Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge"

Transkript

1 Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan de blir bøyd, syntaksen, som viser hvordan ord kan føyes sammen til større enheter, for eksempel setninger, og semantikken, som tar for seg hva ord og setninger betyr. Her skal vi konsentrere oss om morfologien og syntaksen. Det er disse to sidene ved grammatikken du først og fremst har bruk for både når du skal kontrollere og utvikle ditt eget skriftspråk, og når du skal kommentere og forstå forskjellige måter å bruke språket på. Hvorfor er grammatikkunnskaper nyttige? Hvorfor trenger vi å lære noe om norsk grammatikk? De fleste av oss behersker jo morsmålet vårt uten at vi må tenke på hva som er rett og galt. Det er likevel flere grunner til at grammatiske kunnskaper kan være nyttige. For det første har vi bruk for regler når vi skriver; ingen kan skrive akkurat som de snakker. En forutsetning for å forstå og kunne bruke reglene for skriftspråket er at vi har grunnleggende kunnskaper i grammatikk. Gode grammatikkunnskaper kan også gjøre oss til bedre og mer bevisste språkbrukere. Det er mange måter å uttrykke et innhold på. Når vi skriver, må vi prøve å finne den uttrykksmåten som passer best med tanke på språklig variasjon, sjanger, mottakergruppe og situasjon. Kunnskaper om språket gir oss innblikk i ulike valgmuligheter og kan dermed gjøre oss mer språklig bevisste. I norskfaget møter du oppgaver der du skal analysere og tolke blant annet forklare hvilke språklige virkemidler som er brukt, og hvilken funksjon de har i teksten. Da trenger du fagtermer, det vil si at du må kjenne til ulike språkelementer. Uten et konkret beskrivelsesapparat kan det du sier om språket i en tekst, lett bli vagt og uklart. Utsagn som «språket er enkelt og lett å forstå» sier ikke noe om hva som er karakteristisk for skrivemåten. Du må vise det ved å peke på hva det er som gir språket et bestemt preg. Læreplanen for norskfaget sier at du blant annet skal kunne beskrive grammatiske særtrekk ved norsk og sammenligne med andre språk. Du skal også kunne gjøre rede for særtrekk ved norske talemålsvarianter. En forutsetning for å mestre disse fagdisiplinene er at du har grunnleggende kunnskaper i grammatikk. Det er for eksempel nødvendig å vite hva en infinitiv er, når du skal skille dialekter fra hverandre. Uten gode grammatikkunnskaper er det heller ikke mulig å peke på fellestrekk og forskjeller mellom norsk og andre språk. Mange oppdager først behovet for grammatikkunnskaper når de skal lære et nytt språk. Fordi språk er bygd opp etter forskjellige mønstre, er det lettere å forstå andre språksystem hvis du kan sammenligne med ditt eget morsmål. I norsk er for eksempel ordstillingen viktig for å forstå innholdet i en setning. Når du ser på denne setningen, er du neppe i tvil om hvem som gir, og hvem som får ros: Læreren roste eleven. I mange andre språk er det bøyningen av substantivene lærer og elev som gir signaler om hvem som ga, og hvem som

2 fikk rosen. Da er det mindre vesentlig om det er læreren eller eleven som står først i setningen. Morfologi I morfologien lærer vi hvordan ord er bygd opp, hvordan ord blir bøyd, hvordan vi kan danne nye ord, og hvordan vi kan lage sammensatte ord. For å få en oversikt er det vanlig å dele ordene inn i ordklasser. I norsk har vi ti ordklasser: verb, substantiv, adjektiv, pronomen, determinativer (bestemmerord), adverb, konjunksjoner, subjunksjoner, preposisjoner og interjeksjoner. Vi skal her gå kort inn på hva som kjennetegner de forskjellige ordklassene. Verb Det som kjennetegner verb, er at vi kan bøye dem i tid, for eksempel presens og preteritum: Jeg går. Jeg gikk. Den viktigste funksjonen verbene har, er at de danner verbal i setninger: Jeg sykler til skolen. Ho gjekk heim. Verb har disse formene på norsk: Vi kan bøye verb slik at de uttrykker forskjellige tidsforhold, for eksempel at noe foregår nå, eller at noe skal skje i framtiden: Substantiv Noe av det som kjennetegner substantivene, er at vi kan dele dem inn i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn og bøye dem i entall og flertall, ubestemt og bestemt form: eple eplet epler eplene. Vi deler substantivene i to hovedgrupper, fellesnavn (proprier) og egennavn (appellativer). Fellesnavn er substantiv som er felles for alle eksemplarer av en bestemt art: land, gutt, hest. Egennavn forteller hva enkelteksemplarer av et substantiv heter: Norge, Ola, Blakken. Substantiv bøyes i kjønn og tall, bestemt og ubestemt form:

3 Adjektiv Adjektiv forteller om egenskapene til et substantiv (eller pronomen): Filmen var kjedelig. Huset er hvitt. Adjektiv bøyes i kjønn og tall, bestemt og ubestemt form: en grei gutt, et greit svar, den greie gutten, det greie svaret, greie gutter/svar, de greie guttene/svarene. Adjektiv kan gradbøyes i positiv, komparativ og superlativ. Positiv er grunnformen som vi finner i ordbøkene, for eksempel stor. Komparativ er sammenligningsformen som viser graden av en egenskap i en sammenligning: En gaupe er større enn en katt. Superlativ er den høyeste graden av en egenskap i en sammenligning: Grønland er verdens største øy. Mange adjektiv blir gradbøyd med endelser: pen penere penest. Andre blir gradbøyd med mer og mest: innbilsk mer innbilsk mest innbilsk. For mange adjektiv er det valgfritt om du vil bruke endelser eller mer og mest: åpen mer åpen / åpnere mest åpen / åpnest Vi skal alltid bruke mer og mest når presens partisipp og perfektum partisipp blir brukt som adjektiv. Det samme gjelder for adjektiv som slutter på -sk og har mer enn én stavelse: Pronomen Ordet pronomen er satt sammen av de latinske ordene pro som betyr «i stedet for», og nomen, som er det samme som substantiv. Vi deler ordklassen i personlige pronomen, refleksive pronomen, resiproke pronomen, spørrepronomen og ubestemte pronomen. Personlige pronomen Personlige pronomen står i stedet for substantiv som representerer personer, dyr, ting og steder. De blir bøyd i kjønn og tall og har subjektsform og objektsform:

4 Refleksive pronomen Dersom objektet blir dannet av et pronomen og er identisk med subjektet, sier vi at pronomenet er refleksivt. I 1. og 2. person er det ingen forskjell på objektsformen og den refleksive formen. Det er bare i 3. person entall og flertall vi bruker et annet pronomen: Jeg slo meg, han slo seg. Resiproke pronomen Resiprok betyr «gjensidig», og resiproke pronomen blir brukt for å uttrykke gjensidige forhold: Per og Kari elsker hverandre. / Per og Kari elskar kvarandre/einannan. Spørrepronomen I spørsmål gir spørrepronomen ting, personer eller handling til svar: Ubestemte pronomen Ubestemte pronomen viser ikke til noe spesielt og har en allmenn, uspesifisert referanse. De kan bare brukes som subjekt: Man/En skal ikke skue hunden på hårene. / Ein skal ikkje skode hunden på håra.

5 Determinativer Determinativer er ord som står til substantiv, og som kan presisere og fortelle om tilhørighet, antall og utpeking. Ordklassen er delt inn i possessiver (eiendomsord), demonstrativer (pekeord) og kvantorer (mengdeord). Possessiver (eiendomsord) Possessiver (eiendomsord) viser hva noen eier eller har og blir bøyd i kjønn og tall: Dersom det er subjektet i setningen som «eier» substantivet med et eiendomsord knyttet til seg, bruker vi refleksiv eieform. Betegnelsen refleksiv viser at ordet er en refleks av subjektet. I praksis er det bare i 3. person vi ser en forskjell: Kari besøker broren sin. Kari besøker broren hans. I den første setningen besøker Kari sin egen bror. I den andre besøker hun broren til en annen. Demonstrativer (pekeord) Demonstrativer viser til eller peker ut bestemte substantiv og blir bøyd i kjønn og tall: Demonstrativene kan også stå foran adjektiv: Vi så de nye filmene. Det var den beste som vant. Som du ser, står substantivene i bestemt form etter den, det, de, denne, dette og disse: denne bilen, dette huset, de nye filmene. Det kalles dobbel bestemmelse, og i moderne norsk er det den dominerende formen både i bokmål og nynorsk. Har substantivet ubestemt form etter demonstrativene, får vi det som kalles enkel bestemmelse: den mann, disse oppgaver, det snille barn. Det virker i de fleste tilfeller svært høytidelig og stivt og blir som regel bare brukt som et virkemiddel i helt spesielle situasjoner. Kvantorer (mengdeord) Kvantorer uttrykker mengde på ulike måter. Også det som før ble kalt ubestemte artikler og tallord, regnes nå blant kvantorene.

6 Adverb Adverb knytter seg først og fremst til verb. De kan fortelle noe om tid, sted, retning og måte: Vi går dit ofte/sjelden. Det var mange der. Vi gikk ut. Hun gikk sakte. Gradsadverb forteller om grad og mengde: Boka var svært tung. Det var en lite pen måte å si det på. Spørreadverb bruker vi i spørsmål om tid, sted, årsak og måte: Når så du henne? Hvor bor du? Hvorfor gjorde du dette? Hvordan gjorde du det? Konjunksjoner Konjunksjoner er bindeord som knytter sammen ord og setninger av samme type. Vi har fire konjunksjoner: og, eller, men og for: Jeg kjøpte melk og brød. Vil du ha te eller kaffe? Hun er forsinket, men hun kommer snart. Han ble hjemme, for han var trøtt. Subjunksjoner Subjunksjoner er ubøyde ord som innleder leddsetninger. Subjunksjonene at og om står først i substantiviske leddsetninger. Disse setningene har samme funksjon som et substantiv, for eksempel et objekt: Hun sa at det gikk bra. De spurte om de kunne komme til middag. Subjunksjonen som innleder adjektiviske leddsetninger. Disse setningene beskriver substantiv på samme måte som adjektiv kan gjøre. Denne subjunksjonen skiller seg fra de andre fordi som refererer til det substantivet som er nærmest: Jeg så ei jente som stupte fra 10-meteren. Her viser som tilbake til jente. Peker som tilbake til feil ord, kan det lett bli komisk: Julekaker er til salgs hos en dame som er laget etter god, gammeldags oppskrift. Adverbiale leddsetninger fungerer som adverbial i setninger, og subjunksjonene kan gi signaler om tid, årsaker, betingelser og så videre: Da klokka klang, så fort vi sprang. Hun gikk hjem fordi hun var syk. Dersom du følger reglene, går nok dette bra. Preposisjoner Preposisjoner er ubøyde ord som i de aller fleste tilfeller danner preposisjonsfraser sammen med substantiv, pronomen i objektsform, verb i infinitiv eller andre ord med substantivisk funksjon: Bilen står foran huset. Han sa det til henne. De gikk for å se. Han hilste på de nye (medlemmene). Interjeksjoner Interjeksjoner er ord som ikke danner setningsledd, men som kan stå som selvstendige enheter og fungere som setninger. I mange sammenhenger uttrykker de følelser som glede,

7 avsky eller sinne: Hurra! Æsj! Huff! Interjeksjoner kan også ha en praktisk funksjon som svarord og hilsningsord: Ja! Skål! Hei! Ord som etterligner lyder, onomatopoetika, regner vi også med blant interjeksjonene: bæ, pang, mjau. Syntaks Se på denne setningen: I dag jeg kom for sent på skolen. Du ser fort hva som er feil, for her har jeg og kom byttet plass. I uttrykket huset det røde vil du også reagere på feil ordstilling. På norsk sier vi det røde huset. Hva som er rett og galt i disse eksemplene, er knyttet til de syntaktiske reglene. Syntaksen beskriver hvordan vi binder sammen ord til større enheter som setningsledd og setninger, og viser hvilke valgmuligheter vi har. Det er for eksempel like riktig å skrive De gjorde ikke mer den dagen som Den dagen gjorde de ikke mer. Tenker du bevisst på hvordan du innleder setningene, kan det hjelpe deg til å skape god flyt og språklig variasjon i en tekst. Setningsledd og setningsanalyse Ord som blir brukt i en setning, fungerer som setningsledd eller deler av setningsledd. Vi skiller derfor mellom ordklasser og setningsledd. Ordet kjøre hører til ordklassen verb, men i en setning danner det et setningsledd som vi kaller verbal. I setningen Jeg går er pronomenet jeg brukt for å lage subjekt og verbet gå for å danne verbal. Ord kan settes sammen i grupper med ett hovedord og ett eller flere underordnede ord: på bordet, det beste resultatet. Her er bordet og resultatet hovedordene, mens de underordnede ordene presiserer og beskriver. Slike ordgrupper kaller vi fraser. For å avgrense en frase kan du se hva som følger med dersom du vil flytte på et setningsledd. Se på denne setningen: Vi så den nye filmen i går. Dersom du vil sette objektet først i setningen, ser du at det ikke er nok å flytte filmen, du må ta med den nye også: Den nye filmen så vi i går. Denne flyttetesten hjelper deg til å avgrense en frase. Når du analyserer en setning, vil du se at svært mange setningsledd inneholder én eller flere fraser. Når vi skal analysere en setning, kan vi finne de fleste setningsleddene ved hjelp av spørsmål. 1 Vi begynner med å finne verbalet. Det blir alltid laget av verb. I presens og preteritum blir verbalet dannet av ett verb: Jeg går. Jeg gikk. I alle andre verbaltider må vi ha ett eller flere hjelpeverb sammen med hovedverbet: Jeg har gått, jeg skulle ha gått. 2 For å finne subjektet i en setning spør vi: Hvem/Hva + verbal? Svaret på spørsmålet er subjektet. Vi bruker spørsmålet på denne setningen: Jeg gikk. Verbalet er gikk, og vi spør: Hvem gikk? Svaret viser at jeg er subjekt i setningen. 3 Når vi har funnet verbalet og subjektet, kan vi stille dette spørsmålet for å finne ut om setningen har direkte objekt: Hvem/Hva + verbal + subjekt? Vi bruker spørsmålet på denne setningen: Jeg kjøper et eple. Her er kjøper verbal og jeg subjekt, og vi får et eple til svar. Et eple er objekt. 4 I mange setninger med direkte objekt finner vi også et indirekte objekt. Det står alltid før det direkte objektet. Vi finner det indirekte objektet ved hjelp av setningen: Hvem + verbal + subjekt + direkte objekt? Vi bruker spørsmålet på denne setningen: Jeg gir henne et eple. Her er gir verbal, jeg subjekt og et eple objekt. Når vi setter dette inn i spørsmålet, får vi henne til svar og har funnet det indirekte objektet. 5 Et predikativ forteller noe om et substantiv eller pronomen som er subjekt i en setning der former av være, bli, hete, synes eller kalles er brukt som verbal. Disse verbene er uten en

8 konkret mening og må få et forklarende tillegg som vi kaller predikativ. Setningen Han er sier oss ikke noe, vi vil vite hva han er. Vi bruker dette spørsmålet for å finne predikativet: Hva + verbal av være/bli + subjekt? Se på denne setningen: Han er grei. Den har er som verbal og han som subjekt. Setter vi disse ordene inn i spørsmålet, viser svaret at grei er predikativ. 6 Adverbialene beskriver og utdyper verbalet eller sier noe om hele setningen. For å finne de adverbialene som utdyper verbalet, kan vi spørre slik: Hvordan/Hvor/Hvorfor/Når + verbal + subjekt? Se på denne helsetningen: Fordi de ville se i butikkvinduene, gikk de sakte nedover gata. Her må vi stille tre spørsmål for å finne adverbialene: Hvorfor gikk de? Hvordan gikk de? Hvor gikk de? Svarene utdyper verbalet gikk og forklarer hvorfor, hvordan og hvor handlingen foregikk. Adverbial som sier noe om hele setningen, kalles setningsadverbial. Se på denne setningen: Dette må vi ikke glemme. Her utdyper ikke adverbialet ikke bare selve verbalet, men hele setningsinnholdet. Ytringer I dagligtalen blir setning ofte brukt om det som står mellom stor bokstav og punktum. Når vi definerer begrepet grammatisk i forbindelse med skriftlige tekster, må vi være mer presise. Det som står mellom de store skilletegnene punktum, spørsmålstegn og utropstegn, kaller vi en ytring. Ytringer kan inneholde alt fra ett ord til en rekke setninger som blir bundet sammen med konjunksjoner og subjunksjoner (se nedenfor): Eksamen begynte klokka ni, og jeg trodde at jeg hadde god tid, men da det gjensto en halv time, hadde jeg fremdeles en oppgave igjen. Her ser du et eksempel på en ganske lang ytring som inneholder både helsetninger og leddsetninger (se nedenfor). Lengden på ytringene i en tekst virker inn på lesbarheten. Lange ytringer kan være tunge å lese, og det er fort gjort å miste oversikten over innholdet. Når du skriver, bør du derfor med jevne mellomrom kontrollere hvor ofte du har satt punktum. Setninger Det som kjennetegner en setning, er at den har både verbal og subjekt: Jeg leser. Vi deler setningene inn i to hovedgrupper: helsetninger og leddsetninger. En helsetning er en selvstendig, grammatisk enhet som ikke er ledd i noen annen setning. For den andre setningstypen ligger det i selve begrepet hvilken funksjon den har: En leddsetning er en setning som fungerer som setningsledd i en annen setning. Et kjennetegn på leddsetninger er at de innledes med subjunksjoner som at, dersom, fordi, da, når osv. Se på dette eksemplet: Fordi situasjonen var vanskelig, forsto alle at de måtte gjøre noe så fort som mulig. Her er forsto verbal i helsetningen. På spørsmålet om hvem som forsto, får vi alle til svar. Etter at vi har funnet verbalet og subjektet, går vi videre for å finne objektet: Hva forsto alle? Her blir svaret: at de måtte gjøre noe så fort som mulig. Setningsleddet objekt er laget av en setning, en leddsetning. For å finne adverbialet stiller vi dette spørsmålet: Hvorfor forsto alle at de måtte gjøre noe så fort som mulig? Også her blir svaret en setning: fordi situasjonen var vanskelig. Denne leddsetningen forklarer årsaken til at de forsto hvorfor noe måtte skje. Mangler en setning subjekt eller verbal, har vi en ufullstendig setning. Se på dette eksemplet: Hun ville spille. Ikke bare stå på sidelinja. Det som står i kursiv, er en ufullstendig

9 setning fordi den mangler subjekt og verbal. Den fullstendige setningen ville sett slik ut: Hun ville ikke bare stå på sidelinja. Stryker vi punktum og setter komma i stedet, blir setningen fullstendig fordi både spille og stå da blir knyttet til subjektet, hun: Hun ville spille, ikke bare stå på sidelinja. Kanskje har du fått kommentaren «ufullstendig setning» i margen hvis du har skrevet noe slikt som dette: Dette fordi mange har oversett denne viktige regelen. Ytringen består av Dette + leddsetningen fordi mange har oversett denne viktige regelen. Skal det bli en fullstendig helsetning må vi legge til et verbal, for eksempel skjer: Dette skjer fordi mange har oversett denne viktige regelen. Skriver du tekster som artikkel, tolkning og analyse, er et av kravene at alle setninger skal være fullstendige. Like strengt er det ikke i skjønnlitterære og kreative tekster som noveller, essay og kåserier. Men bruker du ufullstendige setninger, må det være et virkemiddel i teksten, et helt bevisst valg du har gjort. Kilder: Berge, Anne Lene (2006): Spenn minigrammatikk. Oslo: Cappelen Damm Faarlund, Lie, Vannebo (1997): Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget Språkrådets nettsider: Vinje, Finn Erik (2013): Skriveregler, 9. utgave. Oslo: Aschehoug Forlag

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Grammatiske termer til bruk i skoleverket

Grammatiske termer til bruk i skoleverket Grammatiske termer til bruk i skoleverket Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet Mai 2005 Oppdatert 17.03.2006 Språkrådet 2 1 Innledning På høyskole- og universitetsnivå er den tradisjonelle

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer

Halvårsplan VK-klassen vår 2014

Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Fag: Norsk Lærebok: Norsk Start Lærer: Carina Borch NB! Det tas forbehold om endringer underveis utfra elevenes ståsted og forutsetninger. Dette skjemaet er ment som en

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

Les og lær, s Tekstboka s Ulike måter å lese på, s 8-18 Grammatikk: Dobbel konsonant, s (2 uker) Nøkkelord/Tankekart, s.

Les og lær, s Tekstboka s Ulike måter å lese på, s 8-18 Grammatikk: Dobbel konsonant, s (2 uker) Nøkkelord/Tankekart, s. ÅRSPLAN for skoleåret 2014\ 15 i: Norsk Faglærer: Marianne Skjegstad Fagbøker/lærestoff: Ord for alt, 7A og 7B, Tekstbok Udir.no - Veiledning til læreplan i norsk Mnd Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller

Detaljer

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no Ingrid Værum Larsen GRAMMATIKK. ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no birgit.walter@stavanger.kommune.no HVEM ER DERE? Kontaktlærere? Faglærere? I norsk? SNO? Barnetrinn/ungdomstrinn? Hvor mye grammatikk

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

Liv Astrid Greftegreff

Liv Astrid Greftegreff 1 Liv Astrid Greftegreff i 1 i * * NKSforlaget «.:; NKSd ; orlaget 198S,S. opplag. I99S Det nia ikke kopieres IVa denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med av taler om kopiering inngått merl

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

Innhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17

Innhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17 Forord....11 Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver...13 Tematisk fokusering en grammatisk veiviser.................................... 13 Minigrammatikk før noen av kapitlene.........................................

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Innhold. Forord... 19

Innhold. Forord... 19 Innhold Forord................................................................... 19 Om å bruke Opp og fram!..................................................... 21 Norsk for deg-serien.........................................................

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 S V IO DO 1) Hun gav ham (nøklene). Oppgave A og B S V IO DO 2) (Politimannen) gav dem (bøter). S V IO DO 3) (Mamma) sendte meg (nye

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Mellomtrinnsteam Lismarka skole 13.08.13 NORSKPLAN ETTER L-2006 ZEPPELIN LÆREVERK 5.-7. TRINN A PLAN SIDE 1 Tema Tid Mål Kriterier Kilder

Mellomtrinnsteam Lismarka skole 13.08.13 NORSKPLAN ETTER L-2006 ZEPPELIN LÆREVERK 5.-7. TRINN A PLAN SIDE 1 Tema Tid Mål Kriterier Kilder Mellomtrinnsteam Lismarka skole 13.08.13 NORSKPLAN ETTER L-2006 ZEPPELIN LÆREVERK 5.-7. TRINN A PLAN SIDE 1 Tema Tid Mål Kriterier Kilder Bibliotek innkjøring 1 uke Forstå oppbyggingen av et bibliotek.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Vite hva sakprosa er du leser. Vite hva dikt kan handle om ser for deg når

Vite hva sakprosa er du leser. Vite hva dikt kan handle om ser for deg når ÅRSPLAN NORSK, 5.klasse, FROSTA SKOLE, skoleåret 2016/2017 KAPITTEL SJANGER LESERIKET TALERIKET SPRÅKRIKET SKRIVERIKET ANTALL UKER MÅL A-BOKA (Ordriket) 1 Hva er en Finn Si meningen Synonymer, Skriv til

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,

Detaljer

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Uttale 12 14 15 16 18 18 19 20. Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra Å si hvilke språk du snakker

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Uttale 12 14 15 16 18 18 19 20. Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra Å si hvilke språk du snakker INNHOLD Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk 12 14 15 16 18 18 19 20 21 22 1 HEI! Hva heter du? Hvor kommer du fra? Spørreord på mange språk Språk Land og språk Personlige pronomen: Hvem er det? Alfabetet

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Grammatikkens plass i norskopplæringen 2 Innhold Grammatikkens plass i norskopplæringen 3 Hva sier læreplanen om grammatikk? 3 Hvorfor

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 1 Substantiv, kjønn Norske substantiver har tre kjønn (genus). Kjønnene har ulik artikkel: Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en by Hunkjønn: ei jente, ei klokke,

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2012-2013

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2012-2013 Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) Ukemål - Tekstlære (Konkretiserte mål fra Fagplan) 34 Ordspråk Jeg vet hva ordspråk er, og kan bruke språklige bilder i 35 egen skriving..jeg vet hva 36 morsmål, helleristninger

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning

Detaljer

Ordets rette plass. John Megaard. Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk. Agave Books

Ordets rette plass. John Megaard. Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk. Agave Books Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk John Megaard Agave Books Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk Forfatter: John Megaard 2007 Omslag:

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok med lyd og bilde Lexin

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk

Detaljer

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!

Detaljer

Gølin Kaurin Nilsen. lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no

Gølin Kaurin Nilsen. lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no Gølin Kaurin Nilsen lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no B1 og B2 er selvstendige nivåer. Det stilles krav om rimelig god grammatisk kontroll B1: frekvente mønstre,

Detaljer

Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. 2

Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. 2 LEKSJON 0 SIDE 00-0..03 5:46 Side 6 Innhold 4 7 A: Hei! B: Hvor er de fra? C: Jeg heter Tor Vokaler: O, Å, A Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. Hilse Presentere seg Si hvor en

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik

Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Årsplan Norsk 2015/2016 Skrevet av Cecilie Sangvik Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: ZEPPELIN 7 FORFATTERE: DAGNY HOLM OG BJØRG GILLEBERG LØKKEN FORLAG: ASCHEHOUG MÅLENE VEKTLEGGER HVA ELEVENE

Detaljer

Årsplan i norsk - 6. klasse 2014-2015

Årsplan i norsk - 6. klasse 2014-2015 Antall timer pr uke: 3 Lærere: Gro Åkerlund og Martha Aakervik Læreverk: Kverndokken/Bakke: Safari Lesebok A & B, Gyldendal Heggem/Kverndokken: Agora Språkbok, Gyldendal Heggem/Sunne: Agora Øvebok, Gyldendal

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Lokal læreplan i engelsk 8

Lokal læreplan i engelsk 8 Lokal læreplan i engelsk 8 Tema: The British Isles Kompetansemål Elevene skal kunne gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia. Elevene skal kunne drøfte levesett og omgangsformer i

Detaljer

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,

Detaljer

Lokal læreplan Engelsk 7. trinn

Lokal læreplan Engelsk 7. trinn Lokal læreplan Engelsk 7. trinn Lærebok: Stairs 7 Antall uker 6 uker ( fra Down under Australia Some/any Preteritum Nr. 5, 6, 7, 8, 12, 22, 23, Stairs 7 Nettsider (http://www.storynory.com/archives/fairy-tales/,

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Finn-Erik Vinje. Riktig norsk. 4. utgave. j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK -

Finn-Erik Vinje. Riktig norsk. 4. utgave. j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK - Finn-Erik Vinje Riktig norsk 4. utgave j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK - Vidarforlaget *2014 Innhold Forord 13 1. Substantiver og artikler Nakent substantiv 15 Lærde ord uten bestemt

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi - Wikipedia Morfologi er læren om former (gresk logos = lære, morpho = form ) og kan referere til: Morfologi (biologi),

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 10 Hva gjør du i fritida? Fritid er et viktig tema. Mange deltakere kjenner ikke begrepet hobby eller fritidssyssel,

Detaljer

"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål

Det er fort gjort og skrive feil. En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål 1 av 5 02.06.2010 17:00 "Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål Av Kristin Hagen og Pia Lane Det siste året har Tekstlaboratoriet ved Universitetet

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 2 SUBSTANTIV Ubestemt artikkel I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med substantivet. Predikativ

Detaljer

ÅRSPLAN 7. TRINN I ENGELSK SKOLEÅRET

ÅRSPLAN 7. TRINN I ENGELSK SKOLEÅRET ÅRSPLAN 7. TRINN I ENGELSK SKOLEÅRET 2015-2016 Kyrkjevollen skole Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter gi

Detaljer

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Pavol Seriš Den nye ordklasseinndelingen i norsk, med spesielt fokus på pronomen og

Detaljer

Leksehjelp for foresatte

Leksehjelp for foresatte Leksehjelp for foresatte Her forklarer vi noen ting som elevene kan få i lekser, ting som du kanskje ikke lærte da du gikk på skolen eller ikke husker. Listen er alfabetisk. Argumenterende tekster: En

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT

TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT ÅRSPLAN NORSK 2013 2014- Lycée français René Cassin d Oslo 6. trinn ( CM2) - Hannah Gerdes TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT Les og lær Innskoling : kap 1 Fortelle,

Detaljer

Uke: 3 Navn: Gruppe: G

Uke: 3 Navn: Gruppe: G Uke: 3 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Yrker / Hvem jobber på skolen Lærebok: «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom», «Enkel norsk grammatikk» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle om hvem

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39 Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring

Detaljer

Årsplan for Zeppelin 4

Årsplan for Zeppelin 4 Årsplan for Kunnskapsmål for til Bokmål lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster for medelever lese barnelitteratur og fagtekster for barn med sammenheng og forståelse

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Skriftlig eksamen (Written Exam) (3 timer)

Skriftlig eksamen (Written Exam) (3 timer) NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0110

Detaljer

Årsplan i norsk med Zeppelin 6

Årsplan i norsk med Zeppelin 6 Bli kjent med språkboka og lesebøkene 1 Lesekurs (Lesebok 6 s. 7 29) s. 00 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste s. 85 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt

Detaljer

Verbets tider til A-1

Verbets tider til A-1 Perfektum brukes for å fortelle om noe som har skjedd. Men den sier ikke når. Vi står i presens og forteller bare hva som har skjedd Verbets tider til A-1 Vi befinner oss alltid i presens når vi snakker

Detaljer

Vi har også lagt inn noen forslag til prøver. Disse er å finne som kopioriginaler i lærerens bok.

Vi har også lagt inn noen forslag til prøver. Disse er å finne som kopioriginaler i lærerens bok. Noch Einmal Til læreverket Noch Einmal har vi laget forslag til årsprøver. Det er viktig å merke seg at dette er forslag. Hver skole må tilpasse tyskfagets årsplan til andre fagplaner og aktivitetsplaner

Detaljer

Grammatikk- progresjon A2

Grammatikk- progresjon A2 Grammatikk- progresjon A2 Versjon 2.0 Migranorsk AS Innhold Innhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. Nivå A2:1... 3 Bøyning av svake verb... 4 Bøyning av sterke verb... 5 Bruken av tempusformene preteritum

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 9.trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 9.trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg(eksempler, forslag), ikke obligatorisk Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner

Detaljer

Grammatisk ordliste Los geht s!

Grammatisk ordliste Los geht s! Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 FORFATTERE: CECILIE THORSEN OG HEGE DAHL UNNERUD FORLAG: CAPPELEN DAMM MÅLENE VEKTLEGGER HVA ELEVENE

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

Uke Fagemne Læringsmål Arbeidsmåte Vurdering

Uke Fagemne Læringsmål Arbeidsmåte Vurdering Miland skole 2015-16. Årsplan i norsk for 5. trinn. Seks timer per uke. Lærer: Bjørn Ove Kjennvold. Lærebøker: Safari 5, Agora 5, Agora Øvebok, Medio A og Snipp. Digitale ressurser: Forlagets webside,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2016/ 17

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2016/ 17 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2016/ 17 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Uke: 7 Navn: Gruppe: G

Uke: 7 Navn: Gruppe: G Uke: 7 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Dyr Lærebok: «Norsk start 8-10» og «Klar ferdig norsk» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg skriver en side i dagboka mi hver dag. Jeg kan fortelle og

Detaljer

Lærerveiledning Zeppelin språkbok Arbeidsbok til språkbok. 2 Å skrive replikker, s. 9. 3 Mer om replikker, s. 11

Lærerveiledning Zeppelin språkbok Arbeidsbok til språkbok. 2 Å skrive replikker, s. 9. 3 Mer om replikker, s. 11 Årsplan Zeppelin 4 Kunnskapsmål Lærerveiledning lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster medelever lese barnelitteratur og fagtekster barn med sammenheng og ståelse

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

Årsplan i norsk med Zeppelin 6

Årsplan i norsk med Zeppelin 6 Bli kjent med språkboka og lesebøkene s. 4 Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside

Detaljer

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord.

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord. MINIKURS: DEL 1 Disse tre små minikursene kan fordeles utover et semester eller gjøres med kortere mellomrom. Oppgavene løses ved hjelp av Cappelen Damms tyske ordbøker. Hvert av minikursene tar ca. 40

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet Innhold Nivå A1 Side Leksjon Domene og tema Funksjoner og 14 16 18 1 Hva heter du? 1A Hvor er de fra? 1B Jeg heter Tor Egen person Land og verdensdeler Å fortelle hva man heter, og hvor man kommer fra

Detaljer