1 INNLEDNING PRIMÆRVEG (VEG 60000) Sa2-SAMLEVEGER Veg Veg (PROFIL 50 PÅ FYLKESVEG)...

Transkript

1 Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdrag: P1220, sak , RP Dolvika-Hope konsulenttjenester Dato: Skrevet av: Kristin Sommerschild, Kristine Mauland Kvalitetskontroll: Geir Arild Slettemark, Trygve Andresen PLANLEGGINGSNOTAT 1 INNLEDNING PRIMÆRVEG (VEG 60000) Sa2-SAMLEVEGER Veg Veg (PROFIL 50 PÅ FYLKESVEG) SEKUNDÆRVEGER Sa1-SAMLEVEG I SPREDT BEBYGGELSE Veg (PROFIL 2620 PÅ FYLKESVEG) A1 ATKOMSTVEGER I BOLIGOMRÅDER Veg (PROFIL 610 PÅ FYLKESVEG) A3-ATKOMSTVEGER I SPREDT BEBYGGELSE Veg (PROFIL 18 PÅ VEG 70200) Område ved veg (PROFIL 15 PÅ VEG 71100) Veg og veg (PROFIL 1940 PÅ FYLKESVEG) Veg 71900, og (PROFIL 2240 PÅ FYLKESVEG) Veg og (PROFIL 2725 PÅ FYLKESVEG) Veg 72700, og (PROFIL 2880 PÅ FYLKESVEG) KOLLEKTIVANLEGG KRYSS AVKJØRSLER LØSNINGER FOR GÅENDE OG SYKLENDE VALG AV LØSNING KONSEKVENSER VED FULL GANG OG SYKKELVEGLØSNING GANG OG SYKKELVEG VED YTREBYGDSVEGEN ANBEFALINGER RUNDT REKKEFØLGEKRAV GRUNNLAG TIL REGULERINGSPLAN...23 PLANLEGGINGSNOTAT Side 1

2 11 VA RAMMEPLAN DISPONIBELT AREAL MELLOM GRIMSTADVEGEN OG YTREBYGDSVEGEN RIVING KAPASITETSVURDERING GRIMSTADVEGEN TRAFIKKBEREGNING kryss ytrebygdsvn x Grimstadvn Trafikkmengder Forutsetninger Beregningsresultater Konklusjon Usikkerhet ILLUSTRASJONER VEDLEGG...36 PLANLEGGINGSNOTAT Side 2

3 1 INNLEDNING Planleggingsnotatet drøfter ulike elementer for gjennomføringen av prosjektet. Det er beskrevet dimensjoneringsgrunnlag og avvik for valgte traseer for samleveg (primærveg) og atkomstveger (sekundærveger) til boliger og industri i området Dolvika-Hope. Det er drøftet løsning for gående og syklende, riving av berørte bygg, grunnerverv, disponibelt areal ved Ytrebygdsvegen, rekkefølgekrav og kapasitetsbetraktninger. Kostnadsoverslag for utbyggingen ligger som vedlegg til dette notatet. Det er også laget rammeplan for vann og avløp i området (egen rapport). Materialet utarbeides som grunnlag til ny reguleringsplan for området iht. Vegnormal N100 med utgangspunkt i tidligere utarbeidet reguleringsplan for området. Denne planen ble ikke vedtatt. Asplan Viak har også blitt bedt om å innarbeide ny atkomstveg til marina som en del av grunnlaget. For primærvegen er vegstandard Sa2, samleveger, lagt til grunn. For atkomstvegene legges vegstandard A3, atkomstveger i spredt bebyggelse, lagt til grunn. Fartsgrensen som benyttes i dimensjoneringsgrunnlaget trenger ikke nødvendigvis å være faktisk fartsgrense når anlegget blir satt i drift, men er standard for utforming som følge av vegnormalene. Enkelte atkomstveger og kryss dimensjoneres med utgangspunkt i vegstandard Sa1, samleveger i boligområder. Valgte benevnelser av de forskjellige vegene følger Statens vegvesen sitt system, figurene nederst i rapporten viser en oversikt over prosjekterte veger med benevnelser. PLANLEGGINGSNOTAT Side 3

4 2 PRIMÆRVEG (VEG 60000) Hovedlinjen Dolvika-Hope er i utgangspunktet et utbedringsprosjekt av eksisterende veg. En har da enten muligheten til å bruke utbedringsstandarden for samleveger, eller en kan legge til grunn samme krav som om det skulle bli etablert et helt nytt anlegg. I dette tilfellet er det Sa2 (ÅDT >1500, fartsgrense 50km/t) som er aktuell vegstandard om vi skulle planlagt for ny veg. Utbedringsstandarden stiller like store krav til vegbredde som Sa2, og derfor har Asplan Viak i dette prosjektet lagt Sa2 til grunn for opptegningen (Statens Vegvesens vegnormal N100). Sidearealer dimensjoneres med bakgrunn i Statens Vegvesens vegnormal N Sa2-SAMLEVEGER Samleveg Sa2 dimensjoneres for en fartsgrense på 50 km/t. Sa2 brukes gjerne som vegstandard mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde områder, samt som interne vegforbindelser i byer. Dimensjoneringsklassen brukes ved ÅDT >1500 og bør i utgangspunktet bygges med tverrprofil vist under: Tverrprofil Asplan Viak har i dette prosjektet lagt til grunn kjørefeltbredde på 2,75 m og 0,25 m skulderareal på begge sider. Fortau reguleres med bredde 3,0 m. I tillegg kommer nødvendig breddeutvidelse i kurver med horisontalkurveradius under 500m, etter krav kapittel F.3 (vegnormal N100). Fortau kan legges parallelt med kjørevegen eller i egen trasè dersom det gir rask, trygg og attraktiv framkommelighet. Sideområde Grøfteareal må reduseres i forhold til krav i N200 på grunn av eksisterende terreng. Overvann vil dermed måtte løses ved hjelpe av et lukket system og stikkrenner. I modellen er det lagt til grunn grøfteareal med bredde 1.0 m, lukket drenering. I gammel plan var det tatt utgangspunkt i 1 meter, dette er videreført på grunn av begrenset med sideareal. Dette er en vanlig løsning i trange situasjoner. Krav i Statens vegvesens håndbok N200 er 3,6 m (redusert grøfteprofil). PLANLEGGINGSNOTAT Side 4

5 På deler av strekket vil det være krav til rekkverk enten på grunn av mur eller høyde på fylling. På disse strekningene er det avsatt 1.0 m til rekkverksrom, noe som tillater bruk av alle typer kjøresterkt rekkverk. Asplan Viak har tatt utgangspunkt i safetybaer (0,47 m), 0,5 m med sideareal bak safetybaer og natursteinsmur (5:1). For fylling legges helning 1:1.5 til 1:2 til grunn for prosjekteringen. Ved fjellskjæring antar man standard helning 10:1. For mur er det tatt utgangspunkt i helning 5:1, som ofte brukes ved natursteinsmur. Det bør i byggeplan vurderes behov for sikring av den enkelte skjæring. Stabilitet bør også vurderes ved valg av massetyper ved bruk av fylling 1:1.5. Tekniske krav til vegstandard Sa2 vises blant annet i tabell C.2(s.36) fra vegnormal N100 under: PLANLEGGINGSNOTAT Side 5

6 2.1.1 Veg Det et sett på ulike alternativer som trasé for vegen ned fra Ytrebygdsvegen. Under vises de ulike alternativ som er sjekket ut. Disse fikk enten for store inngrep i terreng, dårlig tilkomst for ev. videre utvidelse av området, eller var ikke gjennomførbare med tanke på kryss, stigning og tilkomst/påkobling mot eksisterende veger. Valgt løsning har tatt utgangspunkt i foreliggende plan. De ulike alternativene er drøftet med Statens vegvesen. De er enige i valget som er tatt på løsning av vegstandard og kryss mot Ytrebygdsvegen. Pr : Første ca. 50 meterne har lengdefall 3 % for å dekke gang og sykkelvegen i Ytrebygdsvegen, samt avkjørselen til veg Videre ligger vegen med lengdefall på 11 %. Vegen ligger under gjeldende krav til horisontalkurveradius (krav= 55 m/prosjektert er 30 m) og vertikalkurveradius (krav = 400 m/prosjektert er 200 m). Ved bru ligger vegen ca. 1 meter over eksisterende terrenghøyde. I krav til Sa2 veg skal det dimensjoneres for lastebil. Frem til pr. 210 er det dimensjonert for vogntog med tanke på horisontalkurveradius. Breddeutvidelsen ligger på rundt 2-2,5 m pr. felt for å unngå konflikt mellom møtende vogntog. Dette er gjort med utgangspunkt i stor stigning på prosjektert løsning og krapp S kurve. To vogntog bør kunne møtes på denne strekningen uten konflikter. Asplan Viak har valgt å legge inn bru og trapp ved eksisterende kulvert. En bru vil bidra til å åpne opp område ved eiendom 34/134 som nå blir liggende i en dal, og binde sammen PLANLEGGINGSNOTAT Side 6

7 turstien med området. Det ligger en trapp ned til eiendom 34/106 i dag. Denne blir oppgradert og blir en ekstra tilkomst til tursti. Pr : Tilfredsstiller krav for vertikal og horisontalkurveradius. Breddeutvidelse for lastebil. Vegen er tilpasset eksisterende veg, med noen høydejusteringer Veg (PROFIL 50 PÅ FYLKESVEG) Her er det sett på muligheten for å beholde eksisterende veg. Denne kommer for tett opp i kryss mot Ytrebygdsvegen, og er ikke aktuell. Vegstandard Sa2 lagt til grunn. Kjørebanebredde på 2,75 m, skulder 0,25 meter og 0,7 m breddeutvidelse for lastebil. Dette er breddeutvidelse for horisontalkurve mellom m. Overkjørbart areal for tilkomst til teknisk bygg (veg 24100). Veg tilpasses eksisterende mellom pr Stigning mellom 4-6 %. Siktlinjer kommer her ut i Ytrebygdsvegen. PLANLEGGINGSNOTAT Side 7

8 3 SEKUNDÆRVEGER NOTAT Det er mange private adkomster og veger til boliger i området i dag. En stor del av disse berøres ved utbedring av primærvegen og må tas med i grunnlaget for ny reguleringsplan. Sideveger på strekningen Dolvika-Hope prosjekteres med utgangspunkt i dimensjoneringsklasse A3 iht. Statens Vegvesen vegnormal N100. Sideveg som nå samler flere adkomster tar utgangspunkt i vegnormalens dimensjoneringsstandard Sa1. Innarbeidet ny veg til båthavn (veg 42000) tar utgangspunkt i vegnormalens dimensjoneringsstandard A1. Sidearealer dimensjoneres med bakgrunn i håndbok N Sa1-SAMLEVEG I SPREDT BEBYGGELSE Samleveger i boligområder bør ikke være lengre enn 2 km, og ikke ha en trafikkbelastning på mer enn ÅDT For samleveger med standard Sa1 tas det utgangspunkt i tverrprofil vist under: Det er lagt til nødvendig breddeutvidelse for lastebil i kurver med horisontalkurveradius under 500m, etter krav kapittel F.3 (vegnormal N100) Veg (PROFIL 2620 PÅ FYLKESVEG) Veg er dimensjonert som Sa1 veg. I dagens situasjon er det tre atkomstveger i dette området. Med tanke på trafikkmengden disse dekker, ville ikke en A3 veg være tilstrekkelig, og det er med fordel sanert ut to tilkomster. I dette området er det lagt inn kantstopp for buss. 3.2 A1 ATKOMSTVEGER I BOLIGOMRÅDER Dette er veger som gir atkomst til boliger. I boligområder bør atkomstvegene utformes som blindveger eller sløyfer. Blindveger bør ikke være lengre enn 250 m, mens sløyfer kan ha PLANLEGGINGSNOTAT Side 8

9 lengde inntil 600 m. Atkomstveger i boligområder utformes på de myke trafikanters premisser. For atkomstveger med standard A1 tas det utgangspunkt i tverrprofil vist under: Det er lagt til nødvendig breddeutvidelse for lastebil i kurver med horisontalkurveradius under 500 m, etter krav kapittel F.3 (vegnormal N100) Veg (PROFIL 610 PÅ FYLKESVEG) Veg er atkomstveg til marinaen. Denne er dimensjonert som A1. Tverrprofilet er 5 m bredde på veg, 0,5 m skulder og 0,9 meter breddeutvidelse pr. felt. Breddeutvidelse tilfredsstiller krav for lastebil. Lengdefall er ca. 9,5 %. Bakgrunnen for breddeutvidelse og 1 meter breiere veg er med tanke på kjøretøy med større hengere som skal ned til marinaen og lengdefallet på prosjektert veg. 3.3 A3-ATKOMSTVEGER I SPREDT BEBYGGELSE I spredt bebygde områder bør ikke adkomstvegene være lengre enn 3 km og ikke ha ÅDT >300. Vegen bør bygges med tverrprofil som vist under: Dagens adkomster er brattere og smalere enn normalen i dag legger til grunn. De er også tett plassert langs hele strekket, med uoversiktlige avkjørsler og dårlig frisikt. I størst mulig grad har man prøvd å samle enkelte av adkomstene for å redusere antall avkjørsler ut i primærveg, i tillegg til å utbedre avkjørslene som berøres både med hensyn til bredde, og utbedring av avkjørsler iht. vegnormalen. Med hensyn til bratt og kupert terreng har det vært nødvendig å gjøre lokale tilpasninger for å unngå store inngrep i forbindelse med utbedring av adkomstene. PLANLEGGINGSNOTAT Side 9

10 Man klarer fremdeles ikke å tilfredsstille vegstandardens krav til horisontal og vertikalkurvatur i de fleste tilfeller. Plassmangelen medfører også behov for støttemurer og/eller rekkverk enkelte steder. Det er lagt til nødvendig breddeutvidelse for lastebil i kurver med horisontalkurveradius under 500m, etter krav kapittel F.3 (vegnormal N100). Med unntak av fire adkomster (vegmodell 70000, og 73300), er maksimal stigning/ fall på 1:8 (12.5%) lagt til grunn. Adkomstene bedres allikevel ift. dagens situasjon. Grøfteareal er også redusert ift. krav i Hb. N200 på alle atkomstveger med tanke på eks. terreng og inngrep på privat grunn. Grøftebredde vil variere mellom 1-1,5 m bredde. Tekniske krav til vegstandard A3 vises blant annet i tabell C.2 (s.36) fra vegnormal N100 under: Veg (PROFIL 18 PÅ VEG 70200) Veg dekker tilkomst for tre boliger. I dagens situasjon har eiendom 34/50, 34/34 og 34/20 tilkomst via veger som går bratt inn i Grimstadvegen. I ny situasjon kommer fortau inn i tilkomsten til disse boligene, og fører til stigning på +/- 20 % og ikke gir ikke rom for landingsareal før fortau. Det er ikke mulig å legge primærveg lengre ut pga. naust og bratt terreng på nedsiden. Ved å sanere ut eksisterende tilkomst fjernes to konfliktpunkt, og man får en samlet tilkomst til et større område. PLANLEGGINGSNOTAT Side 10

11 3.3.2 Område ved veg (PROFIL 15 PÅ VEG 71100) I dette området er to tilkomstveger sanert ut. Disse er samlet i en atkomstveg lengre vest. I dagens situasjon ligger to avkjørsler og en tilkomst til bolig 32/17 (bolig 134) tett opp i hverandre. I tillegg ligger disse i en kurve. Tilkomst til bolig 32/17 beholdes, og tilpasses ny situasjon. Ved å sanere ut to av avkjørslene reduseres antall konfliktpunkter, og samler avkjørslene til primærveg ved et mer oversiktlig område. Her var det en avkjørsel i eksisterende situasjon som blir oppgradert. Det er prosjektert en parkeringsplass som dekker et større turområde. Tilkomst til boligområdet går gjennom parkeringsplass og kobles senere på eksisterende veg Veg og veg (PROFIL 1940 PÅ FYLKESVEG) Disse vegene er tatt med pga. endret tilkomst ved utvidelse av primærveg. Primærvegen legges inn i terrenget på sørsiden og fører til ca. 2,5 meter høydeforskjell mellom eksisterende veger og ny situasjon. Ved å legge primærvegen inn i terrenget får man strammet opp kryss mot Stamsneset. Det er sett på ulike alternativer. Beholde veg mot eiendom 32/1 eller veg mot eiendom 32/2 o Dette førte til for bratt stigning på begge tilkomstene Legge veg lenge øst o Førte til riving av skur o For bratt tilkomst til eiendom 32/2 Ny trase for veg til eiendom 32/1 og koble denne med hus på eiendom 32/2 o For store inngrep utenom planområdet Ved å legge vegene slik de er kobles disse på eksisterende tilkomst, og stigningen blir tilnærmet lik dagens situasjon. Tilkomst til trafo via vei Skur blir liggende på en høyde og må vurderes videre Veg 71900, og (PROFIL 2240 PÅ FYLKESVEG) Eksisterende tilkomst blir for bratt på grunn av endret tilkomst ved utvidelse av primærveg. Avkjørselspunkt mellom veg og primærveg blir beholdt, men oppgradert. Veg ligger tilnærmet lik dagens situasjon, veg kobler sammen området ved eiendom 30/365. Eiendom 30/365 får tilkomst via veg og veg pga. at eksisterende tilkomst til eiendommen blir for bratt når fortau kommer inn i terrenget. Veg dekker også tilkomst til eiendom 30/207 og 30/152. Her er det mulig å etablere tilkomst til eiendom 30/4. Her saneres to tilkomster ut og kobles sammen med veg PLANLEGGINGSNOTAT Side 11

12 3.3.5 Veg og (PROFIL 2725 PÅ FYLKESVEG) Eksisterende avkjørsler ligger tett og stiger/synker i motsatt retning av hverandre og skaper flere konfliktpunkt. Asplan Viak har valgt å sanere ut disse to avkjørslene for å forbedre tilkomsten til primærveg. Dette vil føre til en mer oversiktlig avkjørsel Veg 72700, og (PROFIL 2880 PÅ FYLKESVEG) På dette strekket kommer to avkjørsler relativt tett og brått inn i Grimstadvegen. Her saneres ut to avkjørsler og samles til en tredje. Den tredje avkjørselen er prosjektert på ny plassering. Da unngår man flere avkjørsler på et kort strekk og bedrer tilkomsten til primærveg. PLANLEGGINGSNOTAT Side 12

13 4 KOLLEKTIVANLEGG NOTAT Prosjektet har valgt å legge til rette for etablering av busslommer ved kryss til Hammersland, og kantstopp på resten av strekningen. Strekningen fra Hammerslandgrenda og til Ytrebygdsvegen har ÅDT på ca Videre er det ÅDT 1600 frem til Stamsneset og videre 1000 ÅDT frem til endesnuplass for buss. Det er forventet at holdeplass ved Hammersland vil ta flest passasjerer, da det er det største boligfeltet i området. I planen er det lagt inn busstopp i Ytrebygdsvegen. Det er dimensjonert for standard busstopp (20m innkjøring+(10 m+20 m+n)+20 m utkjøring), og 2x5 m leskur. Busstopp ved Hammarslandgrenda er prosjektert etter utbedringsstandard (17 m x 20 m x 17 m). Kantstopp er holdeplass med stopp i vegbanen. Kantstopp prioriterer kollektivtrafikkens framkommelighet fremfor biltrafikken, gir kort betjeningstid, god komfort for passasjerene og er lite arealkrevende (Statens vegvesen veileder 123). Under vises prinsippløsning for kantstopp: (Illustrerende figurer er hentet fra N100 og V123). Utbedringsstandarden åpner for, og anbefaler, kantstopp. Det bør ikke være større stigning enn 5 % ved holdeplassen. Dimensjoneringsklasse Sa2 åpner også for kantstopp. I enden av primærveg er det prosjektert endesnuplass for buss. PLANLEGGINGSNOTAT Side 13

14 5 KRYSS NOTAT Det er definert fire kryss langs strekningen. Kryss fra primærveg mot Ytrebygdsveien, nytt kryss mot båthavna, eksisterende kryss mot Hammarslandgrenda og eksisterende kryss mot Stamsneset. Nye kryss dimensjoneres som T-kryss ut i fra krav i vegnormal N100 og håndbok V121, geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Eksisterende kryss mot Hammersland og Stamsneset utbedres og strammes opp. I kryss mot Ytrebygdsveien legges det til rette for trafikkøy (dråpeøy) iht. håndbokens krav. Trafikkøy i eksisterende kryss mot Hammersland tilpasses justert kryssløsning. Hensikten med en dråpeøy er å lede trafikantene til et riktig sporvalg i krysset og å gjøre krysningen enklere for gående. I kryss mot Stamsneset er det ikke behov, eller plass, til dråpeøy. PLANLEGGINGSNOTAT Side 14

15 Siktkrav: For kryss mot Ytrebygdsveien gjelder siktkrav for forkjørsregulerte T-kryss som vist under: Det er lagt til grunn stoppsikt 70 m (x 1.2) og L2 10m. I tillegg er det tatt hensyn til sikt til gang og sykkelveg. For øvrige kryss og er det lagt til grunn stoppsikt 45 m (x 1.2) og L2 6 m. PLANLEGGINGSNOTAT Side 15

16 6 AVKJØRSLER NOTAT Øvrige adkomster ut i primærvegen, som ikke er nevnt i kapittel 3, utformes etter krav til avkjørsel vegnormal N100 og håndbok V121, geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Med avkjørsler menes kjørbar tilknytning til vegnettet for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. Samtlige avkjørsler som berøres utvides med hensyn til fremkommelighet og sikt i utkjøring. De avkjørslene som saneres ut er på grunn av endret situasjon med primærveg, som fører til for bratt tilkomst, og for å minske antall avkjørsler ut i primærveg. Dette vil få vekk flere uoversiktlige konfliktpunkt. Sanerte avkjørsler er omtalt i kapittel 3. Dimensjonerende kjøremåte C (for lastebil), er lagt til grunn for nye avkjørsler, og hjørneavrunding er tilpasset dette der standard radius 4m ikke er tilstrekkelig. Siktkrav: For avkjørsler langs strekket legges det til grunn stoppsikt (ls) 45 m og avstand til primærvegens kjørebanekant 4 m. PLANLEGGINGSNOTAT Side 16

17 7 LØSNINGER FOR GÅENDE OG SYKLENDE 7.1 VALG AV LØSNING Vegstandard Sa2 og Sa1 åpner for at kjørebane, gang og sykkelveg eller fortau kan dekke tilbudet for fotgjenger. For syklende beskriver Statens vegvesen håndbok N100 kjørebanen eller gang- og sykkelveg som tilbud. Håndboken er noe generell i kapittelet for Sa2 i forhold til konkret anbefaling av løsning. Anbefalte løsninger er nærmere beskrevet andre steder i vegnormalen og i sykkelhåndboka (Statens vegvesen veileder 122). Hvilken løsning som anbefales avhenger særlig av områdekarakter, fartsnivå, trafikkmengde, i tillegg til at det er relevant å vite noe om det er skoleveg og trafikkforholdene for øvrig. I dette prosjektet er det av plasshensyn valgt å legge inn 3 meter bredde på fortau langs primærvegen, og 2,5m bredde fortau langs samleveg Dette innebærer ikke en optimal løsning for sykkel, men vil være en kraftig forbedring av dagens forhold. En ellers oppgradert veg vil gjøre samlet trafikksikkerhet betydelig bedre enn med dagens veg. Et alternativ for å forbedre trafikksikkerhet og sykkeltilbudet ytterligere er å senke fartsgrensen til 40 km/t og legge tilsvarende fartsreduserende tiltak i vegen. Dette kan eventuelt etableres i etterkant. Skal en ha et fullverdig sykkeltilbud må en sette av plass til enten: Sykkelfelt (1,5m + 1,5m i tillegg til fortausarealet), som gir 3 meter bredere profil. Eller 2m sykkelveg i tillegg til det planlagte fortauet slik en får en total bredde på 5 meter for gang og sykkelveg. Denne 5 meters bredden fordeler seg med 2 meter til gående og 3 meter til syklende. Denne løsningen krever også et skille på minimum 1,5 meter mellom kjøreveg og G/S-veg. Dette gir 3,5 meter bredere profil. Hvilket system som velges kan ses i sammenheng med løsning inn mot Søreide. Reguleringsplan for Søreide innebærer etablering av miljøgate, men Vegvesenet har foreløpig ikke konkludert på hvilket system de ønsker å etablere for syklende. Totalt langs Grimstadvegen er det i dag ca. 465 boliger i tillegg til noe næring. Full utbygging av alle skisserte prosjekt innebærer at det i 2034 vil være 650 flere boliger pluss eventuell fortetting, totalt ca boliger. I henhold til nasjonale og lokale målsettinger om å øke sykkelandelen vil det være ønskelig å etablere et fullverdig tilbud, begrensningen her er vanskelige topografiske forhold og eiendomsforhold. Det er sett på eventuelle konsekvenser ved å utvide vegarealet til fullverdig sykkelveg med fortau i påfølgende delkapittel. Sykkelfelt vil kreve 0,5 meter mindre breddeprofil og dermed tilnærmet samme omfang på konsekvensene. For adkomstveger med standard A3 er det ikke krav til egne løsninger for gående og syklende. Det legges til rette for tursti (vegmodell 42300) med 3 m bredde og 0.25 m gruset skulder med tilknytning til nytt busstopp ved kryss mot båthavn. Stigning ca. 10 % og 2 % siste 5 meter inn mot avkjørselen på veg Eksisterende veg (Grimstadvegen) stenges og omdisponeres til gang og sykkelveg med kjøring til eiendommene via veg Veg kobler sammen tursti til Marina og eksisterende veg. Her er det mulig å etablere en trapp som alternativ veg til tursti. Veg krysser veg i plan over til veg PLANLEGGINGSNOTAT Side 17

18 7.2 KONSEKVENSER VED FULL GANG OG SYKKELVEGLØSNING NOTAT Her drøfter vi kort hva som er konsekvensene ved å øke profilet med 3,5 meter. Vi har ikke gått i dybden på dette og vurderingene er nødvendigvis ikke utfyllende. PLANLEGGINGSNOTAT Side 18

19 o Delstrekning 1: Her ligger prosjektert løsning til dels utvidet på begge sider av eksisterende veg. Frem til pr. 350 er det ikke mulig å legge vegen mot nord på grunn av naust på nedsiden og bratte skjæringer. Dette fører til en tilkomst til bedehus som ikke er overkommelig. Fra pr. 350 kan man legge vegen noe mot nord, men det vil fortsatt få konsekvenser for sørsiden. Sykkelvegen vil føre til at en bolig får høy fjellskjæring nært bygget. Sykkelveg vil komme inn i atkomstvegen til gårdstun. Her har man mulighet til å legge vegen litt mot nord, men dette vil føre til brattere tilkomst til marina og brattere tursti. o Delstrekning 2: Sykkelveg vil føre til brattere tilkomst til flere boliger og det er ikke mulig å legge primærvegen så langt mot nord at det vil ha noen hensikt. Prosjektert veg vil bli brattere og må legges tyngre inn i fjellskjæring. Her er det bratt fjellskjæring mot nord noe som gjør at primærvegen ikke kan flyttes ut. Prosjektert veg og veg vil få brattere stigning. Vegtraseèn er relativt låst på grunn av boliger på nordsiden og med utvidelse for sykkel kommer man langt inn i fjellskjæring og nært boliger på flere steder. Med tanke på fjellskjæringen vil man mest sannsynlig i dette område måtte rive flere boliger. Mellom pr og pr har man ok med plass. Ved Stamsneset har krysset blitt strammet opp. Veg og veg har blitt prosjektert på grunn av høydeforskjell mellom nytt fortau og eksisterende veg. Med utvidelse for sykkelveg kommer denne lengre inn i terrenget og vil føre til veldig bratt tilkomst til boligene. o Delstrekning 3: På delstrekning 3 ligger prosjektert løsning relativt låst. Utvidelse til sykkelveg vil føre til bratt tilkomst til flere boliger. Eiendom 30/81/199/120 vil miste tilkomsten til boligen. Ved pr ligger det pumpestasjon og trafo, sykkelveg kan komme i konflikt med disse. Det er lagt inn kantstopp i planen pr. i dag. Det er mulig å bruke kantstopp videre, men profilet vil bli breiere (rabatt på 1,5 meter legges opp til landingsareal (bør være breiere), 3 m sykkelveg, 2 m fortau og 2 m dybde på busstopp.) o Delstrekning 1: Her ligger det inne busslomme i dag. Disse vil komme lengre inn i fjellskjæring og nært bolig på sørsiden og kreve større fylling/mur på o nordsiden. Delstrekning 2: Ved pr på primærveg ligger det inne kantstopp. Med utvidelse vil det føre til at tilkomst til boligblokk må flyttes. Ny veg vil komme nært boliger i området. På grunn av eks. veg til boligområder og marina er det ikke mulig å legge den lengre nord. o Delstrekning 3: Her vil kantstopp komme så langt inn i fjellskjæring på sørsiden og komme i konflikt med trafo og pumpestasjon. Stikkord: o Større terrenginngrep med mer fjellskjæring og murer o Vegen kommer nærmere flere boliger o Boliger vil måtte innløses o Vanskeligere å få til avkjørsler og kryss mot fylkesvegen og flere vil måtte legges om til nye løsninger PLANLEGGINGSNOTAT Side 19

20 8 GANG OG SYKKELVEG VED YTREBYGDSVEGEN NOTAT Veg er grunnlag for gang og sykkelveg (GS) ved Ytrebygdsvegen. Eksisterende GS har bredde 4 m. sør for framtidig kryssområde for Grimstadvegen. På sørsiden er det i dag fortau. Det skal etableres fullverdig løsning i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Søreide. I dette prosjektet er det sett på hvordan eksisterende gs-veg kan føres fram til et eventuelt framtidig systemskift på nordsiden av eksisterende kryss Grimstadvegen x Ytrebygdsvegen. Prosjektert løsning har bredde 4 m frem til pr. 40 og utvides her til bredde 5 m gjennom kryss. Videre holdes bredde 5 meter frem til pr. 80 og går så inn til bredde 4 m i profil 90 for å tilpasses eksisterende situasjon i området. Holdeplass er dimensjonert for standard busstopp (se kapittel 5). Innkjøring og utkjøring for buss er tilpasset eksisterende veglinjer i Ytrebygdsvegen og sett i sammenheng med prosjektert GS. Oppstillingsplass bør ligge i rettstrekk, dette også med tanke på kasselstein. Dybde 3 meter for oppstillingsplass for buss. PLANLEGGINGSNOTAT Side 20

21 9 ANBEFALINGER RUNDT REKKEFØLGEKRAV For veg benevnelser vises det til figurene 2-5. Veger som bør ferdigstilles før fylkesvegen (veg 60000) utbedres forbi: Dette er veger som legges om så mye, eller får koblingen sin kuttet, når fylkesvegen skal bygges forbi. Veg 42000, ved profil 610 på fylkesveg (ny veg til Marina). Veg 70000, ved profil 270 på fylkesveg. Veg 70100, ved profil 18 på veg Veg 70200, ved profil 550 på fylkesveg. Veg 70600, ved profil 895 på fylkesveg. Veg 71200, ved profil 15 på veg (kan tilpasses denne midlertidig). Veg 71900, ved profil 2240 på fylkesveg. Veg 72000, ved profil 90 på veg Veg 72400, ved profil 0 på veg (Vegene 71900, og bør bygges samtidig). Veg 72200, ved profil 2370 på fylkesveg. Veg 72100, ved profil 2620 på fylkesveg. Veg 72300, ved profil 25 på veg (Vegene og bør bygges samtidig). Veg 72600, ved profil 2725 på fylkesveg. Veg 72500, ved profil 15 på veg (Vegene og bør bygges samtidig). Veg 72800, ved profil 2880 på fylkesveg. Veg 72700, ved profil 10 på veg Veg 72900, ved profil 85 på veg (Vegene 72800, og bør bygges samtidig). Veg 73200, ved profil 1940 på fylkesveg. Veg 73300, ved profil 20 på veg (Vegene og bør bygges samtidig). Veg 90000, ved profil 1970 på fylkesveg. Veg / tilkomst til bolig nr. 143, ved profil 1330 på fylkesveg. Veger som bør ferdigstilles senest samtidig med fylkesveg (veg 60000): På disse vegene vil en kunne bruke eksiterende fylkesveg frem til denne er bygget forbi punktet på en slik måte at strekket kan åpnes for bruk. PLANLEGGINGSNOTAT Side 21

22 Veg 24000, ved profil 40 på fylkesveg. Veg 24100, ved profil 95 på veg Veg 40000, ved profil 700 på fylkesveg. Veg 43000, ved profil 1910 på fylkesveg. Veg 61000, tiltak i Ytrebygdsvegen. Veg 70300, ved profil 100 på fylkesveg. Veg 70400, ved profil 150 på fylkesveg. Veg 70700, ved profil 1160 på fylkesveg. Veg 70900, ved profil 1250 på fylkesveg. Veg 71100, ved profil 1430 på fylkesveg. Veg 73100, ved profil 140 på fylkesveg. Veg 71400, ved profil 1610 på fylkesveg. Veg 71500, ved profil 1640 på fylkesveg. Veger som kan ferdigstilles uavhengig av fremdrift på fylkesveg (veg 60000): Veg 42300, ved profil 7 på veg (tursti). Veg 73400, ved profil 10 på veg PLANLEGGINGSNOTAT Side 22

23 10 GRUNNLAG TIL REGULERINGSPLAN I forbindelse med utarbeidelse av grunnlaget for reguleringsplan er det lagt til grunn: NOTAT Vegnorm for Bergen kommune: Eiet/ ervervet grunn 1m utenfor samleveger og 0,5m utenfor atkomstveger, fortau og gang- og sykkelveger. Statens vegvesens normer: Det er lagt til 3m utenfor vegkant, og 1,5m utenfor fortau/ gangareal som eigd grunn. Videre er det vurdert ut ifra kartgrunnlag og dagens situasjon, behov for innskrenkninger eller utvidelse av eiet grunn, og for midlertidig anlegg. Skråningsutslag (fylling/ skjæring) vil kunne avvike fra det faktiske forhold, og det vil bli gjort utjevning ved bruk av skjønn for å unngå «hakkete» utslag/ avgrensinger. Formålslinjer som er laget er basert på veg-geometri og kartgrunnlag. Det er viktig at kommunen eller de som skal utarbeide reguleringsplanen vurderer / utreder grunnlaget tilstrekkelig, og vurderer linjene som er laget. Det vil kunne være behov for å endre eller justere linjer ut i fra faktisk situasjon, ut i fra krav fra myndigheter eller andre krav/ behov. Midlertidig anlegg er lagt minst 1m i fra bygninger, men ved enkelte plasser er det helt inn til veggliv / bygg. Eiet areal ifm. fylkesveien er lagt til 3m fra vegkant, og der det er rekkverksrom eller mur er det 3m fra der. Det er begrenset inn til 1m fra bygg, men kan i enkelte tilfeller være nærmere. I noen tilfeller er det mindre enn 3m fra veg eller fra annet vegareal teknisk. Linjer og symbol som er utarbeidet som grunnlag er: - Formålslinjer 1202 Gjelder for veg, annet vegareal teknisk/ grønt, parkeringsareal, midlertidig anlegg (enkelte områder for eksisterende veg er lagt inn som midlertidig anlegg for tilpassing til ny situasjon). Blå linjer = Ytterkant veg, fortau/ gangareal Røde linjer = Yttergrense vegareal/ erverva/ eiet Gule linjer = Yttergrense midlertidig anleggsområde - Senterlinje 1221 Gjelder hovedsakelig for fylkesveg, men alle senterlinjer er beholdt. Senterlinjer for lokale veger fjernes når planen er ferdig. - Bygg som forutsettes fjernet Stenging av avkjørsel - Avkjørsel inn-/ ut kjøring (opprettholdes/ tilpasses) Det er ikke tatt med linjer for regulering under eller over bakken. Dette gjelder hovedsakelig for bro og trapp. Når det gjelder eiendomsgrenser i området rundt Knappetunnelen, så er ikke disse oppdatert i kartgrunnlaget. PLANLEGGINGSNOTAT Side 23

24 11 VA RAMMEPLAN VA rammeplan er utarbeidet ut fra prosjektert vegplan. 12 DISPONIBELT AREAL MELLOM GRIMSTADVEGEN OG YTREBYGDSVEGEN Når kryss til Grimstadvegen flyttes blir det et gjenværende disponibelt areal mellom vegene. I dette området er det en gammel fyllplass, og mest sannsynlig forurensede masser. Det er sett på mulighet for å etablere bensinstasjon på disponibelt areal. For å etablere en bensinstasjon må det være tilkomst for større kjøretøy. Det er ikke mulig å etablere en avkjørsel i området mellom veg og veg Både på grunn av avstand mellom avkjørslene, men også på grunn av kurven på primærvegen. Det er etablert tilkomst via veg Med sporing for vogntog går store deler av arealet med til kjøremønsteret, og det blir lite disponibelt areal igjen. Veg er dimensjonert for litt større kjøretøy (liten lastebil) og åpner opp for å disponere arealet til f.eks. ladestasjon, returpunkt og parkering/park and ride. Det anbefales at dette området senkes/tilpasses veg (mulig det da må mur opp mot veg 61000) og ev. etablere en gangtilkomst til bussholdeplass i Ytrebygdsvegen. 13 RIVING På delstrekning tre er gjennomsnittlig bredde på veg 4,7 5 meter bredde. Prosjektert løsning har bredde 9 meter + breddeutvidelse og ev. rekkverksrom. Dette fører til at vi tilnærmet dobler vegbredden på et område med bebyggelse nær eksisterende veg. Prosjektert løsning fører til riving av tre bygg: PLANLEGGINGSNOTAT Side 24

25 Eiendom 30/411 o Garasje/skur Prosjektert fortau ligger ca. 0,5 m inn i bygg. Eiendom 30/2 o Brønn Prosjektert kjørefelt ligger over bygg. Ikke mulig å legge veg nærmere sør pga. tilkomst til boliger på motsatt side. Vegtilkomst er bratt. Eiendom 30/87,119,120 o Garasje Prosjektert fortau kommer ca. 1 meter fra garasje (usikker plassering). Det er gangtilkomst til bolig i dag, med oppstillingsplass foran garasje. Det legges opp til at garasje flyttes sør for eksisterende plassering og ny gangtilkomst etableres. Her ligger gangtilkomst på annen eiendom (30/4). Kan være mulig å etablere kjørbar tilkomst via veg over denne eiendommen. Ny garasje må da etableres på annet areal. Eiendom 32/21 o Garasje Prosjektert fortau blir liggende for nært bygg og det er ikke ønskelig med avkjørsel så tett i kurve. Eiendom har etablert ny garasje ved tilknytning til bolig. PLANLEGGINGSNOTAT Side 25

26 14 KAPASITETSVURDERING GRIMSTADVEGEN NOTAT Grunnlaget for ÅDT 20 år frem i tid er det samme som for støyberegningene (se figur 1). Ådt på strekning 1 er beregnet til 7137 (år 2034). Denne går fra kryss mot Ytrebygdsvegen og frem til nytt kryss mot marina (veg 42000), profil på fylkesvegen, og er den strekningen med høyest ÅDT i prosjektet. Og det er den fremtidige ÅDT som blir drøftet. Krysset mot Ytrebygdsvegen vil ha begrensninger på kapasitet, det er utført en enkel trafikkberegning på kryssområdet (påfølgende kapittel), med konklusjon: Ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningen, så klarer krysset å avvikle fremtidig trafikkmengde med full utbygging. Sidevegen [Grimstadvegen] er imidlertid sårbar siden det kun er ett felt inn mot krysset. Et tiltak på sikt kan derfor være å utvide til to felt inn mot krysset slik at flere biler kan utnytte samme tidsluke på hovedvegen. Så i all hovedsak ligger det ikke begrensninger i kryssområdet, med forutsatt ÅDT. Men som påpekt kan det frem i tid bli behov for å utvide Grimstadvegen til to felt mot krysset for å øke trafikkavviklingen i krysset, prosjektert løsning tar ikke hensyn til dette. Kryssområdet er også allerede trangt, slik at en slik utvidelse vil føre til vesentlige inngrep i terreng og kanskje også konsekvenser for vannsystem som er etablert i bunnen av mur / fylling på dette stedet. Vegen er prosjektert etter dimensjoneringsklasse Sa2, som gjelder for ÅDT over 1500 og opp til fartsgrense på 50 km/t. Selve vegprofilet vil dermed gjelde også for en ÅDT på 7137, så lenge bruken av vegen ikke blir omdefinert. Dagens bruk av vegen er å se på som samleveg, interne vegforbindelser mellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde områder. Den fremtidige utbyggingen vil ikke endre på denne tolkningen av bruk, da må vegen for eksempel bli en gjennomgangsåre som også betjener større geografiske områder. De andre delstrekningene med lavere ÅDT vil dermed ikke ha begrensninger. Det er ikke satt noen spesifikke avgrensninger på hvor høy ÅDT en slik dimensjoneringsklasse tåler og det er kryssområdet mot Ytrebygdsvegen som vil nå sin begrensning først og ikke vegen. Vi har ikke beregnet hvor høy trafikkbelastning kryssområdet tåler. For gående og syklende er det trafikksikkerheten ved høy ÅDT som fører til at andre løsninger kan / bør velges. Prosjektert løsning har fortausløsning, mens Sa2 veg også har løsning med adskilt gang og sykkelveg. Det er da krav til at det skal være minimum 1,5 meter mellom kjøreveg og G/S-veg, og G/S-vegen vil ha en total bredde på 5 meter. Utfra rene vurderinger rundt ÅDT er det ikke mulig å si eksakt når en slik utvidet løsning er å foretrekke. Det er også andre muligheter enn å utvide profilet, fartsreduserende tiltak med for eksempel nedsetting av fartsgrensen i området til for eksempel 40 km/t. Det er nærliggende å tro at det er fartsreduserende tiltak som er mest aktuelt i dette området. På deler av strekningen vil også tursti langs sjøen ha en avlastende effekt på tilbudet til gående og syklende langs fylkesvegen, men det er vanskelig å forutsi hvilken effekt dette kan ha, eller om det rent prosessmessig er et argument som vil bli godtatt av brukerne og det offentlige. PLANLEGGINGSNOTAT Side 26

27 15 TRAFIKKBEREGNING KRYSS YTREBYGDSVN X GRIMSTADVN Det er gjort en enkel trafikkberegning av krysset Ytrebygdsvegen x Grimstadvegen ved hjelp av SIDRA. Programmet avviklingskvalitet i krysset ut fra trafikkmengder, geometri og type kryssregulering. Krysset er ukanalisert og ligger i en slak bakke med stigningsgrad på rundt 4-5%. Krysset er vikepliktsregulert. Det er gangfelt over Grimstadvegen. Sidevegen er bratt og svingete men slakes ut i kryssområdet. Figur 15.1Feltinndeling og regulering i krysset 15.1 Trafikkmengder Trafikken på Grimstadvegen nærmest Ytrebygdsvegen er i dag 2600 ÅDT. Denne trafikkberegningen ser på fremskrevet situasjon i 2034 med full utbygging (situasjon 4 i notatet Støyvurdering). Med full utbygging er det beregnet en vekst i biltrafikken fra 2600 til 7150 ÅDT i Grimstadveien. I Ytrebygdsveien er det i dag 5700 ÅDT nord for krysset. Med en årlig trafikkvekst på 1 % vil trafikkmengden i 2034 være rundt 7000 ÅDT. Sør for krysset er trafikkmengden 4300 ÅDT 15.2 Forutsetninger Trafikkmengde 7000 ÅDT på begge sider av krysset. 10 % av døgntrafikken avvikles i rushtimen. PLANLEGGINGSNOTAT Side 27

28 Trafikken på Ytrebygdsvegen fordeles likt i begge retninger i morgenrush. Trafikk fra Grimstadvegen fordeles med 40 % høyresving mot sør og 60 % venstresving mot nord 60 % av trafikken kjører mot krysset i morgenrush. 40 % kjører fra krysset mot Grimstad. Tungbilandel i Grimstadvegen: 10 % (NVDB) Tungbilandel i Ytrebygdsvegen: 6 % (NVDB) 15.3 Beregningsresultater Beregnede trafikkmengder i morgenrush. Ut fra forutsetningene i beregningen er det rundt 430 biler som kommer fra Grimstadvegen i morgenrush. Det kommer drøyt 500 biler fra nord og vel 450 biler fra sør i Ytrebygdsvegen. PLANLEGGINGSNOTAT Side 28

29 Vi ser at trafikken i sidevegen i praksis ikke har noe reservekapasitet. Belastningsgrad på over 0,8 betyr at det er ustabil avvikling, men at forsinkelsene ikke er store. Det skal små endringer til i trafikkmengder i krysset før avviklingen forverres. Trafikk på Ytrebygdsvegen har gode avviklingsforhold siden det er en forkjørsveg. Figur 15.2 Belastningsgrad (trafikkmengde/kapasitet) Figuren viser gjennomsnittlig forsinkelse pr kjøretøy. Vi ser at biler fra Grimstadvegen har en gjennomsnittlig forsinkelse på drøye 20 sekunder. Figur 15.3 Gjennomsnittlig forsinkelse pr kjøretøy PLANLEGGINGSNOTAT Side 29

30 Kølengdene i Grimstadvegen er beregnet til rundt 65 meter i Grimstadvegen dette tilsvarer 7-8 biler. En del av køen blir dermed stående nede i bakken. Figur 15.4 Kølengde i meter 15.4 Konklusjon Ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningen, så klarer krysset å avvikle fremtidig trafikkmengde med full utbygging. Sidevegen er imidlertid sårbar siden det kun er ett felt inn mot krysset. Et tiltak på sikt kan derfor være å utvide til to felt inn mot krysset slik at flere biler kan utnytte samme tidsluke på hovedvegen Usikkerhet Det er store usikkerheter i en beregning der man må anta en trafikkmengde 20 år frem i tid. Vi har lagt 1 % årlig vekst til grunn i Ytrebygdsvegen fordi denne vegen ikke skal ha funksjon som gjennomfartsveg etter at Ringveg vest åpnet. Sannsynligvis vil vegen bygges om for å understreke dette. Noe gjennomgangstrafikk vil sannsynligvis bli avvist som følge av dette, men det vil komme ny lokal trafikk til etter hvert som det bygges ut. Retningsfordeling på trafikken i rushtimen har mye å si for avviklingen i krysset. Vi har forutsatt at 60 % kjører mot krysset fra Grimstad mens 40 % kjører motsatt veg. Dersom denne fordeling viser seg å være skjevere, så vil det gi større forsinkelser for trafikken fra Grimstad. Svingeandelen i krysset har også stor betydning for avviklingskvaliteten. Dette gjelder spesielt for andelen venstresvingende fra Grimstad, fordi denne trafikkstrømmen må vike for begge kjøreretningene i Ytrebygdsvegen. PLANLEGGINGSNOTAT Side 30

31 16 ILLUSTRASJONER Figur 1: Støygrunnlag ÅDT PLANLEGGINGSNOTAT Side 31

32 Figur 2: Oversikt benevnelser PLANLEGGINGSNOTAT Side 32

33 Figur 3: Oversikt benevnelser PLANLEGGINGSNOTAT Side 33

34 Figur 4: Oversikt benevnelser PLANLEGGINGSNOTAT Side 34

35 Figur 5: Oversikt benevnelser PLANLEGGINGSNOTAT Side 35

36 17 VEDLEGG Grovt kostnadsestimat Stillbilder fra modell PLANLEGGINGSNOTAT Side 36

37 Grovt kostnadsestimat for reguleringsplan Dolvika - Hope Vi har valgt å dele estimatet i 4 delstrekninger. Det er generelt brukt høye erfaringspriser på grunn av komplekst anlegg Tiltak i Ytrebygdsvegen Kommentarer Type veg Enhet Mengde Enhetspris Estimat Busslomme m/leskur Ytrebygdsvegen stk Dobbelt leskur G/S felt Ytrebygdsvegen lm Ca 4 meters bredde Tillegg for høye murer m Murer over 1 meter er tatt med Delsum Uforutsett % Sum delstrekning Type veg Enhet Mengde Løpemeterpris Estimat Tiltak i Ytrebygdsvegen lm Delstrekning 1 fra kryss mot Ytrebygdsvegen og frem til kryss mot Hammerslanda (profil på fylkesveg) Type veg Enhet Mengde Enhetspris Estimat Fylkesveg lm Lokalveg / Fylkesveg bredde 6 meter + breddeutvidelser Tillegg for fortau lm meters bredde, ekstra fortau på busslommer Sideveger lm Lokalveg bredde ca 4-6 meter. Avkjørsler lm Adkomstveg, bredde ca 4 meter. Tillegg for bro m Tverrsnitt: L=21 m og B=14 m. Høy pris på grunn av lange murer og store landkar Tillegg for høye murer fylkesveg m Murer over 1 meter er tatt med Tillegg for ekstra fylling fylkesveg m Gjelder veger opp mot kryss Ytrebygdsvegen, disse har fått ekstra utvidelse / fylling for å begrense mur så langt det er mulig Tillegg for høye murer veg m Trapp m Natursteinsmur til trapp m Busslommer stk Leskur stk Delsum Uforutsett % Sum delstrekning Type veg Enhet Mengde Løpemeterpris Estimat Sum delstrekning fylkesveg lm Sum delstrekning sidearealer lm Sum delstrekning lm Veg mot forsamlingshus, mur tatt med på grunn av usikkerhet rundt fundamentering for bygning. Delstrekning 2 fra kryss mot Hammerslanda og frem til kryss mot Stamsneset (profil på fylkesveg) Type veg Enhet Mengde Enhetspris Estimat Fylkesveg lm Tillegg for fortau lm Ekstra fortau på busslommer Sideveger lm Avkjørsler lm Parkeringsplass m Gangareal ved garasje 30/120 m Tillegg for høye murer fylkesveg m Murer over 1 meter er tatt med Leskur stk Kun kantstopp på strekningen Delsum Uforutsett % Sum delstrekning Type veg Enhet Mengde Løpemeterpris Estimat Sum delstrekning fylkesveg lm Sum delstrekning sidearealer lm Sum delstrekning lm Delstrekning 3 fra kryss mot Stamsneset og frem til snuplass for buss (profil på fylkesveg) Type veg Enhet Mengde Enhetspris Estimat Fylkesveg lm Tillegg for fortau lm Ekstra på fortau på busslommer Sideveger lm Avkjørsler lm Snuplass for buss m Tillegg for høye murer fylkesveg m Tillegg for høye murer veg m Tillegg for høye murer veg m Leskur stk Kun kantstopp på strekningen Delsum Uforutsett % Sum delstrekning Type veg Enhet Mengde Løpemeterpris Estimat Sum delstrekning fylkesveg lm Sum delstrekning sidearealer lm Sum delstrekning lm Alle delstrekninger (profil på fylkesveg) Ytrebygdsvegen Delstrekning Delstrekning Delstrekning Sum delstrekninger Totalt estimat løpemeter, fordelt på lengde fylkesveg Estimat løpemeter fylkesveg Estimat løpemeter sidearealer Estimat løpemeter Ytrebygdsvegen Kostnadsestimatet tar kun med seg de direkte byggekostnadene for veganlegget: Veg Murer Rekkverk Belysning Overvann Osv. Inneholder ikke (listen er nødvendigvis ikke komplett), men gir noen grove tall: Type kostnad Enhet Mengde Estimat Entreprisekostnad Prosjekteringskostnader % Grunnerverskostnader % Byggherrekostnader % Støytiltak % Entreprenørens rigg og drift av byggeplass % Eventuelle undersøkelser som det skulle være behov for, slik som geotekniske og miljøundersøkelser (forurensninger) stk Utbyggingsetapper, faseplanlegging eller behov for midlertidige løsninger. Plunder og heft. % Rivekostnader (3 stk garasjer og 1 brønn?) stk garsje som må gjenbygges stk Delsum MVA % Sum Pr løpemeter fylkesveg lm Viktig å påpeke at disse kostnadene har stor usikkerhet og varierer mye med markedsituasjoner og type anlegg, her er ofte erfaringstallene feil på enkeltposter, men gjennomsnittet treffer ofte innenfor +/- 10 %. Det vil være viktig å lukke / avklare mer nøyaktige kostnader for grunnerverv og støytiltak for prosessen mot SVV og bevilgninger starter. Da dette er typiske kostnader som alt for ofte mangler i et SVV Anslag og skaper unødvendig usikkerhet i de videre diskusjoner

38 Rekkefølgen er fra øst og vestover 1. Ytrebygdsvegen 2. Ytrebygdsvegen 3. Framtidig avkjørsel Marina 4. Framtidig avkjørsel Marina 5. Eksisterende avkjørsel marina 6. Ny p-plass 7. Stamsneset 8. Pr 2400m 9. Pr 2700m 10. Snuplass for buss

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48