MINUN KIELI Minun aaret 3-4. Lærerveiledning. Agnes Eriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MINUN KIELI Minun aaret 3-4. Lærerveiledning. Agnes Eriksen"

Transkript

1 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-4 Lærerveiledning Agnes Eriksen

2 2 Sisälys Innhold Repetisjonsoppgaver 3 Kieliaitta Språkstabburet 4 Tervettelemä ja olema höölit Vi hilser og er høflige 7 Färit Fargene 8 Lukusanat Tallord 8 Kello Klokka 10 Raha ja hinta Penger og pris 11 Peret ja suku Familie og slekt 13 Kroppi Kroppen 17 Ruoka Mat 24 Sää Været 26 Vapaa-aika Fritid 27 Kotielläimii Husdyr 38 Linttui ja mettän elläimii Fugler og skogens dyr 45 Aika Tid 49 Juhlapäivät Høytidene 54 Kainun päivä koulussa Kvendag på skolen 58

3 3 De to første oppgavene i oppgaveheftet kan brukes i den aller første timen på høsten når eleven repeterer hvordan man presenterer seg og før man begynner med tekstene i tekstboka. Grammatikk: For å kunne besvare disse oppgavene bør følgende gjennomgås på tavla: - spørrepronomenet kuka hvem og hvordan man svarer på slike spørsmål - pekeord* - personlige pronomen: mie, sie, hän - verbets personendelser for person entall - bøyning av olla-verbet i person entall *Pekeord - tämä denne/dette - tuo den der/det der - se den/det Fasit til repetisjonsoppgaver: Kuka mie olen? 1a. Fyll ut med et pronomen og et verb. mie olen jeg er sie olet du er hän oon hun/han er 1b. Jeg er ei jente. Mie olen tytär. Du er en gutt. Sie olet poika. Hun/Han er. Hän oon (Erkki). (navn) 2. Svar på spørsmålene? Eksempel: Kuka sie olet? (Hvem er du?) Mie olen Erkki. (Jeg er Erik.) Kuka sie olet? Mie ole Erkki. Kuka mie olen? Sie olet.... Kuka hän oon? Hän oon Lassi. Kuka tuo tytär oon? Hän oon Anni.

4 4 a) Gjennomlesing av læringsmål La evt. elevene også lage sine egne mål i skriveheftet. b) Samtale om kvener, kvensk og situasjonen for kvensk. Etter å ha lest tekstsidene: Undre litt over hva slags skatt og hemmelighet ugla har. Kan det være noe som har med språk å gjøre? Snakk om hva det betyr at vi har en språkskatt. Hvordan kan vi lære kvensk? Elevene kan sitte i en sirkel. Lag noen lapper hvor det står et ord f. eks.: kieli aaret Ruija kainulainen kainun kieli La elevene trekke en lapp og snakk om det som står på lappen. Hva betyr det? Det blir mye mer spennende hvis man har en «skattekiste» (en fin eske eller boks) og gjerne en ugle (hånddukke eller en pyntefigur) når man skal gjøre denne oppgaven. Dette kan være samtaleemner: Hva er kvensk? Er det et språk? Hvem snakker språket i dag? (eldre personer, personer som har studert det og barn som lærer det på skolen) Helt opp til 1960-tallet snakket både unge og gamle kvensk i mange av bygdene i Nord-Norge. Gjør de det i dag? Hva tror dere har skjedd? Bør vi være stolte av språket vårt og kulturen vår? Osv. Kanskje noen har besteforeldre eller andre slektninger som ennå kan kvensk. De kan inviteres til skolen for å fortelle hvordan det var før, hva de lekte ol. Elevene kan opptre med Hevoinen oon hest og sanger de har lært i klasse for gjesten(e). c) Lek: La elevene trekke en lapp med et tøyseuttrykk eller en regle på. Sjura, kråka, ugla og frosken tøyser litt med språket. Be elevene lese setningene. Er det kvensk eller norsk eller begge deler? Slik kan man leke med språket og lage noen morsomme uttrykk når man kan to språk. Ei ole nyt som før! Ei se ole så verst! Det er ikke så hoppu. En ymmärä et kvekk! Bruk skattekista og la elevene trekke lapper med regler som er lette å lære f.eks.: (Morsomme hilningsfraser) (Rim) Aamuu, aamuu, Päivää, päivää, Kello kuusi, joka aamu! koko päivän! muna uusi.

5 5 Telleregle som kan brukes før og under leken: (Hvem skal få åpne skattekista og trekke en lapp?) Kuka saapi, kuka saapi, aaretarkun aukaista?. saapi, nimi saapi, nimi aaretarkun aukasita. Bruk av ordlister Det er viktig å øve på å finne fram i ordlista til hvert kapittel slik at elevene blir vant til å sjekke glosene fra første time. Husk å minne elevene på at ordene i gloselistene er alfabetisk satt opp. Dette fordi det senere vil være lettere å finne fram i ordbøker hvor ordene jo står alfabetisk. Viktig! Bruk tid hver time til å finne bøyningsformene i teksten og oversett ordene og setningene sammen. Slik får elevene også lært gloser og slipper å pugge dem hjemme. Bøyningsformene står med et lite innrykk under ordet i nominativ for ordet. Eksempel: arkku kiste/ei kiste/kista (nominativ/ordboksform) arkussa i kista (bøyningsform) arkusta fra kista (bøyningsform) Spørsmål I tekstene forekommer spørrepronomenet mikä hva i nominativ og partitiv og spørsmål med verb: oonko? er?. Elevene kjenner begge måtene å spørre på fra klasse. Her skal de øve på å bruke dette skriftlig sammen med pekeord. Fingerdukker Fingerdukker til oppgave 6 finnes i delen med Kopiorginaler. Obs! Spar på fingerdukkene. De kan brukes når det jobbes med fraser. Vær synlige! La kvensk bli synlig på skolen: Lær Hevoinen oon hest og andre regler og besøk klassen slik at klassekameratene som ikke har kvensk få høre språket. Det tar bare 10 minutter av en time.

6 6 Fasit til Kieliaitta Språkstabburet: 1. Finn ordene i gloselista. Skriv hva ordene er på norsk. Skriv om ordet er et substantiv eller et verb. Merk! Her holder at elevene skriver f.eks. frosk, men ord i nominativ må i andre sammenhenger oversettes med eller uten artikkel eller i bestemt form. samakko frosk, en frosk, frosken (substantiv) lintu fugl, en fugl, fuglen (substantiv) harakka sjur, ei sjur, sjura (substantiv) varis kråke, ei kråke, kråka (substantiv) pökkö ugle, ei ugle, ugla (substantiv) olla å være (verb) 2. Finn ordene i gloselista. Skriv hva ordene er på kvensk. stabbur aitta (substantiv) ugle pökkö (substantiv) bok kirja (substantiv) å lese lukkeet* (verb) skatt aaret (substantiv) * lukkeet betyr også å telle 3. Lag setninger som i eksemplet. Bruk tämä og tuo. Tämä oon kissa. Tämä oon varis. Tämä oon sammakko. Tuo oon koira. Tuo oon harakka. Tuo oon pökkö. 4. Skriv noen spørsmål med tämä og tuo. Svar på spørsmålene med se. Mikä tämä oon? Se oon kirja. (bok) Mikä tuo oon? Se oon arkku. (kiste) Mikä tämä/tuo* oon? Se oon harakka. (skjære) Mikä tämä/tuo oon? Se oon aaret. (skatt) Mikä tämä/tuo oon? Se oon varis. (kråke) Mikä tämä/tuo oon? Se oon samakko. (frosk) Mikä tämä/tuo oon? Se oon aitta. (stabbur) *Bruken av tämä og tuo: Tämä brukes om noe som er så nært at du kan ta på det, tuo når man kan peke på det.

7 7 Målet her er å lære noen hilsnings- og høflighetsfraser. Disse frasene bør brukes så ofte mulig slik at de fester seg hos elevene. (Se Faste rutiner tidligere.) Hilsningsfrasene står i partitiv entall. Noen ganger forkortes frasene i dagligtalen, f.eks.: Päivää! Ilttaa! Merk! Bruken av imperativ! Når man snakker til én person: Når man snakker til to eller flere: Ole hyvä! Olkkaa hyvät! Vær så god! Nuku hyvin! Nukkukkaa hyvin! Sov godt! Piđä hyvvää! Pitäkkää hyvvää! Ha det bra! Tips til aktiviteter: 1. En oppgave kan være å lage lapper som utgjør et par, f.eks.: Hyvvää päivää! Kuinka se mennee? Hyvvää päivää! Kiitos! Se mennee hyvin. Hver elev har en lapp med en hilsningsfrase på (som de evt. selv har skrevet på data). Eleven skal finne sin partner. Bytt lapper underveis. Til slutt kan alle lese opp det de har på lappen. Slik får de trening i uttale frasene, lese og huske dem. 2. Øv på frasene parvis med fingerdukker. 3. Lag fantasifigurer med snakkebobler: Fukt noen vannfarger godt. Lag en figur med hode og kropp med å dyppe en svamp, bomull eller en finger i vannfargene (tommel stor, pekefinger mindre). Tegn på detaljer som armer, bein, øyne, munn osv. 4. Tegn snakkebobler og skriv en frase i hver boble. 5. Heng opp alle tegningene og la hver elev lese sin tekst høyt for de andre. Eksempler: Hyvvää päivää! Ole hyvä! Päivää! Kiitos! Osv.

8 8 Fasit til Tervettelemä ja olema höölit Vi hilser og er høflige: 1. Trekk en strek fra kvensk til norsk. Hyvvää aamuu! Kiitos! Kiitos ruvasta! Kiitos tästä päivästä! Hyvvää päivää! Näkemiin! Takk! Takk for maten! God morgen! God dag! Vi sees! På gjensyn! Takk for i dag! Farger holder elevene på med allerede fra 1. klasse og i 3. klasse kan de som regel navnet på de viktigste fargene. Tips til aktiviteter: a) Bruk basisfargene som elevene kan blande for å få sekundærfarger og male mennesker, blomster, dyr mm. Dette kan gi både muntlig og skriftlig øving samtidig som man lærer nye gloser og skriver korte setninger som: Tämä oon kukka. Se oon sininen. La alle presentere figurene muntlig for de andre. Da får de repetert både fargenavn og pekeordene. b) Kombiner repetisjon av farger med hilnings- og høflighetsfraser. Lag små fantasifigurer og lag en liten tegneserie, se under Tervettelemä ja olema höölit Vi hilser og er høflige. Å kunne rekketelle er et læringsmål, men alle skal også lære å bruke tallene i forskjellige sammenhenger som å kunne si hvor gamle de er, spørre og svare om klokka, pris ol. Se: Liste over grunntall og ordenstall under Kopiorginaler. Numerot oon/tallene er: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 ja 0 Lukusanat oon/tallordene er: yksi, kaksi, kolme osv.

9 9 I norsk bruker vi verbene å telle og å regne. Det kan være lurt å gjøre det samme i kvensk: lukkeet* å telle og räknätä å regne. I tekstheftet brukes lukkeet* å telle i regla Harakan työ fra Bugøynes. * lukkeet 1. å telle 2. å lese Merk! Adjektivet vanhaa har uregelmessig bøyningsmønster: nominativ genitiv partitiv entall genitiv flertall partitiv flertall inessiv flertall vanhaa vanhaan vanhaata vanhoitten vanhoita vanhoissa Fasit til Lukusanat Tallord: 1. Bøy verbet lukkeet å telle. lujelukkemie lujen jeg teller sie lujet du teller hän lukkee hun/han teller 3. Muntlig: To og to jobber sammen. Bytt på å spørre og svare. - Kuinka vanhaa sie olet? - Mikä sinun mobiilin numero oon? - Mikä sinun mamman/papan mobiilin numero oon? Vanskeligere: - Kuinka vanhaa sinun mamma oon? - Kuinka vanhaa sinun pappa oon? - Kuinka monta koululaista sinun klassissa oon? Harakan työ Regla fra Bugøynes kan brukes både på 3. og 4. trinn. Den er litt vanskelig, men alle kan være med på telledelen. Dialekter og talespråk skiller seg gjerne litt ut fra et skriftspråk. Slik vil det bli i kvensk også etter hvert som skriftspråket utvikles. Kvensk har mange dialekter og i muntlig kan den lokale varianten brukes, men elevene skal også lære å bruke et standardisert språk.

10 10 Regla Harakan työ gir en mulighet til å snakke om at kvensk, i likhet med andre språk, har forskjellige dialekter, og at vi skal respektere alle for deres dialekt. Bruk gjerne muntlige eksempler fra norske dialekter slik at alle vet hva en dialekt er. Det er vanlig å kutte ut i i slutten av tallordet når man bruker tall i talespråket, men i skriftspråket har man valgt å beholde den. I skriftspråket har man valgt å skrive seittemen med e, fordi denne varianten finnes i noen dialekter og det vil være lettere å huske skrivemåten siden kahđeksen, yhđeksen og kymmenen skrives med e. yvin : yvimen, yđin : ytimen Her er ordet skrevet med v. I dialekter er det forskjellige varianter av svakt grad av t. 4. Tallord i reglen og i skriftspråket yks yksi kuus kuusi kaks kaksi seittemän seittemen kolme kolme kaheksan kahđeksen neljä nelje yheksän yhđeksen viis viisi kymmenen kymmenen Tik tak! Mie käyn. Sie käyt. Kello käypi. Kukko kukkuu kello kuusi. Kykkelikyy! Bøyning av käy/đä I Porsanger er formen i 1. person entall presens käven med v. Preteritum har også -v-; kävin. Her har jeg valgt presens uten v for å skille presens fra preteritum; personendelsen legges rett på stammen uten noen endringer i stammen. Flere steder brukes også formen käipi i 3. person entall, men for å gjøre det så enkelt som mulig for elevene brukes käypi her.

11 11 Viktige ord som må øves på: yli puoli vaila - over - halv - på I kvensk angir man klokkeslett på samme måte som i norsk: ti over, ti på halv, fem over halv osv. Muntlig øvelse: Elevene bør øve muntlig på tall og lære å spørre om hva klokka er og svare på slike spørsmål. Lag en klokke av papp. Mal til pappklokke, se Kopiorginaler. Kaupassa Tips til aktiviteter: Butikklek Praktiske øvelser er en kjærkommen avveksling og denne lærdommen skal jo først og fremst brukes i situasjoner hvor man bruker språket muntlig. Det er ikke mange som møter kvensk på butikker lenger, derfor har jeg lagt butikklek som en lek i klasserommet i tekstboka. Bilder - Klipp ut bilder av leker og klær fra reklame og blader. - Del A-4 ark i to-fire deler og lim en ting på hvert kort. - Skriv hva tingen heter og sett en pris på varen. Dette kan brukes som en forberedelse til selve butikkleken, da får alle øvd på å spørre og svare på forhånd. Tomembalasje - Samle tomembalasje og bruk det som finnes i klasserommet (saks, farger, viskelær, blyanter, klær ol.). - Sett en prislapp på varene. - Spør mattematikklæreren om å få låne lekepenger. - Lek butikk. Kateteret kan være disk. - Sett gjerne en hylle bak disken til varene. - La elevene bytte på å være ekspeditør og kunde. Variasjon: Lag en kafe. Selg frukt, vaffelhjerter eller kjeks, fruktte og saft.

12 12 Øv på å spørre og å svare. Butikklek er populært både i 3. og 4. klasse. Bruk bilder av ting til å øve inn spørsmål og svar før man evt. leker butikk. Eksempel: Paljonko tämä maksaa? Se maksaa kymmenen kruunuu. Entall: Paljonko tämä* maksaa? Paljonko pallo maksaa? Flertall: Paljonko nämät* maksaavat? Paljonko sakset maksaavat? Paljonko kortit maksaavat? Svar slik: Se maksaa kruunuu. Se/Pallo maksaa. kruunuu. Net maksaavat kruunuu. Net/Sakset maksaavat.. kruunuu. Net maksaavat /Kortit maksaavat * tämä (nominativ entall), nämät (nominativ flertall) Obs! Gjør elevene oppmerksomme på at verbet også må stå i flertall. Hvordan lære gloser i tilknytning til tema? Disse ordene kan øves inn med hjelp av ordbingo, lotto eller memory: kauppa kioski raha kruunu halpa tyyris paljon Paljonko? ostaat maksaat pallo kirja osv. butikk kiosk penge krone billig dyr mye Hvor mye? å kjøpe 1. å koste 2. å betale ball bok

13 13 Tips til aktiviteter: Muntlig Øv inn slektskapsord både muntlig og skriftlig. Elevene kan få spørsmål til sitt eget slektstre (se oppgaveheftet s. 16) og også spørre hverandre. Læreren spør elevene, elevene spør så hverandre. Svar med hele setninger. - Kuka sinun mamma oon? - Kuka sinun pappa oon? - Kuka sinun veli oon? - Kuka sinun sisar oon? Osv. Se flere setningseksempler med ord for familie i under Familie. Bruk av personnavn Bruk de kvenske personnavnene som brukes i nærmiljøet. Norske personnavn skal ha en -i- etter navn som slutter på konsonant: Lars : Larsi- Leena oon Larsin vaimo. Se tips på under Familie (i høyre felt) om hvordan man kan jobbe med personnavn. Boktips Bente Imerslund: Kvenske personnavn i Nordreisa. Nordreisa kommune ISBN Fasit til Peret ja suku Familie og slekt: 3. Sett inn ordet som mangler. Tämä oon peret. Lars oon pappa. Leena oon mamma. Anni oon Larsin ja Leenan tytär. Hän oon Erkin ja Jussan sisar. Erkki oon Larsin ja Leenan poika. Hän oon Anni ja Jussan veli. Jussa oon pikkuveli. Keela oon perheen koira. (familie) (far) (mor) (datter) (søster) (sønn) (bror) (lillebror) (hund)

14 14 Talo Hus kööki ~ köökki Formen kööki (: kööki/n) er den vanligste i kvendialektene, men i noen dialekter brukes også köökki (: kööki/n). loma loma i betydningen rom brukes bare i Porsanger, ellers brukes tupa eller ruuma. Her falt valget på loma fordi kvenene ikke har noe eget ord for rom. Ordet tupa kunne passet, men det brukes også om (lite) hus og stue. å ha Dette bør gjennomgås på tavla slik at de får inn former for å ha i små drypp. Kasusendelser: -la/lä/-lla/-llä (adessiv). Det holder med at de lærer formene som ordbilder i første omgang, dvs. uten at man snakker om stammer etc. Merk! Vokalharmoniregelen Ord med a, o og u i stammen får -l(l)a i endelsen, ord med i, e, ä, ö og y i stammen får -l(l)ä i endelsen. met meilä oon vi har Erkki Merk! kk : k Erkilä oon Erkki har Anni Annila oon Anni har Jussa Jussala oon Jussa har Fasit til Talo Hus: 2. Hva heter dette på kvensk? hus rom kjøkken stue soverom bad toalett talo loma kööki tupa nukkumaloma saunomaloma hyysikkä

15 15 Erkki/Kenen tämä oon? Grammatikk Dannelsen av genitiv entall av følgende ord bør gjennomgås på tavla i forbindelse med tekstene Erkki og Kenen tämä oon? Let også etter formene i teksten etter å ha lest teksten. kuka? hvem? kenen? hvem sin? norsk mie minun mi, min, mitt sie sinun di, din, ditt hän hänen hennes eller hans Erkki Erkin Merk! kk : k Erkki sin Anni Annin Anni sin Jussa Jussan Jussa sin mikä? hva? minkä? hvem sin? se sen dens, hennes eller hans kanini kaninin kaninens koira koiran hundens Spørsmål og svar: Kenen tämä oon? Hvem sin er denne/dette? Se oon minun, Erkin Det er min, Erkki sin Fasit til Erkki: 1. Hvilke setninger betyr det samme? Trekk en strek mellom dem. Minun mamma oon Leena. Mikä sinun nimi oon? Minun pappa oon Lars. Kuka sinun mamma oon? Kuka sinun pappa oon? Minun nimi oon Erkki. Kuka Anni oon? Anni oon minun sisar. Hän oon minun veli. Kuka Jussa oon? Hvem er din mamma? Hvem er din pappa? Min mamma er Leena. Hva heter du? Hvem er Anni? Min pappa er Lars. Han er min bror. Mitt navn er Erkki. Hvem er Jussa? Anni er min søster.

16 16 2. Bruk ordlista og oversett ordene til kvensk. bestemor ämmi bestefar äiji gutt, sønn poika datter tytär søster sisar lillesøster pikkusisar bror veli lillebror pikkuveli Fasit til Kenen tämä oon? - Hvem sin er dette? 1. Fyll ut. Eksempel: kuka hvem kenen hvem sin mie jeg minun min sie du sinun din hän hun/han hänen hennes/hans koira hund koiran hundens kaniini kanin kaniinin kaninens 2. Oversett til kvensk. Det er Jussa sin hund. Hunden heter Voffa. Hvem sin hund er dette? Hvem si kanin er dette? Hvor er min hund? Hvor er din kanin? Se oon Jussan koira. Koiran nimi oon Voffa. Kenen koira tämä oon? Kenen kaniini tämä oon? Missä minun koira oon? Missä sinun kaniini oon?

17 17 Navn på kroppsdeler kan øves inn før man lærer dansen. 1. Bruk tesktboka s. 33 og gjør oppgaven på s Før elevene begynner å øve på regla/dansen på s. 34 i tekstboka kan man tegne omrisset av en elev i helfigur på gråpapir og skrive inn ordene for de forskjellige kroppsdelene, fargelegge håret (lyst, mørkt, brunt, svart, blondt/kort lang, pannelugg, krøller osv.). 2. Deretter presenterer man personen sammen og får repetert litt: Eks.: Tämä oon.... Hän oon kahđeksen vuotta vanhaa. Hän oon kolmanessa klassissa. Hänelä oon siniset silmät ja pitkät hykset. Hänelä oon vaaleet hykset ja.... Eller elevene kan spørre hverandre: Kuka sie olet? Kuka hän oon? Mikä sinun/hänen nimi oon? Missä klassissa hän oon? Minkäfäriset silmät, hykset, hänelä oon? Osv. Tämä oon minun kroppi* *Kvenskelever fra Børselv og Lakselv har laget en dans til Pirjo Paavalniemis tekst, se Bruk musikk til teksten eller bruk den som ei bevegelsesregle. Reglen passer også fint som en rap. Etterhvert som elevene kan versene i tekstboka godt, kan det legges til bevegelser. La elevene foreslå bevegelser eller bruk versjonen på neste side. Samtidig læres ordene for de forskjellige kroppsdelene. Utkledning: Det er gøy å kle seg ut. Bruk gøyale hansker på hendene, morsomme sokker, fargerike klær, tupert hår, teatersminke i ansiktet ol. Vær synlige! Hvorfor ikke opptre for en annen kvensk- og finskgruppe, på skolens kvendag, foreldremøte, på Åpen dag i forbindelse med internasjonal uke, skoleavslutning, på eldresenter osv. med en liten danseforestilling? Se forslag til bevegelser på neste side.

18 18 Variasjon: 1. To og to kan danse sammen. Den ene sier et vers først, så sier den andre neste vers og man hilser high five når det er snakk om hender, dulter borti hverandre med rumpa, ned på gulvet og sprell med føttene, slå dere på brystet ol. Avslutt f.eks. med første vers og hils high five tilslutt. 2. Del elevene i to grupper som skal stå med ansiktene vendt mot hverandre i to rekker. Den ene gruppa begynner dansen med å utfordre den andre: Minun käsi, minun käsi... og danser på stedet. De elevene som ikke danser kan stå litt overlegent med armene i kors og se på utfordreren. Så bytter man og tar et nytt vers. Nå er det de andre som skal svare : Minun jalka, minun jalka... og de første som stiller seg opp med en spørrende mine. Her er en lengre variant av regla: TÄMÄ OON MINUN KROPPI Teksti: Pirjo Paavalniemi Minun käsi, minun käsi, tämä oon minun käsi. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Forslag til bevegelser: (veive med armen foran den andre, sprike med fingrene ol.) Minun jalka, minun jalka, tämä oon minun jalka. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun vatta, minun vatta, tämä oon minun vatta. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun pylly, minun pylly, tämä oon minun pylly. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! (kaste fram en fot, bevege den) (sirkelbevegelser med handa på magen, magedansbevegelser ol.) (klappe seg på rumpa, la den vende mot de andre)

19 19 Minun pää, minun pää, tämä oon minun pää. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun muoto, minun muoto, tämä oon minun muoto. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun olka, minun olka, tämä oon minun olka. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun sölkä, minun sölkä, tämä oon minun sölkä. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun rinta, minun rinta, tämä oon minun rinta. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun polvi, minun polvi, tämä oon minun polvi. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! Minun kroppi, minun kroppi, tämä oon minun kroppi. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! (rulle-, nikke-, kastebevegelser med hodet) (klappe seg på kinnet, blåse ut kinnet) (rulle med skuldrene, briske seg) (bøye ryggen) (slå seg på brystet, briske seg) (bevege knærne mot hverandre) (bevege hele kroppen) På neste side: En versjon som kan kopieres til elevene.

20 20 TÄMÄ OON MINUN KROPPI Pirjo Paavalniemi 1. Minun käsi, minun käsi, 2. Minun jalka, minun jalka, tämä oon minun käsi. tämä oon minun jalka. Kattokkaa, kattokkaa Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! kuinka sitä liikutan! 3. Minun vatta, minun vatta, 4. Minun pylly, minun pylly, tämä oon minun vatta. tämä oon minun pylly. Kattokkaa, kattokkaa Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! kuinka sitä liikutan! 5. Minun pää, minun pää, 6. Minun muoto, minun muoto, tämä oon minun pää. tämä oon minun muoto. Kattokkaa, kattokkaa Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! kuinka sitä liikutan! 7. Minun olka, minun olka, 8. Minun sölkä, minun sölkä, tämä oon minun olka. tämä oon minun sölkä. Kattokkaa, kattokkaa Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! kuinka sitä liikutan! 9. Minun rinta, minun rinta, 10. Minun polvi, minun polvi, tämä oon minun rinta. tämä oon minun polvi. Kattokkaa, kattokkaa Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan! kuinka sitä liikutan! 11. Minun kroppi, minun kroppi, tämä oon minun kroppi. Kattokkaa, kattokkaa kuinka sitä liikutan!

21 21 Minula oon - Jeg har... Fra tekstboka: Minula oon kaksi silmää, nenä, suu ja kaksi korvaa. Minula oon kaksi kättä ja kymmenen sormee. Minula oon kaksi jalkkaa ja kymmenen varvasta. Grammatikken gjennomgås på tavla: a) å ha kuka? kenen? norsk kenelä oon? norsk hvem? hvem sin? hvem har? mie minun min minula oon jeg har sie sinun din sinula oon du har hän hänen hennes/ hans hänelä oon hun har/han har se sen dens sillä oon den har b) Partitiv entall: Tallord fra to og oppover tar partitiv: kaksi silmää Gjør elevene oppmerksomme på partitivformene i verset og i gloselista. Partitivendelser: -vokal eller -ta/-tä Ord med vokalstamme: nominativ stamme partitiv entall silmä silmä- silmää korva korva- korvaa sormi sorme- sormee Merk! (i > e) jalka jalkka- jalkkaa Merk! Geminasjon Ord med konsonantstamme: käsi kät- kättä varvas varvas- varvasta Muntlig: 1. La elevene øve på å spørre og svare. Skriv gjerne spørsmålene på tavla og gjør elevene oppmerksomme på at de kan bruke formen i spørsmålet når de svarer.

22 22 Kuinka monta kättä sinula oon? Kuinka monta sormee sinula oon? Kuinka monta jalkkaa sinula oon? Kuinka monta varvasta sinula oon? Osv. Minula oon kaksi kättä. Minula oon kymmenen sormee. Minula oon kaksi jalkkaa. Minula oon kymmenen varvasta. 2. Tegn et troll/monster på tavla med to hoder, fire hender, seks tær osv. og øv på å bruke formen sillä oon. Kuinka monta päätä trollila oon? Trollila/Sillä oon kaksi päätä. Kuinka monta kättä sillä oon? Sillä oon nelje kättä. Osv. Fasit til Kroppi Kroppen 1. Finn ord for kroppsdeler. Sett en ring rundt ordene. K A U L A H Y K S E T Z R Ö Y T E S Ö L K Ä KROPINOSAT B P O L V I R O G P Ä V U N P Ä Ä K I L S V J A K R I N T A M M O K O R V A N Y K Ä S I S Y K V I T S U U Y H S I L A Ä A O L K A V A T T A S A T S M U N E N Ä V N I S K A K S I J A L K A O P U T 2. I rammen finner du ord for kroppsdeler. Sett en strek mellom ordene og skriv ordet for kroppsdelen på linjen. pää/käsi/kaula/jalka/olka/polvi/rinta/korva/vatta/pylly/sölkä

23 23 3. Les diktet Minula oon og fyll ut. Bruk ordlista. norsk nominativ (ordboksform) partitiv entall øye silmä to øyne kaksi silmää øre korva to ører kaksi korvaa hand käsi to hender kaksi kättä finger sormi ti fingre kymmenen sormee fot jalka to føtter kaksi jalkkaa tå varvas ti tær kymmenen varvasta 4. Oversett dette til kvensk og fortell hva du har. Eks.: Jeg har ei nese. Jeg har en munn. Jeg har to øyne. Jeg har to hender. Jeg har ti fingre. Et troll har Minula oon nenä. Minula oon suu. Minula oon kaksi silmää. Minula oon kaksi kättä. Minula oon kymmenen sormee. Trollila oon Pikkuveli oon kippee Lillebror er syk Det ble ikke plass til gloser til regla Hiiri kuolee i tekstboka. Glosene er tatt med her og kan kopieres opp hvis nødvendig, men det holder at man leser regla sammen og oversetter den og snakker om at det før ble blåst på et sår og da føltes det bedre. Hvorfor slik? Kanskje hadde man ikke alltid plaster eller for å spare plaster? Ordet keto kan oversettes med eng, keđon pojat kan oversettes med alvebarn el.l. Loru Hiiri kuolee, (Puhala! Blås!) harakka sairastaa, ( - - ) pikku lintuiset virren veissaavat, ( - - ) keđon pojat kellon soittaavat, ( - - )...n haava paranee. ( - - ) nimi (Trad. Pyssyjoki Børselv)

24 24 haava keto keđon kuola kuolee kurkku lintuinen lintuiset sanalista sår eng å dø hals liten fugl ordliste sairastaat sairastaa soittaat soittaavat veisata veissaavat virsi virren å være syk å ringe å synge (en salme) salme Vadsø museum - Ruija kvenmuseum har laget skolehefter med ulike lokalhistoriske tema. Disse heftene kan brukes i undervisningen eller som ressurshefter for lærere. Skolene og barnehagene kan bestille ett gratis eksemplar av heftene. Se nettside: Oppskrifter i: Baketradisjoner i Ruija. Laget til Kvenuka Fiske. Laget til Kvenuka Jordbruk. Laget til Kvenuka Tips til aktiviteter: Samtale før/under eller etter et måltid: Læreren kan ta med bestikk*, glass og kopp og spørre: Mikä tämä oon? Se oon lusikka/kaffeli/veitti. Oonko tämä lusikka? Oon./Ei ole, se oon. *Før hadde man bare kniv og en treskje. Gaffel er et relativt nytt fenomen og ordet er et lån fra norsk eller svensk. Muntlig: La elevene øve på å spørre og svare. Før måltidet: Oonko sinula jano? Oon./Ei ole. Oonko sinula nälkä? Oon./Ei ole. Kenelä oon jano? Minula oon jano. Kenelä oon nälkä? Minula oon nälkä. *pöytä pöyđälä klasi klasissa kuppi kupissa bord på bordet glass i glasset kopp i koppen

25 25 Under måltidet: Mitä sie syöt nyt? Mitä sie juot nyt? Mie syön leippää/appelsiinii osv. Mie juon maittoo/vettä/kakaota osv. Missä kuppi/klasi oon? Pöyđälä.*/Se oon pöyđälä. Mitä kupissa/klasissa oon? Maittoo./Vettä./Kupissa/Klasissa oon... Millä sie syöt? Kaffelilla ja lusikalla./mie syön... Millä sie syöt puuroo (grøt)? Lusikalla./Mie syön puuroo lusikalla. Millä sie leikkaat? Veittelä./Mie leikkaan veittelä. Fasit til Pöyđälä På bordet: 1. Bordet er dekket. Sorter bokstavene og skriv ordene. liska titvei pupki fekfali sikulak ateriklk klasi veitti kuppi kaffeli lusikka talerkki Fasit til Jano ja nälkä Tørst og sulten: 1. Oversett til kvensk. Bruk tekstboka. Svar på spørsmålene. Øv med en annen elev. sulten Jeg er sulten. Er du sulten? tørst Jeg er tørst. Er du tørst? nälkä Minula oon nälkä. Oonko sinula nälkä? jano Minula oon jano. Oonko sinula jano? 2. Bøy verbene juođa drikke og syöđä spise i entall. juo/đa juomie juon sie juot hän juopi syö/đä syömie syön sie syöt hän syöpi

26 26 3. Fyll ut. Mie juon vettä. Sie syöt aamuruokkaa. Hän syöpi banaanin. Minula oon kuppi ja talerkki. Sinula oon kaffeli ja veitti. Hänelä oon klasi ja lusikka. Tips til aktiviteter: På under Været ligger det værbilder som kan brukes til samtaler om været og forslag til en værlogg. Kort med værbilder eller en værtabell/-klokke/-skive på veggen gir anledning til å repetere ord og fraser i tilknytning til vær og vind hver dag. Værtabell Lag en værtabell for en uke. Skriv en setning om været for hver dag. Lag også egne værsymboler som kan brukes. Mikä päivä? Minkälainen sää oon? maanantai Aurinko paistaa. tiistai Tääpänä oon umpuilma. osv. Fasit til Sää Været 1. Oversett ordene til kvensk. sol aurinko vind tuuli snø lumi sky pilvi regn sađet

27 27 3. Svar på spørsmålene. Mikä lenttää ja laulaa? Tuuli. Minkälainen sää nyt oon?. Grammatikk: Dette bør gjennomgås på tavla (gradveksling og adessiv): ordboksform stamme bøyningsform pulkka akebrett pulka- pulkala Merk! (kk : k) rattikelkka rattkjelke rattikelka- rattikelkala Merk! (kk : k) lumilauta snøbrett lumilauđa- lumilauđala Merk! (t : đ) Merk! Her er det to ord for akebrett: tyyräin i teksthefte og pulkka i oppgaveheftet. I Børselv har jeg hørt ordet tyyräin (: tyyräimellä) for akebrett og jeg valgte det, men har dessverre glemt på bytte ut ordet i oppgaveheftet. Pulkka kan brukes om pulk. Tips: I lokalhistoriske kilder kan man finne stoff om hvordan barn lekte før i tida. Fasit til Vapaa-aika Fritid: 1. Trekk en strek mellom ordene fra kvensk til norsk. tierata hihđata kokkoot marjoi ajjaat skuutterii pyyttäät laittaat lumimiehen tyyrätä plukke bær lage snømann leke gå på ski ake kjøre skuuter fiske 2. Sett inn ordet i riktig form (-la/-lä) i tabellen og fullfør setningene. pulkka akebrett pulka- pulkala Merk! (kk : k) rattikelkka rattkjelke rattikelka- rattikelkala Merk! (kk : k) lumilauta snøbrett lumilauđa- lumilauđala Merk! (t : đ) Millä met tyyräämä? Hva aker vi med? Mie tyyrään pulkala/rattikelkala/lumilauđala/tyyräimellä.

MINUN KIELI Minun aaret 3-6

MINUN KIELI Minun aaret 3-6 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del IV: Kopiorginaler mm. Agnes Eriksen 2 Liste over de vanligste adjektivene Minkälainen?/Kummenen? iso - pieni nuori - vanhaa uusi - vanhaa kaunis - hirvee, ruma korkkee

Detaljer

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren Agnes Eriksen 1. utgave 2014 Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmennene i Troms og Finnmark 2 3 Forord

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

MINUN KIELI Minun aaret 5-6. Lærerveiledning. Agnes Eriksen

MINUN KIELI Minun aaret 5-6. Lærerveiledning. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI Minun aaret 5-6 Lærerveiledning Agnes Eriksen 2 Sisälys Kieliaitta 3 Tervettelemä ja olema höölit 8 Färit 10 Lukusanat 12 Kello 13 Kaupassa 14 Peret ja suku 15 Nokipoika ja Liekkitytär 26

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn.

Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn. OPPGAVER 1. Terrengord på kvensk Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn. a. - La alle få hver sin tegnebok som de kan jobbe i eller lag en felles stedsnavnperm. - Lim inn bilde av kommunevåpenet

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

April. Bursdagfeiring!

April. Bursdagfeiring! April månedsbrev I mars måned har vi lest, sunget og snakket om hvorfor vi feirer påske. Barna har fulgt nøye med på hva Jesus gikk igjennom for å så stå opp fra de døde, gjennom å høre på påskehistorien.

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Navnesangen Og Ada er her Og Kaja er her Takk og pris for at Jesper er her Og i vår lille flokk har vi Emma også her Og Sander

Detaljer

Dagens kvenske ord. Sie olet...

Dagens kvenske ord. Sie olet... Dagens kvenske ord 2013 Dato Ord Uttale Eksempler/Forklaringer 29.04 kevät - vår (årstid) uaspirert 'k', munnen formes til å uttale en vanlig norsk 'k', men istedenfor å si 'k', så uttaler man lyden som

Detaljer

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Uke: 9 Navn: Gruppe: G Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra 5 Innhold Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk 10 12 13 14 15 16 18 19 1 Hei! Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvem? Spørsmål og svar Spørreord på mange språk Alfabetet Å si hva du heter Å si hvor du

Detaljer

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv Kaisa Maliniemi Innledning Den 17. januar 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober

Detaljer

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn Lokal læreplan i, Huseby skole Fransk 8. trinn Introduksjon - hilse og ta farvel - spørre hvordan det går - telle fra 0 til 20 - presentere seg selv: jeg heter, jeg bor, jeg er norsk, jeg er år Alfabetet

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

ÅRSPLAN 2012/2013 YTTERØY BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2012/2013 YTTERØY BARNEHAGE ÅRSPLAN 2012/2013 YTTERØY BARNEHAGE PRESTEKRAGEN 1. Generelt om Ytterøy barnehage I vår skjønte vi at barnehagens lokaler kom til å bli for små ettersom mange nye barn søkte barnehageplass hos oss. Dette

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta TIPS og IDEER til ADVENTSKALENDER: - gjør det som er mest praktisk for din familie! Hva kan vi fylle kalenderen med? Gary Chapman har skrevet bøkene; Kjærlighetens

Detaljer

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 Gruppe: G Navn: Ukens tema: Familie og skole Lærebøker: Norsk start 5-7, Klar ferdig norsk Grammatikk: Adjektiver, verb Mål: Jeg kan bøye adjektiv «liten» på riktig måte.

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden november 2013.

Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 8 Samling: Mette Samling: Mette Turdag: kl 10:00 Kulturskole 3 år kl 10:00 4 år kl 10:35 Foreldrekaffe 15-16:30 Varmmat

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER 2014 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 1. 2. 3. 4. 5. Vi lager julegaver Samling Grupper Gavelaging Ballbinge Grupper Gavelaging Ballbinge Uteleik i barnehagen

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f Forslag til arbeid med F f Tekstboka Arbeidsboka Nettoppgaver Femrader med ord på f Ukens dikt Munnhell Sang Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i

Detaljer

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 47 Mandag: Fagdag norsk 1.-4.time Uke 47 Tirsdag: Tentamen bokmål Uke 47 Onsdag: Fagdag nynorsk

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare

Detaljer

HALVÅRSPLAN HØST 2013

HALVÅRSPLAN HØST 2013 HALVÅRSPLAN HØST 2013 Høytlesningsbok: Jonas nesten skolegutt + Stine klasse 1A Zeppelin lesebok og Min Første skolebok UKE 34-36 Bli kjent med boka Kunne fortelle om et bilde Lytte og gi respons til andre

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Sangehefte. Sanger og regler vi synger på Valhall

Sangehefte. Sanger og regler vi synger på Valhall Sangehefte Sanger og regler vi synger på Valhall I dette heftet finner dere noen av de sangene, rim og regler vi ofte synger og leker oss med i samlingsstunden på Valhall. Benedikte Torsvik Høst 2011 Norske

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine

Detaljer

Fagplan Engelsk 2010/2011. Trinn 3

Fagplan Engelsk 2010/2011. Trinn 3 Fagplan Engelsk 2010/2011. Trinn 3 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kap. Fra arbeidsbok Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August Identifisere områder der han/hun har nytte av engelsk Bruke

Detaljer

Andedammen. Hva har vi gjort i september?

Andedammen. Hva har vi gjort i september? Månedsbrev oktober 2015 Andedammen Hva har vi gjort i september? Vi har blitt et godt og komplett lag på Andedammen. Vi voksne har blitt godt kjent med hele barnegruppen, og dere foreldre. Vi vet hvem

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT God håndhygiene er det viktigste tiltaket ved bekjempelse av smitte i hverdagen. Barnehagebarn leker tett og er utsatt for mer infeksjoner enn barn som ikke går i barnehage.

Detaljer

Åge venter. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Åge venter. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ål Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Oktober Språk/lekegrupper. 20 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 21 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. Språk/lekegrupper «Smartboard»

Oktober Språk/lekegrupper. 20 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 21 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. Språk/lekegrupper «Smartboard» Oktober - 2015 M 5 Hodet 12 Mage, rygg og armer 19 Tema:Kroppen Bein og tær 27 Sansene våre T 6 13 20 28 O 7 Turdag: Langs veien. Se på husene til barna. 14 Turdag: I skogen og plukke høstblader 21 Turdag:

Detaljer

SANGER TIL SMÅAVDELINGENE:

SANGER TIL SMÅAVDELINGENE: SANGER TIL SMÅAVDELINGENE: BÆ BÆ LILLE LAM Bæ bæ lille lam, har du noe ull? Ja, ja, kjære barn, jeg har kroppen full. Søndagsklær til far, og søndagsklær til mor, og to par strømper til bitte lille bror.

Detaljer

Mine første norske ord

Mine første norske ord Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:

Detaljer

PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2

PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2 PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2 Avdeling: UGLA EVALUERING AV PERIODE 1: PERIODENS FAGOMRÅDER: NATUR TEKNIKK OG MILJØ: lange turer, årstidene, friluftsaktiviteter, husdyr- skogdyr- ville dyr klassifisering

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»

Detaljer

Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars

Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars Periodeplan for ulveflokken januar, februar og mars Januar I januar er temaet vinter. Vi håper det kommer litt snø snart slik at vi kan ha ski og ake aktiviteter!! Når/hvis snøen kommer vil vi ha skitrening/skilek,

Detaljer

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015 MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015 OPPSUMMERING AV OKTOBER Oktober måned har vi brukt på Forut. Vi har sett se en film om Bisvas, Nischal og vennene hans i Nepal. Vi har fulgt Bisvas gjennom en dag.

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2015. Februar har gitt oss mange opplevelser både ute og inne. Været har variert fra kaldt og glatt til mildt og vått. Inne har vi feiret både karneval,

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016

Årsplan for. Hjartevarmen 2015-2016 Årsplan for Hjartevarmen 2015-2016 September og Oktober GODHET Utvida kristen formålsparagraf Etikk, religion og filosofi Natur og friluftsliv Song og musikk Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

FINSK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE

FINSK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE FINSK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE STORFJORD KOMMUNE 9046 OTEREN post@storfjord.kommune.no www.storfjord.kommune.no & www.spraaksenter.no Forfattere: Edith Båhl, Katja Naimak, Saara Pudas og Silja

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2013. Hei alle sammen! Mai måned har vært en spennende måned. Vi har gjort så mange kjekke ting og dagene fyker av gårde. Det nærmer seg sommer og vi har hatt noen nydelige

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 19 4. 5. 6. 7. 8. En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik En gruppe går på tur og plukker blomster og en gruppe

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned:

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned: APRIL PÅ SIRKELEN Vi har fått en liten smak av våren, selv om det fortsatt er ganske vått og "klinete " ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det fører med seg mye fin vann lek og mange våte og

Detaljer

Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 Løpe fram og tilbake Vannfølelse/framdrift Løpe fra kant til kant. Hoppe som frosker, gå sidelengs som krabber osv. Varier øvelsene.

Detaljer

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015: TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015: Februar var en måned med en del sykdom på avdelingen. God håndhygiene og samtaler om at man må snu seg vekk og hoste inn i armkroken er blitt gjentatt mange ganger. Høydepunktet

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

LESEVERKSTEDET Damm forlag

LESEVERKSTEDET Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Ken og vennene hans Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Bedre språk i Trondheim kommune.

Bedre språk i Trondheim kommune. Bedre språk i Trondheim kommune. Erik Amundsen og Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn for deltakelse i prosjektet,

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Dråpen. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker Ask barnehage Grovplan for avdeling Dråpen Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte

Detaljer

Uke: 3 Navn: Gruppe: G

Uke: 3 Navn: Gruppe: G Uke: 3 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Yrker / Hvem jobber på skolen Lærebok: «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom», «Enkel norsk grammatikk» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle om hvem

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 14 02.04 03.04 04.04 Gutt 2 ÅR BARNEHAGEN STENGER KL 1200. 05.04 BARNEHAGEN STENGT GOD PÅSKE 06.04 BARNEHAGEN STENGT 09.04 10.04 11.04 12.04 13.04 15 BARNEHAGEN

Detaljer

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1.

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1. Middagen Ordbank Substantiv Verb Adjektiv Måltider et kjøkken å lage god en frokost en kjøkkenbenk å koke vond en lunsj en komfyr å steke stygg en middag ei/en gryte å skjære gretten kveldsmat(-en) ei/en

Detaljer

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51 PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 48-51 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PRAKTISK INFORMASJON: HUSK festen vår onsdag 26.november kl. 18.00. Det blir en skikkelig talentpresentasjon

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 3. TRINN 2015/2016

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 3. TRINN 2015/2016 34 35 36 37 38 39 40 Språklæring Identifisere situasjoner der det kan være nyttig eller nødvendig å kunne engelsk Samtale med eget arbeid med å lære engelsk Finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Februar 2015. HelART: å be om hjelp. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. 6 Gruppetid: som ble 6 år. Gruppetid: Matematikk. Samling

Februar 2015. HelART: å be om hjelp. Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. 6 Gruppetid: som ble 6 år. Gruppetid: Matematikk. Samling Februar 2015 HelART: å be om hjelp Man. Tir. Ons. Tor. Fre. 2. 3. 4. 5. 6 Feire Anas Matematikk som ble 6 år. Maida 5 år 31. januar Felles turdag Vi begynner å jobbe Vi deler oss i 4 med temaet Alf Prøysen

Detaljer

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg (Nina B, Mammamagi.no) HVA HAR DU I VESKA DI? Gjem en gjenstand (eller tenk på en) i en veske eller i en serviett. De

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2016.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2016. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2016. I februar har vi hatt mye fint vintervær. Det har ikke vært så mye snø, men det har vært fint å ake og å klatre på snøhaugene. Ved et par anledninger

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA

NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA Tema for november var skatte kiste. Hver uke hadde vi noe nytt i skatte kista vår. Første uka: Eventyret om «Pannekaka». Eventyret ble fortalt i samlingsstund, det

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 11 COPY CORRECT CHOOSE Denne aktiviteten er beskrevet med utgangspunkt i enkeltord. Den kan også gjennomføres med uttrykk. (copy) Avskrift er en enkel måte å lære å skrive ord riktig på. La elevene

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer