Ifølge liste. Rapporteringskrav for årsrapport 2014 Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 om rapporteringskrav.

Transkript

1 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Rapporteringskrav for årsrapport 2014 Vi viser til tildelingsbrevet for 2014 om rapporteringskrav. Finansdepartementet har fastsatt nye standarder for årsrapport og årsregnskap i statlige virksomheter. Dette er gjort gjennom endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten 18. september Den viktigste endringen er at statlige virksomheter skal avlegge en årsrapport med en felles overordnet struktur og at leders/styrets beretning og årsregnskapet skal signeres. For universiteter og høyskoler innebærer dette at årsrapporten vil erstatte rapport og planer fra og med rapporteringen for 2014, og at styret skal signere beretningen og årsregnskapet. Styret skal hvert år avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten, jf. universitets- og høyskoleloven 9-2 femte ledd. Det at alle styremedlemmene skal signere på årsregnskapet, innebærer ingen endring i styrets ansvar. Departementet er kjent med at fristen for å avgi årsregnskap kan innebære at Riksrevisjonens arbeid med revisjon ikke er avsluttet, og forutsetter at styret uansett sørger for rutiner som sikrer at regnskapet avgis i tråd med regelverket. Hensikten med felles standard for årsrapport fra Finansdepartementet er bedre kvalitet, mer åpenhet og mindre omfattende rapportering. Målet med en standardisering er å legge bedre til rette for strategisk styring, forenkle arbeidet med utarbeiding av årsrapportene, gjøre innholdet lettere tilgjengelig og gi bedre grunnlag for sammenlikninger over år og på tvers av statlige virksomheter. Kunnskapsdepartementet har hatt dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR) om de nærmere kravene til innhold i årsrapporten fra institusjonene som departementet skal fastsette Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Mai-Lin Hofsøy NO-0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

2 iht. økonomiregelverket (bestemmelsene pkt ). Departementet har i arbeidet sett på muligheten for forenkling og anbefalingene til innhold som Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har presentert på sine nettsider: Kravene til rapporteringen i Årsrapport ( ) er vedlagt. Vi gjør oppmerksom på at endringen til kun elektronisk innsending av årsrapporten, også gjelder for innsending av Rapport og planer ( ), jf. e-post 7. mars Departementet vurderer også forenkling av regnskapsrapporteringen med virkning fra 1. tertial Informasjon om dette kommer i eget brev. Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Mai-Lin Hofsøy seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg 2 Side 2

3 Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Buskerud og Postboks KONGSBERG Vestfold Høgskolen i Gjøvik Postboks GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks MOLDE Høgskolen i Narvik Postboks NARVIK Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskolen i Ålesund Serviceboks ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Klingenbergveien STORD Kunst- og designhøgskolen i Strømgaten BERGEN Bergen Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Side 3

4 Kopi: Riksrevisjonen Universitets- og høgskolerådet Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Side 4

5 RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT ( ) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport ( ) elektronisk til Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Årsrapporten skal jf. nye bestemmelser ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Nedenfor følger nærmere krav til innhold i årsrapporten for statlige universiteter og høyskoler. Årsrapporten skal også inneholde annen informasjon av betydning for departementets styring og oppfølging, jf. Økonomiregelverket (bestemmelsene pkt.2.3.3). For universiteter og høyskoler er det foretatt følgende endringer i rapporteringskravene til årsrapporten sammenlignet med rapporteringskravene for 2013: - Forenkling: Kun elektronisk innsending av årsrapporten. - Forenkling: Rapportering på oppfølging etter etatsstyringsmøtet utgår som eget punkt, men departementet forutsetter at institusjonene i årsrapporten synliggjør hvordan de har fulgt opp tilbakemeldingene. - Tydeliggjøring: Styret har ansvar for at rapporteringen i årsrapporten tilfredsstiller redegjørelsesplikten institusjonen har etter Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskrimeringsloven om seksuell orientering og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Rapporteringen er samlet under et punkt Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet. Redegjørelsesplikten for universell utforming inngår i dette og fremgår av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. - Tydeliggjøring/nytt: Signaturkrav på styrets beretning og årsregnskapet som skal være del av årsrapporten. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet. - Nytt: Introduksjon til virksomheten og hovedtall. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet. - Nytt: Styring og kontroll. Begrunnelsen er endringene som er foretatt i Økonomireglementet og veiledningen til den nye malen for årsrapport fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) - Utgår: Aktivitetskrav. Som følge av innføring av kandidatmåltall kan departementet følge med på utviklingen gjennom DBH-data. - Utgår: SAK i ingeniørutdanningen - Utgår: Implementering av ny barnehagelærerutdanning 1

6 - Utgår: Eierskap i aksjeselskap Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. I. Styrets beretning Kunnskapsdepartementet har fått avklart med Finansdepartementet at for institusjoner der styret er øverste organ og mottaker av tildelingsbrevet, kan dette kapitlet hete styrets beretning. For øvrige virksomheter skal kapitlet hete leders beretning, jf. økonomiregelverket pkt Styrets beretning skal signeres av hele styret, og bør inneholde: Styrets overordnede vurdering av de samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse for Kort omtale av de sentrale forhold, interne og eksterne, som har hatt betydelig innvirkning på oppnådde resultater. En overordnet framstilling av de viktigste prioriteringene for Styrets overordnede vurdering av institusjonens muligheter og utfordringer fremover. For de fleste formål og for å gjøre stoffet lettere tilgjengelig, kan det være fornuftig å holde sideantallet innenfor eksempelvis to sider. Merknad: Denne delen av årsrapporten er noe utvidet sammenlignet med tidligere, og beretningen skal også signeres av hele styret. Kravet må ses i sammenheng med innholdet i del III. Det er ikke hensikten at endringen skal medføre økt rapportering. Kravene til ledelseskommentaren til regnskapet som skal inngå i årsrapportens del VI, rendyrkes til at økonomisk situasjon og utfordringer innenfor økonomiforvaltningen skal beskrives. II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Hensikten med dette kapitlet er å presentere virksomheten for andre lesere av årsrapporten enn departementet og virksomheten selv. Introduksjonen bør inneholde omtale av virksomheten og samfunnsoppdrag, omtale av organisasjonen, samt presentasjon av utvalgte hovedtall for virksomheten. For hovedtall anbefaler KD at det minimum oppgis antall ansatte, total omsetning og statlig finansiering. For universiteter og høyskoler bør også antall studenter oppgis, og det vil for øvrig være hensiktsmessig å vise til at statistikk fremgår på DBH. Innholdet i og omfanget av del II vil variere i samsvar med virksomhetens egenart, men det er naturlig at presentasjonen holdes innenfor et rimelig omfang, eksempelvis to-tre sider. III. Årets aktiviteter og resultater Dette er hovedkapitlet i årsrapporten, og skal inneholde resultater, analyse og vurderinger av måloppnåelse. I denne delen gis det ingen anbefaling om antall sider. Omfanget må tilpasses virksomhetens egenart. 2

7 Resultatrapportering Resultatrapporteringen skal deles inn etter virksomhetsmål. Institusjonen skal presentere resultater på styringsparametre, analysere resultatene og gi en vurdering av måloppnåelsen. Hovedfunn i gjennomførte evalueringer skal omtales. Nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Av hensyn til videre bruk av resultatinformasjon på de nasjonale styringsparametrene, bes det om at rapporteringen på disse skjer under egne underoverskrifter. Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre er vedlagt. Samfunns- og effektmål for byggeprosjekter Institusjonene skal rapportere på måloppnåelse for byggeprosjekter som har samfunns- og effektmål. Dette gjelder avsluttede byggeprosjekter, samt byggeprosjekter som fortsatt er i byggefase. For sistnevnte ber departementet om at institusjonene gjør rede for hvordan de legger til rette for at målene skal kunne nås etter at bygget står ferdig. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Kunnskapsdepartementet ber om at styret i Årsrapport ( ) gir en helhetlig vurdering av SAK-arbeidet ved institusjonen. Det må gjøres rede for oppnådde resultater relatert til formålet om tydeligere samarbeid, arbeidsdeling og økt konsentrasjon. Departementet ber også om at det redegjøres for hvilke utfordringer institusjonen har møtt i arbeidet med å oppnå målene med SAK-arbeidet, og hvilke ambisjoner og mål institusjonene har for det videre SAK-arbeidet. De institusjonene som har mottatt særskilt SAK-bevilgning skal i tillegg rapportere i samsvar med kravene i tildelingsbrev. Midler tildelt over kap. 281 Under dette punktet i Årsrapport ( ) skal institusjonene rapportere på bruk av midler som tildeles over kap Rapporteringen skal også omfatte tildelinger som omtales i eventuelle supplerende tildelingsbrev som institusjonene mottar i løpet av Dersom tiltaket ikke er avsluttet tidsnok til å rapportere fullstendig i Årsrapport ( ), må institusjonen gjøre oppmerksom på dette og gi en foreløpig rapport eller redegjøre kort for videre planer med tiltaket. Fullstendig rapport om gjennomføring og resultater må i slike tilfeller gis i Årsrapport ( ). For hvert av tiltakene skal det gis en beskrivelse av tiltakets resultater og grad av måloppnåelse. I de tilfellene dette ikke er mulig, skal det gis en beskrivelse av arbeidet institusjonen har utført. Institusjonene skal videre bekrefte at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningene i tildelingsbrevene. Rapporteringen for hvert tiltak bør ikke overstige en halv side. IV. Styring og kontroll i virksomheten Hensikten med dette kapitlet er at departementet får et grunnlag for å vurdere om institusjonen har god styring og tilfredsstillende kontroll. Departementet vil imidlertid sjelden ha behov for en fullstendig redegjørelse om styring og kontroll i virksomheten hvert år. I kapitlet ber departementet derfor om en overordnet vurdering av intern 3

8 kontrollen, og om supplerende informasjon om enkelte forhold knyttet til styringen og/eller kontroll i virksomheten når dette er vesentlig informasjon for departementet. I tillegg minner departementet om redegjørelsesplikten som følger av lovverk som gjelder for institusjonen. Rapportering på føringer som er gitt i årets tildelingsbrev skal også tas med i dette kapitlet. Overordnet vurdering Departementet ber om at institusjonene gir en kort og overordnet vurdering om hvorvidt institusjonen oppfyller kravene til styring og kontroll som fremgår av Økonomireglementet 4 og 14 og bestemmelsene pkt. 2.4 om intern kontroll. Departementet ber også om omtale av eventuelle vesentlige forhold, for eksempel dersom institusjonen har iverksatt vesentlige endringer, særskilte tiltak og/eller det har skjedd spesielle hendelser. Dersom institusjonen har fått vesentlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 skal dette omtales. Merknad: Dette er et nytt krav som følger av den nye standarden. Institusjonene skal gi en overordnet vurdering på intern kontroll. Kravet kan besvares relativt kort dersom institusjonen mener å ha kontroll og det ikke har skjedd spesielle ting eller har vært iverksatt særskilte undersøkelser. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Styret har ansvar for at rapporteringen i årsrapporten tilfredsstiller redegjørelsesplikten institusjonen har etter Likestillingsloven, Diskrimineringsloven om etnisitet, Diskrimineringsloven om seksuell orientering og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utarbeidet en egen håndbok for universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har med utgangspunkt i denne utarbeidet en mal for rapportering på likestilling som er tilpasset universitets- og høyskolesektoren og som tilfredsstiller kravene, se UHR sine nettsider. Styret bør vurdere om denne malen er anvendelig for virksomheten. Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen Det vises til tildelingsbrevet for Institusjonene skal i årsrapporten rapportere om hvilke lærefag som vurderes som aktuelle for virksomheten og antall lærlinger fordelt pr. lærefag. Samfunnssikkerhet og beredskap Det vises til tildelingsbrevet for Departementet ber om at det rapporteres på følgende i årsrapporten for budsjettåret 2014: Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2013 eller 2014? Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2014? Er styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS) innført? Dersom spørsmål besvares med nei må institusjonen opplyse hvorfor tiltaket ikke er gjennomført, samt presentere en forpliktende plan for når og hvordan tiltaket skal 4

9 gjennomføres. Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstyver i forvaltningen Det vises til tildelingsbrevet for Statlige virksomheter skal i forbindelse med årsrapporten for 2014 rapportere til eget departement om arbeidet med fjerning av "tidstyver". Det vil si effektivisering av egen drift, regelforenkling og andre gjennomførte forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. V. Vurdering av fremtidsutsikter Dette kapitlet skal inneholde den fremtidsrettede delen av årsrapporten, jf. økonomireglementet 9 som stiller krav om planlegging i både ettårig og flerårig perspektiv. Kapitlet skal inneholde planer med virksomhetsmål og budsjett. I tillegg ber departementet om at universiteter og høyskoler rapporterer om utdanningskapasitet og om større investeringsprosjekter i dette kapitlet. Planer Rapportering av planer skal inneholde virksomhetsmål og styringsparametre. Planen skal vise hvilke ambisjonsnivå institusjonen har (med utgangspunkt i langsiktige strategier og mål eller handlingsplaner) og overordnede prioriteringer for Institusjonen bes også gi en overordnet omtale og vurdering av forhold i og utenfor virksomheten som kan innvirke på virksomhetens evne til å nå fastsatte mål og resultater (overordnet risikovurdering), og hvordan institusjonen forholder seg til disse (for eksempel ved monitorering/oppfølging eller iverksetting av tiltak). Styrets vedtatte budsjett skal presenteres. Budsjettvirkning av overordnede prioriteringer bes synliggjort. Merknad: I kravene er det tydeliggjort at departementet ønsker en overordnet risikovurdering og en omtale av hvordan vesentlige risikofaktorer håndteres. Det er ikke behov for at virksomheten presenterer et detaljert risikostyringssystem i årsrapporten, jf også merknad under IV. Utdanningskapasitet For planlegging av eventuell videre opptrapping av utdanningskapasiteten ønsker departementet en samlet oversikt over mulig kapasitetsøkning ved institusjonene. En slik oversikt vil gi departementet viktig informasjon for eventuell tildeling av midler til nye studieplasser. Kunnskapsdepartementet ønsker en oversikt over antall studieplasser, knyttet til utdanningsområder, som institusjonen kan øke kapasiteten med på kort sikt (høsten 2015). Institusjonene skal legge til grunn en finansiering i tråd med gjeldende finansieringssystem (60 pst. finansiering av kategorisats ved opprettelse av nye studieplasser og 40 pst. uttelling ved avlagte studiepoeng). Videre skal det legges til grunn gjeldende budsjettramme og infrastruktur. Departementet ber institusjonen besvare det elektroniske kartleggingsskjemaet Skjema for utdanningskapasitet til Årsrapport ( ), som ligger på DBHs internettside 5

10 Skjemaet skal returneres utfylt som eget vedlegg til Årsrapport ( ). Spørsmål knyttet til kapasitet og planer for vekst vil være aktuelle tema i styringsdialogen i årene fremover. Institusjonene kan i budsjettforslag til statsbudsjettet for 2016, jf. omtale i tildelingsbrevet, justere og spesifisere ytterligere ønsker om studieplasser. Større investeringsprosjekter Departementet ønsker å ha en oversikt over planlagte, større investeringsprosjekter. Dette gjelder investeringsprosjekter forutsatt dekket innenfor nåværende bevilgning, slik som for eksempel Statsbyggs kurantprosjekter eller andre leieprosjekter. Dette gjelder også investeringsprosjekter som institusjonen fremmer som satsingsforslag, jf. tildelingsbrevet. Kurantprosjekter over 50 mill. kroner skal vurderes av regjeringen før de kan settes i gang. Private husleieavtaler med leietid mer enn ti år og med en samlet kostnad på 80 mill. kroner eller mer skal forelegges Kunnskapsdepartementet. Prosjekter med en investeringsramme på 750 mill. kroner eller mer skal gjennom en konseptvalgevaluering (KS 1) før de kan planlegges videre. Departementet ønsker derfor at prosjektene vurderes av departementet på et tidlig stadium i prosessen og før institusjonene har satt i gang et større utredningsarbeid. Institusjonen skal i Årsrapport ( ) gi en kort beskrivelse av behovet for større investeringsprosjekter, herunder antatt størrelse. Beskrivelsen skal være basert på vurderinger av effektiv utnyttelse av institusjonens samlede bygningsmasse. Videre må det redegjøres for hvordan prosjektet er knyttet til nasjonale mål og institusjonens egne virksomhetsmål og strategiske prioriteringer. Alternative løsninger for å dekke arealbehovet bør også vurderes. Kunnskapsdepartementet vil prioritere prosjekter som bør utredes videre, etter en samlet vurdering der strategiske mål for sektoren og institusjonenes dokumenterte behov inngår. VI. Årsregnskap Dette kapitlet skal bestå av årsregnskapet. Merknad: Under dette punktet stiller DFØ nærmere krav til innhold, til forskjell fra anbefalinger under de øvrige kapitlene i årsrapporten. I tildelingsbrevene er institusjonene orientert om at departementet vil vurdere forenkling av regnskapsrapporteringen med virkning fra 1. tertial Departementet vil ha en dialog med DFØ og komme tilbake til kravene til innhold under dette punktet. 6

11 Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for Tabellen nedenfor gir en veiledning til rapporteringskravene på nasjonale styringsparametre. Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitativ styringsparameter: Hva måler den: Gjennomføring i bachelor- og Gjennomføring på normert tid masterutdanninger Datagrunnlag: Prosentandelen som har fullført på normert tid av henholdsvis bachelorkandidater og masterkandidater (DBH-data). I rapporteringen for 2014 rapporteres for 2011-kullet for bachelorkandidater og 2012-kullet for masterkandidater. en vurdering av resultatene i lys av resultatutviklingen og andre data som belyser gjennomføring, blant annet fullføring i henhold til utdanningsplan og studiepoeng per student. Kvantitativ styringsparameter: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Hva måler den: Gjennomføring i doktorgradsutdanning Datagrunnlag: Prosentandelen som har fullført doktorgraden av alle doktorgradskandidatene som ble tatt opp på doktorgradsstudier for seks år siden. Ingen permisjoner trekkes fra. (DBH-data). I rapporteringen for 2014 rapporteres for kullet. en vurdering av resultatene i lys av resultatutviklingen. 1

12 Kvalitativ styringsparameter: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Hva måler den: Institusjonenes systematiske arbeid for å sikre at studentene oppnår det fastsatte læringsutbyttet. en vurdering av hvordan de arbeider for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet, og av hvordan de gjennom de ulike elementene i studieprogrammene (for eksempel emneinndelingen, pensum, arbeidskrav, vurderingsformer, m.v.) bidrar til å sikre at læringsutbyttet for studieprogrammet nås. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvalitativ styringsparameter: Hva måler den: Forskningskvalitet på Resultatoppnåelse på institusjonens satsingsområder forskning ut fra institusjonens egenart en vurdering av resultatoppnåelsen på sine strategiske satsingsområder. I vurderingen ber vi institusjonen vise til relevante resultatindikatorer fra DBH og eventuelle andre kilder. Kvalitativ styringsparameter: Samspill mellom forskning og utdanning Hva måler den: Hvordan forskning og utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet en vurdering av samspillet mellom institusjonens forskning og utdanning. I vurderingen ber vi institusjonen vise til hvordan de arbeider med å utvikle profilerte fagmiljøer og forskningsbasert utdanning. 2

13 Kvalitativ styringsparameter: Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag Hva måler den: Innretning, omfang og resultater av forskningsinnsatsen i MNT-fag og profesjonsfag. en vurdering av forskningsinnsatsen i MNT-fag og profesjonsfag. Institusjonen kan bruke data fra DBH (doktorgrader, publikasjoner etc), NIFU og andre relevante kilder til å belyse følgende spørsmål: Hva er institusjonens strategi for MNTfagene og/eller profesjonsfagene? Hvilken profil har institusjonen, og hvilke prioriteringer gjør den innenfor dette/disse fagområdene? Hvilket omfang har MNT-satsingen og/eller profesjonssatsingen ved institusjonen? Hvordan er koblingen mellom forskning og utdanning i satsingen? Hvilke resultater er oppnådd av satsingen? Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitativ styringsparameter: Hva måler den: Institusjonenes relevans for Andel inntekter fra bidrags- og samfunnet oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom Datagrunnlag: Tall (i hele tusen) hentes fra Note forskningsfinansiering fra EU 1 til årsregnskapet og omfatter summen av og NFR Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet og Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR. (DBH-data) Andelen beregnes i forhold til totale driftsinntekter. en vurdering av tallene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonens egenart, strategi og ev. andre faktorer. 3

14 Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kvalitativ styringsparameter: Fleksibel utdanning Hva måler den: Institusjonens samfunnsrolle og bidrag til nyskapende arbeids- og næringsliv en vurdering av hvordan de samarbeider med samfunns- og arbeidsliv, og hvilke resultater dette samarbeidet har gitt, herunder om arbeidet i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og samarbeid med regionale helseforetak. Institusjonen bør vise til institusjonens faglige profil, strategi for samarbeidet, og integrering i utdanning og forskning. Hva måler den: Institusjonenes systematiske arbeid (mål, tiltak og resultater) for fleksibilisering og digitalisering av studietilbudet med henblikk på - Kvalitet i campusstudiene - Tilgjengelighet utenfor campus - Faglig samarbeid på tvers. en vurdering av arbeidet med fleksibel utdanning, herunder om institusjonen har en strategi og om deltakelse i ecampus. Institusjonen bør vise data som kan belyse dette der det er relevant. Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvalitativ styringsparameter: Hva måler den: Hvorvidt langsiktige økonomiske Langsiktig økonomisk planer støtter opp under institusjonens mål og planlegging strategier en vurdering av arbeidet med langsiktig økonomisk planlegging. Institusjonen bør bruke økonomidata som kan belyse dette og vise til hvordan institusjonen skaper og benytter økonomisk handlingsrom til å nå målene for institusjonen. 4

15 Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljøer Hva måler den: Indikerer bl.a. resultat av SAKprosesser. en vurdering av arbeidet med å utvikle robuste fagmiljøer som har gode resultater i både forskning og utdanning. Kvantitativ styringsparameter: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Hva måler den: Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger Datagrunnlag: Prosentandel kvinner i hovedstilling, dosent og professor (DBH-data) Veiledning til rapportering: Institusjonen bes gi en vurdering av tallene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonen strategi og ev. andre faktorer. Kvantitativ styringsparameter: Andel midlertidig ansatte Hva måler den: Midlertidighet i uh-sektoren Datagrunnlag: Den totale prosentandel midlertidig ansatte i de tre kategoriene (DBHdata) saksbehandler og utrederstillinger støttestillinger til undervisning, forskning og formidling undervisnings- og forskerstillinger Stillingskodene som inngår i kategoriene følger Midlertidighetutvalgets (Rindalutvalget) utvalg av stillingskoder. Alle finansieringsformer inngår. Veiledning til rapportering: Institusjonen bes gi en vurdering av tallene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonen strategi og ev. andre faktorer. 5

16 Sektormål 5: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum Nasjonal styringsparameter Hva skal den måle og veiledning til rapportering Kvantitative styringsparametre: Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret Andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart Hva måler de: Tilfredsstillende sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene Datagrunnlag: Resultatindikatorer for sikring og bevaring (DBH-data) en vurdering av tilstanden for sikring og bevaring av samlingene sett i sammenheng med resultatutviklingen, institusjonens strategi og ev. andre faktorer. Institusjonen bør utforme rapporteringen av status og planer for sikring og digitalisering, og vurderingen av risikoen knyttet til nåværende sikring, slik at det ikke vil medvirke til å skape en risiko for sikkerheten til samlingene. 6

17 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Regnskapsrapportering i årsrapporten Vi viser til vårt brev av om rapporteringskravene i årsrapporten. Videre viser vi til Finansdepartementets rundskriv R-115 av Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap. Vi presiserer at regnskapsopplysningene i årsrapportens pkt. VI Årsregnskap skal bestå av følgende elementer fra regnskapsrapporteringen: Ledelseskommentarer til regnskapet Prinsippnote SRS Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Prinsippnote statsregnskap Bevilgningsoppstilling Notene 1-22 Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Joar Nybo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Joar Nybo 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

18 Kopi til: Riksrevisjonen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, DBH Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen Postboks 6768 St. Olavs i Oslo plass 0130 OSLO Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Buskerud og Postboks KONGSBERG Vestfold Høgskolen i Gjøvik Postboks GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks MOLDE Høgskolen i Narvik Postboks NARVIK Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Volda Postboks VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskolen i Ålesund Serviceboks ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Postboks STORD Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten BERGEN Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Side 2

19 Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Senter for internasjonalisering av utdanning Postboks BERGEN Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks LYSAKER Side 3