Møteinnkalling. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: Tid: 09:45

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: Tid: 09:45 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Solfrid Vatne Kjetil Haugen Svein Bråthen Jeanette Varpen Unhjem Grete Notøy Anna Mette Fuglseth Terje Dyrseth Toril Hovdenak Odd Einar Folland Heidi Fjellså Hærem Morten Christoffer Dahl Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 13/1 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Lukket Arkivsaknr ST 13/2 Styreprotokoll /246 ST 13/3 Orienteringssaker OS 13/1 Orientering om virksomheten 13/ 2013/58 OS 13/2 Sykefravær 4. kvartal /392 OS 13/3 Egenmeldinger 3. og 4. kvartal /392 OS 13/4 OS 13/5 Statsbudsjettet for 2013 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Krav om omgjøring av vedtak i ST 12/67 Fordeling av tidsressurs 2012/ /225 ST 13/4 Regnskap /714 ST 13/5 Budsjettrevisjon pr /636 ST 13/6 Rapport og planer (Blå bok) 2012/633 ST 13/7 ST 13/8 ST 13/9 Kunngjøring av stilling som dekan ved Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Forslag til ny samarbeidsavtale for Midt-norsk nettverk (MNN) Forslag til samarbeidsavtale for Helse- og sosialfaglig samarbeid (MNHS) i Midt-norks nettverk 2013/ / /92 ST 13/10 Rapport fra læringsmiljøutvalget 2007/766 ST 13/11 ST 13/12 Oppnevning av medlem i styret for studentsamskipnaden Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Uttam Kumar Regmi ST 13/13 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Richard Glavee-Geo 2010/ / /147 ST 13/14 Emisjon X2X Maritime AS 2010/214 ST 13/15 Eventuelt

3 ST 13/1 Godkjenning av innkalling og saksliste

4 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: Tid: 13:00-17:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Solfrid Vatne Leder Kjetil Haugen Nestleder Svein Bråthen Medlem Jeanette Varpen Unhjem Medlem Morten Christoffer Dahl Medlem Heidi Fjellså Hærem Medlem Grete Notøy Medlem Anna Mette Fuglseth Medlem Terje Dyrseth Medlem Toril Hovdenak Medlem Odd Einar Folland Medlem Fra administrasjonen møtte: Navn Paul Valle Randi Gammelsæter Jens Petter Straumsheim Sissel Waagbø Merete Ludviksen Stilling Høgskoledirektør Personal- og økonomidirektør Informasjonssjef Studiesjef Sekretariat- og arkivleder

5 Saksliste Utvalgs- saksnr ST 12/62 Innhold Lukket Arkivsaknr Godkjenning av innkalling og saksliste ST 12/63 Styreprotokoll /246 ST 12/64 Orienteringssaker OS 12/18 Orientering om virksomheten, 12/6 2012/131 OS 12/19 Sykefravær 3. kvartal /392 OS 12/20 Vitenskapelig publisering /537 OS 12/21 OS 12/22 Møte med statsråd Kristin Halvorsen v/hiksu Program for representantskapsmøte ved Høgskolen i Hedmark november / /200 ST 12/65 Regnskapsoversikt pr /141 ST 12/66 Årsplan /633 ST 12/67 Fordeling av tidsressurs 2009/225 ST 12/68 Håndtering av eksternfinansiert aktivitet (BOA) 2009/557 ST 12/69 Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2011/ /693 ST 12/70 Oppfølging av rapport fra sakkyndigkomite vedr. evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning 2006/344 ST 12/71 Studieprogram studieåret 2013/ /531 ST 12/72 Nytt mellombygg - status og videre prosess 2010/653 ST 12/73 Budsjett /636 ST 12/74 Tilsetting dekan avdeling HS 2012/635 ST 12/75 Tilsetting av høgskoledirektør (ettersendes) 2012/620 ST 12/76 Utkast til strategi og retningslinjer for innovasjonsog kommersialiseringsaktivitet ved Høgskolen i Molde 2011/698 ST 12/77 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Feifei Qin ST 12/78 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Guillaume Lanquepin 2007/ /469 ST 12/79 Eventuelt

6 ST 12/62 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste ble enstemmig vedtatt ST 12/63 Styreprotokoll Vedtak: Styreprotokoll fra 30. oktober ble enstemmig vedtatt med en protokolltilførsel på ST 12/60: Styremedlem Odd Einar Folland som måtte forlate møtet under saken har bedt om en protokolltilførsel der han etter en helhetsvurdering ville gått for prorektor Kjetil K Haugen sitt forslag og subsidiært stemt for alternativ 3b. Det anmerkes et behov for en tydeligere praksis for når det gjelder unntak av saker eller deler av saker fra offentlighet som f.eks. ved stillingsutlysninger (12/56), og at en i størst mulig grad bør søke offentlighet. ST 12/64 Orienteringssaker OS 12/18 Orientering om virksomheten, 12/6 OS 12/19 Sykefravær 3. kvartal 2012 OS 12/20 Vitenskapelig publisering OS 12/21 Møte med statsråd Kristin Halvorsen v/hiksu OS 12/22 Program for representantskapsmøte ved Høgskolen i Hedmark november 2012 Informasjonssjef Jens Petter Straumsheim informerte styret om markedsføring og studentrekruttering ved høgskolen. Vedtak: Orienteringssakene ble tatt til etterretning. ST 12/65 Regnskapsoversikt pr Høyskoledirektørens tilråding: Regnskapsoversikt (driftsregnskapet) pr tas til etterretning. Styret ser resultatet og oppfølging av styrevedtak 12/37 som positivt.

7 Vedtak: Høyskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt ST 12/66 Årsplan 2013 Høyskoledirektørens tilråding: Vedtak utformes i møtet Vedtak: Styret sier seg enig i høgskoledirektørens prioriteringsliste for 2013: 1. Sikre god kvalitet i utdanningene, samt få på plass a. PhD program i helse og sosial b. Masterprogram i økonomi 2. Sikre god markedsføring og rekruttering 3. Øke høgskolens økonomiske handlingsrom, gjennom bl.a. bedre styring av interne fagressurser 4. Sikre god strategisk rekruttering av fagpersonell, og herunder fokusere på undervisningskompetanse 5. Videreføre arbeidet med faglig organisering 6. Fortsatt bidra sammen med Studentsamskipnaden til å utvikle studentmiljøet ST 12/67 Fordeling av tidsressurs Høyskoledirektørens tilråding: Tidsressursen for faglig ansatte fordeles etter følgende normer: - professorer, førsteamanuenser og førstelektorer tildeles 45 % til undervisning, 45 % prosent samlet til forskning, utvikling, innovasjon, samfunnskontakt og formidling og 10 % til administrasjon mm. Normert tildeling baserer seg på dokumentert aktivitet/produksjon over tid (3-5 år), og følges opp og besluttes av personalleder gjennom arbeidet med de årlige arbeidsplaner. - amanuenser og høyskolelektorer tildeles 70 % til undervisning, 20 % prosent samlet til utvikling, innovasjon, samfunnskontakt og formidling og 10 % til administrasjon mm. Det kan søkes om forskningstid på inntil til sammen 45 % med utgangspunkt i produksjon og planer. Tildeling ut over norm, besluttes av personalleder. - ved arbeid i bidrags- og oppdragsfinansiert (eksternt finansiert) aktivitet, kan andre fordelinger av tidsressursen avtales med personalleder.

8 Høgskolen gjør en gjennomgang av retningslinjene for oppsett av arbeidsavtale inkludert en nærmere differensiering av normtall for ulik undervisningsaktivitet for å reflektere ulike aktiviteter best mulig. Det utredes nærmere aktuelle måleparametere som kan legges til grunn for en incentivmodell knyttet til å premiere kvalitet i undervisningen. Svein Bråthen fremmet forslag om at amanuensene skulle over i gruppe 1. Dette forslaget falt mot en stemme. Kjetil Haugen fremmet forslag om at førstelektorene skulle over i gruppe 2. Dette forslaget ble enstemmig vedtatt. Etter en nøye drøfting, kom styret fram til en endret innstilling: Tidsressursen for faglig ansatte fordeles etter følgende normer: - professorer og førsteamanuenser tildeles 45 % til undervisning, 45 % prosent samlet til forskning, utvikling, innovasjon, samfunnskontakt og formidling og 10 % til administrasjon mm. Normert tildeling baserer seg på dokumentert aktivitet/produksjon over tid (3 år), og følges opp gjennom sterkere styring og besluttes av personalleder gjennom arbeidet med de årlige arbeidsplaner. - førstelektorer, amanuenser og høyskolelektorer tildeles 70 % til undervisning, 20 % prosent samlet til utvikling, innovasjon, samfunnskontakt og formidling og 10 % til administrasjon mm. Det kan søkes om samlet forskningstid på inntil til sammen 45 % med utgangspunkt i produksjon og planer. Tildeling ut over norm, besluttes av personalleder, og følges opp som ovenfor. Høgskolen vil utarbeide retningslinjer for og sette av ressurser til kvalifiseringsløp til førsteamanuensis. - ved arbeid i bidrags- og oppdragsfinansiert (eksternt finansiert) aktivitet, kan andre fordelinger av tidsressursen avtales med personalleder. Høgskolen gjør en gjennomgang av retningslinjene for oppsett av arbeidsavtale inkludert en nærmere differensiering av normtall for ulik undervisningsaktivitet for å reflektere ulike aktiviteter best mulig. Når det gjelder utvikling av en incentivmodell knyttet til å premiere kvalitet i undervisningen, avventes en nasjonal utredning av temaet. Styret ber om at oppfølging av normert og tildelt FoU-tid rapporteres til styret. Vedtak: Tidsressursen for faglig ansatte fordeles etter følgende normer:

9 - professorer og førsteamanuenser tildeles 45 % til undervisning, 45 % prosent samlet til forskning, utvikling, innovasjon, samfunnskontakt og formidling og 10 % til administrasjon mm. Normert tildeling baserer seg på dokumentert aktivitet/produksjon over tid (3 år), og følges opp gjennom sterkere styring og besluttes av personalleder gjennom arbeidet med de årlige arbeidsplaner. - førstelektorer, amanuenser og høyskolelektorer tildeles 70 % til undervisning, 20 % prosent samlet til utvikling, innovasjon, samfunnskontakt og formidling og 10 % til administrasjon mm. Det kan søkes om samlet forskningstid på inntil til sammen 45 % med utgangspunkt i produksjon og planer. Tildeling ut over norm, besluttes av personalleder, og følges opp som ovenfor. Høgskolen vil utarbeide retningslinjer for og sette av ressurser til kvalifiseringsløp for førsteamanuensis. - ved arbeid i bidrags- og oppdragsfinansiert (eksternt finansiert) aktivitet, kan andre fordelinger av tidsressursen avtales med personalleder. Høgskolen gjør en gjennomgang av retningslinjene for oppsett av arbeidsavtale inkludert en nærmere differensiering av normtall for ulik undervisningsaktivitet for å reflektere ulike aktiviteter best mulig. Når det gjelder utvikling av en incentivmodell knyttet til å premiere kvalitet i undervisningen, avventes en nasjonal utredning av temaet. Styret ber om at oppfølging av normert og tildelt FoU-tid rapporteres til styret. Den endrede innstillingen ble enstemmig vedtatt ST 12/68 Håndtering av eksternfinansiert aktivitet (BOA) Høyskoledirektørens tilråding: Basert på ovenstående vedtas følgende tiltak: 1. Det avklares og fastsettes en politikk/retningslinjer for beregning og belastning av overhead ift ulike typer prosjekt 2. Prosjektsøknader leveres til og kvalitetssikres av administrasjonen (ØP) før de sendes inn, slik at det tas høyde for overhead, totale lønnskostnader mv i finansieringsplan/budsjett 3. Det avklares før oppstart om arbeid skal utføres innenfor ordinær arbeidstid eller om det skal utbetales overtid, og i tilfelle størrelsen på godtgjøringen

10 4. Prosjekter avsluttes i regnskapet (Agresso) når de er reelt avsluttet, og eventuelle restmidler tilføres aktuell avdeling/fellesskapet 5. Det tilstrebes en praksis der grunnlaget for prosjektrapportering hentes fra høyskolens regnskap (ikke prosjektets skyggeregnskap) 6. Det budsjetteres normalt ikke med "inntektskrav" (i form av inndekning av lønn og overhead) verken for EUV eller andre enheter, men eventuelle reelle opptjente inntekter kan vurderes omfordelt i et revidert budsjett 7. Budsjettansvar for 4101 og 5101 lønnsbudsjettet legges på avdelingene etter at høyskolen har fått på plass retningslinjer for håndtering ved ledighet, sykefravær, avganger mm. 8. Avtalen med Møreforsking Molde AS reforhandles med tanke på kostnader som høyskolen dekker for ansatte som arbeider for MFM, og i den sammenheng vurderes det en mulighet for delte stillinger institusjonene imellom og/eller andre forhold som kan styrke begge institusjonenes handlingsrom. Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt, med følgende endringer: 1. Foreslått endring vedrørende plassering av ansvar for lønnsbudsjettet ute på avdelingene legges fram for styret som egen saken sammen med tilhørende retningslinjer for håndtering av bl.a. ledighet, sykefravær, avganger mm. 2. vedr. pkt 8 avventer en konsekvensene av en nasjonal utredning angående instituttsektoren som vil angå en revidering avtalen med Møreforsking Molde AS. ST 12/69 Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2011/12 Høyskoledirektørens tilråding: Oppsummeringen av rapporten om kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Molde for studieåret tas til etterretning. For studieåret 2012/13 må høgskolen fokusere på følgende tiltak: Oppfølging av rapport fra sakkyndig komite om evaluering av høgskolens kvalitetssystem. Sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte ved at det i iverksettes ekstern evaluering av vurderingsordningene. Fagdag for de vitenskapelige tilsatte med fokus på studiekvalitet arrangeres våren Videre oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering, særlig med tanke på å få flere studenter til å reise ut på utveksling.

11 Vedtak: Fortsette arbeidet med å øke rekrutteringen til sykepleiestudiet, og finne tiltak som kan øke gjennomstrømningen i studiet. Bidra til kvalitetsfremmende tiltak ved å videreføres ordningen med søkbare midler for Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt ST 12/70 Oppfølging av rapport fra sakkyndigkomite vedr. evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning Høyskoledirektørens tilråding: Styret tar oppfølgingen av rapport fra sakkyndig komite vedr evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning til orientering, og imøteser Studieutvalgets videre arbeid med å gjennomgå sitt mandat og vurdering av leder for utvalget. Avdelingene og studieutvalget må følge opp komiteens anbefalinger om synliggjøring og tilrettelegging slik at kvalitetsteamene fungerer optimalt. Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt ST 12/71 Studieprogram studieåret 2013/14 Høyskoledirektørens tilråding: Følgende studier lyses ut for opptak av nye studenter høsten 2013: Avdeling for helse- og sosialfag Varighet Type studium Opptak/måltall Sykepleierutdanning (180 stp) 3 år Bachelor 120 Vernepleierutdanning (180 stp) 3 år Bachelor 35 Voldsrisikovurdering (15 stp) ½ år deltid Videreutdanning, del 100 (vår) 1 Voldsrisikohåndtering (15 stp) ½ år deltid Videreutdanning, del (høst) Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Logistikk: Varighet Type studium Opptak/måltall Petroleumslogistikk (180 stp), Kr. Sund 3 år Bachelor 30 Internasjonal logistikk (180 stp), 3 år Bachelor 30 Ålesund Logistikk og Supply chain man. (180 3 år Bachelor 30 stp) Logistics (120 stp) 2 år Master 30 Logistics (90 stp) 1 ½ år Erfaringsbasert 15

12 master Doktorgradsstudium i logistikk 3 år PhD Løpende opptak Økonomi: Varighet Type studium Opptak/måltall Bedriftsøkonomi (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Økonomi og administrasjon (180 stp) 3 år Bachelor 60 Regnskap og revisjon (180 stp) 3 år Bachelor 30 IT/IS: Varighet Type studium Opptak/måltall Informasjonsbehandling (60 stp) 1 år Årsstudium 20 Jus og samfunnsfag: Varighet Type studium Opptak/måltall Statsvitenskap (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Juss (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Juss og administrasjon (180 stp) 3 år Bachelor 30 Samfunnsendring, org. og ledelse (120 stp) 2 år Master 20 Idrett: Varighet Type studium Opptak/måltall Idrett (60 stp) 1 år Årsstudium 20 Sport Management (180 stp) 3 år Bachelor 30 Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt. Styret ber i tillegg om at avdeling ØIS avklarer sine prioriteringer innen sine mastergradsprogrammer i logistikk, inkludert en vurdering av oppstart av et nytt MSc program i Engineering Logistics. ST 12/72 Nytt mellombygg - status og videre prosess Høyskoledirektørens tilråding: Styret slutter seg til at det gjøres en høringsrunde i organisasjonen, blant studentene og i studentsamskipnaden på de foreliggende planene for et nytt mellombygg, for å sjekke ut at planene er i tråd med eksisterende og framtidige behov og ønsker for et slikt byggeprosjekt og for å kunne ta inn i prosjektet vesentlige endringsbehov. I en slik høring sendes det også ut en nærmere utredning av alternative og nødvendige kostnader dersom en ikke beslutter å gå for et nytt mellombygg. Før en høring må det også avklares med KD hva slags husleiedekning høgskolen kan forvente.

13 Vedtak: Høgskoledirektørens endrede tilråding ble enstemmig vedtatt. ST 12/73 Budsjett 2013 Høyskoledirektørens tilråding: Høyskolestyret gir sin tilslutning til budsjett for 2013, slik det framkommer i saksutredningen med tabeller. Styret fastslår at avsetningsnivået for 2013 skal være på minst 4 % av bevilgning og det avsettes 4 mill kr til å sikre dette. Det avsettes videre 2 745' til investeringer og 3 500' til lønnsoppgjørene/lønnsreguleringer. Styret avventer resultatet av regnskapet for 2012 før det tas stilling til om det er rom for evt øvrige prioriteringer jf prioriteringsliste og saksutredningen. Styret åpner for at Sportssenteret ikke tar hele tapet i Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt. ST 12/74 Tilsetting dekan avdeling HS Høyskoledirektørens tilråding: Heidi Haavardsen tilsettes i fireårig åremål som dekan på avdeling HS. Dersom hun ikke tar imot stillingen, så tilbys den til Hans Petter Iversen. Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt. ST 12/75 Tilsetting av høgskoledirektør Torill Hovdenak erklærte seg inhabil og fratrådte under styrets behandling av saken Høyskoledirektørens tilråding: Gerd Marit Langøy tilsettes i fast stilling som høgskoledirektør ved Høgskolen i Molde.

14 Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt. ST 12/76 Utkast til strategi og retningslinjer for innovasjonsog kommersialiseringsaktivitet ved Høgskolen i Molde Høyskoledirektørens tilråding: Utarbeides i henhold til styrets merknader gitt i møtet. Vedtak: Styret ber om at administrasjonen ferdigstiller planen med de merknader som kom frem i møtet. ST 12/77 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Feifei Qin Høyskoledirektørens tilråding: I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling kreeres Feifei Qin til Philosophiae Doctor. Det anmerkes som en del av saksframlegget, at Odd I. Larsen har vært biveileder. Informasjon om biveileder er etter denne disputasen inkludert i komiteens uttalelse. Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt ST 12/78 Tildeling av graden Philosophiae Doctor (PhD) - Guillaume Lanquepin Høyskoledirektørens tilråding: I samsvar med bedømmelseskomitéens innstilling kreeres Guillaume Lanquepin til Philosophiae Doctor Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt ST 12/79 Eventuelt

15 Avtroppende direktør la frem for styret noen synspunkter og spørsmål på sin siste arbeidsdag.

16 ST 13/3 Orienteringssaker

17 HØGSKOLEN I MOLDE Høgskoledirektør INTERNT NOTAT (X) Saksbehandler Telefon Dato Deres referanse Sissel Anne Waagbø Orientering om virksomheten 13/ Sykefravær 4. kvartal 2012, se O-sak (sykefraværsstatistikk) Sykefraværet gikk opp ift forrige kvartal, og ligger med 0,3 prosentpoeng innenfor målprosenten. Ift tidligere fjerde kvartal, så er 2012 dårligere enn gjennomsnittet (4,95). Sykefraværet for kvinner og menn er på hhv 6,4 og 3,8 %, hhv positivt og negativt ift snittet. HS ligger så vidt og FA ligger klart over målprosenten, og ØIS klart under. Administrative stillinger tilknyttet HS og ØIS figurerer under avdelingene fom 3. kvartal. Kvartalet fremstår som relativt positivt. Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet se o-sak Høgskolen har mottatt Tildelingsbrev for Tildelingsbrevet er hovedkanalen for formidling av forventninger for det aktuelle budsjettåret, og styret må derfor gjøre seg godt kjent med tildelingsbrevets innhold. Kontaktkonferansen (KD) Kunnskapsdepartementet (KD) arrangerte den årlige kontaktkonferansen for universiteter og høyskoler 15. januar 2013 på Grand Hotel i Oslo. Statsråd Kristin Halvorsen åpnet konferansen. Konferansens hovedfokus var at det er 10 år siden innføringen av kvalitetsreformen, oppfølging av kvalifikasjonsrammeverket med aktive læringsformer og ansvarliggjøring av studentene. NOKUT informerte om at det skal gjennomføres årlige studentundersøkelser med fokus på studiekvalitet på studieprogramnivå. Resultatene skal gjøres tilgjengelig i en ny nettportal. Tidligere på dagen var sektoren sammen med næringslivstopper invitert til et seminar med fokus på forskning i næringslivet. Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Trond Giske, samt utvalgte næringslivsrepresentanter tok opp betydningen av forskningssamarbeid med næringslivet, spesielt på viktige satsingsområder som maritim sektor, petroleumsbransjen, energiområdet og helsesektoren. Ansvarlig for informasjonssikkerhet (CSO) ved Høgskolen i Molde Styret vedtok strategi for informasjonssikkerheten ved høgskolen i Molde i juni Rollen som sikkerhetsansvarlig ble da lagt til personal- og økonomidirektøren. Det har vist seg at denne rollen i sektoren for øvrig er lagt til IT-sjefen, og i det praktiske arbeidet ser vi nå at det er denne kompetansen som kreves for å fylle ansvarsområdet. Høgskoledirektøren har derfor utpekt IT-sjefen som ansvarlig for informasjonssikkerheten (CSO). Dokumentet skal oppdateres slik at det gjenspeiler denne endringen og evt. andre endringer av samme karakter (navn, paragrafer ol.). Dersom det gjøres substansielle endringer vil saken legges fram for styret til ny behandling. RSA-møte Det ble gjennomført et møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) I tillegg til de faste medlemmene var det invitert deltakere fra utdanningsavdelinga i fylket, representanter fra Sunnmøre næringsråd, Orkide og ROR. Tema for møtet var rekruttering av lærere både på grunnskole-, videregående-/fagskole og høgskolenivå. Det var en rekke innledere fra de ulike skolekategoriene som belyste utfordringer og muligheter for rekruttering, og diskusjoner om

18 Internt notat 2 hvordan vi kan samarbeide om dette. Høgskulen i Volda la frem forslag om et samarbeid mellom høgskolene om å tilby en ny yrkesfaglærerutdanning. Neste møte i RSA planlegges i Volda. Nytt medlem i doktorgradsutvalget Rektor har den med bakgrunn i at Professor Arild Hervik har bedt om fritak fra sitt verv som medlem av doktorgradsutvalget, oppnevnt Professor Kjetil Haugen som nytt medlem. Rektor leder av forskningsutvalget Med bakgrunn i skifte i verv for prorektor Kjetil Haugen som nå er oppnevnt som fast medlem i Doktorgradsutvalget, har ledergruppen foreslått at rektor blir leder av forskningsutvalget fra Tildeling av Diploma Supplement Label (DS-label) til Høgskolen i Molde Høgskolen i Molde har fått godkjent DS-label etter en godkjenning utført av The Education, Audiovisual and Culture Executive Agency (Brussel). Diploma Supplement (DS) er et internasjonalt vitnemålstillegg som gir en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som studenten har oppnådd. Det erstatter ikke vitnemål, men supplerer det. Hensikten er å sikre en rettferdig akademisk og yrkesmessig godkjenning av kvalifikasjonen på tvers av landegrensene. I 2012 fikk fem norske institusjoner DS-Label, og samlet er det 17 av 38 universitet og høgskoler i landet som kan benytte seg av EUs Diploma-stempel. Solfrid Vatne skal delta på Internasjonaliseringskonferansen i Bergen 6. mars 2013, hvor Høgskolen i Molde vil få utdelt diplom. Reaksjoner på saksfremlegget i sak 12/67 Fordeling av tidsressurs se o.sak. Amanuensisgruppen har reagert på saksfremlegget i sak 12/67 Fordeling av tidsressurs. I brevet fra amanuensisgruppen er det to hovedmomenter som tas opp. Det ene er at det påpekes saksbehandlingsfeil i prosessen i forkant av at saken ble lagt frem for styret. Det andre er mangler og feil i saksfremlegget til styret. Amanuensisgruppen krever på grunnlag av dette at vedtaket omgjøres. Forholdene rundt saksbehandlingsfeil i forkant av styrebehandlingen må utredes nærmere, og administrasjonen vil komme tilbake til dette på neste styremøtet. I forhold til mangler og feil i saksfremlegget er det særlig tabellen med oversikt over publiseringspoeng og beskrivelsen i avsnittene under tabellen det reageres på. Høgskoledirektøren ser at fremstillingen kan skape et inntrykk av at vi har faglige ansatte som har hatt 45% forskningstid som ikke gjør jobben sin ettersom de ikke har publisert. Det er her viktig å presisere at publiseringen som det er referert til i tabellen kun omfatter den publiseringen som gir publikasjonspoeng. Det er mange andre publiseringskanaler som benyttes, men som ikke gir uttelling i publiseringspoeng. For eksempel gjelder det Møreforskingsrapporter, Møreforskingsnotat og arbeidsnotatserien ved høgskolen. Slike kanaler benyttes gjerne for å rapportere brukerdefinerte undersøkelser og analyser (oppdrag), og representerer verdifull FoU-aktivitet sett i forhold til samfunnsoppdraget. Slik aktivitet er viktig for høgskolen og vil gi grunnlag for å søke om å få tildelt/beholde forskningstid. Kandidatundersøkelsen 2012 Høgskolen har gjennomført en kandidatundersøkelse blant kandidater (bare norske) som avsluttet en grad våren Undersøkelsen har en svarprosent på 88, og viser at 75 % er i lønnet arbeid og 19 % tar videre studier. 90 % av kandidater fra profesjonsstudiene og masterstudiene i logistikk og SOL er i lønnet arbeid. 75 % opplever jobben som svært faglig relevant sett i forhold til studiene. 73 % er godt fornøyd med det faglige innholdet i studiet, 55 % er godt fornøyd med undervisningsformene og den faglige veiledningen, 65 % er godt fornøyd med vurderingsformene og 62 % er fornøyd med studentmiljøet (her er det variasjon mellom studiene). Undersøkelsen vil bli lagt fram for Studieutvalget. Logistikksenter

19 Internt notat 3 Den interne styringsgruppen for logistikksenteret har drøftet videre organisering og aktivitet i logistikksenteret. Det er et sterkt ønske om å flytte prosjektet fra høgskolen til Møreforsking Molde (MFM), da mye av aktiviteten er oppdragsprosjekt. I den forbindelse ønsker en å forhandle om å få terminert leieavtalen med Eiendomsselskapet AS som omhandler 4 kontorer. Avtalen som er inngått er på 3 år. Oppfatningen er at den koster for mye sett i forhold til bruken av kontorene og aktiviteten i senteret nå. Rektor, Arild Hervik og leder av MFM har hatt samtaler med ansatte ved begge institusjonene, og som arbeider med petroleumsrelatert forskning. En ønsker å få forpliktelse på videre aktivitet i grupper med ledere. Ca. 5 ansatte har forpliktet seg til å rapportere aktivitet i 2012 og videre planer for Dette vil igjen kunne danne utgangspunkt for økt aktivitet i logistikksenteret. Det er gjort avtale med Martin Risnes om 20 % engasjement som faglig koordinator mellom disse gruppene og logistikksenteret. Prosjektleder Alf Reistad fortsetter i et begrenset engasjement fram til prosjektet flyttes til Møreforsking. Saken vil bli lagt fram for styret på møtet i april. Bispevisitas 7. februar Høgskolen hadde bispevisitas torsdag 7. mars. I tillegg til biskop Ingeborg Midttømme deltok domprost Øystein Bjørdal, studentprest Ståle Johan Aklestad, direktør Knut Silseth (SFRN), Kristine Dahle (student og leder SFRN), Solfrid Vatne, Jens Petter Straumsheim og Sissel Waagbø. Tema for møte var samarbeid mellom høgskole og kirken, og hva kirka kan bidra med mot studentene. Høgskolen har det siste halve året hatt en studentprest, og både kirka, SFRN og høgskolen er godt fornøyd med dette samarbeidet. For studentene er det viktig med en nærhet til rådgivingstjenesten med både studentrådgiver og prest som er tilgjengelige og synlige i studentmiljøet. Studentpresten ønsker å delta aktiv i både planleggingen og enkeltarrangementer i forbindelse med åpningsuka i august. Ordningen med studentprest skal evalueres i løpet av våren Karrieredagen Studentene arrangerte karrieredag 5. februar. Arrangementet var i år delt i tre, med både dagen-førdagen, selve Karrieredagen og Karriereaften. Nesten 30 bedrifter hadde stand og/eller holdt bedriftspresentasjoner, og mange studenter brukte muligheten for å finne sin fremtidige arbeidsgiver. Studentene hadde invitert Jørgen Kosmo, Riksrevisjonen til å holde foredrag. Klage fra Romsdals Budstikke vedr. manglende offentliggjøring av søkere til direktørstillingen Departementet har behandlet klage fra Romsdals Budstikke (RB), og har kommet til at det skal gis innsyn i søkerlista for den ene av de to søkere som var unntatt offentlighet. Romsdals Budstikke er blitt gjort kjent med de aktuelle opplysningene om søkeren. Høgskolen fikk medhold i at det var riktig å unnta opplysninger om den andre søkeren, på grunnlag av forhold knyttet til søkerens arbeidsgiver. Finansiering av ny bistilling Statens vegvesen, senter for kompetanseutvikling har gitt tilsagn om å finansiere en ny bistilling innen transportøkonomi ved Høgskolen i Molde.

20 Sykefravær ved Høgskolen i Molde - 4. kvartal Målprosenten for sykefraværet er på 5,6 for virksomheter tilsluttet avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Sykefraværet gikk opp ift forrige kvartal, og ligger med 0,3 prosentpoeng innenfor målprosenten. Ift tidligere fjerde kvartal, så er 2012 dårligere enn gjennomsnittet (4,95). Sykefraværet for kvinner og menn er på hhv 6,4 og 3,8 %, hhv positivt og negativt ift snittet. HS ligger så vidt og FA ligger klart over målprosenten, og ØIS klart under. Administrative stillinger tilknyttet HS og ØIS figurerer under avdelingene fom 3. kvartal. Kvartalet fremstår som relativt positivt. Utvikling av legemeldt sykefravær totalt for Høgskolen i Molde (HiMolde) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,7 % 4,8 % 4,2 % 5,3 % ,9 % 5,0 % 3,3 % 5,5 % ,1 % 4,9 % 5,0 % 6,2 % ,1 % 4,3 % 3,1 % 4,5 % ,7 % 5,6 % 3,4 % 5,2 % ,5 % 5,4 % 6,4 % 6,2 % ,8 % 3,9 % 4,7 % 2,8 % ,4 % 5,4 % 4,4 % 3,9 % ,9 % 6,1 % 6,9 % 5,3 % Utvikling av legemeldt sykefravær kvinner HiMolde År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,9 % 6,1 % 6,1 % 6,4 % ,3 % 6,7 % 4,1 % 8,3 % ,1 % 6,6 % 7,0 % 9,5 % ,0 % 7,2 % 5,1 % 5,7 % ,8 % 8,1 % 5,5 % 7,2 % ,1 % 8,2 % 8,5 % 9,7 % ,3 % 3,9 % 6,8 % 3,4 % ,8 % 7,4 % 5,3 % 5,6 % ,1 % 8,0 % 8,4 % 6,3 % Utvikling av legemeldt sykefravær menn HiMolde År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,6 % 3,0 % 2,5 % 3,8 % ,5 % 2,6 % 2,3 % 1,7 % ,7 % 2,4 % 2,0 % 1,5 % ,9 % 0,2 % 0,4 % 2,9 % ,0 % 2,1 % 0,4 % 2,2 % ,5 % 2,1 % 3,4 % 0,5 % ,0 % 3,9 % 1,3 % 2,2 % ,0 % 2,7 % 2,9 % 1,6 % ,0 % 3,6 % 4,3 % 3,9 % Fraværet (legemeldt) fordeler seg slik på de ulike organisatoriske enhetene (tall i prosent) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ØIS HS FA ØIS HS FA ØIS HS FA ØIS HS FA ,5² 9,8² 10,0² 0,2² 7,0² 8,3² 1,0 7,3 7,7 2,6 5,9 8,1 2011² 0,5 7,2 10,5 0,9 5,3 9,1 1,4 4,3 4,6 1,3 11,1 5,4 2010² 0,1 6,2 3,8 0,9 6,9 7,7 0,8 6,6 7,9 1,4 6,6 11,2 2009² 0,2 11,5 5,0 0,4 9,5 4,2 0,0 6,7 3,6 1,4 7,4 5,3 2008² 0,1 13,8 8,5 2,6 9,7 5,7 0,7 7,1 3,5 3,1 8,3 4,7 2007² 2,4 3,7 8,7 0,6 7, ,5 7,1 8,2 1,5 9,0 9,4 2006² 1,7 2,4 7,1 2,7 1,8 6,8 0,6 3,5 9,5 0,3 2,2 5,0 2005² 4,6 8,3 6,9 1,3 7,4 8,2 3,3 5,0 5,0 2,2 3,9 5,8 2004² 1,2 0,8 8,8 3,7 6,8 8,1 4,2 7,1 9,2 4,4 7,6 4,6 1 Tallene før 4. kvartal 2007 er hentet fra den sentrale sykefraværsstatistikken og tar utgangspunkt i 207 ansatte (timelønte inkludert). Fra og med 4. kvartal 2007 er tallene hentet fra lønns- og personalsystemet (SAP) og omfatter ca 160 ansatte (fast/månedslønte ansatte). Dette gjør at tallene fra de ulike epokene må sammenlignes med forsiktighet. 2 Administrativt ansatte ved HS og ØIS er inkludert i FA. Definisjoner Avtalte/mulige/planlagte dagsverk = Dagsverk for antall tilsatte x antall driftsdager per kvartal og stillingsandel (før fravær). Faktiske dagsverk = Avtalte/mulige/planlagte dagsverk minus sykefravær. Sykefraværsprosent = Andel sykefraværsdager av avtalte/mulige/planlagte dagsverk. NAV-statistikk for annen virksomhet funnet hos // NAV // Om NAV // Tall og analyse // Jobb og helse // Sykefravær // Sykefraværsstatistikk

21 Sykefravær (legemeldt) - Egen virksomhet sammenlignet med andre IA-bedrifter 1. kv kv kv kv kv kv kv kv. 12 Egen virksomhet 5,9 % 5,0 % 3,3 % 5,5 % 6,7 % 4,8 % 4,2 % 5,3 % Undervisning 6,1 % 5,5 % 5,5 % 5,3 % 5,8 % 5,4 % 5,5 % Statlig forvaltning 6,0 % 5,3 % 5,6 % 5,2 % 5,4 % 4,6 % 5,5 % Hele landet 6,1 % 5,7 % 5,8 % 5,4 % 5,7 % 5,6 % 5,6 % Kilde, (øvrige sektorer): NAV (Tallene for «egen virksomhet» er fra HiMoldes lønnssystem (SAP) og er utelukkende legemeldte.) Det gjelder ca tre måneders etterslep/beregningstid for tallene fra NAV. Legemeldt sykefravær fordelt på varighet^ Høgskolen i Molde Totalt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Høgskolen i Molde 6,7 % 4,8 % 4,2 % 5,3 % 3 dager 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4 16 dager 0,4 % 0,5 % 0,9 % 0,5 % 17 dager - 8 uker 0,9 % 0,5 % 2,9 % 1,8 % 8+ uker 5,4 % 3,7 % 0,4 % 3,0 % Totalt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Høgskolen i Molde 5,9 % 5,0 % 3,3 % 5,5 % 3 dager 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 4 16 dager 0,4 % 0,6 % 0,5 % 0,3 % 17 dager - 8 uker 0,7 % 0,7 % 2,8 % 1,4 % 8+ uker 4,7 % 3,6 % 1,4 % 3,8 % Totalt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Høgskolen i Molde 3,1 % 4,9 % 5,0 % 6,1 % 3 dager 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 4 16 dager 0,5 % 0,3 % 0,2 % 0,5 % 17 dager - 8 uker 0,8 % 1,5 % 0,8 % 0,6 % 8+ uker 1,8 % 3,2 % 3,9 % 5,0 % Totalt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Høgskolen i Molde 5,1 % 4,3 % 3,1 % 4,5 % 3 dager 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 4 16 dager 0,6 % 0,2 % 0,7 % 0,2 % 17 dager - 8 uker 1,1 % 0,8 % 1,1 % 1,2 % 8+ uker 3,3 % 3,3 % 1,4 % 2,8 % ^ - Inndelingen er endret i samsvar med rapportmulighetene i SAP Totalt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Høgskolen i Molde 6,7 % 5,6 % 3,4 % 5,2 % <8 dager 0,4 % * 0,3 % * 0,3 %* 0,7 %* 8 16 dager 0,4 % * 0,3 % * 0,3 %* 0,7 %* 17 dager - 8 uker 1,3 % 0,8 % 0,6 % 1,9 % 8 20 uker 5,0 % ** 4,4 % ** 2,5 %** 2,6 %** uker 5,0 % ** 4,4 % ** 2,5 %** 2,6 %** 39+ uker 5,0 % ** 4,4 % ** 2,5 %** 2,6 %** * Prosentangivelsen gjelder for perioden 1-16 dager ** Prosentangivelsen gjelder for perioden utover 8 uker under ett Definisjoner Avtalte/mulige/planlagte dagsverk = Dagsverk for antall tilsatte x antall driftsdager per kvartal og stillingsandel (før fravær). Faktiske dagsverk = Avtalte/mulige/planlagte dagsverk minus sykefravær. Sykefraværsprosent = Andel sykefraværsdager av avtalte/mulige/planlagte dagsverk. NAV-statistikk for annen virksomhet funnet hos // NAV // Om NAV // Tall og analyse // Jobb og helse // Sykefravær // Sykefraværsstatistikk

22 Egenmeldinger ved Høgskolen i Molde kvartal Foreløpig er det vanskelig å trekke noen tendenser ut fra egenmeldingsoversikten, men den ser ut til å gjenspeile kjennemerkene fra oversikten over legemeldt sykefravær. Utvikling av egenmeldt sykefravær totalt for Høgskolen i Molde (HiMolde) (antall i parentes) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,39 % (28) 0,24 (23) 0,35 (28) Utvikling av egenmeldt sykefravær kvinner HiMolde (antall i parentes) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,62 % (25) 0,47 (16) 0,48 (22) Utvikling av egenmeldt sykefravær menn HiMolde (antall i parentes) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,09 % (3) 0,32 (7) 0,18 (6) Fraværet (egenmeldt) fordeler seg slik på de ulike organisatoriske enhetene (tall i prosent, antall i parentes) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2012 ØIS² HS² FA² ØIS² HS² FA² ØIS² HS² FA² ØIS² HS² FA² 0,02 (1) 0,42 (13) 0,80 (18) 0,00 (0) 0,57 (11) 1,09 (12) 0,05 (2) 0,67 (17) 0,40 (9) 2 Administrativt ansatte ved HS og ØIS er inkludert i FA. Definisjoner Avtalte/mulige/planlagte dagsverk = Dagsverk for antall tilsatte x antall driftsdager per kvartal og stillingsandel (før fravær). Faktiske dagsverk = Avtalte/mulige/planlagte dagsverk minus sykefravær. Sykefraværsprosent = Andel sykefraværsdager av avtalte/mulige/planlagte dagsverk. NAV-statistikk for annen virksomhet funnet hos // NAV // Om NAV // Tall og analyse // Jobb og helse // Sykefravær // Sykefraværsstatistikk

23 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Høgskoleni Molde,vitenskapelighøgskolei logistikk v/styret Pb Molde Deres ref Vår ref Dato 12/6066-IMO Statsbudsjettet for 2013 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Tildelingsbrevetfor 2013beståravfølgendedeler: 1. Innledning 2 2. En sektor i utvikling 2 3. Målfor Andrekravogforventninger 7 5. Budsjett Rapporteringog resultatoppfølging 13 Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 postmottak@kd.dep.no Telefon Immanuel Olaussen 0032 Oslo Telefaks Org no

24 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 INNLEDNING Tildelingsbrevet følger opp Stortingets budsjettvedtak og forutsetninger, samt forutsetninger og krav som departementet utleder av dette. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument til de statlige universitetene og høyskolene og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Tildelingsbrevet er hovedkanalen for formidlingav forventninger for det aktuelle budsjettåret, og styret må derfor gjøre seg godt kjent med tildelingsbrevets innhold. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. EN SEKTORI UTVIKLING Kunnskapssamfunnet må videreutvikles gjennom dristige mål og tydeligere prioriteringer i universitets- og høyskolesektoren. Det er behov for å heve ambisjonene og kvaliteten både på forskning og utdanning ytterligere, og universiteter og høyskoler med en tydelig profiler et viktigledd i en slik utvikling.ved å sette seg høye og dristige mål og å samle kreftene står landet bedre rustet til å møte de store utfordringene og framtidas kunnskapsbehov. De store kunnskapsutfordringene er internasjonale. Det internasjonale forskningssamarbeidet er vår viktigste kanal for å hente hjem kunnskap som er frambrakt andre steder, og dermed nå de målene vi har satt oss for norsk kunnskapsutvikling. Den internasjonale konkurransen om talenter, kompetanse og ressurser blir også stadig hardere. Skal Norge hevde seg bedre internasjonalt, er det viktig å satse på institusjoner og fagmiljøersom har de beste forutsetninger for å lykkes. Norge har allerede internasjonalt ledende forskningsmiljøer, og flere bør ha ambisjoner om å ha fagmiljøeri tetsjiktet. Dette krever prioritering fra institusjonenes side. Flere av profesjonsfagene er relativt unge forskningsfag, men det bør ikke være et hinder for ambisiøse mål. For at vi skal kunne ha nasjonale sterke forskningsmiljøer i de ulike profesjonsfagene som også kan hevde seg internasjonalt, er det viktig at vi ikke sprer ressursene tynt utover. Flere av profesjonsutdanningene iverksetter store reformer og nye rammeplaner. Det er høye forventninger til resultatene av dette arbeidet. Arbeidsdeling og konsentrasjon for å sikre robuste fagmiljøerog fremme kvalitet er avgjørende for å lykkes. En større andel av norske forskere og forskningsmiljøer bør søke forskningsmidler fra internasjonale programmer og benytte den internasjonale forskningsinfrastrukturen som bygges ut. Økt internasjonalisering vil kunne bidra til kvalitetsheving i norsk forskning, og i neste omgang også heve kvaliteten i utdanningene. Universiteter og høyskoler må ha høye ambisjoner og mål om å gi utdanning av aller høyeste kvalitetog med godt læringsutbytte. Institusjonene skal gi FoU-basert undervisning, men det betyr ikke at hele bredden av fagmiljøetsom tilbyr studieprogrammet nødvendigvis bør være like sterkt på forskning. Side 2

25 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 Fra 2012fastsatte Kunnskapsdepartementet ny målstruktur for universitets- og høyskolesektoren, noe som innebærer at statlige universiteter og høyskoler er gitt myndighet til å fastsette sine egne virksomhetsmål. Gjennom dette arbeidet blir institusjonenes profil tydeligere. Å profilere virksomheten innbærer å velge tyngdepunkt og ambisjonsnivå. Dette bør skje ved prioritering av områder og oppgaver der den enkelte institusjon har særlige fortrinn og muligheter. Profilering bør skje både innenfor utdanning og FoU, som bør ses i sammenheng. Institusjonenes virksomhetsmål skal reflektere institusjonenes egenart, utviklingsstrategi, utfordringer og ambisjoner. Sett under ett skal målstrukturen til alle institusjonene vise at vi utvikler oss i retning av en mangfoldiguniversitets-og høyskolesektor. Norge har et stort mangfold av høyere utdanningsinstitusjoner rundt om i hele landet. Denne strukturen bidrar til at regionene får kvalifisertarbeidskraft på viktige områder og til regional kompetanseutvikling. Dette er et mangfoldsom skal opprettholdes og videreutvikles, blant annet gjennom fleksibel og desentralisert utdanning. For å sikre velstand og verdiskaping er det avgjørende at forskningen og kompetansen tas i bruk. Derfor står samspillet mellom forsknings- og utdanningsmiljøer og brukere i nærings- og samfunnslivhøyt på dagsorden. Universiteter og høyskoler har ansvar for å bringe kunnskap til samfunnet gjennom forskning og utdanning. For å styrke institusjonene i dette arbeidet skal alle ha Råd for samarbeid med arbeidslivet. Rådet skal være en viktig arena for dialog om relevans i utdanningene og et konkret grunnlag for denne dialogen er beskrivelsene av det læringsutbyttet kandidatene skal ha. Innen utgangen av 2012skal læringsutbytte være formulert i alle studieprogrammer. Gjennom dette rettes oppmerksomheten mot den kompetansen kandidatene skal ha. 3. MÅL FOR Om den nasjonale målstrukturen Mål-og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten som Kunnskapsdepartementet skal legge til grunn i styringen av underliggende institusjoner. Institusjonene skal legge mål-og resultatstyring, med integrert risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølgingav sin interne virksomhet Stortinget har vedtatt fem overordnede sektormål som aktørene i sektoren samlet skal medvirke til. I tillegg er det fastsatt nasjonale styringsparametre på områder der institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet. Innenfor sektormålene har regjeringen overordnede forventninger og særskilte prioriteringer. Se også Prop. 1 S ( ). I sektormålene legger departementet vekt på behovene til samfunnet og egenarten ved institusjonene. Departementet legger til grunn at sektormålene skal være langsiktige. Institusjonene skal innenfor den nasjonale målstrukturen og regjeringens forventninger og prioriteringer, fastsette egne virksomhetsmål tilpasset institusjonens egenart og utvikle egne strategier og planer for å nå målene. Side 3

26 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Mål og styringsparametre for 2013 Nedenfor presenteres sektormål og nasjonale styringsparametre for 2013.Departementets krav til rapportering på styringsparametrene vilvære tilgjengeligpå DBHs nettsider. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Kvantitativstyringsparameter: Gjennomføringpå normert tid Kvantitativstyringsparameter: Andel uteksaminertekandidater tatt opppå doktorgradsprogramseks år tidligere Kvalitativstyringsparameter: Studenteneskal lykkesmed å oppnå læringsutbyttetsom er definertfor studieprogrammene. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Kvalitativstyringsparameter: ResultatoPPnåelsepåforskning i forhold til institusjonensegenart Kvalitativstyringsparameter: Samspillmellomforskning ogutdanning Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling,formidling, innovasjonog verdiskaping. Kvantitativstyringsparameter: Andel inntekterfra bidrags-ogoppdragsfinansiert aktivitet (BOA)utenomforskningsfinansieringfra EU ognfr Kvalitativstyringsparameter: Samarbeidmed samfunns-ogarbeidsliv Kvalitativstyringsparameter: Fleksibelutdanning Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektivforvaltningav virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Kvalitativstyringsparameter: Langsiktigøkonomiskplanlegging Kvalitativstyringsparameter: Robustefagmiljøer Kvantitativstyringsparameter: Andel kvinner i dosent- ogprofessorstillinger Kvantitativstyringsparameter: Andel midlertidigansatte Side 4

27 Tildelingsbrev for Hagskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 Sektormål 5: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Kvalitativstyringsparameter: Andel av samlingeneog objektenesom er tikredsstillende sikret Kvalitativstyringsparameter: Andel av samlingeneogobjektenesom er tikredsstillende bevart Innenfor de langsiktige sektormålene legger regjeringen i 2013 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: Økt kapasiteti høyereutdanning, særligi Profesjonsfagene Departementet legger til grunn at universitetene og høyskolene fyller studieplassene som er opprettet og møter regionale og nasjonale behov på områder der det er særlige behov, som innenfor lærerutdanningene, MNT-fagog helse- og sosialfagene. Øktforskningsinnsatsi rea fag,teknologifagogprofesjonsfag Departementet legger til grunn at institusjonene tar hensyn til behovet for styrket forskningsinnsats på disse fagområdene ved behandlingen av intern ressursallokering, og i arbeidet for å øke institusjonens eksterne finansiering. Økt samarbeid,arbeidsdelingogkonsentrasjon Universitets-og høyskolesektoren skal være profilert, robust og mangfoldig.dette forutsetter at den enkelte institusjon forsterker det faglige og administrative samarbeidet for å oppnå tydeligere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon på områder som kan bidra til økt kvalitet og/eller effektivitetved virksomheten. 3.3Styrets ansvar Styret er det øverste organet ved institusjonen. Styret har ansvar for institusjonens samlede virksomhet, jf. universitets-og høyskolelovenkapittel 9. Dette innebærer at styret blant annet har ansvar for: strategisk utviklingav institusjonen, herunder utarbeidelse av langsiktige strategier og prioriteringer samt institusjonens egne mål og styringsparametre. å kontrollere og følge opp at virksomheten drives effektivog innenfor de rammer som følger av lovog annet regelverk eller er særskilt fastsatt av overordnet myndighet. oppfølgingav de beslutninger, strategier og mål som er vedtatt av styret. etablering av systemer for risikovurdering og oppfølgingav risikoområdene. Side 5

28 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 Styret har videre ansvar for rapportering av resultater og planer. Rapporterings-og planleggingskrav som følger av særlover vilvanligvisikke være omtalt i tildelingsbrevet eller vedlegg. Eksempelvis nevnes kravene til rapportering som følger av likestillingsloven og annet regelverk. Styret skal sørge for at departementet er informert om vesentlige hendelser og avvikså snart som mulig, samt om eventuelle tiltak styret planlegger i denne anledningen. For øvrig viser vi til Hovedinstruksfra Utdannings-ogforskningsdepartementetom økonomforvaltningen ved universiteteroghøyskoler. 3.4 Institusjonenes oppfølging av målstrukturen for 2013 Styrene for universitetene og høyskolene har en nøkkelrolle og et ansvar for at institusjonen bruker det handlingsrommet som ligger i den nye målstrukturen til å utforme en tydelig strategi for institusjonens arbeid fremover. Prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjonen er et omfattende og krevende arbeid. 2012har vært en innføringsfase både for institusjonene og departementet. Departementet hadde dialog med styrene om den enkelte institusjons målstruktur våren 2012.Departementet forventer at institusjonene nå viderefører dette arbeidet gjennom fastsettelse av egne virksomhetsmål og styringsparametre som skal gjelde for Departementet forventer at målstrukturen synliggjørinstitusjonens mål og tiltak for å møte regionale og nasjonale kompetansebehov, særlig innenfor prioriterte områder som lærerutdanningene, MNT-fagog helse- og sosialfag.den bør videre synliggjøre hvordan institusjonen vil møte behovet for økt forskningsinnsats innenfor realfag, teknologifag og profesjonsfag,samt behovet for tydeligere arbeidsdeling og fagligkonsentrasjon. I styringsdialogen i 2013vil departementet fortsatt utfordre universitetene og høyskolene på profil,ambisjoner og prioriteringer. Samtidigvil departementet være opptatt av at virksomhetsmålene og styringsparametrene inngår i et hensiktsmessig virksomhetsstyringssystem, som gjør at institusjonene følger opp mål og prioriteringer, foretar risikovurderinger og iverksetter tiltak som gjør at målene kan nås. Departementet forutsetter at institusjonen i Rapportogplaner ( ) sørger for å gjøre tydelig hvilke tillegg og endringer som er gjort i tidligere vedtatte mål og styringsparametre. Det forventes videre at institusjonen gir en begrunnelse for sine mål og styringsparametre med utgangspunkt i institusjonens strategier og eventuelle tilbakemeldinger fra departementet etter etatsstyringsmøtet i 2012på dette punktet. Side 6

29 Tildelingsbrev for Hogskolen i Molde, vitenskapelig hegskole i logistikk ANDRE KRAV OG FORVENTNINGER 4.1 Midlertidige tilsettinger Regjeringen forventer at institusjonene arbeider aktivtfor at andelen midlertidige tilsettinger i universitets- og høyskolesektoren reduseres. Selv om enkeltinstitusjoner har gjort store framskritt på området, og dermed synliggjort potensialet for forbedringer også for andre institusjoner som har hatt tilsvarende utgangspunkt, er sektorens resultater samlet sett ikke tilfredsstillende. Flere institusjoner har høyere midlertidighet enn det som er akseptabelt. Departementet forventer at styrene ved disse institusjonene tar et sterkere grep om dette arbeidet, og at andelen reduseres. Departementet vilfølge opp dette i styringsdialogen. 4.2 Økning i antall lærlinger med 20 prosent innen utgangen av 2015 Regjeringen har i samarbeid med partene i arbeidslivet inngått en ny samfunnskontrakt for å få flere læreplasser. Målet er 20 prosent flere godkjente lærekontrakter fra utgangen av 2011til utgangen av 2015.Målet gjelder for alle sektorer i arbeidslivet samlet og for statlige virksomheter samlet. Virksomhetene skal vurdere hvilke lærefag som kan være aktuelle for virksomheten. På bakgrunn av denne vurderingen bør det, innenfor virksomhetens rammer, legges til rette for inntak av lærlinger med mål om økning av antallet lærlinger sammenlignet med 2011.Virksomhetene skal i Rapportogplaner( ) rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle og antall lærlinger fordelt pr. lærefag. Det vises til Personalmelding "Om oppfølgingav arbeidet med å øke antallet læreplasser i statsforvaltningen og rapportering av lærlinger til Statens sentrale tjenestemannsregister (SST)".Det vises for øvrig til Statens personalhåndbok, kap Særavtaleomlønns-ogarbeidsvilkår for lærlingeroglærekandidateri staten. 4.3 Studietilbud organisert i utlandet Departementet har gjennomgått universiteter og høyskolers samarbeid med andre aktører om organisering og gjennomføring av studier i utlandet. Departementet registrerer at institusjonenes praksis er ulik, og at det i enkelte tilfellerfremstår uklart om gjeldende regelverk er fulgt. Departementet forventer at institusjonene påser at relevant regelverk følges. Institusjonene har videre ansvaret for å sørge for tilfredsstillende kvalitetssikring av studietilbud som tilbys i samarbeid med andre aktører. Departementet forventer at de institusjoner som har etablert samarbeid med andre aktører om studietilbud i utlandet, gjennomgår sine avtaler og organiseringen av disse tilbudene. Departementet viisende et eget brev til institusjonene som redegjør nærmere for departementets forventninger og rammene for slikt samarbeid. Side 7

30 Tildelingsbrevfor Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Oppfølging av revisjon og kartlegginger i sektoren Gode administrative tjenester ved universiteter og høyskoler støtter opp under kvaliteten i utdanning, forskning og formidling. Evalueringer viser at økonomiforvaltningeni sektoren er god og i positiv utvikling,men at det fortsatt er nødvendig med forbedringer. Departementet ber institusjonene følge opp regelverket for offentligeanskaffelser og forvaltningav bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Institusjonene må sørge for tilgjengelig og sporbar dokumentasjon av alle transaksjoner som gjelder anskaffelser, prosjekter og lønn. Departementet forventer at institusjonen avlegger regnskap til rett tid og i samsvar med rammeverket for økonomirapporteringen. Styret har ansvar for at institusjonen har intern instruks for økonomiforvaltningenog at ansvarsforhold, rutiner og prosesser er skriftlig dokumentert i henhold til det statlige økonomiregelverket. Dokumentasjonen skal være lett tilgjengeligfor Riksrevisjonenog departementet. Institusjonene skal etablere og gjennomføre god internkontroll, jf. hovedinstruks for økonomiforvaltningenfor universiteter og høyskoler: "Styret skal fastsette interne kontrollrutiner innenfor alle systemer og rutiner som benyttes i institusjonens økonomiforvaltning.styret skal påse at institusjonens interne kontroll er tilpasset risiko og vesentlighet og forhindrer styringssvikt, feil og mangler. Institusjonen må ha kontrollfunksjoner som dekker forvaltnings-,økonomi-og resultatkontroll." Institusjonene har ansvar for å følge opp håndteringen av bierverv og roller i offentligeog private virksomheter. Institusjonene må sørge for å etablere tilstrekkelige rutiner og kontroll for å forebygge eventuelle misligheter. 4.5 Sikkerhet og beredskap Institusjonen skal ha beredskapsplaner som skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)og kriseøvelser. ROS-analysenskal følges opp med konkrete tiltak overfor hendelser som vurderes til å inneha middels og høy risiko, og dette må synliggjøres gjennom en egen oppfølgingsplan.ros-analysermå revideres minst annet hvert år. Som et minimum skal det planlegges, gjennomføres og evalueres minst én kriseøvelse per år. Institusjonen skal følge gjeldende regelverk/retningslinjer for infonnasjonssikkerhet, herunder ha eller innføre et styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS)bygget på grunnprinsippene i anerkjente sikkerhetsstandarder. Styringssystemets omfang og detaljeringsgrad skal tilpasses virksomhetens risikoutsatthet, størrelse og egenart. Institusjonen skal fortsette arbeidet med oppfølgingenav 22.juli-kommisjonensanbefalinger om å styrke risikoerkjennelse, sikkerhetskultur, holdninger og lederskap m.v. knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, samt andre av kommisjonens anbefalinger som anses relevante. Side 8

31 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 Institusjonen skal rapportere konkret på hvert enkelt krav i det ovenstående i årsrapporten for budsjettåret 2013.Departementet vil kunne ta opp spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap i den vanlige styringsdialogen eller ved egne tilsyn. For å sikre ivaretakelse av informasjonssikkerheten i uh-sektoren har Kunnskapsdepartementet gitt UNINETTi mandat å opprette et sekretariat for informasjonssikkerhet. Sekretariatet skal gjennom rådgivning og konkret bistand bidra til at institusjonene følger opp de statlige kravene når det gjelder informasjonssikkerhet. Departementet vil gjennom rapporteringen følge opp at denne interne tjenesten blir tatt i bruk. Dette vil også bli fulgt opp gjennom tilsynsaktiviteten på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Det vises også til punkt 1. 7 om informasjonssikkerhet i Digitaliseringsrundskrivet av fra Fornyings-,admininstrasjons-og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementets Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i sektoren av Dokumentene finnes her: htt : 'erin en.no nb de fad dok rundskriv 2012 di italiserin srundskrivet.html?id = htt : 'erin en.no u load KD Vedle St rin sdokumenthele. df 5. BUDSJE1T Overordnede prioriteringer i statsbudsjettet for 2013 Nedenfor følger en kort omtale av de viktigste satsingene i statsbudsjettet for 2013.For en mer utfyllendeoversikt viser vi til Prop. 1 S ( )for Kunnskapsdepartementet. Departementet forutsetter at institusjonene og institusjonenes styrer er kjent med hovedprioriteringene i statsbudsjettet for Studieplasser Det ble i budsjettene for 2006,2009,2011og 2012bevilget midler til henholdsvis 500, 4200, og nye studieplasser. Til sammen gir dette om lag 3 250flere studieplasser i 2013og totalt nye studieplasser i perioden Det bevilges om lag 290 mill,kroner i 2013til opptak av nye kull for disse studieplassene. Den resultatbaserte bevilgningen knyttet til utdanningsinsentivene øker med om lag 260 mill. kroner i Bygg For å følge opp behovet for god og effektivinfrastruktur er det bevilget om lag 940 mill. kroner til byggeprosjekter som er satt i gang i sektoren, og 147,5mill,kroner til utstyr og inventar til byggeprosjekter ved Høgskolen i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. I tillegg bevilges 18,5mill,kroner i startbevilgning til rehabiliteringen av Urbygningen ved Universitetet for miljø-og biovitenskap. Side 9

32 Tildelingsbrevfor Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 Studentboliger En av de viktigste studentvelferdsoppgavene til studentsamskipnadene er å tilby studentboliger. Det er bevilget om lag 250,2mill,kroner til bygging av om lag nye studentboliger i Kvaliteti utdanningogforskning Det bevilges om lag 70 mill,kroner i 2013for å sikre og øke kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning med særlig vekt på profesjonsfagene. Det innebærer blant annet styrking av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUI), videre oppfølgingav helse- og sosialfagsutdanningene og lærerutdanningene, samt tiltak for rekruttering til realfag og for å fremme entreprenørskap i høyere utdanning. Det opprettes tre nye sentra for fremragende utdanning. Gitt tilfredsstillende kvalitet vil det ene senteret prioriteres til helse- og sosirlfagsutdanning.i 2012ble Forskningsrådets program for praksisrettet FoU i helse- og velferdstjenestene, PraksisVEL,etablert. Programmet er en oppfølgingav Meld. St. 13 ( )Utdanningfor veyerd.samspilli praksis.tildelingen til programmet økes med 7 mill.kroner. I tillegg settes det i gang utviklingav felles innhold i de helse- og sosialfagligeutdanningene, samt kvalitetsutvikling av praksisstudiene. Universitets-og høgskolerådet vil få en koordinerende rolle i dette arbeidet. For å styrke teknologi-og ingeniørutdanningene gis en engangsbevilgning på om lag 27 mill,kroner i 2013til vitenskapelig utstyr for disse utdanningene. Det bevilges om lag 85 mill.kroner til tiltak for å fremme utviklingog kvalitet innenfor kunstutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid,maritim utdanning, forskning, formidling og likestilling. Samarbeid Samarbeid, klarere arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAK)er nødvendig for å bidra til økt bærekraft og kvalitet i utdanning og forskning. Det blir derfor også i 2013bevilget 50 mill.kroner til regionale og nasjonale SAK-prosesser. Fleksibelutdanning Felles løsninger og standarder for desentralisert og fleksibel utdanning er en del av samarbeidet i sektoren. Ny teknologi og nye læringsmetoder gjør det mulig å utvikle faglig samarbeid i nettverk, dele læringsressurser og samkjøre undervisning, særlig i små fag. ecampuser en femårig satsing med en totalramme på 70 mill,kroner for å legge til rette for fleksibel og desentralisert utdanning i sektoren. Det vil i perioden være bevilget 28,5mill, kroner til ecampus. Side 10

33 Tildelingsbrev for Hagskolen i Molde, vitenskapelig hagskole i logistikk 2013 Internasjonaltsamarbeid Det bevilges om lag 70 mill,kroner til tiltak for å stimulere til internasjonalt samarbeid. Dette omfatter oppfølgingav blant annet Strategienfor økthøyereutdanningssamarbeid mednord- Amerika og nordisk avtale om tilgang til høyere utdanning. 5.2 Budsjetivedtak kap. 260 post 50 - Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Stortinget har gjort vedtak om bevilgningfor 2013,jf. Innst. 12 S ( )og Prop. 1 S ( ). Det bevilges totalt om lag 26,452mill,kroner over kap. 260post 50 til universiteter og statlige høyskoler i 2013.Av denne bevilgningen er 50 mill,kroner ikke fordelt på institusjonene. Disse midlene vil bli fordelt senere. Midlene vil bli fordelt til prosesser som gir økt samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (SAIQ.Dette er nødvendige virkemidler for å bidra til økt bærekraft og kvalitet i utdanning og forskning. Ved tildelingen av midlene vil departementet særlig prioritere fusjonsprosesser og SAKprosesser som har tydelige mål, og pågående prosesser som kan vise til gode resultater for arbeidsdeling og konsentrasjon. Departementet vil etterspørre søknad om nærmere informasjonfra aktuelle SAK-konstellasjonerom resultatmål og prosesser i forbindelse med fordeling av SAK-midler. Tabell 1Tildeling 2013over kap. 260 Beløp (ikr 1 000) Sum finansiering post Endringer i budsjettrammen fra 2012til 2013 Tabellen under viser endringene i budsjettrammen fra 2012til 2013,jf. kap. 4 i Orientering omforslagtil statsbudsjettet 2013for universiteteroghøyskoler, Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Tabell 2 Endring Beløp (i kr 1 000) Kompensasjonfor pris- og lønnsjustering Konsekvensjustering Andre endringer -334 Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver Resultatbasert uttelling forskningsinsentiver For en forklaring til de ulike endringene vises det til kap i Orienteringomforslagtil statsbudsjettet 2013for universiteteroghøyskoler. Side 11

34 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Styring av kapasitet for enkelte utdanninger Institusjonene må i utgangspunktet selv tilpasse sine studietilbud til endringer i søkningen, men for å sikre rekrutteringen til bestemte yrkesgrupper er det fortsatt behov for å stille krav til studiekapasitet ved følgende utdanninger: ABIOK(anestesi-,barne-, intensiv-,operasjons- og kreftsykepleie), audiograf, bioingenior, døvetolk, ergoterapi, farmasi, fysioterapi,jordmor, medisin, odontologi,radiograf, reseptar, sykepleie, tanntekniker, tannpleie, vernepleie og psykolog profesjonsutdanning. Se Orienteringom forslagtil statsbudsjettet 2013for universiteteroghøyskolerkap for aktivitetskravfor det enkelte universitet og høyskole, samt kap for måltallfor kunsthøyskolene. Departementet vil gå igjennom og revidere aktivitetskravene fra 2014med sikte på å fastsette et system som i større grad sørger for at institusjonene utdanner de kandidater samfunnet har behov for. Departementet forutsetter at opptak til lærerutdanningene blir holdt på minst samme nivå som tidligere. Institusjonene må primært disponere eventuell ledig kapasitet på dette området til ulike grunnutdanninger for lærere eller til videreutdanning av lærere i sentrale skolefag. Dette bør foregå i samarbeid med andre lærerutdanninger i eksisterende nettverk i regionene. Departementet vil følge nøye med på rekrutteringen til og gjennomføringen av lærerutdanningen ved hver enkelt institusjon, og vurdere ytterligere tiltak dersom studieplasser til lærerutdanning ikke blir fylt opp. Departementet følger lærerutdanningsreformene tett, blant annet gjennom følgegruppen. Departementet vil vurdere institusjonenes oppfølgingsom del av styringsdialogen. 5.3 Kap. 281 post 01 Stortinget har gjort vedtak om bevilgninger for 2013,jf. Innst. 12 S ( )og Prop. 1 S ( ).Det bevilges totalt om lag 149,45mill,kroner over kap. 281 post 01 i Institusjonene skal i Rapportogplanerrapportere på bruk av midler som tildeles over kap. 281,jf. rapporteringskravene for 2013.For midler på kap. 281post 01 som ennå ikke er stilt til disposisjon for institusjonene, sender departementet supplerende tildelingsbrev i løpet av året. 5.4 Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år om gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. Fullmakter som gis for ett år om gangen, må fornyes hvert år i tildelingsbrevet. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter fremgår avvedlegg 1. Side 12

35 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 6.1 Rapportering om resultater for 2013 og planer for 2014 Rapporteringen fra institusjonene er viktig for å sikre innsyn i og kunnskap om utviklingen og resultatene i sektoren. Departementet benytter bl.a. den informasjonen som kommer frem, som grunnlag for den årlige tilstandsrapporten for sektoren. Rapporteringen er dessuten viktig for den enkelte institusjons egen resultatoppfølgingog planlegging. Rapportogplanerer styrets overordnede vurdering av tilstanden og av ønsker om fremtidig utvikling.det skal derfor være et strategisk dokument som gir god informasjon til departementet om institusjonens resultater, mål og planer. Dokumentet bør vise hva institusjonen har lyktes med, hva som er sentrale utfordringer og hvordan disse skal møtes. Rapportogplanerdanner sammen med tilstandsrapporten for sektoren, et viktiggrunnlag for departementets arbeid overfor sektoren som helhet og for departementets styringsdialog med den enkelte institusjon. Krav til rapporteringen i Rapportogplaner( )finnes i eget dokument til nedlasting fra DBH. I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette. ht : dbh.nsd.uib.no dokumentas'on ra orterin skrav index.action Frist for levering av Rapportogplaner( )er 15. mars Frist for rapportering til DBH er 15. februar En oversikt over rapporteringsfrister finnes i vedlegg Endringer i rapporteringskrav for 2012 Nedenfor følger omtale av enkelte endringer og presiseringer for Rapportogplaner( ) og for rapportering til DBH. Departementet vil presisere at frist for rapportering av publiseringsdata for 2012via Cristin er satt til onsdag 3. april Viviser til spesifikasjonav rapporteringskrav på DBHs nettside h : dbh.nsd.uib.no ra orterin ubliserin.action. Rapporteringav egnevirksomhetsmål tildbh Vi ber institusjonene rapportere virksomhetsmålene sine for 2013til DBH på eget skjema sammen med øvrig datarapportering, dvs. frist 15.februar Rapporteringom SAK Vi ber om at styret i Rapport og planer ( )gir en helhetlig vurdering av SAKarbeidet ved institusjonen. Det må gjøres rede for oppnådde resultater relatert til formålet om tydeligere samarbeid, arbeidsdeling og økt konsentrasjon. Vi ber også om at det redegjøres for hvilke utfordringer institusjonen har møtt i arbeidet med å oppnå målene Side 13

36 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 med SAK-arbeidet,og hvilke ambisjoner og mål institusjonene har for det videre SAKarbeidet. De institusjonene som har mottatt særskilt SAK-bevilgningskal i tillegg rapportere i samsvar med kravene i tildelingsbrev. 6.3 Budsjettforslag for 2015 Det vises til vedlegg 3 Budsjettforslagfor 2015 med mal for omtale og tabeller for institusjonenes innsendelse av satsningsforslag utenfor rammen. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2015er 1. november Vi ber om at forslagene sendes kun i elektronisk form til departementet ostmottak@kd.de.no. 6.4 Endringer i styringsdialogen i 2013 Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre. Departementet har funnet det hensiktsmessig å gå over til en ordning med etatsstyringsmøter hvert annet år, jf. omtale i tildelingsbrevet for 2012og i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013for universiteter og høyskoler. Departementet har besluttet å innkalle 18 universiteter/høyskoler til etatsstyringsmøte i 2013.Utvalget av institusjoner er foretatt på bakgrunn av en helhets- og risikovurdering. Institusjoner som ikke er innkalt til etatsstyringsmøte i 2013vil bli innkalt til møte i Dersom særlige forhold tilsier det, kan institusjoner som har møte i 2013også bli innkalt til møte i Departementet vil også i 2013utarbeide en tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren. Vi oppfordrer alle institusjonene til å sette seg inn i denne. Departementet kommer tilbake med nærmere informasjon om tidspunkt for offentliggjøringav rapporten. På bakgrunn av Rapport ogplaner ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2013og resultatrapporteringen til DBH, vil departementet gjøre en vurdering av alle institusjonene. Alleinstitusjonene, dvs, også de institusjonene som ikke har etatsstyringsmøte i 2013,vil derfor få en tilbakemelding fra departementet. Side 14

37 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2013 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk, blir ikke innkalt til etatsstyringsmøte i 2013,men vil bli innkalt til etatsstyringsmøte i 2014.Departementet vil gi en tilbakemelding til institusjonen i løpet av første halvår 2013.Institusjonens videre utviklingav ny målstruktur for institusjonen og oppfølgingspunkterfra tilbakemeldingene i 2012og 2013vilvære sentrale punkter for etatsstyringsmøtene i Med hilsen k Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef 1\f/vvv,n UnI7A1A/\ Lars Vasbotten avdelingsdirektør 3 vedlegg: Vedlegg 1: Fullmakter Vedlegg 2: Frister Vedlegg 3: Budsjettforslag 2015 Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Studentsamskipnaden for Romsdalog Nordmøre Norsk samfunnsvitenskapeligdatatjeneste Side 15

38 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2013 Vedlegg1 Fullmakter 1.1. Generelt Vi viser til generelt regelverk for universitets- og høyskolesektoren, Bevilgningsreglementet, Reglement for økonomistyring i staten, Bestemmelser om økonomistyring i staten og revidert hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. For administrative fullmakter viser vi også til særskilte brev og rundskriv. Eventuelle tilskuddsordninger må forvaltes i tråd med regelverket for staten. Departementet kan når som helst trekke tilbake gitte fullmakter. Fullmaktene medfører ingen innskrenkninger i departementets instruksjonsmyndighet Budsjettfullmakter Vedtak om nettobudsjettering Stortinget gir ved særskilt vedtak samtykke til unntak fra bruttoprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet 4 annet ledd. Unntaket er bekreftet for 2012 ved at det er gitt nettobevilgning under utgiftspost 50 i budsjett for 2012, jf. Budsjett-innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Stortingsvedtaket innebærer at institusjonen kan disponere eksterne inntekter fullt ut til sitt formål, i tillegg til bevilgning på 50-post. Institusjonen disponerer eventuelt positivt årsresultat og har ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat, jf. rundskriv R-106 fra Finansdepartementet og hovedinstruks fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet om økonomiforvaltningen ved institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Institusjoner med unntak fra bruttoprinsippet må påse at midler fra andre statsinstitusjoner utbetales til institusjonenes arbeidskonti hos kontofører Fullmakt til å opprette og eie aksjer i selskaper Institusjonenes adgang til å opprette selskaper og å kjøpe aksjer i eksisterende selskaper forutsetter at departementet gir institusjonene særskilte fullmakter i henhold til vedtak IV Andre fullmakter nr. 2, jf. Prop. 1 S ( ), jf. Budsjett-innst. 12 S ( ). Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å: opprette nye selskap og eie aksjer i selskap som er av faglig interesse for institusjonen bruke overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskaper eller ved kjøp av aksjer i selskaper, som er av faglig interesse for virksomheten Vedlegg 1

39 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2013 bruke utbytte fra selskap som institusjonen har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som institusjonen har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd. Institusjonens eierskap i selskaper skal besluttes av styret, som skal kunne godtgjøre at dette er av faglig interesse. Videre skal styret fastsette mål for eierskapet og retningslinjer for forvaltningen, jf. rundskriv F Eierskap er ikke en folutsetning for samarbeid eller for at ansatte ved institusjonen kan ha verv som styremedlem i et selskap. Institusjonen skal legge departementets reglement til grunn ved sin utøvelse av myndighet etter fullmaktene, jf. universitets- og høyskoleloven Vi minner om at det ikke er adgang til å benytte tingsinnskudd og at det ikke er adgang til å opprette stiftelser. 1.3.Administrative fullmakter Fullmakt til åforvalte statens eierinteresser Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å forvalte statens eierinteresser på vegne av departementet, jf. ovennevnte fullmakter. Institusjonen skal legge departementets retningslinjer for forvaltning av statens eierinteresser til grunn Delegering av innkallelse til generalforsamling i heleide selskap Kunnskapsdepartementet delegerer med dette til institusjonen å innkalle til generalforsamling i aksjeselskap der staten eier alle aksjene, og hvor institusjonen forvalter eierskapet, jf. aksjeloven 20-5 første ledd. Delegeringen gjelder for 2012, og kan ikke delegeres videre. Departementet forutsetter at institusjonen holder seg til bestemmelsene i aksjeloven, herunder varsler Riksrevisjonen om generalforsamlinger i aksjeselskap der staten eier alle aksjene,jf. aksjeloven Institusjonen skal sørge for kjønnsbalanse i styrene i statsaksjeselskaper, jf. aksjeloven Departementet minner om at dette også er et mål i øvrige selskaper der staten eier aksjer Fullmakt til å inngå leieavtaler utover budsjettåret Kunnskapsdepartementet gir institusjonen fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler, jf. departementets brev 26. mars Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at kostnadene dekkes innenfor uendret bevilgningsnivå for hele avtaleperioden. Fullmakten gjelder ikke for leieprosjekt som etter sin art eller omfang må klassifiseres som byggesak. Fullmakten gjelder heller ikke for avtale om leie av lokaler med varighet ut over 10 år. Slike leieavtaler skal forelegges departementet til godkjenning før de inngås med bindende virkning for staten. Tilsvarende gjelder avtale om leie av spesialbygg fra privat utleier. Det er en forutsetning for bruk av fullmakten at institusjonen nøye vurderer behovet for oppsigelsesidausuler. Hensynet til den fremtidige handlefrihet skal veie tungt ved denne Vedlegg 1 I 2

40 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2013 vurderingen. Slike vurderinger skal foreligge som en del av grunnlagsmaterialet i den enkelte sak om inngåelse av leieavtaler. Kunnskapsdepartementet gjør oppmerksom på at det er foretatt endringer i Statsbyggs prosedyrer for håndtering av byggeprosjekter innenfor kurantordningen. Vi viser i den forbindelse til vårt brev 4. desember 2010 med vedlagt Rundskriv P 5/ november Dette innebærer at alle kurantprosjekter må meldes til departementet før institusjonene setter byggesakene i bestilling hos Statsbygg,jf. også punkt 5.5 øvrig rapportering større investeringsprosjekter Fullmakt til å inngåforlik eller innrømme erstatningsansvar Institusjonen har fullmakt til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning opp til kr Fullmakten gjelder de saker der institusjonen selv skal dekke beløpet innenfor egne budsjettrammer. I saker som gjelder erstatning over kr skal saken forelegges departementet til avgjørelse. Erstatning på grunnlag av alminnelige erstatningsregler, med unntak av ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift, kan belastes Justisdepartementets budsjett, kap. 471 Statens erstatningsansvar. øvrige utbetalinger av erstatning må universiteter og høyskoler dekke innenfor egne rammer. Departementet understreker at institusjonen har ansvar for juridisk kvalitetssikring av erstatningsrettslige spørsmål før avgjørelse treffes. Det forutsettes at institusjonen foretar en grundig vurdering av de grunnleggende vilkår for erstatning, dvs. ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, årsakssammenheng, påregnelighet og adekvans og eventuelt om det skal inngås forlik uten å erkjenne ansvar. Saker av prinsipiell betydning eller saker der det kan være tvil om den juridiske vurderingen skal forelegges departementet, som vurderer om Regjeringsadvokaten skal anmodes om bistand Fullinakt til å ta ut påtalebegjæring Vi viser til straffeloven 79 fjerde ledd, Statens personalhåndbok og PM september 1995 og PM november 1995 om påtale ved økonomiske misligheter i statstjenesten. Departementet har delegert til styret for institusjonen å påtale økonomiske misligheter ved institusjonen. Styret kan delegere denne fullmakten til rektor og direktør, som ikke kan delegere den videre. Vi minner om at begjæring om offentlig påtale må settes frem senest 6 måneder etter at den som er berettiget til å begjære påtale, er kommet til kunnskap om den straffbare handling og hvem som har foretatt den, jf. strl. 80. Rask behandling av saken er viktig, både av hensyn til bevisene, fristen for påtale og fordi straffereaksjon ikke bør komme for lenge etter lovbruddet. Videre minner vi om at underslag og tyveri fra statlig arbeidsgiver påtales av det offentlige, enten etter begjæring av staten som fornærmet, eller når allmenne hensyn mv. krever påtale, Vedlegg 1

41 Vedlegg 1 - Tildelingsbrev 2013 jf. strl. 264 første og andre ledd. Det samme gjelder alminnelig bedrageri og utroskap, jf. strl. 280 første og andre ledd. Grovt bedrageri og grov utroskap er undergitt ubetinget offentlig påtale, men også her vil i praksis anmeldelse og påtalebegjæring fra fornærmede normalt måtte foreligge for at etterforskningen skal komme i gang. Institusjonen må underrette Riksrevisjonen og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Kunnskapsdepartementet (KD) om den avgjørelse som er fattet. I saker hvor institusjonen er i tvil om påtale bør begjæres, eller hvor man ønsker å unnlate påtale, skal spørsmålet forelegges KD, som vil innhente FADs uttalelse. Hvis det på grunn av beløpets størrelse eller av andre årsaker er åpenbart at tiltale og straff må begjæres, kan institusjonen likevel gjøre dette uten at saken på forhånd er tatt opp med FAD og KD. Spørsmålet om påtale overfor statstjenestemenn skal alltid legges frem for KD som forelegge det FAD til uttalelse. Vedlegg 1

42 Tildelingsbrev - Vefflegg2 Vediegg med tidshister for Tema Mål, føringer og endelig budsjettramme for 2013 (Informasjonfra KD) Rapporteringtil DBH (Rapporteringfra institusjonene) Resultatrapporteringfor 2012 Rapportog planer ( ) (Rapporteringfra institusjonene) Planer for 2013 Rapportog planer ( ) (Rapporteringfra institusjonene) Rapporteringtil Cristin (Rapporteringfra institusjonene) Etatsstyringsmøter 2013 (Informasjonfra KD) Tilbakeme1dingeretter etatsstyringsmøte (fra KD) Målstruktur og foreløpigebudsjettrammer for 2014,dokumentasjonav finansieringssystemet,aktivitetskravog måltall (Informasjonfra KD) Budsjettforslagfor 2015 (Forslagfra institusjonene) Mål, føringer og endelig budsjettramme for 2014 (Informasjonfra KD) Resultatrapporteringfor 2013 Rapportog planer ( ) (Rapporteringfra institusjonene) Planer for 2013 Rapportog planer ( ) (Rapporteringfra institusjonene) ) Tids unkt Desember februar 2013 (og 15. oktober 2013) 1.mars mars 2013 Kilde/Innhold Tfidefingsbrevfor 2013 Tildelingsbrev for 2013 Rapporteringskravog tidsfrister på nettsidene til DBH. Tildelingsbrev for 2012samt evt. endringer jf tildelingsbrev for 2013,vedl 2. Tildelingsbrevfor april 2013 Tfidefingsbrevfor 2013 April juni Tildefingsbrevfor April-juni Brev til institusjonene etter 2013 avholdt etatss *ngsmøte Oktober 2013 Orientering om forslag til statsbudsjett for november 2013 Desember mars mars 2014 Tfidefingsbrevfor 2013,jf vedlegg 4 med omtale avtabell for satsningsforslag Tfidelingsbrevfor 2014 Tfidefingsbrevfor 2013samt evt. endringer jf. tildelingsbrevfor 2014 Tildelingsbrev for DInformasjonom regnskapsrapportering gis i egen ekspedisjon

43 Vedlegg 3 Budsjettforslag for 2015 omtale og tabeller for satsningsforslag Budsjettforslaget skal inneholde forslag utenfor rammen. Satsningsforslag utenfor rammen Kunnskapsdepartementet bruker satsningsforslagene utenfor rammen som del av grunnlaget for arbeidet med statsbudsjettet. Institusjonene må beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette tiltaket. Kostnadene må tallfestes. Det er ønskelig at satsningsforslagene utenfor rammen oppsummeres i tabell, jf. tabellene nedenfor. Tiltak1 Ka.1 ost Sum Tiltak2 Ka J ost Sum

44

45

46

47

48

49 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /714-0 / 133 Randi Gammelsæter 124 randi.gammelsater@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/4 Høgskolestyret Regnskap 2012 Saksutredning Årsregnskap 2012 HiMolde legger fram foreløpig regnskap for 2012 med ledelseskommentarer i henhold til oppstillingsmal fra departementet. Leveringsfrist for foreløpig regnskap er 15. februar og 15. juli er frist for endelig avlevering. Begrepet foreløpig betyr bare at det ikke er godkjent av Riksrevisjonen (enda), men at det ellers er fullstendig og å betrakte som endelig avlagt. Regnskapet viser et resultat av ordinære aktiviteter på 3 029', inklusiv BOA (bidrags- og oppdragsaktiviteter/eksterne midler). Etter avregninger har HiMolde i 2012 et resultat på 0, som betyr at oppdragsfinansiert virksomhet ikke har hatt noe overskudd (eller underskudd) i Det vises for øvrig til eget vedlegg til styresakene med ledelseskommentar og årsregnskapet. En gjør oppmerksom på at siden årsregnskapet også inkluderer regnskapsmessig resultat av BOA, så er ikke tallene direkte sammenlignbare med driftsregnskapet (under). Driftsregnskap 2012 Regnskapsførte inntekter viser en merinntekt på 1 239' i forhold til budsjett, utgifter på 373' under budsjett, og investeringer på 387 over budsjett, jf oppstilling under. (Merforbruket på investeringer ligger innenfor det som var avsatt som utsatt virksomhet knyttet til ny web i note 15 i årsregnskapet for 2011). Driftsresultatet for 2012 viser at vi har et mindreforbruk på 14 i forhold til budsjett. Inntektene fra BOA ble budsjettert til 1 428' men her ble resultatet Det ga en betydelig merinntekt på 3 076' i forhold til budsjett. Årsresultat inklusiv BOA gir etter dette et samlet positivt resultat på 4 301'. I detalj ser dette slik ut: Inntekter 2012 Budsjett Regnskap Mer/mindre Budsjettildeling KD Egne inntekter BOA SUM Utgifter 2012 Driftsbudsjettet Avsatt til investeringer SUM Årsresultat inklusiv BOA 4 301

50 I styresak 12/37 ble det varslet at budsjettsituasjonen var svært stram, og at dersom forbruksmønsteret ble opprettholdt gjennom året så ville det gå mot et betydelig merforbruk. På bakgrunn av dette ble det gitt tilråding om å iverksette generell ansettelses- og innkjøpsstopp, noe som styret vedtok. Det ble gitt en prognose på merforbruk ved årets slutt på ca 1,8 mill. Resultatet viser altså et mindreforbruk på utgifter på 373', og da er det også dekket inn en del uforutsette/ikke budsjetterte utgifter. Dette gjelder i hovedsak følgende poster: - Inndekning av opparbeidet underskudd på Sportssenteret 1 220' - Bytte av låser pga innbrudd 345' (ytterligere 50' i 2013) - Rekruttering av ny høyskoledirektør 240' - Merkostnad til pensjonsinnskudd 570' Høyskolens engasjement i forhold til X2X Maritime AS står fortsatt med et udekket underskudd på 575', i påvente av en utredning av høgskolens mål for eierskapet og retningslinjer for forvaltningen, samt en vurdering om høyskolens eierinteresser skal videreføres. Underskuddet må eventuelt dekkes over høyskolens virksomhetskapital, som er på 812', og det vil derfor ikke påvirke driftsresultatet. I sum er det altså belastet ikke budsjetterte kostnader med ca 2 375' i 2012 innenfor et mindreforbruk på 373'. Når det da var anslått et merforbruk på ca 1,8 mill kr betyr det at effekten av innsparingstiltakene kan ligge på rundt 4,5 mill kr. Dette innebærer at uten ansettelses- og innkjøpsstopp antas at årsresultatet hadde blitt nær null. Det at vi nå har et positivt resultat til tross for et stramt budsjettår skyldes altså at sparetiltakene (innkjøps- og ansettelsesstopp) virket, samt at inntektene fra den eksterne virksomheten ble vesentlig større enn forutsatt. Det er all grunn til å berømme avdelinger og enheter for stor lojalitet og innsats for å holde budsjettene. Det er dette vi nå ser resultatet av. Resultatet i tabellen over kan sammenfattes med følgende fordeling på avdelinger/enheter: Mer-/ mindrekostnad Mer-/ mindreinntekt Mer-/ mindre- BOA Resultat ØIS HS Infotjenester Studiesj. kontor Bibliotek IT-senteret Øvrig lønn og drift Investeringer TOTALT Oversikten viser at noen enheter har merforbruk, men i mye mindre grad enn det lå an til i høst. ØIS har blant annet kuttet ekstern sensur så langt det har vært mulig, i tillegg til andre innsparinger, og har etter dette et totalt merforbruk/resultat på 278', noe som er langt lavere enn hva det lå an til i høst. HS har et mindreforbruk på 548' som følge et grundig og godt arbeid med sparetiltak gjennom hele Med dagens budsjettmodell er det dessverre slik at et mindreforbruk det ene året ikke kan tas med inn i neste budsjettår. Da det i praksis er umulig å lande på nøyaktig null i årsresultat, har vår modell en dysfunksjonell side ved at det ikke gis incitament for å holde igjen på forbruket for å lande på den sikre/rette siden av null. Vi har således ingen belønningsordning for å påskjønne HS for innsatsen, tvert imot "straffes" HS for å ha vært flinke og bidratt til høyskolens gode årsresultat.

51 Når det gjelder Studiesjefens kontor og IT-senteret har begge merforbruk totalt sett, men for begge disse enhetene var det satt av midler til utsatt aktivitet i 2011, med henholdsvis 200' (TimeEdit) og 440' (ny web), og når man tar hensyn til dette, er ikke merforbruket så stort. For studiesjefen skyldes merforbruket underbudsjettering av eksamensvakter der arbeidsgiveravgiften ved en inkurie falt ut av budsjettet. Dette ble tidlig oppdaget og varslet. Øvrig lønn og drift viser det største totale mindreforbruket. I denne posten ligger lønn til alle ansatte, og det er her innsparingen som følge av ansettelsesstoppen ligger. Vi har i 2012 hatt en reduksjon i antall ansatte tilsvarende 4,6 årsverk. Øvrig lønn og drift har naturlig nok også den største andelen av BOA/interne overføringer, da det er her overhead og lønn fra prosjekter i all vesentlig grad blir godskrevet. Årsregnskapet viser at vi har god treffsikkerhet når det gjelder inntekt/utgift til drift, men at det viser seg vanskeligere å forutse BOA. Dette skyldes at vi ikke har gode nok systemer for budsjettering av BOA-aktivitet, og for svake rutiner rundt prosjektstyring, som også omtalt i styresak 12/68 om håndtering av eksterfinansiert aktivitet /BOA. At vi har lykkes med et positivt resultat i et vanskelig år er bra, men vi skulle selvsagt hatt bedre prognoser også for den eksterne virksomheten. Som styret er gjort kjent med, og gjorde vedtak om i nevnte sak, så budsjetteres normalt ikke med "inntektskrav" (i form av inndekning av lønn og overhead) for den eksterne virksomheten. Årsaken er at inntektene er så vidt usikre. Eventuelle inntekter av denne virksomheten kommer som et pluss og kan vurderes omfordelt i et revidert budsjett eller inngå i høyskolens årsresultat og avsetninger. Administrasjonen har ved årsoppgjøret og med støtte i nevnte sak strammet inn praksis ift å belaste prosjekter med overhead og intern lønn, som det også går fram av tabellen under: Innbetaling/bidrag på prosjekter Prosjektkostnader godskrevet HiM: Overhead (inndekn. indirekte kostn.) Refusjon lønnskostnader internt Andre interne overføringer Godskrevet HiM fra prosjekter Overhead i % av innbet./bidrag 12 % 8 % 6 % 4 % 6 % Godskrevet totalt i % av innbet./bidrag 32 % 13 % 22 % 24 % 26 % Tabellen viser at vi ved utgangen av 2012 har økt overheadinnbetalingene fra 8 % (2011) til 12 % (2012), og samtidig økt samlet godskriving til høyskolen i prosent av innbetaling fra 13 % (2011) til 32 % (2012). Dette sammen med tilfeldigheter rundt hva slags prosjekter høyskolen til enhver tid er involvert i, er hovedårsaken til økningen av BOA-inntektene. Vi vil jobbe med å få på plass bedre budsjettrutiner og derved muligheter for økonomistyring/prognoser for BOA. Dette kan skje ved at ØP-kontoret kommer inn tidlig i søknadsprosessene og kvalitetssikrer budsjett/finansieringsplan, noe som også ble nevnt i omtalte styresak. I 2013 vil administrasjonen ha fokus på dette, men vi erkjenner at det vil være et krevende arbeid, og at det ikke er sikkert at vi kommer helt i mål i 2013.

52 Utvikling i avsetninger Årstall Utsatt aktivitet Styrets disp Sum avsetn Driftsresultat Ved utgangen av 2012 var det ubrukte midler fra den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten på til sammen Av dette er 723 overført til utsatt aktivitet til samarbeidsprosjekt med Helse Nordmøre og Romsdal HF (83 ), parkeringsplasser på Molde Campus ifm nye studentboliger (200 ) og sykefravær stipendiater/forlengelse av stipendiatperiode (440'). Reservene på som står til styrets disposisjon har økt med i forhold til 2011 (5 133 ). Sum avsetninger har økt tilsvarende med (2011: ). For første gang er vi altså over minstenivået som styret har satt på 4 % av bevilgningen fra KD (2013: 7 mill kr). Vi har bak oss et år med mange utfordringer som følge av til dels dramatiske budsjettkutt samt ansettelses- og innkjøpsstopp. Nå som resultatet ble så vidt positivt så stilles det spørsmål om tiltakene var nødvendige. Hovedårsaken til utfordringen med å få et budsjett i balanse, som særlig var stor i 2012, er at vi over tid har økt lønnsandelen av totalt budsjett i forhold til drift fra 60/40 i 2001 til 71/29 i 2012, men som for 2013 igjen er snudd til 64/36. Utviklingen skyldes både at vi ikke får full kompensasjon for lønnsveksten fra KD, men også at vi igangsetter nye studier uten tildeling av nye studieplasser. I praksis får vi da kun uttelling for studiepoengproduksjonen og ikke for basis som utgjør mer enn 60 % av bevilgningen. Denne underdekningen akkumuleres år for år og har resultert i en budsjettmessig ubalanse. Selv om den menneskelige ressursen er sentral i forhold til å "produsere" undervisning og forskning, så må en ikke undervurdere betydningen av rammebetingelsene for studenter og ansatte. Halvparten av driftskostnadene går til husleie og strøm, mens resterende bl.a. er kostnader til reiser og konferanser, IT-utstyr, programvare/lisenser, kontorutstyr, undervisningsutstyr, rekvisita, velferd mv, altså nødvendige kostnader for at den enkelte ansatte og student skal kunne utføre sitt arbeid, og det er disse postene som "rammes" ved en ubalanse mellom lønn og drift. Nå har vi hatt en gjennomgang av hele vår virksomhet og iverksatt sparetiltak der det har vært mulig. Noen tiltak har preg av utsatt aktivitet, men noen har også fått permanent virkning. Effekten av sparetiltakene er beregnet til ca 4,5 mill kr, så vi har vært flinke. I tillegg har vi vært heldige ved at BOA i 2012 har gitt større overheadinntekter enn forventet. Selv om vi får bedre system på budsjettering av BOA, så er BOA pr definisjon en usikker og dermed uforutsigbar inntektskilde. Vi må derfor i all hovedsak basere oss på bevilgningen fra KD og se på BOA som et tillegg som kan gi noen frihetsgrader i et godt år. Det er derfor svært viktig at vi nå tar med oss erfaringene fra det gode budsjettarbeidet som er utført i 2012 framover, med fokus på økonomistyring og bevissthet på hva vi vil bruke budsjettmidlene til (prioritere/nedprioritere). Da kan vi videreføre den positive balansen som nå er oppnådd i forhold til lønn, drift, investeringer og avsetninger og skape et handlingsrom for strategiske beslutninger i årene som kommer.

53 KD vektlegger at styret skal godkjenne institusjonens regnskapsrapporter før oversendelse til KD og Riksrevisjonen. Dette har vært vanskelig å få til fordi møtefrekvens og departementale frister ikke har vært så lett å koordinere. KD har godtatt at styret kan bemyndige andre til å godkjenne rapportene. Denne fullmakten har siden 2009 ligget hos høyskoledirektøren ved HiMolde. Det er ønskelig at denne praksisen videreføres også i Regnskapsrapportene blir med denne ordningen lagt fram for styret ved første anledning. Høyskoledirektørens tilråding: 1) Foreløpig årsregnskap 2012 for HiMolde godkjennes. 2) Driftsregnskap 2012 tas til etterretning. 3) Høgskoledirektøren gis myndighet på vegne av styret til å godkjenne regnskapsrapporter for HiMolde. Sissel Waagbø fungerende høyskoledirektør Randi Gammelsæter personal- og økonomidirektør

54 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /636-0 / 116 Randi Gammelsæter 124 randi.gammelsater@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/5 Høgskolestyret Budsjettrevisjon pr Saksutredning Det vises til styresak 12/73 der det ble vedtatt at "styret avventer resultatet av regnskapet for 2012 før det tas stilling til om det er rom for evt øvrige prioriteringer jf prioriteringsliste og saksutredningen". Bakgrunnen var styrets overordnede målsetning om å øke avsetningsnivået til minst 4 % av bevilgning som i 2013 utgjør 7 mill kr. Siden det på det tidspunktet var usikkerhet knyttet til årsresultatet for 2012 så anbefalte daværende høyskoledirektør å holde 4 mill kr ufordelt i påvente av avklaring av dette. Hovedbegrunnelsen var "at det i 2013 ligger an til skifte i ledelsen på alle sentrale poster, og det vil være vesentlig for ny ledelse og styret som skal støtte denne at det finnes ledige/ikke disponerte midler som kan benyttes for tiltak som ny ledelse ønsker å iverksette", jf nevnte styresak. Det vises for øvrig til sak om årregnskapet 2012 der det framgår at minstemålet for avsetningsnivået er overoppfylt med 9,5 mill kr (dvs 2,5 mill kr mer enn minstenivå). På denne bakgrunn foreslår fungerende høyskoledirektør å fordele 3 av de 4 mill kr som er ufordelt i 2013 til dekning av prioriterte behov, noe som også er i samsvar med forutsetningene i budsjettsaken. Det vil da gjenstå 1 mill kr fra 2013-bevilgningen i tillegg til avsetningene på 9,5 mill kr, slik at det likevel er rom for ny ledelse til å ta nye tiltak inn i budsjettet ved en evt. senere budsjettrevisjon. Fordelingen av de 3 mill kr er gjort med bakgrunn i budsjettsaken, samt at avdelinger og enheter har fått mulighet til å komme med nye innspill (se oversikt under). I tillegg er saken behandlet i ledermøtet og drøftet med fagforeningene, som responderte at fristen ble for kort til at det var mulig å sette seg godt nok inn i saken. Det følger derfor med en egen uttalelse fra foreningene. Vi vil for øvrig ved neste anledning forbedre budsjettprosessen ved at foreningene involveres i større grad underveis og tidlig i prosessen, slik det blir mulig å sette seg inn i sakskomplekset og komme med tilbakemeldinger ved drøftingen.

55 Oversikten viser alle mottatte innspill/behov samt det som foreslås tatt inn i budsjettet nå: Enhet Innspill Tiltak Forslag Drift HS 100 Videreutdanninger i voldsrisiko Vernepleie deltid, pga økt opptak Samarbeidsmidler (for å øke til 1,2) Incentivmidler - Sum HS ØIS 615 Styrking av generell drift Industriell logistikkingeniør 400 Sum ØIS Biblioteket 200 Bøker Databaseabonnement 75 Sum Biblioteket Rektor 400 Små driftsmidler 400 Sum Rektor Investeringer IT-senteret Diverse utstyr jf epost 125 IT-senteret 100 Kamera/e-læring 100 Fellesdrift 40 Oppvaskmaskin B 40 Renhold 100 Renholdsvogner 100 Sum investering Sum innspill Det er særlig IT som uttrykker behov for betydelige ressurser og som i denne omgang får liten uttelling. Det etterlyses utredning av det reelle behovet for utskifting av PC'er og kapasiteten på terminalrom for studenter, siden de fleste studentene i dag bruker bærbart privat utstyr. I tillegg må nytt utstyr til e-læring vurderes og utredes nærmere. For øvrig må nevnes at investeringsbudsjettet for 2013 allerede er det høyeste vi har hatt noen gang på til sammen 3 110'. Det vises til vedlegg der nye budsjettrammer framgår, samt utvikling i budsjettrammer i perioden Ny justert budsjettramme 2013 (Tall i 1000 kr) Opprinnelig Endring Ny ramme ramme +/- Inntekter: (sak 12/73) Budsjettildeling KD Egne inntekter SUM Utgifter: Driftsbudsjett Avsatt til lønnsoppgjørene Investeringer Avsatt til styrets disposisjon SUM

56 Høyskoledirektørens tilråding: Rammen for driftsbudsjettet økes med kr til kr og fordeles på enkeltkonti slik det framgår av saksutredningen. Investeringsbudsjettet økes med kr som gir en ny ramme på kr og resterende kr går til økning av avsetningene og eventuelt senere fordeling. Ny justert budsjettramme er etter dette kr Sissel Waagbø fungerende høyskoledirektør Randi Gammelsæter personal- og økonomidirektør

57 Innspill til budsjettrevisjon pr Budsjettutvikling Enhet Innspill Tiltak Forslag rev 2013 Drift HS 100 Videreutdanninger i voldsrisiko Vernepleie deltid, pga økt opptak Samarbeidsmidler (for å øke til 1,2) Incentivmidler - Sum HS ØIS 615 Styrking av generell drift Industriell logistikkingeniør 400 Sum ØIS Biblioteket 200 Bøker Databaseabonnement 75 Sum Biblioteket Rektor 400 Små driftsmidler 400 Sum Rektor Investeringer IT-senteret Diverse utstyr jf epost 125 IT-senteret 100 Kamera/e-læring 100 Fellesdrift 40 Oppvaskmaskin B 40 Renhold 100 Renholdsvogner 100 Sum investering Sum innspill

58 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /115-0 / Ikke fordelt til saksbehandler Saknsnr Utvalg Møtedato 13/6 Høgskolestyret Rapport og planer (Blå bok) Saksutredning Vedlagt følger utkast til Rapport og planer for (Blå bok). Utkastet er basert på mal i departementets tildelingsbrev for 2012 og suppleringer i 2013, samt høgskolens strategiplan og egne virksomhetsmål for HiMolde fra Det er innhentet innspill til dokumentet fra avdelinger/enheter og det foreliggende utkastet er behandlet i flere ledermøter. Styrets vedtak i sak 12/66 Årsplan 2013 er integrert i plandelen av dokumentet. Dokumentutkastet er fortsatt preget av at noen opplysninger mangler og at noen punkt er ufullstendige. Fristen for rapportering til KD er 15. mars, og rapporten vil bli komplettert og også oppdatert bl.a. i forhold til styrets behandling, før den sendes KD. Det foreliggende utkastet gir likevel et godt grunnlag for både å vurdere og å kommentere fremstillingen av resultatene for 2012 og planene for 2013 for høgskolen. Styret bes spesielt vurdere del 1 Innledning som er styrets vurdering av eget arbeid, og for øvrig kommentere fremstilling, innhold og form på tekst og tabeller både i rapport- og plandelen. Sektormålene for 2013 er tilsvarende som for 2012, hvorav bare 4 av målene har relevans for HiMolde. I tillegg skal hver institusjon utforme sine egne virksomhetsmål i lys av KDs sektormål, og høgskolen har utarbeidet dette i sin strategiske plan. Departementet har i tildelingsbrevet i forbindelse med den nasjonale målstrukturen påpekt at institusjonene skal legge mål- og resultatstyring, med integrert risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølging av sin interne virksomhet. I plandelen av dokumentet er de fleste styringsparametere beskrevet etter følgende mal: Resultatutvikling Ambisjonsnivå Risikovurdering Tiltak Videre er det påpekt at styret har ansvar for at det er etablert et system for risikovurdering og oppfølging av risikoområdene. I rapport og planer ble det utarbeidet en risikovurdering for områdene rekruttering av kvalifisert personell, Senter for logistikk og innovasjon, Senter for sport og event og tilbud om deltid vernepleie med oppstart høsten Alle områdene er i videreført i årets utgave med unntak av det sistnevnte (vernepleie). Styret bes spesielt vurdere om det er noen andre tema enn de foreslåtte som ønskes risikovurdert for I utgangspunktet ønsker høgskoledirektøren å begrense antall risikovurderinger til et rimelig antall (3-5), og selvsagt gjennomføre disse på områder der HiMolde tar en reell risiko.

59 I utformingen av rapporten har en forsøkt å være påpasselig med å respondere på de forhold som departementet tok opp i etatsstyringsmøtet , og som er kommentert i KDs skriftlige tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet av jf styresak 12/38. Høyskoledirektørens tilråding: Ledelsen gis myndighet til å ferdigstille Rapport og planer i tråd med de innspill som er framkommet i styremøtet. Sissel Waagbø Fungerende høyskoledirektør

60 Rapport og planer Blå bok

61 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 Utdanning... 3 FoU... 4 Samfunnsoppdraget... 4 Organisering og ledelse... 4 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon(sak)... 4 Budsjettsituasjonen... 5 Styrets arbeid og sammensetning Resultatrapportering for Rapportering på mål... 6 Utdanning... 6 Forskning og utvikling Formidling og samfunnskontakt Personal og økonomiforvaltning Annen rapportering Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Aktivitetskrav for enkelte utdanninger Universell tilrettelegging Rapportering på likestilling Større investeringsprosjekter Forvaltning av aksjefullmakt Sikkerhet og beredskap Felles føringer Planer for Plan for virksomheten Mål og planer for utdanning Mål og planer for forskning og utvikling Mål og planer for formidling og samfunnskontakt Mål og planer for virksomhetsforvaltning Særskilte prioriteringer for Økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene Økt forskingsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag Økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon HiMoldes arbeid med strategisk plan og egne virksomhetsmål Sikkerhet og beredskap System for risikostyring Lærefag som vurderes som aktuelle og antall lærlinger fordelt per lærefag Plan for tildelt bevilgning Uttelling i finansieringssystemet Avsetningsnivå Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Budsjettramme 2013 HiMolde Budsjettprognose Side 2 av 70

62 Antall primærsøkere Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde 1. Innledning Styret vil med denne innledningen gi en kort oversikt over HiMoldes styrker og utfordringer som har vært sentrale for virksomheten i En detaljert framstilling finnes i den påfølgende rapport- og plandelen under de ulike virksomhetsmål, samt i tabeller. Utdanning Høgskolen i Molde (HiMolde) har også i 2012 hatt generell god søkning til sine studier. Særlig gjelder dette økonomi og logistikkstudiene. Petroleumslogistikkstudiet hadde dette året flest søkere, god nasjonal dekning og søkere med høyest poengsum. Det er grunn til å tro at markedsrelevante studier og anerkjennelse av faglig kvalitet som vitenskapelig høyskole i logistikk forklarer noe av den generelle utviklingen. Det arbeides med å løfte andre fagområders akademiske profil tilsvarende. Innenfor fagområdet helse- og sosial er en kommet langt med søknad på et felles doktorgradsprogram i MøreAlliansen, innen Sport og Event management er det etablert to mastergrader, og en søker om å få opprettet en mastergrad innenfor økonomi. Videre er det tatt tak i en negativ utvikling i rekrutteringen til sykepleiestudiet Helse- og sosialfag Informasjonsbehandling Idrett Jus og samfunnsfag 200 Logistikk Økonomi Figuren ovenfor viser at antall førstevalgssøkere per studieplass i SO økte fra 1,4 i 2011 til 1,6 i Det var videre registrert 2,0 førstevalgsøkere per studieplass i det lokale opptaket, hvor det var en generell økning i søknaden til masterstudiene. Det var registrert 2012 heltidsekvivalenter høsten 2012, noe som er en økning på 18,7 % sammenliknet med studenttallet høsten Side 3 av 70

63 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde HiMolde har fortsatt fokus på prosjektet Studentbyen Molde og utvikling av et godt studentmiljø. Det er innført faste møter mellom samskipnaden, ledelsen og studentene, det har skjedd en reaktivering av Samfunnet og Tinget. Flere allmøter for studentene er blitt gjennomført med god oppslutning. Byggeprosessen med nye studentboliger på campus er godt i gang og innflytting er planlagt høsten FoU Forskningen har hatt et særlig fokus de siste årene, og en observerer fortsatt positive trender med økt publiseringsaktivitet, spesilt på Avdeling ØIS. Det er imidlertid gjennomgående at det er få og de samme ansatte som står for publikasjonene. Ledelsen har gjennom flere år sett dette som en utfordring, og styret vedtok i 2012 å fokusere på en sterkere styring av forskningsressursen. HiMolde vil ha et økt fokus på rekruttering av vitenskapelig personell med professor og førsteamanuensiskompetanse i årene som kommer og på kvalifiseringsløp for egne ansatte. Samfunnsoppdraget HiMolde har fortsatt samarbeidet med å utvikle Molde Campus til en møteplass for kunnskapsbygging og har i så måte både gode forventninger og tidlige observasjoner av positive effekter av de nylig etablerte sentrene for logistikk og innovasjon, sport og event management og program for helseforskning. Innenfor logistikksenteret er petroleumslogistikk utpekt som et viktig satsingsområde for å øke samarbeidet med næringslivet. Deltagelse i ulike initiativ i arbeidslivet, både privat og offentlig sektor, og etablering av nettverk som for eksempel ikuben har ført til tildeling av et Arenaprosjekt. En ser nå en sterkere samhandling med sentrale akademiske institusjoner og inn mot arbeidslivet og en større og bedre deltagelse i å bidra med ny kunnskap og kompetanse i samfunnet. Organisering og ledelse Det ble i 2012 utarbeidet et forslag til ny faglig organisering med oppdeling i flere institutt. Dette arbeidet blir nå utredet videre gjennom forhold som handler om å gi økt status til studielederne og neddeling av personalansvar og budsjett, styrking av dekanenes faglige rolle og toppledelsens kontakt med fagmiljøene. Det er grunn til å tro at en i løpet av 2013 vil kunne gjøre forbedringer som vil bidra til å styrke utdannings- og forskningsledelsen ved HiMolde. Kvalitetssystemet godkjent Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon(sak) Det er tatt et nytt tak i samarbeidet innen MøreAlliansen, hvor arbeidet med å utvikle samfunnskontrakt er i gang. RSA er etablert med et første møte høsten Søknad om en felles PhD innen helse- og sosialfag er i avslutningsfasen, det er opprettet en gruppe for å utvikle master i folkehelse, og en har etablert en felles samarbeidsavtale med Møre og Romsdal helseforetak. Heidi sjekke dette? Side 4 av 70

64 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde HiMolde har i tillegg til MøreAlliansen viktige relasjoner gjennom Midtnorsk Nettverk (MNN) innenfor helse- og sosialfaglig samarbeid. Det er også i et SAK-perspektiv tatt initiativ til samarbeid innen andre fagområder og andre institusjoner. Vi vil nevne at en i november underskrev en samarbeidskontrakt med NTNU, SINTEF og HIST på fagområdet logistikk. Utvikling av en faglig profil for dette samarbeidet er godt i gang og vil bli forsterket neste år. Budsjettsituasjonen HiMolde har i 2012 opplevd et strammere budsjett og mindre handlingsrom, og det har vært et mål, gjennom varige tiltak, å få bedret den økonomiske situasjonen ved HiMolde, og særlig med tanke på å få økt avsetningene og det økonomiske handlingsrommet. Styret har gjort vedtak om innsparinger både på lønns- og driftsbudsjettet og økning av avsetningene for å være bedre rustet til utfordringene framover. Styrets arbeid og sammensetning Det nye styret som ble opprettet i 2011 er kommet godt i gang med utvikling av årsplaner. Styret er gjennom en kort, men bred, orientering om virksomheten på hvert styremøte relativt godt orientert om virksomheten, noe som oppfattes som vesentlig for å fungere som et kollegialt organ. Styret har i 2012 hatt fokus på sentrale forhold som faglig organisering, tildeling av tidsressurs og neddeling av budsjett, ansettelse av dekan på avdeling HS og ny direktør. Gjennom dette arbeidet har særlig eksterne styremedlemmer fått bedre innsikt i organisasjonens indre liv. HiMolde har også i 2012 hatt en konstruktiv dialog med Riksrevisjonen, og fikk godkjent sitt regnskap for 2011 uten merknader. Side 5 av 70

65 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde 2. Resultatrapportering for Rapportering på mål Utdanning Sektormål 1 Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1 Høgskolen skal være nasjonalt ledende og internasjonalt fremtredende, innenfor satsningsområdene logistikk, sport og event og helse/sosialfag. Øvrige fagområder skal støtte den faglige spissingen og samtidig kunne videreutvikles som selvstendige fagfelt. HiMolde har som mål å tilby forskningsbasert utdanning på høyt internasjonalt nivå, med særlig fokus på satsningsområdene logistikk, sport og event og helse- og sosialfag. Virksomhetsmål 2 Høgskolen skal utnytte sine særegne fortrinn ved å tilby og bygge nye fagområder innenfor relevante nisjer og i skjæringspunktet mellom eksisterende studier og fag. HiMolde har gjennomført en revisjon av masterstudiet i logistikk. Også på andre studier er det foretatt vesentlige endringer. Blant annet er bachelorstudiet i økonomi og administrasjon tilpasset ny plan fra NRØA. For å få plass til flere av de nye endringene er det også foretatt en sanering av enkelte andre tilbud. Blant annet er avtalen med University of Westminster om Masterstudium i logistikk og SCM avviklet. Studiet hadde lav rekruttering, og omfattende endringer i studieinnholdet ved University of Westminster gjorde det vanskelig å fortsette samarbeidet. Masterstudiet i samferdelsplanlegging vil heller ikke bli videreført i sin nåværende form. Vi har hatt møte med Statens Vegvesen om problemstillingen og drøftet mulighetene for en videreføring i samarbeid med NTNU. Det har vært arbeidet med å utarbeide en søknad om akkreditering av PhD i helse- og sosialfag. Studiet er planlagt som en fellesgrad i samarbeid med Høgskulen i Volda. I den forbindelse er det arbeidet med å tydeliggjøre den faglige profilen i tilhørende masterprogram. HiMolde vil i løpet av 2013 lyse ut ett professorat i tverrprofesjonelt samarbeid som det første i Norge. HiMolde har også opprettet og besatt en professor IIstilling i tilknytning til forskningsområdet tverrprofesjonelt samarbeid. Virksomhetsmål 3 Høgskolen skal tilby forskningsbaserte, framtidsrettede utdanninger av høy kvalitet og ha særlig fokus på profesjonsutdanning i sykepleie- og vernepleie, samt vurdere utvikling av nye fleksible studier rettet inn mot samfunnets behov. HiMolde har i 2012 hatt nytt opptak til bachelorstudium i vernepleie deltid. Studiet er et tilbud til ansatte i kommunesektoren, og har hatt svært god søkning. Samarbeidet med kommuner, helseforetak og fylkesmann bidrar til å styrke HiMoldes samarbeidsrelasjoner med samfunnslivet i regionen, og fra samarbeidende kommuner og fylkesmyndigheter framheves dette som et godt eksempel på hva ulike aktører kan oppnå ved å samhandle. Side 6 av 70

66 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Sommeren 2012 uteksaminerte HiMolde mer enn 40 «ekstra» nye vernepleiere til fylket og det er fortsatt behov for å utdanne flere. Studentene er meget fornøyd med studietilbudet og det har god gjennomstrømming. Tilføring av ekstraressurser til fagmiljøet tilknyttet vernepleierstudiet har også gjort miljøet langt mer robust. Studietilbudet kan også sies å ha hatt stor samfunnsmessig betydning da mangelen på vernepleiere i den sørlige delen av fylket og enkelte andre kommuner, ble vurdert som et betydelig problem for tjenestetilbudene i kommunene. Det viser seg også at studietilbudet når en gruppe som ellers ikke ville søke høgskoleutdanning, og det er spesielt innrettet på å nå de som allerede arbeider i helse- og sosialsektoren og som ønsker høgskolekompetanse. Avdeling HS har påbegynt et faglig samarbeid med Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Volda rundt etablering av master i folkehelsearbeid. Våren 2012 startet HiMolde et nytt årsstudium i beredskapsledelse (60 stp). Studiet arrangeres som et EUV-studium og finansieres av studieavgift. Studiet ble igangsatt etter initiativ fra en prosjektgruppe sammensatt av personer fra Kristiansund kommune, Statoil, Norske Shell, Møre og Romsdal fylkeskommune og HiMolde. Studiet retter seg både mot offentlige etater og større organisasjoner som har fokus på beredskap, og er et tydelig svar på samfunnets behov for økt kompetanse om hvordan beredskap skal ledes og organiseres. En rekke hendelser den senere tiden har dokumentert behov for slik kompetanse. HiMolde har bidratt til at det kan gis et tilbud om bachelor i rettsvitenskap i Midt-Norge. Studiet gjennomføres av Folkeuniversitetet i Midt-Norge og Høgskolen i Molde har det faglige ansvaret i samarbeid med det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom partene som regulerer oppgavefordelingen. Virksomhetsmål 4 Høgskolen skal sikre god rekruttering av nasjonale og internasjonale studenter, tilby internasjonale studier og øke studentutvekslingen. Rekruttering av nasjonale studenter Antall førstevalgsøkere per studieplass - Samordna opptak tabell 1.1a Antall førstevalgsøkere (primærsøkere) per studieplass har holdt seg relativt stabilt i perioden 2007 til 2010 når vi ser alle studietilbudene i det samordna opptaket ved HiMolde under ett. De to siste årene har vi hatt en liten økning i søkere per studieplass. Antall førstevalgsøkere per studieplass i 2011 var på 1,4, mens det i 2012 økte til 1,6. Dette er det høyeste forholdstallet i perioden. Styret satte i 2011 et måltall på 1,3 førstevalgsøkere per studieplass. Måltallet ble altså oppnådd både i 2011 og Ved avdeling HS har antall førstevalgsøkere per studieplass sunket fra 2,1 i 2007 til 1,2 i Her må vi ta hensyn til at antall studieplasser er økt fra 50 i 2008, til 70 i 2009 og til 120 fra og med 2010, noe som har sammenheng med at januaropptaket av studenter og deltidsstudiet (begge lokalt opptak) ble faset ut i perioden og avviklet i Selv om tallet viser at attraktiviteten målt i forhold til antall førstegangsvelgere/studieplasser er sunket, har altså det faktiske søkertallet til høstopptaket økt i perioden. Ved avdeling ØIS har det vært en jevn økning i antall førstevalgsøkere per studieplass de siste årene. I 2007 var det registrert 0,9 førstevalgsøkere per studieplass, mens i 2012 ble det registrert hele 1,7 førstevalgsøkere per studieplass. Styrets måltall for 2011 var på 1,3 førstevalgsøkere per studieplass. Økningen ved avdeling ØIS de siste årene skyldes i hovedsak økt søknad til økonomistudiene og logistikkstudiene både i Molde og i Kristiansund. Side 7 av 70

67 Side 8 av 70 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde

68 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Tabell 1.1 a. Antall førstevalgsøkere per studieplass Antall primærsøkere pr. studieplass (NOM-opptak/SO): Avdeling for helse- og sosialfag 2,1 1,6 1,5 1,3 1,3 1,2 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 0,9 0,9 1,2 1,3 1,4 1,7 Sum HiMolde NOM-opptak: 1,1 1,1 1,3 1,3 1,4 1,6 Lokalt opptak: Avdeling for helse- og sosialfag 1,7 1,7 1,4 1,5 1,4 1,8 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 2,2 2,3 2,0 1,9 2,0 2,7 Sum HiMolde lokalt opptak: 1,9 1,9 1,7 1,6 1,7 2,0 Samordna opptak antall kvalifiserte søkere per studieplass (tabell 1.1b) Tabell 1.1b) viser antall kvalifiserte førstegangssøkere per studieplass i det samordna opptaket (SO) i årene Som vi ser er dette forholdstallet en del lavere enn tallene i tabell 1.1a) som viser antall førstevalgsøkere per studieplass uansett om søkerne er kvalifisert eller ikke. Ser vi på tallene for HiMolde sett under ett, så har vi hatt en jevn økning i antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass, fra 0,76 i 2007 til 1,24 i Ved avdeling HS har det vært en nedgang i antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass de siste årene. Men som nevnt er en av årsakene til nedgangen fra 2009, i dette forholdstallet, at opptaksmåltallet har økt. I 2011 var det for første gang færre kvalifiserte førstevalgsøkere enn antall studieplasser ved avdeling HS. Dette fører til at det blir vanskelig å fylle alle studieplassene, og kvaliteten på de sist opptatte søkere vil også bli lav, siden alle kvalifiserte søkere får plass uansett karakter. I 2007 var det registrert 1,35 kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass ved avdelingen, mens tallet i 2012 var på 0,88. Ved avdeling ØIS har det vært en sterk økning i antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass de siste årene, fra 0,64 i 2007 til 1,37 i Tabell 1.1 b. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Antall primærsøkere pr. studieplass (NOM-opptak/SO): Avdeling for helse- og sosialfag 1,35 1,03 1,02 1 0,97 0,88 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 0,64 0,79 0,89 0,99 1,07 1,37 Sum HiMolde NOM-opptak: 0,76 0,84 0,92 0,99 1,05 1,24 Side 9 av 70

69 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Lokalt opptak Totalt var det registrert 2,0 førstevalgsøkere per studieplass i det lokale opptaket i I 2011 satte styret et måltall på 1,6 førstevalgsøkere per studieplass. Måltallet ble altså oppnådd både i 2011 og Ved avdeling HS har det vært en del variasjon i perioden Variasjonen skyldes til en viss grad at avdelingen har opptak til masterutdanningen og en del av videreutdanningene kun annet hvert år. Det ble registrert 1,8 førstevalgsøkere per studieplass til avdeling HS i Dette er det høyeste forholdstall i perioden. Avdeling ØIS har hatt et relativt stabilt tall for antall førstevalgsøkere per studieplass i perioden I 2012 steg antall førstevalgsøkere fra 2,0 i 2011 til 2,7 i Vi må imidlertid legge til at utenlandske søkere som ikke får tilbud om studieplass på de internasjonale studiene ved avdeling ØIS ikke blir registrert i opptakssystemene og blir dermed ikke rapportert til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Det har de siste årene også vært en økning av slike søkere, slik at forholdstallene ovenfor er i realiteten ennå høgere dersom vi hadde tatt disse søkerne med i beregningen. Studenttall Høsten 2011 var det for første gang registrert flere enn 2000 studenter ved HiMolde. Per 1. oktober 2011 var det registrert 2049 studenter, mens det per 1. oktober 2012 var registrert 2432 studenter (antall hoder). En del av HiMoldes studenter er registrert på deltidsstudier. I tabell 1.2 og 1.3 har vi omregnet antall studenter til heltidsekvivalenter. En student som går på et studium med 50 % progresjon av full tid vil da telle som ½ student. Dersom vi for eksempel ser på studiepoengproduksjon er det viktig å beregne produksjon per heltidsekvivalent slik at en lettere kan sammenligne produksjon for enkelte studier eller institusjoner uavhengig av om det er snakk om heltids- eller deltidsstudier. Utviklingen av antall heltidsekvivalenter ved HiMolde er vist i tabell 1.2 og 1.3. Tabell 1.2. Studenttall ved HiMolde Antall heltidsekvivalenter høst (per 1.oktober) Heltidsekvivalenter totalt ved HiMolde Heltidsekv. egenfinansierte ved HiMolde ,8 2012, ,8 1662,3 Høsten 2012 var det registrert 2012 heltidsekvivalenter ved HiMolde, en økning på 18,7 % i forhold til studenttallet høsten Av de 2012 studentene var 1662 studenter på studier 100 % finansiert over HiMoldes budsjett. Økningen det siste året har altså vært på eksternt finansierte studier, hovedsakelig studier under EVU. Tabell 1.3. Antall heltidsekvivalenter høst Avdeling for helse- og sosialfag 494,8 545,8 539,1 580,8 545,8 512,3 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag (inkl emnestudenter og EUV) , ,1 1500,1 HiMolde totalt Side 10 av 70

70 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Tabell 1.3 viser at det ved avdeling HS fram til 2011 har vært registrert flere studenter hvert partallsår enn både foregående og neste oddetallsår. Dette skyldes i hovedsak at det er opptak til videreutdanningene annet hvert år. I 2012 ble det imidlertid registrert en nedgang i studenttallet ved avdeling HS. Dette skyldes nedgang i studenttallet ved bachelorstudiet i sykepleie. Avdeling ØIS har hatt en jevn økning av antall heltidsekvivalenter i perioden , og en kraftig økning fra 2011 til 2012 (30%). De siste årene har det vært en økning i både søkertall og studenttall ved økonomi- og logistikkstudiene. I tillegg har avdelingen utviklet nye masterstudier i Event Management, logistikk (erfaringsbasert master) og Team Sport Management som også har bidratt til en økning i studenttallet. Men hovedårsaken til økningen fra 2011 til 2012 skyldes stor økning i studenttall på eksternt finansierte studier gjennom EVU. I samarbeid med Folkeuniversitetet i Midt-Norge er det satt i gang et bachelorstudium i rettsvitenskap hvor det høsten 2012 var registrert 295 studenter. Rekruttering av internasjonale studenter og studentutveksling HiMolde har god søkning til de internasjonale masterstudiene, og tar årlig i mot omkring 75 nye internasjonale studenter. Dette er både utvekslingsstudenter rekruttert fra våre samarbeidspartnere i Europa (Erasmus-programmet) og gradsstudenter. HiMolde deltar i kvoteordningen og Eurasiaprogrammet og rekrutterer studenter fra både sør og øst. I tillegg rekrutteres selvfinansierte studenter fra Europa, Asia, Sør-Amerika og Afrika. I tillegg ser vi økt interesse fra egne studenter om utvekslingsopphold, og det er en tendens til at flere studenter reiser ut. Samarbeidet med Etiopia om praksisplasser for sykepleierstudentene er populært. Det er konkurranse mellom studentene for å få mulighet til å reise, og de forbedrer karakterer for komme i betraktning. Her er det også under planlegging et større og bredere samarbeid med Etiopia for både bachelorstudenter og studenter ved videreutdanningene ved avdeling HS. Virksomhetsmål 5 Høgskolen skal sikre opptak av godt kvalifiserte og motiverte studenter og ha et godt lærings- og studentmiljø, slik at flest mulig gjennomfører sine studier på normert tid. HiMolde er generelt opptatt av å forbedre gjennomstrømmingen og hindre frafall i studiene. KDs virksomhetsanalyse viser at HiMoldes bachelorstudier har lavere andel av studenter som fullfører på normert tid og høyere frafall enn sektoren for øvrig. På masternivå har HiMolde en bedre fullføringsgrad enn sektoren, men ligger over på frafall. HiMolde har i flere år hatt fokus på gjennomstrømning og frafall i sykepleierutdanningen, spesielt i første studieår. Det har vært forsøkt en rekke ulike tiltak i de kritiske fagene: Styrket undervisning, organisering av studentene i veiledningsgrupper med hjelpelærere og innføring av obligatoriske innleveringsoppgaver (arbeidskrav). HiMoldes tiltak var ved inngangen av 2012 vurdert til ikke å ha hatt tilstrekkelig effekt i forhold til HiMoldes forventninger. Fra og med høsten 2012 er fagplanen revidert, og her er det tatt nye grep for å gjøre studietilbudet mer oversiktlig for studentene, og eksamensordningen i kritiske fag er lagt om. Videre er det etablert et tverrfaglig team som følger opp studentene både individuelt og i grupper. I endringsarbeidet har HiMolde hatt fokus på at den faglige kvaliteten skal opprettholdes. Vi ser at tiltakene har hatt effekt allerede fra høsten 2012, da vi vi ved semesterslutt kan registrere et lavere studentfrafall enn de siste årene. De nye tiltakene vil fortløpende bli evaluert. Også i 2012 har det vært arbeidet for å øke søkertallene ("inntakskvaliteten") ved sykepleierutdanningen og våren 2012 ble det utarbeidet og gjennomført en utvidet markedsføringsplan for studiet. Dessverre ble ikke resultatet som ønsket, målt i søkertall, se tabellene 1.1 a og 1.1 b. HiMolde tror likevel at det arbeidet som ble lagt ned i siste studieår, Side 11 av 70

71 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde vil ha en mer langsiktig effekt og vil følge opp arbeidet med en styrket markedsføring av studiet også i HiMolde har implementert kvalifikasjonsrammeverket i alle sine studieplaner fra høsten 2012, og Studieutvalget har kvalitetssikret at studieplanene er beskrevet i henhold til kravene i tilsynsforskrifta og interne retningslinjer. HiMolde har de siste årene arbeidet aktivt sammen med samskipnaden og studentforeningene om å forbedre studiemiljøet og øke studentengasjementet og har gjennomført et prosjekt Studentbyen Molde. I prosjektet ble det foreslått en rekke tiltak, som ble diskutert i allmøte med studentene. Resultatet fra prosjektet er at Studenttinget har fått en ny organisering og nytt navn istudent. Studentengasjementet er økende, og flere studenter stiller til valg til ulike verv og posisjoner og deltar på arrangement i regi av istudent. Prosjektet ble avsluttet i mars 2012, men arbeidet med å forbedre samarbeidet og dialogen med eksterne aktører i Molde som Molde kommune, sentrumsforeningen og Molde næringsforum tas videre av Forumsgruppa (bestående av studentrepresentanter istudent og Tinget, rektor, direktør, informasjonssjef, studiesjef og direktør for SFRN og kantineleder). Forumet har jevnlige møter og er viktig for dialogen for å bedre studiemiljøet ved HiMolde. Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år Den totale produksjonen av nye studiepoeng ved Høgskolen i Molde økte kraftig i 2012 i forhold til året før. Det ble produsert totalt 1534,9 60-studiepoengenheter i Dette er en økning på 19 % i forhold til den totale produksjonen i 2011 og er den høyeste studiepoengproduksjonen ved HiMolde noen gang. En stor del av økningen skyldes igangsetting av bachelor i rettsvitenskap som tilbys i samarbeid med Folkeuniversitetet. Studiet er eksternt finansiert og de produserte studiepoengene på dette studiet gir derfor ikke studiepoengfinansiering. Det har imidlertid også skjedd en stor økning i studiepoengproduksjonen ved internt finansierte studier. Poengproduksjonen på internt finansierte studier var i 2012 på 1352,4 60-studiepoengenheter. Dette er en økning på 8 % i forhold til produksjonen i Det ble i 2012 registrert en økning i samtlige finansieringskategorier med unntak av kategori C. Her var det en nedgang fra 6,1 enheter i 2011 til 3,8 enheter i Nedgangen i denne kategorien skyldes at vi ikke lenger tar opp studenter til masterstudiet i informatikk Forklaringen på økningen i studiepoengproduksjonen ved internt finansierte studier skyldes først og fremst økning i studenttallet. Men, som tabell 1.5 viser, har også hver student (heltidsekvivalent) i gjennomsnitt produsert 2,7 flere studiepoeng i 2012 i forhold til året før. I tillegg har strykprosenten ved Høgskolen i Molde gått ned fra 7,4% i 2011 til 6,8% i Ved avdeling HS ble det i 2012 produsert 468,5 nye 60-studiepoengenheter på internt finansierte studier. Dette var en økning på 2,6 % i forhold til produksjonen i Høyest registrerte studiepoengproduksjon ved avdeling HS var i 2009 med 508,2 60- studiepoengenheter. Ved avdeling ØIS har det vært en jevn økning i studiepoengproduksjonen de fire siste årene. I 2012 ble det produsert 883,9 60-studiepoengenheter. Dette er en økning på 11,7 % i forhold til produksjonen i Side 12 av 70

72 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Virksomhetsmål 6 Høgskolens forskerutdanning skal holde internasjonalt nivå og synliggjøre høgskolens faglige hovedprofiler. Den skal være en integrert del av høgskolens forskningsaktivitet og bidra til rekruttering av høyt kvalifisert vitenskapelig personell. Doktorgradsprogrammet i logistikk representerer den faglige spissingen ved HiMolde. Doktorgradsstudentene deltar i HiMoldes forskningsgrupper og utgjør en viktig del av forskningsmiljøet. HiMolde har stor oppmerksomhet mot gjennomføringen av dette studiet, og mot rekrutteringen av kvalifiserte stipendiater. HiMolde registrerer i likhet med mange andre institusjoner at det er en overvekt av utenlandske søkere til stipendiatstillinger, noe som kan være både en mulighet og en utfordring. HiMolde deltar i den nasjonale forskerskolen i økonomisk og administrative fag (som administreres av NHH). På basis av de erfaringer vi har hatt siden forskerutdanningen i Molde startet for 10 år siden er det nå satt i gang et arbeid med å revidere forskriften for doktorgradsutdanningen. Ny forskrift vil bli vedtatt i løpet av Styringsparameter Gjennomføring på normert tid Ambisjonsnivå Mål for 2012 er 51 studiepoeng per heltidsekvivalent student, med 55 studiepoeng på HS og 48 på ØIS. Resultater Tabell 1.5. Nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (internt finansierte studier) Måltall Avdeling for helse- og sosialfag 54,6 48,4 57,4 50, ,3 56,1 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 46,4 45,7 47,7 47, ,8 47,9 Emnestudenter 54,5 47,6 47,4 39, ,7 HiMolde totalt 49,8 46,8 51, ,8 50,5 Tabell 1.1. Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) Bachelorstudier HS Alle Statlige høgsk. Vit. Høgsk. HS Sykepl. Vernepl ,6 50,1 50,3 46,2 58, ,3 57,2 54,8 Tabell 1.2. Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) Bachelorstudier ØIS ØIS Int.log IT/log Juss adm Log Petlog Revisjon Sport økadm Siv.øk ,1 38,4 48,4 49,7 49,4 38,7 49,6 44,3 47, ,8 40,2 43,7 45,6 47,7 50,8 42,1 49, ,6 Side 13 av 70

73 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Analyse Ved HiMolde avla hver heltidsekvivalent student i ,5 studiepoeng, fordelt med 56,1 på HS og 47,9 på ØIS. Det er sykepleiestudentene som har flest antall studiepoeng med 57,2, mens Internasjonal logistikk er lavest med 40,2 studiepoeng. En heltidsstudent skal normalt produsere 60 studiepoeng per år. I 2012 ble det i gjennomsnitt produsert 50,5 nye studiepoeng per heltidsekvivalent ved HiMolde. I 2011 ble det produsert 47,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. Styret hadde satt et resultatmål på 51 nye studiepoeng per student som ble tilnærmet nådd i Det er flere sammensatte årsaker til at studentene i gjennomsnitt produserer færre studiepoeng enn de normerte 60 per år. En del av forklaringen er at studenter ikke består alle eksamener. En annen forklaring er at selv om en del studenter er registrert på et heltidsstudium, så velger de selv, eller eventuelt i avtale med studieleder, en lavere progresjon. Årsaken kan være at studenten er i jobb, har familie og barn, er syk eller annet. Studentene ved avdeling HS produserte i gjennomsnitt 56,1 studiepoeng i Dette er en økning på 3,8 studiepoeng fra Resultatmålet på 55 studiepoeng per heltidsekvivalent er dermed oppnådd. Studentene ved avdeling ØIS produserte i gjennomsnitt 47,9 nye studiepoeng i egenfinansierte studieprogram i Dette er en økning på 0,1 stp per heltidsekvivalent, og er tilnærmet likt resultatmålet. Studiepoengproduksjonen per student ved avdeling ØIS har vært relativ stabil siden Tabell 1.3. Gjennomføring og frafall på bachelornivå Høst 2008 Vår 2011 Institusjon Opptakskull (møtt) Fullført grad % fullført grad Fortsatt student % fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler , , ,6 Universiteter ,5* , ,2 Statlige vitenskapelige høgskoler , , Høgskolen i Molde , , ,6 *) Feilkilde ved at studenter går direkte videre på masterstudier uten å bli registrert som fullført bachelor. Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2012 Tabell 1.3 viser at HiMolde har lavere andel som fullfører en bachelorgrad på normert tid enn snittet for de statlige høgskolene og de vitenskapelige høgskolene, og en høyere frafallsprosent. Side 14 av 70

74 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Tabell 1.4. Gjennomføring og frafall på mastergradsnivå Institusjon Høst 2009 Vår 2011 Opptakskull Fullført grad %fullført grad Fortsatt student %fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler , , ,4 Universiteter , , ,3 Statlige vitenskapelige høgskoler , ,6 63 7,8 Høgskolen i Molde , , ,1 Norges handelshøgskole (NHH) Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning , ,3 37 6,3 Tabell 1.4 viser at 57,9 % av HiMoldes masterstudenter fullfører graden på normert tid, som er betydelig høyere enn de statlige høgskolene og noe høyere enn de vitenskapelige høgskolene. Frafallsprosenten ved HiMolde er litt lavere enn ved høgskolene, men betydelig høyere enn ved de vitenskapelige høgskolene. Sammenlignet med Norges handelshøgskole har HiMolde høyere fullføringsgrad, men over tre ganger så høyt frafall. NHH har mer enn 10 ganger så mange masterstudenter som HiMolde, og den laveste frafallsprosenten blant de statlige institusjonene. Styringsparameter Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Ambisjonsnivå Mål 50 % Resultater I 2006 ble det registrert seks nye doktorgradsstudenter (hvorav en kvinne). Tre av disse studentene (en stipendiat og to med kvotefinansiering) har fullført doktorgraden innen 2012, mens én fremdeles er aktiv og har planlagt disputas våren To av studentene (begge stipendiater) har sluttet. Analyse Av de seks studentene er fire internasjonale (tre med kvotefinansiering/annen finansiering og én stipendiat). Alle disse vil gjennomføre studiet (hvorav en kvinne), som gir en gjennomføring på 67 %. De to studentene som har sluttet er begge norske. Ettersom HiMolde har få doktorgradsstudenter vil vi oppleve store variasjoner. Kvalitativ styringsparameter Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene. Ambisjonsnivå Mål for gjennomføring i forhold til avtalt utdanningsplan for 2012 er 85 %. Side 15 av 70

75 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Resultater Tabell Gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan (fullførte eksamener I % av planlagte) Alle studier Avdeling for helse- og sosialfag 89,6 89,8 91,3 90,5 90,5 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 79,6 79,6 81,5 77,9 80 HiMolde totalt 83 83,6 84,8 81,8 82,8 Tabell Gjennomføring ihht avtalt utdanningsplan (fullførte eksamener I % av planlagte) Internt finansierte studier Avdeling for helse- og sosialfag 89,4 89,6 91,2 90,5 90,3 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 79,6 79,6 81,5 77,7 78,4 HiMolde totalt 82,9 83,4 84,7 81,6 82 Tabell Strykprosenter Høgskolen i Molde Avdeling for helse- og sosialfag 11,7 9,2 9,3 6,7 6,2 6,3 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 8,5 8,1 9,6 7,8 8,2 7 HiMolde totalt 9,7 8,5 9,5 7,4 7,4 6,8 Analyse Strykprosenten har siden 2010 gått jevnt nedover. Den vesentligste årsaken til det er at HiMolde i 2010 gjeninnførte ordningen med begrenset antall forsøk på eksamen. Dette har medført at studentene i større grad forbereder seg til og består eksamen. Strykprosenten har sunket fra rundt 9,5 i 2009 til 6,8 i Gjennomføring i forhold til avtalt studieplan er relativt stabil de siste 5 årene, og ligger mellom %. Styringsparameter Inntakskvalitet (skole-/konkurransepoeng) Ambisjonsnivå Hva skal vi ha som ambisjon?? Bør vel ligge på gjennomsnittet Resultater Gjennomsnitt, alle institusjoner ,5 Høgskolen i Molde 37.0 Avdeling for helse- og sosialfag ,0 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag ,0 Side 16 av 70

76 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Analyse Tabell 1.5. Bachelorstudier HS 2011 Karakterpoeng blant nye studenter Alle Statlige høgsk. Vit. Høgsk. HS Sykepl. Vernepl. 40, , ,8 37,7 Tabell 1.6. Bachelorstudier ØIS 2011 ØIS Int.log IT/log Juss adm Log Petlog Revisjon Sport økadm Siv.øk Karakterpoeng blant nye studenter 37 35,9 34,4 36, ,8 36,2 36, ,2 Tabell 1.5 og tabell 1.6 viser at nye studenter i 2011 i snitt har 36,0 i karakterpoeng på HS og 37,0 ved ØIS. Snittet i sektoren er 40,5, mens det for de vitenskapelige høgskolene er på 43,2. Ved HiMolde er det nye studenter på bachelor i IT og logistikk som har lavest snitt med 34,4, mens bachelor i petroleumslogistikk har høyest med I 2012 har snittet på HS sunket fra 36 til 34,7, mens på ØIS har det steget fra 37 til 38,3. Styringsparameter Andel internasjonale studier Ambisjonsnivå Resultater HiMolde har følgende studier som rekrutterer internasjonale studenter: MSc Team Sport Management MSc Event Management MSc In Logistics I tillegg har HiMolde engelskspråklig tilbud til utvekslingsstudenter på logistikkemner på bachelor- og masternivå. Analyse Antall internasjonale studier har det siste året vært stabilt. Styringsparameter Andel internasjonale studenter Ambisjonsnivå Minst 80 studenter fra våre samarbeidsinstitusjoner i Europa skal ta deler av sin utdanning ved Høgskolen i Molde hvert år. HiMolde har som mål å opprettholde antall internasjonale gradsstudenter på dagens nivå for de eksisterende internasjonale studietilbudene, men å øke andelen fra europeiske land, USA og Canada. I tillegg skal det legges til rette for en økning av antall internasjonale gradsstudenter dersom det utvikles nye engelskspråklige studietilbud Side 17 av 70

77 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Resultater Tabell 1.x. Internasjonale studenter på gradsstudier Opptaket 2012 (2011 i parentes) Antall søknader Møtt MSc Team Sport Management 5 (14) MSc Event Management (2010 i parentes) Opptak kansellert (5) 51 (7) 5 (5) MSc In Logistics 200 (234) 36 (44) Totalt 255 (248) 41 Utvekslingsstudenter 2012 Våren 2012 hadde HiMolde 22 utvekslingsstudenter (10 av disse hadde vært i to semestre) i logistikk. Høsten 2012 ble det tatt opp 18 studenter fra våre partnerinstitusjoner i Europa, 11 av disse skal være i to semestre. Analyse Antall utenlandske studenter har de siste årene økt jevnt, mens antall innreisende utvekslingsstudenter har variert mellom Det har vært et økende antall innreisende utvekslingsstudenter som har vært to semester. Tabell Antall utenlandske studenter Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag HiMolde (uspesifisert underenhet) HiMolde totalt Tabell Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) Antall utvekslingsstudenter inn Antall utvekslingsstudenter ut Sum utvekslingsstudenter Styringsparameter Antall utreisende studenter Ambisjonsnivå 10 % (30-40 studenter per år) av alle bachelor og masterstudenter skal reise på utveksling. Side 18 av 70

78 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Resultater I 2012 hadde HiMolde 11 studenter som reiste ut på erasmusutveksling. Avdeling HS har som ett ledd i internasjonal studentutveksling i 3. studieåret etablert kontakt med sentrale instanser i Addis Ababa og Hawassa i Etiopia for studentutveksling innen folkehelsearbeid. Første studentgruppe på 6 studenter reiste ut i februar 2012, og dette tiltaket vil bli videreført og videreutviklet. Analyse HiMolde har et lavt antall studenter som reiser ut på utveksling. Det er positivt at vi har fått til praksisutveksling for sykepleierstudenter. Kvalitativ styringsparameter Kandidatenes suksess i markedet HiMolde har gjennomført en kandidatundersøkelse blant uteksaminerte (bare norske) våren Undersøkelsen viser at 75 % kandidatene er i lønnet arbeid og 19 % i gang med videre studier. Av de i lønnet arbeid har 66 % fast jobb, og 73 % er i full stilling. 75 % mener jobben er faglig relevant i forhold til studiene, og 55 % mener studiene fra HiMolde var viktig for å få denne jobben. 68 % mener de er godt kvalifisert for jobben, og 74 % trives godt med nåværende jobb. 73 % av kandidatene er godt fornøyd med det faglige innholdet i studiet. Side 19 av 70

79 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Forskning og utvikling Sektormål 2 Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. HiMoldes overordnede strategi er å oppnå forskningsresultater av høy internasjonal kvalitet innen våre hovedfagområder. Dette skal bidra til høy forskningsbasert undervisningskvalitet og skape merverdi for samfunnet og brukerne av forskningen regionalt, nasjonalt og internasjonalt framstår som et godt år for HiMolde innen meritterende (poeng-givende) forskningsaktivitet. En registrert all-time-high per desember 2012 antyder en signifikant økning i totalproduksjonen ved endelig registreringslutt i mars 2013, noe HiMolde oppfatter som gledelig og som resultat av langsiktig satsing. Brorparten av den anvendte forskningen skjer i tett samarbeid og samspill med Møreforsking Molde AS, og våre sentere; Senter for Sport og Event Management og Senter for Logistikk og Innovasjon har i noen grad bydd på utfordringer i disse senterne, både av organisatorisk og oppdragsmessig natur. Vi mener imidlertid at mange av de nødvendige diskusjonene nå er gjennomført og ser lyst på framtidige muligheter for å utnytte de muligheter som ligger i senterne. Den usikkerhet som i noen grad kan sies å være manifestert via Norges forskningsråd (NFR) sin relativt nye evaluering av instituttsektoren byr på utfordringer men også muligheter for HiMolde. Et endret framtidig landskap i instituttsektoren vil kunne åpne nye muligheter for mer effektiv søknads- og forskningsproduksjon, men vil også klart kunne medføre krevende beslutninger av organisatorisk karakter. Vårt valg med hensyn til intern organisasjon av våre sentere vil eksempelvis være kritisk avhengig av denne utviklingen. HiMolde har etablert to samarbeidsavtaler i 2012 som vi anser som potensielt viktige for vår framtidige forskningsaktivitet. Avtalen mellom Senter for Sport og Event Management og NHH (Norges Handelshøgskole i Bergen) er konsentrert mot forskningssamarbeid og gir interessante muligheter for å utvikle Sport Management videre som fagfelt men også for å utvikle mer forskning som er mer robust og har høyere kvalitet. Avtalen mellom NTNU, SINTEF, HiST i Trondheim og HiMolde og Møreforsking anser vi nok som noe bredere (inkluderer også mulig undervisningssamarbeid) og framstår som potensielt svært viktig for å videreutvikle vår portefølje innen vår faglige spissing logistikk. Virksomhetsmål 7 Høgskolen skal øke både volum og kvalitet i forskning, og innenfor sine satsingsområder logistikk, sport og event og helse- og sosialfag, nå et nivå minst som for tilsvarende institusjoner. Side 20 av 70

80 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Figuren ovenfor angir en oversikt over historisk vitenskapelig publiseringsaktivitet ved HiMolde fra og med 2006 til og foreløpig registrering i 2012 (22/1-2013). Som figuren indikerer har HiMolde registrert høyere poengproduksjon ved utgangen av 2012 enn noen gang tidligere. Dette innebærer sannsynligvis et endelig resultat for 2012 på et enda høyere nivå selv om nåværende registrert nivå (i overkant av 71 publikasjonspoeng) antagelig vil være relativt nær det endelige resultatet. Sammenliknes dette nivået med nivået på tilsvarende tidspunkt i fjor innebærer det en økning på mer enn 20 %. Vi kan med andre ord trygt slå fast at den overordnede målsetningen om å nå et nivå nær sammenlignbare vitenskapelige høgskoler synes oppnåelig. Data for å gjennomføre en slik sammenlikning krever selvsagt at andre institusjoners publikasjonstall er offentlige, noe de ikke er per dato. Ledelsen ved HiMolde anser allikevel utviklingen totalt sett som svært tilfredsstillende. Fordelingen på de to avdelingene ØIS og HS gir kanskje mer grunn til bekymring (se figur på neste side). Fjorårets sterke økning på avdeling HS er i år snudd til en kraftig nedgang. Nedgangen er (rimeligvis) mer enn oppveid av en meget sterk økning ved avdeling ØIS, men indikerer en institusjonell ubalanse vi kanskje håpet var snudd etter fjoråret. Her må en imidlertid være klar over at en av de meste aktive forskerne ved avdeling HS fratrådte sin stilling ved HiMolde i fjor, og ettersom HiMolde, som de fleste andre norske institusjoner lider av (90/10) syndromet (10% av de vitenskapelige ansatte produserer 90% av publikasjonspoengene), kan ikke denne utviklingen sies å overraske. HiMolde velger i stedet å tolke resultatene fra 2012 som positive i den forstand at institusjonen som helhet på tross av tap av viktige forskningskapasitet har vært i stand til å øke samlet produksjon betydelig. Samtidig innehar rimeligvis avdeling HS et potensial for signifikant økt forskningsproduksjon, noe HiMolde ser fram til og forventer. Oppsummert framstår den meritterende forskningsaktiviteten per utgangen av 2012 som samlet sett meget tilfredsstillende for HiMolde, og vårt hovedmål om å nå gjennomsnitt for sammenlignbare vitenskapelige høgskoler synes oppnåelig. Side 21 av 70

81 Rapport og planer 2012/2013, Høgskolen i Molde Kvalitativ Styringsparameter Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart. Ambisjonsnivå Som antydet foran er vårt ambisjonsnivå på mellomlang sikt å nå gjennomsnittet for øvrige sammenlignbare vitenskapelige høgskoler i Norge. De vitenskapelige høgskolene vi anser som sammenlignbare er NIH, NHH og NVH. De øvrige anses som for spesielle (faglig) til at en sammenlikning gir mening. Resultater/Analyse Som figuren foran antyder, har HiMolde økt vitenskapelig totalproduksjon med mer enn 20 % fra 2011 til Ettersom sammenlignbare tall foreløpig ikke er klare, er det selvsagt umulig å si om vi er nærmere eller fjernere fra det forannevnte gjennomsnitt. Det vi imidlertid kan fastslå er at om de øvrige institusjonene ikke har økt sin vitenskapelige produksjon nevneverdig vil vi ha gått i retning av målsetningen. En bør innse at en økning i forskningsproduksjonen målt i publikasjonspoeng på 20 % faktisk er en formidabel forbedring og slett ikke oppnås kostnadsfritt. I så måte er (som tidligere nevnt) ledelsen ved HiMolde mer enn fornøyd med den utviklingen som er observert. Kvalitativ Styringsparameter Samspill mellom forskning og utdanning. Ved Avdeling HS ble det etablert en forskningsgruppe innen palliasjon i september 2012 som et samarbeidsprosjekt mellom Helse Møre og Romsdal og HiMolde. Gruppen skal favne et bredt spekter innen palliasjon, og førstelinjen skal også bli ivaretatt i forskningen. Det er knyttet opp masterstudenter og en PhD kandidat til forskningsgruppen. Forskningsgruppen vil kunne bli en hjelper/ katalysator for aktuelle forskningskandidater rekruttert både fra primær- og spesialisthelsetjenesten på master og doktorgradsnivå. Gruppen vil også bli viktig for kandidater i en fremtidig felles doktorgrad innen helse- og sosialfag for høgskolene i Møre og Romsdal. Når det gjelder VIVO I og II oppdateres forelesningene kontinuerlig gjennom at fagansvarlig får varsel (alerts) fra 134 forskningstidsskrift innen klinisk psykologi, juss, kriminologi og Side 22 av 70