Praktisk tilnærming Kryss og avkjørsler. Planfaglig nettverk Arendal Herregård. 1 John Geir Smeland - Statens vegvesen

Transkript

1 Praktisk tilnærming Kryss og avkjørsler Planfaglig nettverk Arendal Herregård 1

2 FAG HÅNDBØKER Håndbok 263 2

3 Kryss 2.1 Kryss i plan Plankryss inndeles i: T-kryss X-kryss rundkjøring 3

4 Stoppsikt Tabell 4.15: Stoppsikt (Ls) for kryss og avkjørsler på eksisterende veger [m] Vegtype Farts- grense Km/t S-/H veger 25 m 40 m 55 m 70 m 90 m 115 m 175 m Sa-/A veger 20 m 30 m 45 m 60 m 80 m 100 m - 4

5 Siktkrav i uregulerte T-kryss Figur 4.20 Primærveg L1=Ls L2 20 Øyepunkt Sekundærveg 5

6 Siktkrav i uregulerte T-kryss og forkjørsregulerte T- og X-kryss Tabell 4.10 (L2) Fartsgrense Primærveg (km/t) Trafikkmengde i sekundærveg 30 og og og 90 ÅDT < <ÅDT< ÅDT >

7 Siktkrav i forkjørsregulerte T-og X-kryss L1=Ls x 1,2 L1=Ls x 1,2 L2 Øyepunkt 7

8 Sikt i uregulerte X-kryss Ls Ls Ls Ls 8

9 AVKJØRSLER 4. 3 Avkjørsler Med avkjørsler menes i denne sammenheng kjørbar tilknytning til veg eller gatenett for en eiendom eller et begrenset antall eiendommer. 9

10 Siktkrav i henhold til figur 4.58 i håndboka. Siktkrav i avkjørsler angis som sikttrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt og kryssenes reguleringsform. L1=Ls L1=Ls L2 Øyepunkt 10

11 Siktkrav forts. Tabell 4.14: Siktkrav i avkjørsler, L2 [m] Farts- grense km/t Trafikk i avkjørsel 30 og og og ÅDT < ÅDT >

12 Avkjørsler på eksisterende veg Det er nødvendig å ha enklere krav til bruk ved forvaltning av eksisterende veg- eller gatenett. 12

13 Sikt i avkjørsler Innenfor sikttrekanten tillates eventuelle sikthinder ikke å være høyere enn 0,5 meter over primærvegens kjørebanenivå, med unntak av enkeltelement som trær, stolper eller liknende med en diameter mindre enn 0,15 meter. 13

14 Sikt i avkjørsler Parkering i siktsone 14

15 15

16 Stoppsikt langs veg I tillegg må nødvendig stoppsikt sikres langs primærvegen. Dette kravet vil inntre der avkjørselen ligger ved en bakketopp eller i kurve der terreng, gjerde, kratt, skog eller lignende hindrer stoppsikt langs primærvegen. Begrunnelsen er krav om tilfredsstillende sikt til motgående trafikk ved venstresving inn i en avkjørsel, og for å unngå påkjørsel bakfra ved samme svingebevegelse. 16

17 Avkjørsler div. momenter - Avkjørselsholdning - Antall avkjørsler - avstand mellom avkjørsler (min. 50 m) - Primærvegen ÅDT - vegtype og fartsgrense/fartsnivå - Sekundærvegen ÅDT - antall boliger/annen aktivitet - Sikt - Stigning - Drenering 17

18 Sikt i avkjørsler 18

19 GEOMETRISK UTFORMING For avkjørsler med liten trafikk (ÅDT < 50 eller færre enn 10 boenheter) bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkel med radius, min. R = 4 meter. På de første 2 meter bør avkjørselen ha et jevnt fall fra vegkant på totalt 5 cm. På de neste 3 meter bør avkjørselen ha en naturlig overgangskurve til avkjørselens videre forløp. På de neste 30 meter bør avkjørselen ha et maksimalt fall eller stigning på maksimalt 1:8. 19

20 20

21 21

22 Avkjørsler med ÅDT > 50, eller stor andel lastebiler og vogntog, og ÅDT på primærvegen < 2 000, bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkel med radius min. R = 9 meter. Disse avkjørslene bør bygges med samme krav til vertikal linjeføring som kryss (se kapittel 4.1.2). Avkjørsler med ÅDT > 50 og ÅDT på primærvegen er>2000 bør utformes som kryss. I tettbygd strøk der primærvegen har kantstein, føres kantsteinen senket gjennom avkjørselen for a tydeliggjøre vikepliktsforholdene. 22

23 Befaring av avkjørsel 23

24 24

25 25

26 26

27 Veglovens bestemmelser 40. Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter plan- og bygningsloven. Ligg det ikkje føre nokon reguleringsplan som nemnd, eller planen ikkje omfattar avkjørsle må avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå regionvegkontoret og avkjørsle frå kommunal veg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå kommunen. Regionvegkontoret kan krevje at avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg skal byggast etter ein plan det godkjenner. Kommunen kan krevje at avkjørsle frå kommunal veg skal byggast etter ein plan den godkjenner. Er arbeidet med avkjørsla ikkje sett i gang innan 3 år etter at løyve er gitt, fell løyvet bort. 41. Regionvegkontoret kan påby avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg flytt eller endra, eller avgrense bruken eller nekte bruken av slik avkjørsle. Kommunen kan ta avgjerd etter første ledd for kommunale vegar. Naudsynte utgifter til flytting eller endring av lovleg avkjørsle kan det krevjast vederlag for. Likeeins kan det, i samband med flytting av avkjørsle, krevjast vederlag for naudsynte utgifter til flytting, endring eller lengning av privat veg fram til avkjørsla. Det same gjeld utgifter til flytting, ombygging eller endring av byggverk eller anlegg som avkjørsla gjer naudsynt. Det skal takast omsyn til verdauke som den nye avkjørsla eller vegen tilfører eigedomen. Dette skjer ved frådrag i vederlaget eller refusjon frå eigaren dersom avkjørsla eller vegen alt er bygd. 27

28 Vegloven forts. 42. Blir avkjørsle bygd eller nytta i strid med det som er fastsatt i eller med heimel i denne lova, kan det gis påbod om at avkjørsla skal stengast, endrast eller flyttast på den ansvarlige sin kostnad. Regionvegkontoret tar avgjerd etter første ledd for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen tar slik avgjerd for kommunale vegar. 43. Avkjørsle skal byggast og haldast ved like i samsvar med reglar som Vegdirektoratet fastsetter. Så langt det ikkje er fastsett noko anna, skal desse reglane gjelde i staden for vilkår som tidligare måtte vere sette for løyve til avkjørsla. I reglane kan det fastsettast at det skal gjelde særlege frisiktliner mellom avkjørsla og den offentlige vegen. Om vegstyremakta finn det naudsynt, kan slike frisiktliner òg gjerast gjeldande utanom byggegrensene. Vegstyremaktene kan òg sette som vilkår for løyve til avkjørsle i det einskilde tilfellet at eigaren eller brukaren av avkjørsla syter for å halde fri sikt etter slike liner som er fastsette av vegstyremakta. Eigaren eller brukaren av eigedomen er ansvarlig for vedlikehald av avkjørsle til eigedomen. Er vedlikehaldet ikkje forsvarlig, kan det, så langt det blir funne naudsynlig, gjerast på den ansvarlige sin kostnad. Er avkjørsle bygd og halden ved like i samsvar med fastsette reglar, syter vegstyremakta for at vasslaup under avkjørsla blir halde ope. Regionvegkontoret tar avgjerd etter denne paragrafen for riksvegar og fylkesvegar og kommunen tar slik avgjerd for kommunale vegar. 28