Årsrapport Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember Dette er instituttets andre årsrapport.

Transkript

1 Årsrapport 2007 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember Dette er instituttets andre årsrapport. Driftsåret 2007 startet med nyansettelse av tre personer. Daglig leder, språk- og kulturmedarbeider samt informasjons- og kulturmedarbeider startet som instituttets medarbeidere Instituttet hadde også en administrerende leder i 50 % stilling fram til , som var innleid fra konsulentfirmaet Noodt & Reiding. I årsrapporten for 2006 ble instituttets oppbygging av instituttets organisasjon og ledelse nøye beskrevet, så denne rapporten omfatter kun satsingsområder generelt for instituttet og virksomheter utrettet i Regnskap for 2007 legges ved som egen rapport. Ansatte i 2007: Daglig leder Silja Skjelnes-Mattila Innleid administrerende leder Kurt Johnsen Undervisningsleder Terje Aronsen Språk- og kulturmedarbeider Agnes Eriksen Informasjons- og kulturmedarbeider Mervi Haavisto 50% Økonomimedarbeider Åse Karin Mikkelsen Prosjektmedarbeider Mihail Voronov Instituttets administrasjon har vært preget av omstillinger fra å kjøpe administrative tjenester til å håndtere disse oppgavene internt. Fra 2008 skal økonomiforvaltning, både drift og prosjektrelatert, styres fra instituttet. Administrasjon I 2007 var administrative oppgaver delt på daglig leder, innleid administrerende leder og kjøp av tjenester fra eksternt regnskapsfirma. Denne ordningen opphører fra , og administrasjonsoppgaver fordeles på daglig leder og økonomimedarbeider. Instituttet har som en nyetablert institusjon også en del arbeid pågående hva HMS og interne retningslinjer angår. Faglige stillinger De faglige stillingene er opprettet på grunnlag av driftsformålene beskrevet i tilskuddsbrevet for statstilskudd Undervisningsleder. Per i dag sitter undervisningsleder i språkrådet, og jobber med språkutvikling gjennom språkrådet. Undervisningsleders ansvar er også å utvikle kursmateriell samt å kurse nybegynnere og mer viderekomne. I 2007 ble det undervist i

2 Børselv-dialekten, men kurset kan omskrives til samtlige kvenske dialekter med relativt små justeringer. Kvensk institutt definerer språkkurs som svært viktige språkmotiverende tiltak. Språkkursene skal selvsagt samkjøres med språknormeringen. I tillegg jobber undervisningsleder med oversettelser. Produksjon av oversettelser og tekstmateriale generelt er helt grunnleggende for å kunne jobbe med språkutvikling. Informasjons- og kulturmedarbeider innehar en unik kompetanse for instituttet hva generelt formål om formidling av kunnskap og informasjon om kvensk språk og kultur angår. Formidling av informasjon er i høy grad nettbasert. Opplysningsmedarbeider har ansvar for web-redaksjonens tekniske løsninger, grafisk design, utstillinger og publisert materiell. I 2007 var denne stillingen delt mellom instituttet og Ruija Forlag med 50 % hver. Språk- og kulturmedarbeider jobber med kulturelle prosjekt samt innehar sekretærrollen til språkorganet. Sekretærfunksjonen til språkrådet har økt betydelig i omfang etter som arbeidet i språkrådet har kommet lenger. I 2007 har språk- og kulturmedarbeider jobbet i samarbeid med Ruija Forlag med læremidler på Språkmedarbeider har også jobbet med tilrettelegging av språkreir og for å styrke språkets stilling i barnehager. SATSINGSOMRÅDER 1. Utvikle kvensk språk. Prioriterte oppgaver er: o Opprette og drifte språknemnd o Engasjere seg i FoU-arbeid for kvensk språkutvikling 2. Fremme læring og bruk av kvensk i samfunnet. Prioriterte oppgaver er: o Tilrettelegge for kvenske språkreir i barnehager o Bistå skoleverket med å etablere kvensk som skolefag o Tilby etterutdanningstilbud for voksne 3. Informasjon om kvensk språk og kultur. Prioriterte oppgaver er: o Etablere og drifte kvensk portal med informasjonstjenester på nett o Arrangere utstillinger, delta i arrangement og annet informasjonsarbeid 4. Fremme kvensk kultur som grunnlag for folk til folk kontakt, reiseliv og næringsutvikling. Prioriterte arbeidsfelt er: o tiltak for barn og ungdom o å utvikle nettverk innad i Norge og internasjonalt i Nordområdene og i det østersjøfinske språkområdet o å oppnå at kvensk blir del av Regjeringens Nordområdesatsing innenfor kultur- og næringsutvikling

3 Innenfor alle virksomhetsområder legges det stor vekt på samarbeid med andre fagmiljøer. DRIFTSÅRET 2007 Normering av skriftspråk og etablering av et språkråd april 2007 arrangerte Kvensk institutt en språkrådskonferanse i Alta hvor kvensk språkråd ble etablert. Medlemmer av kvensk språkråd er Leder Irene Andreassen (Navnekonsulent for kvenske stedsnavn), Anna-Riitta Lindgren (professor, Universitetet i Tromsø), Eira Söderholm (1.amanuensis, Universitetet i Tromsø), Pia Lane (språkforsker, Universitetet i Oslo) og Terje Aronsen (undervisningsleder, Kvensk institutt). Språkrådet er et fagorgan som skal analysere og utvikle forskjellige normeringsalternativer for kvensk. Språkrådet er ikke et vedtaksorgan. Det skal etableres et vedtaksorgan for skriftspråksnormeringen våren Sekretariatet til språkrådet er underlagt Kvensk institutt. Språkrådet har hatt fire arbeidsmøter i Språkutvikling Kvensk institutt deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt kalt LICHEN og bistår prosjektet med å fremskaffe språklig materiale. Frem til har instituttet hatt en prosjektmedarbeider som har jobbet med å transkribere lydmateriale ( ). Transkriberingsarbeidet fortsetter også 6 mnd inn i 2008, men med forskningspraktikanter fra universitetet i Oulu, Finland. Språklig materiale som instituttet bearbeider for dette forskningsprosjektet inngår også direkte i språkrådets arbeid. Instituttet har samarbeidet med språkteknolog Trond Trosterud fra Universitetet i Tromsø om å utvikle redskaper til en elektronisk kvensk- norsk -kvensk ordbok. En kvensk-norsk ordboksbase på ca lemma har blitt overført fra en flat database til en strukturert xml-fil, og satt opp for distribuert fjernarbeid, slik at det tekniske knyttet til ordboksdatabasen dermed er på plass. Fremdriften i ordboksarbeidet har likevel ikke vært tilfredsstillende, da instituttet ikke har hatt ressurser til å følge opp arbeidet. Instituttet trenger ekstra bemanning for å kunne utvikle en elektronisk ordbok. En av utfordringene til kvensk språkutvikling, er at det eksisterer relativt lite skrevet materiale på kvensk. Instituttet jobber kontinuerlig med oversettelser og tekstproduksjon, samt med språklig dokumentasjon. Blant annet har instituttet igangsatt bygdeordboksprosjekt i lag med Børselv kvenforening. Bygdeværingene selv samler inn ord til temaordlister som instituttet bearbeider og publiserer elektronisk. Temaordlistene er lagt ut på Bygdeordboksprosjektet har vært

4 et vellykket språkmotiveringstiltak, og prosjektet videreføres i Lakselv kvenforening i I arbeidet med å synliggjøre og videreutvikle språket, har oversettelser vært en viktig arbeidsform. Instituttet har gjort en del oversettelser for den Norske Kirke. Kirken har gjort en utrolig viktig innsats for å styrke det kvenske språkets stilling i Porsanger med blant annet flere kvenskspråklige gudstjenester i Instituttet har jobbet med flere oversettelser, blant annet er en brosjyre om tospråklighet gitt ut av Pedagogiskpsykologisk distriktskontor for Midt-Finnmark IKS på kvensk, samt en elektronisk brosjyre om overgangen til digital TV ( Instituttet har flere store oversettelsesprosjekt pågående, men oversetting til kvensk er et uhyre tidkrevende arbeid, da språket per i dag ikke er like funksjonelt i alle språklige domener. Instituttet har samarbeidet med Ruija Forlag i å utvikle en elektronisk idé- og ressursbok for kvenskundervisningen. Dette produktet ble publisert på i desember Instituttet har ikke ressurser til å videreutvikle disse sidene i Det bør likevel gjøres et arbeid for å gjøre disse nettsidene interaktive og mer teknisk oppdaterte. Instituttet jobber med språkkurs for nybegynnere og mer viderekomne, og har i 2007 arrangert et 30 timer språkkurs i Børselv. Kurstilbudet utvides i 2008, både geografisk og innholdsmessig. Kursmaterialet kan omskrives til andre dialekter med relativt små justeringer. Utadrettet arbeid Instituttet har jobbet en del med publikumsrettet virksomhet lokalt i Børselv. Dette for å få forankret instituttets virksomhet i lokalmiljøet og for å involvere språkbrukerne i språkarbeidet. Med dette arbeidet har instituttet vært svært fornøyd. Det har vært arrangert kventreff på huset med ca. 4 ukers mellomrom, og instituttet har blant annet arrangert visekvelder, konserter og oversettingskvelder for bygdeværingene. Disse har vært svært vellykkede, med godt oppmøte og gode tilbakemeldinger. Bygdeordboka som nevnt tidligere, er et resultat av instituttets virksomhet i lokalmiljøet. Instituttet er åpent for publikum i kontortiden. Spesielt hadde instituttet en stor besøkspågang i sommerferien. Alle gjester som har kommet innom har fått en omvisning og et miniforedrag dersom de har ønsket det. Instituttet har hatt to store utstillinger i festsalen, Sonja Siltalas fotoutstilling Kvenportrett og akvarellutstilling av den tornedalske kunstneren Maria Siekas. Instituttet har fått tilskudd fra Norsk Kulturråd til å lage en lydutstilling om kvensk hverdag. Denne lydutstillingen monteres i disse dager og skal innvies i løpet av våren. Instituttet er lokalisert i Børselv, men jobber aktivt med å bli oppfattet i kvenmiljøene som et nasjonalt, og ikke bare et lokalt senter. Første oppgave for instituttet har vært å publisere hjemmesider ( På grunn av tidsmessig mangel har

5 det ikke blitt publisert fullt så mange artikler som ønsket, men det jobbes kontinuerlig med nettsidene. Instituttet har flere samarbeidspartnere utenfor Børselv. Der er et godt etablert samarbeid blant annet med Vadsø Kvenmuseum, Kvenkulturprosjektet i Nordreisa, med Norske Kveners Forbund, både sentralt og gjennom lokallag, samt med Porsanger Kulturskole. Instituttet ønsker dog et nærmere samarbeid med lokallagene i Norske Kveners Forbund, samt med andre språkmiljøer i Troms og Finnmark, for å få forankret språkarbeidet i lokalmiljøene. Instituttet har i løpet av 2007 fått opparbeidet et relativt godt nettverk med lokallag i Norske Kveners Forbund. Blant annet arrangerte Norske Kveners Forbund og Kvensk institutt et samarbeidsmøte i Børselv , hvor representanter fra NKF s lokallag (Børselv, Lakselv, Alta og Østlandet) møttes for å diskutere språkmotivering og språklig revitalisering på lokalplan. Instituttet har utarbeidet en brosjyre om instituttets virksomhet, men på grunn av stort arbeidspress høsten 2007, har ferdigstilling og trykking av brosjyren blitt noe forskjøvet. Instituttet ble offisielt åpnet Åpningsseremonien var en fin måte å få medieoppmerksomhet på. Kulturelle prosjekt I arbeidet med å motivere språkbrukere til økt bruk av språket, synliggjøre kvenene som en nasjonal minoritet i Norge samt profilere instituttet som et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, har Kvensk instituttet valgt å bruke kulturelle arrangement som virkemiddel. Det var to større kulturelle prosjekt som instituttet valgte å vektlegge i Porsangerskolenes teateruke (uke 43, 2007) var et stort samarbeidsprosjekt mellom skolene i Porsanger, Kiowato Rockeklubb, Porsanger Kulturskole, Garnisonen i Porsanger, Samisk språksenter og Kvensk institutt, der hvor formålet var å profilere Porsanger Kommune som en trespråklig og trekulturell kommune. Resultatet var en trespråklig teaterforestilling med over 250 elever på scenen. Grenseløs minoritetsmusikk er et samarbeidsprosjekt mellom folkemusikkgruppen Jord, SWEBLUL (The Swedish Bureau for Lesser Used Languages) og Kvensk institutt. Formålet med prosjektet er å motivere ungdom i å bruke minoritetsspråk i musikksammenheng, samt å skape minoritetsspråklig samarbeid mellom ungdom i Sverige og Norge. Prosjektet forløper som kommunale konserter, med en avsluttende konsert hvor svensk og norsk ungdom møtes. Prosjektet startet i 2007,- den norske delen av prosjektet og den avsluttende konserten arrangeres våren Kulturskolene i Vadsø og Porsanger samt Halti Kvenkultursenter i Nordreisa er med på prosjektet og står som arrangører på de lokale konsertene. Det er om lag 200 ungdommer som er involverte i den norske delen av prosjektet.

6 Kvensk institutt har ikke hatt mulighet for å bevilge prosjektmidler til eksterne kulturelle prosjekt i Oluf Skarhol Trond Trosterud Almar Paulsen Vappu Pyykkö Egil Sundelin