MINUN KIELI Minun aaret 5-6. Lærerveiledning. Agnes Eriksen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MINUN KIELI Minun aaret 5-6. Lærerveiledning. Agnes Eriksen"

Transkript

1 1 MINUN KIELI Minun aaret 5-6 Lærerveiledning Agnes Eriksen

2 2 Sisälys Kieliaitta 3 Tervettelemä ja olema höölit 8 Färit 10 Lukusanat 12 Kello 13 Kaupassa 14 Peret ja suku 15 Nokipoika ja Liekkitytär 26 Vaattheet 27 Ruoka 31 Sää 32 Vapaa-aika 34 Kotielläimet 41 Luonto Marjoi ja puita 52 Linttui ja mettän elläimii 57 Aika 63 Juhlapäivät 68 Kainun päivä koulussa 77 Satumaassa 80

3 3 Bruk av ordlister Det er viktig å øve på å finne fram i ordlistene slik at elevene blir vant til å sjekke glosene fra første time. Husk å minne elevene på at ordene står alfabetisk i tekstheftet. De må etter hvert også lære seg hvilke ordklasser det er snakk om når de skal bøye ord, så bruk også tid på det. Viktig! Bruk tid hver time til å finne bøyningsformene i teksten og oversett ordene og setningene sammen. Slik får elevene også lært glosene og slipper å pugge dem hjemme. Bøyningsformene står med et lite innrykk under ordet som står i nominativ/ordboksformen. Eksempel: arkku (nominativ/ordboksform) kiste/ei kiste/kista arkussa (bøyningsform) i kista arkusta (bøyningsform) ut av kista Kjært barn har mange navn Jeg har valgt å bruke kainulainen, andre bruker kveeni ~ kvääni om en kven. Om språket brukes både kainun kieli ~ kainu ~ kväänin kieli ~ kvääni. Her brukes kainun kieli og kainu. Ruija og Norja er i bruk om Norge, om språket ruija ~ ruijan kieli, norja ~ norjan kieli. I læreboka har jeg brukt det gamle navnet for Norge, nemlig Ruija og derfor også ruijalainen nordmann/norsk og ruija eller ruijan kieli norsk språk. I klasse kan man utdype samtalen om kvener og kvensk med følgende: a) Hvor bor kvenene? Hvor bruker de kvensk? (hjemme, med naboer og bekjente, også noen gudstjenester, kvenforeninger osv.) Hvilke kommuner kan benevnes som kvenkommuner? Bor det kvener andre steder? Hvor? Spørsmål man kan diskutere: - Puhhuuko ämmi kainuu/kainun kieltä/kväänii? - Puhhuuko äiji kainuu/kainun kieltä/kväänii? - Kukka/Kekkä puhhuuvat kainuu/kainun kieltä/kväänii? Kainulaiset/ kväänit. - Kukka/Kekkä puhhuuvat saamen kieltä? Saamelaiset. - Kukka/Kekkä puhhuuvat ruijan kieltä/ruijaa? Ruijalaiset ja kväänit ja saamelaiset.

4 4 b) Hvorfor er det blitt slik at man nesten ikke hører kvensk på butikken, på bussen osv.? La elevene undre seg litt før man forteller litt om fornorskning ol. c) Hva kan man gjøre for at dette skal endre seg igjen? Er noe allerede gjort? (Undervisning i kvensk; denne læreboka er på kvensk, noen barnebøker, Min kirkebok, Yr.no mm.) Hvis eksempler (barnebøker, nettet ol.) Oppgaver for 5. årstrinn Å lære et språk Snakk om hva som kreves for å lære et nytt språk. Ugla gir råd til Lisa om hva hun bør gjøre for å lære kvensk. Skriv hva ugla sier til Lisa (oppgave i oppgaveheftet). Kuuntele! Opi uuđet sanat! Puhu joka päivä! Kirjoita joka päivä! Luje ja laula! Lek: Kuningas käskee - Kongen befaler Kuningas käskee kan lekes som del av en bevisstgjøringsprosess på hva som kreves av egeninnsats for å lære et nytt språk. Bruk verbene som ugla bruker. Skriv alle verbene på tavla i infinitiv og i imperativ og tegn symbolet som hører til. Alle elevene må ha læreboka, et ark og en blyant på pulten. De fleste barn kan denne leken, men for sikkerhets skyld er reglene slik: Når «kongen» (læreren/en elev) sier Kuningas käskee: Kuuntele! så skal elevene lytte, fordi det er en befaling fra kongen. Sier «kongen» bare Kuuntele! så skal ingen foreta seg noe, fordi det ikke var en befaling fra kongen. Skriv verbet med et symbol på tavla, så er det lettere å huske hva det betyr.

5 5 Forslag: grunnform imperativ symbol/handling kuunela Kuuntele! Symbol: Tegning av et øre på tavla. Handling: Sitte med en hand bak øret.* puhhuut Puhu! Symbol: Tegning av munn på tavla og/eller en snakkeboble. Handling: Snakke til en medelev, f.eks. hilse på kvensk, telle til ti på kvensk el.l.. laulaat Laula! Symbol: Noen noter på tavla. Handling: Synge en sang som de kan på kvensk. kirjoittaat Kirjoita! Symbol: Tegning av en blyant på tavla. Handling: Skrive f.eks. Mie olen tytär/poika på arket. lukkeet Luje! Symbol: Tegning av en bok. Handling: Lese noe (høyt) fra tekstboka si. *Husk å nevne at det heter käsi og korva på kvensk når du introduserer dette. Oppgavene til Kieliaitta I teksten står noen verb i preteritum, men her er det bare bøyning av verbene olla, puhhuut og assuut som er viktige. Olla-verbet bør nå være kjent for elevene, men det må sikkert øves litt på bøyningen av det og det å skrive verbet rett. Verbene puhhuut og assuut bøyes likt. Verbene har følgende bøyningstammer: puhu-/puhhu-/puhhuu- og asu-/assu-/assuu-. Obs! Det kan være nødvendig å tegne vokalharmonisirkelen på tavla først og spørre om hvilken vokal personendelsen i 3. person flertall skal ha. Elevene lærer da å tenke på dette hver gang et ord skal bøyes. a o u e i ä ö y assuu-vat lukkee-vat puhhuu-vat Spørsmål: Hvorfor får alle disse verbene endelse med a (-vat)? Merk! Stammens vokal avgjør hvilken vokal personendelsen får.

6 6 Ekstraoppgave 1. I regla Hevoinen oon hest rimer hest - prest og salt - alt. Kan du finne to ordpar som rimer? 2. Lag din egen regle på samme måte som Hevoinen oon hest med ord som rimer. Skriv i skriveboka. Les regla høyt for de andre i gruppa. Fasit til Kieliaitta 5-6 Gjennomgå dette på tavla før oppgave 4 løses: Spørsmål med olla -verbet lages slik: mie olen jeg er olen + ko mie? er jeg? Osv. 1. Hva sier ugla til Lisa? - Kuuntele! - Opi uuđet sanat! - Puhu joka päivä! - Kirjoita joka päivä! - Luje ja laula! 2. Finn disse ordene i gloselista. Skriv hva ordene betyr. KVENSK Ruija Ruijassa kainulainen kainu/kainun kieli ruijalainen ruija/ruijan kieli NORSK Norge I Norge kven kvensk (språk) nordmann, norsk norsk (språk)

7 7 3. Bøy verbet olla være. mie olen jeg er sie olet du er hän oon hun/han er met olema vi er tet oletta dere er het oon de er 5. Oversett. Er du Anni? Ja, jeg er Anni. Er du kven? Ja, jeg er kven. Er Liisa kven? Nei, hun er norsk. Oletko sie Anni? Olen, mie ole Anni. Oletko sie kainulainen? Olen/Kyllä/Joo, mie olen kainulainen. Oonko Lisa kainulainen? Ei ole, hän oon ruijalainen. 6. a) Bøy puhhuut å snakke i alle personer i entall og flertall. b) Bøy assuut å bo i alle personer i entall og flertall. puhhu/ut mie puhun sie puhut hän puhhuu met puhuma tet puhutta het puhhuuvat assu/ut mie asun sie asut hän assuu met asuma tet asutta het assuuvat

8 8 Hilsningsfrasene står i partitiv entall. Noen ganger forkortes frasene i dagligtalen, f.eks: Päivää! Ilttaa! Hver dag: Bruk de hilsnings- og høflighetsfrasene når elevene kommer, i timen og når de går. Tips til aktiviteter: 1. En oppgave kan være å lage lapper som utgjør et par, f.eks.: Hyvvää päivää! Hyvvää päivää! Hyvvää päivää! Kuinka se mennee? Päivää! Kiitos! Se mennee hyvin. Hver elev har én lapp med en hilsningsfrase på og skal finne sin partner. Til slutt kan alle lese opp det de har på lappen. Slik får de trening i uttale frasene, lese og huske dem. 2. Øv på frasene parvis med fingerdukker. 3. Lag fantasifigurer. - Fukt noen vannfarger godt. - Lag en figur med hode og kropp med å dyppe en svamp, bomull eller finger i vannfargene (tommel stor, pekefinger mindre). - Tegn på detaljer som armer, bein, øyne, munn osv. - Tegn snakkebobler og skriv en frase i hver boble. Eksempler Hyvvää päivää! Ole hyvä! Päivää! Kiitos!

9 9 Fasit til Tervettelemä ja olema höölit 1. Skriv og tegn. Hyvvää päivää! Hei! Kuinka se mennee? Näjettelemä! Piđä hyvvää! Kiitos! Ole hyvä! 3. Trekk en strek fra kvensk til norsk. Hyvvää aamuu! Antheeksi! Kiitos avusta! Ole hyvä! Kiitos! Hyvästi! Kiitos tästä päivästä! Kiitos ruvasta! Takk! Takk for hjelpa! God morgen! Unnskyld! Takk for i dag! Takk for maten! Vær så god! Adjø! 4. Oversett til kvensk. Takk for hjelpa! Takk for maten! Værsågod! Kiitos avusta! Kiitos ruvasta! Ole hyvä! (til én) Olkkaa hyvät! (til to eller flere) 5. Oversett til kvensk. Spør og svar sammen med en annen. 1. Mie olen Anni. 2. Hyvvää päivää! Kuka sie olet? 3. Kuka sie olet? Mie olen Jouni. 4. Kiitos, Kuinka se mennee? Kiitos, se mennee hyvin!

10 10 Tips til aktiviteter: a) Bruk basisfargene som elevene kan blande for å få sekundærfarger og male mennesker, blomster, dyr mm. Dette kan gi både muntlig og skriftlig øving samtidig som man lærer nye gloser og skriver korte setninger som: Tämä oon Liisa. Liisala oon oransi tröijy ja pruuni hamet. Minula oon musta hevonen. Se oon siivo hevoinen. Osv. La alle presentere figurene muntlig for de andre. Da får de repetert både fargenavn og pekeord mm. og får øvet på å bruke et adjektiv som forteller noe om et substantiv. b) Kombiner repetisjon av farger med hilnings- og høflighetsfraser. Lag små figurer og lag en liten tegneserie. Eksempler: Hyvvää päivää! Ole hyvä! Päivää! Kiitos! Osv. Fasit til Färit 1. Tegn. Spør og svar. punainen oransi keltainen vihrinen sininen fioletti pruuni, ruskee (rødbrun) valkkee musta

11 11 Ekstraoppgave Hvilken farge? Sorter bokstavene og skriv navnet på fargen på kvensk. aeunnipn insnnie jahamar kavekle ivinrneh sinoar upinur tamsu letkeinan tifielot Fasit: punainen, sininen, harmaja, valkkee,vihrinen, oransi, pruuni, musta, keltainen, fioletti

12 12 Numerot oon/tallene er: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 ja 0 Lukusanat oon/tallordene er: yksi, kaksi, kolme osv. Liste over grunntall og ordenstall bak i veiledningen. I norsk bruker vi verbene å telle og å regne. Det kan være lurt å gjøre det samme i kvensk: lukkeet * å telle og räknätä å regne. I tekstheftet for årstrinn brukes lukkeet å telle i regla som er tatt med (fra Bugøynes). *lukkeet betyr også å lese Merk! Adjektivet vanhaa har uregelmessig bøyningsmønster: nominativ genitiv partitiv entall genitiv flertall partitiv flertall inessiv flertall vanhaa vanhaan vanhaata vanhoitten vanhoita vanhoissa Fasit til Lukusanat 1. Bøy verbet lukkeet å telle. lujelukkelukkee- mie lujen jeg teller sie lujet du teller hän lukkee hun/han teller met lujema vi leser tet lujetta dere leser het lukkeevat de leser

13 13 I klasse kan elevene lære at man kan spørre om hva klokka er på mange måter. Dette gjøres i talespråket og det er fint at man ikke låser seg til en måte å spørre på, men forstår også de andre måtene å spørre på. - Paljonko kello oon? Hvor mye er klokka? - Kuinka paljon kello oon? Hvor mye er klokka? - Mitä kello oon? Hva er klokka? I kvensk angir man klokkeslett på samme måte som i norsk: ti over hel time, ti på halv time, fem over halv osv. Fasit til Paljonko kello oon? 2. Les Annila oon hoppu. a) Disse to har det travelt. Hva sier de til hverandre? Minula oon hoppu. Oonko sinula hoppu? Oon, minula oon hoppu. b) Oversett setningene til kvensk. Hvor mye er klokka? Paljonko kello oon? Har du det travelt? Oonko sinula hoppu? Ja, jeg må gå. Oon, mie häyđyn mennä. Jeg har det ikke travelt. Minula ei ole hoppu.

14 14 Butikklek er populært også i 5. klasse. Bruk bilder av matvarer, klær og ting til å øve inn spørsmål og svar før man evt. leker butikk med tomembalasje. Øv på å spørre og å svare. Elevene kan spørre om pris på mange måter: paljonko, kuinka paljon, mitä: Eks.: - Paljonko tämä maksaa?* Hvor mye koster denne/dette? (entall) - Paljonko nämät maksaavat?* Hvor mye koster disse? (flertall) - Kuinka paljon kortti maksaa? Hvor mye koster kortet? - Mitä kortit maksaavat? Hva koster kortene? Svaret er: - Se maksaa viisi kruunuu.* Den/Det koster fem kroner. - Net maksaavat kymmenen kruunuu. De koster ti kroner. *tämä (nominativ entall), nämät (nominativ flertall) Obs! Gjør elevene oppmerksomme på at verbet kongruerer, dvs. det må også stå i flertall. Husk! Tallord fra to tar partitiv. Fasit til Kaupassa 2. Bøy verbene. osta/at ei osta- e- mie ostan mie en osta sie ostat sie et osta hän ostaa hän ei osta met ostama met emmä osta tet ostatta tet että osta het ostaavat het ei osta 3. Lag noen setninger med verbet ostaat. Eksempel: Mie ostan lehđen. (lehti) Mie ostan banaanin. Sie ostat pallon. Hän ostaa äpylin. Met ostama talon. Tet ostatta kirjan. Het ostaavat aviisin.

15 15 Bruk av personnavn Bruk de kvenske personnavnene som brukes i nærmiljøet. Norske personnavn skal ha en -i- etter navn som slutter på konsonant: Lars : Larsi- Leena oon Larsin vaimo. Se tips på om hvordan man kan jobbe med personnavn. Bok: Bente Imerslund: Kvenske personnavn i Nordreisa. Nordreisa kommune ISBN Muntlig repetisjon 1. Repeter stoffet fra klasse. Ta en kopi av familiebildet (tekstbok 3-4, s. 27) og spør: Mikä tämä oon? Kuka hän oon? (pek på far) Mikä hänen nimi oon? Kuka hän oon? (pek på mor) Mikä mamman/äitin nimi oon? Kuka tämä tytär oon? Kuinka vanhaa Anni oon? Kuka tämä poika oon? Kuinka vanhaa Erkki oon? Mikä pikkuveljen nimi oon? Kuinka vanhaa Jussa oon? Mikä koiran nimi oon? Se oon peret. Hän oon pappa/isä. Hänen nimi oon Lars. Hän oon mamma/äiti. Hänen nimi oon Leena. Hän oon Anni. Hän oon kymmenen vuotta vanhaa. Hän oon Erkki. Hän oon kahđeksen vuotta vanhaa. Hänen nimi oon Jussa. Hän oon kolme vuotta vanhaa. Koiran nimi/sen nimi oon Keela. Kukka Lars ja Leena oon? Het oon Annin, Erkin ja Jussan vanhiimet. Kenen lapset Anni, Erkki ja Jussa oon? Het oon Leenan ja Larsin lapset. Kenen sisar Anni oon? Hän oon Erkin ja Jussan sisar. Kenen veli Erkki oon? Hän oon Annin ja Jussan veli.

16 16 2. Kopier spørsmålene under til elevene og la de jobbe parvis med å spørre og svare muntlig på spørsmålene med hele setninger. Peret Mikä tämä oon? Se oon. Kuka Lars oon? Hän oon.... Kuka Leena oon? Kuka Anni oon? Kuinka vanhaa Anni oon? Kenen sisar Anni oon? Kuka Erkki oon? Kuinka vanhaa Erkki oon? Kuka Jussa oon? Kuinka vanhaa hän oon? Tips til aktivitet: 1. Lag en fantasifamilie - Fukt noen vannfarger godt. - Lag en figur med hode og kropp med å dyppe en svamp, bomull eller finger i vannfargene (tommel stor, pekefinger mindre). - Tegn på detaljer som armer, bein, øyne, munn osv. - Skriv noen setninger om figuren. - Hver elev presenterer sin/sine figurer for hverandre på kvensk. - Kopier bildene/figurene og setningene og lag et hefte om «familien».

17 17 2. Kopier (og forstørr) figurene som elevene har laget. Lag en utstilling eller et fantasislektstre. Dette kan bli en morsom familie. 3. Hver elev presenterer sin del for de andre før alt «sys» sammen til en helhet. Lag en sammenhengende fortelling om fantasifamilien. 4. Tegn en familie til Nokipoika med kull fra en vedovn og lag en kort historie om hans familie. Husk å spraye med Fixativ. Tips! Send figurene/tegningene/familiebildet og fortellingene til Ruijan Kaiku som kanskje betaler for historiene. Dette gir penger til gruppekassa og kan brukes til noe hyggelig. Fasit til Peret ja talo 1. Oversett. tømmerhus hirsitalo fjøs navetta stabbur aitta skjå kaja badstu sauna smie paja gamme kammi brønn kaivo

18 18 Meiđän peret Merk! I tabellen er oversettelsen av genitiv og nominativ flertall tatt med. nominativ entall (ordboksform) stamme genitiv entall stamme + -n nominativ flertall stamme + -t norsk (genitiv og nominativ flertall) lapsi lapse- lapsen lapset barnets, barna mies miehe- miehen miehet mannens, mennene peret perhee- perheen perheet familiens, familiene poika poja- pojan pojat guttens/sønnens, guttene/sønnene sisar sisare- sisaren sisaret søsterens, søstrene tytär tyttäre- tyttären tyttäret jentas/datterens jentene/døtrene vanhiin vanhiime- vanhiimen vanhiimet forelderens, foreldrene vaimo vaimo- vaimon vaimot konas, konene veli velje- veljen veljet brorens, brødrene Fasit til Meiđän peret 1. Fyll ut med ordet som mangler. Tämä Jussa oon pieni l a p s i barn Erkki oon Annin v e l i bror Tämä oon p e r e t en familie Koiran nimi oon K e e l a hundens navn Anni oon t y t ä r jente Erkki oon p o i k a gutt Keela oon k o i r a hund Mamman nimi oon L e e n a mors navn Kuka oon poikkiin (guttenes) s i s a r? søster Peret oon i s o stor oon punainen. t a l o Huset er rødt. Tämä peret oon iso./denne familien er stor.

19 19 2. Skriv inn genitivformen for disse ordene. Hva betyr ordene med genitiv -n? nominativ genitiv (-n) pappa papa- (pp : p) papa/n pappas/fars mamma mamma- mamman mammas/mors poika poja- (k : 0, i > j mellom to vokaler) pojan guttens tytär tyttäre- (t : tt) tyttären jentas sisar sisare- sisaren søsterens veli velje- (i > e) veljen brorens kaniini kaniini- kaniinin kaninens koira koira- koiran hundens 4. a) Lag spørsmål til svarene. b) Gjør oppgaven muntlig sammen med en annen elev. Kuka sie olet? Mie olen Anni. Kuinka vanhaa sie olet? Mie olen yhđeksen vuotta vanhaa. Kenen tytär sie olet? Mie olen Leenan ja Larsin tytär. Missä sie asut? Mie asun Lemmijovessa. Oonko teilä koira? Oon, meilä oon koira. Mikä sen nimi oon? Sen nimi oon Keela. Ekstraoppgaver Tegn en gutt eller ei jente, fargelegg og klipp ut som en papirdukke. Skriv en kort historie i 3. person entall om henne/han. Presenter henne/han for de andre i gruppa. Skriv om: - navn - jente eller gutt - er hun/han kvensk, norsk eller samisk - alder - hva heter foreldrene - bosted - fortell om bostedet er en by eller ei bygd - har hun/han søsken - har hun/han et kjæledyr Til slutt: Lag et persongalleri. Sett din person sammen med de andres på en korktavle i klasserommet sammen med teksten.

20 20 Fortell litt om din familie. Skriv i skriveboka. Meiđän perheessä oon Osv. Meiđän talo Benevnelser på rom: kööki ~ köökki Formen kööki er den vanligste i kvendialektene, men köökki brukes også i noen dialekter. loma loma i betydningen rom brukes bare i Porsanger, ellers brukes tupa eller ruuma. Her falt valget på loma fordi kvenene ikke har noe eget ord for rom. Ordet tupa kunne passet, men det brukes også om (lite) hus og stue. Merk! Vokalharmoniregelen Ord med a, o og u i stammen får -l(l)a i endelsene, ord med i, e, ä, ö og y får - l(l)ä i endelsene. Inessiv: -ssa/-ssä i, inne i, loma : lomassa rom : i rommet Fasit til Meiđän talo 1. Hva heter dette på kvensk? i bygda i huset i rommet i stua på kjøkkenet på soverommet på badet på toalettet kylässä talossa lomassa tuvassa kökissä nukkumalomassa saunomaloma hysikässä

21 21 2. Bøy adjektivene på kvensk. Eksempel: stor iso (iso-) iso-n iso-ssa liten pieni (piene-) pienen pienessä lys vaalee (vaalee-) vaaleen vaaleessa mørk pimmee (pimmee-) pimmeen pimmeessä ny uusi (uuđe-) uuđen uuđessa gammel vanhaa (vanhaa-) vanhaan vanhaassa ren puhđas (puhtaa-) puhtaan puhtaassa skitten lokainen (lokaise-) lokaisen lokaisessa 3. Hva heter dette på kvensk? Obs! Husk på vokalharmoniregelen. Eksempel: i det store huset isossa talossa i den store bygda i det gamle huset i det lille rommet i den lyse stua på det lille kjøkkenet på det mørke soverommet på det nye badet på det skitne toalettet isossa kylässä vanhaassa talossa pienessä lomassa vaaleessa tuvassa pienessä köökissä pimmeessä nukkumalomassa uuđessa saunomalomassa lokaisessa hyysikässä Lag gjerne noen setninger med formene muntlig eller skriftlig på tavla. Eks.: Mie asun isossa kylässä. Pienessä lomassa oon pieni pöytä. Lokaisessa hyysikässä oon iso hämhäkki. Osv. 4. Sett inn rett form av adjektivene i teksten. Tämä peret assuu isossa kylässä. Heilä oon iso punainen talo. Punaisen talon vieressä oon kaunis puu. Punaisessa talossa oon köökki, tupa, nelje nukkumalomma ja saunomaloma. Talossa oon kans pieni hyysikkä. Pienessä hyysikässä oon sininen matta.

22 22 Annin loma Inessiv: -ssa/-ssä i, inne i loma : lomassa Adessiv: -l(l)a/-l(l)ä på pöytä : pöyđälä Muntlig: Øv på bruk av spørreord. Mikä? Mikä tämä oon? Se oon loma. Hva? Hva er dette? Det er et rom. Mitä...? Mitä lomassa oon? Lomassa oon sänky,... Hva...? Hva finnes i rommet? I rommer er det en seng,... Kuka? Kuka assuu tässä lomassa? Anni assuu siinä. Hvem? Hvem bor på dette rommet? Anni bor der. Kenen? Kenen tämä loma oon? Se oon Annin loma. Hvem si, sin, sitt? Hvem sitt rom er dette? Det er Anni sitt rom. Missä...? Missä matta oon? Se oon laattiila. Hvor...? Missä koira oon? Se oon Annin lomassa. Missä koira nukkuu? Se nukkuu matala. Missä lamppu oon? Se oon pöyđälä. Missä kukka oon? Se oon komuutin päälä. Merk! Ord som har dobbel konsonant kk, pp eller tt og t: katto : katola Katto oon musta. Taket er svart. Katola oon lintu. På taket er det en lintu. kaappi : kaapissa Kaappi oon iso. Kaapissa oon vaattheita. Skaper er stort. I skapet er det klær. hattu : hatussa Hattu oon musta. Hatten er svart. Hatussa oon kaniini. I hatten er det en kanin. t : đ pöytä : pöyđälä Pöytä oon pieni. Bordet er lite. Pöyđälä oon lamppu. På bordet er det ei lampe.

23 23 Fasit til Annin loma 2. Se på bildet Annin loma og fyll inn de kvenske ordene. dør o v i rom l o m a seng s ä n k y stol t o o l i vegg s e i n ä bord p ö y t ä vindu k l a s i skap k a a p p i lampe l a m p p u komode k o m u u t i 5. Hva heter dette på kvensk? Eksempel: hus talo i huset talossa hylle hylly på hylla hyllylä rom loma i rommet lomassa skap kaappi i skapet kaapissa Merk! pp : p komode komuuti i komoden komuutissa stol tooli på stolen toolila hylle hylly på hylla hyllylä matte matta på matta matala Merk! tt : t gulv laattii på gulvet laattiila bord pöytä på bordet pöyđälä Merk! t : đ 6. Oversett disse setningene til kvensk. Dette er Anni sitt rom. Hunden er i rommet. Klokka er på bordet. Bjørnen er på senga. Skrivebordet er under vinduet. Tämä oon Annin loma. Koira oon lomassa. Kello oon pöyđälä. Karhu oon sängylä. Kirjoituspöytä oon klasin alla. 7. Svar på spørsmålene på kvensk. Kenen loma tämä oon? Missä kirjoituspöytä oon? Missä lamppu oon? Missä koira nukkuu? Se oon Annin loma. Se/Kirjoituspöytä oon klasin alla. Se/Lamppu oon pöyđälä. Se/Koira nukkuu matala.

24 24 8. Disse ordene er satt sammen av to ord. Oversett ordene til kvensk og sett en strek mellom ordene. b o k s k a p b o k h y l l e s k r i v e b o r d kirja/kaappi kirja/hylly kirjoitus/pöytä Missä sie asut? Kvenske stedsnavn Kvensk stedsnavndatabase: Se også og Mitt hjemsted (et bilde laget av lærer og elever fra Kiiperi - Kiberg). Fasit til Missä sie asut? 1. Bøy verbet assu/ut. (Obs! Husk på hän og het!) assu/ut (asu-/assu-/-assuu-) mie asun met asuma sie asut tet asutta hän assuu het assuuvat 2. Hva heter disse stedene på kvensk? Norge Ruija i Norge Ruijassa Alta Alattio i Alta Alattiossa Bugøynes Pykejä i Bugøynes Pykejässä Nordreisa Raisi i Nordreisa Raisissa Lakselv Lemmijoki i Lakselv Lemmijovessa Tromsø Tromssa i Tromsø Tromssassa Vadsø Vesisaari i Vadsø Vesisaaressa

25 25 3. Oversett til kvensk. Missä sie asut? Hvor bor du? Mie asun Ruijassa. Jeg bor i Norge. Missä Anni assuu? Hvor bor Anni? Hän assuu Lemmijovessa. Hun bor i Lakselv. Missä kainulaiset assuuvat. Hvor bor kvenene? Het assuuvat Ruijassa. De bor i Norge. 4. a) Oversett til norsk. Jeg er Anni. Er du Liisa? Mie olen Anni. Oletko sie Liisa? Du er kven/kvensk. Er hun/han nordmann/norsk. Sie olet kvääni. Oonko hän ruijalainen? Bor du her? Ja, jeg bor her. Asutko sie täälä? Asun, mie asun täälä. b) Oversett til kvensk. Hei! Mie olen Petteri. Hei! Jeg er Petter. Hei! Olen, mie olen Kari. Hei! Ja, jeg er Kari. Olen, mie olen kainulainen. Ja, jeg er kven. Oletko sie ruijalainen? Er du norsk? Oonko hän ruijalaien? Er han norsk? Oletko sie Kari? Er du Kari? Oletko sie kainulainen? Er du kven? Mie asun Ruijassa. Jeg bor i Norge. Asutko sie täälä? Bor du her? Ei ole, hän oon kainulainen. Nei, han er kven.

26 26 Repetisjon: Repeter gjerne kroppsdeler/utseende med f.eks. å spille: Arvaa kuka? -peli/gjett hvem?-spillet. Spørsmål til spillet finnes på: Fasit til Nokipoika ja Liekkitytär 3. Oversett til kvensk. minun sinun hänen hänen Minun hattu oon iso. Sinun hattu oon punainen. Hänen puku oon musta. Hänen kleninki oon pitkä. 5. Oversett setningene til kvensk. 1. Pojan hattu oon iso. 2. Pojan puku oon musta. 3. Tyttären kleninki oon pitkä. 4. Tyttären kleninki oon keltainen ja oransi. 5. Tyttären hykset oon pitkät. 6. Kenen ystävä hän oon? 7. Hän oon Nokipojan ystävä. 8. Liekkitytär tanssii uunissa. 6. Oversett til kvensk. min minun vår meiđän din sinun deres (dokkers) teiđän hennes/hans hänen deres (demmes) heiđän Sotgutten bor i vår ovn. Nokipoika assuu meiđän uunissa. Flammejenta danser i vår ovn. Liekkitytär tanssii meiđän uunissa.

27 27 Tips En tips kan være å invitere noen som kan vise elevene ting som behøves i prossessen fra ull til garn slik at de kan prøve å karde, spinne og nøste og dermed husker ordene og prosessen bedre. Ord i tilknytning til behandling av ull og garn: kerittimet/lamphaanrauđat karstat tortti vihđinpuu (lanka)vihti lankakerä tikku : tikut kuđelma kangaspuut keritä mie keritten kehrätä mie kehrään kuttoot mie kuđon sauesaks karde rokk hespetre (garn)hespe nøste strikkepinne : -pinnene strikketøy vev å klippe (sau) jeg klipper å spinne jeg spinner å strikke, å veve 1. jeg strikker 2. jeg vever Annin vaattheet Tips Lag et lottospill og/eller memory (bilde + ord), se bilder av klær under Kopiorginaler bak i boka. Muntlig a) La elevene øve på å svare med minula oon jeg har samtidig som elevene bruker betegnelsene på klær: Minkä färinen t-paita sinula oon? Minula oon punainen t-paita. Minkä färinen lakki sinula oon?... Minkä färiset housut sinula oon? Minkä färiset kengät sinula oon? Osv.

28 28 b) Øve på å svare med hänelä oon hun har : Minkä färinen t-paita Annila oon? Minkä färinen kleninki hänelä oon? Minkä färiset housut hänelä oon? Minkä färiset kengät hänelä oon? Osv. c) Øv også på: Kenelä oon...? Hvem har...? Oonko minula? Har jeg...? Oonko sinula? Har du...? Oonko hänelä...? Har hun/han...? Entall Kenelä oon kaunis lakki? Oonko sinula punainen lakki? Flertall Kenelä oon vihriset housut? Oonko sinula siniset housut?... vihriset sukat?... mustat kengät?

29 29 Ekstraoppgave Tegn hva jenta og gutten har på seg. Minula oon keltainen t-paita, punainen hamet ja valkkeet sukkahousut. Minun kengät oon punaiset. Minula oon sininen lakki, vihrinen paita ja siniset housut. Minun kengät oon mustat.

30 30 Anni ostaa uuđen t-paiđan Grammatikk: Gjennomgå bøyning av ord som slutter på -inen : -ise- på tavla før oppgavene løses, se tekstbok. Fasit 1. Fyll ut med rett form av fargen i parentes. a) Minkä färisen t-paiđan sie ostat? Merk! Ord som slutter på -inen -isen. Mie ostan valkkeen t-paiđan. (valkkee) Mie ostan harmajan t-paiđan. (harmaja) Mie ostan sinisen t-paiđan. (sininen) Mie ostan keltaisen t-paiđan. (keltainen) Mie ostan vihrisen t-paiđan. (vihrinen) 2. Skriv fargenavnene i nominativ flertall. Eksempel: Minkä färiset housut sinula oon? Minula oon mustat housut. Merk! Ord som slutter på -inen -iset i flertall. Minkäfäriset sukat sinula oon? (sokker) Minkä färiset housut sinula oon? (bukser) Minula oon siniset sukat. (sininen) Minula oon keltaiset housut. (keltainen) Minkä färiset saapphaat sinula oon? Minula oon vihriset saapphaat. (støvler) (vihrinen) Minkä färiset vantthuut sinula oon? Minula oon punaiset vantthuut. (votter) (punainen)

31 31 Vadsø museum - Ruija kvenmuseum har laget skolehefter med ulike lokalhistoriske tema. Disse heftene kan brukes i undervisningen eller som ressurshefter for lærere. Skolene og barnehagene kan bestille ett gratis eksemplar av heftene. Se nettside: Oppskrifter i: Baketradisjoner i Ruija. Laget til Kvenuka Fiske. Laget til Kvenuka Jordbruk. Laget til Kvenuka Terje Aronsen: Matfestivalen februar 2004 i Lakselv Lisa Vangen: uncategorised/293-smorkatta-stjal-romme-og-melk Agnes Eriksen: Fasit til Ruoka 1. Bøy verbene juo/đa og syö/đä. Se bøyning i tekstboka. 3. Hva heter dette på kvensk? Er du sulten? Er du tørst? Hva har du lyst på? Kom og spis! Vær så god! Takk! Kan jeg få osten? Kan jeg få melka? Oonko sinula nälkä? Oonko sinula jano? Mitä sie halluut? Tule syömhään! (til én) Tulkkaa syömhään! (til flere) Ole hyvä! (til én) Olkkaa hyvät! (til flere) Kiitos! Saanko juuston? Saanko maiđon?

32 32 Uunipannukakko 1. Hva heter ingrediensene som du trenger til en ovnspannekake? Skriv ordene i nominativ/ordboksform. egg sukker vaniljesukker melk hvetemel salt kanel margarin/smør bær muna sokkeri vaniljesokkeri maito nisujauhot suola kaneli margariini/voi marja Hva betyr forkortelsene? Skriv på kvensk. sl syömälusikka tl teelusikka dl desilitteri gr gramma (ss - spiseskje) (ts - teskje) (dl - desiliter) (gr - gram) Artikkelen det På norsk sier vi: Det regner/snør/blåser. Det samme brukes på kvensk: Se sattaa. Se tuulee. Sammeli sannoo: Antti sannoo: Lasse sannoo: Pekka sannoo: Heikki sannoo: Sae tullee! (Regnet kommer!/det kommer/blir regn!) Anna tulla! (La det komme!) Laukoma lathoon! (La oss løpe inn i låven.) Peitämä heinät! (La oss dekke til høyet.) Heitämä pois! (La oss slutte.) (Trad. Teno Tana) Nedtegnet av Astrid Ballo.

33 33 Tips til aktiviteter: På under Været ligger det værbilder som kan brukes til samtaler om været og forslag til en værlogg. Kort med værbilder eller en værtabell/-klokke/-skive på veggen gir anledning til å repetere ord og fraser i tilknytning til vær og vind hver dag. Værtabell Lag en værtabell for en uke. Skriv en setning om været for hver dag. Lag også egne værsymboler som kan brukes. Päivä Dag maanantai (Evt. også datoen, se liste med ordenstall bak i veiledningen.) Minkälainen sää oon? Hvordan er været? Aurinko paistaa. Se tuulee. Eilen oli sađetsää. Værsymbol (lag egne værsymboler som kan brukes her) pimmeenaika/ kaamosaika Nå kan det også være en ide å ta i bruk tidsuttrykk som eilen i går, toissapäivänä i forgårs i tillegg til tääpänä i dag. Her får man også med preteritum av olla -verbet: Eilen oli kaunis sää. Osv. Bruk litt tid etter turdager til å tegne og beskrive vær og føre og lag et lite «værhjørne» på klasserommet. Da kan man også få inn ord for årstider og måneder. Fasit til Sää I oppgaveboka er det plass til noen setninger under oppgave 3, side 42. Lag noen setninger med verbene kattoot og nähđä slik at elevene lærer å bruke de riktig. 3. Bøy verbene i alle personer. katto/ot katto- å se på noe / noen mie katton jeg ser met kattoma vi ser sie kattot du ser tet kattotta dere ser hän kattoo hun/han ser het kattoovat de ser se kattoo den ser net kattoovat de ser

MINUN KIELI Minun aaret 3-6

MINUN KIELI Minun aaret 3-6 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del IV: Kopiorginaler mm. Agnes Eriksen 2 Liste over de vanligste adjektivene Minkälainen?/Kummenen? iso - pieni nuori - vanhaa uusi - vanhaa kaunis - hirvee, ruma korkkee

Detaljer

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen

MINUN KIELI Minun aaret 3-6. Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-6 Del I: Lærerveiledning 3-6 - introduksjon til læreren Agnes Eriksen 1. utgave 2014 Utgitt av Porsanger kommune med støtte fra Fylkesmennene i Troms og Finnmark 2 3 Forord

Detaljer

MINUN KIELI Minun aaret 3-4. Lærerveiledning. Agnes Eriksen

MINUN KIELI Minun aaret 3-4. Lærerveiledning. Agnes Eriksen 1 MINUN KIELI Minun aaret 3-4 Lærerveiledning Agnes Eriksen 2 Sisälys Innhold Repetisjonsoppgaver 3 Kieliaitta Språkstabburet 4 Tervettelemä ja olema höölit Vi hilser og er høflige 7 Färit Fargene 8 Lukusanat

Detaljer

Dagens kvenske ord. Sie olet...

Dagens kvenske ord. Sie olet... Dagens kvenske ord 2013 Dato Ord Uttale Eksempler/Forklaringer 29.04 kevät - vår (årstid) uaspirert 'k', munnen formes til å uttale en vanlig norsk 'k', men istedenfor å si 'k', så uttaler man lyden som

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Uke: 9 Navn: Gruppe: G Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn.

Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn. OPPGAVER 1. Terrengord på kvensk Begynn med terrengord når dere skal jobbe med stedsnavn. a. - La alle få hver sin tegnebok som de kan jobbe i eller lag en felles stedsnavnperm. - Lim inn bilde av kommunevåpenet

Detaljer

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle

Verb: å plage, å mobbe, å røre, å kjenne, å løpe, å slippe, å røyke, å bade, å vaske, å danse, å snakke, å huske, å ønske, å krangle, å falle Uke: 14 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Integrering Antirøykekampanje Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!» Grammatikk: Substantiver, verb 10. klassingene: HUSK KG - TEST PÅ FREDAG!!!

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg

Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg Morsomme leker for lange bilturer - eller andre steder man har lett for å kjede seg (Nina B, Mammamagi.no) HVA HAR DU I VESKA DI? Gjem en gjenstand (eller tenk på en) i en veske eller i en serviett. De

Detaljer

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Navnesangen Og Ada er her Og Kaja er her Takk og pris for at Jesper er her Og i vår lille flokk har vi Emma også her Og Sander

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35

UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 UKEPLAN I NORSK 2016/17 Uke: 35 Gruppe: G Navn: Ukens tema: Familie og skole Lærebøker: Norsk start 5-7, Klar ferdig norsk Grammatikk: Adjektiver, verb Mål: Jeg kan bøye adjektiv «liten» på riktig måte.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn Lokal læreplan i, Huseby skole Fransk 8. trinn Introduksjon - hilse og ta farvel - spørre hvordan det går - telle fra 0 til 20 - presentere seg selv: jeg heter, jeg bor, jeg er norsk, jeg er år Alfabetet

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Uke: 10 Navn: Gruppe: G

Uke: 10 Navn: Gruppe: G Uke: 10 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Fritid og følelser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra

Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk Si det! Vet du det? Å si hva du heter Å si hvor du kommer fra 5 Innhold Side Leksjon Kompetansemål Grammatikk 10 12 13 14 15 16 18 19 1 Hei! Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvem? Spørsmål og svar Spørreord på mange språk Alfabetet Å si hva du heter Å si hvor du

Detaljer

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013

Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Velkommen til kurset Norsk i barnehagerelatert dagligtale! 1. Samling 4.-5. november 2013 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Fornavn Etternavn 05.11.2013

Detaljer

Uke: 17 Navn: Gruppe: G

Uke: 17 Navn: Gruppe: G Uke: 17 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Transport Vi øver på å skrive fritekster Lærebøker: «Norsk start 8-10», «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk pluss ungdom» Info: Tirsdag 26.04. skal vi på kino for å se filmen:

Detaljer

1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s. 10. 4 Stor forbokstav i fornavn og etternavn, s.

1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s. 10. 4 Stor forbokstav i fornavn og etternavn, s. Årsplan 3 Kunnskapsmål til bli kjent med a bli seg bevisst ord i tale lære å bruke opphold mellom ord i skrift lære å gjenkjenne og selv lage sammensatte ord lære termen setning lære å bruke stor bokstav

Detaljer

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Arbeidsbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål Nivå 1 1. Hva heter du?... 1 2. Familie og skole... 6 3. Hva er klokka?... 15 4. Fra morgen til kveld... 21 5. Butikker og penger... 28 6. På handletur... 34 7. Her

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Guri Gris. LESEVERKSTEDET Damm forlag. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Guri Gris Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

SANGER TIL SMÅAVDELINGENE:

SANGER TIL SMÅAVDELINGENE: SANGER TIL SMÅAVDELINGENE: BÆ BÆ LILLE LAM Bæ bæ lille lam, har du noe ull? Ja, ja, kjære barn, jeg har kroppen full. Søndagsklær til far, og søndagsklær til mor, og to par strømper til bitte lille bror.

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Mine første norske ord

Mine første norske ord Astrid Brennhagen Mine første norske ord Muntlig språktrening for nybegynnere Lærerveiledning Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post:

Detaljer

Uke: 3 Navn: Gruppe: G

Uke: 3 Navn: Gruppe: G Uke: 3 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Yrker / Hvem jobber på skolen Lærebok: «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom», «Enkel norsk grammatikk» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle om hvem

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune.

Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Ideer og erfaringer fra samarbeid mellom barnehage og skole i Trondheim kommune. Erik Amundsen, Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok med lyd og bilde Lexin

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Månedsplan for Mai. Hva har skjedd i April? Vår:

Månedsplan for Mai. Hva har skjedd i April? Vår: Månedsplan for Mai Hva har skjedd i April? Vår: Vi har gått endel turer i nærområde vårt. Vært på jakt etter vår tegn som er kjempe fasinerdende blandt både barna og voksne. Vi har eksripementert litt

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Lekse til tirsdag. Lekse til onsdag. Lekse til torsdag

Lekse til tirsdag. Lekse til onsdag. Lekse til torsdag Uke: 6 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Mat og helse Astrid Lindgren Lærebok:»Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle om Astrid Lindgren Jeg kan fortelle litt om menneskets

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

HALVÅRSPLAN HØST 2013

HALVÅRSPLAN HØST 2013 HALVÅRSPLAN HØST 2013 Høytlesningsbok: Jonas nesten skolegutt + Stine klasse 1A Zeppelin lesebok og Min Første skolebok UKE 34-36 Bli kjent med boka Kunne fortelle om et bilde Lytte og gi respons til andre

Detaljer

Årsplan Zeppelin 3. Arbeidsbok til språkbok. 1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s.

Årsplan Zeppelin 3. Arbeidsbok til språkbok. 1 Opphold mellom ord, s. 6. 2 Setning, stor bokstav, punktum, s. 8. 3 Spørretegn, utropstegn, s. Årsplan Kunnskapsmål for Mål for SPRÅKBOK kapittel 1 4 bli kjent med a bli seg bevisst ord i tale kunne bruke opphold mellom ord i skrift kunne gjenkjenne og selv lage sammensatte ord kunne bruke tastatur

Detaljer

Bedre språk i Trondheim kommune.

Bedre språk i Trondheim kommune. Bedre språk i Trondheim kommune. Erik Amundsen og Renate Gåsvik, prosjektledere Språkløftet og Utviklingsprosjektet i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn for deltakelse i prosjektet,

Detaljer

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1.

Forslag til etterarbeid: Les mer om ordstilling i e-boka, og gjør oppgavene til tema 5 i grammatikkoppgavene i programmet, Del 1. Middagen Ordbank Substantiv Verb Adjektiv Måltider et kjøkken å lage god en frokost en kjøkkenbenk å koke vond en lunsj en komfyr å steke stygg en middag ei/en gryte å skjære gretten kveldsmat(-en) ei/en

Detaljer

Arbeidsplan for Askeladden november 2013.

Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Arbeidsplan for Askeladden november 2013. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 8 Samling: Mette Samling: Mette Turdag: kl 10:00 Kulturskole 3 år kl 10:00 4 år kl 10:35 Foreldrekaffe 15-16:30 Varmmat

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 1 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

FINSK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE

FINSK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE FINSK STORFJORD SPRÅKSENTER & SKIBOTN SKOLE STORFJORD KOMMUNE 9046 OTEREN post@storfjord.kommune.no www.storfjord.kommune.no & www.spraaksenter.no Forfattere: Edith Båhl, Katja Naimak, Saara Pudas og Silja

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Oversikt over oppgaver Hjelper

Oversikt over oppgaver Hjelper Oversikt over oppgaver Hjelper Navn: Patrulje: År: Innhold: Klar deg selv: 1, 11, 17, 21,22 Speiderkunnskap: 2, 3, 4,5, 12,13,14,15,17, 31 Kirke / Misjon: 10, 30 Natur: 18, 26, 27, 28, 29 Iakttagelse:

Detaljer

MÅNEDSBREV SEPTEMBER Grana

MÅNEDSBREV SEPTEMBER Grana MÅNEDSBREV SEPTEMBER Grana Så er august allerede over, og vi begynner så smått å kjenne på litt skarpere luft, og litt kaldere dager. Men, solen titter frem og vi har hatt mange fine dager. Vi satser på

Detaljer

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta TIPS og IDEER til ADVENTSKALENDER: - gjør det som er mest praktisk for din familie! Hva kan vi fylle kalenderen med? Gary Chapman har skrevet bøkene; Kjærlighetens

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

BÆ BÆ LILLE LAM BÆ BÆ LILLE LAM, HAR DU NOE ULL. JA JA KJÆRE BARN, JEG HAR KROPPEN FULL. SØNDAGSKLÆR TIL FAR, OG SØNDAGSKLÆR TIL MOR,

BÆ BÆ LILLE LAM BÆ BÆ LILLE LAM, HAR DU NOE ULL. JA JA KJÆRE BARN, JEG HAR KROPPEN FULL. SØNDAGSKLÆR TIL FAR, OG SØNDAGSKLÆR TIL MOR, BÆ BÆ LILLE LAM BÆ BÆ LILLE LAM, HAR DU NOE ULL. JA JA KJÆRE BARN, JEG HAR KROPPEN FULL. SØNDAGSKLÆR TIL FAR, OG SØNDAGSKLÆR TIL MOR, OG TO PAR STRØMPER TIL BITTELILLE BROR. MIKKEL REV MIKKEL REV, SATT

Detaljer

Andedammen. Hva har vi gjort i september?

Andedammen. Hva har vi gjort i september? Månedsbrev oktober 2015 Andedammen Hva har vi gjort i september? Vi har blitt et godt og komplett lag på Andedammen. Vi voksne har blitt godt kjent med hele barnegruppen, og dere foreldre. Vi vet hvem

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Grunnleggende ferdigheter i faget: Årsplan i engelsk - 5. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 3 time Lærere: Randi Minnesjord Lærerverk: 5 Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de

Detaljer

Årsplan for Zeppelin 4

Årsplan for Zeppelin 4 Årsplan for Kunnskapsmål for til Bokmål lære å variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster framføre tekster for medelever lese barnelitteratur og fagtekster for barn med sammenheng og forståelse

Detaljer

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet

Å si hvor man bor, og spørre andre hvor de bor Å stave navn Å si at man ikke forstår, og be om at folk gjentar Å fortelle om nær familie Alfabetet Innhold Nivå A1 Side Leksjon Domene og tema Funksjoner og 14 16 18 1 Hva heter du? 1A Hvor er de fra? 1B Jeg heter Tor Egen person Land og verdensdeler Å fortelle hva man heter, og hvor man kommer fra

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

SUBSTANTIV. NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER Skrives med stor forbokstav EGENNAVN

SUBSTANTIV. NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER Skrives med stor forbokstav EGENNAVN SUBSTANTIV SUBSTANTIV EGENNAVN NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER Skrives med stor forbokstav FELLESNAVN ORD MED EN, EI ELLER ET FORAN KAN BØYES I ENTALL, FLERTALL, BESTEMT OG UBESTEMT FORM Fellesnavn

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 6: Forslag til arbeid med F f Forslag til arbeid med F f Tekstboka Arbeidsboka Nettoppgaver Femrader med ord på f Ukens dikt Munnhell Sang Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

April. Bursdagfeiring!

April. Bursdagfeiring! April månedsbrev I mars måned har vi lest, sunget og snakket om hvorfor vi feirer påske. Barna har fulgt nøye med på hva Jesus gikk igjennom for å så stå opp fra de døde, gjennom å høre på påskehistorien.

Detaljer

2015/2016. Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Bølgen for april måned. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk.

2015/2016. Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Bølgen for april måned. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. 2015/2016 Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Bølgen for april måned. Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre

Detaljer

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 I januar har vi hatt mye fokus på å vente på tur, være venner og hjelpe hverandre. Barna har blitt ganske flinke til å vente på tur. Når vi velger lille hjelper er alle

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Hit med teppet ren lek

Hit med teppet ren lek Forslag og idéer til språkleker og bokstavinnlæring Av Gitte Skyum Kjøge Språk er ikke bare innhold, det er også form og lyder. Det finnes mange metoder og midler til å åpne barnas øyne for alle fasene.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2015. Hei alle sammen og takk for enda en flott måned sammen med deres barn. Vi har lekt, lært og utforsket denne måneden og barna er som alltid positive og lystne

Detaljer

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater. Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.

Detaljer

Førskolegruppa i Solliskogen barnehage, våren 2012

Førskolegruppa i Solliskogen barnehage, våren 2012 Førskolegruppa i Solliskogen barnehage, våren 2012 Med forbehold om endringer Det er 16 barn som fyller 6 år i 2012 det er: Tobias, Maren, Hannah, Maja, Jakub, Alvar, Isabelle, Ludvik, Georg, Ida, Mina,

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 7 Vi regner med ulike mål Innhold Del 7, Vi regner med ulike mål Kilo og gram 1 Liter og desiliter 10 Kvadratmeter 18 Tips til gruppeoppgaver

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse Modul Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Beskrivelse Motorikk Mat og drikke Tall Hus og hjem/daglige gjøremål Farger/lekebiler

Detaljer

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi

Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv. Kaisa Maliniemi Om kvensk/norskfinsk immateriell kulturarv og arbeidet med UNESCOs konvensjon i et minoritesperspektiv Kaisa Maliniemi Innledning Den 17. januar 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Uke: 7 Navn: Gruppe: G

Uke: 7 Navn: Gruppe: G Uke: 7 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Dyr Lærebok: «Norsk start 8-10» og «Klar ferdig norsk» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg skriver en side i dagboka mi hver dag. Jeg kan fortelle og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

BLÅBÆR SONE 1 APRIL 2015

BLÅBÆR SONE 1 APRIL 2015 Tema i april: Våren Hva skjer med dyr og fugler når våren står for tur? Tema for sosial kompetanse: Selvhevdelse Følelser: være sammen og dele glede Sanger: Blomster små gule blå, Vårblomstene Alle fugler

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4. TRINN 2014 / 2015. Utarbeidet av: Hilde E. Lewin Warren Læreverk: Stairs 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Repetisjon fra 3. klasse.

Detaljer

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 47 Mandag: Fagdag norsk 1.-4.time Uke 47 Tirsdag: Tentamen bokmål Uke 47 Onsdag: Fagdag nynorsk

Detaljer