Fakultetsstyret, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 10. desember 2009

Transkript

1 SAK FS- 48/2009 Til: Fakultetsstyret, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 10. desember 2009 Arkivref: 2009/4611 JFO001/110 INTERN BUDSJETTFORDELINGSMODELL FOR HSL-FAKULTETET Bakgrunn De opprinnelige budsjettenhetene ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø består ut budsjettåret Fra og med 2010 skal budsjettenhetene være tilpasset den nye organisasjonsstrukturen i det fusjonerte UiT. I den forbindelse må det lages modeller for budsjettfordeling ved de nye enhetene. Interimsstyret for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning opprettet i sak 4/2009 ei arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å lage forslag til intern budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet (se vedlagte rapport). Gruppas arbeid har blitt vanskeliggjort av at arbeidet med universitetets sentrale budsjettfordelingsmodell har blitt utsatt en rekke ganger, og at det først forelå en vedtatt modell etter universitetsstyrets møte Dette har gjort det umulig å gjennomføre ordinære høringer. For å kunne innhente innspill fra enhetene på fakultetet ble det tidlig i høstsemesteret gjennomført ei høring basert på et foreløpig notat fra arbeidsgruppa. Det samme notatet ble også lagt frem for fakultetsstyret i sak FS- 4/2009. Arbeidsgruppas endelige rapport ble sendt ut på en kort høringsrunde til enhetene 27/11 med svarfrist 2/12. Flere av innspillene fra den første høringsrunden er omtalt i arbeidsgruppas rapport, mens innspillene fra den andre høringsrunden kommenteres senere i dette saksfremlegget. Alle innspillene er vedlagt saken. Vurderinger Arbeidsgruppa har foretatt en grundig utredning og har, etter dekanens vurdering, kommet frem til velbegrunnede forslag. Arbeidsgruppa foreslår en modell som i stor grad viderefører universitetets sentrale budsjettfordelingsmodell. Det er sider ved den sentrale modellen som HSL-fakultetets ledelse (og arbeidsgruppa selv) har vært kritisk til. Dette gjelder bl.a. overgangen til en ren prosentvis videreføring av tildelingene i den nasjonale modellen (i stedet for faste satser), innføringen av den såkalte BOA- komponenten, og overgangen til å beregne kun ett år (ikke snittet over to) som grunnlag for den forskningsbaserte tildelingen. Når alt dette likevel er vedtatt som del av den sentrale modellen, er dekanen av den oppfatning at det vil være både galt og ressurskrevende å foreta en omfattende lokal fordeling etter helt andre kriterier enn de som ligger til grunn for tildelingen fakultetet får fra universitetsstyret. I hovedsak er det rimelig å videreføre tildelingen fra fakultetet til enhetene internt på HSL ut fra samme kriterier som i den sentrale budsjettmodellen. I mindre omfang bør det derimot være rom for lokale tilpasninger, slik arbeidsgruppa også går inn for. HSL-FAKULTETET Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

2 Nedenfor følger en kort oppsummering av arbeidsgruppas forslag. Dekanen vil i første rekke knytte noen kommentarer til enkelte av de lokale omfordelingsmekanismene som arbeidsgruppa diskuterer, og vil også foreslå visse mindre endringer i gruppas foreslåtte modell. Noen innspill fra den andre høringsrunden vil dessuten bli særskilt kommentert. Basisbevilgningen det foretas en historisk tilpasning av basistildelingen for 2010 med 2009 som utgangsår. Det vil si at budsjettenhetene i utgangspunktet skal ha lik tildeling med gammel og ny modell for 2009 AFL justeres for administrasjon, samt øvrige fellesutgifter institutt på tidligere HUM tilpasses tildeling av total ramme i fastsetting av ny basistildeling til instituttene justeres det for eventuelle unormale nivåer på grunnlagsdataene til de endrede resultatparametrene IHR tildeles for 2010 øremerket ramme til RHD som en del av sin basistildeling. Det vurderes i løpet av 2010 om direktetildelingen skal fortsette for 2011 og fremover IS tildeles for 2010 øremerket ramme til Senter for samisk språkteknologi som en del av sin basistildeling. Det vurderes i løpet av 2010 om direktetildelingen skal fortsette for 2011 og fremover tildeling til CASTL fortsetter som tidligere uten resultattildeling ettersom CASTL i utgangspunktet er fullfinansiert og har en begrenset tidshorisont Dekanen slutter seg til arbeidsgruppas forslag og viser i første rekke til rapporten for nærmere begrunnelser. CASTL er i sitt høringssvar uenig i at de ikke skal motta resultatmidler på samme måte som øvrige enheter ved fakultetet. Grunnen er at CASTL har høy aktivitet og større behov for administrative ressurser nå enn da finansieringsplanen ble lagt, samt at det i tildelingene ikke er kompensert for lønns- og prisvekst. Dekanen er enig med arbeidsgruppa i at det ikke vil være riktig å tildele CASTL resultatmidler ettersom senteret i utgangspunktet er fullfinansiert og tidsbegrenset. Med unntak av strategisk tildeling fra universitetsstyret får CASTL hele sin budsjettramme fra eksternt hold. I tillegg bidrar fakultetet med en betydelig egeninnsats i senterets finansieringsplan. Dekanen gjør dessuten oppmerksom på at alle enheter ved UiT som innvilges resultatmidler sammen med ordinær basistildeling får nedjustert sin basis første året slik at den totale tildelingen er den samme som i foregående år. Innvilgelse av resultatmidler gir dermed ingen økning i samlet tildeling. Det CASTL foreslår når de ber om resultatmidler er at disse midlene skal komme som et ekstra tilskudd på toppen av den opprinnelige tildelingen. Dekanen kan ikke se at det er grunnlag for å imøtekomme dette, men er åpen for å se på en alternativ finansiering av CASTL etter at SFF- perioden er avsluttet. Forhold som gjelder den administrative bemanningen og dimensjoneringen av fakultetets samlede administrasjon vil bli tatt opp i forbindelse med budsjettildelingen for Hva angår 2

3 prosjektadministrasjon må imidlertid CASTL og alle andre enheter ta høyde for de administrative kostnadene i prosjektene i forbindelse med budsjettoppsett og søknader. Fellesutgifter og administrasjon For 2010 settes det av midler til administrasjon og fellesutgifter i tråd med det behovet fakultetsstyret anser som nødvendig, gitt en stram ramme i løpet av 2010 legges det opp til at en kommer frem til en nødvendig fast ramme for 2011 og fremover som eventuelt justeres i tråd med de resultatmidlene som ikke går ut til instituttene, samt ordinær lønns- og prisstigning. I tillegg kommer tillegg eller fratrekk ved tilførsel eller bortfall av oppgaver 25 % av resultatmidlene fakultetet mottar på bakgrunn av publisering settes av til et forskningsfond på fakultetet Dekanen slutter seg til forslagene fra arbeidsgruppa, men vil tilføye at etablering av et forskningsfond forutsetter at det lages statutter som avklarer på hvilket grunnlag midler fra fondet skal tildeles. Dekanatet ønsker primært at forskningsfondet skal brukes til å stimulere til økt søkning av midler fra eksterne finansieringskilder og samarbeid i større forskningsgrupper. Vedlagt følger et eksempel på utlysning av midler fra Sv-fakultetets forskningsfond, som kan danne utgangspunkt for tilsvarende retningslinjer ved HSL. Dekanatet ønsker også at det ved siden av et forskningsfond skal etableres et fond for strategiske tiltak innenfor utdanning. Dette forslaget er nærmere omtalt i punktet om strategiske midler under. Undervisningsbevilgningen resultatmidler knyttet til studiepoengsproduksjon videreføres til budsjettenhetene med 75 % av den tildelingen som kommer fra UiT resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter videreføres ikke som resultatmiddel i den interne modellen på fakultetet, men går inn i basistildelingen. Når det gjelder resultatmidler knyttet til studiepoengproduksjonen slutter dekanen seg til arbeidsgruppas forslag og viser til rapporten for nærmere begrunnelser. Institutt for arkeologi og sosialantropologi tar i sitt innspill til ordet for at resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter bør settes av på fakultetet og øremerkes slik at de kan komme tilbake til fagmiljøene som satser på internasjonalisering. Dekanen er enig i at det er ønskelig at disse midlene i størst mulig grad går til disse fagmiljøene, og mener dette aller helst bør knyttes til faktisk studentutveksling, slik at tildelingen gir et insentiv for økt aktivitet. Resultatmidlene beløper seg totalt til rundt kroner i et normalår. Samtidig må det tas høyde for at det er tidkrevende (og noen ganger faktisk umulig) å knytte utvekslingsstudenter til en bestemt budsjettenhet (dette gjelder spesielt for innreisende studenter som velger emner fra flere ulike program). Dekanen vil derfor foreslå at resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter videreføres til budsjettenhetene med 75% av den tildelingen som kommer fra UiT for alle studenter som ut fra enkle kriterier kan knyttes til en 3

4 budsjettenhet. Resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter som ikke enkelt kan knyttes til en budsjettenhet bør legges inn i basistildelingen. For å praktisere denne ordningen må det utarbeides et tellesystem som ikke er tidkrevende å administrere. Forskningsbevilgningen resultatmidler knyttet til doktorgradskandidater videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget resultatmidler knyttet til publisering videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget resultatmidler knyttet til EU-midler videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget resultatmidler knyttet til NFR-midler videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget resultatmidler knyttet til BOA-midler videreføres med 75 % av satsen i sentral modell med et snitt over to år i grunnlaget Dekanen slutter seg til arbeidsgruppas forslag og viser til rapporten for nærmere begrunnelser. Strategiske midler 100 % av tildelte midler knyttet til rekrutteringsstillinger viderefordeles instituttene i tråd med finansiering fra UiT. Avsetninger til senere år ved tiltredelse før eller etter finansieringsstart styres av instituttene instituttene må selv avgjøre om de ønsker å sette av midler til et fjerde år for eksterne stipendiater innenfor sin tildelte ramme Dekanen støtter hovedtrekkene i arbeidsgruppas forslag, men ønsker at det under strategiske midler årlig skal settes av penger til et utdanningsfond. Dette er viktig både for å synliggjøre utdanningsaktiviteten og for å stimulere til nyskaping og vekst på feltet. Dekanatet mener at fondet omtrent bør være på størrelse med forskningsfondet (m.a.o. et sted mellom 1 2 mill. årlig). Skal et slikt fond etableres uten at det går utover basistildelingen til enhetene vil pengene måtte hentes fra fellesutgifter/administrasjon. I skrivende stund er det av flere grunner vanskelig å garantere at det vil være mulig å sette av et så vidt stort beløp for Dette vil fremfor alt avhenge av hvilken rammetildeling HSL får for 2010, og hvor mange andre innsparinger som blir nødvendig som følge av denne. Men utdanningsfondet kan i det minste etableres som en fast strategisk avsetning uten at man i denne omgang binder seg til et bestemt beløp, eller en nøkkel for beregning av fondets størrelse. Som for forskningsfondet bør det lages kriterier for tildeling av midler fra utdanningsfondet. 4

5 IAS er i sitt høringssvar bekymret for muligheten til å få tilstrekkelig med driftsmidler til gjennomføring av feltarbeid etter at finansieringsperioden for stipendiatstillinger fra UiT reduseres fra 4,5 til 4 år. Dekanen er enig i at det er uheldig at den bufferen som tidligere lå i finansieringen av stipendiatstillingene ikke er videreført i universitetets modell. Fra og med statsbudsjettet for 2009 er årssatsen for bevilgning pr stilling økt, og en får nå ,- i driftstilskudd til stipendiatstillinger, mot ,- tidligere. For å redusere problemet med finansiering av eksempelvis feltarbeid, foreslår dekanen at det ekstra driftstilskuddet knyttet til nye rekrutteringsstillinger foreløpig ikke følger stillingen, men settes av på fakultetet. Disse midlene kan så søkes på av de som har ekstraordinære driftskostnader i stipendiatperioden. Formidling 75 % av midlene fakultetet mottar knyttet til formidling viderefordeles fra og med 2011 med utgangspunkt i modell for resultattildeling basert på formidlingsresultater For 2010 vil det være opp til fakultetsstyret å viderefordele 75 % av den tildelingen fakultetet får fra UiT knyttet til formidling etter innspill fra enhetene Dekanen slutter seg til forslaget om at midler knyttet til formidling skal viderefordeles med utgangspunkt i en egen modell for resultattildeling basert på formidlingsaktivitet. Vedtas dette bør det opprettes et utvalg som kan lage en modell med formidlingskomponenter som er tilpasset den faglige aktiviteten på HSL. Dette er ikke vanskeligere enn at et forslag bør kunne være klart tidlig i vårsemesteret I så fall trenger man ikke å vente til 2011 med å innføre dette i budsjettmodellen, slik arbeidsgruppa foreslår. I stedet kan man tillate etterregistrering av formidlingsaktivitet for 2009 og foreta en tildeling til enhetene etter at formidlingsmodellen er vedtatt. Arbeidsgruppa foreslår at de resterende 25% av midlene fakultetet mottar knyttet til formidling trekkes inn til fakultetet. Dekanatet ønsker at midlene i sin helhet går til formidlingstiltak i fagmiljøene. Dekanatet foreslår at 25% av midlene kanaliseres inn i forskningsfondet og tildeles strategisk til formidlingstiltak på HSL. Dette vil medføre at noe mindre midler (anslagsvis ) kan disponeres til fellesutgifter/administrasjon. Utstyrsmidler fakultetsstyret setter opp et utstyrsbudsjett basert på det behov en har på de enkelte enheter, gitt en stram ramme. Dekanen slutter seg til arbeidsgruppas forslag og viser til rapporten for nærmere begrunnelser. Modeller/føringer overfor instituttene instituttene kan selv avgjøre om de vil ha individuelt annuum eller ikke, så lenge de holder seg innenfor tildelte rammer 5

6 resultatmidler bør ses på i sammenheng med total drift av instituttet, og i begrenset grad gå ned til den enkelte forsker. En kan i denne sammenheng se på viderefordeling av resultatmidler til forskningsgrupper/ -miljø. Dekanen slutter seg i utgangspunktet til de forslagene arbeidsgruppas kommer med, men mener det er behov for mer spesifikke føringer enn de arbeidsgruppa har gått inn på. Hensynet til likebehandling av ansatte og integrasjon av nye, sammenslåtte enheter gjør at dekanen ønsker å komme tilbake med mer utførlige retningslinjer i forbindelse med budsjettildelingen til instituttene for Forslag til vedtak 1. Fakultetsstyret takker arbeidsgruppa for et grundig utredningsarbeid. 2. Fakultetsstyret slutter seg til arbeidsgruppas forslag til budsjettfordelingsmodell med følgende justeringer: a. resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter videreføres til budsjettenhetene med 75% av den tildelingen som kommer fra UiT for alle utvekslingsstudenter som ut fra enkle kriterier kan knyttes til en budsjettenhet. Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i basistildelingen. b. Under strategiske midler settes det årlig av penger til et utdanningsfond. Midler til fondet tas ikke fra instituttenes basistildeling. Størrelsen på fondet må følgelig tilpasses fakultetets samlede kostnader til fellesutgifter og administrasjon. c. Ekstra driftstilskudd knyttet til nye rekrutteringsstillinger følger ikke stillingen, men settes av på fakultetet. Midlene kan så søkes på av enheter som har ekstraordinære driftskostnader i stipendiatperioden. Tildeling skjer fra dekanatet. d. 75 % av midlene fakultetet mottar knyttet til formidling viderefordeles fra og med 2010 med utgangspunkt i modell for resultattildeling basert på formidlingsaktiviteter. e. De resterende 25 % av midlene fakultetet mottar knyttet til formidling settes av til forskningsfondet og øremerkes formidlingsrettede tiltak. 3. Dekanen bes om å utarbeide forslag til: a. Modell for resultattildeling for formidlingsaktiviteter b. Statutter for forskningsfondet c. Statutter for utdanningsfondet d. Tellesystem som knytter utvekslingsstudenter til budsjettenheter e. Føringer overfor instituttenes interne budsjettfordeling Tromsø, Petter Nafstad Dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør 6