INF INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF1820 2013-04-12 INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция"

Transkript

1 Arne Skjærholt десятая лекция Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya Arne Skjærholt десятая лекция

2 N,Σ,R,S Nå er vi tilbake i de formelle, regelbaserte modellene igjen, og en kontekstfri grammatikk kan defineres slik. CFGer er formelle modeller som særlig fanger opp to fenomener: konstituentstatus (dvs. hva som er en konstituent) og ordrekkefølge. CFGene er en formalisering av deskriptivt arbeide fra 40 og 50-tallet, og selve teorien springer først og fremst fra Chomskys arbeide. CFGer passer best for språk som norsk og engelsk, som har relativt rigid ordstilling. Språk som tsjekkisk med meget fri ordstilling er mye vanskeligere å beskrive, men også for eksempel tysk er vanskelig å beskrive i denne formalismen. N,Σ,R,S

3 N N er mengden ikke-terminale symboler. I et naturlig språk vil dette være frasekategoriene i språket (jfr. forrige forelesning). N

4 Σ Σ er mengden terminale symboler, som løst tilsvarer alfabetet i en endelig automat og derfor har samme symbol. For et naturlig språk vil dette være ordene i språket. Σ

5 R er mengden regler i grammatikken. Hver regel er på formen A α, der A er et ikke-terminalt symbol og α er en vilkårlig streng terminaler og ikke-terminaler. For et naturlig språk vil dette være navnene vi gir til de syntaktiske konstruksjonene som blir dannet av grupper med ord. R R

6 R A α R er mengden regler i grammatikken. Hver regel er på formen A α, der A er et ikke-terminalt symbol og α er en vilkårlig streng terminaler og ikke-terminaler. For et naturlig språk vil dette være navnene vi gir til de syntaktiske konstruksjonene som blir dannet av grupper med ord. R A α

7 S R S er et spesielt startsymbol, som er den regelen som sier hvordan en hel setning skal se ut. S R

8 La G = N,Σ,R,S, der: N = {S,,N,N,DT,V P V } Σ = {et,fly,ankom} R = {S V P, DT N, N N, V P V, N fly, DT et, V ankom} Denne grammatikken vil kunne analysere setningen et fly ankom. S = S La G = N,Σ,R,S, der: N = {S,,N,N,DT,V P V } Σ = {et,fly,ankom} R = {S V P, DT N, N N, V P V, N fly, DT et, V ankom} S = S

9 DT N DT N et N et fly Dette er en derivasjon. Vi bruker for å si at strengen av symboler på venstresiden kan skrives om til strengen på høyresiden ved hjelp av én enkelt regelapplikasjon (det vil si at et symbol X til venstre erstattes med høyresiden α i en regel X α). = utvider dette til å si at venstresiden kan skrives om til høyresiden gjennom en sekvens av en eller fler regelapplikasjoner. Vi sier at G genererer strengen et fly med kategorien. DT N DT N et N et fly

10 DT N DT N et N et fly = et fly Dette er en derivasjon. Vi bruker for å si at strengen av symboler på venstresiden kan skrives om til strengen på høyresiden ved hjelp av én enkelt regelapplikasjon (det vil si at et symbol X til venstre erstattes med høyresiden α i en regel X α). = utvider dette til å si at venstresiden kan skrives om til høyresiden gjennom en sekvens av en eller fler regelapplikasjoner. Vi sier at G genererer strengen et fly med kategorien. DT N DT N et N et fly = et fly

11 En derivasjon kan også visualiseres gjennom et tre. Forgreningene bestemmes av rekkefølgen reglene utvides. I denne grammatikken er det bare én lesning, så vi ser heller på en grammatikk med tvetydighet. Som nevnt på forrige forelesning, sier vi at en node x (etikett eller ord) dominerer en annen node y hvis det er en sekvens grener ned fra x til y. Hvis det bare er én gren mellom de to sier vi at det er direkte dominans. dominerer et og fly, men direkte domineres de av henholdsvis DT og N. Noden som direkte dominerer en node kalles for mor og den dominerte noden datter. To noder som er døtre av samme mornode kalles søsken, og noden som ikke domineres av noen andre noder kalles for rotnoden. DT et N N fly S VP V ankom S VP DT et N N fly V ankom

12 P P mannen bilen parken P P P P i PP mannen P i PP bilen P i parken PP PP P mannen P i parken i bilen mannen P PP P P mannen bilen parken P P P P i i bilen P i PP parken PP PP P mannen P i parken i bilen

13 PP mannen P i PP bilen P i parken P P mannen P P = mannen i bilenp P = mannen i bilen i parken PP mannen P i PP P P mannen P P = mannen i bilenp P = mannen i bilen i parken bilen P i parken

14 PP PP P mannen P i parken i bilen P P P P P P mannen PP PP = mannen i bilenp P = mannen i bilen i parken mannen P PP P i PP parken P P P P P P mannen P P P P = mannen i bilenp P = mannen i bilen i parken i bilen

15 en veldig lang og skummel nominalfrase Noen ganger er ikke den interne strukturen i en frase så interessant. I disse tilfellene skriver vi bare en trekant over ordene i frasen, med kategorien øverst. en veldig lang og skummel nominalfrase

16 [ [ mannen ] [PP [P i ] [ [ bilen ] [PP [P i ] [ parken ]]]]] Nok en måte å representere strukturene på er denne klammenotasjonen med etiketter (en: bracketings). Særlig mye brukt når trestrukturene skal lagres i en tekstfil. [ [ [ mannen ] [PP [P i ] [ bilen ]]] [PP [P i ] [ parken ]]] [ [ mannen ] [PP [P i ] [ [ bilen ] [PP [P i ] [ parken ]]]]] [ [ [ mannen ] [PP [P i ] [ bilen ]]] [PP [P i ] [ parken ]]]

17 L G = {w Σ S = w} Akkurat slik en endelig automat beskriver et formelt språk, beskriver også en CFG et språk. Vi sier at en setning (sekvens terminale symboler) w er grammatisk når vi kan finne en derivasjon som starter i S og produserer w. Setninger der ingen slik derivasjon finnes er ugrammatiske. CFGer er en abstrakt mekanisme som kobler struktur til strenger, og er ikke ment som en modell på hvordan mennesker faktisk behandler språk i hjernen. Alle regulære språk kan beskrives med en CFG, men ikke alle språk som kan beskrives med en CFG er regulære. De regulære språkene er med andre ord en delmengde av de kontekstfrie språkene. L G = {w Σ S = w}

18 P P VP VP PP Bergen Rekursjon Det er rekursive regler som gir oss muligheten til å produsere uendelig lange setninger. Enten gjennom direkte rekursjon, slik som der eller VP kan bestå av en /VP modifisert av en PP, eller indirekte, sånn som setningsregelen S som igjen kan inneholde en ny S som setningskomplement til et verb. fly til Bergen snødde i S V P V P V CP CP C S fortalte at det regner Rekursjon P P V P V P P P Bergen fly til Bergen snødde i S V P V P V CP CP C S fortalte at det regner

19 DT N DT den de N hunden hundene V P V V P V V sover spiser Men CFGer har har en del svakheter. Fenomener som samsvarsbøyning og seleksjon (det faktum at forskjellige verb krever forskjellige typer argumenter) er vanskelige å fange opp i en CFG på en skikkelig måte. I en grammatikk for et naturlig språk med god dekningsgrad vil dette som regel resultere i en eksplosjon av regler, noe som gjør håndskrevne CFGer urealistiske i praksis. DT N DT den de N hunden hundene V P V V P V V sover spiser

20 Funksjonell analyse Grammatisk funksjon Grammatisk funksjon tilordnest fraser i setningen, og sier noe om hvilken rolle frasen spiller i setningen. Et viktig bindeledd mellom syntaks og semantikk. Grammatisk funksjon

21 Funksjonell analyse Predikat Predikatet (som ikke må forveksles med predikativ) uttrykker hovedhandlingen i setningen. Predikatet er som oftest det finitte verbet i setningen, men kan også være et partisipp eller en infinitiv i enkelte tilfeller. Predikat

22 Funksjonell analyse Subjekt Subjektet er den som utfører pred. Som regel en. Subjekt Subjektet er den som utfører pred. Som regel en.

23 Funksjonell analyse Direkte objekt Det direkte objektet (eller bare objektet) er det som subj pred. Merk at enkelte verb, de to viktigste er være og bli, ikke tar objekt, men predikativ. Predikativet skiller seg fra objektet ved at det ikke er uavhengig av subjektet, men en egenskap ved subjektet: hun er vennen vår kontra hun besøkte vennen vår. Direkte objekt

24 Funksjonell analyse Indirekte objekt Det indirekte objektet er det som subj pred obj. Indirekte objekt

25 Funksjonell analyse Adverbial Adverbialer modifiserer eller tilfører informasjon om handlingen i setningen. Stedsadverbialer sier noe om hvor det skjer (der, i Bergen, hjemme), tidsadverbialer angir tid, måtesadverbialer (sakte, fort). Setningsadverbialer modifiserer setningen som en helhet, og kan omskrives slik: Det er SetnADV slik at Setn-ADV. Adverbial

26 Applikasjoner Trebanker En trebank er en samling setninger som er syntaktisk annotert. Penn treebank er et av de viktigste (om ikke den viktigste) korpusene i moderne datalingvistikk er annotert med CFG-analyser. Andre viktige korpora er Prague Dependency Treebank, som er annotert med en annen type syntaktisk formalisme (dependensgrammatikk) som er bedre tilpasset tsjekkisk, Negra og Tiger er tyske trebanker, og for norsk har vi to trebanker under utvikling: en ved Nasjonalbiblioteket (med samme formalisme som PDT) og en ved UiB som er en grammatikkbasert trebank basert på Lexical Functional Grammar. Trebanker

27 Applikasjoner Chunking Det varierer en del hvor mye syntaks brukes i språkteknologiske applikasjoner, men chunking er en mye brukt avledning av syntaktisk informasjon. I stedet for å parse setningen fullstendig, markerer vi bare blokker av setningen som vi er interessert i, som regel er. Det første går det fortere enn å parse hele setningen, og hvis vi bare er ene vi er interessert i er det ikke vits å hente ut informasjon vi ikke vil ha. Chunking er mye brukt i informasjonsuthenting (information extraction). Chunking

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2017 1 Formelle modeller Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle modeller

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2014 1 / 1 FORMELLE MODELLER kan representere den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2017 1 Formelle modeller Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle modeller

Detaljer

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Ellevte forelesning Lilja Øvrelid 26 mars, 2012 1 / 48 FORMELLE MODELLER Kan fange inn den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 20 mars, 2014 1 / 51 FORMELLE MODELLER kan representere den språklige kunnskapen v.hj.a et lite antall formelle

Detaljer

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 13.4 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 13.4 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 11. Gang 13.4 Jan Tore Lønning I dag Unifikasjonsgrammatikker Repetisjon og overblikk: Formalisme Lingvistisk anvendelse Utvidelse av lingvistisk anvendelse NLTKs implementering

Detaljer

INF1820: Oppsummering

INF1820: Oppsummering Arne Skjærholt 8. mai Arne Skjærholt 8. mai Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 23.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 23.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 10. Gang 23.3 Jan Tore Lønning I dag Trekkbaserte grammatikker, delvis repetisjon Formelle egenskaper: Alternative format for slike grammatikker Tolkning av grammatikkreglene

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 11. Gang 6.4 Jan Tore Lønning Sist Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj

Detaljer

2/6/2012. Begrensninger ved regulære språk. INF2820 Datalingvistikk V2012. Formelle språk som ikke er regulære KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER.

2/6/2012. Begrensninger ved regulære språk. INF2820 Datalingvistikk V2012. Formelle språk som ikke er regulære KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER. INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning Begrensninger ved regulære Regulære er ikke ideelle modeller for naturlige, dvs Verken regulære uttrykk eller NFA er ideelle for å beskrive naturlige fordi:

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 5. Gang - 17.2 Jan Tore Lønning I dag Kontekstfrie grammatikker, avledninger og trær Kontekstfrie grammatikker og regulære språk Kontekstfrie grammatikker for naturlige språk

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.4 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 11. Gang 6.4 Jan Tore Lønning Sist Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning BEGRENSNINGER VED REGULÆRE SPRÅK OG KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 2 I dag 1. Begrensninger ved regulære språk 2. Noen egenskaper ved naturlige språk 3. Kontekstfrie

Detaljer

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1 INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1 Pga tekniske problemer er oppgaveteksten delt i to. Dette er første del. Andre del legges ut mandag 13.3! Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 24.3

Detaljer

Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2)

Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Dagens tema Syntaks (kapittel 2.1 + Komp. 47, kap. 1 og 2) 1/19 Forelesning 6 1.10.2003 Litt om kompilering og interpretering En kompilator oversetter et program til et annet språk, for eksempel maskinspråk.

Detaljer

Litt om kompilering og interpretering. Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Syntaks og semantikk

Litt om kompilering og interpretering. Dagens tema Syntaks (kapittel Komp. 47, kap. 1 og 2) Syntaks og semantikk Litt om kompilering og interpretering Dagens tema Syntaks (kapittel 2. + Komp. 47, kap. og 2) En kompilator oversetter et program til et annet språk, for eksempel maskinspråk. Et program interpreteres

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2014 11. gang, 27.3.2014 Jan Tore Lønning I dag Repetere en del begreper: Trekkstrukturer Unifikasjon og subsumpsjon Trekkbaserte grammatikker Form: to alternative format Tolkning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2820 Datalingvistikk Eksamensdag: 6. juni 2014 Tid for eksamen: 1430-1830 Oppgavesettet er på 5 side(r) Vedlegg: 0

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 5. Gang - 16.2 Jan Tore Lønning I dag Kontekstfrie grammatikker, avledninger og trær (delvis repetisjon) Kontekstfrie grammatikker og regulære språk Kontekstfrie grammatikker

Detaljer

INF2820 V2017 Oppgavesett 5 arbeidsoppgaver

INF2820 V2017 Oppgavesett 5 arbeidsoppgaver INF2820 V2017 Oppgavesett 5 arbeidsoppgaver Dette er oppgaver du kan arbeide med på egen hånd. Du kan også arbeide med dem i gruppa 28.2 (hvis du har innleveringsoppgave 2 under kontroll) og spørre gruppelæreren

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 6. Gang - 24.2 Jan Tore Lønning PARSING DEL 1 2 I dag Hva er parsing? Høyre- og venstreavledninger Recursive-Descent parser (top-down) Shift-Reduce parser (bottom-up) Pythonimplementasjon:

Detaljer

Oppgave 1 Vi har gitt følgende grammatikk for noe vi kan kalle speilengelsk :

Oppgave 1 Vi har gitt følgende grammatikk for noe vi kan kalle speilengelsk : Eksempelspørsmål Spørsmål av denne typen kan forventes til eksamen, men kanskje ikke så mange. I hvert fall ville dette pluss spørsmål fra første del av pensum blitt for mye for en tretimers eksamen. Oppgave

Detaljer

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 6. Gang - 20.2 Jan Tore Lønning I dag Kontekstfrie grammatikker og naturlige språk (fortsatt fra sist) Kontekstfrie grammatikker og regulære språk Grammatikker og trær i NLTK

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva

Detaljer

3/5/2012. Chart alternativ datastruktur. Fundamentalregelen. Chart-parsing. Bottom-up FORMELL SPRÅKTEORI. Jan Tore Lønning

3/5/2012. Chart alternativ datastruktur. Fundamentalregelen. Chart-parsing. Bottom-up FORMELL SPRÅKTEORI. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning CHART-PARSING FORMELL SPRÅKTEORI 5. mars 2012 2 Chart alternativ datastruktur NP Det Nom Fundamentalregelen NP Det Nom Nom Nom PP Nom Nom PP NP PP P NP Det

Detaljer

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 KURSHEFTETS INNHOLD 1. Antall ord i ulike delkorpus (testnivå og morsmål) 2. Persondata 3. Feilkoder 4. Oslo-Bergen-taggerens taggsett

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 16.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 16.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 9. Gang 16.3 Jan Tore Lønning I dag Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse

Detaljer

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 hele

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 hele INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 hele Dette er det komplette settet! Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 24.3 kl 18.00 Det blir 5 sett med innleveringsoppgaver. Hvert sett gir inntil

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2014 12. gang, 3.4.2014 Jan Tore Lønning I dag Trekkbaserte grammatikker (unifikasjonsgrammatikker) for naturlige språk NLTKs implementering av slike Litt om lingvistiske modeller

Detaljer

Norsyg en syntaksbasert dyp parser for norsk

Norsyg en syntaksbasert dyp parser for norsk en syntaksbasert dyp parser for norsk Petter Haugereid petterha@hf.ntnu.no Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier NTNU Språkteknologi ved NTNU, seminar VI, 30. november 2006 Oversikt 1 2 Oversikt

Detaljer

Hvor er vi nå - kap. 3 (+4,5)? Forenklet skisse av hva en parser gjør PARSER. Kontekstfrie grammatikker og syntaksanalyse (parsering)

Hvor er vi nå - kap. 3 (+4,5)? Forenklet skisse av hva en parser gjør PARSER. Kontekstfrie grammatikker og syntaksanalyse (parsering) Hvor er vi nå - kap. 3 (+4,5)? Kontekstfrie grammatikker og syntaksanalyse (parsering) INF5110 - kap.3 i Louden + hjelpenotat (se hjemmesida) Arne Maus Ifi, UiO v2006 program Pre - processor Makroer Betinget

Detaljer

3/8/2011. I dag. Dynamic Programming. Example. Example FORMELLE EGENSKAPER VED SPRÅK (KAP. 16) Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

3/8/2011. I dag. Dynamic Programming. Example. Example FORMELLE EGENSKAPER VED SPRÅK (KAP. 16) Jan Tore Lønning & Stephan Oepen INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen CHARTPARSING (SEKSJ 13.4) FORMELLE EGENSKAPER VED SPRÅK (KAP. 16) 8. mars 2011 2 I dag Oppsummering fra sist: Dynamisk programmering CKY-algoritmen

Detaljer

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!

Detaljer

Parsing basert på LFG: Et MlT/Xerox-system applisert på norsk

Parsing basert på LFG: Et MlT/Xerox-system applisert på norsk Helge Dyvik Institutt for fonetikk og lingvistikk Universitetet i Bergen Sydnesplass 9 5000 Bergen Knut Hofland NA VFs EDB-senter fo r humanistisk forskning Postboks 53 5014 Bergen-Universitet Parsing

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 6. Gang - 23.2 Jan Tore Lønning PARSING DEL 1 2 I dag Høyre- og venstreavledninger Recursive-descent parser (top-down) Begynne Shift-reduce parser (bottom-up) 25. februar

Detaljer

2/24/2012. Context-Free Grammars. I dag. Avledning. Eksempel: grammar1 PARSING. Jan Tore Lønning

2/24/2012. Context-Free Grammars. I dag. Avledning. Eksempel: grammar1 PARSING. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER OG PARSING 24. februar 2012 2 Context-Free Grammars Det mest sentrale verktøyet i datalingvistikk 24. februar 2012 3 2/24/2012 Speech

Detaljer

Oppgave 2. Eksamen INF2820, 2015, oppgave 2. La gramatikk G være:

Oppgave 2. Eksamen INF2820, 2015, oppgave 2. La gramatikk G være: 2 Eksamen INF2820, 2015, oppgave 2 Oppgave 2 La gramatikk G være: S > NP VP VP > VI VP > VTV NP VP > VS CP CP > C S NP > 'dyret' 'barnet' 'Kari' 'Ola' VI > 'sov' 'smilte' 'danset' VTV > 'kjente' 'likte'

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2012

INF2820 Datalingvistikk V2012 INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER OG PARSING 24. februar 2012 2 1 I dag Kontekstfrie grammatikker, avledninger og trær (delvis repetisjon) Parsing: ovenifra og ned

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER OG PARSING 23. februar 2012 2 I dag Kontekstfrie grammatikker, avledninger og trær (delvis repetisjon) Parsing: ovenifra og ned

Detaljer

Spørsmål 1.1 (10%) Lag en ikke-deterministisk endelig tilstandsautomat (NFA) som beskriver dette språket.

Spørsmål 1.1 (10%) Lag en ikke-deterministisk endelig tilstandsautomat (NFA) som beskriver dette språket. 2 Du kan svare på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Du skal besvare alle spørsmålene. Vekten på de ulike spørsmålene er oppgitt. Du bør lese gjennom hele settet slik at du kan stille spørsmål til faglærerne

Detaljer

INF2820 V2017 Oppgavesett 6 Gruppe 7.3

INF2820 V2017 Oppgavesett 6 Gruppe 7.3 INF2820 V2017 Oppgavesett 6 Gruppe 7.3 Oppgave 1: Lag en kontekstfri grammatikk som beskriver samme språk som nettverket under. S a S S c S S b A1 A1 a S A1 c S A1 b A2 A2 c S A2 a S A2 b A3 A3 a A3 A3

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Trettende forelesning REPETISJON Lilja Øvrelid 15 mai, 2017 1 Fra emnebeskrivelsen Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Trettende forelesning REPETISJON Lilja Øvrelid 15 mai, 2017 1 Fra emnebeskrivelsen Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne

Detaljer

Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.

Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo. Setningsledd Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo http://www.hf.uio.no/tekstlab Hvorfor lære setningsanalyse? Økt forståelse for hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær EXFAC EURA Syntaks2 2 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser, fraser (med hode), Setningsstruktur(regel):

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 30.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 30.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 10. Gang 30.3 Jan Tore Lønning I dag Med anbefalt lesing og rekkefølge Grammatiske trekk («features») NLTK boka, seksj 9.1 Trekkstrukturer («feature structures») J&M, seksj

Detaljer

Repetisjon. 1 binærtall. INF3110 Programmeringsspråk. Sist så vi ulike notasjoner for syntaks: Jernbanediagrammer. BNF-grammatikker.

Repetisjon. 1 binærtall. INF3110 Programmeringsspråk. Sist så vi ulike notasjoner for syntaks: Jernbanediagrammer. BNF-grammatikker. INF3 Programmeringsspråk INF3 Programmeringsspråk Dagens tema Syntaks (Komp 47, kap 3 (og noe 4)) Repetisjon Regulære språk i klassisk NF Regulære språk i utvidet NF Regulære språk i jerbanediagrammer

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 5. Gang - 13.2 Jan Tore Lønning I dag Tekstnormalisering: lemmatisering og «stemming» Tagget tekst og tagging Begrensninger ved regulære språk Frasestruktur og kontekstfrie

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 13.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 13.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 9. Gang 13.3 Jan Tore Lønning I dag chart-parsing Fortsatt fra sist: Chart-parsing: hovedideer BU chart-parsing: algoritmen NLTKs ChartParser Enkel Python-implementasjon av

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 19 mars, 2012 SYNTAKS Lingvistikk: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse av naturlige

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær Mange slides, men mange har dere sett før! EXFAC EURA Syntaks2 2 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser,

Detaljer

INF3110 Programmeringsspråk

INF3110 Programmeringsspråk INF3 Programmeringsspråk Dagens tema Syntaks (Komp 47, kap 3 (og noe 4)) Repetisjon Regulære språk i klassisk BNF Regulære språk i utvidet BNF Regulære språk i jerbanediagrammer Regulære språk og automater

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 8. Gang 6.3 Jan Tore Lønning I dag CKY-algoritmen fortsatt fra sist Python-implementasjon av CKY Chomsky Normal Form (CNF) Chart-parsing BU-algoritme for chart-parsing 3.

Detaljer

INESS Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics

INESS Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics INESS Infrastructure for the Exploration of Syntax and Semantics Victoria Rosén Universitetet i Bergen og Uni Research Språkbankens sommerseminar, 6. juni 2011 Victoria Rosén (UiB/UniResearch) INESS Oslo,

Detaljer

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007 Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen - 29. januar 2007 1 Induktive definisjoner Induktive definisjoner Definisjon 1.1 (Induktiv definisjon). Å

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 8. Gang 9.3 Jan Tore Lønning CHART-PARSING 2 I dag Bakgrunn Svakheter med andre parsere CKY og Chart Chart-parsing: hovedideer BU chart-parsingalgoritmen Algoritmen uttrykt

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.

Detaljer

Nødvendige noder i norsk Grunntrekk i en leksikalsk-funksjonell beskrivelse av norsk syntaks

Nødvendige noder i norsk Grunntrekk i en leksikalsk-funksjonell beskrivelse av norsk syntaks 1 Nødvendige noder i norsk Grunntrekk i en leksikalsk-funksjonell beskrivelse av norsk syntaks Helge Dyvik 1. Innledning Etter fremveksten av generativ syntaks var det lenge vanlig å se den som et adskilt

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 26: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 5. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 MAT1030 Diskret Matematikk 5.

Detaljer

INF 2820 V2016: Obligatorisk innleveringsoppgave 3

INF 2820 V2016: Obligatorisk innleveringsoppgave 3 INF 2820 V2016: Obligatorisk innleveringsoppgave 3 Besvarelsene skal leveres i devilry innen torsdag 21.4 kl 18.00 Filene det vises til finner du i o /projects/nlp/inf2820/cfg Oppgave 1: Shift-reduce-effektivisering

Detaljer

Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot. barn

Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot. barn Forelesning 26 Trær Dag Normann - 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot barn barn barnebarn barnebarn barn blad Her er noen

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2014. Forelesning 4, 6.2 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2014. Forelesning 4, 6.2 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2014 Forelesning 4, 6.2 Jan Tore Lønning I dag Oppsummering av endelige tilstandsteknikker Regulære uttrykk: teoretiske og praktiske Begrensninger ved regulære språk Noen egenskaper

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn

Detaljer

Stoff som i boka står i kap 4, men som er

Stoff som i boka står i kap 4, men som er INF5110 V2011 Stoff som i boka står i kap 4, men som er generelt stoff om grammatikker 9. Februar 2011 Stein Krogdahl, Ifi, UiO Oppgaver som gjennomgås gå tirsdag 15/2: - Spørsmålene på de to siste foilene

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning ENDELIGE TILSTANDSTEKNIKKER OG REGULÆRE UTTRYKK I DATALINGVISTIKK DEL 2 20. januar 2012 2 Non-Determinism Speech and Language Processing - Jurafsky and Martin

Detaljer

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8 IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #8 Samia Touileb Universitetet i Oslo 17. oktober 2017 Tema for i dag 2 Fra forrige uke: HMM og FSA Evaluering Syntaks HMM og FSA 3 HMM er er en utvidelse

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 8. Gang 9.3 Jan Tore Lønning CHART-PARSING 2 I dag Bakgrunn Svakheter med andre parsere CKY og Chart Chart-parsing: hovedideer BU chart-parsing algoritmen Algoritmen uttrykt

Detaljer

Overblikk over komplementer i kinesisk

Overblikk over komplementer i kinesisk Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 11. februar 2009 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning

Detaljer

"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål

Det er fort gjort og skrive feil. En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål 1 av 5 02.06.2010 17:00 "Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål Av Kristin Hagen og Pia Lane Det siste året har Tekstlaboratoriet ved Universitetet

Detaljer

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 Logikk Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 15:10) Utsagnslogikk INF3170

Detaljer

Matematisk morfologi III

Matematisk morfologi III Matematisk morfologi III Lars Aurdal Norsk regnesentral Lars.Aurdal@nr.no 4. desember 2003 Copyright Lars Aurdal, NTNU/NR Oversikt, kursdag 3 Sammensatte operasjoner: Hit-or-miss-transformen. Skjeletter.

Detaljer

Om oppgaveteksten på noe punkt er uklar eller upresis, kan du gjøre egne presiseringer. Formulér i så fall disse tydelig i oppgavebesvarelsen din.

Om oppgaveteksten på noe punkt er uklar eller upresis, kan du gjøre egne presiseringer. Formulér i så fall disse tydelig i oppgavebesvarelsen din. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 211 Programmeringsspråk Eksamensdag: 6. desember 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 9 sider. Vedlegg: Ingen

Detaljer

Dagens Tema: Grammatikker Kap. 3 i K. C. Louden

Dagens Tema: Grammatikker Kap. 3 i K. C. Louden INF 5110, 31. januar 2014 Stein Krogdahl Dagens Tema: Grammatikker Kap. 3 i K. C. Louden Min Foil-stil: Ofte mer tekst enn man helt kan få med seg på forelesningen, for at de skal være gode til repetisjon

Detaljer

Syntax/semantics - I INF 3110/ /29/2005 1

Syntax/semantics - I INF 3110/ /29/2005 1 Syntax/semantics - I Program program execution Compiling/interpretation Syntax Classes of langauges Regular langauges Context-free langauges Scanning/Parsing Meta models INF 3/4-25 8/29/25 Program

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 27.2 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 27.2 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 7. Gang 27.2 Jan Tore Lønning I dag Fra sist: Høyre- og venstreavledninger Recursive-descent parser (top-down) Shift-reduce parser (bottom-up) Pythonimplementasjon: Shift-Reduce

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V2015. Forelesning 4, 9.2 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2015. Forelesning 4, 9.2 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 Forelesning 4, 9.2 Jan Tore Lønning I dag Oppsummering av endelige tilstandsteknikker Begrensninger ved regulære språk Regulære uttrykk: teoretiske og praktiske Noen egenskaper

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Femtende forelesning REPETISJON Lilja Øvrelid 14 mai, 2011 1 / 68 FRA EMNEBESKRIVELSEN Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer

Detaljer

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7

Detaljer

Kap. 5, del 1: Parsering nedenfra-opp (Bottom up parsing) INF5110. Stein Krogdahl Ifi, UiO

Kap. 5, del 1: Parsering nedenfra-opp (Bottom up parsing) INF5110. Stein Krogdahl Ifi, UiO Kap. 5, del 1: Parsering nedenfra-opp (Bottom up parsing) INF5110 NB: Disse foilene er litt justert og utvidet i forhold til de som er delt ut tidligere på en forelesning. Ta dem ut på nytt! Stein Krogdahl

Detaljer

INF1800 Forelesning 15

INF1800 Forelesning 15 INF1800 Forelesning 15 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 7. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-07 20:59) Sekventkalkyle for utsagnslogikk Introduksjonseksempel Hvordan finne ut om en gitt formel er en

Detaljer

INF INF1820. Lectio secunda INF1820. Arne Skjærholt. Lectio secunda

INF INF1820. Lectio secunda INF1820. Arne Skjærholt. Lectio secunda Arne Skjærholt Lectio secunda Arne Skjærholt Lectio secunda Python/NLTK En del grunner til at vi foretrekker Python over Java For det første er NLTK i Python, ikke Java Det er en ganske viktig grunn =)

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitskapelige fakultet Eksam i: IF1820 Introduksjon til språk- og kommunikasjonsteknologi Eksamsdag: 17. juni 2016 Tid for eksam: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 6

Detaljer

Overblikk over komplementer i kinesisk

Overblikk over komplementer i kinesisk Overblikk over komplementer i kinesisk Halvor Eifring 2. november 2001 1. Resultative komplementer 1.1. Struktur V1+V2 V1 er et verb, oftest transitivt: V2 er et adjektiv eller annen type verb: 1.2. Betydning

Detaljer

INF5110, onsdag 19. februar, Dagens tema: Parsering ovenfra-ned (top-down)

INF5110, onsdag 19. februar, Dagens tema: Parsering ovenfra-ned (top-down) INF5110, onsdag 19. februar, 2014 Dagens tema: Kapittel 4 Parsering ovenfra-ned (top-down) Vi har med alle foilene til kap. 4 her, også de som ble gjennomgått mot slutten av forelesning 7. februar Pensum

Detaljer

Å STUDERE GAMLE SPRÅK MED DATAMASKINER

Å STUDERE GAMLE SPRÅK MED DATAMASKINER Å STUDERE GAMLE SPRÅK MED DATAMASKINER foredrag på møte 7. april av professor Dag Trygve Truslew Haug, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo. Foredraget

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Fjerde forelesning Lilja Øvrelid 6 februar, 2014 OVERSIKT Såkalt endelig tilstand (finite-state) -teknologi er kjapp og effektiv nyttig for et

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Fjerde forelesning Lilja Øvrelid 6 februar, 2014 OVERSIKT Såkalt endelig tilstand (finite-state) -teknologi er kjapp og effektiv nyttig for et

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 15: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 7. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-07 20:59) Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Detaljer