Tilstandsrapport for kvensk språk og kultur

Transkript

1 Tilstandsrapport for kvensk språk og kultur Denne rapporten gir en oversikt over situasjonen for kvensk språk og kultur i dagens Norge. Tilstandsrapporten viser at det på alle områder er behov for tiltak som kan styrke kvensk språk og kultur. Dersom kvensk språk og kultur skal få muligheten til å utvikle seg videre, må følgende tiltak på plass: - Kvensk oppgraderes til nivå III i det europeiske språkcharteret - Det opprettes et kvensk kulturfond som gir lavterskelstøtte til kvensk kultur, samt sikrer produksjon og utgivelse av kvensk litteratur og musikk. - Det må utarbeides læremidler som dekker behovet i hele utdanningsløpet - Endring av opplæringsloven slik at det gis rett til opplæring i kvensk - Språksenter må etableres i hver region, og gis regionalt ansvar slik at hele Finnmark og Nord-Troms dekkes. - Situasjonen i media må styrkes, slik at kvenske forhold blir mer synlig både i de kvenske områdene og i resten av landet. - De kvenske institusjonenes stilling må styrkes, slik at de blir i stand til å utføre de oppgaver som de er satt til. - Styrket forskning på kvenske forhold - Tilbudene innenfor høgre utdanning innenfor kvensk språk og kultur må styrkes - Bygging av nye lokaler til Vadsø museum Ruija kvenmuseum som gjør at de på en god måte kan ivareta sitt ansvar som et nasjonalt museum Forord For at kvensk språk og kvensk kultur skal kunne leve videre og videreutvikles, er det nødvendig med en rekke tiltak. Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto (NKF/RK) har derfor funnet det nødvendig å utarbeide en kort tilstandsrapport som handler om de viktigste områdene innenfor kvensk språk og kultur. Situasjonen for kvensk språk er i dag kritisk fordi den siste generasjon av aktive språkbrukere er i ferd med å dø ut. Tilstandsrapporten skal danne bakgrunn for de tiltakene vi mener er nødvendig for at framtidige generasjoner kan bli kjent med og være en aktiv bruker av kvensk språk og kultur. Vi ønsker at kvensk språk og kultur skal være en ressurs både lokalt og nasjonalt. I hovedsak vil det være staten som må stå for finansiering av de nødvendige tiltak, men det krever tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de aktuelle organisasjoner og institusjoner, men det er NKF/RK som står bak den endelige utgave av rapporten. Rune Sundelin Leder Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto

2 Innhold: Forord s. 2 1 Historisk bakgrunn s. 3 2 Internasjonale avtaler s. 4 3 Kvensk språk s. 5 4 Kvenske organisasjoner, institusjoner og arrangementer s Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto (NKF/RK) s Kvensk institutt s Kvensk Stedsnavntjeneste s Halti Kvenkultursenter s Vadsø museum Ruija kvenmuseum s Storfjord språksenter s Paaskiviikko, kvenske kulturdager i Nord-Troms s Kipparifestivalen s Uuet laulut s. 8 5 Kvensk i barnehage, i utdanning og i forskning s Barnehage s Grunnskole s Videregående skole s Høgere utdanning s Voksenopplæring s Forskning s Kvensk kultur s Språksenter s Litteratur s Medietilbudet s Ruija Forlag s.11 7 Hva MÅ gjøres? s.12 1 Historisk bakgrunn Begrepet kven finner vi første i gang i Ottars beretning fra 800-tallet, samtidig med begrepene finn og nordmann. Før denne beretningen har vi ikke skriftlige kilder. Kvener har dermed vært en viktig del av befolkningen i all dokumenterbar historisk tid. Ottar beskriver et folk med eget språk, kultur og skikker, som skiller seg ut fra de to andre folkegruppene i området. Området kvenene bodde i ble kalt Kvenland. Kvenene holdt opprinnelig til i et område som ble kalt Kvenland og som omfattet de flate landområdene innerst i Bottenviken Allerede på 1400-tallet opererte den norske stat med kven som kategori. Kvenene ble et skatteobjekt, og begrepet kven ble etter hvert et etnisk begrep.. Fra 1700-tallet og utover var det viktig for nasjonene å kunne dokumentere at de hadde bosetning i de forskjellige regionene. Grensene i nord skulle fastsettes, og i den forbindelse ble det viktig å ha nordmenn i områdene. Den (dansk/)norske stat hadde likevel i hele perioden en stor aksept på at det var flere kulturer innafor grensene.

3 Etter hvert fikk myndighetene i Norge imidlertid fornorsking som et uttalt mål. Store tiltak ble satt i system slik at samene og kvenene skulle glemme sitt språk og sin kultur. Alle skulle bli nordmenn. Det var iverksatt både militær og sivil overvåking, og en del yrker var ikke lov å inneha av kvener. Fornorskingen medførte også tiltak knyttet både til utenriks- og sikkerhetspolitiske forhold og til næringsmessige forhold. Også rasemessige forhold knyttet til sosialdarwinismen var i perioder sentrale elementer i fornorskningspolitikken. Nordmenn var av en høyerestående rase enn kvenene. I tida etter 2. verdenskrig satte den kalde krigen sitt preg på myndighetens syn på kvenene, men mangel på tiltak og offisiell politikk overfor kvenene må i hovedsak knyttes til at det, etter myndighetenes syn, ikke var mulig å få del i velferdsgodene dersom en ikke blei norsk. Kvensk språk og kultur var et hinder for å delta i utviklinga, og begrepet kven fantes ikke i det offentlige i flere tiår. Da den etnopolitiske bevegelsen vokste fram i det samiske miljøet, blei kvenene definert som innvandrere av myndighetene. En kan derfor konkludere med at fornorskningspolitikken overfor kvenene varte mye lenger enn overfor samene og at den var mer omfattende. 2 Internasjonale avtaler. Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages, språkcharteret) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur. Språkcharteret forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i politikken, i lovgivningen og i praksis. Norge ratifiserte pakten 10. november 1993, men den trådte først i kraft 1. mars I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Rammekonvensjonen var den første juridisk bindende multilaterale avtalen om allment vern av nasjonale minoriteter. Avtalen omfatter kvenene som nasjonal minoritet. Norges forpliktelser overfor kvenene er også knyttet til FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter. I denne konvensjonen finner vi den mest grunnleggende føresegnen om rettene til språklig, religiøs og etniske minoriteter generelt: I de statene der det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter, ikke nektes retten til sammen med andre

4 medlemmer av sin egen gruppe, å dyrke sin egen kultur, vedkjenne seg og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk ( art. 27) I tillegg kommer FN-konvensjonen fra 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Norges forpliktelser framkommer også av FNs menneskerettskomite`s tolkinger av konvensjonene og tilleggsprotokoller som Norge har ratifisert. Det internasjonale avtaleverket tilsier at kvenenes kulturelle og språklige rettigheter er grundig forankret både individuelt og kollektivt. Det påligger derfor norske myndigheter et stort ansvar når det gjelder å legge forholda til rette for utvikling av kvensk språk og kultur. En viktig forsterkning av rettighetene ligger i at de tre grunnleggende menneskerettskonvensjonene blei inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettslova av 21.mai Menneskerettsloven fastsett også at føresegner i de inkorporerte konvensjonene ved motstrid skal gå foran norske lovregler. 3 Kvensk språk Kvensk er nært beslektet med finsk, men det er store forskjeller i ordforråd og til dels også i grammatikk. Mange av disse forskjellene er ikke kartlagt. Norge anerkjente kvensk som eget språk i april 2005, og språket snakkes hovedsakelig i Troms og Finnmark.. De nasjonale minoritetsspråkene i Norge er beskyttet av Minoritetsspråkspakten som åpner for vern på to nivå. Alle land som har ratifisert Minoritetsspråkspakten forplikter seg til å verne de nasjonale minoritetsspråkene på det laveste beskyttelsesnivået, nivå II. Nivå III gir den beste beskyttelsen og inneholder en rekke forpliktende tiltak og mål. I Norge er nivå III i dag kun gjort gjeldende for samisk. Det laveste vernenivået forplikter likevel Norge til å anerkjenne minoritetsspråkene som et uttrykk for kulturell rikdom, fremme og verne dem, fremskaffe former og midler for undervisning og studier av minoritetsspråk og fremme forskning på minoritetsspråk. Kvensk språk har som en følge av en aktiv fornorskningspolitikk blitt kraftig svekket. I dag er det engang rike og levende språket i ferd med å dø ut i store deler av det kvenske kjerneområdet.. Det er få språkbrukere under 40 år. Forskere fra inn og utland har påpekt at denne ressursen kan gjenvinnes gjennom en aktiv og målrettet politikk Det er ikke ferdigutviklet grammatikk for kvensk og det er minimalt med læremidler i språket I 2007 ble Kvensk språkråd og Kvensk språkting dannet. Disse organene er nå slått sammen til Kvensk språkting. Språktinget skal utvikle retningslinjene for å skape et nytt skriftspråk samt standardisere et kvensk skriftspråk.

5 4 Kvenske organisasjoner, institusjoner og arrangementer 4.1 Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto (NKF/RK) NKF/RK er den eneste landsdekkende organisasjonen som ivaretar kvenske interesser. Forbundet har i underkant av 1000 medlemmer. Tretten lokallag er tilsluttet forbundet, og disse er spredt over store deler av landet, men de fleste er i kjerneområdene i Nord-Troms og Finnmark. Forbundet har en ungdomsorganisasjon, Kveeninuoret, som spesielt arbeider for å ta vare på og videreutviklekvensk språk og kultur blant de unge. NKF/RK arbeider for å ivareta det kvenske folkets interesser ovenfor norske myndigheter på både lokalt, regionalt og sentralt hold. NKF/RK skal arbeide for å styrke den kvenske identiteten, ved å ta vare på og utvikle kvensk språk og kvensk kultur. Forbundet skal også arbeide for å synliggjøre kvensk språk og kultur internasjonalt 4.2 Kvensk Institutt Kvensk institutt er det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur. Kvensk institutt ble stiftet i 2005, men offisielt åpnet 14. juni Instituttet drives med grunnstøtte fra Kulturdepartementet. Den nasjonale oppgaven er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeid om kvensk språk og kultur. Formålet til instituttet er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk i samfunnet. For å oppnå formålet har instituttet 4 satsningsområder; Fremme dokumentasjon for læring og bruk av kvensk i samfunnet Utvikle kvensk språk Informasjon om kvensk språk og kultur Fremme kvensk språk og kultur som grunnlag for folk til folk kontakt, reiseliv og næringsutvikling Instituttet har samarbeid med andre institusjoner i arbeidet med å revitalisere kvensk språk og kultur. Samarbeidsnettverket består av Vadsø kvenmuseum, Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus seum Ruija kvenmuseum, Halti kvenkultursen Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus ter, Norske Kveners Forbund, Porsanger Kommune, Porsanger Kulturskole, Storfjord kulturskole og Storfjord Kommune. Det er til enhver tid utstillinger i instituttets storsal, der det også arrangeres språkkafeer, konserter og møter.

6 4.3. Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus er blitt en viktig institusjon i markering av kvensk språk og kultur. Tjeneste har nå lagt ut en liste over 800 kvenske stedsnavn i Norge. Flere kommuner arbeider nå med innføring av tre-språklige navneskilt ; norsk, samisk og kvensk. Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus gir faglig bistand til dette arbeidet. For at stedsnavntjeneste skal kunne utvide sitt arbeidfelt, må tjenesten utvides til hel stilling. 4.4 Halti Kvenkultursenter Halti kvenkultursenter IKS eies av alle Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune. Halti kvenkultursenter IKS har som formål å bidra til at flere kvener i Troms, og spesielt Nord-Troms, behersker det kvenske språket, arbeide for at kvenske rettigheter i henhold til internasjonale konvensjoner overholdes synliggjøre kvensk språk og kultur i offentlig sammenheng bidra til at den kvenske befolkningen kjenner sin historie og sine røtter arbeide for at det skapes nisjeprodukter innen reiseliv og annet næringsliv med grunnlag i kvensk kultur og historie i kommunene i Nord-Troms. Halti kvenkultursenter IKS er en sentral aktør innenfor den kvenske nasjonale minoriteten.. Halti kvenkultursenter IKS finansieres med driftstilskudd fra Nord- Troms kommunene og Troms fylkeskommune. Senteret er imidlertid avhengig av ekstern finansiering for å fortsette drift etter planlagt nivå og til videreføring og utvikling av sitt arbeid i forhold til kvensk språk og kultur i Troms. 4.5 Vadsø museum Ruija kvenmuseum. Vadsø museum ble opprettet som et lokalmuseum med særlig ansvar for kvensk historie. Vadsø museum - Ruija kvenmuseum har gjennom Finnmarks fylkesplaner fått tildelt rollen som et ansvarsmuseum for kvenkultur. Også gjennom statlige dokumenter som statsbudsjettet anerkjennes museets særlige ansvar for dokumentasjon, bevaring og formidling av kvensk historie i Norge. Museet er en del av Varanger museum som består av tre avdelinger i Vardø, Sør-Varanger og Vadsø. Vadsø kommune er eier av museets bygningsmasse. Driften av museet finansieres gjennom statlige midler, tilskudd fra kommune og fylkeskommune, samt egne inntekter. Museet genererer også prosjektmidler, knyttet til samarbeidsprosjekter, utstillinger og restaureringsprosjekter. Status for nybygg pr er at Vadsø kommune har gått inn for å skrinlegge det planlagte nybygget for museet i Vadsø, blant annet på bakgrunn i endringer i finansieringsbetingelsene fra

7 statens side. Det må nå aktivt arbeides for en alternativ lokalisering, slik at det tilrettelegges for utstillinger, oppdatert formidling, og tilfredsstillende magasinforhold og arbeidsforhold for de ansatte. Et stort faglig arbeid er allerede lagt ned i ny basisutstilling i det planlagte nybygget, og det anses som viktig å videreføre dette arbeidet for å gi et best mulig tilbud innenfor formidling av kvensk historie i Norge. 4.6 Storfjord Språksenter Storfjord språksenter har vært i drift siden januar 2010, med en tilretteleggingsfase høsten Siden august 2010 har språksenteret hatt to ansatte. Språksenteret er administrert og finansiert som et prosjekt, med en grunnfinansiering fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og fra Storfjord kommune. I tillegg har en mottatt prosjektstøtte fra Sametinget og fra Troms Fylkeskommune. Storfjord språksenter er Norges første flerspråklige språksenter, og jobber for å styrke samisk og kvensk/finsk i Storfjord kommune. Språksenteret jobber utadrettet i forhold til barn og unge samt at en forsøker gradvis å realisere Storfjord kommunes flerspråklige profil i alle forvaltningsområder i kommunen. Aktivitetene i språksenteret er fordelt på tre grunnsteiner: Tilrettelegging for og styrking av samisk språk og kultur Tilrettelegging for og styrking av kvensk språk og kultur Synliggjøring og utvikling av generell flerspråklighet og kulturelt mangfold En har valgt å vektlegge flere satsingsområder, nemlig voksenopplæring samt kulturelle og språklige aktiviteter for barn og unge. Språksenteret har et samarbeid med kulturskolen, skoler og barnehager. 4.7 Paaskiviikko, kvenske kulturdager i Nord-Troms Paaskiviikko har sitt utgangspunkt i Baaskifestivalen som ble arrangert i Nordreisa fra I 2010 utvidet Halti kvenkultursenter IKS festivalens virkeområde, og arrangerte Paaskiviikko/Baaskiuka, kvenske kulturdager i hele Nord- Troms. Paaskiviikko arrangeres i et samarbeid mellom kvenske og finske foreninger i Nord- Troms, kulturavdelinger i kommunene, kulturskoler, skoler, Nord-Troms museum, næringsdrivende og andre aktører. Halti Kvenkultursenter IKS er koordinerende for arrangementene og har ansvar for kvenskfaglig innhold og markedsføring.

8 Målet med Paaskiviikko er å synliggjøre kvensk kultur, språk og tradisjoner, og stimulere til revitalisering av kvensk språk og kulturtradisjoner i Nord-Troms. Kulturdagene tilbyr alle innbyggerne i regionen arenaer for kvensk kulturutøvelse, og for kunnskaps- og historieformidling. Det er også et internasjonalt samarbeid, spesielt med Nord-Sverige og Nord-Finland. Midlene til å arrangere Paaskiviikko er imidlertid begrenset. I de år som har gått, har arrangementet fått tilskudd fra Norsk kulturråd, Troms fylkeskommune, Norske kveners forbund, Kvenlandsforbundet samt sponsormidler. 4.8 Kipparifestivalen Kipparifestivalen arrangeres av Norske kvener Børselv/Ruijan kväänit Pyssyjokilaiset. Festivalen går over tre dager, og ble første gang arrangert i juli Kipparifestivalen med Markeds- og salgsutstillinger skal vise kvenenes kultur, være identitetsbyggende, øke kompetansen blant kvenske kulturarbeidere og få til en bevisstgjøring om kvenenes historie. Festivalen skal også motivere kvenske husflids- og håndsverksarbeidere til å utvikle gamle og nye næringer med kvalitet. Det er en rekke arrangementer som inngår i festivalprogrammet. Det vil ikke bli arrangert festival i Uuet laulut Uuet laulut er et musikkprosjekt for og med ungdom som ønsker å synge på minoritetsspråk. Målet med prosjektet er å styrke og synliggjøre minoritetsspråkene på Nordkalotten og skape nye kulturelle arenaer for ungdom. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Kvensk institutt og kulturskoler i Nord-Norge hvor man prøver å forankre minoritetsspråkenes posisjon i kulturskolene i flerspråklige kommuner. Prosjektet ble startet i 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom SWEBLUL (Swedish Bureau for Lesser Used Languages), folkemusikkgruppa Jord fra Tornedalen og Kvensk institutt i Porsanger. I 2010 tok Kvensk institutt over prosjektledelse. Prosjektets økonomi nå innebærer at felleskonsertene er i fare, men lokale konserter går som før.

9 5 Kvensk i barnehage, i utdanning og i forskning 5.1 Barnehage Det er ingen kvenske barnehager og det finnes ingen fast organisert kvensk språkreir. Barnehagen er en viktig arena for utvikling av kvensk språk og kultur, særlig i Norge hvor brorparten av barnets dag tilbringes i barnehagen. 5.2 Grunnskole I grunnskolen er det en lovfestet rett til opplæring i finsk som andrespråk. I læreplanen er det også åpnet for opplæring i kvensk. Denne retten er geografisk avgrenset til Troms og Finmark og har en nedre minstetall, dvs. det må være minst tre elever på en skole som krever slik opplæring. Den geografiske begrensningen på retten til opplæring i finsk, til fylkene Troms og Finmark er problematisk. Samfunnsutviklingen gjør at mange elever med kvensk eller finsk bakgrunn i dag bor i byer og ikke i det tradisjonelle området. På skolen er undervisningen i finsk eller kvensk som andrespråk ofte problematisk. Det er vanskelig å få tak i kvalifisert lærerpersonell og læremateriell. Det er videre et relativt stort frafall fra opplæring faget. 5.3 Videregående skole I videregående skole er retten til opplæring i finsk som andrespråk, ikke lovfestet slik som i grunnskolen. Også her er det mangel på kvalifiserte lærere og på læremidler. Det er en forskjellsbehandling av samisk og kvensk minoritetsungdom gjennom etablerte stipendordninger. En ungdom som tar samisk språk som fag på videregående, får et stipend, men ingenting om han/hun tar kvensk språk Videre er det et stort problem på videregående skole at man ikke får studiepoeng for å ha finsk/kvensk eller samisk. Dette har det ført til at elever velger bort disse språkfagene. 5.4 Høgere utdanning Universitet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark har studietilbud på kvensk, men tilbudet er ikke fast, tilbys med ujevne mellomrom og er kun på lavere grad. Våren 2011 ville Universitet i Tromsø legge ned tilbudet, men ved at bl a de kvenske organisasjonene engasjerte seg sterkt, ble dette avverget for denne gang.

10 Det er viktig med et fast og forutsigbart studietilbud. Usikkerheten om når studiet vil gå neste gang, gjør det vanskelig for nye studenter å planlegge et studieløp hvor de ønsker at kvensk språk skal være inkludert. Tilsvarende vanskelig blir det f eks administrativt ansatte i kommuner og fylker som ønsker å styrke kompetansen i kvensk. Det finnes ikke utdanning i kvensk på bachelor- og mastergrad-nivå. 5.5 Voksenopplæring Voksenopplæring i kvensk har de siste par årene vært drevet i regi av lokallag tilknyttet NKF/RK, med faglig støtte fra Kvensk Institutt. For 2012 har NKF/RK fått et beløp på fra kulturdepartementet for å kjøre språkkurs i regi av lokallagene. Etterspørselen er stor, og de tildelte midlene vil bli brukt opp allerede i første halvår Forskning Program for forskning på kvenske/finske/skogfinske spørsmål under Forskningsrådet ble avsluttet i 2008 og er så langt ikke blitt videreført til tross for anbefalinger om videreføring fra b la Forskningsrådet. Det er manglende oppfølging fra statlig hold som er årsaken. 6. Kvensk kultur 6.1 Språksenter I arbeidet for vitalisering av kvensk kultur lanserte NKF/RK ideen om oppbyggingen av kvenske språksenter etter modell av de samiske, som vil ha stor betydning for revitaliseringen av kvensk språk og kultur. Departementet og Finnmark Fylkeskommune bevilget penger til utredning av to språksentre. Porsanger og Vadsø kommune gjennomførte forprosjektene og søknader sent til departementet Regjeringen har ikke fulgt opp det oppdraget som ble gitt med bevilgninger til etablering og drift. 6.2 Litteratur Kvenlitteratur kan deles til to hovedgrupper: Tidlig kvensk litteratur og moderne kvensk skjønnlitteratur. Den første kategorien gjelder hovedsakelig de gamle og tradisjonelle kvenske kulturtradisjonsformer Moderne kvensk skjønnlitteratur er skrevet både på norsk og kvensk. Den norskspråklige kvenlitteratur omfatter noen få forfattere. De mest kjente er Idar Kristiansen, Hans Kristian Eriksen og Bente Pedersen. Kvenlitteratur består imidlertid også av forskjellige tekstmateriale og tekstsamlinger. Den kvenskspråklige skjønnlitteratur har vokst i de sisteårene etter at Alf Nilsen-Børskogs første roman,

11 Kuosuvaaran takana, kom ut i Etterhvert har Alf Nilsen-Børsskog gitt ut tre romaner og fire diktsamlinger. Agnes Eriksen har skrevet to barnebøker på kvensk som ble gitt ut i 2011 av Ruija Forlag. Mange flere manus er klare for utgivelse. 6.3 Medietilbudet Ruijan Kaiku er en fri og uavhengig nyhetsavis for kvener, norskfinner og finlendere i Norge. Første nummer av Ruijan Kaiku kom ut i Avisa er trespråklig: hovedsakelig på norsk (begge målformene), kvensk og finsk, men også på meänkieli og svensk. Fordeling av språkene er i gjennomsnitt 50 prosent norsk, 25 prosent kvensk og 25 prosent finsk. Nesten all stoff i Ruijan Kaiku er unikt og egenprodusert. Redaksjonen består av en journalist som også er redaktør. Flere frilansjournalister og andre bidragsytere leverer stoff til avisa som kommer ut hver femte uke. Ruijan Kaiku gis ut av Ruijan Kaiku AS med Nordavis AS (66 %) og Norske Kveners Forbund (34 %) som eiere. Nordavis AS driver også Mediehuset Altaposten. I radio er det et 12 minutters radioprogram i uka på distriktssendning i Troms og Finnmark på kvensk og/eller finsk. Det er ingen sendninger på TV. Arina et nordisk tidskrift for kvensk forskning kommer ut med ett nummer per år. 6.4 Ruija Forlag Ruija Forlag har det siste tiår stått for en rekke kvenske utgivelser. Forlaget eies i sin helhet av Norske Kveners Forbund. Kvenskspråklig litteratur innbefattes ikke i Statens Innkjøpsordninger for litteratur, noe som svekker økonomien i utgivelser. Det har vist seg svært vanskelig å få utgitt ny kvensk litteratur, og forlaget har derfor av ikke vært i stand til å gi ut de publikasjoner som har vært ønskelig. Dette er problematisk først og fremst fordi det ikke er noen andre forlag som prioriterer kvensk litteratur. Ruija Forlag er også eier av nettsstedet kvensk.no, som inneholder læremidler i kvensk for grunnskolen. Forlaget har ikke hatt økonomi til å vedlikeholde eller utvikle dette nettstedet.

12 7 Hva MÅ gjøres? Tilstandsrapporten forteller at det på alle områder er behov for tiltak som kan styrke kvensk språk og kultur. Dersom kvensk språk og kultur skal få muligheten til å utvikle seg videre, må følgende tiltak på plass; - Kvensk oppgraderes til nivå III i det europeiske språkcharteret - Det opprettes et kvensk kulturfond som gir lavterskelstøtte til kvensk kultur, samt sikrer produksjon og utgivelse av kvensk litteratur og musikk. - Det må utarbeides læremidler som dekker behovet i hele utdanningsløpet - Endring av opplæringsloven slik at det gis rett til opplæring i kvensk - Språksenter må etableres i hver region, og gis regionalt ansvar slik at hele Finnmark og Nord- Troms dekkes. - Situasjonen i media må styrkes, slik at kvenske forhold blir mer synlig både i de kvenske områdene og i resten av landet. - De kvenske institusjonenes stilling må styrkes, slik at de blir i stand til å utføre de oppgaver som de er satt til - Styrket forskning på kvenske forhold - Tilbudene innenfor høgre utdanning innenfor kvensk språk og kultur må styrkes - Bygging av nye lokaler til Vadsø museum Ruija kvenmuseum som gjør at de på en god måte kan ivareta sitt ansvar som et nasjonalt museum