MINUN KIELI - Minun aaret 1. Lærerveiledning. Agnes Eriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MINUN KIELI - Minun aaret 1. Lærerveiledning. Agnes Eriksen"

Transkript

1 1 MINUN KIELI - Minun aaret 1 Lærerveiledning Agnes Eriksen

2 1. utgave Forsidebilde: Aurinko tullee takaisin av Birk Johan Hansen, Lakselv skole. Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Finnmark Illustrasjoner: Edith Flåten og Agnes Eriksen 2

3 Forord Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i Kvensk ble anerkjent som et eget språk i Det kvenske språket har vært et levende språk i mange lokalsamfunn i flere hundre år, og det har vært undervist om kvenene og i kvensk i grunnskolen i flere tiår. Kvensk inngår nå i faget Finsk som andrespråk i Kunnskapsløftet -06. Det er et mål at det skal gis undervisning i kvensk i de områder der dette er naturlig. Nå foreligger de første lærebøkene i kvensk for grunnskolen: Minun kieli Minun aaret er de første i en serie som skal dekke hele barnetrinnet. Arbeidet er finansiert gjennom midler fra Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Finnmark og med støtte fra Porsanger kommune. Vi håper at dette nybrottsarbeidet som forfatteren har gjort, gjør at det daglige arbeidet i skolene med å gi god undervisning i kvensk blir lettere. Kvensk språkting ved Kainun institutti - Kvensk institutt har normert språket og anbefalingene de har kommet med er fulgt i lærebøkene. Vi vil rette en særlig takk til instituttet og fagmiljøet i kvensk som de representerer. Vi vil også takke alle bidragsyterne for at vi endelig har klart å realisere utgivelsen av lærebøker i kvensk. Lakselv april Porsanger kommune Kultur- og oppvekstsjef

4 4 Sisälys Innhold Kunnskapsløftet: 6 Læreplan i finsk som 2. språk Veiledning til læreplanen Til læreren 7 Minun kieli minun aaret 1/Mitt språk min skatt 1 10 Identitet 10 Minun kirja 10 Kotona 11 Koulu alkkaa 17 Kuka sie olet? 18 Mie ja sie = met 18 Koulupäivä loppuu 21 Numerot 23 Laulu: Elefanttimarsi 27 Syntymäpäivä 30 Karamelli 32 Karhu nukkuu 33 Meilä oon kaksi kieltä 34 Adventti 38 Joulu 38 Tähti loistaa 44 Talvi 48 Aurinko 48 Lumimies 48 Färi - Färit 52 Harakka istui aiđan päälä 55 Päivät 55 Sormiloru 56 Käsi - käđet 56 Jalka jalat 56 Klovni 57 Peli 59 Vokaalit 61 Konsonantit 61 Pääsiäinen 65 Kevät 69 Pikkupruuki 70 Hevoinen oon hest 70 Körö, körö 70 Koulun siljola 74 Peli 76 Kesä 77

5 Peli 78 Alfabeetti 79 Filmer 80 Bøker til høytlesning 80 5

6 6 Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring danner fundamentet for opplæringen i skole og bedrift. Kunnskapsløftet består av læreplaner for fag, Generell del av læreplanen, Prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Læreplanene inneholder blant annet kompetansemål som angir hva elever og lærlinger skal mestre. Læreplan i finsk som andrespråk Kompetansemål etter 2. årstrinn Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe finsk eller kvensk finne ord og uttrykk som er felles for førstespråk og finsk eller kvensk Kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forstå og bruke noen vanlige finske eller kvenske ord og uttrykk som angår en selv, familien og nære omgivelser hilse, stille enkle spørsmål og svare på enkle spørsmål gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige tekster forstå og bruke grunnleggende uttale i finsk eller kvensk gjennom praktisk estetiske uttrykksmåter bruke tall i kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om sider ved barns dagligliv i Norge og i nabolandene ta del i kvensk og nabolandenes barnekultur gjennom bruk av ord, bilder, musikk og bevegelse utforske foreldrenes, besteforeldrenes eller oldeforeldrenes språk gjennom flere sanser og media Veiledning til læreplanen På udir.no finnes også en veiledning til læreplanen i finsk som andrespråk. Veiledningen skal være til hjelp for lærere som ønsker råd om og tips til planlegging og gjennomføring av undervisningen. Kilde:

7 7 Til læreren Minun kieli minun aaret 1 er engangsbok i kvensk for 1. årstrinn i grunnskolen eller for elever på tilsvarende nivå samt denne lærerveiledningen. Bøkene tar utgangspunkt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 og kompetansemålene i Finsk som andrespråk, der kvensk er likestilt med finsk. Bøkene har emner fra hverdagen og progresjonen øker langsomt. Så tidlig som mulig må kommunikasjon vektlegges og undervisningen de første årene må være lekbetont. I heftene legges det derfor opp til innlæring av ord som kan brukes i korte samtaler, uttale av lyder og ord og etter hvert noe grammatikk (f.o.m. 3. trinn) samt enkle rim, regler og sanger fra kvensk og finsk kultur. Kvensk som skriftspråk Det er mye dialektal variasjon i kvensk. Kvensk språkting har kommet med anbefalinger til norm og disse anbefalingene er fulgt. Mer informasjon om språktinget og arbeidet med å normere kvensk finnes på nettsidene til Kainun institutti Kvensk institutt: Her vil jeg nevne følgende: Dentalspiranten đ (svak grad av t) forekommer bare i porsangerdialekten av kvendialektene, men den er tatt med her. Det er en kjensgjerning at det hittil er flest skribenter i Porsanger og spiranten er i ferd med å feste seg hos nye språkbrukere som nå lærer seg kvensk. Foreløpig er det lite lærebøker på kvensk, så der det undervises i kvensk brukes materiale fra finsk i tillegg. Ved å bruke dentalspiranten đ (t:đ) vil det være lettere for barn å forholde seg til finsk der t veksler med d. Lærerveiledning Å undervise barn fra kvenske områder hvor språket nærmest er borte er svært krevende, men også givende. Språket må bygges opp systematisk og det må være gøy å lære. Utfordringene står i kø; kvensk har vært og er et muntlig språk og tradisjonsstoff som vi har bruk for i skolen, som rim og regler, sanger, leker og fortellinger, er ikke samlet inn i særlig grad. Lærerveiledningen følger Minun kieli minun aaret 1 side for side og gir læreren ideer til opplegg, forslag til utfyllende stoff som hefter, bøker og filmer der slikt finnes, samt en og annen ekstraoppgave. Elevene skal vite hva læringsmålet med all undervisning er. Jeg har prioritert å sette opp læringsmål til hvert emne i lærerveiledningen slik at elevheftet ikke ble større enn nødvendig. Alle punktene i kompetansemålene kan ikke dekkes av en bok. Enhver lærer må selv ta ansvar for dette.

8 8 Læreren bør bruke tid før hvert nytt tema på å lese gjennom læringsmålene, snakke med elevene om målene og gjerne skrive dem på tavla. Forøvrig kan man kort repetere hva læringsmålet for den aktuelle timen er. Lyttetrening og innlæring av lyder og nye ord gjennom samtale om illustrasjonene er det viktigste på dette trinnet. Bruk også tid på å bevisstgjøre elevene på nødvendigheten av å arbeide med språket (øve, repetere, delta aktivt i timene mm.). Det gis 2-3 timer undervisning pr. uke på 1. trinn. Elevene vil lære spesielt de lydene som skiller seg fra norsk fordi det ikke er tid til å gjennomgå hele det kvenske lydsystemet. Ved at læreren og etter hvert elevene bruker ordene i enkle setninger læres de grunnleggende setningstypene. Mange av overskriftene er lysegråe og eleven kan spore med en finger og øve på å skrive dem. I heftet for 2. trinn økes progresjonen og innlæringen av nye ord fortsetter. Det blir gradvis mer lese- og skrivetrening. Direkte grammatikkundervisning er ikke det viktige på dette nivået så ordene står stort sett i grunnform. Det er også noe stoff å finne på Årsplaner og vurderingsskjemaer Det er ikke laget en mal til halvårsplan/årsplan. Hver lærer må selv lage en halvårs- eller årsplan etter en mal som skolen bruker. Det er heller ingen prøver og vurderingsskjemaer til elevene i materialet. Dette kan også læreren selv lage ut ifra det som blir gjennomgått i timene. Faste rutiner Faste rutiner i begynnelsen av hver time Det kan være greit å ha faste rutiner i begynnelsen av hver ny time. Bruk litt tid hver gang til å hilse, spørre om hvilken dag det er, snakke om været ol.l.: Hyvvää aamuu! Hyvvää päivää! Til én person: Ole hyvä ja istu! Til to eller flere personer: Olkkaa hyvät ja istukkaa! Oonko kaikki paikala? Kuka oon poijes? God morgen! God dag! Vær så god og sitt ned! Vær så god og sitt ned! Er alle på plass? Hvem er borte?

9 9 Oonko hän kippee/sairas? Mikä päivä tääpänä oon? (kalender på tavla/veggen) Monesko päivä tääpänä oon? (ordenstall på et stort ark i rommet) Er hun/han syk? Hvilken dag i dag? Hvilken dato er det i dag? Mikä kuukausi nyt oon? Hvilke måned er det nå? (liste over månedene på et stort ark i rommet) Mikä vuođenaika nyt oon? (årstidsklokke i rommet) Minkälainen sää tääpänä/nyt oon? (værsymboler på et stort ark i rommet) Paljonko kello oon nyt? Hvilken årstid er det nå? Hvordan er været i dag? Hva er klokka nå? Det kan også være greit å lære elevene å spørre om å få drikke vann, gå på toalettet ol.: Saanko juođa (vettä)? Saanko käyđä hyysikässä? Lykkyä tykö! Lykke til!

10 10 Minun kieli minun aaret 1 Mitt språk min skatt 1 Identitet Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kjenne til og på sitt nivå forstå at kvenene, kainulaiset/kväänit, bor i Norge og har gjort det lenge kvenene har et eget språk, kvensk, som i lærebøkene kalles kainu, men mange bruker også kvääni eller kväänin kieli de selv er og har familie og slekt som er kvener man tidligere brukte kvensk i hjemmene og hvorfor det ikke lenger er slik Det er dessverre ingen elever som kan kvensk når de begynner på skolen. De fleste vet heller ikke noe om kvener og kvensk kultur. Språk og kultur er to sider av samme sak. Derfor er det viktig å snakke om identiteten, språket og kulturen til kvenene fra første stund. Begynn med en samtale om hva elevene vet om kvenene og kvensk, evt. finsk. Gradvis kan man gi elevene kortfattet og tilpasset informasjon om kvenene i lokalmiljøet og andre steder. Flere og flere velger å ha en blandet identitet. Det at foreldrene velger kvensk og finsk for sine barn er et uttrykk for at det fremdeles er viktig og mange foreldre har selv en klar kvensk identitet. Det å kunne litt av språket som ens slekt bruker/har brukt vil etter hvert være viktig for identiteten. Minun kirja S. 5 Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne sporskrive ordene minun kirja og forstå hva ordene betyr si ordene/spørsmålet Kuka sie olet? svare med ordene/setningen Mie olen (eget navn). Det er alltid stas for en elev å få en ny bok. Det er stas å kunne skrive navnet sitt i boka og føle at dette er ens egen bok.

11 Det er stas å få øve på å skrive ord. Mange av overskriftene er derfor i en lysegrå farge; meningen er at eleven skal sporskrive alle disse lysegrå ordene (i overskriftene og i tekst). Det er viktig å øve på uttale og lære noe fra første time. Læreren gjennomgår overskriften og hva den betyr sammen med elevene. La elevene øve på å sporskrive ordene, si dem og tegne seg selv, evt. lime inn et bilde av seg selv. Til slutt øver man på å spørre og svare: Kuka sie olet? Mie olen. Alle kan ikke skrive eget navn ennå, men kan gjøre det når det blir skrevet på tavla først. S. 6-7 Oppimamoolit - Læringsmål Kotona Elevene skal kunne samtale om at det var vanlig å snakke kvensk i mange hjem tidligere kjenne til familieord som mamma, pappa, tytär, poika og ordet talo delta i å spørre og svare: Mikä tämä oon? (Se oon). 11 Start den nye timen med å repetere spørsmål og svar fra forrige gang: Kuka sie olet? Mie olen. Det første bildet er et bilde til samtale og undring. Elevene er jo ikke klare for å lese ordene, men de kan «lese» bildet. Snakk om at kvenene før kommuniserte på kvensk hjemme, jfr Identitet og hvorfor gjør man ikke det lenger? Bruk også bildet til å snakke om hva elevene ser og hva som foregår på tegningen. Fest kortene på tavla etter hvert. Det vil hjelpe de når de på neste side skal lage et lottospill og øve på å huske og si ordene. Hva er det på bildet? Hva gjør personene? Hvilke ting ser du? Hvilken årstid er det? Hvordan er været? Hvilke dyr er med på bildet? Hvor mange dyr er det på bildet? Osv. Si alltid alle ordene på kvensk og oppmuntre elevene til å gjenta de. Skriv gjerne ordene på tavla slik at de blir kjent med ordbildet og fest kortene ved siden av. Under en repetisjon senere kan man gå tilbake til bildet og også bruke enkle setninger, slik at elevene hører ordene/setningene mange ganger. Bruk store eller små bokstaver, alt etter hva elevene er vant til.

12 12 Eksempler: talo Tämä oon talo. Talo oon punainen. Sykkeli oon punainen. Kukat oon punaiset. kuppi Tämä oon kuppi. Kuppi oon punainen. Mammala oon kori. Papala oon harava. Linnula oon mato. Lapsila oon pallo. Spør gjerne og la elevene peke. Mikä tämä oon? Missä... oon? Osv. Allerede fra første side bør man begynne med lytteøvelser, i første omgang lytte etter hvordan en lyd og et ord uttales og lytte etter framlyden i ordet (med mye hjelp fra lærer). Med to-tre timer per uke i første klasse er det ikke tid til å gå igjennom hele alfabetet på kvensk. I norsktimene lærer elevene det norske alfabetet og bruker mye tid på innlæringen av bokstavene og øver på lydene. Man må bruke de mulighetene som finnes i kvensktimene og snakke særlig om lydene som skiller seg fra lydene i norsk. Skriv gjerne bokstavene på tavla og øv på å uttale bokstavlydene. Det er alltid lurt å få elevene til å bruke flere sanser. S. 7 Lag et lottospill av side 7. Ta en kopi til hver elev. To og to kan spille sammen mens læreren går rundt og sier ordene og oppmuntrer elevene til å si ordene på kvensk. Begynn hver spillestund med å holde opp et kort om gangen og la de prøve å huske ordet for bildet. Spør også hvilken lyd ordet begynner på. Muntlig: a) Kims lek er en lek de fleste barn kjenner fra barnehagen. Til leken trenger man små ting eller kort og et tørkle. Elevene skal sitte i en ring. Begynn med å snakke om hva tingene heter og la alle øve på å uttale ordene. Legg et tørkle over tingene så ingen ser hva som blir tatt bort. En elev skal så ta bort en ting/et kort mens de andre sitter med lukkede øyne. Når en ting eller et kort er tatt bort åpner alle øynene og læreren spør: Mikä vailuu? (vailuut å mangle ) Den som kan svare rekker opp handa og får si på kvensk hva som mangler og så være den som tar bort en ting eller et kort.

13 13 b) Kortene kan brukes til å øve inn ord ved at elevene trekker et kort sammen med en medelev og sier ordet. Kanskje noen klarer å stille spørsmålet: Mikä tämä oon? Kort til s. 6-7

14 14

15 15

16 16 L O T T O P E L I Fargelegg bildene. Kopier to ark og lag et lottospill. T Y T Ä R P O I K A K Ä S I K O I R A K I S S A S I K A H E V O IN E N L I N T U K A L A K A N I N I P U U K U K K A

17 17 Koulu alkkaa Side 8-13 Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe kvensk eller finsk kjenne til ordene aamu, päivä, hyvä, koulu, opettaaja og koululainen hilse Hyvvää aamuu! og Hyvvää päivää! uttale og gjenkjenne to muntlige setninger når man hører dem: Mie olen kuusi. Mie olen koulussa. Her skal elevene øve på å hilse og øve på grunnleggende uttale i kvensk. Det kan være nyttig å kunne hilse på morsmålet til den man snakker med, det er hyggelig og fremmer en god kommunikasjon. Læreren sier en og en hilsningsfrase om gangen som elevene gjentar. Når de kan frasen, f.eks. Hyvvää aamuu! så kan de øve på å hilse på hverandre. Hvis det er noen finskspråklige elever i gruppa så snakker man selvsagt om at man sier Hyvää huomenta! på finsk. Hvis elevene tar dette lett kan man informere om at aamu betyr morgen, päivä dag og hyvä er god. Skriv gjerne ordene og frasene på tavla slik at de ser ordbildene. Nederst kan man øve litt på å uttale de to setningene samt ordene i ordlista under bildet, som læreren først leser og oversetter. Kort til s. 8

18 18 Kuka sie olet? Mie ja sie = met S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til kvenske ord som angår en selv mie, sie, met, olla (1. og 2. person presens), tytär, poika og øve på å skrive disse ordene spørre Kuka sie olet? si og forstå setningene Mie olen../sie olet. (navn/tytär/poika) gjenkjenne tallene 1-6 når de hører dem kjenne til noen kvenske personnavn

19 Øv på å uttale hvert ord og hjelp elevene med å forstå hva ordene betyr. Når oppgavene er gjort bruker man tid på det muntlige med å presentere seg ved å håndhilse på hverandre og peke i vei: Mie olen./sie olet. (navn/tytär/poika) Bruk evt. hånd- eller fingerdukker; det er ofte ikke så skummelt. Det er lagt inn ord til sporskriving. Elevene kan som regel skrive sitt eget navn, men vil trenge hjelp til å skrive navnet på en venn. Skriv ordene på tavla og snakk om framlydene og øv på å uttale de. Det er vanskelig for norskspråklige elever som ikke har lært det norske lydsystemet ennå å huske på at o i olla uttales som norsk å, så vis elevene forskjellen på skrivemåten allerede nå. 19 Kvenske navnetradisjoner På side 9 er det fire kvenske personnavn: Liisa, Jouni, Anni og Erkki (Lisa, Anna, Jon og Erik). Her kan man snakke litt om navnetradisjonene hos kvener og finlendere og hva tilsvarende norske personnavn er. Kanskje noen av elevene har et navn som har to varianter i bruk i lokalmiljøet som Lisa Liisa, Jon Jouni, Maja Maija osv. Kanskje noen av elevene har en beste-/oldeforelder med to varianter av navnet? Det holder å snakke om kvenske og norske varianter av samme navn, men for de som er ekstra interessert, se under Familie, videre Personnavn. Her er et eksempel fra nettsiden: Parta-Pekka ~ Skjegg-Peder Peder har en spesiell bart og skjegg. Han har skjegg i øret også. Derfor har han fått tilnavnet Skjegg-

20 I boka har jeg brukt tytär om jente og poika om gutt, men ofte sa folk piika om ei jente. Tytär betyr også datter. Dette kan man jo nevne for elevene og lære dem denne søte, lille vuggesangen fra Lakselv. Bytt ut piijale med pojale, så synges det for både ei jente og en gutt. Kehtolaulu 20 Ämmi se laulaa piijale* Trad. Äm - mi se lau - laa pii - ja le, pii - ja - le se lau - laa. Äm - mi se lau - laa - ki pii - ja - le ja pii - ja - le se lau - laa. *Nedtegnet av Jarl Johansen, Lemmijoki - Lakselv S. 9: Øv på å hilse med fingerdukker

21 21 Koulupäivä loppuu S. 13 Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til frasene Kiitos tästä päivästä! og Piđä hyvvää! forstå og uttale ordene/setningene Mikä tämä oon? og Se oon. forstå og kjenne til ordet lapsi og noen andre kvenske ord Nye ord på siden er: lapsi, mato, aurinko, pilvi, tie, kivi. Repeter talo og lintu fra side 6-7. Fraser som kan øves på helt konkret før man forlater klasserommet og/eller de kan øves inn med hånd- eller fingerdukker. Eksempler på fraser som brukes i kvensk når man skilles: Piđä hyvvää! Piđä hyvvää, Erkki! Näkemiin! Hyvästi! Hyvvää kotimatkaa! Ha det bra! Ha det bra, Erkki! På gjensyn! Vi sees! Adjø! God tur hjem! På skolen er det vanlig å avslutte timen eller dagen med: Kiitos tästä tiimasta! Kiitos tästä päivästa! Takk for denne timen! Takk for i dag!

22 Kort til s

23 23 Numerot S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til tallene 1-7 (10) i kommunikasjon sporskrive tallordene yksi, kaksi, kolme, nelje, viisi og kuusi forstå betydningen av adjektivene iso og pieni kjenne igjen noen transperente ord, dvs. ord som likner på norsk delta i å spørre og svare: Mikä tämä oon? og Se oon. ta del i kvensk og nabolandenes barnekultur gjennom å delta i sang og lek: Elefanttimarsi, Karamelli og Karhu nukkuu På sidene 14, 16 og 18 kan elevene spore sifrene med en blyant eller en fargeblyant og øve på å skrive tallordene 1-5 som er lysegrå i boka. Viktig å innøve riktig skriveretning på tavla først. Bruk litt tid på å klappe stavelsene på tallordene og de andre ordene som det øves på. Ekstra aktiviteter a) I Fröbelin palikat (finsk DVD) er det en morsom sang/tallregle, nr. 19: 7- leikki (Sätkyukot). Den kan elevene bevege seg til og samtidig lære tallene 1-7 og kroppsdelene muntlig. Søkeord på nettet: Fröbelin palikat eller 7-leikki. Ootteko kuulleet hauskasta, hauskasta seitsemän leikistä. Ootteko kuulleet hauskasta, hauskasta seitsemän leikistä.

24 24... jalka on yks (polkaise oikea jalka maahan)... jalka on kaks (polkaise vasen jalka maahan)... polvi on kolme (oikea polvi maahan)... polvi on neljä (vasen polvi maahan)... kyynär on viis (oikea kyynär maahan)... kyynär on kuus (vasen kyynär maahan)... ja tämä on seitsemän (heittäydy vatsallesi pitkin pituutta) Kilde: FRÖBELIN PALIKAt (1994), Sätkyukot. CD Jeg har latt meg inspirere og har laget en enklere versjon for de minste på kvensk:... tämä oon yks... tämä oon kaks... tämä oon kolme... tämä oon nelje... tämä oon viis... tämä oon kuus... ja tämä oon seittemen b) For å lære å si tallene kan man leke en gjømmelek. Bruk plasttall eller tall fra f.eks.et puslespill. Send elevene ut på gangen. Gjøm tallene 1-3, så 1-5, så 5-8, så 5-10 rundt i klasserommet. La elevene komme inn for å lete etter tallene. Den som finner et tall må si hva tallet heter på kvensk og legge det på riktig plass i puslespillet eller tallrekka. Har man ikke et puslespill kan man klippe ut papptall. Eks.: Tallet 2 er funnet. Det legges på bordet. Så finner nestemann tallet 3. Skal det stå før eller etter 2? Slik forsetter man til tallene er funnet, tallordene er sagt på kvensk og tallene er riktig plassert. Nå kan elevene gjømme tallene etter tur. c) Sanselek Klipp ut tall i sandpapir og lim de på en papplate slik at elevene kan bruke følesansen og prøve å gjenkjenne tallene med bind for øynene ved å føle seg fram med fingrene. Tallene skal selvsagt sies høyt på kvensk.

25 d) Danne grupper (passer hvis man har mange elever) Alle går rundt i rommet til musikk. Når læreren stopper musikken kan læreren eller en elev si et tall på kvensk, f.eks. 3 kolme - og skrive det på tavla. Elevene skal så danne grupper på tre. Er det få elever i gruppa så kan man gå til egen pult og legge f.eks. legoklosser inn i en kopp eller på et merket felt som kan være et farget ark el.l. e) Lag en tallordslange på tavla med avstand mellom bokstavene (litt større avstand enn vist i eksempelet). Hvor skal strekene settes for å dele opp i enkelttall? Be elevene gi forslag om hvor du skal trekke en strek eller la de gjøre det. La elevene også gjøre det hver for seg på ark. 25 f) Tall-/regnelek med eggekartong Bruk eggekartonger til muntlige øvelser. Elevene spiller parvis, hver sin tur. Jo større eggekartong (0-10, 0-12), jo vanskeligere. Kartongen lukkes og man rister på den slik at vattkulen(e) plasserer seg på ett tall/forskjellige tall. Så sier man hva tallet/tallene heter på kvensk. Bruk vattkuler; en kule hvis man vil ha det enkelt. To kuler betyr at man må huske to tall. Alt skal foregå på kvensk. 4

26 26 Adjektivene ISO PIENI S. 14 På side 14 øves adjektivene iso stor og pieni liten inn ved f.eks. å ha en stor og en liten papirelefant evt. andre dyr eller ting i forskjellig størrelse. Bruk f.eks. kortene til side 7. (I sangen får elevene se ordet pieni i bruk. Hvor mange ganger forekommer ordet i sangen? Kanskje noen gjenkjenner og kan finne formene pieni og pientä i teksten?) Bruk kortene fra de foregående sidene og la elevene øve på å lage setninger eller la elevene klippe ut bilder av mennesker, dyr og ting fra aviser og blader og lime inn bildene i to grupper på et stort ark som henges opp. HUSK Å BRUKE KVENSK NÅR DU BENEVNER TINGENE! Elefantti oon iso. Talo oon iso. Hiiri oon pieni. Osv. I S O P I E N I Muntlig: La elevene trekke et kort hver og fortelle hva de ser og om det er stort eller lite: elefantti Elefantti oon iso. hiiri Hiiri oon pieni. Osv. Ved repetisjon: Lesetrening med bilder og ordkort på tavla. Lag kort til de setningene som du bruker. AURINKO OON ISO. AURINKO OON ISO

27 27 KUKKA OON PIENI. KUKKA OON PIENI Lesetrening med bilder og setninger på ark. E-LE-FANT-TI HII-RI KOU-LU LAP-SI ELEFANTTI OON ISO. HIIRI OON PIENI. KOULU OON ISO. LAPSI OON PIENI. Sanglek: Elefanttimarsi Elefantmarsjen S. 15 Viktige ord å bruke: elefantti, pieni, laulu, laulaat : mie laulan, marsi, marssiit : mie marssin + tallordene 1-5 i grunnform. Merk! F.o.m. tallet to står ordene som følger i partitiv entall i sangen: kaksi pientä elefanttii. På følgende nettside finnes flotte bilder som kan brukes til sangen mens man øver den inn: Tips til gjennomføring av sangleken: En går foran med den ene armen som snabel og den andre som hale og tar med seg en ny venn for hvert vers. Som en variasjon kan hver elev lage en papirelefant (eller flere) som de kan ta med seg hjem (og synge sangen hjemme). Elefanten kan klippes ut i hvitt, grått eller farget papir. Den hvite elefanten kan elevene fargelegge. I mens lager læreren noen til å ha i klasserommet når sangen skal synges. For hvert vers bringes en ny elefant fram og får gå på et bord eller tavlekanten mens sangen synges.

28 Mal til papirelefanter. Forstørr til ønsket størrelse. 28

29 29 Til slutt repeterer man tall med å telle alle elefantene som går fint i rekka på kateteret eller på tavlekanten. Elefanter fargelagt av elever Klipt ut i farget papir/kartong

30 30 Syntymäpäivä S. 16 På siden Syntymäpäivä øver man videre på tallene 1-6: Si tallene, tell lys på kaka, tell karamellene på side 17, bruk fingermaling til å tegne og skrive(?) tall på store ark el.l. Øv på å si Onneksi olkhoon! og Kiitos! Øv på å spørre Kuinka vanhaa sie olet? Oppfordre eleven til å svare Mie olen viisi eller kuusi. Øv også på de nye ordene fra ordlista på side 16. Kort til s

31 31 Kuinka monta? Ekstraoppgave til side 16: 1 YKSI 2 KAKSI 3 KOLME 4 NELJE 5 VIISI 6 KUUSI

32 32 S. 17 Karamelli Trad. :/: Karamelli, karamelli vaaralinen oon.:/: Jos niitä syöpi satoja, hamphaissiin tullee matoja. Karamelli, karamelli vaaralinen oon. Øv inn sangen og fortell hvordan man fikk tak i søtsaker i gamle dager. I «gamle dager», var det ikke mye å få kjøpt eller folk hadde ikke råd til å kjøpe godterier. Hvis man var en slikkmunn måtte man lage godteriene selv, f.eks. karameller. OBS! Velger man å la elevene lage karameller må man være svært påpasselig, for gryta blir veldig varm og det er fort gjort å brenne seg! Karameller 1 kopp farin 1 kopp melk Litt smør ½ dl havregryn (kan utelates) Kok til massen karamelliseres. Hell på fuktig matpapir og avkjøl. Skjær i passe store biter. Oppskrift: Nanna Salamonsen, Børselv Pyssyjoki (2007)

33 33 Karhu nukkuu S. 18 Merk! Det har dessverre kommet med en rute for mye mellom åtte og ni. Be elevene overse denne ruten eller tegne et smilefjes el.l. der. Sanglek Søk på nettet, bruk sangtittel som søkeord. Der er det er mange morsomme bilder som kan festes på tavla og brukes som inspirasjon. Den norske varianten av sangen kjenner de fleste barn fra barnehagen. Syng sangen med både finsk og norsk tekst og bruk den som utgangspunkt til å snakke litt om barnekultur i Norge og Finland. Karhu nukkuu, karhu nukkuu. talvipesässään. Ei ole vaaraa kellään, näin kuin hiiviskellään, Karhu nukkuu, karhu nukkuu talvipesässään. Trad. Finsk versjon Bjørnen sover, bjørnen sover, i sitt lune hi. Den er ikke farlig, bare man går varlig, men man kan jo, men man kan jo, aldri være trygg! Trad. Fremgangsmåte: Dette er en sanglek som er populær, men fordrer at det er plass til å løpe litt. Man velger ut en elev til å være bjørn. Alle stiller seg i ring rundt eleven som skal «sove» på gulvet med overkroppen bøyd ned mot knærne. Barna skal gå rundt bjørnen i ring og holde hverandres hender mens de synger sangen. På ordet talvipessässään spretter bjørnen opp og fanger den første den klarer. Den som blir fanget, skal være bjørn neste gang. Skriveøvelse Elevene kan eller lærer fort å skrive sifrene til 10. Her skal de øve på å skrive tallene fra Skriv evt. alle tallene på tavla først. Så skal bjørnen og hiet fargelegges og til sist skal man tegne en sovende bjørn i ruta. En annen variant: KARHU NUKKUU Karhu nukkuu, karhu nukkuu talvipesässään. Ei oo mitään vaaraa, että kiinni saadaan. Karhu nukkuu, karhu nukkuu eipäs nukukkaan! ( laulussa / leikissä karhu nukkuu piirin keskellä ja hänen ympärillään juostaan / luistellaan. Kunnes karhu herää ja ryhtyy ottamaan kiinni ympärillä olijoita.

34 34 Meilä oon kaksi kieltä S. 19 Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne kjenne igjen noen ord og uttrykk som er felles for norsk og kvensk delta i samtale om hvorfor ord lånes fra språk til språk bruke spørresetningen Mikä tämä oon? svare på spørsmålet Mikä tämä oon? med enkeltord eller hel setning Det kvenske og det norske språket er ikke i slekt med hverandre, men kvenene har bodd lenge i Norge og lånt ord fra norsk og derfor er mange ord ganske like, noe elevene fort vil oppdage. I tillegg har de i tidligere tider bodd på andre steder på Nordkalotten og også lånt ord fra svensk. Slike ord kalles transparente ord. De forekommer enten i sin opprinnelige form eller i lett gjenkjennelig form. De er «gjennomsiktige»; dvs. man kan lett se hvilken ord som ligger til grunn. Mange er opprinnelig latinske ord og er lånt inn i det norske språket fra andre språk. På side 19 er det noen vanlige ord som er lånt. Les de transparente ordene i teksten og husk å ta med de som elevene allerede kan: elefantti, marsi, marssiit og karamelli. Skriv de norske og kvenske ordene side om side på tavla. Snakk om hvorfor ordene er så like og om å låne fra andre språk. Gi evt. eksempler fra lista på s. 37. Si ordene både på norsk og kvensk og la elevene øve på kvensk uttale og kjenne igjen ordene skriftlig (sortere i par). Lytteoppgave Si et ord og la elevene gjette betydningen av det transparente ordet. Muntlig øvelse Bruk kortene og la elevene spørre hverandre slik som nederst på side 19. Lag evt. et myldrebilde som kan brukes til en enkel samtale. Klipp ut fra blader, aviser eller skriv ut bilder. Når elevene har knekt lesekoden kan man repetere ordene og lage enkle setninger med transparente ord, gjerne kombinert med bilder f. eks.: Appelsiini oon oransi. Elefantti oon harmaja. Minula oon elefantti. Osv.

35 Kort til s

36 36 Ekstraoppgave etter s. 19 (repetisjon av noen ord) Ta første lyd fra hvert ord. Si lyden høyt på kvensk. Sett den inn i ruten med samme tall Fasit: sykkeli (sykkeli yksi koulu karhu elefantti lintu intiaani)

37 37 Transparente ord Liste over noen transparente ord, dvs. ord som er tilnærmet like på kvensk og norsk. Dette er lånord. aviisi appelsiini banaani bussi cornfleiksit elefantti enkeli engelska fati filmi flaku fästi grilli hattu hotelli hylly intiaani kalenteri kampa karamelli kartta kenseri kirkko klasi klassi kokki kortti kroppi krokotilli kruunu kuppi lamppu liima lotto mamma marsi marssiit avis appelsin banan buss cornflakes elefant engel engelsk fat film flagg fest grill hatt hotell hylle indianer kalender kam karamell kart genser kirke 1. glass 2. vindu klasse kokk kort kropp krokodille 1. krone (penge) 2. krone kopp lampe lim lotto mamma marsj å marsjere miinus minus mopeeti moped musiikki musikk moottori motor nissi nisse pallo ball pankko bank pannu panne paperi papir pappa pappa pasta pasta passi pass penaali penal penkki benk piili bil pingviini pingvin pizza pizza plus pluss putaatti/puteetti potet raatio radio ratti ratt sampoo shampo sitruuni sitron sokkeri sukker spagetti spagetti sportti sport sukka sokk säkki sekk taksi taxi tee te teddykarhu teddybjørn telefuuni telefon teltta telt tiikeri tiger traktori traktor tröijy trøje väsky veske navn på månedene

38 38 Adventti Joulu S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til noen kvenske juleord ønske Hyvvää jouluu! (entall) eller Hyvvii joului! (flertall) uttale/stave/skrive av ordene enkeli, syđän, tähti og pippurikakko delta i å stille enkle spørsmål og svare på enkle spørsmål delta i samtale om juletradisjoner i Norge og i nabolandene delta i første vers av Loista, loista tähtinen OBS! I tiden etter 1. søndag i advent skal elevene selvsagt få lage julepynt, men det er viktig at det ikke blir formingstimer, men at språkinnlæringen står i sentrum også da. Transparente ord Her er det en mulighet for å repetere litt om transparente ord. Skriv noen «juleord» på tavla og snakk om noen av de ligner på norske ord. Noen elever kan kanskje lese litt allerede og kan gjenkjenne enkelte ord. kvensk finsk norsk adventti adventti advent adventtikalenteri joulukalenteri 1 adventtikalenteri joulukalenteri 1 adventskalender julekalender joulu joulu jul nissi joulupukki 2 nisse enkeli enkeli engel joulupuu joulupetäjä (julefuru, brukt før) joulukuusi joulupuu joulukuusi juletre julegran skenkki lahja gave pippurikakko piparkakku pepperkake 2 Ordet joulupukki finnes i kvensk, men betyr julebukk, dvs. ordet viser til den gamle tradisjonen med å gå julebukk. Denne tradisjonen er nesten borte nå, men elevene kan jo oppfordres til å ta den opp igjen ved å gå rundt i nabolaget og synge (jule)sangene de etter hvert kan på kvensk og finsk. Så vanker det kanskje litt godsaker som belønning. Søk evt. informasjon om julebukktradisjonene på Wikipedia og nettet for øvrig.

39 Dette gir også en fin anledning til å samtale om juletradisjonene i Norge og nabolandene, jf. Læreplanmålet under Kultur, samfunn og litteratur: samtale om sider ved barns dagligliv i Norge og i nabolandene ta del i kvensk og nabolandenes barnekultur gjennom bruk av ord, bilder, musikk og bevegelse Lyttetrening med aktuelt stoff for finskspråklige elever 1 Hvis det er finskspråklige elever i gruppa som kan finsk, lytt til f.eks Lag julekort. Fargelegg. Sporskriv med fargeblyant. Tegn og skriv på baksiden. HYVVII JOULUI! HYVVII JOULUI! Lag et lotto- eller Memoryspill, se neste side. Øv også på lesing.

40 40 J O U L U P E L I E N K E L I T Ä H T I N I S S I S I K A J O U L U P O R O S K E N K K I S Y Đ Ä N P U U R O P I P P U R I K A K K O J O U L U P U U K Y N T T I L Ä 1. Øv på å si ordene. 2. Klapp stavelser. 3. Lag et lotto- eller dominospill. Ta to kopier av siden. Laminer. Klipp ut kortene på det ene arket (lotto) eller begge (memory).

41 En annen variant. Her må elevene huske hva ting heter. Klipp kortene slik at et bilde og et ord kommer sammen, se eksempel. 41 enkeli nissi Gjør slik: Trekk et kort. Les ordet som står der. Finn et kort med riktig bilde på. Det plasseres ved siden av ordet. På det nye kortet står det et nytt ord. Les det og finn riktig bilde. På det siste kortet skal det stå joulu. Da er ringen sluttet og oppgaven er gjort. enkeli nissi sika tähti puuro skenkki poro syđän pippurikakko kynttilä joulupuu joulu

42 42 Muntlige øvelser Øv på spørsmål med Mikä tämä oon? og forvent svaret (Se oon) enkeli. Osv. Del ut et sett kort til hver elev som de kan klippe opp. La to og to jobbe sammen med å spørre og svare. I de to tomme rutene kan elevene selv tegne noe.

43 43 Innlæring av ord med eggekartong Dette er en fin aktivitet helt på tampen før juleferien, f.eks. når man sitter samlet rundt et bord som en avslutning av høsthalvåret og koser seg med julesanger og litt julegodt. Lim bilder av seks «juleting» inn i de små rommene i en eggekartong. Legg en liten, rød pappkule inni. Lukk eggekartongen og rist. Kula vil havne på et av bildene og så skal eleven som har eggekartongen si hva ordet er på kvensk. La eggekartongen gå mange ganger rundt i gruppa. Ha to kuler i etter hvert som ordene læres, så får man si to gloser. Lesetrening Hvem skal få trekke? Lag en fin skattekiste av en liten eske, se bilde. Klipp opp et sett kort (forrige side) uten tekst. Fest kortene på tavla. Øv på verset Kuka saapi La en elev om gangen trekke et kort fra skattekista med et juleord på. Be elevene lese ordet (evt. vil eleven gjenkjenne ordbildet eller kunne si hva den første lyden heter) og feste det ved siden av riktig bilde på tavla. Kuka saapi, kuka saapi, aaretarkun aukaista?... saapi, nimi... saapi, nimi aaretarkun aukasita.

44 44 Ord til skattekistelek E N K E L I N I S S I S I K A T Ä H T I P U U R O S K E N K K I J O U L U P U U K Y N T T I L Ä P I P P U R I K A K K O S Y Đ Ä N S. 22 Tähti loistaa Husk sporskriving av overskrifta! a) Gå ut i mørketiden når det er fullmåne og man kan se stjernene tydelig. Pek og øv på ordene: taivas, kuu, tähti. Mørketid på kvensk er pimmeeaika eller kaamos(aika). Samtidig får man lært adjektivet pimmee mørk. b) Vel inne igjen kan elevene tegne og fargelegge bildet på side 22 og øve på å skrive ordene TAIVAS, KUU, TÄHTI i skriveboka med små tegninger til. c) Øv på å spørre og svare: Mikä tämä oon? Se oon taivas. Mikä tämä oon? Se oon kuu. Mikä tämä/tuo oon? Se oon tähti. (Ha evt. et kort med med bilde av en stjerne.) Mikkä noit oon? Tähđet./ Net oon tähđet. (Kort med mange stjerner på.) d) Forklar hva ordene i sangen betyr og øv på å synge den.

45 45 Loista, loista tähtinen?* (Mel.: Twinkle, twinkle, little star) Loista, loista, tähtinen, täältä sinnuu kattelen. Näjen sinun loistehen, diamantin kaltaisen. Loista, loista, tähtinen, täältä sinnuu kattelen. *Engelsk barnesang som er kjent i mange land. Kvensk gjendiktning: Pirjo Paavalniemi/Kainuninstitutti og Agnes Eriksen Andre versjoner Mange elever kjenner versjonene på engelsk og norsk. Hvis det er finskspråklige elever i gruppa tar man også med den finske versjonen. Twinkle, twinkle, little star How I wonder what you are Up above the world so high Like a diamond in the sky Twinkle, twinkle little star How I wonder what you are twinkle-twinkle-little-star.html Blinke lille stjerne lill undres hvor du holder til Høyt der oppe i det blå kikker ned på alle små Blinke lille stjerne lill undres hvor du holder til Tuiki tuiki tähtönen iltaisin sua katselen korkealla loistat vaan katsot alas maailmaan tuiki, tuiki tähtönen iltaisin sua katselen På nettet er det mange versjoner på finsk som man kan lytte til. OPPGAVE til Loista, loista tähtinen Til læreren: Gjør oppgaven på tavla først med å feste kortene slik som i oppgaven. Ta med tall og prikker. Be elevene si hva ordene er på kvensk: joulu, joulupuu, skenkki, pippurikakko, nissi. Forklar hvordan streken skal trekkes.

46 46 Trekk en strek fra prikk til prikk i rekkefølgen 1-5. Si tallene høyt på kvensk. Fargelegg. Stjernen kan evt. også klippes ut og henges opp. M I K Ä T Ä M Ä O O N? 1 og MIKÄ TÄMÄ OON? SE OON.

47 47 Noen kan allerede lese litt før jul. La de få en ekstra utfordring. Les og trekk en strek mellom ordene. S I K A N I S S E N I S S I J U L P U U R O G R I S J O U L U G R Ø T E N K E L I J U L E T R E T Ä H T I S T J E R N E J O U L U P U U E N G E L

48 48 Talvi Aurinko Lumimies S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til noen kvenske ord knyttet til vinter og vinteraktiviteter: - uttale navn på utstyr som tyyräin, ämpäri, lappi, sivakka : sivakat ja sauva : sauvat - forstå betydningen av verbene i 1. person entall: mie tyyrään, mie kaivan, mie hihtaan - adjektivene iso, pieni - fortelle hva man har: Minula oon tyyräin/ämpäri mm. gjenkjenne noen ord og setninger som gjelder vinter og vær: kylmä, aurinko, pilvi, sattaat, lumi : lunta, lumimies, lumipallo og enkle setninger som: Talvi oon kylmä. Lumi oon kylmä. Nyt sattaa lunta. samtale om hvordan barn har det i Norge og i nabolandene om vinteren og hva de kan gjøre ute Leseøvelser Bruk kortene aktivt til lesetrening. Fest det ene sett kort på tavla. Legg det andre settet i «Skattekista» og la elevene trekke. Be dem si framlyden eller hele ordet (hvis de har knekt lesekoden).

49 49

50 50 Ordkort til s T A L V I Ä M P Ä R I LAPPI S I V A K K A S I V A K A T T Y Y R Ä I N L U M I M I E S K Y L M Ä A U R I N K O A U R I N K O P A I S T A A. M I E A J A N. M I N U L A O O N T Y Y R Ä I N. M I N U L A O O N S I V A K A T. Lesekort Lag et sett kort med stavelser til hver elev for mer intens lesetrening som elevene kan sette sammen til ord og setninger: L U M I P A L L O

51 51 T A L V I L U M I O O N L U M I M I E S A U R I N K O L U M I P A L L O I S O J Ä N I S O O N P I E N I V A L K K E E Til fargelegging forstørres: (LUMILAUTA)

52 52 Färi Färit Harakka istui aiđan päälä S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne uttale de vanligste fargenavnene på kvensk etter lærer bruke noen tall i enkel kommunikasjon delta i framføringen av regla Harakka istui (som også er kjent i meänkieli i Tornedalen) De kvenske og finske benevnelsene på farger er vanskeligere å huske enn de norske, som jo er mye kortere. Det tar tid før elevene lærer fargenavnene, men det er bare øvelse som skal til. Transparente ord her er oransi, fioletti og pruuni. På dette nivået er det ikke meningen at de skal huske fargenavnene, men øve på uttale dem. Bruk tid på å klappe stavelser og uttale fargenavnene. Hva heter framlyden? Bruk vannfarger og la elevene male med primærfargene rød, gul og blå. La de blande primærfarger til sekundærfargene oransje (gul + rød), grønn (gul + blå) og fiolett (blå + rød) og blande svart og hvitt til grått. Tærtiærfarger får man ved å blande en primærfarge og en sekundærfarge, for eksempel rød og fiolett blir lilla (også lilla på kvensk). Bruk hele tiden de kvenske fargenavnene. Muntlig Fest farget kartong på tavla, evt. en figur som her og øv på å uttale fargenavnene. La elevene høre ord og setninger og prøve på å si dem selv. Begynn med bare fargenavnet, sett det senere inn i en setning. Eller la elevene tegne. Scanne tegningene og bruk programmet Paint til å fargelegge dem. punainen Tämä oon punainen. Lintu oon punainen. Tämä lintu oon punainen. keltainen Tämä oon keltainen. Osv. Bruk evt. forskjellige ting: Kissa oon harmaja. Appelsiiini oon oransi. Osv.

53 Kort til side 28 i tekstboka 53

54 Hvis man har et slikt puslespill kan det brukes samtidig som man får repetert tall: Yksi oon keltainen, kaksi oon sininen. Osv. 54

55 55 Harakka istui aiđan päälä* På side 29 i boka er det en regle om sjura som også er kjent i svenske Tornedalen på meänkieli. Snakk litt om hvor forfedrene våre kom fra. En annen enkel regle (med tegning) står i Piu pau paukkuu på side 19: Harakka istui aiđan päälä.* Ämmä huusi: POIS! *Nedtegnet av Terje Aronsen, Pyssyjoki Børselv De har tidligere lært det overordnete begrepet LINTU. Nå nevner man at Harakka oon lintu. Noen kjenner kanskje navn på flere fugler fra barnehagen, f.eks. varis. På side 30 fargelegges ballongene og man øver litt på å uttale ordene de forstiller. Skriv ordene på tavla først. S. 31 Päivä - Päivät Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne kjenne til navnet på ukedagene forstå spørsmålet og svare på det: Mikä päivä tääpänä oon? delta i å finne framlyden i ord Gjør dette til en rutine: Begynn hver time med det samme på kvensk: hilse, be elevene hente boka, blyant og viskelær og be dem sette seg. Spør så om hvilken dag det er på kvensk og øv på å uttale ukedagene til det sitter. En kalender på tavla, veggen eller døra fungerer bra. Elever t.o.m klasse vil gjerne løfte opp ballongen med navnet på dagen. På side 31 skal det øves på å si ukedagene, skrive noen bokstaver, øve på framlyd og svare på spørsmålet: Mikä päivä tääpänä oon? Husk spesielt at k, p og t skal uttales uten aspirasjon, dvs. uten den h-aktige pustelyden som vi hører på norsk.

56 56 Sormiloru Käsi käđet Jalka jalat Klovni Peli Kuinka paljon oon? S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne ordet kroppi* kropp (transparent ord) kjenne til disse kvenske ordene i nominativ entall og flertall: käsi : käđet, jalka : jalat, sormi : sormet, varvas : varphaat, pää og gjenkjenne disse ordene i tale bruke tall i kommunikasjon (telle hender, fingre, tallotto og litt enkel regning) noen kvenske regler: Sormiloru, Minun käsi/minun jalka, Silmä, silmä og Harakka istui aiđan päälä * Det kan være greit å bruke lånordet kroppi. Eldre kvener bruker også ordet ruumis om kropp, men det har to betydninger 1. lik, dødt menneske 2. kropp Regler Øv mye på de fire reglene slik at alle lærer dem utenat og kan være med på å si dem i kor. I Piu pau paukkuu på s. 8 finnes to andre varianter (Nordreisa og Børselv). Her er en regle fra Lakselv (burde vært byttet ut med den som står i boka) som er morsom å bruke fordi lillefingeren heter Pikku Petteri Pelimanni. Tegn to øyne og en smilende munn på lillefingeren til hver elev med tusj. Forklar hva en spillemann er og spør hva Lille Petter Spillemann kan spille på. Ungene vil forslå mange instrumenter, men til slutt slår du fast at han er liten og er best til å spille på «slurva» (underleppa). PEUKALON PUKKI* SUOMEN SUKKI LANKAMANNI KULTAPRANNI PIKKU PETTERI PELIMANNI (Trad. Lemmijoki - Lakselv) (noen sier også peukalopukki)

57 57 Klovni Muntlig Forstørr klovnen Soma-Soffi, heng den opp på tavla og bruk den til å øve mer på spørsmål og svar som: Mikä tämä oon? Se oon pää. Se oon käsi. Se oon hattu. Se oon paita. Mikkä nämät oon? Net oon käđet/sormet/jalat. Kuinka monta sormee Soffila oon? Soffila oon kymmenen sormee. Mikkä nämät oon? Net oon housut/sukat/kengät/knapit. Osv. Evt. kan elevene være med på å tegne seg selv eller et monster på gråpapir, male det og snakke om det. Lim ordlapper på tegningen : KROPPI, PÄÄ, KÄSI : KÄĐET, JALKA : JALAT osv. Soffi som dukke Klipp ut Soffi som dukke og gå fra pult til pult. La Soffi snakke til elevene. Repeter: Soffi: Mie olen Soma-Soffi. Kuka sie olet? Elev: Mie olen. La elevene svare Soffi med hel setning og eget navn. Skriftlig Lag gjerne en liten beskrivelse av klovnen Soma-Soffi sammen med elevene og heng den ved siden av på tavla. Kanskje kan man også lage en historie om hva Soffi liker å gjøre? Peli Spillet på s. 36 kan lages både som en lotto og som memory.

58 58

59 59 Kopier og lag et lottospill. P E L I Harakka istui aiđan päälä Räknäs niitä naulanpäitä Niitä piti olla viisi Yksi-kaksi-kolme-nelje-viisi = =10

60 60 NOLLA Harakka istui aiđan päälä Räknäs niitä naulanpäitä Niitä piti olla viisi Yksi-kaksi-kolme-nelje-viisi YKSI KAKSI KOLME NELJE VIISI KUUSI SEITTEMEN KAHĐEKSEN YHĐEKSEN KYMMENEN = =10

61 61 Vokaalit Konsonantit S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne delta i å uttale vokalene og konsonantene i kvensk forstå og kjenne til ordene ämmi, äiji, äppö, tooli og repetere tytär og poika muntlig skrive av ordene kissa, fati (transparent ord), kala og vesi skrive av ordene puu, pesä, talo, joulu, saita, vesi, veli og veri finne framlyden i ord kjenne igjen ord som rimer gjenkjenne ordbilder og lese enkle ord finne vokalen(e) i et ord Merk! Det er en liten feil på side 38. Hunden er klippet ut, men bildet og ordet i ordlista nederst på siden er ikke fjernet, men det er ei mus på bildet. Husker noen ordet for mus? Neste side: Ordkort til s : Ord som rimer Sitt rundt et bord slik at alle kan se hva som skjer. - Legg kortene som rimer i hver sin bunke. Trekk et kort fra den ene bunken. Vis bildet og si ordet. - Trekk et kort fra den andre bunken og si også dette ordet høyt. Be elevene si om ordet rimer med det første. - Hvis ordene rimer legges kortene ved siden av hverandre på bordet med billedsiden opp. - Hvis ordene ikke rimer legges de tilbake i hver sin bunke. - Fortsett slik til alle rimpar er funnet. La elevene øve sammen to og to med egne kort. Memory For å gjøre det vanskeligere kan man ha én bunke med to sett like kort og spille vanlig memory. Oppfordre elevene til å lese ordene og si dem høyt.

62 62 K U U P U U K E S Ä P E S Ä M A T O L A T O R A H A S A H A K U K K A S U K K A K U P P I T U P P I K O U L U J O U L U

63 63 Andre rimpar: aita paita kana sana kaksi taksi hammas lammas paaro puuro uusi kuusi kala pala palo talo luu suu juuri suuri hukka tukka rukka Husk! o utales som norsk å f.eks i talo /talå/ u utales som norsk o f.eks i uusi /oosi/ Lesetrening Hvem skal få trekke? Lag en fin skattekiste av en liten eske, se bilde. Klipp opp et sett kort (neste side) uten tekst. Fest kortene på tavla. Øv på verset Kuka saapi La en elev om gangen trekke et kort fra skattekista med et ord på. Be elevene lese ordet (evt. vil eleven gjenkjenne ordbildet eller kunne si hva den første lyden heter) og feste det ved siden av riktig bilde på tavla. Kuka saapi, kuka saapi, aaretarkun aukaista?... saapi, nimi... saapi, nimi aaretarkun aukasita.

64 Kort uten tekst til s

65 65 Ord til skattekistelek Ord som rimer: K U U P U U K E S Ä P E S Ä M A T O L A T O R A H A S A H A K U K K A S U K K A K U P P I T U P P I K O U L U J O U L U Pääsiäinen Pääsiäisjänis S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til noen kvenske ord og uttrykk knyttet til påske: kukko, kana, muna, kananpoika, jänis gjenkjenne ordene Mie olen og Minula oon i muntlig tale noe om påsketradisjoner i Norge og i nabolandene Muntlig Gjør elevene oppmerksomme på forskjellen på Mie olen og Minula oon f.eks, ved å repetere hvordan man forteller hvem man er: Mie olen Liisa og forteller hva man har: Minula oon kana/kukko/jänis. La hver elev få bilde av et fugl, en ting el.l. (+ lage en liten fingerdukke).

66 66 Påskefigurer Kopier bildene på kartong. Fargelegg og klipp ut. Tegn tre ruter på den nedre delen. Bøy den midterste delen av fotstykket framover og bøy de to andre delene bakover. Så står figurene av seg selv og kan brukes som bordpynt. Klipp brett framover brett bakover brett bakover

67 67 Lag en koselig påskehare med karse. Kort til samtale:

68 68 Lag påskekort Kopier på tykt papir. Lag et enkelt påskekort.

69 69 Kopier på tykt papir. Brett i midten og fargelegg. Tegn og skriv inni kortet. Hyvvää pääsiäistä! God påske! S Oppimamoolit - Læringsmål Kevät Elevene skal kunne forstå og kjenne til noen kvenske ord knyttet til fugler: lintu, pesä, muna, linnunpoika stille enkle spørsmål og svare på enkle spørsmål: Mikä tämä oon? Se oon muna/pesä/lintu osv. bruke tall i kommunikasjon: Kuinka monta? Yksi muna, kaksi munnaa, kolme poikkaa (tallord f.o.m. to + partitiv entall) noe om sider ved nordnorsk/kvensk kultur som det å sanke egg om våren mm. ta del i kvensk barnekultur gjennom sangen Øv mye på å lese ord og setninger. Lag et reir med rugende fugl, se: under Natur, så Fugler/Oppgaver.

70 70 Se Piu pau paukkuu s. 19 og 12 Harakka istui aiđan päälä. Ämmä huusi: POIS! Nedtegnet av Terje Aronsen, Pyssyjoki Børselv Repeter også regla om sjura på side 29 og 36 i læreboka: Harakka istui aiđan päälä S Oppimamoolit - Læringsmål Pikkupruuki Hevoinen oon hest Elevene skal kunne forstå og kjenne til kvenske ord for noen husdyr: sika, lammas, lehmä, hevoinen, keituri. repetere kana og kukko (fra påskesidene) stille enkle spørsmål og svare på enkle spørsmål gjenkjenne en del ord i tale ta del i kvensk barnekultur gjennom bruk av regler og nettside Leseøvelser: a) Fest alle kortene på tavla i to rekker. Skriv enkle setninger om husdyr. La en elev trekke et ord eller en strimle med en hel setning på. Ha gjerne en fin eske til dette formålet. Eleven må lese ordet eller setningen og feste lappen/papirstrimmelen ved siden av riktig bilde. De skal kjenne igjen ordene for hus, fjøs og husdyr. Setningseksempler: Talo oon punainen. Navetta oon punainen ja valkkee. Kanat oon siljola. Sika oon tarhaassa. (taras innhegning ) Lammas oon valkkee. Keiturilla oon sarvet. b) Skriv alle ordene på tavla. La en elev om gangen trekke et billedkort. Eleven skal så finne ordet på tavla og feste kortet ved siden av ordet.

71 71 Lytteoppgave på side 51 i tekstboka Læreren leser opp følgende ord og elevene skal forsøke å finne dem i ordboksen: hevoinen pallo kana kello koira lammas lehmä poika puu sika talo tytär mikä

72 72 Fasit: Lytt og sett en ring rundt ordet i ordboksen. m i k ä t p u u h y l a m m a s h u t y t ä r p h e v o i n e n k v o t a l o s r t p o i k a l ä k e l l o u ö k o i r a m n y u ö l e h m ä i a k a n a i h i p s i k a k y t ä h p a l l o ö Tilleggsstoff (litt mer stoff om kvensk husdyrhold og jordbruk): a) Heftet Piu pau paukkuu s b) På finnes en billedserie om kalver under Husdyr Billedserie: Kalvene får mat (høyre side). c) På samme nettside, under Oppgaver, finnes heftet Pikku kissanpoika av Else Olsen, som elevene kan fargelegge og øve seg i lesing. Lek: Kilipukki (finsk lek i kvensk språkdrakt) Kili kili pukki, vanhaa vuohipukki, Kuinka monta sarvee pukila oon tallela? a) Sie sanoit, niitä oli. Näin sie oikhein arvasit. b) Sie sanoit, niitä oli. Näin sie väärin arvasit.

73 Elevene sitter i en ring. Læreren eller en av elevene går rundt bak ryggen på de andre. Den som går rundt stanser bak et av barna og holder x antall fingre mot hodet til eleven som hun/han har valgt seg ut. Eleven skal så prøve å kjenne etter hvor mange «horn som står opp», altså hvor mange fingre som holdes mot hodet. Hvis hun/han svarer rett sier man vers a: Sie sanoit Hvis vedkommende svarer feil sier man vers b. Det er mange varianter av leken på nettet. Kilde: Kili-kilipukki, vanha vuohiukki, kuinka monta sarvea, pukilla on tallella? Sinä sanoit yksi, niitä oli yksi. Kun sä oikein arvasit, pääset sinä pukiksi. TAI Sinä sanoit yksi, niitä oli kaksi. Kun sä väärin arvasit, et sä pääse pukiksi. Kotielläimii Husdyr elläinlaji/ dyreslag naaras/ hunn koiras/ hann jälkiläinen/poika/ dyreunge hevoinen tamma ori (ikke kastrert) ruuna (kastrert) varsa kana kana kukko kananpoika kaniini keituri keituri pukki kitsi kissa naaraskissa koiraskissa kissanpoika kissanpenikkä koira naaraskoira koiraskoira koiranpenikkä lammas jaara karitta lammaskaritta sika lehmä purri härkä sonni jaarakaritta vasikka lehmävasikka purrivasikka sianpoika 73

74 74 Koulun siljola S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til noen kvenske ord knyttet til aktiviteter i skolegården stille enkle spørsmål og svare på enkle spørsmål noe om sider ved barns dagligliv i Norge og i nabolandene ta del i kvensk og nabolandenes barnekultur gjennom bruk av regler og bevegelse: Kätken, kätken kivvee (ringlek kvensk versjon) og telleregle på kvensk Friminutt - Väliaika På disse sidene skal elevene bli kjent md noen kvenske verb og navn på ting de bruker i utelek. Jeg har valgt verbet tierata for å leke, men i noen dialekter brukes også leikkiit. Snakk om hva barna selv gjør i friminuttene. Hva gjør de på tegningene i friminuttene? Bruk også verbet seissoot å stå. seissoot å stå tierata å leke leikkiit å leke mie seison - jeg står mie tieraan mie leikin sie seisot - du står sie tieraat sie leikit hän seissoo - hun/han står hän tieraa hän leikkii Telleregler: Se i Piu pau paukkuu s. 9. Kätken kätken kivvee (ringlek) (Kenelä oon kivi? Hvem har steinen?) Dette er en lek som er kjent i Tornedalen og i Finland. Det er mange varianter av teksten. Jeg har laget min egen variant på kvensk. Flere varianter på regla og lekemåte finnes på internett. Kätken, kätken kivvee, sotken, sotken savvee. Arvaa, kellä tämä kullan kallis kivi oon? (Fritt oversatt: Jeg gjømmer, gjømmer steinen, jeg blander, blander leira. Gjett, hvem som har den dyrebare steinen? Kellä er en forkortelse av kenelä hvem.)

75 Lekes slik: Barna står i en ring vendt mot den som er inne i ringen med hendene formet som en skål bak på ryggen. Ett barn stå inne i ringen med øynene lukket. Et annet barn går rundt bak alle i ringen, velger en av dem og legger steinen i hennes/hans hender. Alle sier verset sammen på en rytmisk måte. Når steinen er gjømt og verset slutt, så skal barna som står i ringen ta hendene fram og ikke vise om de har steinen. Hendene skal knyttes rundt en evt. stein. Den som står midt inne i ringen åpner nå øynene og velger ut et barn og spør: Oonko sinula kivi? (Har du steinen?) Hvis hun/han har steinen svares Oon. Nå skal den som hadde steinen stå inne i ringen og den som sto der skal gjemme steinen. Hvis hun/han ikke har steinen svares Ei ole. Barnet i midten må så spørre et av de andre barna. Leken fortsetter til steinen er funnet. Den som gjømte steinen går rundt sammen med de andre, men den som sto i midten skal gjømme steinen. 75 Neste side: Repetisjon av tall, spill på s. 55 i tekstboka Repetisjon av tallene til 10. Kopier og førstørr spillet på neste side til A3. Laminer. Så kan spillet brukes senere også.

76 76 Peli Kuinka monta? Kuinka monta? LÄHTÖ Kuinka monta? Kuinka monta? Kuinka monta? Kuinka monta? Kuinka monta? Kuinka monta? Kuinka monta? Kuinka monta? MOOLI Spilleregler To og to spiller sammen. Kast en terning. Tell høyt på kvensk så mange som terningen viser. Flytt brikken. Du må kunne si tallet eller fortelle hvor mange ting du ser i ruta på kvensk for å kunne gå videre. Hvis du ikke kan det så må du gå tre ruter tilbake.

77 77 Kesä S Oppimamoolit - Læringsmål Elevene skal kunne forstå og kjenne til noen kvenske ord knyttet til sommer og ferie svare på spørsmålet Mitä sie tehet kesälä? med ord de har lært knyttet til tegningene de har tegnet i boka S. 58 Peli Spilles med et kronestykke; man kaster mynt og krone. Ordliste for de som ikke husker ordene. Ordliste til spillet på side 58: Sanalista Ordliste lakki lue lähtö start kissa katt peli spill sykkeli sykkel talo hus aurinko sol pallo ball koulu skole poika gutt kuppi kopp kesä sommer kirja bok tytär jente mooli mål

78 78 Peli Mooli kirja kuppi koulu kesä aurinko tytär poika sykkeli lakki pallo kissa talo peli To og to spiller sammen. Dere trenger et kronestykke. Bli enige om hvem som har krone og hvem som har mynt. Flytt slik pilene viser. For å kunne gå videre må du lese ordet høyt og si hva ordet betyr.

79 79

80 80 Filmer På nettsiden finnes filmer av Anstein Mikkelsen som kan brukes i undervisningen om kvener. De kan lastes ned gratis. Bøker til høytlesning Følgende bøker kan passe som høytlesningsbøker for årstrinn: Agnes Eriksen: Piu pau paukkuu. Kvenske rim og regler mm. Porsanger kommune sider. Agnes Eriksen: Kummitus ja Tähtipoika / Spøkelset og Stjernegutten 1 Ruija forlag AS, Tromsø 2011 ISBN sider. Agnes Eriksen: Kummitus ja Tähtipoika / Spøkelset og Stjernegutten 2 Ruija forlag AS, Tromsø 2011 ISBN sider. Bøkene kan bestilles fra Kvensk institutt:

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren Agnes Eriksen 1. utgave 2014 Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmennene i Troms og Finnmark 2 3 Forord

Detaljer

MINUN KIELI - Minun aaret 2. Lærerveiledning. Agnes Eriksen

MINUN KIELI - Minun aaret 2. Lærerveiledning. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI - Minun aaret 2 Lærerveiledning Agnes Eriksen 1. utgave Forsidebilde: Jokat-kissa er laget av Tord-Eskil Olsen, Lakselv skole. Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmannen i Troms

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. 2. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne.

Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. 2. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne. Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne bruke digitale ressurser i opplevelse av språket LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne Uke/ Periode

Detaljer

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Årsplan Engelsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Språklæring - identifisere situasjoner der

Detaljer

Trinn 3 Periodeplan 1

Trinn 3 Periodeplan 1 Trinn 3 Periodeplan 1 Gjennomgående læringsmål for alle periodene Elevene skal kunne: bruke engelsk ordstilling og tegnsetting velge læringsstrategier tilpasset formålet bruke kilder bruke hjelpemidler

Detaljer

ENGELSK 2. TRINN - Årsplan for Kjølberg skole

ENGELSK 2. TRINN - Årsplan for Kjølberg skole VURDERING Målet med opplæringen er at eleven skal kunne: Gjenkjenne de Lytte ut og gjenkjenne Synge en engelsk Svare på norsk når de hører engelske noen av de engelske bokstavsang. bokstavlydene på bokstavlydene.

Detaljer

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger

Vedlegg til veiledning til læreplan i engelsk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 av 11 COPY CORRECT CHOOSE Denne aktiviteten er beskrevet med utgangspunkt i enkeltord. Den kan også gjennomføres med uttrykk. (copy) Avskrift er en enkel måte å lære å skrive ord riktig på. La elevene

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 3. TRINN 2015/2016

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 3. TRINN 2015/2016 34 35 36 37 38 39 40 Språklæring Identifisere situasjoner der det kan være nyttig eller nødvendig å kunne engelsk Samtale med eget arbeid med å lære engelsk Finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i

Detaljer

Lokal læreplan «Engelsk»

Lokal læreplan «Engelsk» Lokal læreplan «Engelsk» Lærere: Erlend Andresen, Karina Verpe, Åshild Ruud, Trude Thun Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Trinn 1 Periodeplan 1

Trinn 1 Periodeplan 1 Trinn 1 Periodeplan 1 Gjennomgående læringsmål for alle periodene Elevene skal kunne: bruke engelsk ordstilling og tegnsetting velge læringsstrategier tilpasset formålet bruke kilder bruke hjelpemidler

Detaljer

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn. START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn www.aschehoug.no/start START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn Vi vet at du som lærer i småskolen har det veldig

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved? Zippys venner Modul 6 Zippy-time 6.1 Ulike mestringsstrategier Regelplakat Illustrasjoner for denne modulen (illustrasjon 1-6) Tegnepapir Mål mange forskjellige mestringsstrategier i ulike situasjoner.

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK. Kunne hilse på engelsk. Kunne presentere seg og fortelle hvor gamle de er.

ÅRSPLAN I ENGELSK. Kunne hilse på engelsk. Kunne presentere seg og fortelle hvor gamle de er. Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Ine Susann Rehnlund og Charlotte Nyheim Lambela ÅRSPLAN

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 3. og 4. trinn 2017/18 Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): Muntlige ferdigheter:

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, og å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Årsplan engelsk 2.trinn 2018/2019

Årsplan engelsk 2.trinn 2018/2019 Årsplan engelsk 2.trinn 2018/2019 Uke Tema Kunnskapsløftet sier Mål med kapitlet Innhold i timene 34-36 NUMBERS gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe engelsk forstå og bruke en

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4. TRINN 2014 / 2015. Utarbeidet av: Hilde E. Lewin Warren Læreverk: Stairs 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Repetisjon fra 3. klasse.

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 3. TRINN 2013/2014

ÅRSPLAN I ENGELSK 3. TRINN 2013/2014 ÅRSPLAN I ENGELSK 3. TRINN 2013/2014 UKE 34 35 Elevene skal kunne Bruke tall i kommunikasjon. Hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål. Forstå enkle instruksjoner på engelsk. Uttrykke

Detaljer

Årsplan Engelsk Årstrinn: 3. trinn Lærere: Bao Hieu K. Nguyen og Ane Ulimoen Øverli

Årsplan Engelsk Årstrinn: 3. trinn Lærere: Bao Hieu K. Nguyen og Ane Ulimoen Øverli Årsplan Engelsk 2019 2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Bao Hieu K. Nguyen og Ane Ulimoen Øverli Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Språklæring - identifisere situasjoner

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre

Detaljer

Fagplan Engelsk 2010/2011. Trinn 3

Fagplan Engelsk 2010/2011. Trinn 3 Fagplan Engelsk 2010/2011. Trinn 3 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kap. Fra arbeidsbok Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August Identifisere områder der han/hun har nytte av engelsk Bruke

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

Årsplan NORSK 1. trinn

Årsplan NORSK 1. trinn Norsk som 1. språk Kompetansemål etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Årsplan NORSK 1. trinn - 2018-19 Av TCMØ - Dato: 14/10/18 Zeppelin start, Zeppelin 1A og Zeppelin 1B, samt

Detaljer

MINUN KIELI Minun aaret 3-6

MINUN KIELI Minun aaret 3-6 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del IV: Kopiorginaler mm. Agnes Eriksen 2 Liste over de vanligste adjektivene Minkälainen?/Kummenen? iso - pieni nuori - vanhaa uusi - vanhaa kaunis - hirvee, ruma korkkee

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4. TRINN 2014 / 2015. Utarbeidet av: Dagfinn/ Espen Læreverk: Stairs 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Repetisjon fra 3. klasse. Bli

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Årsplan 2017/2018 Engelsk 2. trinn

Årsplan 2017/2018 Engelsk 2. trinn Årsplan 2017/2018 Engelsk 2. trinn - Bruke digitale ressurser i opplevelse av språket - Hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke noen høflighetsuttrykk - Forstå og bruke noen interesser - Delta

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE. Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2. Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne:

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE. Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2. Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Trinn 2 Periodeplan 1 Gjennomgående læringsmål for alle periodene bruke engelsk ordstilling og tegnsetting velge læringsstrategier tilpasset formålet bruke kilder bruke hjelpemidler vurdere eget arbeid

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. 3. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. 3. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk og eget morsmål. lytte til og forstå betydningen av ord og uttrykk

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet Lokal læreplan i norsk for 1.trinn Skoleåret 17/18 Uke Hovedområde Kompetansemål LK06 Læringsmål med utgangspunkt i de 5 grunnleggende ferdighetene(muntlig, skriftlig, lesing, regning, digitalt) Hele året

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter/momenter fra lokal læreplan

Grunnleggende ferdigheter/momenter fra lokal læreplan Årsplan engelsk Uke Tema fra Stairs Kompetansemål fra kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter/momenter fra lokal læreplan Innhold/arbeidsmåter/evt praktiske aktiviteter/vfl/to 33 34 35 36 37 38 39 40

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK 1.TRINN

ÅRSPLAN I ENGELSK 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug og Stine Guttormsen ÅRSPLAN I ENGELSK

Detaljer

Årsplan i Engelsk 1. trinn Leknes skole skoleåret 2018/2019

Årsplan i Engelsk 1. trinn Leknes skole skoleåret 2018/2019 Årsplan i Engelsk 1. trinn Leknes skole skoleåret 2018/2019 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter, læringsressurser og 34-37 English every day Hilse, stille og svare på enkle spørsmål

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Progresjonsplan : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi skal fordype oss i noen av arbeidene til Alf

Detaljer

Årsplan Engelsk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Elisabet B. Langeland, Monika Szabo, Rovena Vasquez, Ingvil Sivertsen

Årsplan Engelsk Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Elisabet B. Langeland, Monika Szabo, Rovena Vasquez, Ingvil Sivertsen Årsplan Engelsk 2016 2017 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Elisabet B. Langeland, Monika Szabo, Rovena Vasquez, Ingvil Sivertsen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale

Detaljer

Årsplan for gul og grønn gruppe

Årsplan for gul og grønn gruppe Årsplan for gul og grønn gruppe 7 barn på grønn gruppe. 2 jenter og 5 gutter 3 barn på gul gruppe. 1 jente og 2 gutter. Hverdagen vår vil bestå av fast dagsrytme og rutiner. Mandager er temadag. For at

Detaljer

Skoleår: Faglærer: Inger Salvesen Metode Mål fra K-06. Muntlig og skriftlig arbeid med tekstene Elevene skal presentere i grupper

Skoleår: Faglærer: Inger Salvesen Metode Mål fra K-06. Muntlig og skriftlig arbeid med tekstene Elevene skal presentere i grupper Tema Årsplan tysk Trinn 8 Wie heisst du? -presentere seg, hilse, Tyskland, alfabetet Grammatikk: spørreord, stille spørsmål Fagstoff hentet fra 1 + Klokketimer forbruk Skoleår: 2016 2017 Faglærer: Inger

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE Karen Stenslund 1 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk

Detaljer

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn Lokal læreplan i, Huseby skole Fransk 8. trinn Introduksjon - hilse og ta farvel - spørre hvordan det går - telle fra 0 til 20 - presentere seg selv: jeg heter, jeg bor, jeg er norsk, jeg er år Alfabetet

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Skoleår: Faglærer: Inger Salvesen Metode Mål fra K-06. Muntlig og skriftlig arbeid med tekstene Elevene skal presentere i grupper

Skoleår: Faglærer: Inger Salvesen Metode Mål fra K-06. Muntlig og skriftlig arbeid med tekstene Elevene skal presentere i grupper Tema Årsplan tysk Trinn 8 Wie heisst du? -presentere seg, hilse, Tyskland, alfabetet Grammatikk: spørreord, stille spørsmål Rund um die Uhr -telle på tysk -fortelle hva du liker å gjøre -klokka Grammatikk:

Detaljer

Grammatikk Henvisninger Ferdighetsmål Språksjekk. Stairs 1: side 4-8. Stairs 1 side 16-19

Grammatikk Henvisninger Ferdighetsmål Språksjekk. Stairs 1: side 4-8. Stairs 1 side 16-19 Uke Kapittel og ordbankord Uttrykk og strukturer Grammatikk Henvisninger Ferdighetsmål Språksjekk 34-42 Chapter 1 Numbers 0-12 Stairs 1: zero (370), one (371), two (372), three (373), four (374), five

Detaljer

Årsplan Engelsk

Årsplan Engelsk Årsplan Engelsk 2018-2019 Årstrinn: Lærer: 4. årstrinn Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/Innhol Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering punkt d Forslag Forslag Språklæring

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Årsplan «Norsk» 2019/2020 Årsplan «Norsk» 2019/2020 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Kirsten G. Varkøy, Monika Szabo og Elisabet B. Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Månedsbrev for Nordlys. November Da er oktober over, og vi har hatt en nydelig høstmåned. Vi har vært ute og

Månedsbrev for Nordlys. November Da er oktober over, og vi har hatt en nydelig høstmåned. Vi har vært ute og Månedsbrev for Nordlys November 2013 Hei alle sammen! Da er oktober over, og vi har hatt en nydelig høstmåned. Vi har vært ute og utforsket høsttegnene, blant annet bladene som har falt på bakken og fått

Detaljer

Lokal læreplan «Engelsk»

Lokal læreplan «Engelsk» Lokal læreplan «Engelsk» Årstrinn: 4. årstrinn Karina Møgster Verpe Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/Innhol Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering punkt d Forslag Forslag Språklæring

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Årstrinn: 4. trinn Lærer: Torstein Vardeberg Skeie

Årstrinn: 4. trinn Lærer: Torstein Vardeberg Skeie Årsplan Engelsk Årstrinn: 4. trinn Lærer: Torstein Vardeberg Skeie Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/Innhol Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering punkt d Forslag Forslag Språklæring

Detaljer

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2 1 4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL SPRÅKLÆRING finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk og eget morsmål bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i utforsking av språket MUNTLIG

Detaljer

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,

Detaljer

Lokal læreplan engelsk 4.klasse Lærebok: Stairs 4

Lokal læreplan engelsk 4.klasse Lærebok: Stairs 4 Lokal læreplan engelsk 4.klasse Lærebok: Stairs 4 Antall uker 8 Back to school Snake (alfabet og tall) Framføring av dikt Stairs 4 WB 4 CD Slip on one and two Bildekort 2a) bruke enkle lytte- og talestrategier

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE APRIL 2011 Hei alle sammen! Så er det tid for månedens pedagogiske tilbakeblikk og barna har blitt enda en måned større og flinkere. Det skjer mange forandringer når det går

Detaljer

Årsplan i Engelsk. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema 1 Numbers

Årsplan i Engelsk. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Tema 1 Numbers Årsplan i Engelsk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36-43 BACK TO SCHOOL Bruke det grunnleggende lydsystemet. småord, enkle setningsmønstre

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter i faget: Årsplan i engelsk - 5. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 3 time Lærere: Randi Minnesjord Lærerverk: 5 Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de

Detaljer

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser. TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2015. Hei alle sammen! Dagene og ukene går fort og vi har i løpet av denne måneden merket at våren kommer snikende. Vi har hatt en tilvenning med Oliver som vi ønsker

Detaljer

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla. Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016

Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage PERIODEPLANER 2015/2016 Nøtteliten og Hakkebakkeskogen familiebarnehage 2015/2016 Jeg og de andre, Juleforberedelser, Eventyr og fortellinger, Motorisk utelek. Revidert 4. juni 15 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter i faget: Årsplan i engelsk - 5. klasse 2016-2017 Antall timer pr : 3 timer Lærere: Evelyn og Lisa R. Nilsen Læreverk: 5 Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg (Nina B, Mammamagi.no) HVA HAR DU I VESKA DI? Gjem en gjenstand (eller tenk på en) i en veske eller i en serviett. De

Detaljer

VALE tektsbok og arbeidsbok av Ørjan Hanson og Inmaculada Moreno Teva

VALE tektsbok og arbeidsbok av Ørjan Hanson og Inmaculada Moreno Teva Lokal læreplan Fag: Spansk År: 2018-2019 Skole: Skeiane ungdomsskole Klasse: 8 trinn Faglærere: Stine Ytterbø Anfinsen og Renate Valand Læreverk: VALE tektsbok og arbeidsbok av Ørjan Hanson og Inmaculada

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN

PERIODEPLAN 1. TRINN PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 48-50 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE

Detaljer

Mine første norske ord

Mine første norske ord Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering Bli kjent med faget. - Form - Farge - Bokmerke

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering Bli kjent med faget. - Form - Farge - Bokmerke Fag: Kunst & Håndverk Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37 - Bli kjent med faget. - Form -

Detaljer

Månedsplan for januar, februar og mars

Månedsplan for januar, februar og mars Månedsplan for januar, februar og mars Vi ser tilbake på desember: Advent: Tusenfrydklubben hadde en koselig formiddagstur til kirka i starten av desember. Der var vi med på adventsamling og sang julesanger.

Detaljer

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015 MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015 OPPSUMMERING AV OKTOBER Oktober måned har vi brukt på Forut. Vi har sett se en film om Bisvas, Nischal og vennene hans i Nepal. Vi har fulgt Bisvas gjennom en dag.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 3. og 4. trinn A-plan Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): Muntlige ferdigheter:

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MAI. I barnehagen har vi som tradisjon å dra tur til Akvariet hver vår. Vi

MÅNEDSBREV FOR MAI. I barnehagen har vi som tradisjon å dra tur til Akvariet hver vår. Vi Gul avdeling Nr.5 mai 2017. MÅNEDSBREV FOR MAI Månedsbrev: Hva skjedde i april? I barnehagen har vi som tradisjon å dra tur til Akvariet hver vår. Vi begynte april med å gå på dagstur dit. Barna syntes

Detaljer

Stasjoner 1. dag. Stasjoner 2. dag. www.minstemme.no. Kategori: Grunnlovsjubileet - mangfold og demokrati

Stasjoner 1. dag. Stasjoner 2. dag. www.minstemme.no. Kategori: Grunnlovsjubileet - mangfold og demokrati I år feirer vi at det er 200 år siden Norge fi kk sin egen Grunnlov. Dette ønsker vi å markere i barnehagene også. I innledningen til Rammeplanen står det at de voksnes holdninger, kunnskaper og evne til

Detaljer

MINUN KIELI Minun aaret 3-4. Lærerveiledning. Agnes Eriksen

MINUN KIELI Minun aaret 3-4. Lærerveiledning. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-4 Lærerveiledning Agnes Eriksen 2 Sisälys Innhold Repetisjonsoppgaver 3 Kieliaitta Språkstabburet 4 Tervettelemä ja olema höölit Vi hilser og er høflige 7 Färit Fargene 8 Lukusanat

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare

Detaljer

Klasse. Uke 11 - Reise Mars Navn:

Klasse. Uke 11 - Reise Mars Navn: Klasse H Uke 11 - Reise 14. - 18. Mars - 2016 Navn: Arbeidsplan Mandag 1. Se supernytt 2. Repetisjon 3. Dele ut ukeplanen 4. Øveord/verb - tavleundervisning 5. Lese - Norsk start Tirsdag 1. Se supernytt

Detaljer

Periodeplan for Petter Sprett Kunst, kultur og kreativitet

Periodeplan for Petter Sprett Kunst, kultur og kreativitet Velkommen tilbake til 100- meterskogen barnehage, og avdeling Ole Brumm Jeg håper alle har hatt en deilig sommerferie og er klar for å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår. I løpet av ukene som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR, 2018. Hei alle sammen! Tusen takk for en fantastisk god og lærerik måned. Det var utrolig kjekt å se alle igjen etter juleferien. Mange av barna hadde blitt så store

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse,

Årsplan i norsk 1.klasse, Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer