Utfordringer i UH-sektoren slik Kunnskapsdepartementet ser det

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utfordringer i UH-sektoren slik Kunnskapsdepartementet ser det"

Birgitte Mathisen
7 år siden
Visninger:

1 Utfordringer i UH-sektoren slik ser det UHRs dekanskole 9. oktober 2013 Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen, nestleder i universitets- og høyskoleavdelingen,

2 UH-sektorens viktige samfunnsoppdrag Utdanning Forskning og utviklingsarbeid Bidra til utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping Forvaltning Universitetsmuseene 2

3 Om sektoren (tall fra 2014 i parentes) 35 (33) statlige universiteter og høyskoler direkte under KD 8 universiteter 6 (5) vitenskapelige høyskoler 19 (18) høyskoler 2 kunsthøyskoler Organisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter store frihetsgrader 33 private høyskoler 23 med statstilskudd 10 uten statstilskudd Styret er øverste organ ved institusjonen 3

Rammer Universitets- og høyskoleloven Vide fullmakter og akademisk frihet Faglig tilsyn gjennom NOKUT Finansiering Nettobudsjetterte institusjoner Insentivbasert modell (utdanning forskning)

4 Rammer Universitets- og høyskoleloven Vide fullmakter og akademisk frihet Faglig tilsyn gjennom NOKUT Finansiering Nettobudsjetterte institusjoner Insentivbasert modell (utdanning forskning) Konkurransebasert finansiering via NFR Andre føringer fra Stortinget Eks. Kvalitetsreformen, Forskningsmeldingen Økonomireglementet Krav om mål- og resultatstyring Styringsdialog tilpasset egenart, risiko og vesentlighet 4

Tidslinje budsjett 2015 Statsbudsjett og blått hefte okt. 2014 Budsjett -forslag fra UH 1. nov. 2013 Budsjett konferanser mars og aug. 2014 5 Resultat -rapport fra UH 15.

5 Tidslinje budsjett 2015 Statsbudsjett og blått hefte okt Budsjett -forslag fra UH 1. nov Budsjett konferanser mars og aug Resultat -rapport fra UH 15. mars 2016 Planer fra UH 15. mars 2015 Tildeling -brev des Etatsstyrings -møter og tilbakemelding mai/juni 2015 Etatsstyrings -møter og tilbakemelding mai/juni 2016

6 Kvalitetsreformen, 2003 Mål Bedre kvalitet på utdanning og forskning Studiereform Økt intensitet på utdanningen Økt internasjonalisering Styringsreform Styresammensetning Økte fullmakter Finansieringsreform Mer vekt på resultater i forskning og utdanning Forskningssatsing Studiefinansiering 6

7 Internasjonale utviklingstrekk Bolognaprosessen modernisering av høyere utdanning i Europa Kvalitetsreformen i Norge Internasjonal konkurranse om talenter, kompetanse og forskningsmidler Finanskrisens betydning for høyere utdanning i Europa Massive Open Online Courses (MOOCs) 7

8 Kvalitetsreformen ti år etter - hva forteller dataene Ny gradsstruktur og nye fullmakter Lykkes studentene? En mer internasjonalt orientert UH-sektor Økt kompetanse for forskning og forskningsbasert utdanning Mer forskning av bedre kvalitet? Mer aktive samfunnsaktører? Økt økonomisk og organisatorisk handlingsrom 8

9 Lykkes studentene? (2012) 45,5 studiepoeng per student, økt med 1,8 studiepoeng siden ,6 % gjennomfører iht. utdanningsplan (litt ned fra 2011 men økt med 2 prosentpoeng siden 2008) Bachelorutdanning, 2008-kullet: 41,4 % fullførte på normert tid, ett år senere hadde 54,9 % fullført Masterutdanning, 2009-kullet: 36,1 % fullførte på normert tid, ett år senere hadde 59,8 % fullført Flertallet av studentene er fornøyde med undervisningskvaliteten, men få er svært fornøyde (NIFU 2012) Ny nasjonal studentundersøkelse 9

10 Mer forskning av bedre kvalitet? Økt publisering Fra 0,52 til 0,83 publiseringspoeng per faglig stilling ( ) Artikler fra universitetene siteres mer enn verdensgjennomsnittet, men mindre enn svenske og danske universiteter (Nordforsk/NORIA-net 2011) Potensial for økt deltakelse og uttelling i EUs rammeprogram mill kroner, nedgang på 15 % fra

11 Mer aktive samfunnsaktører? (2012) formidlingsbidrag registrert i CRIStin 490 ulike fleksible tilbud med ca registrerte studenter Andelen bidrags- og oppdragsinntekter (utenom NFR og EU) av totale driftsinntekter har gått ned fra ni til fem prosent siden Antall mottatte forretningsideer er doblet fra Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 11

12 Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 ( )) Potensial for å heve kvaliteten ytterligere og skape flere miljøer i internasjonal toppklasse tilrettelegge bedre for dristighet og fornyelse sterkere internasjonalisering og god sammenheng i virkemiddelbruken enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap 12

13 Igangsatte prosesser Nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning formål, premisser og begrunnelser prioriteringer ressurser; status og ambisjoner investeringsplan resultater, effekter, indikatorer hva vil vi oppnå Strategi for forskningssamarbeidet med Europa Deltakelse i Horisont 2020 og videre utvikling av ERA 13

14 Igangsatte prosesser Forskningsbasert evaluering av kvaliteten i norsk høyere utdanning Utvalg for framtidig finansiering av universiteter og høyskoler Utvalg om høyere utdanningstilbud på nett (MOOC-utvalget) 14

15 Utvikling i departementets styring Radikalt endrede rammer med Kvalitetsreformen i 2003 Frem til 2011 en relativt omfattende mål- og resultatstyringsmodell for hele sektoren Erfaringer med mål- og resultatstyringen: Lite tilpasset ulikhetene i sektoren Institusjonene har hatt eget system/strategiplaner ved siden av departementets målstruktur 15

16 Ny målstruktur innført fra langsiktige sektormål Nasjonale styringsparametre områder der departementet forventer at institusjonene har særskilt oppmerksomhet Institusjonene setter selv sine virksomhetsmål med tilhørende styringsparametre Formål: Tilpasset styring og ønsket om å få tydeligere frem institusjonsprofilene og nasjonal arbeidsdeling 16

17 Langsiktige mål for UH-sektoren 17 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum.

18 Kunnskapsgrunnlag Database for statistikk om høgre utdanning Statistikk om studenter, tilsatte, publisering, doktorgrader, økonomi CRISTIN forskningspublisering/informasjon Evalueringer (NOKUT, NFR) Andre undersøkelser/forskning/statistikk (SIU, NOKUT, NFR, NIFU, SSB, OECD, EU m.fl.) Nasjonal tilstandsrapport utarbeides årlig og offentliggjøres (KD) Grunnlag for politikkutvikling og etatsstyring Sammenligning for læring og strategiutvikling 18

19 Politiske forventninger: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon profilerte institusjoner og robuste fagmiljøer Utdanningskapasitet Behovet for høyt utdannet arbeidskraft vil øke, særlig ingeniører/realfag, helsearbeidere og lærere (SSB, 2012) Utdanningskvalitet Evalueringer fra NOKUT tyder på at det fortsatt er kvalitetsutfordringer Kvalifikasjonsrammeverket Forskningsinnsats MNT-fag og profesjonsfag 19

20 Styringsdialog Blått hefte, tildelingsbrev, rapport og planer, etatsstyringsmøte, tilbakemelding, dialogmøte Styringsdialogen løftet mer strategisk (utfordringer, muligheter, ambisjoner) Etatsstyringsmøter med styrene for institusjonene annet hvert år I tillegg avholdes dialogmøter med institusjoner med identifisert høy risiko i forvaltningen Styreseminar for alle styremedlemmer annet hvert år møte med statsråden og de politiske forventningene 20

21 Utviklingspotensial i UH-sektoren Med utgangspunkt i

22 Utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Studentenes gjennomføring av utdanningsprogrammene bør bli bedre Flere gjennomfører doktorgradsprogram raskere, men en stykke fra målet Vurderinger av om studentene når det fastsatte læringsutbyttet for studieprogrammet Internasjonalisering (Erasmus+) 22

23 Forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Resultatoppnåelse i forskningen vurdert ut fra institusjonens egenart Samspill mellom forskning og utdanning for økt kvalitet Horisont 2020 Andre strategiske samarbeidsland MNT- og profesjonsfag Kunstnerisk utviklingsprogram 23

24 Tydelige samfunnsaktører som bidrar til formidling, samfunnsutvikling, innovasjon og verdiskaping Ingen endring i inntekter fra bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kunnskapstriangelet Bidra til innovasjon både i privat og offentlig sektor Fleksibel utdanning/mooc 24

25 Effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med samfunnsrollen Langsiktig økonomisk planlegging Prioriteringer for å nå mål Robuste fagmiljøer For økt kvalitet og relevans, SAK Mot en bedre kjønnsbalanse i toppstillinger, men fremdeles utfordringer Svak reduksjon i antall midlertidig ansatte, men fortsatt for mange Orden i sysakene 25

26 Bygge opp, drive og vedlikeholde universitetsmuseer Bedre sikring og bevaring av de vitenskapelige samlingene, men variasjoner Rehabilitering av bygg Utvikling av forskning 26

27 Styring og ledelse Styrene har ansvar for strategisk utvikling, helhetlig styring og oppfølging Aktiv og god ledelse for å forvalte ressursene best mulig og skape gode resultater Utdanningsledelse Forskningsledelse Administrativ ledelse Personalledelse 27

28 Læringsmiljø og studentvelferd Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden ved utdanningsinstitusjonen. 28

29 Oppsummering Dialog om mål og utfordringer Prioriteringer for å nå målene Ledelse er en nøkkelfunksjon 29

Like dokumenter

Statlige universiteter og høyskoler

Styrets ansvar Ekspedisjonssjef Toril Johansson Styreseminar 2016 for universitets- og høyskolesektoren 13. januar 2016 - UiO Statlige universiteter og høyskoler Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter,