Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske fakultet svarer på spørsmålene i høringsnotat 2 som følger:

Transkript

1 1 av 5 Det humanistiske fakultet Notat Til Rektor Kopi til: Fra HF Signatur: Framtidig rammefordelingsmodell (RFM) Høring 2 Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske fakultet svarer på spørsmålene i høringsnotat 2 som følger: SO-komponenten Fakultetet har ingen kommentarer til forslaget om utforming av SO-komponenten. Det er imidlertid viktig at forvaltningen av komponenten skjer etter åpne og tydelige prosesser hvor fakultetene får klar beskjed om søknadsfrister, krav til søknader etc. Fakultetet stiller seg positiv til utviklingsavtaler knyttet til SO-midler. Resultatkomponenten Fakultetet slutter seg til forslaget om å videreføre KDs insentiver til nivå 2. Vi tar til etterretning at resultatkomponenten dermed ikke vil inneholde insentiver for formidling og for kunstnerisk virksomhet slik fakultetet foreslo i høringsrunde 1. Vi forutsetter imidlertid at ordningen med ekstra tildeling til musikkutdanningen for manglende mulighet i RBO videreføres gjennom HFs basisbevilgning. Vi har for øvrig følgende kommentarer når det gjelder insentivene: Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 Indikator for studiepoengproduksjon Arbeidsgruppa foreslår at eksternfinansierte studiepoeng ikke skal gi uttelling i denne indikatoren slik den gjorde i NTNUs gamle modell. Gruppa argumenterer med at det ligger tilstrekkelig insentiv i de eksterne inntektene, og at NTNU nå omfatter så mange EVU-tunge miljø at EVU-virksomheten ved NTNU vil øke uten ekstra insentiver. Fakultetet vil minne om at ikke alle fagmiljøene ved NTNU har et like betalingsdyktig marked, og at det derfor er behov for resultatinsentiv for å holde aktiviteten oppe og muliggjøre EVU-virksomhet i hele organisasjonen. Fakultetet foreslår at indikatoren for studiepoengproduksjon også skal omfatte studiepoeng fra videreutdanningsvirksomheten. Indikator for kandidater Fakultetet tar til etterretning at det ikke gis kandidatmidler for årsstudier i KDmodellen selv om en betydelig andel av fakultetets studenter nettopp er tatt opp på dette studietilbudet. Fakultetet støtter videre gruppas vurdering av at kandidatindikatoren kan fungere som et hinder for tverrfaglighet ettersom kandidatmidler kun tilfaller gradsgivende fakultet og ikke fakulteter som har bidratt inn i graden. Tverrfaglighet er ett av NTNUs prioriterte områder, og NTNUs potensial bør ikke reduseres gjennom utformingen av ett element i en budsjettmodell. Fakultetet slutter seg til forslaget fra arbeidsgruppa om at å redusere størrelsen på kandidatmidlene til fordel for studiepoengproduksjon kan være den enkleste måten å opprettholde arbeidet med tverrfaglighet på. Vi foreslås å redusere resultatsatsen pr kandidat med 50% og å øke satsen pr. produsert 60-studiepoengsenhet tilsvarende. «Felles kjerneinsentiver» Arbeidsgruppa har som premiss for Modell3 «Åpen resultatmodell felles kjerneinsentiver» foreslått å redusere antall insentiver ved fordelingen til nivå 2 for å styrke fakultetenes handlingsrom. Dette er en god tanke, men fakultetet finner det ikke i tråd med NTNUs strategi å fjerne indikatorene for annen BOA og for studentutveksling. Både eksternfinansiert virksomhet og internasjonalisering er

3 3 av 5 viktige strategiske satsinger for NTNU, og bør derfor ha egne indikatorer for å understreke dette. Åpne versus lukkede rammer for indikatorene Fakultetet mener prinsipielt at alle insentivene bør ha åpne rammer. Økning i produksjon på alle prioriterte områder bør gi uttelling i resultatmidler, og dette prinsippet mener vi ikke er i overensstemmelse med å holde seg med lukkede rammer for noen/alle insentiver. Lukkede rammer skaper en konkurransesituasjonen fakultetene imellom hvor økt produksjon gir svakere insentiver pr produsert enhet, og dermed får man lavere effekt av økningen enn ved åpne rammer. Styrken på insentivene Fakultetet støtter forslaget om å videreføre KDs modell med resultatuttelling to år etter produksjonsåret. Denne ordningen gir fagmiljøer i vekst uttelling så raskt som mulig, noe som er positivt både faglig (transparens/direkte insentiv) og økonomisk (midler til å dekke kostnader knyttet til veksten). NTNU slipper å drive mellomfinansiering, noe som kan bli nødvendig dersom all produksjon skal «glattes» gjennom bruk av treårig gjennomsnitt. «Glatting» kan imidlertid være et nyttig hjelpemiddel ved fordeling fra fakultet til institutt, mindre enheter kan ha større behov for å «glatte ut» større endringer fra år til år. Størrelsen på basisbevilgningen Fakultetet ser absolutt fordeler med å ha en relativt stor basisbevilgning sml. med resultat når det gjelder muligheter for langsiktig planlegging. En basistung bevilgning vil kunne gi en større følelse av trygghet for de ansatte, dvs. mindre press når det gjelder resultater/produksjon. Fakultetet prioriterer likevel en mer resultatavhengig budsjettmodell hvor de resultatene man oppnår premieres som insentiver til ytterligere økning av resultater innen primæroppgavene utdanning, forskning og kunstnerisk virksomhet.

4 4 av 5 Valg av modell Fakultetet har i prosessen rundt valg av modell valgt å i hovedsak vurdere ut fra prinsipper og ikke ut fra resultatsimuleringer. Simuleringene er laget på grunnlag av en rekke forutsetninger som vi vet er usikre selv om de er bygd på solide gjennomsnittsberegninger for NTNUs utvikling over tid. For HF sin del viser beregningene at fakultetet synes å ha et relativt balansert forhold mellom utdannings- og forskningsproduksjon og variasjonene er derfor ikke store fra modell til modell. Framover vurderer fakultetet mulighetene størst for vekst innen forskning heller enn innen utdanning. Vi har ikke prioritert å gjøre flere simuleringer/designe egne forslag. Hovedprinsipp NTNU skal realisere sin strategi, og sitt potensial både som utdannings- og forskningsuniversitet. Budsjettmodellen som velges må bidra til å realisere dette målet gjennom å oppmuntre/legge til rette for økt produksjon der det er mulig. Prioritering av modeller Fakultetet rangerer modellene som følger (prioritert rekkefølge): M2 M3 M1 M4 M2 Åpen resultatmodell Modellen åpen budsjettramme for alle insentivene. Denne modellen vil legge til rette for økt produksjonen for alle indikatorene. Modellen oppmuntrer til utvikling/nytenkning og kreativitet, og vil forhåpentligvis styrke NTNUs rolle sml. med nasjonale og internasjonale konkurrenter. Fakultetene får større mulighet til å utforme egen forskningspolitikk. Fakultetet er klar over at virksomhetsstyringen kan bli mer utfordrende innen M2- modellen enn i en modell med en større basis og/eller lukkede resultatrammer.

5 5 av 5 M3 Åpen resultatmodell felles kjerneinsentiver Sammenlignet med modell M2 omfatter denne modellen kun seks kjerneinsentiver og gir dermed mulighet for større handlingsrom for fakultetene. Fakultetet har prioritert denne modellen som nr. 2 ettersom man her har fjernet insentiver fakultetet mener er viktige for å realisere NTNUs strategi. M1 KD-modellen Denne modellen er prioritert som nr. 3 grunnet lukket ramme for forskning. En ramme som konstant ligger på 6 % er for lav sett i forhold til den resultatuttellingen modellen gir. De gamle universitetsstillingene har lik undervisnings- og forskningsplikt, og det burde følgelig være større likhet mellom resultatmidlene som budsjettmodellen genererer for disse to virksomhetsområdene enn denne modellen gir. HF vurderer det som viktig at NTNU holder seg med en intern budsjettmodell basert på egen visjon og strategi (profil), men som har sitt utgangspunkt i KD-modellen. M4 Åpen resultatmodell skjermet basis. Fakultetet prioriterer denne modellen på sisteplass ettersom den er mindre resultatdrevet enn de andre modellene, og fordi utdanningsinsentivet er nedprioritert til fordel for forskning. Fakultetet ønsker seg en åpen modell, men da med samme insentivstyrke som KDs modell har.