatt et godt samarbeid med våre kontaktpersoner i Buskerud fylkeskommune og med våre eksternvurderere fra Vestfold fylkeskommune METODE Det er benyttet flere tilnærminger for å belyse temaet best mulig. Bærebjelken i arbeidet har vært definerte kjennetegn på god praksis og vurdering av disse (SAK-analyse; Scoring Av Kjennetegn på god praksis). Skolen utarbeidet forslag til kriterier og kjennetegn på god praksis, og hadde en dialog med vurdererne om disse. Endelige kjennetegn på god praksis ble satt inn i et scoringsskjema. 32 av 40 aktuelle lærere, spesialpedagoger/-koordinator, elevassistenter, ledelse og rådgivere ved PPOT har besvart skjemaet. Respondentene skåret kjennetegn på god praksis på to parametere: i) Grad av viktighet ii) Egenvurdering/karakter på skolens grad av måloppnåelse (i ft kjennetegn) Vurdererne har videre: gjennomført samtaler/intervjuer med representanter for spesialpedagogisk team, lærere, tillitsvalgte, ledelse, elever, foresatte og PPOT. gjennomført observasjoner i klasser studert aktuelle dokumenter, rutiner og retningslinjer utarbeidet av Røyken vgs og Buskerud fylkeskommune. Vurdererne understreker at rapporten begrenser seg til å gi en situasjonsbeskrivelse fra arbeidet ved Røyken videregående skole i uke 45, og på bakgrunn av tilgjengelig informasjon i forkant og under vurderingsuka. Rapporten må ikke oppfattes som en generell oppsummering av alle forhold ved skolen, men en oppsummering av informasjon som vurdererne har fått tilgang til før og under vurderingsuka speilet mot valgt fokusområde og tegn på god praksis.

6 5 2.0 SKOLENS STERKE SIDER Skolen har nylig utarbeidet en visjon Fokus på framtiden. Visjonen er ambisiøs og har et positivt og optimistisk budskap. Den er et godt felles utgangspunkt for at elever og ansatte skal oppleve trivsel, vekst og læring og som plattform for videre utviklingsarbeid. 2.1 ENGASJEMENT OG GLØD FOR ELEVENE Skolen har dedikerte og dyktige fagfolk som er genuint opptatt av elevene sine. Ansatte formidler at de opplever glede når elevene lykkes! 2.2 GODT LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ At skolen har et godt miljø for elever og ansatte kommer tydelig frem i samtaler og gjennom observasjoner i klasserommet. Svarene kommer raskt når de skal beskrive hva som er bra med Røyken videregående skole. Elevene trives i klassen og opplever at de har gode lærere og lærer bedre enn de gjorde på ungdomsskolen. Mange uttrykker også at elevene hjelper hverandre i læringsarbeidet. Ansatte opplever å ha et trygt arbeidsmiljø og dyktige og hyggelige kollegaer som ønsker å dele og støtte hverandre. 2.3 MÅLBEVISSTHET OG HANDLEKRAFT Ledelsen ved skolen har ambisjoner på elevene og de ansattes vegne. Dette kommer tydelig frem under samtaler med dem. De viser mot og handlekraft i grepene de har tatt for å sikre at alle elevene får en relevant og meningsfull opplæring i tråd med lov og forskrift. For å muliggjøre omorganiseringen som er igangsatt er det også foretatt strukturendringer f.eks i form av å avsette mer tid til samarbeid.

7 6 2.4 ÅPNE OG KONSTRUKTIVE Gjennom intervjuer og observasjoner har ansatte ved skolen vist stor åpenhet og vilje til å bidra med kunnskap og erfaringer for å gi et oppriktig bilde av praksis. Opplevelsen er at de har lojalitet og tillit til ledelsen i den omstillingsprosessen skolen er i. De ansatte oppleves som konstruktive og villige til å gjøre sitt beste for å bidra til at alle elevene skal trives, utvikle seg og oppnå best mulige læringsresultater. Elevene har gitt viktige bidrag i arbeidet med å få innsikt i læringsmiljøet. De har, som de ansatte, vært åpne, oppriktige og har reflektert modent i forhold til temaet for den eksterne vurderingen. De er en ressurs i det videre arbeidet. Tilbakemeldinger tyder på at mange mener skolen er på rett vei. Det er gitt flere eksempler på at elever profiterer på å være en del av fellesskapet i klassen de strekker seg og trives.

8 7 3.0 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDER Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning, jfr Opplæringslovens 5-1. Elevene som får spesialundervisning har videre rett til et opplæringstilbud som gir eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i tillegg til at de skal ha det samme totale undervisningstimetall som andre elever. Omorganiseringen av tilbudet for elever med vedtak om spesialundervisning ved skole fyller kravet om timetall. På bakgrunn av tilgjengelig data og informasjon i forkant av og under vurderingsuka, kan det imidlertid synes som om skolen har noen utfordringer knyttet til å oppfylle kravet om forsvarlig utbytte. I det følgende pekes det på noen kritiske faktorer i denne sammenheng. 3.1 OVERGANGEN FRA GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Overgangen mellom grunn- og videregående skole er viktig for alle elever. Arbeidet med overgangen for elever med behov for spesialundervisning starter høsten året før de begynner i videregående skole. Til tross for dette har skolen dokumentert at mange elever ikke har en foreløpig IOP til skolestart. Slik vurdererne ser det har disse utfordringene sammenheng med flere faktorer. En viktig faktor er at skolen ikke har en klar nok avtale med ungdomsskolene om en eksakt frist for når skolen må ha oppdatert og relevant informasjon om A-søkerne i 10. klasse. Faglærerne har ansvar for å skrive foreløpig IOP til elevene. Slik situasjonen er i dag, har ikke lærerne grunnlag for å gjøre dette før etter skolestart. De har ikke møtt elevene og har ikke tilgang til tilstrekkelig oppdatert informasjon om dem. Vurdererne ser at en tidligere involvering av aktuelle lærere, kunne bidratt til å få de foreløpig IOPene klare før sommeren. På denne måten ville skolen være bedre forberedt på å kunne gi elevene et tilbud i tråd med kravet om et forsvarlig utbytte fra skolestart. Vurdererne ser videre at det er knyttet noen utfordringer til at det går forholdsvis lang tid før det foreligger en sakkyndig vurdering, før skolen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning og til IOP er på plass.

9 8 Innspill til videre refleksjon Skolen bør reflektere rundt hva som skal til for at de som skriver IOP er (også de foreløpige) har tilstrekkelig informasjon slik at det er en plan for den enkelte elev fra skolestart. Hvordan skal skolen sikre at de som skal skrive IOPene har nødvendig kompetanse? Hvordan skal de som skriver IOPer få tilgang til nødvendig informasjon? 3.2 SAMARBEID Skolen har inneværende år utvidet skoleåret fra 36,5 til 38 uker. Skolen har utnyttet dette ved å opprette flere møtearenaer. Dette er positivt både med tanke på samarbeid med grunnskolen og andre viktige instanser om overgangen til videregående skole og for samarbeid internt ved skolen. Det ser imidlertid ut til at skolen ikke alltid får utnyttet disse arenaene godt nok. Gjennom intervjuene kan det også tyde på at skolen kan ha noe å hente på å vurdere hvem som bør delta i samarbeidet for å få til en god overgang for elevene mellom grunnskole og videregående. For at opplæringen skal være meningsfull fra start, har skolen har en ambisjon om at elevene,, skal ha en foreløpig IOP fra skolestart. På bakgrunn av tilgjengelig informasjon ser vurdererne at skolen ikke lykkes med dette. Begrunnelsen som blir gitt av informantene, er bl.a. at informasjonen man får fra ungdomsskolen er gammel, det er dessuten vanskelig å definere et faglig nivå hos eleven på bakgrunn av informasjon som er oppsummert av andre og overført raskt i et møte. Videre kan ny organisering av spesialundervisningen fordre endret møtestruktur. Ledelsen har lagt til rette for samarbeidsarenaer og møteplasser. For at møtene skal bli effektive og gi nødvendig utbytte kan det være noe å hente på å vurdere sider ved møteplassene. Innspill til videre refleksjon Sett i forhold til hvilken type møter det er snakk om kan det være hensiktsmessig for skolen å vurdere: Målet med møtet? Hyppigheten av møtet? Hensiktsmessig lengde på møtet? Hvordan gjennomføre møtene effektivt? Hvem må delta?

10 9 Hvem har ansvaret for møtet? Hvem har ansvar for å lede, dokumentere og videreformidle til alle som trenger informasjon i etterkant av møtet? Trenger møtet en mal eller standard? 3.3 AVKLARING AV ROLLER OG ANSVAR Omorganiseringen ved skolen vedrører alle elevene med vedtak om spesialundervisning, og har fått konsekvenser ikke bare for elevene men også for lærere, spes.ped.lærere, assistenter, spes.ped.koordinator, PPOT og ledelsen. Det er derfor viktig med tydelige og oversiktlige prosedyrer og retningslinjer for at alle skal forstå sin egen rolle og sitt eget bidrag inn i helheten. Generelt kan det være utfordrende å skaffe seg oversikt. Det foreligger mange planer og rutiner, men vurdererne opplever at det er vanskelig å få tilstrekkelig oversikt og innsikt i helhet og sammenheng. På bakgrunn av tilgjengelig data, intervjuene og observasjoner som er gjennomført i løpet av den eksterne vurderingen, ser vurdererne at det kan være behov for å gjøre en avklaring av nye roller og ansvar. Hvem har ansvar for hva og når? Det er et mål at skolen skal ha et system som ivaretar opplæringen i tråd med lover og forskrifter og at elevene får en så god opplæring som mulig. Viktige forutsetninger for dette er at alle har en felles forståelse av roller og ansvar. Dette gir også trygghet i rollen. Innspill til refleksjon I dette perspektivet kan skolen ha utbytte av å reflektere over og avklare følgende spørsmål: Hvilket ansvar og oppgaver skal ligge til de ulike rollene: PPOT, spes.ped.koordinator, spesialpedagogene, kontaktlærer, faglærer og elevassistentene? Hvordan skal skolen lykkes i å tydeliggjøre helhet og sammenheng? Hvordan skal ansvar og oppgaver bli tydelige og kjent for alle? 3.4 KOMPETANSE Planlegging og gjennomføring av opplæring for elever som har behov for spesialundervisning er et eget fagområde. For noen av lærerne er dette et fagområde de tidligere har hatt liten erfaring med. Å skrive en god og presis IOP avhenger av god kjennskap til eleven og krever dessuten øvelse.

11 For å være forberedt til omorganiseringen ved skolestart ble individuelle opplæringsplaner satt på dagsorden på en planleggingsdag. Lærerne har også fått tilbud om veiledning og hjelp i etterkant av dette og underveis i arbeidet med IOPene. Til tross for dette er det lærere som uttrykker usikkerhet i ft oppgaven. I forbindelse med gjennomføringen av undervisningen uttrykker lærerne at det er utfordringer knyttet til at elevene i målgruppen skal lykkes både faglig og sosialt. I noen sammenhenger opplever lærerne at de ikke strekker til og at de ikke har nødvendig spesialpedagogisk kompetanse. Både spes.ped.team, ledelse og PPOT formidler at de ønsker å bidra til utvikling av lærernes kompetanse på dette området. Representanter for alle elever bør også benyttes som ressurspersoner. De kan identifisere seg bedre med elevene og har igjennom samtaler i vurderingsuka vist stor innsikt, omsorg og kunnskap som kan være til nytte i dette arbeidet. Innspill til refleksjon Vurdererne har registrert at det er mye og god kompetanse blant personalet. Hvordan kan skolen både utnytte og videreutvikle denne kompetansen? I perspektiv en lærende organisasjon hvordan kan og bør skolen bidra til og legge til rette for at lærere, assistenter og andre øker sin kompetanse på området spesialundervisning og med tanke på å skrive gode IOPer? Stikkord i den sammenheng kan f.eks være systematisk deling av gode erfaringer og kollegaveiledning. Ansatte peker på at det kan være utfordrende å gi alle elevene et faglig godt tilbud. Hvordan kan skolen lykkes enda bedre med dette? I møte med foreldre ble det reflektert rundt tema pedagogisk fantasi (arbeidsmåter og metoder). Kan lærere, assistenter og ledere ved Røyken videregående skole utfordres på dette området? 10

12 11 Røyken videregående skole VISJON: FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole skal være profesjonell, praksisnær og framtidsrettet Vi skal se hele mennesket, våge å stille krav, tro på den enkeltes muligheter og praktisere samarbeid i et inkluderende fellesskap. Hos oss skal alle oppleve mestring og modning, glede og engasjement. Vi skal knytte teori og virkelighet sammen, bruke nye læringsarenaer, og være aktivt synlige i samfunn og nærmiljø. Vi skal være nytenkende, utforskende og nysgjerrige på verden.

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa

omvisning på skolen 1430-1530 Møte med ledergruppa ledergruppa VEDLEGG 1 PLAN FOR EKSTERNVURDERING RØYKEN VGS Dag/dato Tidspunkt Innhold Deltakere Mandag 4. november 0900-1030 Møte med ledelsen, orientering og Laila, Jan Helge, Lene Tirsdag 5. november Onsdag 6. november

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Ekstern vurdering Ringerike videregående skole

Ekstern vurdering Ringerike videregående skole Ekstern vurdering Ringerike videregående skole 24.-27.09 2012 Hvordan opptrer ledelsen, faglærerne, elevene og kontaktlærerne slik at 90 % av elevene på hvert Rapport fra ekstern vurdering ved Ringerike

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE

ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA EKSTERN VURDERING Læringsledelse Kari Thomassen, Liv Marit Hansen, Eldar Dybvik og Bente Granberg 11.desember 2014 1 Innhold 1 Innledende del... 2 1.1 Hva er ekstern

Detaljer

Ca halvparten av skolene skal ha halvdagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde heldagsmøte i 2015.

Ca halvparten av skolene skal ha halvdagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde heldagsmøte i 2015. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201301962-71 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med halvdagsmøte 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22.

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Kvås skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen viser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015 Vedlegg 1 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, 2-8 i Opplæringsloven o Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune Formål med rutinen: Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune Ved overgangen fra barnehage til skole skal alle barn og foresatte sikres en trygg og inkluderende prosess gjennom gode

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune Vurderingsområde: ELEVVURDERING Dato: 19.10.09 22.10.09 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Handlingsplan for «Vurdering for læring» Handlingsplan for «Vurdering for læring» Skoleåret 2012/2013 Halsa skole, Meløy kommune Målsetting: Halsa skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vestre Aker skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vestre Aker skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Vestre Aker skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Osloskolen skal ha høye ambisjoner for hver enkelt elev, og undervisningen skal sikre elevenes

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

skoleplass på videregående skole?

skoleplass på videregående skole? Skal barnet ditt snart søke skoleplass på videregående skole? Viktig Skal informasjon din 10. klassing til foreldre med snart barn søke i ungdomsskolen. skoleplass på videregående skole? Viktig informasjon

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten 2013 Lone Lønne Christiansen Synergi = reflektert samarbeid, medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning

Detaljer

Velkommen til Osloskolen

Velkommen til Osloskolen Velkommen til Osloskolen Skolestart 2016/2017 Klar for skolestart, snart? Dette skal vi snakke om Vi er Grefsen skole Skole-hjem samarbeid Hva skal elevene lære? Oppfølging av elevene Grefsen Aktivitetsskole

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kongsskogen vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Prinsdal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ullevål skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ullevål skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ullevål skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole Oslo kommune Utdanningsetaten Blindernveien skole STRATEGISK PLAN 2015 SKOLENS SATSNINGSOMRÅDER Utdanningsetaten i Oslo gir føringer for skolene m.h.t. utviklingsarbeid. Til vanlig kan skolene måle sin

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN Kveldens program Velkommen Generell presentasjon av skolen/film Kunnskapsskolen Fravær generelt og 10%-regelen 9a Elevenes skolemiljø Orientering om oppfølging

Detaljer

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid. KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Nydalen Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.

Metodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis. Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole 20. 23.mars 2012

Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole 20. 23.mars 2012 Ekstern vurdering St. Hallvard videregående skole 20. 23.mars 2012 1 Hvordan praktiseres læringsstøttende vurdering, slik den er beskrevet i direktoratets fire prinsipper for elevvurdering, ved St. Hallvard

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS

EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS EKSTERN VURDERING FRA PROSJEKT TIL FORDYPNING TIL LÆREPLASS Eksterne vurderere: Kari Thomassen, Liv Marit Hansen, Kristin Storhaug, Thorkild Haus, Elisabeth Jahnsen Mai 2014 Ekstern vurdering prosjekt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013

Kom i gang med skoleutvikling. Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Fossen skole i uke 38/2013 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016.

Årsplan Kvås skole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplan 2016 Kvås skole Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Apalløkka skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer