Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
|
|
- Pernille Elisabeth Isaksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
2 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning -er orddannelse/avledning -te: BØYNINGsendelse, -FORMATIV -er: AVLEDNINGSsendelse, -FORMATIV les-: ROT les-, -te, -er, -en: MORFer EXFAC EURA 2. Morfologi1 3
3 Litt mer terminologi Hvordan skiller vi bøyningsformativene -te, -er (jeg les-te, jeg les-er) fra bøyningsformativen i kvinn-er og kanskje m-e-nn, altså litt mer presisjon mht boyningsformativene og kanskje er det forskjeller mellom røtter og de ulike morfene og hva er egentlig et ORD? EXFAC EURA 2. Morfologi1 4
4 Røtter vs. formativer Røtter er leksikalske morfer Formativene er grammatiske morfer -te, -en, -ne (les-er-ne) tilhører forskjellige grammatiske KATEGORIER (-te: uttrykker fortid, Kategori: TEMPUS, -en (i leseren): bestemt Kategori: BESTEMTHET) Fortid/presens, (u)bestemt, entall/flertall : Bøynings/grammatiske TREKK EXFAC EURA 2. Morfologi1 5
5 Enda mer? Les-te vs ro-dde vs. Løp-0 vs. hat-et -te, -dde, Ø (e>o), -et: allomorfer (varianter) Ord innenfor en bestemt ordklasse (se slide 29) har de samme bøyningskategoriene: bare verb viser TEMPUS, substantiv og pronomen viser TALL (entall/flertall) (ja,det gjør også verb) og KASUS (i kasusspråk) Definisjon av ord? Definisjon av morf EXFAC EURA 2. Morfologi1 6
6 Ord? Kombinasjon av et uttrykk og en betydning (uatskillelig som de 2 sidene av et ark, men arbitrær relasjon, dvs.vilkårlig: ingenting ved en katt skulle tilsi at vi kaller den katt) Enkle (bil, gå ) og komplekse (bilversted, gjennomgåelsen) EXFAC EURA 2. Morfologi1 7
7 Ordet og syntaksen Ordet er den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd.(s. 251) minste enheten som kan Hmmm, altså finnes det større enheter som utgjør setningsledd? EXFAC EURA 2. Morfologi1 8
8 Jada, fraser (ekskurs Syntaks) Ord danner fraser (grupper med ord som hører sammen i en setning, et språklig element med indre koherens) En frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i setningen (Språk s. 311) og kan danne setningsledd Fraser har et hode (kjerne), hodet (kjernen) gir navn til frasen ( i analysen): preposisjon => preposisjonsfrase EXFAC EURA 2. Morfologi1 9
9 Tilbake til morfene minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) (Språk ) Leksikalske (selvstendige) morfer: bil (ikke bilverksted): RØTTER Grammatiske (avhengige) morfer: FORMATIVER, 2 typer Bøyningsformativer: les-er, les-te, bil-ene Avledningsformativer: av-, -ning, -ist, -er EXFAC EURA 2. Morfologi1 10
10 Morfologisk analyse Analyse: 2 prosesser Segmentering: les / te Identifisering: rot + BF* Morfologisk? Morf morfo/logi morfo/log/isk -isk: avledningsformativ *BF: bøyningsformativ EXFAC EURA 2. Morfologi1 11
11 Formativer: typer Foran en rot eller en stamme: prefiks Etter en rot eller en stamme: suffiks Inne i rot: infiks (ikke i norsk) Generelt: affikser Dersom ikke eget formativ, men forandring av rot: modifikasjon mann R + a=>e BF for AF +lang R +a=>e AF +else AF EXFAC EURA Morfologi2 12
12 Stamme?? Kombinasjon av rot + avledningsformativer før bøyningsformativet legges til Kjær + lig + het: Rot + AF + AF stamme kjærlig er ikke lenger en rot EXFAC EURA 2. Morfologi1 13
13 Bøyning vs. avledning Bøyningsformativer (BF): gjør ordet klart for opptreden i en setning, eller (i Språk: skiller bøyningsformene av et leksem fra hverandre) Avledningsformativer (AF): -ing, -er, ingen ordentlig betydning, men lager nye leksemer (ord) og bestemmer deres egenskaper (ordklasse, bøyningsmønster), har altså en funksjon: -octb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina EXFAC EURA 2. Morfologi1 14
14 Leksem (3 nye ord) Et leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til hverandre (Språk s. 223): BIL S står for bil, bilen, biler, bilene I leksikonet finner vi én representant for familien, lemmaet = oppslagsformen Alle bøyningsformer som hører sammen innenfor et leksem, kalles et paradigme.(s. 256) EXFAC EURA 2. Morfologi1 15
15 Ord morf Noen morfer tilsvarer det vi kaller ord: bil (men ikke bilen: 2 morfer) Ord er ofte sammensatt av 2 eller flere morfer eller typer av morfer (leksikalske og grammatiske), alltid med minst én leksikalsk morf, (en rot) Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en EXFAC EURA 2. Morfologi1 16
16 Test! Tell og identifiser morfene (rot, formativ) i følgende ord: Bil Bilene Bilverksted Biler Bilist uforutsigelig EXFAC EURA 2. Morfologi1 17
17 Notasjon i Språk ([<> ), er det viktig? Betyr det noe? Må vi kunne dette? Det er viktig å forstå hva den står for Fra definisjonen av morf og ord (uttrykk + betydning) følger det at begge må inngå i beskrivelsen av en morf/et ord Hva med formativene (f. eks.hva betyr -ing?: uttrykk + grammatisk betydning EXFAC EURA 2. Morfologi1 18
18 Notasjon SYKKEL S <sykkel> farkost på 2 hjul; entall, ubestemt UTTRYKK leksikalsk ; grammatisk BETYDNING <syklene> farkost på 2 hjul; flertall, bestemt <ene> flertall, bestemt EXFAC EURA 2. Morfologi1 19
19 Mer moro med morfer <sykkel> farkost på 2 hjul kan forekomme i 2 former når det bøyes, eller avledes: sykkelen syklene, syklisten Morfer med samme betydning, men forskjellig uttrykk: allomorfer Flere allomorfer (konkret) uttrykker samme morfem (abstrakt) (s. 292) EXFAC EURA 2. Morfologi1 20
20 MORFEM (s. 292) Et morfem er en gruppe med morfer som har samme betydning og forskjellig uttrykk Vi sier: et morfem er realisert av allomorf(er) Et morfem trenger ikke å ha mer enn én (allo)morf EXFAC EURA 2. Morfologi1 21
21 Flertall i norsk Hvilke morfer uttrykker flertall i norsk (ved substantiver) kvinne: kvinne-r, kvinn-ene lov: lov-er, lov-ene mann: menn, menn-ene barn: barn-0, barn-a EXFAC EURA 2. Morfologi1 22
22 Samlemorf Ikke alle grammatiske morfemer har sin egen /sine egne (allo)morf(er) Kvinnene: kvinne+ n + e? (kvinne + BF + BF?) Dyrene: dyr+ene? -ene realiserer morfemet flertall bestemt Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk for norsk EXFAC EURA 2. Morfologi1 23
23 Null(allo)morf Hva med morfemet flertall ubestemt: elev elev-er barn (flere) barn-0 Flertall ubestemt har allomorfene -er og -0 (null) EXFAC EURA 2. Morfologi1 24
24 Morf: forskjellige typer Morf Minimal betydnings- (eller funksjonsbærende) enhet (leksikalsk morf) Rot Avledningsmorf Avhengig/bundet, lager nye leksemer, bestemmer ordklasse, Suffikser eller prefikser Bøyningsmorf Avhengig/bundet Viser grammatiske trekk EXFAC EURA 2. Morfologi1 25
25 1. Grammatiske trekk = (s.260) betydningselementer som skiller bøyningsformer av et leksem fra hverandre: - entall, flertall, presens, preteritum, furutum, komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,..., - opptrer ved spesielle ordklasser, f. eks: presens bare på verb, mens plural/flertall vises på substantiv, adjektiv, determinativer (= artikler), pronomener, verb, (dvs. alle bøyelige ordklasser) - EXFAC EURA 2. Morfologi1 26
26 Grammatiske trekk Uttrykkes enten ved bøyningsformativer eller perifrastisk, dvs. ved hjelp av grammatiske ord som hjelpeverb, bestemmelsesord og preposisjoner. F. eks. Bjørnen vs. L ours; ich werde kommen je viendrai EXFAC EURA 2. Morfologi1 27
27 Grammatiske kategorier (s. 260) Samler/representerer bøyningstrekk som utelukker hverandre: entall - flertall: TALL/NUMERUS presens, preteritum, futurum:tid/tempus positiv, komparativ, superlativ: GRAD nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, lokativ: KASUS indikativ, imperativ, konjunktiv, optativ: MODUS EXFAC EURA 2. Morfologi1 28
28 Verktøyskiste? Ord i ordboken og ordboksform: leksem 2 typer morfer: leksikalske og grammatiske Leksikalsk morf: rot Grammatiske morfer, ikke selvstendige, 2 typer: bøyningsformativer og avledningsformativer Bøyningsformativer: mest suffikser, men også modifikasjoner (mann menn), S.s. 255: endring av rota) EXFAC EURA 2. Morfologi1 29
29 Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S = Substantiv, => N = Nomen Adj = Adjektiv, Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron = Pronomen V = Verb P = Preposisjon Adv = Adverb Kon = Konjunksjon Sub = Subjunksjon Int = Interjeksjon EXFAC EURA 2. Morfologi1 30
30 Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S = Substantiv, => N=Nomen Adj= Adjektiv, Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron = Pronomen V = Verb P = preposisjon Adv = Adverb Kon = Konjunksjon Sub = Subjunksjon Int = Interjeksjon EXFAC EURA 2. Morfologi1 31
31 Bøyelige ordklasser? Ordklasser? Grupper av ord viser de samme egenskapene mht. betydning (semantiske egenskaper): løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter => VERB mht. plassering i ordgruppen/setningen (strukturelle egenskaper): en stor mann, en god student: artikkel + ORD + substantiv => ADJEKTIV mht. grammatiske / bøyningskategorier: bil-en, mann-en, kon-a, EXFAC EURA 2. Morfologi1 32
32 Ordklasseinndeling Etter ordenes egenskaper som kan være 1. semantiske/betydningsrelatert, og/eller 2. strukturelle (hvor opptrer de), og/eller 3. morfologiske: ha med bøyning å gjøre (Hva /hvilke kategorier (GRAD, TEMPUS, KASUS,...) kan/må bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?) EXFAC EURA 2. Morfologi1 33
33 Verb Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/ situasjonen: leke, sove Krav til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Dette kalles valens (Språk s. 339).Eks. kaste (2), like (2), sove (1) I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (V2 norsk, tysk) eller siste (japansk). Grammatiske/Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): TEMPUS (f. eks. presens, preteritum), MODUS (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), NUMERUS, PERSON, ASPEKT EXFAC EURA 2. Morfologi1 34
34 Finitt infinitt verb? Et finitt verb er bøyd i modus, det vil i norsk si presens indikativ, preteritum indikativ eller imperativ (12.4.8) Et infinitt verb er ubøyd: presens og perferktum partisipp og infinitiv Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende. Finitte verb? Infinitte verb EXFAC EURA 2. Morfologi1 35
35 EXFAC EURA 2. Morfologi1 36
36 Grammatiske kategorier igjen Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning I Språk: et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase eller setning (f. eks. artikler-nomen, verb-subjekt) EXFAC EURA 2. Morfologi1 37
37 Grammatiske kategorier (s. Numerus/tall Genus Bestemthet Kasus Person Grad Tempus Modus Aspekt ) EXFAC EURA 2. Morfologi1 38
38 Neste gang (Mandag) Grammatiske kategorier Avledning Sammensetning Hierarkisk struktur Dvs. resten av kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 39
39 Og Hva er nå en MORF??? En minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) Leksikalske og grammatiske Grammatiske: bøyning eller avledning I et ord er det alltid minst én leksikalsk morf uforutsigelig: segmentér og identifisér! EXFAC EURA 2. Morfologi1 40
Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi - Wikipedia Morfologi er læren om former (gresk logos = lære, morpho = form ) og kan referere til: Morfologi (biologi),
DetaljerØvinger september Wiebke Ramm, Kjetil Rå Hauge
EXFAC03-EURA 2011H Øvinger 20 21 september Wiebke Ramm, Kjetil Rå Hauge wiebke.ramm@ilos.uio.no; k.r.hauge@ilos.uio.no! Infoside: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac!! Her har vi: Lette spørsmål Lurespørsmål
DetaljerMorfologi 2. Grammatiske kategorier Orddanning: Avledning og sammensetning. EXFAC EURA Morfologi2 1
Morfologi 2 Grammatiske kategorier Orddanning: Avledning og sammensetning EXFAC EURA Morfologi2 1 Status? Ordenes struktur og form Morf, allomorf, morfemer, leksemer Rot og formativer Skille mellom formativer
DetaljerNorsk minigrammatikk bokmål
Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:
DetaljerEXFAC EURA Syntaks2 1
EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?
DetaljerINF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
DetaljerINF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt
Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende
DetaljerOrdklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN
Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre
Detaljer2 Substantiv Genus Bøyning Substantiv med bare entallsformer Substantiv med bare flertallsformer 17 2.
1 Innhold Del 1: Ord og klasser av ord 1 Ord og klasser av ord 9 2 Substantiv 11 2.1 Genus 11 2.2 Bøyning 13 2.3 Substantiv med bare entallsformer 17 2.4 Substantiv med bare flertallsformer 17 2.5 Genitiv
DetaljerINF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Femte forelesning Arne Skjærholt 25 januar, 2012 MORFOLOGI µορφή (morph ē) - form λόγος (lógos) - lære MORFOLOGI µορφή (morph ē) - form λόγος
DetaljerAPPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk
1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk
DetaljerBegrep Forklaring Eksempel
Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk
DetaljerInnhold. 1 Innledning Semantikk Talespråk og skriftspråk 47. Forkortelser Språket som kodesystem 17 1.
7 Innhold Forkortelser 15 1 Innledning 17 1.1 Språket som kodesystem 17 1.2 Grammatikk 18 1.2.1 Semantikk 19 1.2.2 Fonologi og ortografi 19 1.2.3 Morfologi 20 1.2.4 Syntaks 20 1.3 Kart og terreng 21 1.4
DetaljerNORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER
NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller
DetaljerRegister. Соседи 1. Marit Bjerkeng
Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,
DetaljerDere skal kunne om ordklasser.
Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 25.-26. mai 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 God morgen! Er alle her? Har
DetaljerGrammatisk ordliste Servus!
Grammatisk ordliste Servus! Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Egennavn Eiendomsord Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer).
DetaljerSyntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0
Syntaks Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12 EXFAC EURA Syntaks1 0 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes
DetaljerGrammatikk En innføring av Anne Lene Berge
Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring
DetaljerOppgåver til kapittel 3
Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til side 130 Definer og gje døme på dei følgjande sentrale omgrepa: a) Morfem b) Leksikalsk morfem c) Grammatisk morfem d) Leksem e) Rot f) Stamme g) Bøyingsmorfem h) Avleiingsmorfem
DetaljerEksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1. Våren 2013
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1 Våren 2013 Tid: Torsdag 23. mai 2013 kl. 9-13 (4 timer/timar) Sted/stad: SB lesesal B Ingen hjelpemidler
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen
INF2820 Datalingvistikk V2011 Jan Tore Lønning & Stephan Oepen FORMELLE OG NATURLIGE SPRÅK KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 7. februar 2011 2 Naturlige språk som formelle språk Et formelt språk består av: En
DetaljerNORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1
NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 KURSHEFTETS INNHOLD 1. Antall ord i ulike delkorpus (testnivå og morsmål) 2. Persondata 3. Feilkoder 4. Oslo-Bergen-taggerens taggsett
DetaljerKom i gang veiledning
Brukerveiledning Kom i gang veiledning PCS kommunikasjonstavle Art.nr 461333 Rev A NO 2 Innhold 1. PCS kommunikasjonstavle... 5 2. Beskrivelse av sidene i PCS kommunikasjonstavle... 6 Tavle: beskrivelse
DetaljerUKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall
ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7
DetaljerLesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl
1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene
DetaljerStikkordregister. avgrensa handling, 124 avleiingsmorfem, 46 avleiingsuffiks, stadium, 70
Stikkordregister 0-stadium, 70 A abessiv, 197, 198 abessiv adposisjon, 362 ablativ, 195 additiv konjunksjon, 384, 385 adessiv, 195 adjektiv, 50, 51, 163 adjektivfrase, 51, 53 adjektivmodifikator, 57 adposisjon,
DetaljerForkortelser og tegnbruk...19
Innholdsliste Forkortelser og tegnbruk...19 1 Innleiing... 23 1.1 Hva heter språket og folket?... 23 1.2 Hvor finner vi informasjon om kvensk språkstruktur?...28 1.3 Hvordan har denne grammatikken blitt
DetaljerUKEPLAN FOR 7B, UKE 23 MANDAG TIRSDAG ONSDAG
TIME UKEPLAN FOR 7B, UKE 23 MANDAG TIRSDAG ONSDAG Besøksdag fra Nordhus TORSDAG FREDAG 1. FY/ 2. Gjennomgang av vurderingskriteriene til årsprøven i norsk. Årsprøve i norsk fram til ca. 11.00 /FY Språkboka
DetaljerSetningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.
Setningsledd Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo http://www.hf.uio.no/tekstlab Hvorfor lære setningsanalyse? Økt forståelse for hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider
DetaljerInnhold NorskPluss Kort botid
Innhold NorskPluss Kort botid Kapitler Læringsmål Tekster Aktiviteter som kan vurderes Modul 1 Flerspråklighet 1 Dobbel glede med to språk Artikkel: «Dobbel glede med to språk» - Å reflektere rundt egen
DetaljerUKEPLAN FOR 7A, UKE 23 TIME
UKEPLAN FOR 7A, UKE 23 TIME MANDAG 04.06 TIRSDAG 05.06 ONSDAG Besøksdag fra Nordhus TORSDAG 08.06 FREDAG 09.06 1. FY/ MU Gjennomgang av Årsprøve i norsk Språkboka s. 160: Årsprøve i Låt-prosjektet vurderings-
DetaljerINF1820: Oppsummering
Arne Skjærholt 8. mai Arne Skjærholt 8. mai Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til
DetaljerStøttetekst til Hagen (2000)
Støttetekst til Hagen (2000) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen 2. utgave Ann-Kristin Molde 2016 1 Innhold Forord... 3 A Noen lingvistiske grunnbegreper...
DetaljerLokal læreplan i samisk 2 1-7 trinn. Trinn 6 Periodeplan 1 uke ca. 35-44. Kompetansemål
Lokal læreplan i samisk 2 1-7 trinn Trinn 6 Periodeplan 1 uke ca. 35-44 Læreverk: Bures, bures fas lese- og arbeidsbok Kap 1: Skuvlašiljus Kap 2: Gos don ledjet luomus Kap 4: Luomemeahcis Kap 5: Murjemin
DetaljerMETODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen
METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Grammatikkens plass i norskopplæringen 2 Innhold Grammatikkens plass i norskopplæringen 3 Hva sier læreplanen om grammatikk? 3 Hvorfor
DetaljerGrammatisk ordliste Los geht s!
Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).
DetaljerINF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt
dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva
DetaljerSlides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk
Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen
DetaljerFORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017
FORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017 Prøve består av følgende deler: Lyttetekst: Svar på spørsmål med fullstendige setninger Lesetekst: Les teksten og svar på spørsmålene med
DetaljerFor økt elevengasjement i norsk 8 10
For økt elevengasjement i norsk 8 10 GRATIS ABONNEMENT Grammatikk ordklasser Tidsbruk: to økter á 60 minutter Formål: å gjenoppfriske grammatikk fra barnetrinnet å nevne eksempler på ord fra alle ordklassene
DetaljerTi tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016
www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ
DetaljerSetningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131
Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131 VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan
DetaljerSjekkliste B2-nivå. 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig?
Sjekkliste B2-nivå 1 Har du brukt stor/liten forbokstav, punktum (.), komma (,) og spørsmålstegn (?) riktig? 2 Har du subjekt og et bøyd verb i alle setninger? 3 Har du satt ordene på riktig plass i setningene?
DetaljerIN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #3
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #3 Lilja Øvrelid Universitetet i Oslo 06 september 2018 Tema for i dag 2 Språklige data Språk og hjerne Korpusdata Ord: Morfologi Morfemet Orddannelse
DetaljerGrammatiske termer til bruk i skoleverket
Grammatiske termer til bruk i skoleverket Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet Mai 2005 Oppdatert 17.03.2006 Språkrådet 2 1 Innledning På høyskole- og universitetsnivå er den tradisjonelle
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2018 Forelesning 4, 5.2 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2018 Forelesning 4, 5.2 Jan Tore Lønning I dag Naturlige språk Ord Litt morfologi Språkteknologi: leksikon og morfologi Tekstprosessering de første trinn 2 Naturlige språk som
Detaljer. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo
.. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar
DetaljerRepetisjon Kjetil Rå Hauge,
EXFAC03-EURA 2011H Repetisjon Kjetil Rå Hauge, k.r.hauge@ilos.uio.no! Infoside: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac! EXFAC-blogg:http://blogg.uio.no/hf/ilos/exfac-pilot/! Kvan%fisering/klassifisering Taleapparatet
DetaljerINF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les
Arne Skjærholt egende les Arne Skjærholt egende les σύνταξις Syntaks, fra gresk for oppstilling, er studiet av hvordan vi bygger opp setninger fra ord. Pāṇini (ca. 400 år f.kr.) er den første som formulerer
DetaljerSatsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse
7. Trinn Fag: NORSK VÅR 2016 Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne
DetaljerOrd som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er.
Grammatisk ordliste Omgrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Ord som skildrar eit substantiv form, farge, eigenskapar osv. Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis
DetaljerJens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar
Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 11.-13. januar 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 Viktig melding: Det er eksamen
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning BEGRENSNINGER VED REGULÆRE SPRÅK OG KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER 2 I dag 1. Begrensninger ved regulære språk 2. Noen egenskaper ved naturlige språk 3. Kontekstfrie
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerLF - Eksamen i INF1820
LF - Eksamen i INF820 INF820 Eksamen vår 207 Hjelpemidler Ingen. Flervalgsoppgaver I oppgave og 6 får man 5 poeng for riktig svar og 0 poeng for galt svar. I oppgave 0 får du 2 poeng for hvert riktig svar
Detaljer«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig
1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot
Detaljer"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål
1 av 5 02.06.2010 17:00 "Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål Av Kristin Hagen og Pia Lane Det siste året har Tekstlaboratoriet ved Universitetet
DetaljerINF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 4, 6.2 Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 4, 6.2 Jan Tore Lønning I dag Naturlige språk Ord Litt morfologi Språkteknologi: leksikon og morfologi Tekstprosessering de første trinn 2 Naturlige språk som
DetaljerInnhold. Forord... 19
Innhold Forord................................................................... 19 Om å bruke Opp og fram!..................................................... 21 Norsk for deg-serien.........................................................
Detaljer2/6/2012. Begrensninger ved regulære språk. INF2820 Datalingvistikk V2012. Formelle språk som ikke er regulære KONTEKSTFRIE GRAMMATIKKER.
INF2820 Datalingvistikk V2012 Jan Tore Lønning Begrensninger ved regulære Regulære er ikke ideelle modeller for naturlige, dvs Verken regulære uttrykk eller NFA er ideelle for å beskrive naturlige fordi:
DetaljerInnhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17
Forord....11 Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver...13 Tematisk fokusering en grammatisk veiviser.................................... 13 Minigrammatikk før noen av kapitlene.........................................
DetaljerUtvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset
Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset 1 Søk på ordform For å søkje på ordform, set ein hermeteikn rundt søkjeordet: "bil" Gløymer ein hermeteikna, får ein ikkje tilslag. 2 Trunkerte søk Ein kan også
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerTema: - Alfabetet - Hilsing - Presentasjon av seg selv - Berlin - Spørreord - Tallene 1 20 Personlig pronomen - Haben og sein
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Tysk FAGLÆRERE: Tina Dufke TRINN: 8. Uke Kompetansemål og læringsressurser Tema og arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter 34 38 Los geht s 8, kap.1 Hallo, wie geht s? - Alfabetet
DetaljerCześć! Jak się nazywasz? Presentere seg selv Polske navn Verb nazywać się (å hete) Verb być (å være)
POLSKI JEST PROSTY Leksjon Tema side Lekcja 1 Lekcja 2 Lekcja 3 Lekcja 4 Lekcja 5 Cześć! Jak się nazywasz? Presentere seg selv Polske navn Verb nazywać się (å hete) Verb być (å være) Jak się masz? Hilse
DetaljerJan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske
LexicoNordica Forfatter: Anmeldt værk: Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. baand VIII. Mugg-ramnsvart. Oslo: Det norkse
DetaljerIvar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F
Ivar Utne, 30.11.2015; RETTA 1.12.15; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) 8.12.15 FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F 30.11.2015 Nedafor er det forslag til svar for oppgave III om synstaktisk
DetaljerForord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41
Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken
DetaljerFinn-Erik Vinje. Riktig norsk. 4. utgave. j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK -
Finn-Erik Vinje Riktig norsk 4. utgave j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK - Vidarforlaget *2014 Innhold Forord 13 1. Substantiver og artikler Nakent substantiv 15 Lærde ord uten bestemt
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SLUTTPRØVE 2111 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK og 2119 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK, nett- og samlingsbasert 07.05.2014 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemiddel:
DetaljerKlasse. Uke 11 - Reise Mars Navn:
Klasse H Uke 11 - Reise 14. - 18. Mars - 2016 Navn: Arbeidsplan Mandag 1. Se supernytt 2. Repetisjon 3. Dele ut ukeplanen 4. Øveord/verb - tavleundervisning 5. Lese - Norsk start Tirsdag 1. Se supernytt
DetaljerINF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1
INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1 Pga tekniske problemer er oppgaveteksten delt i to. Dette er første del. Andre del legges ut mandag 13.3! Besvarelsene skal leveres i devilry innen fredag 24.3
DetaljerGRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no
Ingrid Værum Larsen GRAMMATIKK. ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no birgit.walter@stavanger.kommune.no HVEM ER DERE? Kontaktlærere? Faglærere? I norsk? SNO? Barnetrinn/ungdomstrinn? Hvor mye grammatikk
DetaljerNORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER
NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 2 SUBSTANTIV Ubestemt artikkel I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med substantivet. Predikativ
DetaljerLokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn
Lokal læreplan i, Huseby skole Fransk 8. trinn Introduksjon - hilse og ta farvel - spørre hvordan det går - telle fra 0 til 20 - presentere seg selv: jeg heter, jeg bor, jeg er norsk, jeg er år Alfabetet
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. bruke egnete strategier for hjemmearbeid/lekser.
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne reflektere rundt
DetaljerLokal læreplan tysk 8. trinn
Lokal læreplan tysk 8. trinn Lærebok: Noch Einmal 1 Vedlegg: 1 Antall uker 4 Kompetansemål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Tema: Du und Ich : Alltag und Freizeit (1A,1B) Læringsstrategi Samtale Individuelt
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet
DetaljerEnkel beskrivelse av islandsk språk
Enkel beskrivelse av islandsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
Detaljer10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015
Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som
DetaljerEkrehagen Skole Årsplan i tysk 10. klasse 2008/2009
Ekrehagen Skole Årsplan i tysk 10. klasse 2008/2009 GENERELLE MÅL: Undervisningen vil ta sikte på å skape en undring hos den enkelte elev for livet i sin helhet og for de grunnleggende spørsmål som opptar
DetaljerKristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk. En grunnbok. Universitetsforlaget
Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) Språk En grunnbok Universitetsforlaget Innhold Forord 13 1 Hva er språk? 17 Av Kristian Emil Kristoffersen 1.1 Innledning 17 1.2
DetaljerKlasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Tysk. Klasse: 8.trinn. Planen blir fortløpende revidert ved behov
ÅRSPLAN Fag: Tysk Klasse: 8.trinn Planen blir fortløpende revidert ved behov Woche Ziele Lektion Grammatik Arbeitsweise Ereignisse Bewertungen 34-37 forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse
DetaljerTema: - Fortelle om ferien - Ulike land - Nasjonaliteter
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Tysk FAGLÆRERE: Tina Dufke TRINN: 9. Uke Kompetansemål og læringsressurser Tema og arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter 35 38 Los geht s 9, kap.1 Die Sommerferien - Fortelle om
DetaljerHva kan være vanskelig i norsk grammatikk?
Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,
DetaljerINF1820: Morfologi INF1820: Morfologi. Arne Skjærholt. 20. februar. INF1820: Morfologi. Arne Skjærholt. 20. februar
NF1820: NF1820: Arne Skjærholt 20. februar NF1820: Arne Skjærholt 20. februar NF1820: µορφή - form λόγος - lære er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016
Detaljera) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å
Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for
DetaljerUKEPLAN UKE 45 UKE: 45 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 45 UKE: 45 DATO: 06-10.11.17 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Vi leser 2 (side 133-146) Ukas ord 2: Ord med øy (øy, gøy, tøy, støy, trøye, bøye) Grammatikk: * Substantiv (navn på noe eller noen)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitskapelige fakultet Eksam i: IF1820 Introduksjon til språk- og kommunikasjonsteknologi Eksamsdag: 17. juni 2016 Tid for eksam: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 6
DetaljerNorrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1.
Norrønt språk Stort valemne: 10 studieponeg (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) Fjernord vårsemesteret 2004 (26.11.03, OEH; 2.1.06 IU) Norrønt språk NOFI111/NOSP120-F, Fjernord våren 2004 Norrønt språk Innhald
Detaljer7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål
Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn for måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge Skrive tekster
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2012-2013
Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) Ukemål - Tekstlære (Konkretiserte mål fra Fagplan) 34 Ordspråk Jeg vet hva ordspråk er, og kan bruke språklige bilder i 35 egen skriving..jeg vet hva 36 morsmål, helleristninger
DetaljerHva vil det si å kunne et ord?
Hva vil det si å kunne et ord? Formell kunnskap = uttale, lytte (skrive) Syntaktisk kunnskap = bruke på rett sted i setningen, kjenne syntaktiske implikasjoner av ordet Semantisk kunnskap = betydning(er)
DetaljerIntroduksjon i ordklasseteori og tegnklasser
Sonja Erlenkamp (2002): Introduksjon i ordklasseteori og tegnklasser I denne lille introduksjonen her finner du en del informasjon om ordklasser generelt. Det er opp til deg å velge hvilken informasjon
DetaljerInnhald. ר Orda (etymologi)... 46
Innhald Forord... 9 Rettskriving og lydlære (ortografi og fonologi)... 11 Skrift og uttale, 1 3... 11 1 Alfabetet og konsonantlydane... 11 2 Vokalteikn og vokallydar... 15 3 Andre teikn i og rundt teksten...
Detaljer