NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER"

Transkript

1 NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller om subjektet. Noen få ord har -mann: engelskmann, franskmann, nordmann. En fra Polen polakk. De fleste andre nasjonalitetsordene ender på -er, (-eser, -ener, -aner.) Flertall, ubestemt form De fleste ord får -(e)r: kvinner, briter, sønner. Personnavn på er får e: australiere, fotballspillere. Intekjønnsord på en stavelse får ikke endelse: barn Noen er uregelmessige: menn, døtre, bønder. Ubestemt og bestemt form Ubestemt form Substantivet står i ubestemt form entall etter hvilken. Substantivet står i ubestemt form flertall etter hvilke og mange. Bestemt form Substantivet står i bestemt form flertall etter mange av. Substantivet står i bestemt form foran eiendomspronomen (di). Substantivet står vanligvis i bestemt form etter adjektiv med bestemt artikkel (den beste). Ubestemt og bestemt form Ubestemt form Substantivet står i ubestemt form entall etter et og hvilket. Substantivet står i ubestemt form flertall etter hvilke og mange. Bestemt form Substantivet står i bestemt form flertall etter noen av. Substantivet står vanligvis i bestemt form med bestemt artikkel foran og leddsetning etter: det landet (som) jeg trives best i, Bestemt og ubestemt form

2 Ubestemt form bruker vi når vi forteller om noe nytt, noe ikke leseren/tilhøreren kjenner til. Bestemt form bruker vi når tilhøreren kan forstå hva vi snakker om. Vi introduserer oftest noe i ubestemt form. Etterpå betraktes det som kjent og har bestemt form: Det var en gang en mann som hadde et esel og en hest. Mannen tok med seg eselet og hesten til markedet. Det er ikke nødvendigvis samme ord som gjentas. Det var en gang en mann som hadde et esel og en hest. Han tok med seg dyrene til markedet. Vi kan også bruke bestemt form uten å ha introdusert ordet først: De dro til byen. På markedet kjøpte han. Leseren regner med at det dreier seg om den nærmeste byen og et lokalt marked og har ikke noe behov for introduksjon. Når det gjelder kroppsdeler, er det som oftest helt klart hvem de tilhører, og bestemt form er naturlig: Han lastet varene opp på ryggen til eselet. Genitiv Genitiv uttrykker vi ved en s som settes til navn og andre substantiv. Den som eier eller har noe, kan stå i genitiv. Ordet som kommer etter genitiv har ubestemt form. Sammensatte substantiv Problemer er hovedordet som spesifiseres ved hjelp av de andre ordene. Det første ordet må stå i ubestemt form entall. Ord som slutter på -sjon og -else får alltid en s etter seg i sammensetninger. Sammensatte substantiv Hovedordet står sist i sammensetningen og spesifiseres ved hjelp av ordene foran. Det første ordet må stå i ubestemt form entall. Ord som slutter på sjon, -dom og ing får s etter seg i sammensetninger. Det gjelder også når det siste ordet begynner på s. Da får vi to s-er: informasjonssjef. Noen ganger får man også s når første del av ordet er sammensatt: Mordfrekvens, men selvmordsfrekvens. Hun, henne, hennes Hun Vi bruker hun som subjekt: Hun kommer. Henne Vi bruker henne som objekt og etter preposisjon: Jeg har ikke sett henne. Vi venter på henne. Hennes Hennes er eieform; Hun eier eller har noe: bilen hennes, klassen hennes.

3 Den, de, det Den står i stedet for et substantiv i bestemt form, hankjønn og hunkjønn: (genseren) Den er fin. (kåpa) Er den ny? De står i stedet for et substantiv i bestemt form, flertall: (barna våre) De heter (kakene) De er gode. Det står i stedet for et substantiv i bestemt form, intetkjønn: (slipset) Det er fint. Det introduserer også substantiv både i hankjønn, hunkjønn og flertall: Det er en fin genser. Det er ei fin kåpe. Det er barna våre. (Her står ikke det i stedet for et substantiv i bestemt form. Vi kan ikke si: * Kåpa er ei fin kåpe. Refleksive uttrykk Å like seg er et refleksivt uttrykk; subjekt og objekt er samme person. I 3. person (han, hun, de) heter det refleksive objektet seg. Ellers har refleksivt objekt samme form som vanlig objekt. Refleksive uttrykk Å konsentrere seg er et refleksivt uttrykk; subjekt og objekt er samme person. I 3. person (han, hun, de) heter det refleksive objektet seg. Ellers har refleksivt objekt samme form som vanlig objekt. Etter å og etter må skal verbet stå i infinitiv: konsentrere. Ellers står verbet i presens, konsentrerer, siden verbene i leddsetningene står i presens; leser, kan. Sin Sin bøyes etter substantivet det står til: veska si mannen sin huset sitt barna sine Sin/si/sitt/sine bruker vi når subjektet er 3. person (hun, han, de) og eier/har det som står i objektet: Hun/Han/De skal selge bilen sin Sin/si/sitt/sine kan ikke stå i subjektet: Bilen hennes/hans/deres skal selges. I setningen under er bilen hennes subjekt i leddsetningen. Hun sier at bilen hennes skal selges. Leddsetning Eiendomspronomen sin og hans Pedro har en bil: Bilen hans er på verksted. Han trenger bilen sin. Vi bruker formen sin når eiendomspronomen peker tilbake på subjektet. Høflig form Høflig form Vanlig form

4 Hva sa De? Kan jeg hjelpe Dem? Hva sa du? Kan jeg hjelpe deg? Her er boka Deres. Her er boka di. Vi kan bruke De, Dem og Deres i stedet for du, deg og di/din/ditt/dine. Denne formen kan vi bruke i formelle situasjoner når vi snakker høflig til én person. Eiendomspronomen Substantivet har bestemt form foran eiendomspronomen: mannen min Substantivet har ubestemt form etter eiendomspronomen: min mann Eiendomspronomen står vanligvis etter substantivet. Men det er ikke uvanlig å sette dem foran: ved abstrakte ord: min skyld ved trykk: etter min mening ved familiemedlemmer: min mann Språket kan virke mer formelt når eiendomspronomen står foran. Derfor bruker vi også ofte min i stedet for mi i hunkjønn: min kone. Når vi har bestemt form med a, må vi bruke formene mi, di, si i hunkjønn: kona mi/di/si. Når vi bruker bestemt form med -en, må vi bruke min, din, sin: konen min/din/sin. Pronomen Objektet i aktiv blir subjekt i passiv: objekt dem subjekt de ham han henne hun huset sitt huset hans/hennes/deres Vi kan ikke ha sin, si, sitt, sine i subjektet. Han solgte huset sitt. > Huset hans ble solgt. Hun solgte huset sitt. > Huset hennes ble solgt. De solgte huset sitt. > Huset deres ble solgt Ubestemt pronomen Man er bare subjekt: Man må jobbe hardt. En kan brukes i alle ledd: En må jobbe hardt. Folk har bruk for en. Ens er eieform: Ens venner kan hjelpe. Man/En er 3.person. Derfor bruker vi sin når objektet knyttes til subjektet: Man må ta vare på sine venner. VERB Presens Nesten alle verb danner presens ved å sette -r til infinitiv. Men noen verb følger ikke det mønsteret:

5 Infinitiv vite spørre gjøre være si Det gjelder også modalverbene: vill skulle kunne burde måtte Presens vet spør gjør er sier vil skal kan bør må Infinitiv og presens Formen arbeider er presens og må brukes når det ikke er andre verb i setningen. Etter modalverb som kan og må må vi ha infinitiv uten å: arbeide. Etter andre verb og etter uttrykk med preposisjon, må vi ha infinitiv med å: å arbeide. Preposisjonen er en del av et fast uttrykk i: ha behov for, være nødt til, ha lyst til. Hvilket verb? Vi kjenner personer. Vi vet noe mer abstrakt Spille gjør vi når vi følger regler. Leke er mer uformelt Sette tar objekt: sette noe et sted. Stå tar ikke objekt: Noe står et sted. Legge tar objekt: legge noe et sted. Ligge tar ikke objekt: Noe ligger. Legge: legge noe på bordet (horisontalt). Sette: sette noe på bordet (vertikalt). Fortid Preteritum bruker vi om fortid. Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som: for en time siden, før, i går, i fjor, i 2003, i forrige uke osv. Perfektum kan vi bruke om noe som starter i fortida, og som fremdeles varer: Jeg har hatt feber i noen dager. Jeg har gått på denne skolen i to år nå. Vi kan også bruke perfektum om fortid. Da snakker vi om handlinger som vi ikke tidfester i fortida, og som har konsekvenser nå. Setningen kan være uten adverb eller vi bruker adverb som nå, i det siste, i denne uka, i år: Jeg har solgt bilen. (= Jeg har ikke bil nå.) Jeg har sett mange gode filmer i det siste. Presens, perfektum, preteritum Presens om nåtid: Hun bor på landet.

6 Perfektum om nåtid: Hun har bodd på landet i et år nå. Vi sier hvor lenge situasjonen har vart. Preteritum om avsluttet fortid: Før bodde hun i byen Indirekte tale Indirekte tale står i en leddsetning. Ordstilling i leddsetning: Subjunksjon subjekt adverb verb Om vi ikke burde vente. Tempus i indirekte tale Når det innledende verbet står i preteritum (her: spurte), er det vanlig at (hjelpe)verbet i leddsetningen også står i preteritum Pluskvamperfektum Denne formen bruker vi når vi skal fortelle om en handling som var ferdig før enn annen handling i fortida. Handling 1) Jeg ventet i en time. Handling 2) Jeg gikk. > Da jeg hadde ventet i en time,gikk jeg. (leddsetning) Vi skriver komma etter leddsetningen, og verbet i hovedsetningen kommer som første ord etterpå. Passiv Presens: Saken blir avgjort. Preteritum: Saken ble avgjort. Framtid: Saken vil bli avgjort. Ordstilling Setningene følger mønsteret: 1 verb subjekt adverb verb Saken vil nok bli avgjort. Nå vil saken bli avgjort De ble ikke invitert. I går ble de ikke invitert Passiv S-passiv Vi kan bruke formen med s i presens - og i infinitiv etter verbene kan, skal, må og bør: Aktiv Passiv Presens Vi feirer dagen Dagen feires i mai.

7 Infinitiv Vi skal feire dagen. Dagen skal feires. Man bør feire dagen. Dagen bør feires. Dere kan feire dagen. Dagen kan feires. Vi må feire dagen. Dagen må feires. Bli + perfektum partisipp Ellers danner vi passiv med verbet bli + perfektum partisipp: å bli feiret. Presens: Dagen blir feiret. Preteritum Dagen ble feiret. Perfektum Dagen er blitt feiret (eller har blitt feiret eller er feiret) Imperativ Imperativ kan vi bruke når vi oppfordrer noen til å gjøre noe. Imperativ er lik infinitiv minus e. Hvis infinitiv ender på en annen vokal, er imperativ lik infinitiv: Infinitiv Imperativ å lese Les! å gå Gå! I vanlig talespråk står ikke foran: Ikke gå! Ikke si noe. (I skrift kan det også stå etter: Ta ikke med mat inn.) ADJEKTIV Suffikser -lig, -isk, -ell er typiske suffikser når man lager adjektiv av substantiv. Adjektivbøyning Adjektiv har normalt t i intetkjønn, men adjektiv som slutter på lig og isk får ikke t. I flertall og bestemt form får adjektivene e. Adjektivene har bestemt form etter adjektivets bestemte artikkel (den), etter eiendomspronomen (vår) og etter genitiv (Landets). Adjektivet lang Hankjønn/hunkjønn: En lang tur Intetkjønn: Et langt skjørt Flertall: lange gardiner Komparativ lengre Superlativ lengst Superlativ bøyes i bestemt form: den lengste turen. (Se også Preposisjoner og adverb oppgave 10) Liten Positiv Superlativ

8 Ubestemt Bestemt Komparativ Ubestemt Bestemt Hankjønn liten den lille mindre minst den minste Hunkjønn lita den lille den minste Intetkjønn lite det lille det minste Flertall små de små de minste Vi bruker bestemt form av adjektiv foran substantiv i bestemt form og etter eiendomspronomen (min egen). Komparativ bøyes ikke. Superlativ bøyes i bestemt form Annen ubestemt en annen dag et annet sted andre steder bestemt den andre dagen det andre stedet de andre stedene Uten substantiv: En annen (entall; for eks person) Et annet (entall; f.eks kurs) Noe annet (generelt) Noen andre (flertall) Ordenstall 2. mai: andre mai eller: annen mai (eldre form) Komparativ De fleste adjektiv danner komparativ ved hjelp av endelsen -ere. Men en del adjektiv får ikke endelse, men ordet mer foran seg i komparativ. Det gjelder partisipper av verb; kjent, skuffet, irritert, sjarmerende. Det gjelder adjektiv som slutter på -ete: rotete, bråkete. Det gjelder adjektiv som slutter på -isk, og har mer enn en stavelse: økonomisk. Det gjelder også en del andre adjektiv: moderne. Nasjonalitetsadjektiv får også vanligvis mer foran seg i komparativ, og iallfall når man sammenlikner med en annen nasjonalitet. Superlativ De fleste adjektiv danner superlativ ved hjelp av endelsen -est. Men en del adjektiv får ikke endelse, men ordet mest foran seg i superlativ. Det gjelder partisipper av verb; berømt, kjent, skuffet, irriterende. Det gjelder adjektiv som slutter på -ete:, bråkete. Det gjelder adjektiv som slutter på -isk, og har mer enn en stavelse: sympatisk. Det gjelder også en del adjektiv som slutter på -e: moderne. I ubestemt form har vi ikke bøyning: Hun er mest kjent. De er mest kjent. I bestemt form får vi -e og artikkel: Hankjønn/hunkjønn: den mest kjente kunstneren Intetkjønn: det mest kjente stedet.

9 Flertall: de mest kjente skolene. Foran et substantiv i bestemt form må adjektivet ha bestemt form. Ellers kan vi ofte velge: Hvem er mest irriterende/den mest irriterende/de mest irriterende (av dem)? Hva er mest irriterende/det mest irriterende? (generelt) Sammenlikning Uttrykk for likhet: Hun er like gammel som ham. De er like gamle. Forskjell: Han er ikke så gammel som henne. Han er yngre enn henne. Jeg er dobbelt så gammel som ham. NB komparativ+ enn Sammenlikning av to Vi bruker superlativ i slike sammenlikninger: Hvem er eldst, Per eller Ola? (Men: Er Per eldre enn Ola?) Ofte kan vi velge om vi bruker ubestemt eller bestemt form: Hvem er eldst/hvem er den eldste? Hva er best/hva er det beste? (generelt) Adjektiv og substantiv Noen + ubestemt form, flertall Disse + bestemt form, flertall Den + bestemt form, entall De + bestemt form, flertall Etter genitiv og eiendomspronomen har substantivet ubestemt form og adjektivet bestemt form: Karis nye bil Vårt nye hus Mat er et entallsord: god mat. Ubestemt form fordi setningen inneholder ny informasjon. Presens partisipp ender på ende. Det har en aktiv betydning; Det som skremmer, er skremmende. En skremmende person er en som skremmer andre. Perfektum partsipp ender på t og har en passiv betydning. En skremt person er en som er blitt skremt av noe/n. Etter verbet bøyer vi vanligvis ikke perfektum partisipp: Han er skremt. De er skremt. (men foran et substantiv må det bøyes i flertall: En skremt mann. Et skremt barn. To skremte barn.)

10 Tall og Mengder Tall slutter på -ten: tretten, femten, atten, nitten slutter på -ti: tretti, femti, åtti, nitti. 8 og 80 skrives med å (åtte, åtti), 18 skrives med a (atten) Vi bruker og etter hundretallet ( - etter tusentallet hvis det ikke er noe hundretall): To hundre og sju To hundre og sytten To tusen to hundre og sju To tusen og sju Gammel tellemåte Denne eldre måten å telle på brukes fremdeles av mange. Man behøver ikke å lære å bruke den, men det er nyttig å kunne forstå den. Man startet med enerne; femogseksti er det samme som sekstifem (65). Noen ord er også ulike: Tidligere sa man syv for sju, tyve for tjue, tredve for tretti og man kunne si førr for førti. syvogtyve = tjuesju, treogtredve = trettitre, femogførr = førtifem. Begge Begge to henviser til to helt bestemte personer eller ting. Begge deler er mer generelt. Ingen Ingen av dem viser til helt bestemte personer eller ting. Ingen av delene er mer generelt. Ingen av dem tilsvarer begge to. Ingen av delene tilsvarer begge deler. Ord for mengder Vi skiller mellom det vi kan telle og det vi ikke kan telle: Flertall, det som kan telles: Noen, mange, få, de fleste mennesker. Ikke tellelig: Noe, mye, lite, litt kaffe.

11 Det meste brukes generelt: Jeg forstår det meste. Foran substantiv sier vi: Vi har spist det meste av maten. Litt/lite Begge disse ordene brukes om det som vi ikke kan telle. Litt er positivt og betyr en del: Jeg har litt kaffe. (Du kan få kaffe.) Lite er negativt. Jeg har lite kaffe. (= for lite, mindre enn jeg ønsker.) Adverb som ganske, nokså, veldig kan bare stå foran lite; nokså lite kaffe. Bare kan stå foran litt: bare litt kaffe. Noe og noen Vanligvis står noe til det som ikke kan telles, noen til ord i flertall. I spørsmål og nektende setninger bruker vi dessuten noe for artikkelen et, og noen for ei og en: Det er et legesenter her. Er det noe legesenter her? Det er ikke noe legesenter her. Det er en kino her. Er det noen kino her? Det er ikke noen kino her. All og hel Hel brukes med entall om ting som kan telles: Hun/hankjønn: ei hel uke, en hel dag Intetkjønn: et helt år Bestemt form: hele året. Alle brukes om flertall: Alle kuldegradene All brukes med entall om det som ikke kan telles: Hun/hankjønn: all snøen Intetkjønn: alt arbeidet. All, hel, hver Det som kan telles: Hver/hvert Hver og hvert står foran substantiv i ubestemt form entall: Hunkjønn/hankjønn: hver uke, hver dag Intetkjønn: hvert år Alle Alle bruker vi foran substantiv i flertall: Alle kapitlene var interessante.

12 Hele Hele brukes foran substantiv i bestemt form i entall: Hele dagen (= en komplett dag) Det som ikke kan telles: All/alt Hankjønn/hunkjønn: All maten var god. Intetkjønn: Alt arbeidet var morsomt. Alt, all, alle kan også stå foran substantiv i ubestemt form. Da er betydningen generell: All mat er god. Alt arbeid er bra. Alle dager er like. Spørsmål Hvor + ord for mengder/adjektiv/adverb Hvor mye forteller om noe utellelig Hvor mange " " antall Hvor ofte " " frekvens Hvor lenge " " tidsperiode Hvor langt " " distanse Adjektiv bøyes: Hvor lang tid tar det? Hvor lange turer går de? Hvor gammelt er huset? Hvor gamle er barna? ingen > ikke noen I helsetninger med et enkelt verb kan vi velge form i objektet: Det koster ingenting. Jeg så ingen. Eller: Det koster ikke noe. Jeg så ikke noen. Ingen og ingenting inneholder negasjon og kan ikke stå sammen med ikke. I leddsetninger skal negasjonen stå foran verbet. Da må vi velge formen med ikke: Jeg så ikke noen. > Hun sier at hun ikke så noen. Jeg så ingen. > Hun sier at hun ikke så noen. Det gjør ingenting. > Hun sier at det ikke gjør noe. Preposisjoner og Adverb På

13 Vi bruker preposisjonen på i tidsuttrykk blant annet når det er gått en viss tid uten at noe har skjedd: Jeg har ikke vært hjemme på seks dager. (Preposisjonen i i tilsvarende setning forteller om handling som varer hele perioden: Jeg har ikke vært hjemme i seks dager (ennå), bare i fem.) Vi bruker perfektum fordi vi forteller hvordan situasjonen er nå.) Tider på døgnet om + bestemt form: om kvelden, om natta osv. (generell betydning) i + ubestemt form: i kveld, i natt osv. (en spesifikk kveld osv. Tidsuttrykk Per står foran ord i ubestemt form entall. I og om står foran ord i bestemt form. Betydningen er den samme i: to timer per uke/to timer i uka. Per Per står alltid foran substantiv i ubestemt form entall. I følges av substantiv i bestemt form i slike uttrykk. Når det ikke er noen preposisjon, har vi også bestemt form: 75 kroner gangen. 50 kroner literen. Særlig i målsord er det vanlig med uttrykk uten preposisjon. Preposisjonsuttrykk Alle disse er faste uttrykk, der preposisjonen inngår som en del av uttrykket. Gradsadverb Adverbene kan stå foran adjektiv og adverb og graderer betydningen. litt Hun er nokså trøtt veldig svært (formelt) Helt bruke for å fortelle at noe er komplett, fullstendig: Hun er helt ferdig Noen adverb står foran komparativ litt Hun er mye trøttere enn meg. enda Når vi bruker enda må begge være veldig trøtte Partikkelverb Verb + adverb danner faste forbindelser der betydningen kan være nokså ulik den verbet og adverbene har hver for seg. Sammensetninger med ut og opp forteller ofte at en handling er ferdig.>

14 Partikkelverb Verb + preposisjoner eller adverb danner faste forbindelser der betydningen kan være nokså ulik den verbet og preposisjonene/adverbene har hver for seg. De må læres som faste uttrykk. Langt og lenger Adverb De gikk langt. (distanse) De ventet lenge. (tid) Komparativ: De gikk lenger enn de pleier. (distanse og tid) Adjektiv en lang pause et langt løp lange dager Adjektivet lang står til substantiv som kan uttrykke både tid og distanse. Komparativ: De ville ha en lengre pause. SETNINGER Ordstilling I hovedsetningen står verbet på andreplass. På førsteplass kan det stå et subjekt eller andre ord. Første ledd kan være en leddsetning. Og og men står utenfor selve setninge 1 verb subjekt Du sa I går sa du Da jeg spurte, sa du Og du sa I leddsetninger kommer subjektet foran verbet: Da du sa,. Selv om du sa,. Ordstilling Selv om og på grunn av at innleder en leddsetning. Subjektet står først. Ikke kommer foran verbet. For innleder en hovedsetning. Verbet står på andreplass. Seg er et trykklett pronomen som kommer foran ikke når verbet er enkelt. Derfor er adverb først i en hovedsetning. Verbet kommer på andreplass, fulgt av subjektet. Seg er et trykklett pronomen som kommer foran ikke når verbet er enkelt. Trykklett pronomen i hovedsetning med et enkelt verb 1 verb subjekt/objekt adverb Derfor følte hun seg ikke bra.

15 For hun følte seg ikke bra. (Men: 1 verb subjekt adverb verb Hun har ikke følt seg bra Plassering av trykklett pronomen. Objektet står vanligvis etter siste del av verbet: Jeg har aldri sett ham. Men når verbet bare er ett ord (presens eller preteritum), og når det ikke står en preposisjon foran pronomenet, står normalt et trykklett pronomen like etter subjektet og verbet, og altså foran adverb som ikke, aldri: Jeg kjenner ham ikke. I går så jeg ham dessverre ikke. Men med preposisjon kommer pronomenet etter ikke: Jeg snakket ikke med ham. Ordstilling Setninger med verbene synes, tror, håper settes ofte etter en annen setning. Den første setningen skal ha komma etter og fyller første plass i et hovedsetningsskjema. Ikke plasseres i første del: 1 verb subjekt Det håper jeg. Det gikk bra, synes jeg. Det gikk ikke så bra, tror jeg Indirekte tale Indirekte tale refereres i en leddsetning. Leddsetning Subjunksjon subjekt adverb verb at barna ikke er friske Pronomen Når man refererer hva en annen person har sagt, må man skifte pronomen. I leddsetningen får vi refleksiv form i objektet når subjektet er eier :... at han må passe på barna sine. (Det er hans barn) Men vi har ikke refleksiv form i subjektet: at barna hans ikke er friske

16 Adverb, konjunksjoner og subjunksjoner Årsak/følge Derfor er adverb først i en hovedsetning. Verbet kommer like etter. For er konjunksjon. Det kommer en hovedsetning som forteller om årsak, etter. Så er konjunksjon. Det kommer en hovedsetning som forteller om konsekvens, etter. Fordi er subjunksjon og innleder en leddsetning. Motsetning Likevel er adverb først i en hovedsetning. Verbet kommer like etter. Men er konjunksjon og knytter sammen setninger. Selv om subjunksjon og innleder en leddsetning. Til tross for at subjunksjon og innleder en leddsetning. Hovedsetning konjunksjon verb subjekt Derfor byttet hun den. Likevel byttet hun en ikke. så hun byttet den. Men likevel byttet hun den ikke. Leddsetning Subjunksjon subjekt adverb verb fordi hun ikke likte den. selv om hun ikke likte den Hovedsetning med leddsetning En leddsetning kan stå på førsteplassen i en hovedsetning. Verbet kommer på 2. plass, like etter leddsetningen; Hovedsetning 1 verb subjekt adverb verb Hvis du ikke er frisk, kan du ikke reise. I leddsetningen har vi denne ordstillingen: Leddsetning Subjunksjon subjekt adverb verb Hvis du ikke er frisk, Spørrende leddsetninger

17 Leddsetninger kan innledes med et spørreord. Etter spørreordet kommer subjektet, deretter et eventuelt adverb,så kommer verbet. Sammen med hvilken kan det også står et substantiv først i setningen: Leddsetning subjekt adverb verb (Jeg vet ikke) hvorfor han ikke kommer. (Jeg vet ikke) hvilken buss de tar. Leddsetninger med spørreord Leddsetninger kan innledes med et spørreord. Etter spørreordet kommer subjektet. subjekt Subjekt verb Hva sier hun? (Jeg vet ikke) hva hun sier. Hvem er det? (Jeg vet ikke) hvem det er. Når spørreordet er subjekt i setningen, må vi sette inn som: subjekt verb Hva har skjedd? (Jeg vet ikke) hva som har skjedd. Hvem bestemmer? (Jeg vet ikke) hvem som bestemmer. Som-setning Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som står foran. ei kusine som kommer hit. ei kusine som ikke snakker norsk. ei kusine som jeg liker godt. ei kusine som du ikke har møtt. ei kusine som vi må snakke med Ordet som står i stedet for både hun og henne i setningen i parentes.

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 2 SUBSTANTIV Ubestemt artikkel I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lære artikkelen sammen med substantivet. Predikativ

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 1 Substantiv, kjønn Norske substantiver har tre kjønn (genus). Kjønnene har ulik artikkel: Hankjønn: en gutt, en mann, en bil, en by Hunkjønn: ei jente, ei klokke,

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

Innhold. Forord... 19

Innhold. Forord... 19 Innhold Forord................................................................... 19 Om å bruke Opp og fram!..................................................... 21 Norsk for deg-serien.........................................................

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7

Detaljer

Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. 2

Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. 2 LEKSJON 0 SIDE 00-0..03 5:46 Side 6 Innhold 4 7 A: Hei! B: Hvor er de fra? C: Jeg heter Tor Vokaler: O, Å, A Spørreord: hva? hvor? hvem? Ordstilling: Verbet har plass nr. Hilse Presentere seg Si hvor en

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!

Detaljer

Innhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17

Innhold. Forord Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver Hovedfokus: Substantiv... 17 Forord....11 Om å bruke Norsk for deg: Grammatikkoppgaver...13 Tematisk fokusering en grammatisk veiviser.................................... 13 Minigrammatikk før noen av kapitlene.........................................

Detaljer

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,

Detaljer

Kom i gang veiledning

Kom i gang veiledning Brukerveiledning Kom i gang veiledning PCS kommunikasjonstavle Art.nr 461333 Rev A NO 2 Innhold 1. PCS kommunikasjonstavle... 5 2. Beskrivelse av sidene i PCS kommunikasjonstavle... 6 Tavle: beskrivelse

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017

FORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017 FORBEREDELSE TIL ÅRSPRØVE I ENGELSK 7. KLASSE FREDAG 19. MAI 2017 Prøve består av følgende deler: Lyttetekst: Svar på spørsmål med fullstendige setninger Lesetekst: Les teksten og svar på spørsmålene med

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,

Detaljer

Ordets rette plass. John Megaard. Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk. Agave Books

Ordets rette plass. John Megaard. Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk. Agave Books Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk John Megaard Agave Books Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk Forfatter: John Megaard 2007 Omslag:

Detaljer

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM? Substantivene kan være i bestemt eller ubestemt form på norsk. Vi har noen absolutte regler for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige distinksjoner hjelper oss også når

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no Ingrid Værum Larsen GRAMMATIKK. ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no birgit.walter@stavanger.kommune.no HVEM ER DERE? Kontaktlærere? Faglærere? I norsk? SNO? Barnetrinn/ungdomstrinn? Hvor mye grammatikk

Detaljer

Minigrammatikk. Trinn 1

Minigrammatikk. Trinn 1 Minigrammatikk Trinn 1 Innholdsfortegnelse Personlige pronomen... 1 Verb: Infinitiv-presens... 2 Verb: SVA... 3 Spørresetninger uten spørreord... 4 Preposisjoner: Stedsnavn... 5 Verb: XVS (Verb på 2. plass)...

Detaljer

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre

Detaljer

Finn-Erik Vinje. Riktig norsk. 4. utgave. j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK -

Finn-Erik Vinje. Riktig norsk. 4. utgave. j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK - Finn-Erik Vinje Riktig norsk 4. utgave j UKiVEr?S!TA rseibliothek KiEL! - ZE^TRALB!3L!OTHEK - Vidarforlaget *2014 Innhold Forord 13 1. Substantiver og artikler Nakent substantiv 15 Lærde ord uten bestemt

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Skriftlig eksamen (Written Exam) (3 timer)

Skriftlig eksamen (Written Exam) (3 timer) NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0110

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 5 Hvor mange er det? I dette kapittelet kommer det inn flere ord for familiemedlemmer, og vi får presentert substantiv

Detaljer

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet Innhold Nivå A1 Side Leksjon Domene og tema Funksjoner og 14 16 18 1 Hva heter du? 1A Hvor er de fra? 1B Jeg heter Tor Egen person Land og verdensdeler Å fortelle hva man heter, og hvor man kommer fra

Detaljer

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 Gruppe: G Navn: Ukens tema: Familie og skole Lærebøker: Norsk start 5-7, Klar ferdig norsk Grammatikk: Adjektiver, verb Mål: Jeg kan bøye adjektiv «liten» på riktig måte.

Detaljer

fin, og de har den i mannens størrelse

fin, og de har den i mannens størrelse PRØVE 2 Del I: Lytteforståelse A: Lars Iversen Lytt til teksten og svar på spørsmålene. Du får høre teksten to ganger. 1 Hvilken by kommer Lars Iversen fra? 2 Hvor bor han? 3 Er Lars gift? 4 Hva heter

Detaljer

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Verbets tider til A-1

Verbets tider til A-1 Perfektum brukes for å fortelle om noe som har skjedd. Men den sier ikke når. Vi står i presens og forteller bare hva som har skjedd Verbets tider til A-1 Vi befinner oss alltid i presens når vi snakker

Detaljer

Halvårsplan VK-klassen vår 2014

Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Halvårsplan VK-klassen vår 2014 Fag: Norsk Lærebok: Norsk Start Lærer: Carina Borch NB! Det tas forbehold om endringer underveis utfra elevenes ståsted og forutsetninger. Dette skjemaet er ment som en

Detaljer

4. Med ferge over Hardangerfjorden

4. Med ferge over Hardangerfjorden 4. Med ferge over Hardangerfjorden Forteller : For å komme til Bergen, må Kari og Annie ta ferge fra Kinsarvik til Kvanndal. Det går tre ferger over Hardangerfjorden, og de får plass på ei ferge som heter

Detaljer

Liv Astrid Greftegreff

Liv Astrid Greftegreff 1 Liv Astrid Greftegreff i 1 i * * NKSforlaget «.:; NKSd ; orlaget 198S,S. opplag. I99S Det nia ikke kopieres IVa denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med av taler om kopiering inngått merl

Detaljer

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 S V IO DO 1) Hun gav ham (nøklene). Oppgave A og B S V IO DO 2) (Politimannen) gav dem (bøter). S V IO DO 3) (Mamma) sendte meg (nye

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Klasse. Uke 11 - Reise Mars Navn:

Klasse. Uke 11 - Reise Mars Navn: Klasse H Uke 11 - Reise 14. - 18. Mars - 2016 Navn: Arbeidsplan Mandag 1. Se supernytt 2. Repetisjon 3. Dele ut ukeplanen 4. Øveord/verb - tavleundervisning 5. Lese - Norsk start Tirsdag 1. Se supernytt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket Kommunisere med

Detaljer

Mine første norske ord

Mine første norske ord Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 1 Grunnleggende regning

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 1 Grunnleggende regning 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 1 Grunnleggende regning Innhold Del 1, Grunnleggende regning Tall 1 Penger i Norge 12 Legge sammen og trekke fra 14 Vekt og mål 27

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 10 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 10 Hva gjør du i fritida? Fritid er et viktig tema. Mange deltakere kjenner ikke begrepet hobby eller fritidssyssel,

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn Lokal læreplan i, Huseby skole Fransk 8. trinn Introduksjon - hilse og ta farvel - spørre hvordan det går - telle fra 0 til 20 - presentere seg selv: jeg heter, jeg bor, jeg er norsk, jeg er år Alfabetet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

buss ferje sykler tog bor bil går langt fortere Noen elever har lang skolevei. De tar eller til skolen.

buss ferje sykler tog bor bil går langt fortere Noen elever har lang skolevei. De tar eller til skolen. KAPITTEL 4 EN DAG PÅ FAGERSJØ SKOLE 1 SKRIV INN ORDENE SOM PASSER. t-banen buss ferje sykler tog bor bil går langt fortere Skoleveien Noen elever har lang skolevei. De tar eller til skolen. Jamil og Chaima

Detaljer

Cześć! Jak się nazywasz? Presentere seg selv Polske navn Verb nazywać się (å hete) Verb być (å være)

Cześć! Jak się nazywasz? Presentere seg selv Polske navn Verb nazywać się (å hete) Verb być (å være) POLSKI JEST PROSTY Leksjon Tema side Lekcja 1 Lekcja 2 Lekcja 3 Lekcja 4 Lekcja 5 Cześć! Jak się nazywasz? Presentere seg selv Polske navn Verb nazywać się (å hete) Verb być (å være) Jak się masz? Hilse

Detaljer

PLAN FOR DAGENE BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 5. SAMLING! FEBRUAR

PLAN FOR DAGENE BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 5. SAMLING! FEBRUAR BARNEHAGENORSK: VELKOMMEN TIL 5. SAMLING! 6. 7. FEBRUAR 2017 Elena Tkachenko Elena.Tkachenko@hioa.no Ingvild Alfheim Eivind Karlsson PLAN FOR DAGENE Mandag - Snakke om oppgavene mellom samlingene, med

Detaljer

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra 5 Innhold Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk 10 12 13 14 15 16 18 19 1 Hei! Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvem? Spørsmål og svar Spørreord på mange språk Alfabetet Å si hva du heter Å si hvor du

Detaljer

Ukeplan Navn: Uke: 34

Ukeplan Navn: Uke: 34 Ukeplan Navn: Uke: 34 Mottaksskolen tel.38107890 http://www.minskole.no/mottaksskolen Læringsmål NORSK Jeg kan personlig pronomen Jeg kan svare på enkle spørsmål om meg selv. Jeg kan stille enkle spørsmål

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 6 Er du ferdig? Dette kapittelet foregår i den nye leiligheten til familien Okoko. Det er naturlig å arbeide med hva rommene

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK. Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no 7. OKTOBER 2014 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 7. 8. oktober 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme F. Benedikte-homme.fevolden@hioa.no Program for dagen Presentasjonsrunde

Detaljer

Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK

Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK Cecilie Lønn Opp og fram! for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1 ARBEIDSBOK Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2012 ISBN 978-82-519-2898-4

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Grammatikkens plass i norskopplæringen METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Grammatikkens plass i norskopplæringen 2 Innhold Grammatikkens plass i norskopplæringen 3 Hva sier læreplanen om grammatikk? 3 Hvorfor

Detaljer

Løsningsforslag til Nå begynner vi!

Løsningsforslag til Nå begynner vi! 1 Hei! a) Riktig eller galt? riktig galt 1. Trollmor er en mann. X 2. Trollmor er en normal dame. X 3. Trollmor har ingen venner. X 4. Emilio er lærer. X 5. Reza er fra Syria. X 6. Du sier god morgen ca.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK

Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK 8.Oktober 2015 Velkommen til kurset BARNEHAGENORSK Første samling 8. 9. oktober 2015 Ingvild Alfheim Ingvild-kristin.alfheim@hioa.no Kari Bratland Kari.bratland@hioa.no Eivind Karlsson Eivind.karlsson@hioa.no

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39 Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor

Leksjon 5. Annie skriver kort til Tor Leksjon 5 Annie skriver kort til Tor Kjære Tor! Tusen takk for sist! Hvordan går det? Nå er vi i Bergen men det regner. Jeg skal være her i 14 dager og jeg bor på Fantoft Sommerhotell. Det ligger fire

Detaljer

Tema: - Alfabetet - Hilsing - Presentasjon av seg selv - Berlin - Spørreord - Tallene 1 20 Personlig pronomen - Haben og sein

Tema: - Alfabetet - Hilsing - Presentasjon av seg selv - Berlin - Spørreord - Tallene 1 20 Personlig pronomen - Haben og sein SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Tysk FAGLÆRERE: Tina Dufke TRINN: 8. Uke Kompetansemål og læringsressurser Tema og arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter 34 38 Los geht s 8, kap.1 Hallo, wie geht s? - Alfabetet

Detaljer

Lekse til tirsdag. Lekse til onsdag. Lekse til torsdag

Lekse til tirsdag. Lekse til onsdag. Lekse til torsdag Uke: 6 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Mat og helse Astrid Lindgren Lærebok:»Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle om Astrid Lindgren Jeg kan fortelle litt om menneskets

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne lære nye spanske

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Uttale 12 14 15 16 18 18 19 20. Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra Å si hvilke språk du snakker

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Uttale 12 14 15 16 18 18 19 20. Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra Å si hvilke språk du snakker INNHOLD Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk 12 14 15 16 18 18 19 20 21 22 1 HEI! Hva heter du? Hvor kommer du fra? Spørreord på mange språk Språk Land og språk Personlige pronomen: Hvem er det? Alfabetet

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 6 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 6 På loppemarked Dette kapittelet fokuserer på frivillig arbeid dugnad og tar konkret utgangspunkt i situasjonen

Detaljer

Ekrehagen Skole Årsplan i tysk 10. klasse 2008/2009

Ekrehagen Skole Årsplan i tysk 10. klasse 2008/2009 Ekrehagen Skole Årsplan i tysk 10. klasse 2008/2009 GENERELLE MÅL: Undervisningen vil ta sikte på å skape en undring hos den enkelte elev for livet i sin helhet og for de grunnleggende spørsmål som opptar

Detaljer

Gølin Kaurin Nilsen. lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no

Gølin Kaurin Nilsen. lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no Gølin Kaurin Nilsen lærebokforfatter og lærer ved Johannes læringssenter, Stavanger golin@norsk2.no B1 og B2 er selvstendige nivåer. Det stilles krav om rimelig god grammatisk kontroll B1: frekvente mønstre,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

ADJEKTIV. Anežka Sobotková 3.11.2009

ADJEKTIV. Anežka Sobotková 3.11.2009 ADJEKTIV Anežka Sobotková 3.11.2009 Bøyning når adjektivet står sammen med et substantiv HOVEDMØNSTER: UBESTEMT FORM Maskulinum og femininum Nøytrum Flertall - -t -e En kald årstid Et kaldt hus Kalde dager

Detaljer

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse 7. Trinn Fag: NORSK VÅR 2016 Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne

Detaljer

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Uke: 9 Navn: Gruppe: G Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle

Detaljer

ÅRSPLAN 7. TRINN I ENGELSK SKOLEÅRET

ÅRSPLAN 7. TRINN I ENGELSK SKOLEÅRET ÅRSPLAN 7. TRINN I ENGELSK SKOLEÅRET 2015-2016 Kyrkjevollen skole Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter gi

Detaljer