Referat. Instituttledermøte

Transkript

1 1 av 6 Det historisk-filosofiske fakultet /1327 Referat Til stede: Kathrine Skretting, Kari Melby, Annlaug Bjørsnøs, Margrethe Aune, Magnar Breivik, Lars Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Jonathan Knowles, Marie Oust Ledsaak, Bjørn Rasmussen, Marie Gjerde Rolandsen, Kalle Sognnes og Britt Andersen (for Tor Åfarli). Fra administrasjonen: Ivar Østerlie, Ingrid Aukrust, Marianne Johansen under sak 43 og Unni Rohnes under sak 44. Forfall: Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Tirsdag 2. september 2008, kl Møtested: Møterom 7 Signatur: IA HFL 41/2008 ORIENTERINGSSAKER Konklusjoner fra arbeidsseminaret Arbeidsformen: - Erfaringene fra arbeidsseminaret er positive. Fellesmøte med instituttledere/kontorsjefer/seksjonsledere fungerte bra og bør gjentas. - Det bør settes av mer tid, en halv dag blir for knapt. Tema og hensikten med møtet bør gjøres klarere, og det bør klargjøres hva som skal gjøres på seminaret og hva som skal følges opp etterpå. Momenter fra diskusjonen: - Fremdeles uklarheter i forbindelse med prosessene rundt utarbeidelse av handlings- og tiltaksplaner. - Det blir hektisk å arbeide med budsjett og handlingsplaner parallelt. Det burde ha vært ett gitt sett med rutiner for plan- og budsjettarbeidet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Underdirektør 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Ingrid Aukrust hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 Stipendiater 2009 HF får 9 ordinære stipendiater NTNU har 48 strategiske stipendiater/post.doc. HF kan søke om. Stipendiatene skal fordeles innenfor NTNUs tematiske satsingsområder, fremragende forskning og strategiske innspill fra fakultetene. For HF er det aktuelt å søke om stipendiater innenfor: - kunstnerisk stipend i musikk -oppfølging av den nasjonale evalueringen av historie - Nasjonalt skrivesenter - globalisering Fristen for å melde inn stipendiater er allerede 5. september. HFL 42/2008 VEILEDERE UT AV MASTERGRADSKOMMISJONER Sakspapir: Henvendelse fra Nasjonalt fakultetsmøte for historisk-filosofiske fag av Dekanus slutter seg til henvendelsen fra Nasjonalt fakultetsmøte og foreslår at veileder ikke kan sitte i mastergradskommisjoner. Instituttledermøtet sluttet seg til dette. Det må etableres en ordning som gjøre at veileders synspunkter kan bli hørt av kommisjonen. Det bør undersøkes om det er mulig å få til felles ordninger for dette ved HF-fakultetene. Små fagfelt vil ha problemer med å finne interne medlemmer til eksamenskommisjoner dersom veileder ikke kan være med. Ordningen med at veileder går ut av mastergradskomiteer trer i kraft fra eksamen i høstsemesteret Instituttene vil få brev om endringen. Bruken av karakterskalaen ble diskutert forbindelse med diskusjonen omkring veileders rolle i mastergradskommisjoner. Det er klare signaler fra Departementet om at hele karakterskalaen skal brukes, også på masternivå. Dette stiller spørsmål om det

3 3 av 6 bør gjøres noe med de kvalitative beskrivelsene av karakterene på masternivå. Disse to sakene må imidlertid behandles videre hver for seg. I forhold til bruk av hele karakterskalaen avventer vi nasjonale initiativ. HFL 43/2008 HUMSTART - RAPPORT Sakspapir: Evaluering av Humstart Studentenes evaluering av Humstart. Det er jevnt over en meget positiv rapport med god svarprosent. Studentene mener det er et godt tiltak som ikke må legges til side etter pilotprosjektet. Studentenes forslag til forbedringer: - De ønsker seg mer fag tidligere - De ønsker seg mer konkrete oppgaver - De ønsker seg mer relevante forelesninger. Det diskuteres hvordan man skal få en bedre sammenheng mellom HumStart og Ex.phil. TeknoStart er finansiert av NTNU sentralt. HF har sendt brev om at det samme må gjelde HumStart. HumStart er gjennomført som et pilotprosjekt med rundt 200 studenter. Fakultetet står overfor store utfordringer dersom HumStart skal omfatte rundt alle nye studenter (rundt 900), for eksempel når det gjelder undervisningsrom i de 14 dagene HumStart pågår. Det kan bli nødvendig å utsette oppstart av ordinær undervisning. HFL 44/2008 STATSBUDSJETTET 2009 FORELØPIG FORDELING LANGTIDSBUDSJETT Sakspapir: Notat av til Instituttledermøtet fra Dekanus. Foreløpig budsjett for 2009 er en modellteknisk beregning av rammene for 2009 for hvert institutt uten politiske vurderinger. Fakultetet skal ha løpende langtidsbudsjetter som vil være grunnlag for tildeling for hvert år. Etter hvert skal også instituttene ha langtidsbudsjetter.

4 4 av 6 Resultatbudsjetteringen virker. HF får i 2009 mer på resultat undervisning, men mindre på resultat forskning. Når fakultetet er så hardt resultatbudsjettert får vi til dels store svingninger. Det er et spørsmål i hvor stor grad svingningene skal gjenskapes i tildelingene til instituttene. Instituttene har problemer med å oppfylle Kvalitetsreformens innenfor rammene. Kvalitetsreformens krav er viktige for å begrense frafallet. Stort frafall får betydning for resultatet som igjen påvirker resultatbevilgningen. Det er derfor viktig at instituttene nøye vurderer bruken av sine midler for å oppfylle Kvalitetsreformens krav så langt det lar seg gjøre innenfor eksisterende rammer. Momenter fra diskusjonen: Det ble spurt etter status på arbeidet medjustering av Inntektsfordelingsmodellen (IFM). Det blir ingen endringer i modellen for 2009 bortsett fra kompensasjon for lønnsøkning. Det planlegges nye justeringer for Vi må leve med svingningene som følge av resultatbevilgningen. Lønn og studieprogramporteføljen ligger fast, og vi må ha budsjetter som dekker basisutgiftene. Det innebærer behov for kryss-subsidiering. Det er særlig de kunstneriske fagene som kommer dårlig ut i IFM. Det er dermed behov for politiske vurderinger som grunnlag for justeringer av de fordelingene som følger av bruk av modellen. Med langtidsbudsjetter blir det mulig å planlegge budsjettet flere år fremover. Dersom instituttet ett år får lite produksjon kan budsjettet gå i minus dersom man vet at produksjonene blir større neste år. Bruk av 69-kontoen til drift og bedre virksomhetsstyring kan også dempe svingningene. Instituttene skal ha en politikk for bruken av 69-midlene og det skal budsjetteres for bruken av 69-kontoen. Fakultetets totale virksomhet må balanseres. Det er problem at vi har så høy lønnsandel. Studiepoengproduksjonen er viktig for resultatbevilgningen, og svingninger i studiepoengproduksjonen er det som gir størst utslag i resultatbevilgningen. Fakultetet er dermed avhengig av at studiepoengproduksjonen opprettholdes. Dersom studiepoengproduksjonen synker, for eksempel ved pålagt reduksjon i studenttall, kan vi få problemer. Budsjettet vil bli tatt opp i styringsdialogene med instituttene på bakgrunn av instituttenes innspill.

5 5 av 6 HFL 45/2008 INTERNASJONALISERING STUDIETILBUD RETTET MOT INNREISENDE UTVEKSLINGSSTUDENTER PÅ BACHELORNIVÅ Sakspapir: Notat av til Instituttledermøtet fra Dekanus. Arbeidet med internasjonalisering konsentreres i denne omgangen om to felter: - Mer systematisk arbeid med tilbud til studenter som reiser ut når det gjelder informasjon, oppfølging, avtaler med utenlandske universiteter. - Utvikling av mer målrettede tilbud til studenter som kommer inn. Forholdet fakultet/internasjonal seksjon er viktig. Arbeidet med arbeidsdeling i forhold til internasjonal seksjon i NTNUs pågående SAP-prosjekt (Studieadministrative prosesser) går langsomt. Studentene ønsker en fast koordinator på Dragvoll for utenlandske studenter som kommer og utreisende studenter. I diskusjonen omkring egne studietilbud til utenlandske studenter kom det frem ulike synspunkter. Enkelte institutter ønsker å tilby egne emner undervist på engelsk for utenlandske studenter. Erfaringer fra SVT viser at det er interesse for tilbud omkring den norske modellen med tema omkring likestilling, velferdsstaten etc.. Det er interesse for slike studier for eksempel blant studenter som studerer Scandinavian Studies i utlandet. I stortingsmeldingen om språkpolitikk fremgår det at innenfor forskning og høyre utdanning er norsk under press. Det er viktig å se på hvilket nivå engelsk kan være undervisningsspråk. Innenfor noen fag fungerer det godt å gi forelesninger på norsk kombinert med engelsk pensum, litt ekstra veiledning på engelsk, eventuelt gruppetimer på engelsk. Det er viktig at utenlandske studenter og ansatte får tilbud om god norskopplæring. Erfaringer viser at det er vanskeligere å lykkes både akademisk og på andre måter uten norskopplæring. Studenter som kommer til Norge med bakgrunn i studier i norsk eller Scandinavian Studies er primært interessert i undervisning på norsk. Informasjonen til utenlandske studenter må bli bedre. Dette gjelder alt fra gode nettsider på engelsk til informasjonstavler og skilting på engelsk på Dragvoll.

6 6 av 6 Oppsummering: Vi ønsker et løft på internasjonalisering og vil i første omgang : - se på fleksible måter å utvikle tilbud på engelsk for utenlandske studenter som ønsker å være her for en kortere periode. Dersom vi utvikler skreddersydde tilbud må vi passe på ha ressurser igjen til informasjon og mottak. - se på mulighetene for å utvikle en skreddersydd pakke basert på erfaringer med at mange utenlandske studenter ønsker studier om det som er særegent norsk. - undersøke mulighetene for å rekruttere fra studenter som studerer norsk/scandinavian Studies for eksempel gjennom utvekslingsavtaler - forbedre infrastrukturen både for de som reiser ut og de som kommer inn. HFL 46/2008 YMSE Felles retningslinjer for insitamenter for forskning. Det ble etterlyst felles retningslinjer for insitamenter for forskning. Utviklingen av slike retningslinjer ligger i fakultetets aktivitetsplan for høstsemesteret. Ivar Østerlie fakultetsdirektør