ÅRSPLAN FOR UTØY BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR UTØY BARNEHAGE

2 INNHOLDSFORTENGNELSE DEL 1 Informasjon om barnehagen.3 Innledning..4 Pedagogisk grunnsyn..5 Personalsamarbeid 6 Samarbeid med barnas hjem.7 Ulike samarbeidspartnere 8 Barnehagens innhold.10 Planlegging-Dokumentasjon og vurdering..16 DEL 2 Informasjon om avdelingene. 19 Dagsrytme..21 Hverdagsaktiviteter 22 De 7 fagområdene.24 Årskalender.29 2

3 VELKOMMEN TIL UTØY BARNEHAGE Utøy barnehage har vært en kommunal barnehage siden Utøy skole og barnehage er en enhet, med Solvår Elverum Heirsaunet som enhetsleder. Barnehagen er nå en to-avdelings barnehage. Vi har småbarnsavdeling i sokkelen på Utøy bedehus, mens de to eldste aldersgruppene har egen avdeling på Utøy skole. Åpningstid: Dere kan nå oss på: TLF: (alle tlf) (styrer) (småbarnsavd) (storbarnsavd) (rektor/enhetsleder) E-POST: Hanne.Tanem.Hemnes@inderoy.kommune.no ADRESSE: Utøyvegen INDERØY 3

4 INNLEDNING I følge «Lov om barnehager» er vi pålagt å lage en årsplan som barnehagen skal drives etter. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet, og den gir informasjon om arbeidet vårt til foresatte, eiere og andre. Vi vil dele årsplanen i to deler del 1, vil bli redigert ca hvert 3. år. Del 2, vil evalueres og bearbeides hvert år. Vi lager årsplanen i tråd med Rammeplan for barnehager, som er en forskrift til Lov om barnehager. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Dere finner nettutgave av Rammeplanen under Kunnskapsdepartementet. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Fra Barnehageloven 2 Vi skal også jobbe ut fra Inderøy kommunes «Kvalitetsplan for barnehagen », og kommunes satsningsområder i denne perioden er: -Ledelse i barnehagen -Språk og begrepsutvikling -Antall rom og form -Dokumentasjon og vurdering -Helsefremmende barnehager I løpet av denne 3-årsperioden, vil barnehagen ha egne satsninger som samsvarer med disse områdene, og våre delmål vil komme frem i årsplanen, og de mere detaljerte månedsplanene. 4

5 PEDAGOGISK GRUNNSYN I rammeplanen gjentas det hvor viktig det er at personalet må være tydelige modeller for barna i barnehagen. Vi må ha en bevisst holdning til eget verdigrunnlag, og være åpen for å reflektere over egne holdninger og handlinger. Vårt pedagogiske grunnsyn vil gjenspeiles i det daglige arbeidet, og gjennom måten vi samhandler på, både med barna og de andre voksne. Gjennom ny kunnskap og erfaring, vil dette stadig utvikles og endres. Gjennom bl.a. prosjektarbeid, har personalet fått et felles grunnsyn bygd på tanken om at vi skal behandle hverandre med anerkjennelse og respekt. Vi skal også alle jobbe etter Inderøy kommunes verdier, som er: RAUSHET-ÅPENHET RESPEKT For å jobbe etter disse verdiene, må vi personalet være trygge på hverandre, og føle trygghet i jobben vår overfor barn, foresatte og andre samarbeidspartnere. Vi ønsker å være lyttende og åpne for forskjellighet, både overfor barna og de foresatte, slik at de også føler trygghet til oss og det arbeidet vi gjør. Vi ønsker å være tydelige, nærværende voksne som ser alle barna. Og vi vil skape gode dager i barnehagen, gjennom å være rause med omsorg, kjærlighet, trygghet og fellesskap. Når vi sender barna videre i dannings og utdanningsløpet, ønsker vi at de skal være trygge på seg selv, ha venner, og at de er nysgjerrige på omverdenen. BEST I LAG Gjennom verdiene, skal vi jobbe mot Inderøy kommunes visjon, som er BEST-I LAG. Og når man jobber i barnehage, er det mange vi skal samarbeide med, for å gi barna så godt leke- og læringsmiljø som mulig. Vil på de neste sidene komme inn på noen av barnehagens samarbeidspartnere. 5

6 PERSONALSAMARBEID For at barna skal få et godt leke og læringsmiljø i barnehagen, må man ha et personale som trives og jobber godt i lag. Personalet må ha felles tid til å planlegge og evaluere sitt arbeid. Det er også viktig med tid til å snakke om barna, slik at vi kan følge opp hvert enkelt barn. God kompetanse er også viktig i arbeidet, og utviklingsarbeid drives bl.a. gjennom felles kurs og nettverkssamarbeid med andre barnehager på Inderøy. En gang i måneden har vi personalmøte på kveldstid. Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av året, en av disse er som regel felles fagdag/kursdag for alle barnehagene på Inderøy. Vi bruker også deler av planleggingsdagene i lag med personalet ved skolen. 6

7 SAMARBEID MED BARNAS HJEM -FORELDRE/FORESATTE Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Fra Barnehageloven 1 For å få til et godt samarbeid -må samarbeidet bygge på gjensidig åpenhet og tillit. -må vi ha gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. -må vi ha regelmessig kontakt der informasjon utveksles. SAMARBEIDSFORMER -I barnehagen er vi så heldige at vi har daglig kontakt ved henting og bringing, slik at en kan utveksle beskjeder og ta opp ting etter hvert. - Foreldresamtaler -2 pr år, eller etter behov. Her tar vi opp trivsel, helse, utvikling, samspill m.m. -Foreldremøter -2 pr år. Brukes til å bli kjent, gi informasjon om barnehagen og til å ta opp ulike tema. -Foreldreråd: består av alle foreldre/foresatte, og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. 2 møter pr år. -Samarbeidsutvalg: Felles med skolen. 2 foreldre og 2 personale møter fra barnehagen. Skal være et kontaktskapende og samordnende organ. 3-4 møter pr år. -Dugnad: Er frivillig, men håper dere stiller hvis vi har behov for f.eks. hjelp til maling, vedlikehold av uteområdet, lavvo`n e.l. -Hentekaffe: Uformelt treff hvor foresatte kan bli kjent med hverandre, de andre barna og personalet. -Månedsplaner og en del informasjon blir sendt ut på mail. Ellers får dere med skriv heim, eller det blir hengt opp beskjeder på dør el tavle i garderoben. 7

8 ULIKE SAMARBEIDSPARTNERE SKOLEN Barnehagen samarbeider tett med skolen, for å legge til rette for en god overgang til skole/sfo. Barnehagen har egen storbarnsavdeling på skolen, og i tillegg kan vi bruke rom som gymsal, bibliotek og allrom. Barnehagen, SFO og skolen har også felles personale. Dermed blir overgangen ekstra trygg for barna her i kretsen. Vi har utarbeidet egen plan for overgangen bhg/skole, og har aktiviteter i lag gjennom hele barnehageåret. Vi samarbeider også for å få til en skolefritidsordning for barna i Utøy skolekrets. Personalet på skole og barnehage har felles prosjektarbeid og kurs. HELSESTASJONEN Har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barnas oppvekstsvilkår i kommunen. Kan være sakkyndig instans ved tilråding om prioritet ved opptak, og kan foreslå at det søkes barnehageplass for barn som har særskilte behov for pedagogisk tilbud. Kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. Skal gi råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering i bhg, og i forhold til smittevern. PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) Er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Foresatte må ha gitt sitt samtykke før barnehagen kan søke råd/hjelp angående enkeltbarn i bhg. PPT kan gi en sakkyndig vurdering av om et barn med nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinnsrett ved opptak. PPT gir råd og veiledning til barnehagen og foresatte. 8

9 BARNEVERNSTJENESTEN Barnevernets hovedoppgave, er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. De ansatte i barnehagen har opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet, eller at det foreligger andre former for omsorgssvikt. Barnehageplass et benyttet tiltak fra barnevernstjenesten. Og barn det er fattet vedtak om etter barnevernloven, har rett til prioritet ved opptak. Ny håndbok i tverrfaglig samarbeid for barn, unge og deres familier (des- 13) Inderøy kommune har nå utarbeidet ei håndbok i tverrfaglig samarbeid for barn, unge og deres familier. Håndboka beskriver prosedyrer fra bekymring til handling, og vil være et godt arbeidsredskap for oss i barnehagen, for å få et enda bedre tverrfaglig samarbeid. Dere finner elektronisk utgave av boka på kommunens hjemmeside. 9

10 BARNEHAGENS INNHOLD Rammeplanen for barnehagen slår fast at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, leik, læring og danning er sentrale deler. I tillegg skal sosial og språklig kompetanse og sju fagområder være viktige deler av barnehagens Barnehagen skal støtte læringsmiljø. barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Fra bhgloven 2 Inderøy kommune vektlegger det 18-årige dannings-og utdanningsløpet, og her vil vi i barnehagen legge grunnlaget for både det faglige og sosiale. Målet er at man skal bli et «gangs menneske». Dette vil vi oppnå ved å gi et trygt, godt og variert leke-og læringsmiljø, slik at barna får et best mulig utbytte av å være i barnehagen. OMSORG Omsorg ligger som grunnlag for alt arbeid i barnehagen. Det preger våre valg og kommer til uttrykk gjennom hele barnehagehverdagen. Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. LEIK Gjennom leiken lærer barna bl.a. - Å bearbeide erfaringer, opplevelser og inntrykk - Å utvikle språklig, sosial, motorisk, emosjonell og intellektuell kompetanse. - Å prøve ut erfaringer - Å utvikle og fremme fantasi, nysgjerrighet og skapertrang - Å skape forståelse - Sosiale normer og hvordan ulike roller opptrer i samfunnet - Å se hvordan vår verden er satt sammen og fungerer - Å forhandle - Å se situasjoner fra flere synsvinkler - Å ta hensyn til andre - Å få venner - Å være sammen med ulike mennesker - Å krangle, diskutere og til slutt bli enige - Å øve konsentrasjon 10

11 Leiken er viktig og har i seg selv en egenverdi. Vi ønsker å legge til rette for allsidig leik både ute og inne, for barn i alle aldre og med ulike funksjonsnivå. Vi vil gi barna opplevelser som stimulerer fantasien og kreativiteten. Det kan være gjennom turer i nærmiljøet, teaterforestilling, lesing av bøker osv. Vi ønsker å legge til rette for at barna skal få venner og leike i lag på tvers av alder og kjønn. Vi voksne observerer barna i leiken, og hjelper/støtter de som faller utenfor, eller som ikke greier å følge leikens «regler». Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehageloven 1 LÆRING Barnehagen skal tilrettelegge for både formelle voksenstyrte aktiviteter, og uformelle læringsaktiviteter. Barn er undrende og nysgjerrige, og vi voksne må følge dem opp, og være oppmerksom og se muligheter for læring i ulike situasjoner som oppstår gjennom barnehagedagen. Vi må også gi dem utfordringer ut fra hvert enkelt barns interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barna skal oppleve progresjon, vi skal la de få ulike opplevelser og erfaringer, ut fra alder og modning. Vi samarbeider også med skolen, for at barna skal få en best mulig overgang. 11

12 I forhold til rammeplanen, er vi forpliktet til å jobbe med 7 fagområder i barnehagen. Lærings- og opplevelsesmulighetene som ligger i disse er sentrale hjelpemidler i utviklingen av barnas grunnleggende kompetanse. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og fagområdene vil sjelden opptre isolert, I del 2 av årsplanen vil vi komme nærmere inn på hvordan vi jobber med de ulike fagområdene, både 1.Kommunikasjon, språk og tekst gjennom hverdagsaktiviteter og temaarbeid. 2.Kropp, bevegelse og helse 3.Kunst, kultur og kreativitet 4.Natur, miljø og teknikk 5.Etikk, religion og filosofi KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST. 6.Antall, rom og form Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av 7.Nærmiljø og samfunn barnehagens innhold. For å utvikle et rikt språk, må vi samtale med barna om opplevelser, tanker og følelser. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringer er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Gjennom dette fagområdet, skal vi bl.a. bidra til at barna utvikler grunnleggende grov- og finmotoriske ferdigheter. De skal få gode erfaringer med, og positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp, gjennom allsidige bevegelsesopplevelser og utfordringer ute og inne. Det er viktig å gi barna gode kostholdsvaner, og organisere dagen, slik at en veksler mellom aktivitet og hvile. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barna må få oppleve kunst og kultur, og selv få uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom erfaring med kunst og kultur får barnet et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler mange uttrykksformer, for eksempel musikk, dans, drama og billedkunst. 12

13 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Gjennom arbeidet med dette fagområdet, skal vi bl.a bidra til at barna får oppleve glede ved å ferdes i naturen. De skal få kunnskaper om natur, økologi, miljøvern og samspillet i naturen. Vi skal bidra til at barna blir kjent med, og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Grunnleggende kunnskap om, og erfaringer med hverdagslivets tekniske hjelpemidler hører også inn under dette fagområdet. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Vi skal gi barna anledning og ro til undring, tenking og gode samtaler, både med andre barn og i lag med voksne. Barna skal utvikle interesse og respekt for hverandre og hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs tilhørighet. Vi skal ta hensyn til barnets og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning, samtidig som vi skal ta med oss verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske kulturarven. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barna skal få oppleve at de selv er viktige medlemmer i barnehagen gjennom egen medvirkning og utforming av fellesskapet. De skal oppleve at gutter og jenter får like muligheter og oppmerksomhet. Vi skal bidra til at barna blir kjent med, og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. ANTALL, ROM OG FORM Vi skal bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former. De skal gjennom leik, eksperimentering og hverdagsaktiviteter få ulike erfaringer med tall, former, størrelser og måleenheter, og dermed tilegne seg matematiske begreper. 13

14 MEDVIRKNING For at barna skal kunne være med å medvirke i sin egen barnehagehverdag, må vi voksne være observante. Vi må være tett på barna og lytte til dem og prøve å tolke kroppsspråk og se på deres handlinger. Det er også viktig med et tett samarbeid med foresatte, slik at de kan videreformidle barnas behov og interesser. Vi må støtte og ta hensyn til hvert enkelt barn og dets individuelle forutsetninger og interesser, og vise at alle er viktige for fellesskapet i barnehagen. Men samtidig betyr ikke medvirkning at barna skal bestemme og styre alt. De skal ha klare grenser og regler å forholde seg til, og de skal også lære å ta hensyn til andre og deres behov. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3 14

15 DANNING Danningsprosesser forstås som kontinuerlige prosesser der barn formes gjennom aktiviteter de deltar i, og gjennom utforsking av innhold som er gjort tilgjengelig for dem. Barn blir til i møtet med sine omgivelser. Barn speiler seg i omgivelsene. Gjennom ulike opplevelser erfarer de hva de vil, og hva de liker. Alle barn er unike og like viktig uavhengig av hva de kan og mestrer. Positive og nære voksne skal se hvert enkelt barn og det behovet han eller hun har. Barna skal få muligheten til å utvikle et positivt selvbilde, og få frem sine verdier. Barna må få utvikle evnen til å takle forskjellighet, og evnen til å se hvem man er, og til å akseptere den man er. Voksnes holdninger og verdier er vesentlig for barnets danning. Målet er at barna skal dannes til å bli mennesker som står for de grunnleggende verdiene i formålsparagrafen som f.eks. respekt for menneskeverdet og naturen, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Hvordan vil vi jobbe med danning i barnehagen? Vi kan dele danning inn i fire områder: Etisk danning: -arbeide med identitet. Å se og anerkjenne hverandre. -holdningsarbeid -empati-læring, bl.a. prøve å se en sak fra andres perspektiv -omgangsformer-hvordan snakker vi til hverandre og hvordan oppfører vi oss overfor hverandre. Kulturell danning: -bli kjent med og være deltaker i den kulturen en er en del av (f.eks eventyr, fortelling, religion, demokrati) -å kunne kommunisere med mennesker med andre erfaringer enn sine egne (generasjon, etnisitet, religion) -lære å respektere dem som tenker annerledes enn en selv Demokratisk danning: -Å være medskaper i sitt eget og andres liv -Evne til å se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt (f.eks. gjennom deltakelse i Forut-aksjonen) -Barns medvirkning -Vente på tur, høre etter beskjeder innordne seg i et samfunn der en ikke er enehersker Allmenndanning: -Fagområdene -Bordskikk -Hygiene 15

16 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes Fra rammeplanen PLANLEGGING-DOKUMENTASJON -VURDERING God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt bruk av nærmiljø og naturområder. Planleggingen tar utgangspunkt i barnehageloven, rammeplanen, virksomhetsplanen og kommunens kvalitetsplan for barnehager. Videre planlegger vi ut fra kunnskap om barnas utvikling og læring individuelt og i gruppe. Vi bruker observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering, og vi planlegger også ut fra samtaler med barn og foresatte. Årsplanen beskriver våre overordnede mål for virksomheten, og ut fra denne lager vi mere detaljerte månedsplaner. Planene våre dokumenteres gjennom loggskriving, årsplan, månedsplan med «siden sist», og på foreldresamtaler og foreldremøter. Ikke- skriftlig dokumentasjon kommer også frem som barnas produksjoner av tegninger, malerier, klipp og lim prosjekter og andre formingsprodukter. Ellers tar vi mye bilder, som vi har med i månedsplanen, viser på foreldremøter o.l. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen, er en av de viktigste forutsetninger for barns trivsel, utvikling og læring. Dermed må vi fortløpende observere, og vurdere samspillet barna i mellom, mellom barn og personale, og samspillet de voksne i mellom. I tillegg skal barnehagens arbeid evalueres. Det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og Kvalitetsplanen for barnehagene i Inderøy kommune. Personalet observerer og vurderer daglig i vårt arbeid. Gjennom samtaler, observasjoner og deltakelse i barnas aktiviteter, kartlegger vi deres trivsel, interesser, utvikling, og eventuelle problemer/vansker. 16

17 Gjennom slik kartlegging vil vi kunne tilrettelegge videre pedagogisk arbeid, både med enkeltbarn og med hele barnegruppen. Vi bruker ulike hjelpemidler til observasjon/kartlegging. Vi skriver bl.a. logg, og vi kan bruke kartleggingsverktøy som MIO (observasjonsmateriell i matematikk) og TRAS (tidlig registrering av språk). Vi bruker personalmøter, avdelingsledermøter og planleggingsdager til planlegging, dokumentasjon og vurderingsarbeid. Dere foresatte kan delta i planlegging og vurdering gjennom foreldresamtaler, foreldremøter, foreldreråd, møter i samarbeidsutvalg og ved daglig kontakt. Barna er med på planlegging og vurdering gjennom at vi er tett på og lytter til dem, ser på kroppsspråk, og lar dem komme med sine meninger. Vi lager ikke så detaljerte planer, vi ønsker å være fleksible, slik at vi kan være åpne for barnas innspill. 17

18 18

19 ÅRSPLAN DEL /15 Her vil vi komme nærmere inn på hvordan de ulike avdelingene jobber. SMÅBARNSAVDELINGEN På denne avdelingen går 1-3 åringene. Her bruker vi lang tid på å bli trygg og på å bli kjent med hverandre, rom og dagsrytme. Omsorg, språk/begrepstrening, leik og grovmotoriske aktiviteter står i fokus. Det kroppslige er spesielt viktig i denne alderen, og barna bruker hele sanseapparatet når de utforsker verden rundt seg. Vi har på denne avdelingen et sanserom der barna får utvikle seg på disse områdene. Ellers er vi mye ute, både på barnehagens område, og på turer i nærmiljøet. De voksne sin hovedoppgave med de yngste barna er å være sensitive overfor deres initiativ og behov og legge til rette for at hver og en får utvikle seg og lære på sine premisser. Det kan være vanskelig for de yngste barna å sette ord på hvordan de opplever hverdagen, så en viktig oppgave for de voksne er å legge merke til og registrere barnas humør og dagsform slik at dagene blir så gode som mulig for hver enkelt. STORBARNSAVDELINGEN Som på småbarnsavdelingen, legger vi også her vekt på omsorg, trygghet og fellesskap. Og vi ønsker å skape gode hverdager for barna. Det sosiale vil ha enda større betydning, og vi har stort fokus på vennskap. Vi deler ofte i mindre grupper, for å gi bedre rom for leik og det å knytte vennskap. Gjennom å danne mindre grupper, er det også lettere for oss voksne og være tett på barna, og se hvert enkelt barn og dets behov. På storbarnsavdelingen, vil barna få enda flere muligheter til filosofering, utprøving, undring, oppleve mestring og gjøre seg ulike erfaringer. Dette vil foregå gjennom leik inne og ute, tilrettelagte aktiviteter, gymsal, klubb osv. Her vil også barna dra på litt lengre turer, delta på teater, konserter o.l. De eldste vil ha klubb ca en gang pr uke, hvor vi ønsker å gjøre barna nysgjerrige på bokstaver, tall, former, riming osv. Her øver vi også på å ta imot felles beskjeder, lytte til hverandre, vente på tur osv. 19

20 Siden vi har lokaler på skolen, kan vi få til et ekstra tett samarbeid. Vi har anledning til å bruke ulike rom på skolen, som gymsal, allrom og bibliotek. Vi blir også invitert på samlinger og andre tilstelninger på skolen. Sfo er også sammen med barnehagen, både på morgenen, og på slutten av dagen. På onsdager og i ferier er vi ofte sammen hele dagen. Plan over overgang barnehage-skole, legges ved årsplanen, så her kan dere se mere detaljert hvordan dette foregår. Avdelingene samarbeider også, med besøk hos hverandre, noen turer sammen i mindre grupper og felles utetid. Vi har også en del aktivitets-/festdager sammen. 20

21 DAGSRYTME SMÅBARNSAVDELING DAGSRYTME STORBARNSAVDELINGEN 6.30 Barnehagen åpner Frokost 6.30 Barnehagen åpner, de eldste er også på småbarnsavdelingen 9.30 Tur/aktivitet/frileik Rydding Samlingsstund 7.30 Storbarnsavd åpner, den første voksne som kommer, går innom småbarnsavd og henter de barna som har kommet Lunsj Frokost Dorunde, bleieskift Påkledning Uteleik 9.30Tur/aktivitet/klubb/frilek barnegruppen blir ofte delt i mindre grupper Rydding Dorunde Samling Lunsj Ryddetid Uteleik Fruktmåltid inne el ute Rydding Fruktmåltid Barnehagen stenger Barnehagen stenger 21

22 HVERDAGSAKTIVITETER Aktivitet Dette ønsker vi Dette gjør vi Greit å vite Bringe/hente situasjonen Måltid Stell, hygiene, påkledning Å gi barna en trygg og god start på dagen. Barn og foresatte skal føle seg velkommen. Ved henting ønsker vi å fortelle kort om barnets dag i bhg. Markere dagens slutt. Å skape en trivelig og rolig atmosfære rundt matbordet. Gode samtaler. Dekke behovet for mat og drikke. Lære om kosthold og gode matvaner. Lære vanlig bordskikk. Selvstendighetstrening ut fra alder og modningsnivå. God barn-voksenkontakt. Gi hvert enkelt barn god tid. Selvstendighetstrening. Bleieskift etter behov. Så langt det er mulig, møter en voksen barnet og foresatte i garderoben. Vi hilser på barn og foresatte, og bruker barnets navn. Utveksle beskjeder, litt om natta/dagen. Viktig at dere sier fra at dere er kommet, og sier fra når dere drar. Vi sier «ha det bra» til hverandre. Vi synger før maten. De voksne spiser sammen med barna, er rollemodeller. Vi lærer å si «kan jeg få» og «takk for mat». Vi øver på å vente på tur, og å sitte i ro til de fleste er ferdige med å spise. Gir barna hjelp til å konsentrere seg om maten. På småbarnsavd får ett barn gå rundt med søppeldunken etter måltidet, og samle rask. Vi har faste rutiner for bleiesjekk. Barna går på do før utelek og turer, og ved behov. Barna vasker fingrene før de spiser. Vi hjelper til ved påkledning der det trengs. Tar oss god tid til hvert enkelt barn, prater med barnet og gir ros og oppmuntring. Gi beskjed, hvis det er andre enn foreldrene som skal hente barnet i bhg. Vi ønsker at dere sier fra hvis barnet ikke kommer i barnehagen. Vi spiser fra matpakken. Det blir servert grønnsaker til lunsj. Vi drikker melk til. Frokosten avsluttes kl De som kommer seinere, må ha spist frokost hjemme. På ettermiddagen har vi et fruktmåltid, og her kan også barna spise fra matpakken. Liste over bleieskift henger på badet. NB! Viktig at klær og sko er merket. Pass på at det er med nok bytteklær. Ta med klær etter vær! 22

23 Hvile/søvn Vi ønsker å dekke hvert enkelt barns behov for søvn og hvile. Vi ønsker å gi barna trygghet og omsorg ved legging /oppvåkning. God dialog med foreldre når det gjelder sovetid, bruk av smokk o.l. Fast soveplass. Følge opp de vaner barnet er vant til hjemmefra i den grad det er mulig. Barnet får sitte på fanget/ får god tid til å våkne. Vi har soveliste med opplysninger om når/hvor lenge barnet har sovet. Gi beskjed dersom det er endringer/ begrensninger på sovetiden. Leik inne og ute. Turer Gjennom leiken vil det foregå læring på alle utviklingsområder. Vi ønsker å gi barna tid og rom til allsidig leik og opplevelser inne og ute. Ønsker at barna skal få mulighet til å danne vennskap på tvers av alder og kjønn. Og lære «sosiale spilleregler». Vil bruke nærområdet til turer. Vi gir barna mye tid til fri leik både ute og inne. De voksne er nær barna i leiken, og er deltakende, observerende og er støtte i leiken ved behov. Vi bruker gymsalen, og har turområder både rett overfor barnehagen og i Jætåsen. Prøver å få til at alle får minst 1 tur pr uke (de som går selv). De andre får noen turer i vogna. Alle bærer egen sekk med mat og drikkeflaske med vann og ev klær. Vi tar med drikke. Turene starter kl Samlingsstund/ Musikkstund/ Vi ønsker å gi barna gode opplevelser, fellsesskap og gruppefølelse. Vi øver konsentrasjon og lytteevne, og vi lærer å vente på tur. Språktrening. Bruker kroppen danse, klappe osv. Glede og humor Vi prøver å ha samlingsstund eller musikkstund hver dag. Sang, bevegelse, lytting til musikk, rim/regler, lesing/fortelling, er noe av det vi gjør i denne stunden. Tar hensyn til alder/modning, når det gjelder innhold og lengde på samlings/musikkstunda. Tilrettelagte aktiviteter Trene opp finmotorikken og utforske ulike materialer. Vi legger opp til ulike aktiviteter, som maling, tegning, liming, modelleire osv. Aktivitetene er frivillige og på barnas premisser. Også her tas det hensyn til alder/modning og det er flere slike aktiviteter på storbarnsavdelingen. Målet er at barna selv skal delta, og ikke nødvendigvis få et ferdig produkt. 23

24 FAGOMRÅDENE I barnehagen ønsker vi å gi barna mange opplevelser, og de lærer daglig noe nytt gjennom leik og aktiviteter. Alt etter modning, alder og barnas egne ønsker, vil det de lærer, opplever og skaper, være forskjellig fra barn til barn. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i takt med alder. Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel synes vi at det er naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter og se fram til. Gjennom arbeidet med de 7 fagområdene, kommer progresjonen til uttrykk. Det skaper forventninger, og barna vet at når de kommer over på storbarnsavdelingen vil de få delta på andre aktiviteter, og ha en del annet utstyr og leiker. Og det siste året i barnehagen, er det stas å bli klubb-unger, og få ha egen førskoleklubb. Vi opplever det som positivt at barna har forventninger og er bevisst på at noen aktiviteter er forbeholdt de som er større. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST MÅL: Vi ønsker å legge forholdene til rette for at barna skal - utvikle et rikt og variert talespråk -kunne gi uttrykk for sine tanker, følelser og meninger -kunne glede seg ved å bruke språket -forberede seg til skriftspråk -kommunisere gjennom kroppsspråk BARN 1-3 ÅR Bruke språket bevisst, benevne/sette ord på det vi gjør i hverdagsaktiviteter og lek. Pekebøker, enkle billedbøker. Samling med sang, rytme, rim og regler, eventyr, bøker, tungegymnastikk, lytting m.m. Visualisering gjennom bruk av flanellograf, dyr, hånddukker osv. Både lese og fortelle historier og bøker. Bruke navnet på barna-ser det bl.a på bordbrikken, plassen sin og ved trekking av arbeidsmaur. Lage bøker til hvert barn, med bilder fra barnehagehverdagen. BARN 4-6 ÅR Lese bøker, stille spørsmål og gjenfortelle og reflektere rundt handlingen. Utvide ordforråd/begrep. Sanger, rim og regler med mere tekst. Mere samtaler, undring og filosofering. Fortelle hverandre om opplevelser. Sette mere ord på tanker, følelser og opplevelser. Rollelek. Rime. Førskoleklubb. Øve på å motta beskjeder. Bli kjent med bokstaver/lyder. Lydering. Kjenne igjen navnet sitt. Blyantgrep. Skrive bokstaver, navnet sitt. Sangleker 24

25 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE MÅL: Vi ønsker at barna skal få -god kontakt med egen kropp/god kroppsbeherskelse -grunnleggende grov- og finmotoriske ferdigheter -positive holdninger til aktiv bruk av egen kropp -kunnskap om og grunnlag for gode vaner, slik at de kan ivareta egen kropp og helse BARN 1-3 ÅR Finmotorikk: Tegne, male og andre formingsaktiviteter. Puslespill og spill. Enkel konstruksjonslek, som duplo. Modelleire. BARN 4-6 ÅR Sage, spikke, snekre. Kle på seg selv. (knapper, borrelås og glidelås) Finne frem klær selv-ut fra vær. Perle med små perler. Blyantgrep. Grovmotorikk: Sanserom-. Bruk av sanserom og gymsal- hoppe, rulle krabbe, balansere, løpe, kaste/sparke ball. Lek inne og ute. Turer. Snakke om kroppsdeler, ved bleieskift, av/påkledning osv. Soving etter behov. Organiserer hverdagen slik at det blir ro/hvile. Hinke, hoppe og balansere. Stupe kråke. Lengre turer. Kaste ball og ta imot. Gymsal-bruke apparater, sangleker, hinderløype o.l. Regelleker, f.eks haien kommer, alle mine kyllinger. Leik i skolegården-sykle, ballspill, hoppe tau, paradis. Gå på ski. Bli kjent med egen kropp. Respekt for egen og andres kropp, og respekt for at vi er forskjellige. Kosthold:servere grønnsaker til lunsj hver dag. Fruktmåltid på ettermiddagen. Smøremåltid eller varmmat ca 2 dager pr måned. Kosthold-snakke om hva kroppen vår trenger/gode kostholdsvaner. Smake på nye ting. 25

26 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET MÅL: Vi ønsker å -bidra til at barna utvikler fantasi og kreativitet -gjøre barna kjent med bl.a. billedkunst, kunsthåndverk, musikk, drama og litteratur -videreformidle kulturarven BARN 1-3 ÅR Male og tegne. Klippe og lime. Musikkstund med sang, instrumenter, rytme, dans og lytting. Dramatisere enkle eventyr, som Bukkene Bruse. Eventyr og bøker. Forfattere. Føre videre tradisjoner som feiring av jul, påske og 17. mai. Enkel rollelek. BARN 4-6 ÅR Prøve forskjellige maleteknikker. Veve. Perle mønster. Klippe og lime. Mere avansert konstruksjonslek, f.eks. lego. Prøve ulike formingsmaterialer og teknikker. Legge til rette for mere avansert rollelek. Samlingsstund med sang, musikk, eventyr, bøker og dramatisering. Øve på å framføre sanger (f.eks. til juletrefest og Forut-basaren). Delta på kulturelle aktiviteter som teater og konserter (spesielt for de eldste barna). NATUR, MILJØ OG TEKNIKK MÅL: Vi ønsker å -bidra til at barna får oppleve glede ved å ferdes i naturen -lære barna å ta vare på naturen, og lære om samspillet i naturen -gi barna kunnskap om mennesket, dyr og vekster -gi barna grunnleggende kunnskap om/erfaringer med tekniske hjelpemidler vi bruker i hverdagen BARN 1-3 ÅR Utelek i all slags vær. Se på/snakke om endringer i vær og natur gjennom ulike årstider. Ake og gå på ski. Tur 1 gang pr uke i faste grupper for 2 og 3- åringene. Og 1-åringene etter hvert som de går litt selv. I tillegg blir det en del turer på sparket for mindre grupper barn. Prater om/ser på dyr, trær, blomster, spor og bæsj. Plukker bær. Bruke naturmaterialer til formingsaktiviteter. Sår blomsterfrø på våren. Sorterer søppel, har en arbeidsmaur som går rundt med søppelbøtta etter lunsjen. Enkle spill på I-pad, bla puslespill og memory. Ser på bilder på pc. Være med på baking, matlaging BARN 4-6 ÅR Lengre turer. Faste turgrupper 1 gang pr uke. Skiturer for de eldste. Spise og lage mat ute. Plukke bær, dyrke potet, og lage mat. Samle naturmaterialer. Undersøke og undre seg over naturfenomener, f.eks ha med forstørrelsesglass. Finne fakta i bøker og på internett. Lek med vann, is og snø forske, undre seg. Følge med i fuglekasser. Mate fuglene på vinteren. Sage, spikke, spikre. Ikt-spill på nettbrett. Finne informasjon på internett. Ta bilder og billedbehandling. Bake/lage mat-delta i bruk av hjelpemidler som vekt og mikser. 26

27 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI MÅL: Vi ønsker -at barna skal tilegne seg samfunnets grunnleggende holdninger og verdier -å bidra til at barna får kjennskap til kristne grunnverdier, høgtider og tradisjoner -å gi kunnskap om og skape interesse for ulike kulturer -at barna skal utvikle interesse og respekt for hverandre BARN 1-3 ÅR Legger vekt på de etiske grunnverdiene, som å være snille med hverandre, vise omsorg og respektere hverandre. Vennskap. Vise gjennom handling, være gode forbilder. Feire jul og påske. Forut-aksjonen-snakke om barn fra andre kulturer. BARN 4-6 ÅR Skape rom for undring, ettertanke og gode samtaler. Filosofere sammen med barna. Lytte til barna og møte deres tro, spørsmål og undring med respekt. Markere høytider og tradisjoner som jul, påske og 17.mai. Komme nærmere inn på hvorfor vi feirer. Lære å respektere hverandre og tolerere ulikheter. Forut. Utvikle evne til selv å løse konflikter. Samspill/sosial kompetanse hvordan skal vi være mot hverandre. Lære å vente på tur. NÆRMILJØ OG SAMFUNN MÅL: Vi ønsker -å bidra til at barna blir kjent med og får delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Skape interesse og nysgjerrighet for det som er utenfor hjemmet og barnehagen. Bli glade i nærmiljøet. -at barna skal få oppleve at de er viktige medlemmer i barnehagen gjennom egen medvirkning -at barna skal oppleve at gutter og jenter får like muligheter og oppmerksomhet BARN 1-3 ÅR Turer i nærmiljøet her på Utøy-Gapahuken, Lavvo`n, butikken, besøke barn, personale og foresattes arbeidsplasser. Besøke storbarnsavdelingen. Bruke gymsalen på skolen. BARN 4-6 ÅR Bruk av bibliotek, allrom, gymsal m.m. på skolen. I tillegg til turer i nærområdet, vil de etter hvert også besøke andre deler av Inderøy, som Muustrøparken, kulturhuset og biblioteket. Se på kart over Inderøy, Norge og verdenskartet. Lære barna om hvordan de skal ferdes i trafikken. Avslutningstur for skolestarterne. Ta valg, og se konsekvensene av valg. 27

28 ANTALL, ROM OG FORM MÅL: Vi ønsker -at barna skal oppleve glede over å utforske, og leke med tall og former -å vekke interessen for matematikk -å lære barna matematiske begrep -la barna erfare ulike typer størrelser, former og mål BARN 1-3 ÅR Bruke begreper som stor, liten, mindre, foran, bak osv. Telling. Spill og puslespill. Få kjennskap til ulike former. Rim, regler, sanger og eventyr med tall og telling. Baking/matlaging. BARN 4-6 ÅR Fortsette å bruke matematiske begreper. Fortsette med tallrekken. Spille spill, legge puslespill. Geometriske former. Fortsette å bruke rim, regler, fortellinger og sanger. Delta i baking, matlaging og andre aktiviteter hvor de får erfaring med ulike typer måleenheter og måleredskaper. Undre sammen med barna om likhet, ulikhet, størrelse og antall. Førskoleklubb. Butikklek. 28