Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Transkript

1 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/ Revidert målstruktur for universiteter og høyskoler Departementet har satt i gang en prosess med revidering av målstruktur for universiteter og høyskoler for 2015, jf. informasjon i tildelingsbrevene til universiteter og høyskoler for Det vises til kontakt med leder og sekretær for Administrasjonsutvalget om denne saken tidligere i år. Hensikten med revisjonen av målstrukturen er tydeliggjøring av mål og prioriteringer, jf. regjeringsplattformen. Departementet vil også se på mulighetene for forenkling. Hovedtrekkene fra revisjonen av målstrukturen fra 2012, der statlige universiteter og høyskoler fikk delegert myndighet til å fastsette egne virksomhetsmål innenfor sektormålene, ligger fast. Departementet tar sikte på å fastsette fire overordnede sektormål for 2015 som universiteter og høyskoler samlet skal medvirke til, se vedlegg 1. Departementet mener det fortsatt bør fastsettes nasjonale styringsparametre innenfor sektormålene på områder der departementet ønsker at institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. Utkast til reviderte styringsparametre for 2015 er vedlagt (vedlegg 2). Departementet ønsker en dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR) om reviderte styringsparametre for I utkastet som er vedlagt skisseres to alternativer: I alternativ A videreføres dagens styringsparametre for ett år, med enkelte mindre justeringer. Reviderte styringsparametre innføres fra Bakgrunnen for at dette alternativet skisseres er arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren og gjennomgangen av finansieringen til universiteter og høyskoler som kan medføre justeringer i styringsparametrene. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Mai-Lin Hofsøy 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

2 I alternativ B videreføres også flere av dagens styringsparametre, mens andre er justert eller nye for å tydeliggjøre regjeringens prioriteringer. Datagrunnlaget for styringsparametrene i dette alternativet skal alle hentes fra tilgjengelig nasjonalt datagrunnlag. Bakgrunnen er at departementet erfarer at kvaliteten på rapporteringen på de kvalitative styringsparametrene i mange tilfeller er for dårlig og ulik. Dette gjør det vanskelig å aggregere informasjon fra årsrapportene til et sektorbilde. De nasjonale styringsparametrene vil ikke være heldekkende for resultater som bidrar til måloppnåelsen, men signalisere resultatområder som vil ha særskilt oppmerksomhet i styringen fra departementet. Antallet slike prioriterte styringsparametre må være håndterbart og det bør være god sammenheng mellom overordnede mål, styringsparametre, ambisjonsnivå og risiko. Departementet forventer at institusjonene i årsrapporten vurderer institusjonens resultater på de nasjonale styringsparametrene i lys av resultatutviklingen og eventuelle andre data og kilder, institusjonens strategi og eventuelt andre faktorer. Departementets vurdering av sektoren og den enkelte institusjon vil fortsatt basere seg på en helhetlig analyse av årsrapporten fra institusjonen, herunder institusjonens egne virksomhetsmål og styringsparametre, tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren og den samlede resultatrapporteringen til DBH. Departementet ber om kommentarer og innspill til utkastet til nasjonale styringsparametre og de to alternativene. Vi ber UHR også vurdere hvordan aspekter av mer kvalitativ karakter, som for eksempel samspill mellom utdanning og forskning og samspill med arbeids- og næringsliv, fanges opp gjennom målstrukturen. Departementet ønsker i utgangspunktet å fastsette reviderte styringsparametre for 2015 (alternativ B), men ønsker UHRs innspill før det tas en beslutning om dette. Departementet ber om tilbakemelding på aktuelle tidspunkt for en dialog i løpet av august. Av hensyn til videre prosess med tildelingsbrev ønsker vi kommentarer og innspill innen 26. august Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Mai-Lin Hofsøy seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg 2 Side 2

3 Vedlegg 1 Departementet tar sikte på å fastsette følgende mål for universiteter og høyskoler for 2015: Mål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljøer i Norge skal holde høy kvalitet og at flere norske forsknings- og utdanningsmiljøer hevder seg internasjonalt. Dette inkluderer også faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Mål 2: Forskning og utdanning for verdiskaping og omstilling Regjeringen har som ambisjon at Norge på sikt skal bli et av de mest innovative landene i Europa. For å få til dette trenger vi forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling og verdiskaping i offentlig og privat sektor, og mer forskning og innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Mål 3: God tilgang til utdanning Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til og muligheter for å ta høyere utdanning, uansett kjønn, etnisitet, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Utdanningstilbudet skal også legge til rette for at det er tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. Mål 4: Effektiv, mangfoldig og robust høyere utdanningssektor og forskningssystem En effektiv, mangfoldig og robust høyere utdanningssektor og forskningssystem skal bidra til best mulig måloppnåelse på de tre første målene. Universiteter og høyskoler forvalter en betydelig andel av fellesskapets midler. Ressursene skal benyttes effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonene skal utvikle profil i tråd med styrke og egenart, som bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter samfunnets behov på ulike områder, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. Institusjoner som har grunnlag for det, forventes å dyrke frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen.

4 Vedlegg 2 Det skisseres to alternative løsninger for styringsparametre for 2015: Alternativ A Dagens styringsparametre videreføres for ett år med enkelte mindre justeringer, reviderte styringsparametre innføres fra 2016 Alternativ B - Innføre reviderte styringsparametre fra 2015 ALTERNATIV A Dagens styringsparametre videreføres for ett år med enkelte mindre justeringer. Reviderte styringsparametre innføres fra Mål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid (skal måle: gjennomføring i bachelor- og masterutdanninger) kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (skal måle: gjennomføring i doktorgradsutdanning) kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (skal måle: institusjonenes systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet) Kommentar: På nasjonalt nivå vil studiebarometeret og kandidatundersøkelsen benyttes som indikatorer supplert med evalueringer. kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (skal måle: forskningsresultater som indikator på kvalitet) Kommentar: På nasjonalt nivå vil publiseringsdata, siteringer og midler fra Forskningsrådet og EU benyttes som indikatorer supplert med evalueringer. kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning (skal måle: hvordan forskning og utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet) Kommentar: Vi har ikke kvantitative data som belyser dette på nasjonalt nivå. Evalueringer kan belyse området. Vurderinger for sektoren må i stor grad baseres på aggregert informasjon fra institusjonenes kvalitative rapportering. Tillegg for 2015 (forslag): kvantitativ styringsparameter: deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ (skal måle: ulike typer prosjektdeltakelse, institusjonelt samarbeid og studentmobilitet innenfor EU-programmene.) Kommentar: Oppfølging av EU-strategien.

5 Mål 2: Forskning og utdanning for verdiskaping og omstilling kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet (skal måle: institusjonenes relevans for samfunnet) kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (skal måle: institusjonens samfunnsrolle og bidrag til nyskapende arbeids- og næringsliv) Kommentar: På nasjonalt nivå brukes data fra DBH om kommersialisering (forretningsideer, lisensiering og patenter) og data fra CRIStin om ulike typer formidlingsaktiviteter. Sistnevnte er ikke en pålagt rapportering fra departementet, men mange institutusjoner rapporterer likevel dette. kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag (skal måle: innretning, omfang og resultater av forskningsinnsatsen i MNT-fag og profesjonsfag) Kommentar: Det er særskilt oppmerksomhet rundt kvalitetsutviklingen på disse fagområdene. Det er satt ut et oppdrag til NIFU om hvordan politiske føringer følges opp ved institusjonene, med satsing på MNT-fag som case. Dette vil gi informasjon på sektornivå for MNT-fagene. Vurderinger for sektoren må i stor grad baseres på aggregert informasjon fra institusjonenes kvalitative rapportering. Mål 3: God tilgang til utdanning kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning (skal måle: institusjonenes systematiske arbeid (mål, tiltak og resultater) for fleksibilisering og digitalisering av studietilbudet med henblikk på kvalitet i campusstudiene, tilgjengelighet utenfor campus, faglig samarbeid på tvers.) Kommentar: På nasjonalt nivå brukes antall og andel studenter på fleksible utdanningstilbud og antall fleksible studietilbud, herunder MOOC, som indikatorer. Mål 4: Effektiv, mangfoldig og robust høyere utdanningssektor og forskningssystem kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging (skal måle: hvorvidt langsiktige økonomiske planer støtter opp under institusjonens mål og strategier) kvalitativ styringsparameter: robuste fagmiljøer (skal måle: indikerer bl.a. resultat av SAK-prosesser) kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger (skal måle: kjønnsbalanse i faglige toppstillinger)

6 kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte (skal måle: midlertidighet i uh-sektoren) Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart (skal måle: tilfredsstillende sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene) Kommentar: Settes kun for universitetene med universitetsmuseum. ALTERNATIV B - Innføre reviderte styringsparametre fra 2015 Mål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Andel bachelor- og masterkandidater som gjennomfører på normert tid (skal måle: at studentene gjennomfører studiene) Kommentar: Effektivitet er en del av kvalitetsbegrepet. Samme parameter som i alternativ A. Andel ph.d.-kandidater som gjennomfører innen 6 år (skal måle: at stipendiatene gjennomfører studiene) Kommentar: 6 år er valgt istedenfor normert tid her, da dette er perioden som er benyttet for måltallene som ble satt i Meld. St. 30 ( ) Klima for forskning og som også benyttes i internasjonale sammenligninger. Samme parameter som i alternativ A. Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ (skal måle: ulike typer prosjektdeltakelse, institusjonelt samarbeid og studentmobilitet innenfor EU-programmene.) Kommentar: Oppfølging av EU-strategien. Samme parameter som er foreslått at legges til under alternativ A. Studentenes studieinnsats og tilfredshet (kilde: studiebarometeret.no) (skal måle: indikator på utdanningskvalitet, det antas at krav og forventinger i studiet påvirker studentenes studieinnsats som igjen påvirker læringsutbyttet) Kommentar:. Brukerundersøkelser er ofte brukt for å måle kvaliteten på offentlige tjenester. Selv om utdanning skal utfordre studentene, og dermed ikke kan sammenlignes direkte med andre offentlige tjenester, er verktøyet det beste vi har per idag, i tillegg til evalueringer. Indikatoren brukes også i U-Multirank. Vitenskapelig publisering og siteringer (skal måle: indikator på forskningskvalitet gjennom publikasjonspoeng og internasjonal sammenligning av omfanget av siterte vitenskapelige publikasjoner). Kommentar: Data for siteringer må videreutvikles. Departementet må gå i dialog med CRIStin om dette. Inntil videre benyttes publiseringsdata supplert med informasjon fra andre kilder om siteringsrate sammenlignet med andre nordiske

7 universiteter og verdensgjennomsnittet. Departementet vil også ha en dialog med CRIStin om data over sampublisering med arbeids- og næringsliv. Mål 2: Forskning og utdanning for verdiskaping og omstilling Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid (kilde: Kandidatundersøkelsen) (skal måle: studienes relevans for arbeidslivet) Kommentar: Undersøkelsen gjennomføres annet hvert år. En variasjon av indikatoren brukes i U-Multirank (sysselsetting i arbeid). Departementet må ha dialog med NIFU om data på institusjonsnivå. Kan ev. ha dialog om lignende for bachelor/phd--kandidater. Alternativt kan arbeidsgiverundersøkelser utvikles. Bidrags- og oppdragsinntekter (skal måle: relevans for samfunns- og arbeidsliv og sterkere koblinger mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon. Kommentar: Dataene vises som tre delmengder: Midler fra EU, midler fra Forskningsrådet og midler fra andre kilder. Statistikk over uttelling på virkemidler for eksellens fra EU og Forskningsrådet som EU-koordinator, ERCstipend, sentre for fremragende forskning (SFF), sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) benyttes som støttende statistikk. Med en samlet styringsparameter på BOA, som vises med tre delmengder, vil departementet kunne ha en differensiert tilnærming og som er tilpasset ulike institusjoner. Kommersialisering av forskningsresultater (skal måle: indikator på utnyttelse av forskningsresultater til verdiskaping) Kommentar: Vi har DBH-data på registrerte patenter, patentsøknader, ingåtte lisensieringskontrakter, mottatte forretningsideer og nye foretak etablert. Departementet vil gjøre en nærmere vurdering av hvilke av disse indikatorene som er best egnet. Kapasitet og kvalitet i MNT- og profesjonsfag (skal måle: rekruttering av studenter og personale og kvalitet i utdanning og forskning) Kommentar: Indikatorer må identifiseres nærmere. Oppfølging av nasjonal satsing på disse områdene.

8 Mål 3: God tilgang til utdanning Andel studenter på fleksible tilbud (skal måle: tilgang til utdanning i form av studenter som på fleksible, IKTstøttede tilbud) Kommentar: Utdanningstilbud av høy kvalitet skal opprettholdes over hele landet. Utviklingen av MOOC (massive open online courses) nasjonalt og internasjonalt gjør at institusjoner i enda større grad bør forholde seg til fleksibel utdanning på strategisk nivå. Data over mangfold i studentgruppen, som DBH-data over aldersfordeling og SSB-data over innvandrerbakgrunn benyttes som støttende statistikk under dette målet. Kandidatmåltall på helse- og lærerutdanningene (skal måle: (sikre) at det utdannes tilstrekkelig antall kandidater landet trenger inennfor disse utdanningene) Kommentar: Departementet har innført kandidatmåltall på en rekke profesjonsutdanninger. Kandidatmåltallene er satt for den enkelte institusjon og er et minstekrav. Mål 4: Effektiv, mangfoldig og robust høyere utdanningssektor og forskningssystem Endring i antall studietilbud på bachelor- og masternivå (skal måle: styring av studieporteføljen) Kommentar: oppfølging av politiske forventninger om prioritering for profilering, arbeidsdeling og konsentrasjon for høy kvalitet i utdanning og forskning, differensiering som møter samfunnets behov på ulike områder. Data kan hentes ut for ulike fagområder. Studiepoeng og publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt (Skal måle: relativ effektivitet) Kommentar: DEA analysene måler effektivitet relativt til andre institusjoner i det enkelte år. Det er derfor ikke mulig å sammenligne utvikling over tid, foruten relativt til andre i det enkelte år. Dersom DEA skal brukes må det innføres to eller flere sett indikatorer for å treffe institusjoner med ulike profil, for å unngå at alle utvikler seg i samme retning. Dersom denne skal innføres, må DEAanalysen videreutvikles. antall studietilbud med færre enn 20 kandidater (skal måle: robuste studietilbud) Kommentar: Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter, jf. tildelingsbrevet for Minstekrav, dersom ikke særlige grunner.

9 andel førstestillinger fordelt på kjønn (skal måle: kompetanseprofil og kjønnsbalanse) Kommentar: Førstestillinger kan deles inn i 1. amanuensis/1. lektor og professor/dosent. Informasjon om alder vil være støttende statistikk. Andel midlertidig ansatte (skal måle:midlertidighet i UH-sektoren) Kommentar: Samme parameter som i alternativ A. Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret og bevart (skal måle: tilfredsstillende sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene) Kommentar: Settes kun for universitetene med universitetsmuseum. Samme parameter som i alternativ A.