Ny Rammefordelingsmodell ved NTNU høringsinnspill fra HF

Transkript

1 1 av 7 Det humanistiske fakultet /15899 Notat Til: Instituttledermøtet Kopi til: Fra: Dekanen Signatur: Ny Rammefordelingsmodell ved NTNU høringsinnspill fra HF Prosess Høringsnotatet fra arbeidsgruppa for ny RFM ble sendt ut til instituttlederne før sommeren. Saken ble drøftet i instituttledermøtene og Instituttlederne var oppfordret til å sende inn kommentarer, forslag etc. som del av prosessen. 1. Modelluavhengige problemstillinger Fakultetet er opptatt av at det skal legges til rette for tverrfaglig samarbeid på NTNU, jfr. fusjonsplattformens vektlegging av tverrfaglighet i det nye NTNU. Fakultetet tar til etterretning av undervisningssamarbeid på tvers ikke kan løses gjennom en modell, og slutter seg derfor til forslaget i notatet om at det skal lages fellesretningslinjer for internfakturering. Vi anbefaler at retningslinjene har robuste kategorier for å unngå administrativt merarbeid knyttet til mindre beløp. Fakultetet slutter seg til prinsippet om samarbeid om infrastruktur i form av sambruk av laboratorier og verksted, og at det bør utarbeides en klar policy på dette området inkl. prinsipper for internprising Fakultetet slutter seg til et prinsipp hvor internhusleia integreres i ny RFM slik at dagens bevilgning fryses og blir en del av basisbevilgningen. Det bør imidlertid være mulig å endre basisbevilgningen dersom behovet for areal endres betydelig jfr. forslaget om at styret i gitte tilfeller kan justere denne bevilgningen. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 Fakultetet går inn for at fellesadministrasjonen finansieres av en direktetildeling fra styret. En ordning med finansiering gjennom insentiver vil bli utfordrende å etablere og vedlikeholde. Det vil i mange tilfelle ikke være èn-til-èn sammenheng mellom omfanget av kjernevirksomhet og behov for administrative ressurser; strategiske endringer i kjernevirksomheten vil kunne kreve økte administrative tjenester i planleggingsperioder, dvs. før endringene inntreffer og resultatene endrer seg. Finansiering gjennom kostnadshenføring har interessante aspekter, men vil ikke være hensiktsmessig når det gjelder kravet om en mest mulig effektiv administrasjon som krever minst mulig ledelsesressurser. 2. Valg av modell Fakultetet ønsker en modell som legger til rette for kvalitetsutvikling i virksomheten. Budsjettmodellen skal også bidra til å realisere formuleringene i fusjonsplattformen som alle enheter ved NTNU har sluttet seg til. En modell basert på metodikken som er benyttet i KDs finansieringsmodell vil ifølge fakultetets vurdering være den beste for å kunne innfri målet om høy kvalitet i organisasjonen, og også bidra til å gi disiplinfagene en sentral plass i utviklingen av NTNU. Forhåpentligvis vil en slik finansiering være mer på linje med finansieringen av de andre større universitetene i Norge, jfr. IFM som ligger lenger unna KDmodellen enn budsjettmodellene ved UiB og UiO. En modell basert på KDmetodikken vil altså kunne understøtte NTNUs egenart og samfunnsoppdrag som breddeuniversitet. Fakultetet ønsker en robust modell hvor løpende endringer i studieporteføljen ikke har innflytelse på modellen eller skaper merarbeid knyttet til registrering av data i modellen. KD-modellen vil kunne oppfylle dette kravet. Utvikling og vedlikehold av en kostnads- og aktivitetsbasert modell vil kreve betydelig administrativ kapasitet i organisasjonen, noe som ikke er funksjonelt i en periode med politisk krav om administrativ effektivisering Tilslutning til KDs modell betyr ikke at RFM nødvendigvis skal ha de samme insentiver som KDs modell, ut fra sin egenart som universitet vil NTNU kunne ha behov for egne insentiver for å nå de målene som universitetet setter seg. Det samme gjelder utviklingen av forholdet mellom basis og resultat i KDs modell; selv om KD går i retning av større vekt på resultat, skal dette nødvendigvis ikke

3 3 av 7 gjelde NTNUs modell forholdet mellom komponentene i RFM må være uavhengig av KDs modell. NTNU må ta et selvstendig valg når det gjelder om marked (resultater) skal telle mer enn politikk (basis/strategi). 3. Dimensjonering av komponentene i RFM Størrelsesforholdet mellom komponentene blir førende for handlingsrommet skal handlingsrommet ligge hos NTNUs styre eller hos fakultetene? Ulike størrelsesforhold gir o Ulik evne og ulik behov for omstilling o Ulikheter når det gjelder stabilitet, langsiktighet og forutsigbarhet Det er gitt at modellen skal ha en basis-, en resultat- og en strategisk komponent. To av modellene var i utgangspunktet diskutert som aktuelle for fakultetet å fremme - modell A og modell C. Modell A har en høy basisandel, noe som betyr stabilitet og langsiktighet for fakultetene. Fakultetene får stort handlingsrom, samtidig som muligheten for å øke budsjettrammen gjennom resultatbevilgningen svekkes. Modell C har mindre basisandel enn modell A, men til gjengjeld en større strategisk komponent og liten resultatkomponent. Arbeidsgruppa vurderer alternativ C som det alternativet som best understøtter kvalitetsutvikling, jfr. pkt.5.5 i arbeidsgruppas notat. Muligheten for kvalitetsutvikling er viktig for HF som har økt kvalitet både for forskning og utdanning som hovedprioriteringer i strategien. HF har etter diskusjon i ledermøter valgt å gå for modell A. Mulighet for stabilitet og dermed langsiktig planlegging er avgjørende for et fakultetet som blir relativt sett mindre i det nye NTNU, som har relativt liten BOA-virksomhet og som har utfordringer når det gjelder resultatutviklingen innen utdanningsområdet grunnet lav studenttilstrømming, og lav inntakskvalitet og gjennomstrømming på enkelte av studieområdene. Relativt små fakulteter vil ikke ha stordriftsfordeler knyttet til generering av resultatmidler på samme måte som større fakulteter har.

4 4 av 7 4. RFM og omstilling Fakultetet mener primært at RFM bør benyttes til å stimulere til omstilling gjennom å legge til rette for slike omstillingsprosesser heller enn «tvang». Økning av omfanget på RSO-tildelingen kan være et godt grep, men innføring av utviklingsavtaler er en interessant tanke ettersom omstilling her gjennomføres gjennom en kombinasjon av tilrettelegging og «tvang». Tilrettelegging har ikke alltid vist seg å være et effektivt grep for å gjennomføre omstilling, og fakultetet ser dermed innføring av utviklingsavtaler som en mulig vei å gå gitt at avtalens innhold fra fakultetets side anses som mulig å realisere. Fakultetet foreslår derfor at det som en del av RFM innføres utviklingsavtaler mellom rektor og fakultetene, og videre at det i neste omgang innføres et lignende system mellom fakultet og institutt. Avtalene kan knyttes til resultatbevilgningen i modellen og dermed til mål og resultat. Avtalene bør være langsiktige og reforhandles årlig som del av dialogene mellom partene. 5. Om insentivstyrke og hastighet Erfaringer fra arbeidet med omstillingstiltak tilsier at endringer må ta noe tid. Fakultetet er usikker på om man gjennom bruk av sterke insentiver vil lykkes bedre enn ved svakere insentiver, selv om svake insentiver kan føre til lavere omstillingsevne. En kan også se for seg en kombinasjon av sterke og svake insentiver innen rammen av en utviklingsavtale. Fakultetet bruker i sin budsjettmodell resultattildeling beregnet etter gjennomsnitt over tre år. Relativt små enheter har utfordringer med å tilpasse sine planer til årlige svingninger i insentivene, og fakultetet benytter gjennomsnittsberegninger for å «glatte ut» og dermed unngå store endringer fra år til år. 6. Innføring av RFM Fakultetet slutter seg i prinsippet til arbeidsgruppas forslag om at bevilgningsrammen 2018 vil bestå av prisjustert ramme fra 2017 korrigert for de endringer i

5 5 av 7 resultatbevilgning og basisbevilgning som vil kunne skje ved innføring av ny RFM. Dette er en rasjonell måte å gjennomføre en modellendring på. Fakultetet går inn for et alternativ hvor basis videreføres ut fra et historisk nivå, dermed er fakultetene sikret et minimumsnivå på basis. Den nye resultatkomponenten vil da ikke være bestemmende for nivået på basis. Fakultetet er klar over at denne beregningsmetoden kan føre til omfordelingseffekter, og det kan derfor bli aktuelt å innføre vekst-/nedgangsbegrensning i Fakultetet vil imidlertid peke på at man gjennom å gå ut fra basisbevilgningen fra IFM, drar med seg normeringer knyttet til finansiering av ulike typer faglig virksomhet som ble gjort ved etableringen av IFM. Fakultetet viser til innspill fra Torberg Falck i Universitetsavisa og til SØF-rapport 02/16 hvor det pekes på at disiplinfag ved NTNU har lavere finansiering enn søsterfag ved UiO og UiB. Hvis dette er tilfelle, er det meget alvorlig for disiplinfagene ved NTNU som konkurrerer med de nevnte lærestedene om studenter, faglige ansatte og prosjektmidler. Disiplinfagene ved NTNU danner blant annet grunnlaget for gode profesjonsutdanninger. Fakultetet ber rektor ta initiativ til å gjennomgå basisbevilgningen fra IFM med sikte på å vurdere om det medfører riktighet at disiplinfagene ved NTNU har dårligere finansiering av basis enn lignende fag ved UiO og UiB. Om så er tilfellet bør størrelsen på fakultetenes basisbevilgninger vurderes spesifikt når den nye RFM bygges opp. 7. Insentivstrukturen i RFM Fakultetet har i utgangspunktet ikke konkrete innsigelser mot KDs insentiver, men vil påpeke at bruk av strategiske midler/utviklingsavtaler i flere tilfeller kan fungere bedre enn økonomiske insentiver. Utdanning Innføring av kandidatmidler på utdanningsområdet betyr at insentivet for studiepoengproduksjon blir nedjustert. Ettersom HF har mange studenter som tar

6 6 av 7 årskurs, og dermed ikke utløser kandidatmidler (samtidig som vi har utfordringer når det gjelder frafall og gjennomstrømming på BA og MA-nivå), vil denne endringen slå ut negativt for fakultetet. Det er derfor viktig at man forsøker å finne en balanse i RFM mellom studiepoengproduksjon og kandidatmidler som ikke nødvendigvis følger KDs vekting. Spørsmål om kandidatmidler skal fordeles på alle fakulteter som har gitt undervisning inn i graden, er reist. HF er i utgangspunktet positiv til en slik fordeling, men er redd for at den vil medføre mye administrativt arbeid. Skal en slik fordeling ha effekt, må insentivet være sterkt nok til at omfordelingen gir en omfordeling som har en tydelig økonomisk effekt. Fakultetet ber om at man i forbindelse med utformingen av RFMs resultatbevilgning vurderer hvilken kategori de integrerte masterløpene skal plasseres i både på lavere og høyere grad, for studiepoengproduksjon og for kandidatmidler. Lektorstudentene har behov for mer og annen oppfølging enn fagstudentene har, og er derfor dyrere å utdanne. Fakultetet vurderer det som uaktuelt å bruke nøkkeltall fra studiebarometeret som kvalitetsindikator, til det er relevansen for usikker. Innovativ utdanning kan stimuleres på en bedre måte gjennom strategiske midler og/eller utviklingsavtaler enn gjennom økonomiske insentiver. Forskning Fakultetet er enig med arbeidsgruppa i at KDs intensiver fungerer godt på dette området. Samarbeid med arbeids- og næringsliv/nyskaping Fakultetet har ingen forslag til gode resultatindikatorer på dette området. Formidling/samfunnskontakt Fakultetet ønsker en indikator for formidling velkommen, og håper KD lykkes med dette utredningsarbeidet.

7 7 av 7 Kunstnerisk kvalitet Fakultetet foreslår at det utvikles egne resultatindikatorer for kunstnerisk virksomhet i ny RFM. Insentivene i KDs modell er ikke i særlig grad tilpasset kunstfagene som dermed ikke kan konkurrere med andre fag så lenge disse fagene ikke har tilfredsstillende insentivordninger. Fakultetsvise, «lokale» insentiver Fakultetet ser ikke behov for at det utvikles lokale insentiver på HF ettersom KDs insentiver passer godt for humaniora, men er åpne for at andre fakulteter kan ha behov for egne insentiver for å følge opp sin strategi. Insentiver rettet mot administrasjonen Resultatindikatorer for administrasjonen vil etter fakultetets vurdering verken være enkle å finne eller gi ønskede gevinster. 8. Viderefordeling av insentiver i RFM ned på nivå 3 Fakultetet er enig med arbeidsgruppa i at fakultetene bør ha stor frihet når det gjelder å utforme sine egne budsjettmodeller. HF ønsker primært å benytte de insentivene som er i tråd med fakultetets utfordringer og mål, dvs. egenart. HF er et relativt lite fakultet, og bruk av for mange insentiver gjør styringssignalene uklare ettersom resultatpotten til fordeling er begrenset og hver indikator veier lite i sammenhengen. Selv om fakultetene er forpliktet på NTNUs strategi, vil det enkelte fakultet ha sine egne strategier og dermed ulike utfordringer knyttet til egne satsingsområder og mål, og det bør derfor være en viss frihet til å designe insentivsystemer som passer til det enkelte fakultet. Dersom det vedtas at NTNU skal ha et gjennomgående insentivsystem, må i alle fall fakultetene har mulighet for å legge inn valg når det gjelder insentivstyrke. Hvis ikke har fakultetene mistet en av sine viktigste verktøy når det gjelder styring av egen virksomhet og dermed realisering av egen strategi.