YKS VIISI VIIS POJAT KAKSI KAKSI VENET A J J A AT KAUHIA KUUS TÄNNE LASKEA TULLUT KAUHEA PUHĐAS LASKEE SUOMEE SUOMEE K AUHEE PUNANEN LASKEE SEITTEMEN
|
|
- Oddbjørg Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PUHAS LUKKEE SEITTEMÄN SEITTEMEN A J J A A PUHĐAS P O I K A KAHEKSAN A J J A AT PUHTHA AT POJAT KAHĐEKSEN H Ä V I T TÄ Ä Y H E KSÄ N H Ä V I T T Ä Ä T KAUHEA YHĐEKSEN T U L L U T Y T Ä R LASKEA TULLUT PUHAS TYTTÄRET S U O M E A PUHĐAS KAUHIA SYÖTPUHTHAAT L A S K I A P U H U T KAUHEA SUOMIA KUUNTELET LASKEA KUUS K AUHEE VIIS VIISI S U O M E A A J J A A LASKEE K U U S I KAUHIA A J J A AT SUOMEE SEITTEMÄN H Ä V I T TÄ Ä YKS TÄNNET H Ä V I T T Ä Ä T PUNAINEN T U L L U PUNANEN TULLUT Y KIRJOITTAA SEITTEMEN KAHEKSAN K S I KAHĐEKSEN Y H E KSÄ N YHĐEKSEN V E N E K A K S K I R J O T TA A LASKEE VENET SUOMEE KAKSI Y K SS I N U L E K O L M E TÄNNET Y K S I SINULET N E L J Ä PUNAINEN PUNANEN K A K S KKYLÄLE INNFØRING I YALLMENN L Ä L E T NELJE KIRJOITTAA O AV I K A S K R I V IP NG KVENSK KAKSI TÄNNE K O L M E TÄNNET POJAT Y K S N E L J Ä PUNAINEN T Y TÄ R Y K S NELJE PUNANEN TYTTÄRET KIRJOITTAA A JJA A K I R J O T TA A P A H A K I R J O T TA A SYÖT A J J A AT PA H H A A K U U S P U H U T H Ä V I T TÄ Ä LUKEA K U U S IKUUNTELET H ÄV I T TÄ ÄT
2
3 INNHOLD Forord 4 Kvensk språkråd og språkting 5 Allmenn innføring i skriving av kvensk 7 1 Ortografien og lydene 7 2 Personlige pronomen og demonstrative pronomen 8 3 Verbets personbøyning 9 4 Allmenngeminasjon og spesialgeminasjon sidestilles 10 5 Variasjoner i vokalkombinasjonen-ea 11 6 Plassering av bokstaven h 11 7 Ord og former som slutter på -t 12 8 Diftonger i andre stavelse som slutter på -i 13 9 Dobbel/lang eller enkel/kort konsonant som berører bokstavene l, m, n, r Tallord 15 Kainun institutti Kvensk institutt 2012 Arbeidsgruppe: Karin Larsen, Pirjo Paavalniemi, Eira Söderholm Layout: Mervi Haavisto
4 FORORD Heftet «Allmenn innføring i skriving av kvensk» vil gi en liten innføring i vedtakene gjort for det kvenske skriftspråket Dette heftet er ment til bruk for alle som bruker kvensk, og gir en liten innføring i kvensk skriftspråk før grammatikken og skolegrammatikken foreligger Dere vil kunne se at dette ikke er ett nytt språk, men at skriftspråket tar sikte på å fremme de grammatiske trekkene som er felles i de kvenske dialektene Skriftspråket sidestiller også de trekkene ved språket som oppfattes som sterke identitetsmarkører i de enkelte områdene Målet med skriftnormeringen er at skriftspråket skal kunne fungere som en støtte og et redskap til å styrke talespråket Det har vært tatt sikte på å utvikle et skriftspråk som er systematisk og logisk, og på den måten senke terskelen for nye grupper som har mistet språket, men som vil ta den i bruk på nytt Hilde Skanke Daglig leder Kainun institutti Kvensk institutt 4
5 KVENSK SPRÅKRÅD OG SPRÅKTING SPRÅKRÅD I april 2007 ble Kvensk språkråd opprettet etter vedtak fra Kvensk institutt Språkrådet var et fagråd bestående av språkvitere Det første språkrådet besto av følgende representanter: Irene Andreassen, statlig navnekonsulent for kvenske stedsnavn (leder av språkrådet) Terje Aronsen, undervisningsleder ved Kvensk institutt (nestleder) Pia Lane, språkforsker ved Universitet i Oslo Eira Söderholm, førsteamanuensis i finsk ved Universitetet i Tromsø Anna-Riitta Lindgren, professor i finsk ved Universitetet i Tromsø SPRÅKTING Kainun institutti - Kvensk institutt gjorde vedtak om etablering av et språkting i 2007 Det kom i drift i april 2008 Språktinget ble vedtatt som vedtaksorganet, og behandlet saker som språkrådet foreslo eller som tinget selv initierte Språktinget behandlet og vedtok saker og sider av språkutvikling som er av prinsipiell art Det første språktinget ( ) besto av følgende representanter: Leder Dagny Olsen (Mårnes/Alta) Nestleder Trygg Jakola (Vadsø) Henry Osima (Bugøynes/ Oslo) Leena Pedersen ( Vadsø) Oddgeir Johansen (Børselv/Lakselv) I dag er Kyrre Isaksen (Lakselv) kommet inn i stedet for Oddgeir Johansen Språktinget har foreslått å øke antall medlemmer med ytterlige ett Det ideelle hadde vært å få et medlem fra Nord-Troms, dette jobbes det nå med Medlemmene i språktinget skal representere språkbrukere og bør ha 7-9 medlemmer Styret i Kainun institutti - Kvensk institutt vil foreta den endelige oppnevningen av medlemmer til Språktinget med grunnlag i innkomne forslag I tillegg til språklig kompetanse blir det også tatt hensyn til geografiske dialektforskjeller, kjønn og språkbrukerbakgrunn 5
6 SPRÅKTINGETS MANDAT Mandatet til språktinget var å vedta et normeringsgrunnlag for kvensk skriftspråk, dvs hvilke(n) dialekt(er) og trekk som skal danne grunnlaget for kvensk som skriftspråk Kvensk språkting har arbeidet ut fra anbefalinger fra kvensk språkråd Mandatet til språktinget er ikke forandret siden opprinnelsen Både språkting og språkråd signaliserte at de ønsket ett organ i fremtiden, i stedet for to Funksjonstiden til språkrådet gikk ut i april 2010 og ble ikke forlenget Språktinget har fått utvidet sin funksjonstid ut 2012, og bruker nå eksterne sakkyndige til å forberede saker til behandling 6
7 ALLMENN INNFØRING I SKRIVING AV KVENSK Språktinget anbefaler at det kvenske navnet på språket er kvääni Parallelt bruker man navnet kainu og tidligere kaltes språket også finsk 1 ORTOGRAFIEN OG LYDENE Kvensk språk leses som det skrives og man bruker finsk rettskriving Det vil si at én bokstav tilsvarer bare én lyd og motsatte En kort lyd skrives med én bokstav, og en lang lyd skrives med to bokstaver Eksempel: tuli tuuli palo pallo Lydene i det kvenske språket er [a đ e f h i j k l m n ŋ o p r s t u v y ä ö] I lånord finnes i tillegg konsonantene [b d g š] [š] uttales på samme måte som engelsk sh, eller som sj i norsk, for eksempel sjalu [đ] uttales som i den første lyden i det engelske ordet there [ŋ]-lyden forekommer for eksempel i ordene som [keŋkä : keŋŋän] og [faŋki : faŋŋin] [ŋk] skrives som nk og [ŋŋ] skrives som ng, dvs kenkä : kengän, fanki : fangin Bokstavene i kvensk er a, b, d, đ, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, r, s, š, t, u, v, y, ä, ö I fremmedord eller sitatlån brukes også bokstavene c, q, w, x, z, å Bokstaven đ brukes som svak variant for t i Porsanger Andre steder er den svake varianten for t lik ingenting Eksempel: pöytä : pöyälä ~ pöyđälä pyyt(t)ää(t) : pyyän ~ pyyđän puhas ~ puhđas : puhthaat Bokstaven š forekommer bare i lånord 7
8 2 PERSONLIGE PRONOMEN OG DEMONSTRATIVE PRONOMEN De personlige pronomene i kvensk er mie jeg, sie du, hän/se hun/han, met vi, tet dere, het de Disse bøyes i kasus i likhet med alle andre nomen Eksempel av bøyning (i genetiv): Tämä oon minun kirja Tämä oon sinun kirja Tämä oon hänen kirja Tämä oon meän/meiđän kirja Tämä oon teän/teiđän kirja Tämä oon heän/heiđän kirja Demonstrative pronomen i kvensk er: tämä, tuo, se, nämät, nuot, net Demonstrative pronomen bøyes i kasus på samme måte som personlige pronomen De brukes på følgende måte: Eksempel: tämä og nämät viser til noe som er i nærheten av taleren, enten i konkret, eller i overført betydning, tuo og nuot viser til noe som ikke akkurat er nært, men likevel ikke lenger borte enn at det er synlig for den talende eller skrivende, i alle fall mentalt, se og net er pronomen som vanligvis brukes om allerede omtalte saker eller personer, eller om kjente saker og personer Tämä tässä oon meiđän huonet, mutta tuo tuola rannassa oon minun sisaren Se oon uuđempi ko meiđän huonet [Dette her er våres hus, men det der borte på stranda er huset til søstera mi Det er nyere enn våres hus] 8
9 3 VERBETS PERSONBØYNING De finitte verbformene i kvensk må ha et personsuffiks som forteller om det dreier seg om første, andre eller tredje person Personsuffiksene forteller også om det dreier seg om entall eller flertall Personsuffiksene i kvensk er: 1 person entall n 2 person entall t 3 person entall pi / V / - (stor V = vokal) 1 person flertall (m)ma (stor A = a eller ä) 2 person flertall tta 3 person flertall presens thaan / đhaan / haan ~ va(t): pret thiin ~ t Eksempel, verb assuut/asua : Mie asun Alattiossa Sie asut Alattiossa Hän assuu Alattiossa Met asuma Alattiossa Tet asutta Alattiossa Het asuthaan/asuva(t) Alattiossa Eksempel, verb syöđä/syä : Mie syön ruokkaa/ruokaa Sie syöt ruokkaa/ruokaa Hän syöpi ruokkaa/ruokaa Met syömä ruokkaa/ruokaa Tet syöttä ruokkaa/ruokaa Het syöđhään/syövä(t) ruokkaa/ruokaa 9
10 4 ALLMENNGEMINASJON OG SPESIALGEMINASJON SIDESTILLES Geminasjon betyr at konsonatstoffet inn i et ord forlenges I kvensk fins det to hovedtyper gemaninasjon, og disse sidestilles Allmenngeminasjon forekommer i alle kvenske dialekter I dette fenomenet blir en enkelkonsonant forlenget når den står mellom en kort, trykksterk stavelse og en stavelse med lang vokal Eksempel på allmenngeminasjonen: paha : pahhaa lukea : lukkee Spesialgeminasjonen forekommer sporadisk i flere dialekter, men kjennetegnende er det i Porsanger og Nordreisa Spesialgeminasjon har samme rammevilkår som allmenngeminasjonen, men i tillegg forlenges konsonantene k, p, t og s, uansett egenskaper i den foregående stavelsen Eksempel på spesialgeminasjon: Ämmi leippoo leippää Puuna aikkoo nouttaat maittoo Muori kielttää poikkaa Mie syön paremppaa ruokkaa Älä kiussaa minnuu! Jfr med eksempel uten spesialgeminasjon: Ämmi leipoo leipää Puuna aikoo noutaa maitoa Muori kieltää poikaa Mie syön parempaa ruokaa Älä kiusaa minua! 10
11 5 VARIASJONER I VOKALKOMBINASJONEN -ea Kvenske dialekter har tre forskjellige varianter av vokalkombinasjonen ea og disse sidestilles På noen av stedene brukes flere former Eksempel: kauhea laskea suomea (vanlig i Storfjord, Kvænangen, Alta, Tana og Vadsø) kauhia laskia suomia ( vanlig i hele Varanger og i Kåfjord) kauhee laskee suomee (vanlig i Nordreisa, Kvænangen, Porsanger og Tana) 6 PLASSERING AV BOKSTAVEN h Ved verbal bruk av språket kan plassering av den metatetiske bokstaven h variere Ved skriftlig språk anbefaler språktinget å skrive bokstaven h etter konsonantet Eksempel: Obs! Poika lähtee koulhuun (jf dialektal kouhluun) Tet menettä metthään Äijä istuu venheessä Met menemä hihtamhaan (jf dialektal hihtahmaan) Ämmä lähti Alattihoon 11
12 7 ORD OG FORMER SOM SLUTTER PÅ -t Det er variasjon i dialektene om bokstaven -t brukes i slutten av ordet eller ikke -t i slutten av ordet er vanlig i Nord-Troms, men ikke i Varanger I de andre dialektene kan det også forekomme Eksempel: ajjaa - ajjaat (1 infinitiv) Huomena mie aijon ajjaa piililä Raishiin Huomena mie aijon ajjaat piililä Raishiin hävittää - hävittäät (1 infinitiv ) Meinaatko hävittää sen vanhaan hillaämpärin? Meinaatko hävittäät sen vanhaan hillaämpärin? tullu - tullut (2 partisipp) Hän oon juuri tullu kothiin työstä Hän oon juuri tullut kothiin työstä vene - venet (-et -endelsesord) Faarila oon iso vene Faarila oon iso venet sinule - sinulet, kyläle - kylälet (allativ) Mie annan tämän kirjan sinule Mie annan tämän kirjan sinulet Met tulima kaikin kyläle Met tulima kaikin kylälet tänne - tännet (adverb) Tuletko tänne Vesisaarheen? Tuletko tännet Vesisaarheen? 12
13 Obs! I nominativ flertall og 2 person entall i verbbøyningen skrives alltid -t i slutten av ordet, for eksempel: poika pojat tytär tyttäret sie syöt/puhut/kuuntelet 8 DIFTONGER I ANDRE STAVELSE SOM SLUTTER PÅ -i Diftonger i andre stavelse som slutter på -i, feks ordet punainen, kan skrives enten punainen eller punanen Det er fullt mulig å velge hvilken variant man vil bruke, med eller uten i Dette berører ikke preteritum og kondisjonalis i verbbøyningen og bøyning av flertall i nomenbøyningen Eksempel: punainen - punanen Tämä äpyli oon punainen Tämä äpyli oon punanen kirjoittaa - kirjottaa Pikku Kreeta kirjoittaa preivin muorile Pikku Kreeta kirjottaa preivin muorile 13
14 9 DOBBEL/LANG ELLER ENKEL/ KORT KONSONANT SOM BERØRER BOKSTAVENE l, m, n, r Etter en lang stavelse enten den er trykksterk eller trykklett og også etter en trykklett, kort stavelse, får vi kort l, r, m og n Ellers er det lange ll, rr, mm, nn Stavelsene regner vi på følgende måte: 1 stavelse har hovedtrykk, 2 stavelse er trykklett, 3 stavelse har bitrykk, 4stavelse er trykklett, 5 stavelse har bitrykk, 6 stavelse er trykklett osv Den siste stavelsen er alltid trykklett Eksempel: Mie sain kuula sen eilen (1 infinitiv) Aijottako tet tulla tänne? Saatatko muistela sen soman muisteluksen? Emänällä oon hoppu (adessiv) Lapset oon tuola siljola Poika pellaa kantelheela Hyvvää päivää teile kaikile! (allativ) Elli ringaa sisarelle Tet kumaratta kuninkhaale Met pruukaama olla ulkona lämpimännä päivänä (essiv) Lapsena mie tierasin ulkona Hän työtelee opettaajana Met puhelemma itteksemmä (personsuffiks og possessivsuffiks 1 person flertall) Met hunteeraama sitä Met saima paljon kallaa Mie olen kirjoittannu pitkän preivin (2 partisipp) Oletko sie saanu minun preivin? Sammeli oon kantanu puita tuphaan 14
15 10 TALLORD Ved skriving av tallord kan bokstaven -i brukes i slutten av ordet Tallordene kan skrives med eller uten -i til slutt Disse sidestilles og kan begge brukes Tallordene 1 10 er slik: yks yksi kaks kaksi kolme neljä ~ nelje viis viisi kuus kuusi seittemän ~ seittemen kaheksan ~ kahđeksen yheksän ~ yhđeksen kymmenen 15
16 FACEBOOKCOM/KVENSKINSTITUTT TWITTERCOM/KVENSKINSTITUTT WWWKVENSKINSTITUTTNO
Møte i Kvensk språkting Sted: Park Hotell, Alta Tid:
Møte i Kvensk språkting Sted: Park Hotell, Alta Tid: Tilstede: Dagny Olsen, Trygg Jakola, Leena Pedersen og Henry Osima. Fra språkrådet møtte Irene Andreassen og Anna-Riitta Lindgren. Fra administrasjonen
DetaljerÅRSRAPPORT 2009. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport.
ÅRSRAPPORT 2009 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport. Denne årsrapporten omfatter satsningsområder generelt for instituttet
DetaljerOddgeir Johansen, Liisa Koivulehto og Pia Lane hadde meldt forfall. Terje Aronsen og Henry Osima var borte grunnet sykdom.
Fellesmøte mellom Kvensk språkråd og Kvensk språkting Tromsø, 8.5-9.5.2010 Møtetid 8.5.2010, klokken 10-16.15 Møtested Universitetet i Tromsø Til stede Dagny Olsen, Trygg Jakola og Leena Pedersen (Kvensk
DetaljerÅRSMELDING. Kainun institutti. Kvensk institutt
ÅRSMELDING 2011 Kainun institutti Kvensk institutt Tradisjonelle kvenske uttrykk på musematter, 2011. 2 INNHOLD INNLEDNING...4 ANSATTE...4 ARBEIDSOPPGAVER OG STILLINGER...4 SATSINGSOMRÅDER...4 1. NORMERING
DetaljerÅrsrapport 2008. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport.
Årsrapport 2008 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport. Den administrative omstillingsprosessen beskrevet i årsrapporten 2007
DetaljerÅrsmelding. Kainun institutti Kvensk institut t
Årsmelding 2010 Kainun institutti Kvensk institut t INNHOLD INNLEDNING 4 Ansatte i 2010 4 Arbeidsoppgaver og stillinger 4 SATSNINGSOMRÅDER 4 DRIFTSÅRET 2010 5 1. NORMERING AV SKRIFTSPRÅK OG UTVIKLING
DetaljerForkortelser og tegnbruk...19
Innholdsliste Forkortelser og tegnbruk...19 1 Innleiing... 23 1.1 Hva heter språket og folket?... 23 1.2 Hvor finner vi informasjon om kvensk språkstruktur?...28 1.3 Hvordan har denne grammatikken blitt
DetaljerStikkordregister. avgrensa handling, 124 avleiingsmorfem, 46 avleiingsuffiks, stadium, 70
Stikkordregister 0-stadium, 70 A abessiv, 197, 198 abessiv adposisjon, 362 ablativ, 195 additiv konjunksjon, 384, 385 adessiv, 195 adjektiv, 50, 51, 163 adjektivfrase, 51, 53 adjektivmodifikator, 57 adposisjon,
Detaljer8 Tallord. 8.1 Grunntall
8 Tallord Som i norsk fins det to typer tallord i kvensk, grunntall og ordenstall. Med grunntall angir vi antall på noe, mens ordenstall forteller hvilken plass noe eller noen har i en rekkefølge. Ordenstall
DetaljerMINUN KIELI Minun aaret 3-6
1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del IV: Kopiorginaler mm. Agnes Eriksen 2 Liste over de vanligste adjektivene Minkälainen?/Kummenen? iso - pieni nuori - vanhaa uusi - vanhaa kaunis - hirvee, ruma korkkee
DetaljerEira Söderholm. Kvensk grammatikk. Oversatt fra kvensk av Philipp Conzett
Kvensk grammatikk Eira Söderholm Kvensk grammatikk Oversatt fra kvensk av Philipp Conzett Eira Söderholm og Philipp Conzett 2017 Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk
DetaljerEnkel beskrivelse av ungarsk
Enkel beskrivelse av ungarsk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
Detaljer2 Hvordan er kvensk bygd opp?
2 Hvordan er kvensk bygd opp? Vi skal først bli kjent med grunnstrukturen i det kvenske språket. Vi ser på hva slags lyder som fins i språket, hvordan disse kommer til uttrykk i skrift, hvilke element
DetaljerKainun institutti. Kvensk institutt
å r s m e l d i n g 2012 Kainun institutti Kvensk institutt å r s m e l d i n g 2012 Vår formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur, og fremme bruken
DetaljerÅrsrapport 2007. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport.
Årsrapport 2007 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport. Driftsåret 2007 startet med nyansettelse av tre personer. Daglig leder,
Detaljer1 Innleiing. 1.1 Hva heter språket og folket?
1 Innleiing Innleiingsvis skal jeg her kort greie ut om navnet på språket som er gjenstand for denne grammatikken, og hvor vi finner informasjon om kvensk språkstruktur. Videre skal jeg fortelle om bakgrunnen
Detaljer6 Verbbøying. 6.1 Verbbøyingskategorier
6 Verbbøying 6.1 Verbbøyingskategorier Enhver fullstendig setning inneholder et verbal, og vi sier derfor at verbalet utgjør kjernen i setninga. Verbalet i setninga kan ta ei eller flere utfyllinger, og
DetaljerDagens kvenske ord. Sie olet...
Dagens kvenske ord 2013 Dato Ord Uttale Eksempler/Forklaringer 29.04 kevät - vår (årstid) uaspirert 'k', munnen formes til å uttale en vanlig norsk 'k', men istedenfor å si 'k', så uttaler man lyden som
DetaljerNorsk minigrammatikk bokmål
Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:
DetaljerMINUN KIELI Minun aaret 5-6. Lærerveiledning. Agnes Eriksen
1 MINUN KIELI Minun aaret 5-6 Lærerveiledning Agnes Eriksen 2 Sisälys Kieliaitta 3 Tervettelemä ja olema höölit 8 Färit 10 Lukusanat 12 Kello 13 Kaupassa 14 Peret ja suku 15 Nokipoika ja Liekkitytär 26
DetaljerSpråkplan. Halti kvenkultursenter IKS
Språkplan Halti kvenkultursenter IKS 2 Strategi for kvensk språk Nordreisa høsten 2012 Dette strategidokumentet legger føringer for hvordan vi skal nå vår målsetning; Halti kvenkultursenter IKS skal fremme
DetaljerDefinisjoner av fagtermer
Definisjoner av fagtermer I parentes etter termen står synonym til og/eller forkortelse av oppslagsordet. Tegnet > i parentes framfor termer inne i forklaringene symboliserer at den aktuelle termen også
DetaljerEnkel beskrivelse av islandsk språk
Enkel beskrivelse av islandsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerMINUN KIELI - Minun aaret 2. Lærerveiledning. Agnes Eriksen
1 MINUN KIELI - Minun aaret 2 Lærerveiledning Agnes Eriksen 1. utgave Forsidebilde: Jokat-kissa er laget av Tord-Eskil Olsen, Lakselv skole. Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmannen i Troms
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema
DetaljerEnkel beskrivelse av somali
Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår
Detaljer4 Syntaks. 4.1 Setninger og setningstyper
4 Syntaks Den grunnleggende setningsbygninga i kvensk er framstilt i avsnitt 2.4 ovafor. I dette kapitlet skal vi ta for oss hvordan ledd kombineres til setninger. Vi ser på hvilke setningstyper som fins
DetaljerEnkel beskrivelse av litauisk språk
Enkel beskrivelse av litauisk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerMINUN KIELI Minun aaret 3-4. Lærerveiledning. Agnes Eriksen
1 MINUN KIELI Minun aaret 3-4 Lærerveiledning Agnes Eriksen 2 Sisälys Innhold Repetisjonsoppgaver 3 Kieliaitta Språkstabburet 4 Tervettelemä ja olema höölit Vi hilser og er høflige 7 Färit Fargene 8 Lukusanat
DetaljerMINUN KIELI - Minun aaret 1. Lærerveiledning. Agnes Eriksen
1 MINUN KIELI - Minun aaret 1 Lærerveiledning Agnes Eriksen 1. utgave Forsidebilde: Aurinko tullee takaisin av Birk Johan Hansen, Lakselv skole. Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmannen
DetaljerKainun institutti. Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Kvensk institutt
20 13 å r s m e l d i n g Kainun institutti Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur Kvensk institutt å r s m e l d i n g Vårt formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon
DetaljerKvenske stedsnavn som en viktig del av immateriell kultur. Irene Andreassen Språkrådet Kvensk stedsnavntjeneste Paikannimipalvelus
Kvenske stedsnavn som en viktig del av immateriell kultur Irene Andreassen Språkrådet Kvensk stedsnavntjeneste Paikannimipalvelus Eit hovedsynspunkt i utvalet er at dei nedervde stadnamna er ein viktig
DetaljerHalvårsplan høsten 2019
Halvårsplan høsten 2019 Gruppe: G Fag: Norsk 11 timer pr. uke, norsk Periode: Høst 2019 Læremidler: Haugstad, Odd: Vi leser 3. - 5. trinn Gjelseth, Linda - Loftshus, Sigrid: Norsk Start 5-7 Tekstbok og
DetaljerSatsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse
7. Trinn Fag: NORSK VÅR 2016 Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne
Detaljer14.-15. mai 2011 Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Lulesamisk ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerEnkel beskrivelse av Tigrinja
Enkel beskrivelse av Tigrinja Vi anbefaler boka Innvandreres morsmål av Olaf Husby (2017). Boka tar for seg 10 språk, blant annet Tigrinja. Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers
DetaljerÅrsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )
Årsplan i norsk for 5. klasse 2018-2019. Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Hele året Lesing av ulike tekster med samtaler (begreper) Håndskrift
DetaljerKom i gang veiledning
Brukerveiledning Kom i gang veiledning PCS kommunikasjonstavle Art.nr 461333 Rev A NO 2 Innhold 1. PCS kommunikasjonstavle... 5 2. Beskrivelse av sidene i PCS kommunikasjonstavle... 6 Tavle: beskrivelse
Detaljer2 Substantiv Genus Bøyning Substantiv med bare entallsformer Substantiv med bare flertallsformer 17 2.
1 Innhold Del 1: Ord og klasser av ord 1 Ord og klasser av ord 9 2 Substantiv 11 2.1 Genus 11 2.2 Bøyning 13 2.3 Substantiv med bare entallsformer 17 2.4 Substantiv med bare flertallsformer 17 2.5 Genitiv
DetaljerRegister. Соседи 1. Marit Bjerkeng
Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,
DetaljerOm kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi
Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv Kaisa Maliniemi Innledning Den 17. januar 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober
DetaljerInnhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17
Forord....11 Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver...13 Tematisk fokusering en grammatisk veiviser.................................... 13 Minigrammatikk før noen av kapitlene.........................................
DetaljerÅrsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR
Årsplan i Norsk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet Dobbeltkonsonant - Lese et bredt utvalg norske og oversatte
DetaljerBegrep Forklaring Eksempel
Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk
DetaljerAPPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk
1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk
DetaljerGrunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)
Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre
DetaljerPeriodeplan. * Norsk start 5-7, tekstbok og arbeidsbok, av Gjelseth og Lofthus. Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Vår 2017
OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 09.01.2017 Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Vår 2017 Periodeplan Læremidler: Hovedverk: * Norsk start 5-7, tekstbok og arbeidsbok, av Gjelseth og Lofthus
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerDEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT
DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det
DetaljerUKEPLAN UKE 34 UKE: 34 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 34 UKE: 34 DATO: 22.-26.08.16 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Vi leser 2 Ukas ord 2: Ord som rimer (is, ris, gris, bur, sur, mur) Grammatikk: * Alfabetet: Konsonanter og vokaler. * Verb * Substantiv
DetaljerÅrsplan i norsk for 2. trinn 2016/17
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.
DetaljerRandirose AS Copyright RandiHjertaas2009 N Ø K K E L E N - til norsk
N Ø K K E L E N - til norsk 1 LÆRERVEILEDNING; STEIN/KOBBER: Stein og kobber er nivå 1. Her blir det introdusert nye begrep under hvert kapittel. Det er 10 kapitler i hvert arbeidshefte, som er følgende.;
DetaljerJeg kan: FAGPLAN I ENGELSK FOR 6. ÅRSTRINN, GOL SKULE. Kjennetegn på måloppnåelse/kirterier KOMPETANSEMÅL FRÅ L-06 ETTER 7.
FAGPLAN I ENGELSK FOR 6. ÅRSTRINN, GOL SKULE KOMPETANSEMÅL FRÅ L-06 ETTER 7. ÅRSTRINN Språklæring 1. Identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter. Kappitel Chapter 1 The
DetaljerMINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen
1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren Agnes Eriksen 1. utgave 2014 Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmennene i Troms og Finnmark 2 3 Forord
DetaljerBjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen
Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing
Detaljervise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver
Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerKlasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne
DetaljerEksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2
Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter på udir.no http://www.udir.no/spesielt-for/nasjonale-minoriteter/informasjonsmateriell/
DetaljerPolsk språk 1 POL1110
1 Polsk språk 1 POL1110 Forelesning 1 H2006 POLSK SPRÅK det tredje største slaviske språk (etter russisk og ukrainsk) den vestslaviske språkgruppen særpreg: fast trykk på nest siste stavelse ingen forskjell
Detaljer7 Pronomen og andre pro-ord
7 Pronomen og andre pro-ord Pronomen er ord som vi bruker i stedet for andre nomen. Det er også det som ligger bak sjølve navnet: Ordet pronomen kommer fra latin pro nomen, som betyr for (et) nomen. Pronomen
DetaljerInnholdsfortegnelse. Forord 9. Om å bruke Nå begynner vi! 11
Forord Innholdsfortegnelse Forord 9 Om å bruke Nå begynner vi! 11 Om hele lærebokserien 11 Nettressursene: www.norskfordeg.no 11 Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! 12 Trollmor 12 Grunnboka: «Alfabetet
DetaljerÅrsplan i norsk - 6. klasse 2014-2015
Antall timer pr uke: 3 Lærere: Gro Åkerlund og Martha Aakervik Læreverk: Kverndokken/Bakke: Safari Lesebok A & B, Gyldendal Heggem/Kverndokken: Agora Språkbok, Gyldendal Heggem/Sunne: Agora Øvebok, Gyldendal
DetaljerGrammatisk ordliste Servus!
Grammatisk ordliste Servus! Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Egennavn Eiendomsord Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer).
Detaljer7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål
Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster
DetaljerPeriodeplan. Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017
OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 11.09.2017 Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Høst 2017 Periodeplan Læremidler: * Vi leser 2.trinn og 3.trinn av Odd Haugstad * Norsk start 1-4, tekstbok
DetaljerÅrsplan i Norsk, 5.trinn
Årsplan i Norsk, 5.trinn 2016-17 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-40 LES OG LÆR Alfabetet - å bli en bedre leser - å skille skjønnlitteratur
DetaljerEnkel beskrivelse av bulgarsk språk
Enkel beskrivelse av bulgarsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerINF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
DetaljerUnorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning
Unorsk og Norsk, eller Fremmedords Avløsning Lærer og språkmann Knud Knudsen (1812 1895) er kjent for arbeidet sitt med å fornorske det danske skriftspråket. Han regnes for far til riksmålet (som i 1929
DetaljerInnhold NorskPluss Kort botid
Innhold NorskPluss Kort botid Kapitler Læringsmål Tekster Aktiviteter som kan vurderes Modul 1 Flerspråklighet 1 Dobbel glede med to språk Artikkel: «Dobbel glede med to språk» - Å reflektere rundt egen
DetaljerLæreplan i norsk Sira skole
Læreplan i norsk Sira skole Læringsmål i norsk for 1. klasse lytte til høytlesning og kunne lytte til andre som forteller lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om disse leke og improvisere
DetaljerGrunnleggende spørsmål! om ortografi
Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerEksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1. Våren 2013
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1 Våren 2013 Tid: Torsdag 23. mai 2013 kl. 9-13 (4 timer/timar) Sted/stad: SB lesesal B Ingen hjelpemidler
DetaljerÅrstal 2018/2019. Bøker Zeppelin 6 Språkbok, Zeppelin arbeidsbok til Språkbok 6. Lesebok 6, Lesebok 6 pluss.
Fag Klassetrinn Norsk 6. klasse Årstal 2018/2019 Lærar Stine Pedersen Bøker Zeppelin 6 Språkbok, Zeppelin arbeidsbok til Språkbok 6. Lesebok 6, Lesebok 6 pluss. Nettressurs er norsksidene.no, salaby, lesesenteret.no,
DetaljerÅrsplan i norsk med Zeppelin 6
Bli kjent med språkboka og lesebøkene s. 4 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside
DetaljerNORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER
NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller
DetaljerVårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!
Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/leseforståelse, Hydén, Schubert m.fl. Lesing i fagene, Mer lesing i fagene, tekster fra nasjonale prøver
DetaljerSpråk og språkutvikling hos personer med cri du chatsyndrom
Språk og språkutvikling hos personer med cri du chatsyndrom Kristian Emil Kristoffersen Universitetet i Oslo Frambu, 3. desember 2008 Oversikt Noen forutsetninger for språkutvikling Normal språkutvikling
DetaljerÅrsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn. Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6
Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -
DetaljerEnkel beskrivelse av vietnamesisk
Enkel beskrivelse av vietnamesisk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerInnhold. Forord... 19
Innhold Forord................................................................... 19 Om å bruke Opp og fram!..................................................... 21 Norsk for deg-serien.........................................................
DetaljerÅrsplan i norsk med Zeppelin 6
Bli kjent med språkboka og lesebøkene 1 Lesekurs (Lesebok 6 s. 7 29) s. 00 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste s. 85 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt
DetaljerUKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.
HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 5. FAG: NORSK UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Uke 1 Venn- diagram Kopi fra «Salto». Samtale om lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen
INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En
Detaljer5.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2
1 5.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL SPRÅKLÆRING identifisere noen språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og eget morsmål bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Ord for alt 5, tekstbok og språkbøker A og B, Salto 5 A og B, Zeppelin 5, språkbok og lesebok. 4,12 klokketimer,
Detaljernorskeksamen.no Studiehefte om talemålsvariasjon (dialekter) Målmerker å kjenne til
Studiehefte om talemålsvariasjon (dialekter) Målmerker å kjenne til 1) Apokope 2) Uttalen av infinitiv 1. A-mål 2. E-mål 3. Kløyvd infinitiv 4. Apokopemål 3) Skarre- og rulle-r 4) Lyden L 1. Tjukk L 2.
DetaljerBegynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn.
OPPGAVER 1. Terrengord på kvensk Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn. a. - La alle få hver sin tegnebok som de kan jobbe i eller lag en felles stedsnavnperm. - Lim inn bilde av kommunevåpenet
DetaljerGrammatikk En innføring av Anne Lene Berge
Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan
DetaljerUKEPLAN UKE 35 UKE: 35 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 35 UKE: 35 DATO: 28.08-01.09.17 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Vi leser 2 Ukas ord 2: Flere ord som rimer (hus, pus, mus, hår, lår, sår) Grammatikk: * Alfabetet: Konsonanter og vokaler. * Verb
DetaljerUKEPLAN UKE 37 UKE: 37 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 37 UKE: 37 DATO: 11.-15.09.17 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Vi leser 2 (side 52-61) Ukas ord 2: Ord som begynner på t eller d Grammatikk: * Diftonger (tak, tue, tre, due, dyr, duk) * Verb *
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerInnhald. ר Orda (etymologi)... 46
Innhald Forord... 9 Rettskriving og lydlære (ortografi og fonologi)... 11 Skrift og uttale, 1 3... 11 1 Alfabetet og konsonantlydane... 11 2 Vokalteikn og vokallydar... 15 3 Andre teikn i og rundt teksten...
DetaljerLesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl
1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene
DetaljerArbeidsplan uke 38 og 39
Informasjon: Vaksine fra helsesykepleier mandag 7.10 (Etter høstferien) 10B 1 08.30-10.00 2 10.10-11.10 3 11.40-13.10 4 13.20-14.20 Mandag 16.9 Samf. Språklig fordypning Matte Naturfag Tirsdag Onsdag Torsdag
DetaljerNynorsk Grammatikk Oppgaver
Nynorsk Grammatikk Oppgaver 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Nynorsk Grammatikk Oppgaver Grammatikk nynorsk; Tilbake. Toppmeny. Verb. oppgåver 1.1 Kurs Verbtider og forklaringar 1 Verb i grunnform 2 Verb i nåtid 3 Verb
DetaljerOpplysninger til navnesak i Skardalen og Manndalen, Kåfjord kommune
Opplysninger til navnesak i Skardalen og Manndalen, Kåfjord kommune Vi ber om at dere legger merke til at navnesakene gjelder i hovedsak skrivemåten på samiske og kvenske stedsnavn, men kan i enkelte tilfeller
Detaljer