Tilstandsrapport for kvensk språk og kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for kvensk språk og kultur"

Transkript

1 Tilstandsrapport for kvensk språk og kultur Denne rapporten gir en oversikt over situasjonen for kvensk språk og kultur i dagens Norge. Tilstandsrapporten viser at det på alle områder er behov for tiltak som kan styrke kvensk språk og kultur. Dersom kvensk språk og kultur skal få muligheten til å utvikle seg videre, må følgende tiltak på plass: - Kvensk oppgraderes til nivå III i det europeiske språkcharteret - Det opprettes et kvensk kulturfond som gir lavterskelstøtte til kvensk kultur, samt sikrer produksjon og utgivelse av kvensk litteratur og musikk. - Det må utarbeides læremidler som dekker behovet i hele utdanningsløpet - Endring av opplæringsloven slik at det gis rett til opplæring i kvensk - Språksenter må etableres i hver region, og gis regionalt ansvar slik at hele Finnmark og Nord-Troms dekkes. - Situasjonen i media må styrkes, slik at kvenske forhold blir mer synlig både i de kvenske områdene og i resten av landet. - De kvenske institusjonenes stilling må styrkes, slik at de blir i stand til å utføre de oppgaver som de er satt til. - Styrket forskning på kvenske forhold - Tilbudene innenfor høgre utdanning innenfor kvensk språk og kultur må styrkes - Bygging av nye lokaler til Vadsø museum Ruija kvenmuseum som gjør at de på en god måte kan ivareta sitt ansvar som et nasjonalt museum Forord For at kvensk språk og kvensk kultur skal kunne leve videre og videreutvikles, er det nødvendig med en rekke tiltak. Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto (NKF/RK) har derfor funnet det nødvendig å utarbeide en kort tilstandsrapport som handler om de viktigste områdene innenfor kvensk språk og kultur. Situasjonen for kvensk språk er i dag kritisk fordi den siste generasjon av aktive språkbrukere er i ferd med å dø ut. Tilstandsrapporten skal danne bakgrunn for de tiltakene vi mener er nødvendig for at framtidige generasjoner kan bli kjent med og være en aktiv bruker av kvensk språk og kultur. Vi ønsker at kvensk språk og kultur skal være en ressurs både lokalt og nasjonalt. I hovedsak vil det være staten som må stå for finansiering av de nødvendige tiltak, men det krever tett samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de aktuelle organisasjoner og institusjoner, men det er NKF/RK som står bak den endelige utgave av rapporten. Rune Sundelin Leder Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto

2 Innhold: Forord s. 2 1 Historisk bakgrunn s. 3 2 Internasjonale avtaler s. 4 3 Kvensk språk s. 5 4 Kvenske organisasjoner, institusjoner og arrangementer s Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto (NKF/RK) s Kvensk institutt s Kvensk Stedsnavntjeneste s Halti Kvenkultursenter s Vadsø museum Ruija kvenmuseum s Storfjord språksenter s Paaskiviikko, kvenske kulturdager i Nord-Troms s Kipparifestivalen s Uuet laulut s. 8 5 Kvensk i barnehage, i utdanning og i forskning s Barnehage s Grunnskole s Videregående skole s Høgere utdanning s Voksenopplæring s Forskning s Kvensk kultur s Språksenter s Litteratur s Medietilbudet s Ruija Forlag s.11 7 Hva MÅ gjøres? s.12 1 Historisk bakgrunn Begrepet kven finner vi første i gang i Ottars beretning fra 800-tallet, samtidig med begrepene finn og nordmann. Før denne beretningen har vi ikke skriftlige kilder. Kvener har dermed vært en viktig del av befolkningen i all dokumenterbar historisk tid. Ottar beskriver et folk med eget språk, kultur og skikker, som skiller seg ut fra de to andre folkegruppene i området. Området kvenene bodde i ble kalt Kvenland. Kvenene holdt opprinnelig til i et område som ble kalt Kvenland og som omfattet de flate landområdene innerst i Bottenviken Allerede på 1400-tallet opererte den norske stat med kven som kategori. Kvenene ble et skatteobjekt, og begrepet kven ble etter hvert et etnisk begrep.. Fra 1700-tallet og utover var det viktig for nasjonene å kunne dokumentere at de hadde bosetning i de forskjellige regionene. Grensene i nord skulle fastsettes, og i den forbindelse ble det viktig å ha nordmenn i områdene. Den (dansk/)norske stat hadde likevel i hele perioden en stor aksept på at det var flere kulturer innafor grensene.

3 Etter hvert fikk myndighetene i Norge imidlertid fornorsking som et uttalt mål. Store tiltak ble satt i system slik at samene og kvenene skulle glemme sitt språk og sin kultur. Alle skulle bli nordmenn. Det var iverksatt både militær og sivil overvåking, og en del yrker var ikke lov å inneha av kvener. Fornorskingen medførte også tiltak knyttet både til utenriks- og sikkerhetspolitiske forhold og til næringsmessige forhold. Også rasemessige forhold knyttet til sosialdarwinismen var i perioder sentrale elementer i fornorskningspolitikken. Nordmenn var av en høyerestående rase enn kvenene. I tida etter 2. verdenskrig satte den kalde krigen sitt preg på myndighetens syn på kvenene, men mangel på tiltak og offisiell politikk overfor kvenene må i hovedsak knyttes til at det, etter myndighetenes syn, ikke var mulig å få del i velferdsgodene dersom en ikke blei norsk. Kvensk språk og kultur var et hinder for å delta i utviklinga, og begrepet kven fantes ikke i det offentlige i flere tiår. Da den etnopolitiske bevegelsen vokste fram i det samiske miljøet, blei kvenene definert som innvandrere av myndighetene. En kan derfor konkludere med at fornorskningspolitikken overfor kvenene varte mye lenger enn overfor samene og at den var mer omfattende. 2 Internasjonale avtaler. Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages, språkcharteret) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur. Språkcharteret forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i politikken, i lovgivningen og i praksis. Norge ratifiserte pakten 10. november 1993, men den trådte først i kraft 1. mars I 1999 ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Rammekonvensjonen var den første juridisk bindende multilaterale avtalen om allment vern av nasjonale minoriteter. Avtalen omfatter kvenene som nasjonal minoritet. Norges forpliktelser overfor kvenene er også knyttet til FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter. I denne konvensjonen finner vi den mest grunnleggende føresegnen om rettene til språklig, religiøs og etniske minoriteter generelt: I de statene der det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter, ikke nektes retten til sammen med andre

4 medlemmer av sin egen gruppe, å dyrke sin egen kultur, vedkjenne seg og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk ( art. 27) I tillegg kommer FN-konvensjonen fra 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Norges forpliktelser framkommer også av FNs menneskerettskomite`s tolkinger av konvensjonene og tilleggsprotokoller som Norge har ratifisert. Det internasjonale avtaleverket tilsier at kvenenes kulturelle og språklige rettigheter er grundig forankret både individuelt og kollektivt. Det påligger derfor norske myndigheter et stort ansvar når det gjelder å legge forholda til rette for utvikling av kvensk språk og kultur. En viktig forsterkning av rettighetene ligger i at de tre grunnleggende menneskerettskonvensjonene blei inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettslova av 21.mai Menneskerettsloven fastsett også at føresegner i de inkorporerte konvensjonene ved motstrid skal gå foran norske lovregler. 3 Kvensk språk Kvensk er nært beslektet med finsk, men det er store forskjeller i ordforråd og til dels også i grammatikk. Mange av disse forskjellene er ikke kartlagt. Norge anerkjente kvensk som eget språk i april 2005, og språket snakkes hovedsakelig i Troms og Finnmark.. De nasjonale minoritetsspråkene i Norge er beskyttet av Minoritetsspråkspakten som åpner for vern på to nivå. Alle land som har ratifisert Minoritetsspråkspakten forplikter seg til å verne de nasjonale minoritetsspråkene på det laveste beskyttelsesnivået, nivå II. Nivå III gir den beste beskyttelsen og inneholder en rekke forpliktende tiltak og mål. I Norge er nivå III i dag kun gjort gjeldende for samisk. Det laveste vernenivået forplikter likevel Norge til å anerkjenne minoritetsspråkene som et uttrykk for kulturell rikdom, fremme og verne dem, fremskaffe former og midler for undervisning og studier av minoritetsspråk og fremme forskning på minoritetsspråk. Kvensk språk har som en følge av en aktiv fornorskningspolitikk blitt kraftig svekket. I dag er det engang rike og levende språket i ferd med å dø ut i store deler av det kvenske kjerneområdet.. Det er få språkbrukere under 40 år. Forskere fra inn og utland har påpekt at denne ressursen kan gjenvinnes gjennom en aktiv og målrettet politikk Det er ikke ferdigutviklet grammatikk for kvensk og det er minimalt med læremidler i språket I 2007 ble Kvensk språkråd og Kvensk språkting dannet. Disse organene er nå slått sammen til Kvensk språkting. Språktinget skal utvikle retningslinjene for å skape et nytt skriftspråk samt standardisere et kvensk skriftspråk.

5 4 Kvenske organisasjoner, institusjoner og arrangementer 4.1 Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveenilitto (NKF/RK) NKF/RK er den eneste landsdekkende organisasjonen som ivaretar kvenske interesser. Forbundet har i underkant av 1000 medlemmer. Tretten lokallag er tilsluttet forbundet, og disse er spredt over store deler av landet, men de fleste er i kjerneområdene i Nord-Troms og Finnmark. Forbundet har en ungdomsorganisasjon, Kveeninuoret, som spesielt arbeider for å ta vare på og videreutviklekvensk språk og kultur blant de unge. NKF/RK arbeider for å ivareta det kvenske folkets interesser ovenfor norske myndigheter på både lokalt, regionalt og sentralt hold. NKF/RK skal arbeide for å styrke den kvenske identiteten, ved å ta vare på og utvikle kvensk språk og kvensk kultur. Forbundet skal også arbeide for å synliggjøre kvensk språk og kultur internasjonalt 4.2 Kvensk Institutt Kvensk institutt er det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur. Kvensk institutt ble stiftet i 2005, men offisielt åpnet 14. juni Instituttet drives med grunnstøtte fra Kulturdepartementet. Den nasjonale oppgaven er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeid om kvensk språk og kultur. Formålet til instituttet er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk i samfunnet. For å oppnå formålet har instituttet 4 satsningsområder; Fremme dokumentasjon for læring og bruk av kvensk i samfunnet Utvikle kvensk språk Informasjon om kvensk språk og kultur Fremme kvensk språk og kultur som grunnlag for folk til folk kontakt, reiseliv og næringsutvikling Instituttet har samarbeid med andre institusjoner i arbeidet med å revitalisere kvensk språk og kultur. Samarbeidsnettverket består av Vadsø kvenmuseum, Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus seum Ruija kvenmuseum, Halti kvenkultursen Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus ter, Norske Kveners Forbund, Porsanger Kommune, Porsanger Kulturskole, Storfjord kulturskole og Storfjord Kommune. Det er til enhver tid utstillinger i instituttets storsal, der det også arrangeres språkkafeer, konserter og møter.

6 4.3. Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus er blitt en viktig institusjon i markering av kvensk språk og kultur. Tjeneste har nå lagt ut en liste over 800 kvenske stedsnavn i Norge. Flere kommuner arbeider nå med innføring av tre-språklige navneskilt ; norsk, samisk og kvensk. Kvensk stedsnavntjeneste/paikannimipalvelus gir faglig bistand til dette arbeidet. For at stedsnavntjeneste skal kunne utvide sitt arbeidfelt, må tjenesten utvides til hel stilling. 4.4 Halti Kvenkultursenter Halti kvenkultursenter IKS eies av alle Nord-Troms kommunene og Troms fylkeskommune. Halti kvenkultursenter IKS har som formål å bidra til at flere kvener i Troms, og spesielt Nord-Troms, behersker det kvenske språket, arbeide for at kvenske rettigheter i henhold til internasjonale konvensjoner overholdes synliggjøre kvensk språk og kultur i offentlig sammenheng bidra til at den kvenske befolkningen kjenner sin historie og sine røtter arbeide for at det skapes nisjeprodukter innen reiseliv og annet næringsliv med grunnlag i kvensk kultur og historie i kommunene i Nord-Troms. Halti kvenkultursenter IKS er en sentral aktør innenfor den kvenske nasjonale minoriteten.. Halti kvenkultursenter IKS finansieres med driftstilskudd fra Nord- Troms kommunene og Troms fylkeskommune. Senteret er imidlertid avhengig av ekstern finansiering for å fortsette drift etter planlagt nivå og til videreføring og utvikling av sitt arbeid i forhold til kvensk språk og kultur i Troms. 4.5 Vadsø museum Ruija kvenmuseum. Vadsø museum ble opprettet som et lokalmuseum med særlig ansvar for kvensk historie. Vadsø museum - Ruija kvenmuseum har gjennom Finnmarks fylkesplaner fått tildelt rollen som et ansvarsmuseum for kvenkultur. Også gjennom statlige dokumenter som statsbudsjettet anerkjennes museets særlige ansvar for dokumentasjon, bevaring og formidling av kvensk historie i Norge. Museet er en del av Varanger museum som består av tre avdelinger i Vardø, Sør-Varanger og Vadsø. Vadsø kommune er eier av museets bygningsmasse. Driften av museet finansieres gjennom statlige midler, tilskudd fra kommune og fylkeskommune, samt egne inntekter. Museet genererer også prosjektmidler, knyttet til samarbeidsprosjekter, utstillinger og restaureringsprosjekter. Status for nybygg pr er at Vadsø kommune har gått inn for å skrinlegge det planlagte nybygget for museet i Vadsø, blant annet på bakgrunn i endringer i finansieringsbetingelsene fra

7 statens side. Det må nå aktivt arbeides for en alternativ lokalisering, slik at det tilrettelegges for utstillinger, oppdatert formidling, og tilfredsstillende magasinforhold og arbeidsforhold for de ansatte. Et stort faglig arbeid er allerede lagt ned i ny basisutstilling i det planlagte nybygget, og det anses som viktig å videreføre dette arbeidet for å gi et best mulig tilbud innenfor formidling av kvensk historie i Norge. 4.6 Storfjord Språksenter Storfjord språksenter har vært i drift siden januar 2010, med en tilretteleggingsfase høsten Siden august 2010 har språksenteret hatt to ansatte. Språksenteret er administrert og finansiert som et prosjekt, med en grunnfinansiering fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og fra Storfjord kommune. I tillegg har en mottatt prosjektstøtte fra Sametinget og fra Troms Fylkeskommune. Storfjord språksenter er Norges første flerspråklige språksenter, og jobber for å styrke samisk og kvensk/finsk i Storfjord kommune. Språksenteret jobber utadrettet i forhold til barn og unge samt at en forsøker gradvis å realisere Storfjord kommunes flerspråklige profil i alle forvaltningsområder i kommunen. Aktivitetene i språksenteret er fordelt på tre grunnsteiner: Tilrettelegging for og styrking av samisk språk og kultur Tilrettelegging for og styrking av kvensk språk og kultur Synliggjøring og utvikling av generell flerspråklighet og kulturelt mangfold En har valgt å vektlegge flere satsingsområder, nemlig voksenopplæring samt kulturelle og språklige aktiviteter for barn og unge. Språksenteret har et samarbeid med kulturskolen, skoler og barnehager. 4.7 Paaskiviikko, kvenske kulturdager i Nord-Troms Paaskiviikko har sitt utgangspunkt i Baaskifestivalen som ble arrangert i Nordreisa fra I 2010 utvidet Halti kvenkultursenter IKS festivalens virkeområde, og arrangerte Paaskiviikko/Baaskiuka, kvenske kulturdager i hele Nord- Troms. Paaskiviikko arrangeres i et samarbeid mellom kvenske og finske foreninger i Nord- Troms, kulturavdelinger i kommunene, kulturskoler, skoler, Nord-Troms museum, næringsdrivende og andre aktører. Halti Kvenkultursenter IKS er koordinerende for arrangementene og har ansvar for kvenskfaglig innhold og markedsføring.

8 Målet med Paaskiviikko er å synliggjøre kvensk kultur, språk og tradisjoner, og stimulere til revitalisering av kvensk språk og kulturtradisjoner i Nord-Troms. Kulturdagene tilbyr alle innbyggerne i regionen arenaer for kvensk kulturutøvelse, og for kunnskaps- og historieformidling. Det er også et internasjonalt samarbeid, spesielt med Nord-Sverige og Nord-Finland. Midlene til å arrangere Paaskiviikko er imidlertid begrenset. I de år som har gått, har arrangementet fått tilskudd fra Norsk kulturråd, Troms fylkeskommune, Norske kveners forbund, Kvenlandsforbundet samt sponsormidler. 4.8 Kipparifestivalen Kipparifestivalen arrangeres av Norske kvener Børselv/Ruijan kväänit Pyssyjokilaiset. Festivalen går over tre dager, og ble første gang arrangert i juli Kipparifestivalen med Markeds- og salgsutstillinger skal vise kvenenes kultur, være identitetsbyggende, øke kompetansen blant kvenske kulturarbeidere og få til en bevisstgjøring om kvenenes historie. Festivalen skal også motivere kvenske husflids- og håndsverksarbeidere til å utvikle gamle og nye næringer med kvalitet. Det er en rekke arrangementer som inngår i festivalprogrammet. Det vil ikke bli arrangert festival i Uuet laulut Uuet laulut er et musikkprosjekt for og med ungdom som ønsker å synge på minoritetsspråk. Målet med prosjektet er å styrke og synliggjøre minoritetsspråkene på Nordkalotten og skape nye kulturelle arenaer for ungdom. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Kvensk institutt og kulturskoler i Nord-Norge hvor man prøver å forankre minoritetsspråkenes posisjon i kulturskolene i flerspråklige kommuner. Prosjektet ble startet i 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom SWEBLUL (Swedish Bureau for Lesser Used Languages), folkemusikkgruppa Jord fra Tornedalen og Kvensk institutt i Porsanger. I 2010 tok Kvensk institutt over prosjektledelse. Prosjektets økonomi nå innebærer at felleskonsertene er i fare, men lokale konserter går som før.

9 5 Kvensk i barnehage, i utdanning og i forskning 5.1 Barnehage Det er ingen kvenske barnehager og det finnes ingen fast organisert kvensk språkreir. Barnehagen er en viktig arena for utvikling av kvensk språk og kultur, særlig i Norge hvor brorparten av barnets dag tilbringes i barnehagen. 5.2 Grunnskole I grunnskolen er det en lovfestet rett til opplæring i finsk som andrespråk. I læreplanen er det også åpnet for opplæring i kvensk. Denne retten er geografisk avgrenset til Troms og Finmark og har en nedre minstetall, dvs. det må være minst tre elever på en skole som krever slik opplæring. Den geografiske begrensningen på retten til opplæring i finsk, til fylkene Troms og Finmark er problematisk. Samfunnsutviklingen gjør at mange elever med kvensk eller finsk bakgrunn i dag bor i byer og ikke i det tradisjonelle området. På skolen er undervisningen i finsk eller kvensk som andrespråk ofte problematisk. Det er vanskelig å få tak i kvalifisert lærerpersonell og læremateriell. Det er videre et relativt stort frafall fra opplæring faget. 5.3 Videregående skole I videregående skole er retten til opplæring i finsk som andrespråk, ikke lovfestet slik som i grunnskolen. Også her er det mangel på kvalifiserte lærere og på læremidler. Det er en forskjellsbehandling av samisk og kvensk minoritetsungdom gjennom etablerte stipendordninger. En ungdom som tar samisk språk som fag på videregående, får et stipend, men ingenting om han/hun tar kvensk språk Videre er det et stort problem på videregående skole at man ikke får studiepoeng for å ha finsk/kvensk eller samisk. Dette har det ført til at elever velger bort disse språkfagene. 5.4 Høgere utdanning Universitet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark har studietilbud på kvensk, men tilbudet er ikke fast, tilbys med ujevne mellomrom og er kun på lavere grad. Våren 2011 ville Universitet i Tromsø legge ned tilbudet, men ved at bl a de kvenske organisasjonene engasjerte seg sterkt, ble dette avverget for denne gang.

10 Det er viktig med et fast og forutsigbart studietilbud. Usikkerheten om når studiet vil gå neste gang, gjør det vanskelig for nye studenter å planlegge et studieløp hvor de ønsker at kvensk språk skal være inkludert. Tilsvarende vanskelig blir det f eks administrativt ansatte i kommuner og fylker som ønsker å styrke kompetansen i kvensk. Det finnes ikke utdanning i kvensk på bachelor- og mastergrad-nivå. 5.5 Voksenopplæring Voksenopplæring i kvensk har de siste par årene vært drevet i regi av lokallag tilknyttet NKF/RK, med faglig støtte fra Kvensk Institutt. For 2012 har NKF/RK fått et beløp på fra kulturdepartementet for å kjøre språkkurs i regi av lokallagene. Etterspørselen er stor, og de tildelte midlene vil bli brukt opp allerede i første halvår Forskning Program for forskning på kvenske/finske/skogfinske spørsmål under Forskningsrådet ble avsluttet i 2008 og er så langt ikke blitt videreført til tross for anbefalinger om videreføring fra b la Forskningsrådet. Det er manglende oppfølging fra statlig hold som er årsaken. 6. Kvensk kultur 6.1 Språksenter I arbeidet for vitalisering av kvensk kultur lanserte NKF/RK ideen om oppbyggingen av kvenske språksenter etter modell av de samiske, som vil ha stor betydning for revitaliseringen av kvensk språk og kultur. Departementet og Finnmark Fylkeskommune bevilget penger til utredning av to språksentre. Porsanger og Vadsø kommune gjennomførte forprosjektene og søknader sent til departementet Regjeringen har ikke fulgt opp det oppdraget som ble gitt med bevilgninger til etablering og drift. 6.2 Litteratur Kvenlitteratur kan deles til to hovedgrupper: Tidlig kvensk litteratur og moderne kvensk skjønnlitteratur. Den første kategorien gjelder hovedsakelig de gamle og tradisjonelle kvenske kulturtradisjonsformer Moderne kvensk skjønnlitteratur er skrevet både på norsk og kvensk. Den norskspråklige kvenlitteratur omfatter noen få forfattere. De mest kjente er Idar Kristiansen, Hans Kristian Eriksen og Bente Pedersen. Kvenlitteratur består imidlertid også av forskjellige tekstmateriale og tekstsamlinger. Den kvenskspråklige skjønnlitteratur har vokst i de sisteårene etter at Alf Nilsen-Børskogs første roman,

11 Kuosuvaaran takana, kom ut i Etterhvert har Alf Nilsen-Børsskog gitt ut tre romaner og fire diktsamlinger. Agnes Eriksen har skrevet to barnebøker på kvensk som ble gitt ut i 2011 av Ruija Forlag. Mange flere manus er klare for utgivelse. 6.3 Medietilbudet Ruijan Kaiku er en fri og uavhengig nyhetsavis for kvener, norskfinner og finlendere i Norge. Første nummer av Ruijan Kaiku kom ut i Avisa er trespråklig: hovedsakelig på norsk (begge målformene), kvensk og finsk, men også på meänkieli og svensk. Fordeling av språkene er i gjennomsnitt 50 prosent norsk, 25 prosent kvensk og 25 prosent finsk. Nesten all stoff i Ruijan Kaiku er unikt og egenprodusert. Redaksjonen består av en journalist som også er redaktør. Flere frilansjournalister og andre bidragsytere leverer stoff til avisa som kommer ut hver femte uke. Ruijan Kaiku gis ut av Ruijan Kaiku AS med Nordavis AS (66 %) og Norske Kveners Forbund (34 %) som eiere. Nordavis AS driver også Mediehuset Altaposten. I radio er det et 12 minutters radioprogram i uka på distriktssendning i Troms og Finnmark på kvensk og/eller finsk. Det er ingen sendninger på TV. Arina et nordisk tidskrift for kvensk forskning kommer ut med ett nummer per år. 6.4 Ruija Forlag Ruija Forlag har det siste tiår stått for en rekke kvenske utgivelser. Forlaget eies i sin helhet av Norske Kveners Forbund. Kvenskspråklig litteratur innbefattes ikke i Statens Innkjøpsordninger for litteratur, noe som svekker økonomien i utgivelser. Det har vist seg svært vanskelig å få utgitt ny kvensk litteratur, og forlaget har derfor av ikke vært i stand til å gi ut de publikasjoner som har vært ønskelig. Dette er problematisk først og fremst fordi det ikke er noen andre forlag som prioriterer kvensk litteratur. Ruija Forlag er også eier av nettsstedet kvensk.no, som inneholder læremidler i kvensk for grunnskolen. Forlaget har ikke hatt økonomi til å vedlikeholde eller utvikle dette nettstedet.

12 7 Hva MÅ gjøres? Tilstandsrapporten forteller at det på alle områder er behov for tiltak som kan styrke kvensk språk og kultur. Dersom kvensk språk og kultur skal få muligheten til å utvikle seg videre, må følgende tiltak på plass; - Kvensk oppgraderes til nivå III i det europeiske språkcharteret - Det opprettes et kvensk kulturfond som gir lavterskelstøtte til kvensk kultur, samt sikrer produksjon og utgivelse av kvensk litteratur og musikk. - Det må utarbeides læremidler som dekker behovet i hele utdanningsløpet - Endring av opplæringsloven slik at det gis rett til opplæring i kvensk - Språksenter må etableres i hver region, og gis regionalt ansvar slik at hele Finnmark og Nord- Troms dekkes. - Situasjonen i media må styrkes, slik at kvenske forhold blir mer synlig både i de kvenske områdene og i resten av landet. - De kvenske institusjonenes stilling må styrkes, slik at de blir i stand til å utføre de oppgaver som de er satt til - Styrket forskning på kvenske forhold - Tilbudene innenfor høgre utdanning innenfor kvensk språk og kultur må styrkes - Bygging av nye lokaler til Vadsø museum Ruija kvenmuseum som gjør at de på en god måte kan ivareta sitt ansvar som et nasjonalt museum

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014

Seminar om kvensk immateriell kulturarv. Vadsø 11. og 12. juni 2014 Seminar om kvensk immateriell kulturarv Vadsø 11. og 12. juni 2014 Mitt utgangspunkt Store forventninger til Kulturrådet, lista er lagt høyt. Handler om den kvenske kulturen både i forhold til kvenene

Detaljer

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS Språkplan Halti kvenkultursenter IKS 2 Strategi for kvensk språk Nordreisa høsten 2012 Dette strategidokumentet legger føringer for hvordan vi skal nå vår målsetning; Halti kvenkultursenter IKS skal fremme

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport.

ÅRSRAPPORT 2009. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport. ÅRSRAPPORT 2009 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets fjerde årsrapport. Denne årsrapporten omfatter satsningsområder generelt for instituttet

Detaljer

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene?

Kvener/ norskfinner. Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvener/ norskfinner Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kultur bakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner.

Detaljer

Årsmelding. Kainun institutti Kvensk institut t

Årsmelding. Kainun institutti Kvensk institut t Årsmelding 2010 Kainun institutti Kvensk institut t INNHOLD INNLEDNING 4 Ansatte i 2010 4 Arbeidsoppgaver og stillinger 4 SATSNINGSOMRÅDER 4 DRIFTSÅRET 2010 5 1. NORMERING AV SKRIFTSPRÅK OG UTVIKLING

Detaljer

Årsrapport 2007. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport.

Årsrapport 2007. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport. Årsrapport 2007 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets andre årsrapport. Driftsåret 2007 startet med nyansettelse av tre personer. Daglig leder,

Detaljer

RAMMEKONVENSJONEN OM NASJONALE MINORITETER - HØRING TIL RAPPORTUTKAST.

RAMMEKONVENSJONEN OM NASJONALE MINORITETER - HØRING TIL RAPPORTUTKAST. NORSK-FINSK FORBUND/ NORJALAIS-SUOMALAINEN LIITTO Vadsø, den 3.mai 2010 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Same- og minoritetspolitisk avdeling, Postboks 8004 Dep., 0030 OSLO Deres ref

Detaljer

Årsrapport 2008. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport.

Årsrapport 2008. Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport. Årsrapport 2008 INNLEDNING Kainun institutti Kvensk institutt ble stiftet 13. desember 2005. Dette er instituttets tredje årsrapport. Den administrative omstillingsprosessen beskrevet i årsrapporten 2007

Detaljer

Virksomhetsplan 2012-2015

Virksomhetsplan 2012-2015 Virksomhetsplan 2012-2015 H A L T I K V E N K U L T U R S E N T E R, H O V E D V E I E N 2 9155 S T O R S L E T T. WWW. K V E N K U L T U R S E N T E R. NO Innhold Innledning og sammendrag... 3 Halti kvenkultursenter

Detaljer

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv Kaisa Maliniemi Innledning Den 17. januar 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Årsmelding 2010. Halti kvenkultursenter IKS H A L T I K V E N K U L T U R S E N T E R, H O V E D V E I E N 2, 9 1 5 1 S T O R S L E T T.

Årsmelding 2010. Halti kvenkultursenter IKS H A L T I K V E N K U L T U R S E N T E R, H O V E D V E I E N 2, 9 1 5 1 S T O R S L E T T. Årsmelding 2010 Halti kvenkultursenter IKS H A L T I K V E N K U L T U R S E N T E R, H O V E D V E I E N 2, 9 1 5 1 S T O R S L E T T. WWW. K V E N K U L T U R S E N T E R. NO 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

ÅRSMELDING. Kainun institutti. Kvensk institutt

ÅRSMELDING. Kainun institutti. Kvensk institutt ÅRSMELDING 2011 Kainun institutti Kvensk institutt Tradisjonelle kvenske uttrykk på musematter, 2011. 2 INNHOLD INNLEDNING...4 ANSATTE...4 ARBEIDSOPPGAVER OG STILLINGER...4 SATSINGSOMRÅDER...4 1. NORMERING

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEPROTOKOLL;

UTSKRIFT AV MØTEPROTOKOLL; Norske Kveners Forbund/Ruijan kveeniliitto UTSKRIFT AV MØTEPROTOKOLL; Organ: Styret i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto Møtested: Forbundskontoret Møtedato: Onsdag 6.6.2007 kl. 10.00 15.00 Tilstede:

Detaljer

Det har blitt valgt nye medlemmer til Representantskapet for Halti kvenkultursenter IKS i 2012.

Det har blitt valgt nye medlemmer til Representantskapet for Halti kvenkultursenter IKS i 2012. Innhold Innledning...3 Om Halti Kvenkultursenter IKS...3 Representantskap Halti kvenkultursenter IKS...3 Styremedlemmer:...4 Ansatte...4 Aktiviteter i 2012...4 Kvensk språk...4 Kvensk språkkurs...5 Kvensk

Detaljer

Virksomhetsplan 2007-2009

Virksomhetsplan 2007-2009 Virksomhetsplan 2007-2009 Moskavuona Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord eies og drives av Tromsø kommune, der kommunen har ansvaret for lokaler, økonomien, og for de ansatte. Sametinget,

Detaljer

Høringsdokument til søknad om toårig prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste

Høringsdokument til søknad om toårig prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste Høringsdokument til søknad om toårig prosjekt Nasjonal kvensk bibliotektjeneste INNHOLD: Innledning s. 2 Kvensk som nasjonalt minoritetsspråk s. 2 Bibliotekenes ansvar for nasjonale minoriteter s. 2 Forprosjekt

Detaljer

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012)

Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter. -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Gáisi Giellaguovddáš/ Språksenter -Vedtekter -Virksomhetsplan (2010-2012) Vedtekter for Gaisi Språksenter 1 FORMÅL Gaisi Språksenter har som hovedmål å være et lokalt- og regionalt kompetansesenter for

Detaljer

Muisto ja Toivo. Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo»

Muisto ja Toivo. Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo» Muisto ja Toivo Rapport for forestillingen «Muisto ja Toivo» Det kvenske språket har vært en naturlig del av livet i Nord-Troms. Følelser, sang og tanker ble formidlet på kvensk, hjertespråket til mange

Detaljer

Halti kvenkultursenter IKS Årsmelding 2009

Halti kvenkultursenter IKS Årsmelding 2009 1 Halti kvenkultursenter IKS Årsmelding 2009 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Om Halti Kvenkultursenter IKS...2 Representantskapet for Halti kvenkultursenter IKS...2 Styret for Halti kvenkultursenter

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING

REVITALISERING AV MINORITETSSPRÅK I BARNEHAGE TIDLIGERE FORSKNING KVENSK I BARNEHAGE HVORDAN FORELDRE, BARNEHAGEANSATTE OG REPRESENTANTER FOR KOMMUNEADMINISTRASJON SER PÅ REVITALISERING AV KVENSK I BARNEHAGE I TO KOMMUNER I NORD-NORGE LEENA NIIRANEN, UIT INNHOLD Revitalisering

Detaljer

LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond

LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond LANDSMØTESAK 10 Samisk språk- og kultursatsning nye satsningsområder i Samefolkets fond Saksframlegg: Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget som en kollektiv kompensasjon for de tap som fornorskningspolitikken

Detaljer

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk

Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget

Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget Målet for avtalen Å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Formål med avtalen Overordnet mål med avtalen er å legge forholdene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015 1 Samisk språkplan for Nesseby kommune 2 Innledning Samisk språkplan er først og fremst ment som et styringsverktøy for Nesseby kommune. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, for blant annet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Rådhuset, 3. etasje Møtedato: 02.12.2005 Tid: kl 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok

Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Søknad Søknadsnr. 2013-0154 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Ny giv i den Samiske kommunen Karasjok Kort beskrivelse Det treårige prosjektet skal skape et attraktivt lokalsamfunn

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK FEMTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Desember 2011 1 Innhold Del I... 3 Forord... 3 Brukere av regions-

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Paaskiviikko 2011. Kvenske kulturdager i Nord Troms 5.-12. juni

Paaskiviikko 2011. Kvenske kulturdager i Nord Troms 5.-12. juni Paaskiviikko 2011 Kvenske kulturdager i Nord Troms 5.-12. juni Paaskiviikko/Baaskiuka Kvenske kulturdager i Nord- Troms 5.- 12. juni 2011 Planlagt program for Paaskiviikko 2011. Endringer og tillegg kan

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006)

Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Fornyings- og administrasjonsdepartementet Ot.prp. nr. 38 (2005 2006) Om lov om endring av lov 14. august 1918 nr 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Troms fylke,

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Paaskiviikko kvenske kulturdager i Nord-Troms

Paaskiviikko kvenske kulturdager i Nord-Troms 2015 Paaskiviikko kvenske kulturdager i Nord-Troms Halti Kvenkultursenter IKS Hovedveien 2 9151 Storslett Org.nr. 994 649 094 Innhold Innhold 1 Innledning 2 Besøkende 2 Markedsføring 4 Samarbeidspartnere

Detaljer

UTSKRIFT AV MØTEPROTOKOLL;

UTSKRIFT AV MØTEPROTOKOLL; Norske Kveners Forbund/Ruijan kveeniliitto UTSKRIFT AV MØTEPROTOKOLL; Organ: Styret i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto Møtested: Forbundskontoret Møtedato: Fredag 04.09.06 kl. 10.00 16.00 Tilstede:

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Paaskiviikko 2011. Kvenske kulturdager i Nord Troms 5.-12. juni

Paaskiviikko 2011. Kvenske kulturdager i Nord Troms 5.-12. juni Paaskiviikko 2011 Kvenske kulturdager i Nord Troms 5.-12. juni Paaskiviikko/Baaskiuka Kvenske kulturdager i Nord- Troms 5.- 12. juni 2011 Planlagt program for Paaskiviikko 2011. Endringer og tillegg kan

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3 Strategiplan 2013-2016 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE. INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. ORGANISERING OG DRIFT.... 3 2.1 Eierskap og oppdragsgiver.... 3 2.2 Styringsgruppe....

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur

Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Kulturrådets arbeid med immateriell kultur Finnmarksarkivenes fagsamling Kirkenes, 20. mai 2014 seniorrådgiver Haakon Vinje, Kulturrådet haakon.vinje@kulturrad.no UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring Denne artikkelen om den menneskerettslige tenkning som ligger til grunn for opprettelse av friskoler er hentet fra Administrasjonspermen utgitt av Kristne Friskolers Forbund Om menneskeretten til alternativ

Detaljer

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 FORTIDSMINNEFORENINGEN HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 Fortidsminneforeningens arbeidsprogram er basert på de retningslinjer som er lagt i foreningens strategidokument for perioden 2005-2010, slik

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Moskavuona Sámi giellaguovddáš 2006 / Samisk språksenter i Ullsfjord 2006

Moskavuona Sámi giellaguovddáš 2006 / Samisk språksenter i Ullsfjord 2006 Virksomhetsplan 2006 Samisk språksenter i Ullsfjord, lokalisert på grendehuset i Lakselvbukt, ble startet opp som språkprosjekt i januar 2002, og ble fast etablert som språksenter i april 2004. Språksenteret

Detaljer

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009

Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom

Detaljer

TREDJE PERIODISKE RAPPORT OM GJENNOMFØRINGEN AV EUROPARÅDETS RAMMEKONVENSJON OM BESKYTTELSE AV NASJONALE MINORITETER NORGE

TREDJE PERIODISKE RAPPORT OM GJENNOMFØRINGEN AV EUROPARÅDETS RAMMEKONVENSJON OM BESKYTTELSE AV NASJONALE MINORITETER NORGE TREDJE PERIODISKE RAPPORT OM GJENNOMFØRINGEN AV EUROPARÅDETS RAMMEKONVENSJON OM BESKYTTELSE AV NASJONALE MINORITETER NORGE Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Juli 2010 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Møteprotokoll GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg Formannskapssalen, Rådhuset 23.02.2015 Tidspunkt: 10:00-11 :00

Møteprotokoll GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg Formannskapssalen, Rådhuset 23.02.2015 Tidspunkt: 10:00-11 :00 GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Samepolitisk utvalg Formannskapssalen, Rådhuset 23.02.2015 Tidspunkt: 10:00-11 :00 Følgende faste medlemmer møtte: Funkajon Karin

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Avjovargeaidnu 50 9730 KARASJOK Att. Somby, Katri Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

OVDDOS. Å levendegjøre det samiske språket i det samiske hjemmet PROSJEKT OVDDOS

OVDDOS. Å levendegjøre det samiske språket i det samiske hjemmet PROSJEKT OVDDOS OVDDOS Å levendegjøre det samiske språket i det samiske hjemmet Samarbeidspartners: Storfjord språksenter, Skibotn Kiruna kommun Gällivare kommun Girona sámesearvi Gáisi giellaguovddáš Side 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER 14 October 2002 GVT/COM/INF/OP/I(2003)003 1 PDF DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER Den norske regjerings kommentarer til synspunktene til Den rådgivende

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Hvordan kan vi jobbe med integrering i fremtiden? Under Bolystkonferansen i Honningsvåg 10. og 11. november 2015, ble deltagerne utfordret på hvordan

Detaljer

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: 27.11.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tilleggssak - SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2

Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Eksamen og vurdering i finsk som andrespråk Tromsø 9. oktober 2014 v/ Matilda Burman, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 2 Informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter på udir.no http://www.udir.no/spesielt-for/nasjonale-minoriteter/informasjonsmateriell/

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Kainun institutti. Kvensk institutt

Kainun institutti. Kvensk institutt å r s m e l d i n g 2012 Kainun institutti Kvensk institutt å r s m e l d i n g 2012 Vår formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur, og fremme bruken

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen

Intro til INTRO. Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Intro til INTRO Andreas Wefring Charlotte Engelmark Arne-Wilhelm Theodorsen Bakgrunn Kulturvirksomheter kan være en viktig faktor for sosioøkonomisk og bedriftsøkonomisk utvikling; både på nasjonalt,

Detaljer