Innspill til høring om forenkling av sektorens målstruktur

Transkript

1 1 av 5 Rektor Notat Til: Kunnskapsdepartementet Kopi til: Fra: NTNU v/rektor Gunnar Bovim Signatur: Innspill til høring om forenkling av sektorens målstruktur Vi viser til brev av 6. mars 2018, der Kunnskapsdepartementet ber om synspunkter på hvordan dagens målstruktur oppleves og innspill til forenklinger. Etter avtale med KD har NTNU fått utsatt frist til utgangen av juni. Samlet styringssystem KD definerer målstrukturen som sektormål med nasjonale styringsparametere definert av KD, og virksomhetsmål med styringsparametere definert av virksomheten. I tillegg inngår utviklingsavtalene. NTNU opplever at KD også styrer gjennom økonomiinstruks, tildelingsbrevet, styringsdialogen og finansieringssystemet. I tillegg må målstrukturen ses i sammenheng med rammer som følger av lover, forskrifter, avtaleverk, langtidsplaner, rammeplaner, digitaliseringsstrategi, konkurranseutsatt finansering (BOA) etc. Samlet sett oppfattes styringen omfattende, selv om målstrukturen etter KDs definisjon er relativt beskjeden. For institusjonene er det summen av de ulike styringsvirkemidlene som er avgjørende. Vedlagt har vi utarbeidet et eksempel som viser hvordan målstruktur og annet rammeverk legger føringer for utdanningsområdet, som etter vår vurdering er ett av de mest komplekse områdene (dette er under utarbeidelse og ettersendes). Dagens praksis og erfaringer Ved NTNU opplever vi å ha relativt frie rammer til å definere vårt interne styringssystem. KD stiller en del krav til HVA vi må ha (eks virksomhetsmål), men vi står selv relativt fritt til selv å utforme HVORDAN. Utfordringen er å utforme det interne systemet slik at det henger godt Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Marianne Lyngdal postmottak@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Dyresen Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 sammen med KDs system, slik at styringsdialogen og rapporteringen til KD også oppleves nyttig internt og at vi unngår parallelle systemer og dobbeltarbeid. Sektormålene Dagens sektormål gir liten merverdi utover å presisere formålsparagrafen i UH-loven og samt poengtere lovpålagte krav til internkontroll og likestilling. Sektormålene følges hovedsakelig opp gjennom rapporteringen på de kvantitative styringsparameterne. Nasjonale styringsparametere NTNU var positive da styringsparameterne ble endret for noen år tilbake. I første omgang opplevde vi det som en forenkling å få kun kvantitative styringsparametere med tallene lett tilgjengelig. Etter noen år bruk erfarer vi imidlertid at det er en del utfordringer. NTNUs virksomhet er omfattende og for å kunne gi KD en god analyse av utviklingen er det nødvendig å forstå datagrunnlaget ned i minste detalj og at tallene er nedbryt- og analyserbare. I dag har vi utfordringer med dette knyttet til flere av styringsparametere. For øvrig er det vår erfaring at styringsparameterne ikke nødvendigvis måler det de er ment å måle, og de oppleves mindre relevante når dataene ikke oppdateres årlig. Utviklingsavtalen NTNU var blant de første pilotene og har opplevd utviklingsavtalen som et positivt bidrag til etatsstyringen og dialogen med KD. Våre standpunkt har ikke endret seg siden vi gav vårt høringsinnspill om videreutvikling og finansiering av avtalene i mai Virksomhetsmål KD har i sine tilbakemeldinger til NTNU vært opptatt av at vi skal synliggjøre våre utfordringer. Vi har derfor valgt å ha virksomhetsmål som fokuserer på gjennomgående utviklingsbehov i organisasjonen. Denne typen mål har også hjulpet oss selv å holde fokus på det som må endres for å realisere vårt samfunnsoppdrag. Virksomhetsmålene har vært justert i den årlige planprosessen, men flere av dem har gått over flere år. For eksempel er målene i utviklingsavtalen definert som 3- årige virksomhetsmål. Lokale styringsparametere NTNU har de senere årene valgt å ikke ha egne styringsparametere og har ikke benyttet andre enn KD sine styringsparametere i intern planlegging og oppfølging. Vi har imidlertid definert en del indikatorer knyttet til målene utviklingsavtalen. Som følge av at vi har nå har vedtatt en ny strategi vil vi endre denne praksisen og innføre våre egne styringsparametere for oppfølging av strategien. Tildelingsbrevet og etatsstyringsmøtet/skriftlig tilbakemelding Vi opplever tildelingsbrevet som ryddig, nyttig og passe detaljert. Det brukes aktivt i styringen av virksomheten. Annet hvert år har vi etatsstyringsmøte eller mottar en skriftlig tilbakemelding fra KD. Begge deler oppleves som svært nyttig og brukes aktivt i styringen av virksomheten. Sektorens finansieringssystem NTNU mener sektorens finansieringssystem fungerer godt og bidrar til forutsigbare rammebetingelser for virksomheten. Vi har valgt å videreføre prinsippene i sektormodellen i vår

3 3 av 5 egen rammefordelingsmodell, og vi erfarer at insentivmekanismene i modellene fungerer etter hensikten og stimulerer til realisering av samfunnsoppdraget. Årsrapporten Utformingen av målstrukturen gir i neste omgang føringer for innholdet i årsrapporten. NTNU velger å legge betydelige ressurser i arbeidet med årsrapporten fordi den også benyttes i annen ekstern og intern kommunikasjon. Årsrapporten er et av de viktigste faktagrunnlagene når vår interne planprosess starter hver vår. Det er derfor viktig at rapporten har et best mulig innhold. Slik vi har forstått og praktisert dagens rapportformat rapporteres det på sektormålene gjennom at vi omtaler arbeidet med virksomhetsmålene (endringsfokus) og styringsparameterne (samfunnsoppdraget). Siden styringsparameterne ikke fungerer optimalt mener vi at rapporten i for liten grad omtaler hvordan vi løser samfunnsoppdraget og de delene av virksomhetens som faktisk fungerer godt, og at for stor del av rapporten handler om det vi arbeider med å forbedre. Forslag til forbedringer Innledningsvis presiserer vi igjen at det er helheten i alle styringsmekanismene som er viktig, og at vi støtter arbeidet KD har iverksatt for å forenkle sektorens rammeverk. Det blir viktig å finne et bedre balansepunkt mellom sektorpolitikk og institusjonelt handlingsrom. Virksomhetene i sektoren er forskjellige og det er vanskelig å lage et system som fungerer godt for alle. Generelt mener vi derfor at målstrukturen som gjelder alle virksomhetene i sektoren bør forenkles til et minimum. Sektormålene bør revideres, antall styringsparameterne reduseres og finansieringssystemet holdes uendret. En forenkling av felles-delen gir rom for å legge mer arbeid i utviklingsavtalene som vil favne de virksomhetsspesifikke behovene og gi rom for økt dialog omkring kvalitetsdimensjoner. Sektormålene Sektormålene bør revideres og i større grad favne effektene av sektorens samfunnsoppdrag. Hele samfunnsoppdraget bør favnes av målene; både utdanning, forskning, nyskaping og formidling. I tillegg til vurdering av måloppnåelse ved hjelp av styringsparameterne bør det vurderes en kvalitativ rapportering på sektormålene. Utviklingsavtalene Ordningen med utviklingsavtaler bør videreutvikles. Utviklingsavtalene er et viktig virkemiddel for utvikling av kvalitet og profil/særpreg, og kan også brukes til å forbedre arbeidsdelingen i sektoren. NTNU mener det bør knyttes finansiering til avtalene. Styringsparameterne Antallet styringsparametere bør reduseres og ses i sammenheng med finansieringssystemet. Det er unødvendig å ha styringsparametere som retter fokus mot deler av virksomheten som allerede har høy oppmerksomhet som følge av at de er indikatorer i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet. Vi bør ha styringsdata som favner hele samfunnsoppdraget. Som en del av vår utviklingsavtale arbeider vi med å utvikle et indikatorsett som gir bedre styringsdata også for

4 4 av 5 nyskapingsområdet. I dag mangler formidling både blant styringsparameterne og i finansieringssystemet. For øvrig er det viktig at styringsparameterne er etterprøvbare, valide, kan analyseres og at dataene kan brytes ned på ulike organisasjonsnivåer eller fagområder. Det er også viktig at de er lett tilgjengelige, oppdateres raskt og ikke minst er en relevant indikator for utviklingen de er ment å måle. Virksomhetsdata generelt Målstrukturens formål er å sikre utvikling av sektoren i ønsket retning. Vi mener et viktig virkemiddel KD i større grad bør ta i bruk for å stimulere sektoren, er å legge bedre til rette for å utnytte virksomhetsdata på tvers av virksomhetene. Dette vil muliggjøre læring av hverandre og sammenligning for forbedring. Sektoren er opptatt av kvalitet, men dette er krevende å «telle og måle». Vi har i økende grad behov for å kunne koble data på tvers av «siloene» for å analysere og forstå hvilke sammenhenger som gir ønskede effekter (høy kvalitet). Eks; hva er «ingrediensene» for å skape de beste fagmiljøene eller god gjennomstrømming i studiene? KD bør, slik det også legges opp til i anbefalingene i rapporten om «Et velfungerende kunnskapssystem», sikre at det blir utviklet en felles informasjonsarkitektur for UH-sektoren, basert på felles definisjoner av virksomhetsdata (metadata). Denne arkitekturen må legge opp til integrasjoner mellom sektorens felles datavarehus og de respektive institusjonenes egne datavarehus. Vi mener dette kan være en nøkkelfaktor for videre utvikling i sektoren, bidra til at vi forstår kjedene som gir ønskede bruker- og samfunnseffekter, og etter hvert kan utvikle systemer som belønner effekter. Evalueringer KD bør etter vårt syn ta et tydeligere helhetlig og systematisk ansvar for evalueringer i sektoren. Det er flere etater/organer med mandat og ansvar for å sørge for styringsinformasjon og for evaluere kvalitet i universitets- og høyskolesektoren. Vi ser det som en fordel om departementet tar en tydeligere rolle i dialog med Forskningsrådet, NOKUT og institusjonene for å sikre at et system der evalueringer blir nyttige for alle parter - også for institusjonene og fagmiljøene selv. Evalueringer krever betydelige ressurser fra institusjonene og for at de skal kunne ha ønsket effekt er det viktig at de kommer til rett tid og med rett fokus. Etter vårt syn bør institusjonene selv ha hovedansvaret for å evaluere egen virksomhet i tråd med sin egenart og strategi. Så ser vi at det kan være behov for å sammenlikne institusjoner, utdanning og forsknings og innovasjonsresultater på tvers av institusjonene. Denne merverdien kan organer som NOKUT og Forskningsrådet bidra til, men systematikken bør utvikles under ledelse av Kunnskapsdepartementet. NTNU arbeider med tematikken, og vil gjerne møte departementet og andre sentrale aktører om dette. Dersom departementet har behov for å diskutere ytterligere detaljer fortsetter vi gjerne dialogen om dette temaet. Med hilsen

5 5 av 5 Vedlegg saksinfo til diskusjon i rektorat og dekanmøte: Dagens sektormål og styringsparametere: Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Sektormål 3: God tilgang til utdanning Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 1. Andelen bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) 2. Andelen masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) 3. Andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år (DBH) 4. Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) 5. Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) 6. Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk (DBH) 7. Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskingsrådet/NIFU) 8. Andelen utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter (DBH) 1. Andelen masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkelsen) 2. Bidragsinntekter fra Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH) 3. Andre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH) 4. Antall forretningsideer per faglig årsverk (DBH) 5. Andelen forskingsinnsats i MNT-fag (NIFU/FoU-statistikken) 1. Kandidatmåltall på helse- og lærerutdanningene 1. Antall studiepoeng per faglig årsverk (DBH) 2. Andelen kvinner i dosent- og professorstillinger (DBH) 3. Andelen midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger (DBH) 4. Andelen av samlingene og objektene ved universitetsmuseet som er tilstrekkelig sikret og bevart (DBH) Resultatdelen i finansieringsmodellen: Åpen ramme Lukket ramme Studiepoeng (6 kategorier A-F) Antall produserte studiepoeng Inntekter fra EU (alle inntekter) Inntekter fra EU i kroner. Rammer for total Studentutveksling Inn- og utreisende studenter. Fast sats per student. Vitenskapelig Publisering - endret beregningsmetode Antall publiseringspoeng (ny beregningsmåte). Rammer for total Kandidater (6 kategorier A-F) Antall ferdig utdannede kandidater iht Forskrift om grader og yrkesutdanning. Inntekter fra NFR og RFF Inntekter fra NFR og RFF i kroner. Rammer for total Doktorgradskandidater Antall produserte doktorgrads kandidater. Fast sats per kandidat. BOA-inntekter Andre BOA-inntekter i kroner. Rammer for total