INF1820: Ordklasser INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar"

Transkript

1 Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar

2 Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags kontekst et ord forekommer i, og av og til også uttale: en. record, content, discount. Ordklassene er ikke universelle! Noen språk har for eksempel ikke adjektiver (de bruker verb i stedet, mer om det etter hvert), og andre språ har ordklasser vi ikke har. Kinesisk og japansk bruker for eksempel telleord sammen med substantiver som telles. Ordklasser Ordklassetagging er en helt sentral oppgave i de fleste datalingvistiske applikasjoner: TTS, shunking, parsing...

3 Substantiv Adjektiv Verb Adverb Ordklasser Ordklassene er en taksonomi. Det vil si at det er en fullstendig, gjensidig utelukkende klassifikasjon av ord. Alle ord havner i én og bare én klasse. Vi trenger en form for kriterier for å bestemme ordklassene. Vi bruker tre kriterier for å bestemme ordklasser: formelle, funksjonelle, og betydningsmessige kriterier. Substantiv Adjektiv Verb Adverb

4 Ordklasser Formelle Annet navn: morfologiske kriterier. Hvilke bøyningsformer har ordene i klassen? Formelle

5 Ordklasser Funksjonelle Annet navn: syntaktiske kriterier. Hvordan kan ordene i klassen kombineres med andre ordklasser? Funksjonelle

6 Ordklasser Betydningsmessige Annet navn: semantiske kriterier. Hva er typiske betydninger hos ord i klassen? Betydningsmessige

7 Ordklasser rød, røde, rødt, rødere, rødest en rød bil, huset er rødt Egenskap Vi forholder også til den prototypiske (dvs. normale) bruken av ordet. Jamfør hare. rød, røde, rødt, rødere, rødest en rød bil, huset er rødt Egenskap

8 Ordklasser rød, røde, rødt, rødere, rødest en rød bil, huset er rødt Egenskap de røde tapte borgerkrigen Vi forholder også til den prototypiske (dvs. normale) bruken av ordet. Jamfør hare. rød, røde, rødt, rødere, rødest en rød bil, huset er rødt Egenskap de røde tapte borgerkrigen

9 Ordklasser Spørrerunde

10 Ordklasser 1. Substantiv 2. Verb 3. Adjektiv 4. Adverb 5. Preposisjon 6. Pronomen 7. Determinativ 8. Konjunksjon 9. Subjunksjon 10. Interjeksjon Spørrerunde. 1. Substantiv 2. Verb 3. Adjektiv 4. Adverb 5. Preposisjon 6. Pronomen 7. Determinativ 8. Konjunksjon 9. Subjunksjon 10. Interjeksjon

11 Substantiv Bøyes i bestemthet og tall. Bestemthet merkes enten bøyning eller bestemmer (eller begge deler [det store huset], i motsetning til svensk [stora huset] og dansk [det store hus]), entall er umerket og flertall markeres med endelse (for det meste). Norske substantiver har også kjønn, men bøyes ikke i det. Det er en fast egenskap ved substantivet. Substantiv Substantivet er kjerne i substantivfrasen, med modifikatorer: en aldeles fantastisk vakker stol De betegner ting (i en litt utvidet forstand): mennesker, dyr, objekter, fenomener, og ideer.

12 Fellesnavn Fellesnavn er de vanlige substantivene. De er enten konkrete eller abstrakte. Konkrete er ting som finnes ute i verden, mens abstrakter er begreper eller ideer. Men det er selvfølgelig uklare tilfeller: en mørkhåret skjønnhet/dø i skjønnhet; spenstig som en ungdom/i min ungdom... Fellesnavn

13 Egennavn Egennavnene (Per, Kari... ) er litt annerledes. De har vanligvis ikke bøyning (på norsk!), men har ellers semantisk og syntaktisk mye til felles med fellesnavnene. Her ser vi at selv om de ikke er nøyaktig like, særlig m.t.p. det morfologiske, men også syntaktisk, sier vi at de er i samme ordklasse. Egennavn

14 Tellbarhet De fleste substantiver er tellbare, men noen er ikke-tellbare eller massebetegnende. Ord som kjøtt, smør, støv Igjen, noen ord kan brukes på begge måter: Jeg liker øl/det står to øl i kjøleskapet; et vakkert tre/bordet er av tre. Her finner vi også en bruk som kan minne om de østasiatiske telleordene: tre flasker øl. Vi setter inn et nytt ord for å gjøre noe utellbart tellbart. Tellbarhet Andre språk kan ha andre kategorier i substantivet. Ganske vanlig er kasus og animathet (levende/ikke-levende, brukes til en viss grad i slaviske språk som russisk og tsjekkisk).

15 Verb Bøyes (på norsk) i tid, delt inn i finitte vs. infinitte former. Kan stå alene som predikat. Kan klassifiseres etter transitivitet: Hvor mange argumenter tar verbet? Betegner handlinger, aktiviteter, tilstander. Merk: Dette gjelder kun hovedverb. Hjelpeverb oppfører seg annerledes. Verb I andre språk er det vanlig med mer bøyning: person, aspekt, modus for eksempel.

16 Aktivitetsverb Uttrykker en aktiv handling, og forutsetter en agens, men vi regner også verb uten eksplisitt agens, som blåse, regne, ulme, til denne klassen. Aktivitetsverb

17 Overgangsverb Uttrykker at det skjer noe med subjektet (som er patiens). Typiske eksempler er dø, forsvinne, sovne, vokse. Overgangsverb

18 Tilstandsverb En begrenset klasse på norsk, men vanlig på andre språk. Norske eksempler: eie, bli, leve, ligge. Denne typen verb kan ofte brukes i stedet for adjektiver, i språk som ikke har det. Vi har da egne ord for å være rød og lignende. Tilstandsverb

19 Adjektiv Samsvarsbøyes i bestemthet, kjønn og tall, kan gradbøyes. Modifikator til substantiv. Betegner egenskaper. Det typiske adjektivet angir en permanent egenskap (liten, stor, bred, lang, smal), men noen er også mer kortvarige (sint, trøtt, gammel, ung, ren, skitten). Adjektiv Gradbøyingen angir punkt på en skala, men noen ord er vanskelige å gradbøye: død, gift, gratis, lovlig, nybakt.

20 Antonymer Noen av de sentrale adjektivene kommer i par med motsatt betydning: liten og stor, høy og liten, lang og kort. Antonymer

21 Adverb Noen kan gradbøyes (mest de som er avledet fra adjektiver), men de fleste er ubøyelige. Modifiserer verb, adjektiv, adverb og hele setninger. Angir omstendigheter: rom, tid, måte... Adverb

22 Preposisjoner Bøyes ikke. Kjerne i preposisjonsfrasen, tar substantiv. Betegner relasjoner. Sammen med verb finner vi av og til preposisjoner uten utfylling: bryte sammen, sovne inn, drikke opp. Dette kalles for verbalpartikkel. Partikkelen danner en semantisk og syntaktisk enhet med verbet, men kan være vanskelig å skille fra en PP som selekteres av verbet. Preposisjoner Noen språk har postposisjoner i stedet for preposisjoner (gjerne de som har SOV i stedet for SVO), og noen (f.eks. sanskrit) har faktisk begge deler.

23 Pronomen Stor variasjon i form og bøyning, så vanskelig å klassifisere morfologisk utifra endelser, men følger antesedenten i kjønn og tall. Som substantiv. Ikke eget innhold, men står for noe annet i konteksten. Pronomen Mange typer: personlig (jeg, du... ), refleksivt (seg), resiprokti (hverandre), spørrende (interrogativer; hvem, hva).

24 Antesedenten Det som pronomenet faktisk betyr. Bestemmes utifra konteksten, kan være veldig tvetydig, og er vanskelig å avgjøre automatisk. Antesedenten

25 Determinativ Eller bestemmer på norsk. Bøyes i kjønn og tall. Bestemmer til substantiv. Spesifiserer substantivets referanse. Determinativ 3 hovedtyper: possessiver (min bok, boka di), demonstrativer (den bilen, dette treet), kvantorer (noen, ingen, en, alle tallordene, visse enkelte), forsterkere (egen).

26 Konjunksjon Bøyes ikke. Binder sammen to like ting til å lage en ting av samme type. Grammatisk funksjon. Konjunksjon

27 Subjunksjon Bøyes ikke. Innleder leddsetninger (som inkluderer infinitivssetninger, å er en subjunksjon!): underordner en setning under en annen. Grammatisk funksjon. Subjunksjon

28 Interjeksjon Interjeksjon

29 Innholdsord Funksjonsord Innholdsord er de som refererer utenfor språket, mens funksjonsordene refererer ikke utenfor språket. Dette skillet svarer stort sett til skillet mellom åpne og lukkede ordklasser, men er ikke helt én til én. For eksempel er hjelpeverb funksjonsord. Innholdsord Funksjonsord

30 Ordklassetagging Lam og piggvar på bryllupsmenyen To måter å gjøre tagging på. Regelbaserte metoder, der ordene tilordnes alle mulige tagger (f.eks. med en FST-basert metode) og så fjernes alternativer som er umulige. OBT virker sånn. Lam og piggvar på bryllupsmenyen Det andre alternativet er statistiske modeller som direkte finner den mest sannsynlige taggsekvensen for en ordsekvens. Det skal vi se på de neste to ukene.

31 Ordklassetagging Lam/subst og/konj piggvar/subst på/prep bryllupsmenyen/subst To måter å gjøre tagging på. Regelbaserte metoder, der ordene tilordnes alle mulige tagger (f.eks. med en FST-basert metode) og så fjernes alternativer som er umulige. OBT virker sånn. Lam/subst og/konj piggvar/subst på/prep bryllupsmenyen/subst Det andre alternativet er statistiske modeller som direkte finner den mest sannsynlige taggsekvensen for en ordsekvens. Det skal vi se på de neste to ukene.

32 Ordklassetagging Ordklassetagging Oppgaven er å automatisk tilordne riktig ordklasse tagg til alle ordene i en setning. Stort sett er ord entydige, men hvis du velger en tilfeldig engelsk ordform er 11.5% tvetydige, men i løpende tekst er 40% av ordene du ser tvetydige. Ordklassetagging

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva

Detaljer

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Femte forelesning Lilja Øvrelid 13 februar, 2017 1 Lingvistikk Bindestreksdisipliner: psykolingvistikk, neurolingvistikk, sosiolingvistikk, datalingvistikk

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende

Detaljer

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Sjuende forelesning Lilja Øvrelid 28 februar, 2011 LINGVISTIKK Fonetik/fonologi Morfologi Syntaks Semantik Pragmatik Studiet av talljud och talsystem

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?

Detaljer

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

INF1820: Oppsummering

INF1820: Oppsummering Arne Skjærholt 8. mai Arne Skjærholt 8. mai Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til

Detaljer

Oppgåver til kapittel 3

Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til side 130 Definer og gje døme på dei følgjande sentrale omgrepa: a) Morfem b) Leksikalsk morfem c) Grammatisk morfem d) Leksem e) Rot f) Stamme g) Bøyingsmorfem h) Avleiingsmorfem

Detaljer

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 KURSHEFTETS INNHOLD 1. Antall ord i ulike delkorpus (testnivå og morsmål) 2. Persondata 3. Feilkoder 4. Oslo-Bergen-taggerens taggsett

Detaljer

Dere skal kunne om ordklasser.

Dere skal kunne om ordklasser. Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 25.-26. mai 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 God morgen! Er alle her? Har

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi - Wikipedia Morfologi er læren om former (gresk logos = lære, morpho = form ) og kan referere til: Morfologi (biologi),

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2012-2013

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2012-2013 Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) Ukemål - Tekstlære (Konkretiserte mål fra Fagplan) 34 Ordspråk Jeg vet hva ordspråk er, og kan bruke språklige bilder i 35 egen skriving..jeg vet hva 36 morsmål, helleristninger

Detaljer

Introduksjon i ordklasseteori og tegnklasser

Introduksjon i ordklasseteori og tegnklasser Sonja Erlenkamp (2002): Introduksjon i ordklasseteori og tegnklasser I denne lille introduksjonen her finner du en del informasjon om ordklasser generelt. Det er opp til deg å velge hvilken informasjon

Detaljer

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,

Detaljer

Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.

Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo. Setningsledd Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo http://www.hf.uio.no/tekstlab Hvorfor lære setningsanalyse? Økt forståelse for hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider

Detaljer

Grammatiske termer til bruk i skoleverket

Grammatiske termer til bruk i skoleverket Grammatiske termer til bruk i skoleverket Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet Mai 2005 Oppdatert 17.03.2006 Språkrådet 2 1 Innledning På høyskole- og universitetsnivå er den tradisjonelle

Detaljer

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1 INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1 Pga tekniske problemer er oppgaveteksten delt i to. Dette er første del. Andre del legges ut mandag 13.3! Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 24.3

Detaljer

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer

Detaljer

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse 7. Trinn Fag: NORSK VÅR 2016 Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 S V IO DO 1) Hun gav ham (nøklene). Oppgave A og B S V IO DO 2) (Politimannen) gav dem (bøter). S V IO DO 3) (Mamma) sendte meg (nye

Detaljer

"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål

Det er fort gjort og skrive feil. En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål 1 av 5 02.06.2010 17:00 "Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål Av Kristin Hagen og Pia Lane Det siste året har Tekstlaboratoriet ved Universitetet

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Overblikk over komplementer i kinesisk

Overblikk over komplementer i kinesisk Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 11. februar 2009 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning

Detaljer

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #5

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #5 IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #5 Samia Touileb Universitetet i Oslo 19. september 2017 Tema for i dag 2 Fra forrige forelesning: Ikke-deterministiske FSAer, Regulære språk Ordklasser

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank. Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen

Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank. Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen Retningslinjer for morfologisk og syntaktisk annotasjon i Norsk dependenstrebank Kari Kinn, Per Erik Solberg og Pål Kristian Eriksen Innhold I Morfologi 6 1 Morfologiske analysevalg 7 1.1 Analysevalg i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitskapelige fakultet Eksam i: IF1820 Introduksjon til språk- og kommunikasjonsteknologi Eksamsdag: 17. juni 2016 Tid for eksam: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 6

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse

Detaljer

Uke 7: Små barn, små setninger I

Uke 7: Små barn, små setninger I LIN-1013: Språktilenelse, Våren 2003 Uke 7: Små barn, små setniner I 1. Litt om syntaks Sett slike trær før? IP qp NP I'! John I VP has Spec V' V DP! eaten an apple CP qp DP C'! et eple i C IP har k NP

Detaljer

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen

Detaljer

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Syvende forelesning Lilja Øvrelid 6 mars, 2017 1 Ordklassetagging Ordklasser? Bindeledd mellom ordet og setningen (syntaks): Sier noe om hva slags

Detaljer

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Pavol Seriš Den nye ordklasseinndelingen i norsk, med spesielt fokus på pronomen og

Detaljer

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8 IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #8 Samia Touileb Universitetet i Oslo 17. oktober 2017 Tema for i dag 2 Fra forrige uke: HMM og FSA Evaluering Syntaks HMM og FSA 3 HMM er er en utvidelse

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Forkortelser og tegnbruk...19

Forkortelser og tegnbruk...19 Innholdsliste Forkortelser og tegnbruk...19 1 Innleiing... 23 1.1 Hva heter språket og folket?... 23 1.2 Hvor finner vi informasjon om kvensk språkstruktur?...28 1.3 Hvordan har denne grammatikken blitt

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017

FORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017 FORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017 Prøve består av følgende deler: Lyttetekst: Svar på spørsmål med fullstendige setninger Lesetekst: Les teksten og svar på spørsmålene med

Detaljer

Årsplan i norsk - 6. klasse 2014-2015

Årsplan i norsk - 6. klasse 2014-2015 Antall timer pr uke: 3 Lærere: Gro Åkerlund og Martha Aakervik Læreverk: Kverndokken/Bakke: Safari Lesebok A & B, Gyldendal Heggem/Kverndokken: Agora Språkbok, Gyldendal Heggem/Sunne: Agora Øvebok, Gyldendal

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Syntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0

Syntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0 Syntaks Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12 EXFAC EURA Syntaks1 0 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Syvende forelesning Lilja Øvrelid 6 mars, 2017 1 Ordklassetagging Ordklasser? Bindeledd mellom ordet og setningen (syntaks): Sier noe om hva slags

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En

Detaljer

Halvårsplan VK-klassen vår 2014

Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Fag: Norsk Lærebok: Norsk Start Lærer: Carina Borch NB! Det tas forbehold om endringer underveis utfra elevenes ståsted og forutsetninger. Dette skjemaet er ment som en

Detaljer

Støttetekst til Hagen (2000)

Støttetekst til Hagen (2000) Støttetekst til Hagen (2000) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen 2. utgave Ann-Kristin Molde 2016 1 Innhold Forord... 3 A Noen lingvistiske grunnbegreper...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2013 Publisering: Mandag/måndag 25. november kl. 13

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker

Detaljer

Leksehjelp for foresatte

Leksehjelp for foresatte Leksehjelp for foresatte Her forklarer vi noen ting som elevene kan få i lekser, ting som du kanskje ikke lærte da du gikk på skolen eller ikke husker. Listen er alfabetisk. Argumenterende tekster: En

Detaljer

Overblikk over komplementer i kinesisk

Overblikk over komplementer i kinesisk Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 2. november 2001 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning

Detaljer

Innhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17

Innhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17 Forord....11 Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver...13 Tematisk fokusering en grammatisk veiviser.................................... 13 Minigrammatikk før noen av kapitlene.........................................

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2820 Datalingvistikk Eksamensdag: 14. juni 2016 Tid for eksamen: 1430-1830 Oppgavesettet er på 5 side(r) Vedlegg: 0

Detaljer

Godt språk i nynorske fagtekstar. Pernille Fiskerstrand

Godt språk i nynorske fagtekstar. Pernille Fiskerstrand Godt språk i nynorske fagtekstar Pernille Fiskerstrand pernille@nynorsksenteret.no Jernbaneverket.no 2015 Utfordringar i fleirkulturelle samfunn Det har mykje med å sei kor fort den personen klarer å tilpasse

Detaljer

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert FR-122 1 Fransk språk 2 Kandidat 2110 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 FR-122 11.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 FR-122 11/05-2016 Eksamensoppgave Skriveoppgave

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Grammatikkens plass i norskopplæringen 2 Innhold Grammatikkens plass i norskopplæringen 3 Hva sier læreplanen om grammatikk? 3 Hvorfor

Detaljer

Halvårsplan i norsk for 7.trinn

Halvårsplan i norsk for 7.trinn Uke Emne Kompetansemål Metode Vurdering 34 Skriving: Turistbrosjyre 35-38 Lesing: Koselesing Oppslagsord og Substantiv (rep egennavn, fellesnavn. Ubest artikkel, bøyning i tall og form, uregelmessig bøyning,

Detaljer

Liv Astrid Greftegreff

Liv Astrid Greftegreff 1 Liv Astrid Greftegreff i 1 i * * NKSforlaget «.:; NKSd ; orlaget 198S,S. opplag. I99S Det nia ikke kopieres IVa denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med av taler om kopiering inngått merl

Detaljer

Les og lær, s Tekstboka s Ulike måter å lese på, s 8-18 Grammatikk: Dobbel konsonant, s (2 uker) Nøkkelord/Tankekart, s.

Les og lær, s Tekstboka s Ulike måter å lese på, s 8-18 Grammatikk: Dobbel konsonant, s (2 uker) Nøkkelord/Tankekart, s. ÅRSPLAN for skoleåret 2014\ 15 i: Norsk Faglærer: Marianne Skjegstad Fagbøker/lærestoff: Ord for alt, 7A og 7B, Tekstbok Udir.no - Veiledning til læreplan i norsk Mnd Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål

Detaljer

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema Lokal læreplan etter LK-06 ved Vardåsen skole Fag: Norsk 7.trinn Timefordeling på trinnet: 5 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter Uke Kompetansemål i LK-06

Detaljer

Vite hva sakprosa er du leser. Vite hva dikt kan handle om ser for deg når

Vite hva sakprosa er du leser. Vite hva dikt kan handle om ser for deg når ÅRSPLAN NORSK, 5.klasse, FROSTA SKOLE, skoleåret 2016/2017 KAPITTEL SJANGER LESERIKET TALERIKET SPRÅKRIKET SKRIVERIKET ANTALL UKER MÅL A-BOKA (Ordriket) 1 Hva er en Finn Si meningen Synonymer, Skriv til

Detaljer

Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger.

Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. Uke 10: Jakten på de forsvunnede subjektet: Om barns tidlige subjektsløse setninger. I 2-3-årsalderen produserer barn ofte setninger som mangler subjektet: Tickles me. Adam 3;6 killer meg Mange du pain.

Detaljer

Mellomtrinnsteam Lismarka skole 13.08.13 NORSKPLAN ETTER L-2006 ZEPPELIN LÆREVERK 5.-7. TRINN A PLAN SIDE 1 Tema Tid Mål Kriterier Kilder

Mellomtrinnsteam Lismarka skole 13.08.13 NORSKPLAN ETTER L-2006 ZEPPELIN LÆREVERK 5.-7. TRINN A PLAN SIDE 1 Tema Tid Mål Kriterier Kilder Mellomtrinnsteam Lismarka skole 13.08.13 NORSKPLAN ETTER L-2006 ZEPPELIN LÆREVERK 5.-7. TRINN A PLAN SIDE 1 Tema Tid Mål Kriterier Kilder Bibliotek innkjøring 1 uke Forstå oppbyggingen av et bibliotek.

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar

Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 11.-13. januar 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 Viktig melding: Det er eksamen

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

Ivar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F

Ivar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F Ivar Utne, 30.11.2015; RETTA 1.12.15; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) 8.12.15 FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F 30.11.2015 Nedafor er det forslag til svar for oppgave III om synstaktisk

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 19 mars, 2012 SYNTAKS Lingvistikk: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse av naturlige

Detaljer

Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske

Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske LexicoNordica Forfatter: Anmeldt værk: Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. baand VIII. Mugg-ramnsvart. Oslo: Det norkse

Detaljer

INF1820: Ordklassetagging

INF1820: Ordklassetagging NF1820: Ordklassetagging NF1820: Ordklassetagging Arne Skjærholt 6. mars NF1820: Ordklassetagging Arne Skjærholt 6. mars NF1820: Ordklassetagging Ordklassetagging Never gonna give you up Never gonna let

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Setningskløyving i norsk

Setningskløyving i norsk Setningskløyving i norsk En korpusbasert analyse Masteroppgave 23.juni 2010 Student: Eva Veenendaal Studentnummer: 5624959 Studieår: 2009/2010 Veileder: H.C.B. Perridon INNLEDNING 1. INNLEDNING... 3 2.

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer

Begrepsforklaring. Dette dokumentet kompletterer Skrivesenterets vurderingskriterier («mestringsnivåbeskrivelser»/»mnb-16»).

Begrepsforklaring. Dette dokumentet kompletterer Skrivesenterets vurderingskriterier («mestringsnivåbeskrivelser»/»mnb-16»). Begrepsforklaring Dette dokumentet kompletterer Skrivesenterets vurderingskriterier («mestringsnivåbeskrivelser»/»mnb-16»). Begrepsforklaring Atmosfære. Begrepet relaterer til stemningen som skapes i en

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn. Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6

Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn. Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6 Årsplan 2016/2017 Norsk 6. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 6 Zeppelin lesebok 6 Zeppelin arbeidsbok til språkbok Zeppelin arbeidsbok til lesebok 6 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 2 SUBSTANTIV Ubestemt artikkel I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med substantivet. Predikativ

Detaljer

Samspillet mellom leksikon og syntaks

Samspillet mellom leksikon og syntaks Samspillet mellom leksikon og syntaks Victoria Rosén Universitetet i Bergen og Uni Research 12. konferanse om leksikografi i Norden Oslo, 16. august 2013 Bakgrunn som syntaktiker Introduksjon Arbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2017/2018 Trinn: 7. Fag: Norsk Bøker: Zeppelin språkbok og lesebok. + Arbeidsbøker. Letelese Ordliste

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2017/2018 Trinn: 7. Fag: Norsk Bøker: Zeppelin språkbok og lesebok. + Arbeidsbøker. Letelese Ordliste ÅRSPLAN Skoleåret: 2017/2018 Trinn: 7. Fag: Norsk Bøker: Zeppelin språkbok og lesebok. Arbeidsbøker. Uke nr: Periode med tema Kompetanse - mål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Femte forelesning Arne Skjærholt 25 januar, 2012 MORFOLOGI µορφή (morph ē) - form λόγος (lógos) - lære MORFOLOGI µορφή (morph ē) - form λόγος

Detaljer

Språk er ikke skapt for kommunikasjon

Språk er ikke skapt for kommunikasjon Språk er ikke skapt for kommunikasjon Peter Svenonius 4 Det påstås ofte at språkets funksjon er kommunikasjon, at menneskets biologiske evne til å bruke språk utviklet seg på grunn av behovet for å kommunisere.

Detaljer

Oppgave 1 (samlet 40%)

Oppgave 1 (samlet 40%) 2 Du kan svare på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Du skal besvare alle spørsmålene. Vekten på de ulike spørsmålene er oppgitt. Du bør lese gjennom hele settet slik at du kan stille spørsmål til faglærerne

Detaljer