Saksnr. Sak Start Tidsforbruk HFL 90/2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksnr. Sak Start Tidsforbruk HFL 90/2016"

Transkript

1 1 av 2 Det humanistiske fakultet Dato Referanse 2015/21165/BROM Møteinnkalling Til: Kopi til: Instituttledermøtet Nestledere, kontorsjefer, seksjonsledere Gjelder: Møteinnkallingen Møtetid: Møtested: Dragvoll, bygg 2, møterom 7 Saksnr. Sak Start Tidsforbruk HFL 90/2016 Orienteringssaker - Anne Kristine orienterer om aktuelle saker - Karin orienterer om status når det gjelder beredskap og arbeidsmiljø PP i møtet min HFL 91/2016 HFL 92/2016 Publisering i Open access (Åpen tilgang) v/ Henrik Karlstrøm Høring vedr. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet v/ John Vedlegg: Utkast til høringssvar samt bestillingen fra rektor i tre vedlegg min min Pause min HFL 93/2016 Høring Ny rammefordelingsmodell for NTNU v/unni PP i møtet Vedlegg: Notat til fakultetsstyret som grunnlag for å drøfte valg av modell min Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 2, nivå 5, Dragvoll Ann-Karin Bromstad 7491 Trondheim postmottak@hf.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato av 2 Vår referanse 2015/21165/BROM HFL 94/2016 HFL 95/2016 Handlingsplaner 2017 v/ Unni. Oppfølging av vedtak i fakultetsstyret Vedlegg: Notat til fakultetsstyret om hovedprioriteringer og virksomhetsmål min Ymse min

3 HFL NTNUs politikk for samarbeid med næringslivet

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Høringsutkast

21 Innhold Innledning... 3 NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 4 Visjon hovedmål... 4 Hovedmål NTNU skal bidra til samfunnsutvikling og realisering av «kunnskap for en bedre verden» gjennom systematisk og strategisk samhandling med arbeidslivet... 5 Delmål... 5 Veivalg... 5 Hovedmål 2 NTNUs samarbeid med arbeidslivet skal bidra til å utdanne kandidater med relevant og anerkjent kompetanse som kan utfordre etablerte sannheter, møte globale utfordringer og utvikle samfunnets framtidige arbeidsliv... 6 Delmål... 6 Veivalg... 6 Hovedmål 3 NTNUs samarbeid med arbeidslivet skal resultere i internasjonal kunnskapsutvikling og legge grunnlag for innovasjon og nyskaping... 7 Delmål... 7 Veivalg... 7 Plan for implementering av politikk for samarbeid med arbeidslivet... 8 Ressursbehov

22 Innledning Våren 2016 har NTNU begynt utviklingen av en politikk for samarbeid med arbeidslivet i offentlig og privat sektor. Opprettelsen av et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) inngår i implementeringen av denne politikken. Ei arbeidsgruppe ledet av Johan E. Hustad (prorektor nyskaping) og bestående av Jørn Wroldsen (viserektor, NTNU i Gjøvik), Marianne Synnes (viserektor, NTNU i Ålesund) og Monica Lillefjell (forskningsleder NTNU, tidligere HiST) har utarbeidet politikken og vurdert det fusjonerte NTNUs framtidige RSA-organisering, samt mandat og relevant sammensetning. Ei supportgruppe bestående av Sarah J. Paulson (professor/koordinator, rektors stab nyskaping), Ragnhild Nisja (seniorrådgiver, rektors stab forskning, tidligere HiST) og Stine Halle Faugstadmo (rådgiver, NTNU Karriere) har bistått arbeidsgruppa i prosessen. Arbeidsgruppa har hatt møter 29. mars, 26. april, 10. mai, 24. mai og 07. juni, og forholdt seg til følgende mandat: 1. Gå gjennom underlag fra Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) fra de fire tidligere institusjonene (NTNU, HiST, HiG, HiÅ) 2. Etablere en status på hva som har fungert godt, og hva som kan forbedres i samarbeidet mellom NTNU og a. Næringsliv, ulike sektorer b. Helsesektoren (Helse Midt-Norge, Helse Innlandet) c. Fylkeskommuner og kommuner d. Organisasjoner 3. Se på synergier mellom de tre ulike lokasjonene 4. Utarbeide en samlet politikk regionalt, nasjonalt og internasjonalt med veivalg som danner grunnlag for handlingsplan(er) 5. Foreslå organisering og sammensetning av RSA, samt mandat Status internt er blitt etablert gjennom en dialog med fakultetene i Trondheim (NTNU og tidligere HiST) samt på Gjøvik og i Ålesund (april/mai 2016). Det er også blitt holdt møte med studentrepresentanter (mai 2016). Videre er status blitt belyst ved gjennomføring av møter med eksterne representanter for arbeidslivet i offentlig og privat sektor i forbindelse med NTNU Alumni sine nettverkssamlinger på Gjøvik (april 2016) og i Ålesund (november 2015). I tillegg har innspill kommet fra næringslivsrepresentanter i Ålesund og under dialogmøte med KS Sør-Trøndelag (april 2016). Det ble også holdt et møte i Trondheim (mai 2016) med eksterne representanter for arbeidslivet fra Midt-Norge. Denne dialogen har gitt arbeidsgruppa et godt grunnlag for utarbeidelsen av en overordnet politikk for samarbeid med arbeidslivet. Konkrete innspill som arbeidsgruppa har fått under prosessen, gjenfinnes som foreslåtte veivalg under politikkens hoved- og delmål, tiltak knyttet til implementering av politikken, samt konkrete oppgaver for NTNU RSA. Arbeidsgruppa legger med dette fram sitt forslag til NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet, samt forslag til RSAs mandat, organisering og sammensetning i separat dokument. 3

23 Prosessen videre er foreløpig tenkt som følger høsten 2016 og våren 2017: Behandling av forslag til RSA-organisering i NTNUs styre ( august) Høringsrunde ved NTNU Diskusjon av utkast til politikk på første møte i RSA Revidering av politikk etter høringsrunden og i forbindelse med strategiprosessen Behandling av politikk i NTNUs styre (15. februar 2017) Utarbeidelse av handlingsplaner og implementering (våren 2017) NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Utstrakt, velutviklet og godt samarbeid med arbeidslivet regionalt, nasjonalt og internasjonalt er nødvendig for at NTNU skal kunne realisere sitt samfunnsoppdrag. Det er også avgjørende for at NTNU skal kunne oppnå sin strategi om kunnskap for en bedre verden. NTNU har derfor utarbeidet følgende visjon, mål og veivalg for samarbeid med arbeidslivet. Hovedmålene er rettet mot følgende områder: NTNUs generelle samfunnsoppdrag (1), utdanning (2), forskning og kunstnerisk virksomhet, og innovasjon (3). Visjon I samarbeid med arbeidslivet skal NTNU legge premisser for kunnskapsutvikling og skape verdier økonomisk, kulturelt og sosialt slik at vi sammen kan løse sammensatte utfordringer regionalt, nasjonalt og globalt. Samarbeidet skal preges av gjensidig respekt og en forpliktende dialog som utfordrer både universitet og arbeidsliv slik at begge utvikles i internasjonal målestokk. Denne visjonen inngår i og forholder seg til NTNUs overordnede mål om å bli et internasjonalt fremragende universitet, samt NTNUs verdier og etiske retningslinjer. Følgende mål og veivalg er satt for NTNUs samarbeid med arbeidslivet innen utdanning, forskning og kunstnerisk virksomhet, innovasjon og nyskaping: 3 hovedmål 1. NTNU skal bidra til samfunnsutvikling og realisering av «kunnskap for en bedre verden» gjennom systematisk og strategisk samhandling med arbeidslivet 2. NTNUs samarbeid med arbeidslivet skal bidra til å utdanne kandidater med relevant og anerkjent kompetanse som kan utfordre etablerte sannheter, møte globale utfordringer og utvikle samfunnets framtidige arbeidsliv 3. NTNUs samarbeid med arbeidslivet skal resultere i internasjonal kunnskapsutvikling og legge grunnlag for innovasjon og nyskaping 4

24 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling og realisering av «kunnskap for en bedre verden» gjennom systematisk og strategisk samhandling med arbeidslivet Delmål Vi skal: Ha en systematisk og strategisk tilnærming til arbeidsliv på alle nivå Bidra til at NTNUs utdanningstilbud og forskning- og innovasjonsprosjekter møter framtidens kompetansebehov i samfunns- og arbeidsliv Bidra til økonomisk og bærekraftig verdiskapning, og ivareta og videreutvikle vårt samfunnsmessige konkurransefortrinn Utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, komplementære faglige styrker, samt bredden og mulighetene for tverrfaglighet på tvers av fagmiljø og campuser, for å øke samhandlingen med regionalt, nasjonalt og internasjonalt arbeidsliv Etablere allianser som støtter NTNUs visjon og bygge sterkere regionale nettverk Være en foretrukket samarbeidspartner for kulturliv og offentlig sektor og for nærings- og industriutvikling i regionene der vi er lokalisert, og nasjonalt Sammen med arbeidslivet formidle resultatene, vise mulighetene og betydningen av samarbeidet Veivalg Vi skal: - Videreutvikle infrastruktur som bidrar til et velfungerende system for samarbeid med arbeidslivet, herunder gode kommunikasjonskanaler og et mottaksapparat ved NTNU for mulige samarbeidspartnere i arbeidslivet - Skape en kultur som verdsetter en åpen dialog med arbeidslivet og sammen omsette ny kunnskap til praksis - Formidle nytteverdien av kunnskapen og ferdighetene som NTNU utvikler, til arbeidslivet - Tydeligere kommunisere humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse til arbeidslivet i tillegg til vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil - Muliggjøre inkluderende arbeidsliv og læringsmiljø 5

25 Hovedmål 2 NTNUs samarbeid med arbeidslivet skal bidra til å utdanne kandidater med relevant og anerkjent kompetanse som kan utfordre etablerte sannheter, møte globale utfordringer og utvikle samfunnets framtidige arbeidsliv Delmål Vi skal: Utvikle vår studieprogramportefølje i nær kontakt med arbeidslivet Være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning Uteksaminere kandidater som er etterspurt regionalt, nasjonalt og internasjonalt Imøtekomme de behovene for kompetanse, ferdigheter og holdninger som arbeidslivet vil etterspørre og ha nytte av, i læringsutbyttet i våre studier Videreutvikle muligheter for samarbeid på tvers av fagområdene innen utdanning og utvikle studentenes kompetanse i tverrfaglig samarbeid Tilby etter- og videreutdanning av høy kvalitet tilpasset arbeidslivets behov for omstilling og livslang læring Veivalg Vi skal: - Sikre yrkesrelevansen i utdanningene på kort og lang sikt, og styrke koblingen mellom disiplinkunnskap og arbeidsliv - Sikre høy kvalitet i praksissamarbeid - Styrke studentenes karrierekompetanse og kommunisere deres muligheter for samarbeid med arbeidslivet tidlig i studieløpet - Tydeliggjøre arbeidslivsrelevans i våre studier og bedre kommunisere muligheter for å jobbe med forskning og kunstnerisk virksomhet, innovasjon og utviklingsarbeid innen bredden av offentlig sektor - Synliggjøre studentene som en ressurs i samarbeid med arbeidslivet og legge til rette for at studenter involveres i samarbeid med arbeidslivet i større grad - Fremme en markedsorientert kultur for å tilby etter- og videreutdanning 6

26 Hovedmål 3 NTNUs samarbeid med arbeidslivet skal resultere i internasjonal kunnskapsutvikling og legge grunnlag for innovasjon og nyskaping Delmål Vi skal: Arbeide sammen for å fremme innovasjon og omstillingsevne i arbeidslivet regionalt, nasjonalt og internasjonalt Fremme tverrfaglighet og samarbeid med arbeids- og samfunnsliv i forskning, kunstnerisk virksomhet og nyskapingsarbeid Samarbeide med lokalt og regionalt arbeidsliv om å etablere levende laboratorium for å muliggjøre utstrakt praksisnært og anvendt forskning og utviklingsarbeid Samarbeide med bedrifter som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt, og bidra til verdiskapning innenfor prioriterte og framtidsrettede samfunnsområder Stimulere studenter og tilsatte til å delta i entreprenørskap og nyskapingsarbeid, og skape muligheter for dette Veivalg Vi skal: - Være en drivkraft i bærekraftig nyskaping og aktivt oppsøke aktører i arbeidslivet - Videreutvikle vårt samarbeid med ledende kompetansemiljøer, instituttsektoren og næringslivsklynger - Synliggjøre hvordan samarbeid med arbeidslivet bidrar til kunnskapsutvikling og nyskaping - Involvere små og mellomstore bedrifter (smb-er) i større grad i våre samarbeidsprosjekter - Støtte opp kommersialisering av ideer og forskningsresultater gjennom god infrastruktur og profesjonelle støttefunksjoner - Stimulere til økt mobilitet blant studenter og tilsatte (jf. Internasjonaliseringsplan) 7

27 Plan for implementering av politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNU har i dag et utstrakt samarbeid med samfunn- og arbeidsliv på alle nivå, fra studentoppgaver og forskningssamarbeid på individnivå til formaliserte strategiske avtaler på institusjonsnivå. Politikken skal bidra til et mer strategisk, målrettet og systematisk samarbeid med arbeidslivet. Det foreslås at implementeringen skal inngå i NTNUs virksomhetsstyring og bli integrert i den ordinære faglige og administrative ledelsen. Videre foreslås det at NTNU i første omgang benytter eksisterende styringsparametere og institusjonelle kvalitetsundersøkelser som indikatorer for å synliggjøre og «måle» samarbeidet med arbeidslivet (jf. læringsmiljø- og kandidatundersøkelsen, og studiebarometer). Samtidig kan det være behov for å gjennomgå indikatorer for samarbeid med arbeidslivet og ev. innføre nye indikatorer som supplement til eksisterende. Følgende tiltak foreslås fulgt opp på virksomhetsnivå for å sikre implementering av politikken: - Etablere nye råd for samarbeid for arbeidslivet (RSA), samt årshjul for arbeidet - Diskutere og skape felles forståelse for innovasjonsbegrepet (jf. begrepsavklaring), og vurdere hvordan tjenesteinnovasjon best kan rapporteres - Tydeliggjøre viserektorenes, fakultetsstyrets, instituttstyrets og studieprogramrådets rolle i samarbeidet med arbeidslivet, samt tydeliggjøre eksterne representanters mandat og rolle i NTNUs kvalitetssystem for utdanning - Integrere rapportering av samarbeid med arbeidslivet i NTNUs ordinære årsrapportering, herunder vurdere å utvide kvalitetsmeldingen med punkt om fakultetets samarbeid med arbeidslivet (jf. indikatorer) - Sørge for en god infrastruktur for samarbeid med arbeidslivet, herunder vurdere hvordan de eksisterende sentrale støttefunksjonene kan gjøres lett tilgjengelige på alle våre campus - Vurdere å samle eksisterende sentrale støttefunksjoner i et senter for karriere og arbeidsliv med tydelig mandat, som et støttesenter internt for ansatte og studenter, samt en synlig inngangsdør til NTNU for eksterne aktører Følgende tiltak foreslås på fakultets- og/eller instituttnivå for å sikre implementering av politikken: - Etablere strategiske mål for samarbeid med arbeidslivet i strategidokumenter på fakultets- og campusnivå - Utarbeide handlingsplaner for samarbeid med arbeidsliv på fakultets-, institutt- og campusnivå (jf. fagnært ansvar for samarbeidet) 8

28 Ressursbehov Plan for implementering av NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet avdekker ressursbehov sentralt, inkl. på Gjøvik og i Ålesund, og på fakultetsnivå. Den har også avdekket behov for en bedre synliggjøring av ansvarlige kontaktpunkter for samarbeid med arbeidslivet på fakultets- og instituttnivå. Ressursbehovet bør sees i sammenheng med ressursbehovet knyttet til RSAs arbeid og en samlede vurdering av eksisterende støttefunksjoner (jf. RSA-dokument). 9

29

30

31 HFL Ny Rammefordelingsmodell ved NTNU høringsinnspill fra HF

32 1 av 3 Rektor Dato Referanse 2016/27502/ROARTOB Notat Til: Fakultet for ingeniørvitenskap (IV), Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), Det humanistiske fakultet (HF), Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU), Fakultet for økonomi (ØK), Fakultet for arkitektur og design (AD), Vitenskapsmuseet (VM), NTNU i Gjøvik, NTNU i Ålesund, arbeidstakerorganisasjonene, Studenttinget Kopi til: Fra: Arbeidsgruppe Rammefordelingsmodell (RFM) Signatur: HØRINGSNOTAT 2 OM NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) Rektor har oppnevnt ei arbeidsgruppe med mandat til å utrede forslag til ny modell for intern fordeling av bevilgningene som NTNU mottar over statsbudsjettet. Endelig forslag til ny rammefordelingsmodell (RFM) skal etter planen behandles i styremøte 23. januar 2017, og vil tre i funksjon og ha effekt fra og med budsjettåret Som ledd i sitt arbeid gjennomfører arbeidsgruppa to høringsrunder. Den første høringen ble gjennomført i perioden 21. juni til 14. september. Arbeidsgruppa legger med dette fram sitt andre høringsnotat. I dette høringsnotatet legges det fram fire alternative, operative forslag til ny rammefordelingsmodell. Modellforslagene bygger på tall fra forslaget til statsbudsjett for 2017, og det er for hver av alternativene gjort simuleringer av konsekvenser for perioden I høringsgrunnlaget inngår også selve simuleringsverktøyet, slik at høringsinstansene kan gjøre egne analyser og alternative simuleringer. Høringsnotatet følger vedlagt. Deltakere i høringen: På samme måte som sist retter høring 2 seg mot de nye fakultetene, NTNU i Gjøvik, NTNU i Ålesund, arbeidstakerorganisasjonene og Studenttinget. Lederne for de nye fakultetene oppfordres til å organisere arbeidet med å utforme sine høringssvar slik at erfaringer og synspunkter fra alle fusjonspartnerne blir ivaretatt, og slik at alle de miljøene som danner de nye fakultetene blir godt involvert. Det vil også bli arrangert et eget høringsmøte for avdelingslederne i fellesadministrasjonen. Høringsnotatet legges også åpent ut på nettsiden til fusjonsprosjektet, og vi tar gjerne imot høringssvar fra andre enn de formelle høringsinstansene. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim Høgskoleringen Roar Tobro postmottak@adm.ntnu.no Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

33 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 3 De viktigste høringsspørsmålene: De viktigste temaene i høringsnotat 2 er: 1. Hvordan bør en framtidig SO-komponent utformes og forvaltes? 2. Hvilke tilpasninger bør gjøres av de enkelte insentivene og indikatorene som skal inngå i en RFM basert på KDs finansieringsmodell? 3. Hvordan bør forholdet mellom basis- og resultatkomponenten i en framtidig RFM være? Hvordan bør resultatkomponenten utformes? o Hvilke insentiver skal inngå og hvordan bør styrkeforholdet dimensjoneres? o Hvordan bør forholdet mellom resultatinsentivene for hhv. utdanning og forskning balanseres? o Skal resultatinsentivene ha åpen eller lukket ramme? Som støtte for diskusjonen av disse spørsmålene har arbeidsgruppen laget fire alternative modellforslag. 4. Vi inviterer også høringsinstansene til å lage egne, alternative forslag til modeller. Tilsvarende som de fire alternativene gruppa presenterer, må slike forslag være basert på KDs finansieringsmodell. Forslag om alternative modeller må begrunnes og oppbyggingen må være konkret beskrevet slik at forslagene kan modelleres og simuleres. 5. Vi ber høringsinstansene vurdere og rangere modellforslagene og begrunne rangeringen med spesiell vekt på det alternativet dere vurderer som det beste valget for NTNU Underlagsdokumentasjon Sammen med selve høringsnotatet legger vi også ut simuleringsverktøyet som er utviklet. Dette verktøyet er en viktig del av selve høringsgrunnlaget, ved at det gir høringsinstansene mulighet for å gjennomgå og etterprøve de beregningene som er foretatt, herunder også å endre forutsetningene som er gjort i modellen om vekstrater. Vi inviterer også høringsinstansene til å lage egne, alternative forslag til modeller og gjennomføre simuleringer av hvilke konsekvenser og effekter disse vil ha. Som en konsekvens av dette legger vi også ut en beskrivelse av hvordan modellerings- og simuleringsverktøyet er bygget opp og en brukerveiledning som støtte for de som vil gjøre egne beregninger. All bakgrunns- og underlagsdokumentasjon er lagt ut på nettsiden for prosjektet, Det er lagt inn lenker som peker til denne dokumentasjonen underveis i høringsnotatet. Vi har også gjort enkelte simuleringer og sårbarhetsanalyser med tanke på alternative scenarier for NTNUs utvikling. Dette legges ut ut samme sted. Bistand i gjennomføring av høringen: På prosjektet sine nettsider vil det bli lagt ut Powerpoint-presentasjoner som kan være nyttige som støtteverktøy i gjennomføringen av høringen. I tillegg står både arbeidsgruppas medlemmer og sekretariat til disposisjon til å orientere om forslagene på interne høringsmøter e.l. Vi oppfordrer til å ta kontakt med medlemmer i arbeidsgruppa eller sekretariatet for å avtale slik bistand.

34 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 3 Vi inviterer også til en innføring i hvordan simuleringsmodellen er oppbygd og en opplæring i bruk av verktøyet for de som ønsker å bruke verktøyet til å lage egne modellalternativer/simuleringer. Slik opplæring vil bli gitt: Tirsdag 1. november kl på HB 414 (Hovedbygningen) Torsdag 3. november kl HB 414 Påmelding sendes til Andreas Slettebakk Wangen, answ@ntnu.no senest mandag 31. oktober. Høringssvar: Frist: Mandag kl 1200 ephortesak: 16/27502 Sendes: postmottak@adm.ntnu.no Høringssvarene vil bli lagt ut på fusjonssiden så snart høringsfristen er utløpt. Videre framdriftsplan: Med grunnlag i resultatene fra de to høringene, vil arbeidsgruppen utarbeide en sluttrapport med sine endelige anbefalinger og forslag til modeller basert på vurderingene og momentene som kommer frem i denne høringen. Gruppa skal i hht. mandatet legge fram minst to forslag og disse kan bli forskjellige fra de modellalternativene som skisseres i dette høringsnotatet. Sluttrapporten vil etter planen bli overlevert rektor i begynnelsen av desember Det endelige forslaget til ny RFM vil rektor etter planen legge fram for behandling i NTNUs styremøte 23. januar Ny RFM vil tre i funksjon og ha effekt fra og med budsjettåret Vedlegg: Framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) Høringsnotat 2.

35 1 av 9 Det humanistiske fakultet Dato Referanse Notat Til: Fakultetsstyret Kopi til: Fra: Dekanen Signatur: Ny budsjettmodell for NTNU drøfting Vedlegg: - HFs høringsinnspill til runde 1 - Invitasjon til høring RFM runde 2 Forslag til vedtak: «Saken ble drøftet» Bakgrunn for saken NTNUs styre skal vedta ny rammefordelingsmodell (RFM) i januar 2017 med virkning fra budsjettåret En arbeidsgruppe er nedsatt for å utrede ny modell, og første høring for denne modellen ble gjennomført i sommer med høringsfrist Fakultetets innspill er vedlagt. Prosess Det er nå kommet en ny høringsrapport som har frist 21. november. Denne rapporten er sendt ut til instituttene, og diskutert første gang i ledermøte Rapporten inneholder forslag til fire ulike modeller, og fakultetene er bedt om å vurdere og Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

36 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 9 rangere disse. Fakultetene er også invitert til å lage egne, alternative forslag til modeller. Et utkast til høringssvar legges fram til diskusjon i ledermøtet før høringssvaret ferdigstilles. Hensikten med saken Dekanen ønsker å diskutere de ulike modellene med fakultetsstyrets medlemmer. Hovedpunkter i fakultetets innspill i første høringsrunde - Fakultetet ønsker en modell basert på KDs finansieringsmodell, men ikke nødvendigvis med de samme insentivene - Fakultetet argumenterte for en modell med høy basisandel, dvs. prioriterer en modell med stabilitet og dermed mulighet for langsiktig planlegging - Fakultetet foreslo at det som del av RFM innføres utviklingsavtaler mellom rektor og fakultetene, og videre at det innføres et lignende system mellom fakultet og institutt. Avtalene kan knyttes til resultatbevilgningen i modellen og dermed til mål og resultat - Fakultetet gikk inn for en budsjettmodell hvor basis videreføres ut fra et historisk nivå (2017) - Fakultetet henviste til diskusjonen som har gått i bla. Universitetsavisa om finansieringen av disiplinfag ved NTNU; SØF-rapport 02/16 viser at disiplinfag ved NTNU har lavere finansiering enn søsterfag ved UiO og UiB. Fakultetet ber rektor ta initiativ til å gjennomgå basisbevilgningen i IFM for å vurdere om dette medfører riktighet. I så fall bør fakultetets basisbevilgning vurderes spesifikt når nye RFM bygges opp - Fakultetet har i utgangspunktet ikke konkrete innsigelser mot KD-modellens insentiver, men o Fakultetet ba om at det finnes en balanse mellom studiepoengproduksjon og kandidatmidler o Fakultetet foreslo vurdert egne indikator for formidling og for kunstnerisk virksomhet (KDs insentiver er f.eks. ikke i særlig grad tilpasset kunstfagene) - Når det gjelder videreføring av insentiver ned på nivå 3, ber fakultetet om at det på fakultetsnivå må være mulig å gjøre valg når det gjelder insentivstyrken (dvs. gi fakultetene handlingsrom) når det gjelder å styre egen virksomhet og realisere egen strategi.

37 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 9 Fakultetets synspunkter finnes i hovedsak igjen i forutsetninger og/eller forslag i rektors bestilling for høringsrunde 2. Høring nr. 2 omfatter en del forutsetninger samt fire alternative modeller som fakultetet skal rangere. I tillegg tas det opp en del konkrete spørsmål vedr. enkeltelementer i modellene. Forutsetninger for høringsrunde 2 A - Modellen skal bygge på samme metodikk som KDs nye finansieringsmodell, dvs. en basis- og en resultatkomponent - Til forskjell fra KDs modell skal RFM ha en basis-, en resultat- og en strategisk komponent (SO-komponent) - SO-komponenten skal utgjøre 15 % av bevilgningen, den skal øke med 0,5% pr. år fra dagens nivå på 13,5% - Samlet bevilgning fra KD skal fordeles gjennom RFM. RFM vil kunne generere mer midler enn KDs budsjettramme gir, og da skal resultatmidler og SO-midler skjermes og modellen lukkes gjennom reduksjon av basis - Historiske vekstrater som benyttes i modellene er beregnet som et gjennomsnitt for de siste tre år for NTNU som helhet, korrigert for KD sine overordnede vurderinger av forventet utvikling i sektoren B Resultatinsentivene i KD-modellen er som følger: Utdanning: - Antall studiepoeng (åpen ramme) - Antall utvekslingsstudenter (åpen ramme) - Antall ferdigutdannede kandidater (åpen ramme) Forskning: - Antall doktorgradskandidater (åpen ramme) - Inntekter fra EU (lukket ramme) - Inntekter fra NFR og RFF (lukket ramme) - Inntekter fra bidrags- og oppdragsaktiviteter BOA (lukket ramme)

38 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 9 - Vitenskapelig publisering(lukket ramme) C Til diskusjon i denne høringsrunden: - Størrelsen på resultatkomponenten i modellen - Styrke og utforming av de ulike insentivene - Graden av resultateksponering for rammefordelingen over tid - Forholdet mellom resultatinsentivene for hhv. utdanning og forskning Hovedspørsmålet blir da forholdet mellom basis og resultat i modellen. D Konkrete spørsmål vedr. resultatkomponenten som fakultetet vurderer å kommentere: Indikator for studiepoengproduksjon Arbeidsgruppa foreslår at eksternfinansierte studiepoeng ikke skal gi uttelling i denne indikatoren slik den gjorde i NTNUs gamle modell. Gruppa argumenterer med at det ligger tilstrekkelig insentiv i de eksterne inntektene, og at NTNU nå omfatter så mange EVU-tunge miljø at EVU-virksomheten ved NTNU vil øke uten ekstra insentiver. Fakultetet vil minne om at ikke alle fagmiljøene ved NTNU har et like betalingsdyktig marked, og at det derfor er behov for resultatinsentiv for å holde aktiviteten oppe og muliggjøre EVU-virksomhet i hele organisasjonen. Indikator for kandidater Fakultetet tar til etterretning at det ikke gis kandidatmidler for årsstudier i KDmodellen selv om en betydelig andel av fakultetets studenter nettopp er tatt opp på dette studietilbudet. Fakultetet støtter videre gruppas vurdering av at kandidatindikatoren kan fungere som et hinder for tverrfaglighet ettersom kandidatmidler kun tilfaller gradsgivende fakultet og ikke fakulteter som har bidratt inn i graden.

39 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 5 av 9 Forslaget fra gruppa om at man kan redusere størrelsen på kandidatmidlene til fordel for studiepoengproduksjon kan være den enkleste måten å opprettholde arbeidet med tverrfaglighet på. Styrken på indikatorene Fakultetet støtter forslaget om å videreføre KDs modell med resultatuttelling to år etter produksjonsåret. Denne ordningen gir fagmiljøer i vekst uttelling så raskt som mulig, noe som er positivt både faglig (transparens/direkte insentiv) og økonomisk (midler til å dekke kostnader knyttet til veksten). NTNU slipper å drive mellomfinansiering, noe som kan bli nødvendig dersom all produksjon skal «glattes» gjennom bruk av treårig gjennomsnitt. «Glatting» kan imidlertid være et nyttig hjelpemiddel ved fordeling fra fakultet til institutt, mindre enheter kan ha større behov for å «glatte ut» større endringer fra år til år. E Fire alternative modeller er lagt fram: Tre ulike elementer er her i spill: - Styrken på insentivene - Om insentivene har åpen eller lukket ramme o Åpen ramme: størrelsen på bevilgningen avgjøres av uttellingen på indikatorene o Lukket ramme: budsjettrammen er fastsatt på forhånd (andelsmodell) - Hvor mange og hvilke insentiver som inngår 1. «KD-modellen» M1 Denne modellen ligger tett opp mot KDs modell, men resultatkomponenten i KDmodellen er nedjustert til 70 %. En slik nedjustering gir likevel et gap mellom KDs bevilgning og NTNUs modell slik at basisbevilgningen må nedjusteres, men marginalt. Beregninger viser: - NTNUs basis vil i løpet av en periode på åtte år reduseres fra 62% til 57% av samlet bevilgning, dvs. med 5%

40 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 6 av 9 - Utdanningsinsentivet vil øke fra 18% til 22%, dvs. med 4% i denne perioden - Forskningsinsentivet holder seg konstant på 6% - SO-bevilgningen øker med 1% til 15% - HF vil ha en vekst på ca.11 % i perioden - Basisbevilgningen til fakultetet vil reduseres marginalt i perioden «KD-modellen» gjenspeiler KDs hovedmål og langsiktige prioriteringer for hele UHsektoren. Modellen er utdanningsdrevet, veksten vil være størst i utdanningsinsentivene. Basis vil over tid reduseres til fordel for resultat. 2. «Åpen resultatmodell» M2 Alle indikatorene har åpen budsjettramme, dermed blir modellen sterkt resultatdrevet. Resultatbevilgningen er nedjustert til 70 % av KDs bevilgning. Gapet mellom NTNUs modell og KDs modell tas fra basisbevilgningen, og denne nedskjæringen er større enn i KD-modellen. Beregningen viser: - Basisbevilgningen vil i løpet av en åtteårsperioden reduseres fra 62% til 52%, dvs. med 10 % - Utdanningsinsentivet vil øke med 4% fra 18% til 22% - Forskningsinsentivet vil øke med 5% fra 6% til 11% - SO-bevilgningen vil øke med 1% - HF vil ha en vekst på i underkant av 10% i perioden - HF sin basis vil reduseres med 7% i denne perioden Modellen er begrunnet i NTNUs strategi og potensial som forskningsuniversitet. 3. «Åpen resultatmodell felles kjerneinsentiver» M3 Her foreslås det å fjerne noen insentiver for dermed å redusere resultatkomponenten og styrke basisbevilgningen, og dermed fakultetenes handlingsrom. De viktigste resultatinsentivene for NTNU beholdes i form av seks gjennomgående kjerneinsentiver med åpne rammer, og disse er videre redusert til 70% sml. med KDs satser.

41 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 7 av 9 Hensikten med denne modellen er å øke basisbevilgningen til fakultetene for å gi rom for å benytte egne insentiver i tillegg til kjerneinsentivene eller forsterke noen av de sistnevnte. Beregningen viser: - Basisbevilgningen til NTNU vil reduseres fra 63% til 54% i en åtteårsperiode, dvs. med 9% - Utdanningsinsentivet vil øke fra 18% til 22%, dvs. med 4% i løpet av perioden - Forskningsinsentivet vil øke fra 6% til 10%, dvs. med 4% - SO-bevilgningen øker med 1% i perioden - HF vil ha en vekst på ca. 10% i perioden. - Reduksjon i basis for HF vil være på ca. 5,7 % i perioden 4. «Åpen resultatmodell skjermet basis» M4 Her benyttes igjen alle insentivene fra KD og gjenspeiler dermed hovedmålene i sektoren, men styrken på insentivene endres i forhold til KDs modell. Alle insentivene har åpen ramme, og modellen gir 60% styrke for forskning og 50 % for utdanning, dvs. en mer forskningsdrevet modell. Samtidig skal denne modellen skjerme basisbevilgningen til fakultetene. Beregningen viser: - NTNUs basisbevilgning synker fra 68% til 60%, dvs. med ca. 8% i åtteårsperioden - Utdanningsinsentivene er lave i utgangspunktet, dvs. 13% og øker med 3% til 16% i løpet av perioden - Forskningsinsentivene øker fra 6% til 9%, dvs. med 3% i perioden - SO-midlene øker med 1% - HF vil ha en vekst på ca. 10% i denne åtteårsperioden. Reduksjon i basis vil ligge på ca. 3% for HF. Oppsummering Fordeling mellom basis, resultat og omstilling i RFM ved utgangen av åtteårsperioden: Modell Basis Resultat SO Fordeling utdanning/forskning i resultatdelen M1 57% 28% 15% 22/6

42 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 8 av 9 M2 52% 33% 15% 22/11 M3 54% 31% 15% 22/10 M4 60% 25% 15% 16/9 Basis/resultat Etter åtte år har M4 høyest basis og M2 har høyest resultatdel. Modellene M1, M2 og M3 har like høye utdanningsinsentiv, mens M2 har høyest forskningsinsentiv. Modellene 2 og 3 har størst omfordelingseffekt, dvs. størst reduksjon i basis over tid (9 10%). Modell 4 har svakest resultatkomponent, og dermed høyeste basis etter åtte år. Sterkest resultatkomponent (og dermed minst basis) har modell 2. Resultat utdanning/forskning Størst vekst i utdanningsinsentiver har modell 1 mens modellene 2,3 og 4 gir størst vekst i forskningsinsentivene ettersom alle indikatorene har åpen budsjettramme. Resultat HF økning i bevilgning i løpet av perioden De fire modellene gir ikke store utslag for HF; fakultetet vil ha en vekst på mellom 9% og 11% gjennom perioden avhengig av modell. Høyest vekst får HF gjennom KD-modellen. Diskusjonen på HF så langt Saken ble diskutert første gang i instituttledermøtet og har ellers være tema for diskusjoner i fakultetsledelsen. I instituttledermøtet ble det argumentert for at KD-modellen synes å være det tryggeste valget for fakultetet (jfr. humanioras «usikre» rolle i dagens samfunn) og et valg som vil gi HF NTNU samme økonomiske betingelser som søsterfakultetene ved de andre universitetene. I det første høringsinnspillet fra HF ble det understreket at fakultetet ønsket en modell med høy basisandel, dvs. prioriterer en modell med stabilitet og dermed mulighet for langsiktig planlegging. Begrunnelsen for dette ligger nok delvis på at fakultetet på

43 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 9 av 9 dette tidspunktet ikke ser muligheter for betydelig vekst verken innen utdanning (utfordringer med søkertall, gjennomstrømming og frafall) eller forskning. Ved utgangen av åtteårsperioden har M4 høyest basis, etterfulgt av M1. M4 har imidlertid lavest resultatandel, og spesielt utdanningsinsentivene, som betyr mest for HF, er lave gjennom hele perioden på grunn av nedprioritering sml. med forskningsinsentivene. Det må derfor vurderes om ikke M1 likevel er bedre for HF enn M4. I høringen er imidlertid fakultetet bedt om å vurdere hva som vil være det beste valget for NTNU. M2 er designet ut fra NTNUs strategi og potensial som forskningsuniversitet. For å skape muligheter for ekspansjon for fakulteter som leverer gode resultater innen forskning, vil en sterkt resultatdrevet modell være viktig. Modell 2 har åpne rammer for alle insentiver, og gir på denne måten økning både i forskningsinsentiv og utdanningsinsentiv. Til gjengjeld reduseres basisbevilgningen med 10%.

44 1 av 7 Det humanistiske fakultet Dato Referanse 2016/15899 Notat Til: Instituttledermøtet Kopi til: Fra: Dekanen Signatur: Ny Rammefordelingsmodell ved NTNU høringsinnspill fra HF Prosess Høringsnotatet fra arbeidsgruppa for ny RFM ble sendt ut til instituttlederne før sommeren. Saken ble drøftet i instituttledermøtene og Instituttlederne var oppfordret til å sende inn kommentarer, forslag etc. som del av prosessen. 1. Modelluavhengige problemstillinger Fakultetet er opptatt av at det skal legges til rette for tverrfaglig samarbeid på NTNU, jfr. fusjonsplattformens vektlegging av tverrfaglighet i det nye NTNU. Fakultetet tar til etterretning av undervisningssamarbeid på tvers ikke kan løses gjennom en modell, og slutter seg derfor til forslaget i notatet om at det skal lages fellesretningslinjer for internfakturering. Vi anbefaler at retningslinjene har robuste kategorier for å unngå administrativt merarbeid knyttet til mindre beløp. Fakultetet slutter seg til prinsippet om samarbeid om infrastruktur i form av sambruk av laboratorier og verksted, og at det bør utarbeides en klar policy på dette området inkl. prinsipper for internprising Fakultetet slutter seg til et prinsipp hvor internhusleia integreres i ny RFM slik at dagens bevilgning fryses og blir en del av basisbevilgningen. Det bør imidlertid være mulig å endre basisbevilgningen dersom behovet for areal endres betydelig jfr. forslaget om at styret i gitte tilfeller kan justere denne bevilgningen. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

45 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 7 Fakultetet går inn for at fellesadministrasjonen finansieres av en direktetildeling fra styret. En ordning med finansiering gjennom insentiver vil bli utfordrende å etablere og vedlikeholde. Det vil i mange tilfelle ikke være èn-til-èn sammenheng mellom omfanget av kjernevirksomhet og behov for administrative ressurser; strategiske endringer i kjernevirksomheten vil kunne kreve økte administrative tjenester i planleggingsperioder, dvs. før endringene inntreffer og resultatene endrer seg. Finansiering gjennom kostnadshenføring har interessante aspekter, men vil ikke være hensiktsmessig når det gjelder kravet om en mest mulig effektiv administrasjon som krever minst mulig ledelsesressurser. 2. Valg av modell Fakultetet ønsker en modell som legger til rette for kvalitetsutvikling i virksomheten. Budsjettmodellen skal også bidra til å realisere formuleringene i fusjonsplattformen som alle enheter ved NTNU har sluttet seg til. En modell basert på metodikken som er benyttet i KDs finansieringsmodell vil ifølge fakultetets vurdering være den beste for å kunne innfri målet om høy kvalitet i organisasjonen, og også bidra til å gi disiplinfagene en sentral plass i utviklingen av NTNU. Forhåpentligvis vil en slik finansiering være mer på linje med finansieringen av de andre større universitetene i Norge, jfr. IFM som ligger lenger unna KDmodellen enn budsjettmodellene ved UiB og UiO. En modell basert på KDmetodikken vil altså kunne understøtte NTNUs egenart og samfunnsoppdrag som breddeuniversitet. Fakultetet ønsker en robust modell hvor løpende endringer i studieporteføljen ikke har innflytelse på modellen eller skaper merarbeid knyttet til registrering av data i modellen. KD-modellen vil kunne oppfylle dette kravet. Utvikling og vedlikehold av en kostnads- og aktivitetsbasert modell vil kreve betydelig administrativ kapasitet i organisasjonen, noe som ikke er funksjonelt i en periode med politisk krav om administrativ effektivisering Tilslutning til KDs modell betyr ikke at RFM nødvendigvis skal ha de samme insentiver som KDs modell, ut fra sin egenart som universitet vil NTNU kunne ha behov for egne insentiver for å nå de målene som universitetet setter seg. Det samme gjelder utviklingen av forholdet mellom basis og resultat i KDs modell; selv om KD går i retning av større vekt på resultat, skal dette nødvendigvis ikke

46 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 7 gjelde NTNUs modell forholdet mellom komponentene i RFM må være uavhengig av KDs modell. NTNU må ta et selvstendig valg når det gjelder om marked (resultater) skal telle mer enn politikk (basis/strategi). 3. Dimensjonering av komponentene i RFM Størrelsesforholdet mellom komponentene blir førende for handlingsrommet skal handlingsrommet ligge hos NTNUs styre eller hos fakultetene? Ulike størrelsesforhold gir o Ulik evne og ulik behov for omstilling o Ulikheter når det gjelder stabilitet, langsiktighet og forutsigbarhet Det er gitt at modellen skal ha en basis-, en resultat- og en strategisk komponent. To av modellene var i utgangspunktet diskutert som aktuelle for fakultetet å fremme - modell A og modell C. Modell A har en høy basisandel, noe som betyr stabilitet og langsiktighet for fakultetene. Fakultetene får stort handlingsrom, samtidig som muligheten for å øke budsjettrammen gjennom resultatbevilgningen svekkes. Modell C har mindre basisandel enn modell A, men til gjengjeld en større strategisk komponent og liten resultatkomponent. Arbeidsgruppa vurderer alternativ C som det alternativet som best understøtter kvalitetsutvikling, jfr. pkt.5.5 i arbeidsgruppas notat. Muligheten for kvalitetsutvikling er viktig for HF som har økt kvalitet både for forskning og utdanning som hovedprioriteringer i strategien. HF har etter diskusjon i ledermøter valgt å gå for modell A. Mulighet for stabilitet og dermed langsiktig planlegging er avgjørende for et fakultetet som blir relativt sett mindre i det nye NTNU, som har relativt liten BOA-virksomhet og som har utfordringer når det gjelder resultatutviklingen innen utdanningsområdet grunnet lav studenttilstrømming, og lav inntakskvalitet og gjennomstrømming på enkelte av studieområdene. Relativt små fakulteter vil ikke ha stordriftsfordeler knyttet til generering av resultatmidler på samme måte som større fakulteter har.

47 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 7 4. RFM og omstilling Fakultetet mener primært at RFM bør benyttes til å stimulere til omstilling gjennom å legge til rette for slike omstillingsprosesser heller enn «tvang». Økning av omfanget på RSO-tildelingen kan være et godt grep, men innføring av utviklingsavtaler er en interessant tanke ettersom omstilling her gjennomføres gjennom en kombinasjon av tilrettelegging og «tvang». Tilrettelegging har ikke alltid vist seg å være et effektivt grep for å gjennomføre omstilling, og fakultetet ser dermed innføring av utviklingsavtaler som en mulig vei å gå gitt at avtalens innhold fra fakultetets side anses som mulig å realisere. Fakultetet foreslår derfor at det som en del av RFM innføres utviklingsavtaler mellom rektor og fakultetene, og videre at det i neste omgang innføres et lignende system mellom fakultet og institutt. Avtalene kan knyttes til resultatbevilgningen i modellen og dermed til mål og resultat. Avtalene bør være langsiktige og reforhandles årlig som del av dialogene mellom partene. 5. Om insentivstyrke og hastighet Erfaringer fra arbeidet med omstillingstiltak tilsier at endringer må ta noe tid. Fakultetet er usikker på om man gjennom bruk av sterke insentiver vil lykkes bedre enn ved svakere insentiver, selv om svake insentiver kan føre til lavere omstillingsevne. En kan også se for seg en kombinasjon av sterke og svake insentiver innen rammen av en utviklingsavtale. Fakultetet bruker i sin budsjettmodell resultattildeling beregnet etter gjennomsnitt over tre år. Relativt små enheter har utfordringer med å tilpasse sine planer til årlige svingninger i insentivene, og fakultetet benytter gjennomsnittsberegninger for å «glatte ut» og dermed unngå store endringer fra år til år. 6. Innføring av RFM Fakultetet slutter seg i prinsippet til arbeidsgruppas forslag om at bevilgningsrammen 2018 vil bestå av prisjustert ramme fra 2017 korrigert for de endringer i

48 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 5 av 7 resultatbevilgning og basisbevilgning som vil kunne skje ved innføring av ny RFM. Dette er en rasjonell måte å gjennomføre en modellendring på. Fakultetet går inn for et alternativ hvor basis videreføres ut fra et historisk nivå, dermed er fakultetene sikret et minimumsnivå på basis. Den nye resultatkomponenten vil da ikke være bestemmende for nivået på basis. Fakultetet er klar over at denne beregningsmetoden kan føre til omfordelingseffekter, og det kan derfor bli aktuelt å innføre vekst-/nedgangsbegrensning i Fakultetet vil imidlertid peke på at man gjennom å gå ut fra basisbevilgningen fra IFM, drar med seg normeringer knyttet til finansiering av ulike typer faglig virksomhet som ble gjort ved etableringen av IFM. Fakultetet viser til innspill fra Torberg Falck i Universitetsavisa og til SØF-rapport 02/16 hvor det pekes på at disiplinfag ved NTNU har lavere finansiering enn søsterfag ved UiO og UiB. Hvis dette er tilfelle, er det meget alvorlig for disiplinfagene ved NTNU som konkurrerer med de nevnte lærestedene om studenter, faglige ansatte og prosjektmidler. Disiplinfagene ved NTNU danner blant annet grunnlaget for gode profesjonsutdanninger. Fakultetet ber rektor ta initiativ til å gjennomgå basisbevilgningen fra IFM med sikte på å vurdere om det medfører riktighet at disiplinfagene ved NTNU har dårligere finansiering av basis enn lignende fag ved UiO og UiB. Om så er tilfellet bør størrelsen på fakultetenes basisbevilgninger vurderes spesifikt når den nye RFM bygges opp. 7. Insentivstrukturen i RFM Fakultetet har i utgangspunktet ikke konkrete innsigelser mot KDs insentiver, men vil påpeke at bruk av strategiske midler/utviklingsavtaler i flere tilfeller kan fungere bedre enn økonomiske insentiver. Utdanning Innføring av kandidatmidler på utdanningsområdet betyr at insentivet for studiepoengproduksjon blir nedjustert. Ettersom HF har mange studenter som tar

49 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 6 av 7 årskurs, og dermed ikke utløser kandidatmidler (samtidig som vi har utfordringer når det gjelder frafall og gjennomstrømming på BA og MA-nivå), vil denne endringen slå ut negativt for fakultetet. Det er derfor viktig at man forsøker å finne en balanse i RFM mellom studiepoengproduksjon og kandidatmidler som ikke nødvendigvis følger KDs vekting. Spørsmål om kandidatmidler skal fordeles på alle fakulteter som har gitt undervisning inn i graden, er reist. HF er i utgangspunktet positiv til en slik fordeling, men er redd for at den vil medføre mye administrativt arbeid. Skal en slik fordeling ha effekt, må insentivet være sterkt nok til at omfordelingen gir en omfordeling som har en tydelig økonomisk effekt. Fakultetet ber om at man i forbindelse med utformingen av RFMs resultatbevilgning vurderer hvilken kategori de integrerte masterløpene skal plasseres i både på lavere og høyere grad, for studiepoengproduksjon og for kandidatmidler. Lektorstudentene har behov for mer og annen oppfølging enn fagstudentene har, og er derfor dyrere å utdanne. Fakultetet vurderer det som uaktuelt å bruke nøkkeltall fra studiebarometeret som kvalitetsindikator, til det er relevansen for usikker. Innovativ utdanning kan stimuleres på en bedre måte gjennom strategiske midler og/eller utviklingsavtaler enn gjennom økonomiske insentiver. Forskning Fakultetet er enig med arbeidsgruppa i at KDs intensiver fungerer godt på dette området. Samarbeid med arbeids- og næringsliv/nyskaping Fakultetet har ingen forslag til gode resultatindikatorer på dette området. Formidling/samfunnskontakt Fakultetet ønsker en indikator for formidling velkommen, og håper KD lykkes med dette utredningsarbeidet.

50 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 7 av 7 Kunstnerisk kvalitet Fakultetet foreslår at det utvikles egne resultatindikatorer for kunstnerisk virksomhet i ny RFM. Insentivene i KDs modell er ikke i særlig grad tilpasset kunstfagene som dermed ikke kan konkurrere med andre fag så lenge disse fagene ikke har tilfredsstillende insentivordninger. Fakultetsvise, «lokale» insentiver Fakultetet ser ikke behov for at det utvikles lokale insentiver på HF ettersom KDs insentiver passer godt for humaniora, men er åpne for at andre fakulteter kan ha behov for egne insentiver for å følge opp sin strategi. Insentiver rettet mot administrasjonen Resultatindikatorer for administrasjonen vil etter fakultetets vurdering verken være enkle å finne eller gi ønskede gevinster. 8. Viderefordeling av insentiver i RFM ned på nivå 3 Fakultetet er enig med arbeidsgruppa i at fakultetene bør ha stor frihet når det gjelder å utforme sine egne budsjettmodeller. HF ønsker primært å benytte de insentivene som er i tråd med fakultetets utfordringer og mål, dvs. egenart. HF er et relativt lite fakultet, og bruk av for mange insentiver gjør styringssignalene uklare ettersom resultatpotten til fordeling er begrenset og hver indikator veier lite i sammenhengen. Selv om fakultetene er forpliktet på NTNUs strategi, vil det enkelte fakultet ha sine egne strategier og dermed ulike utfordringer knyttet til egne satsingsområder og mål, og det bør derfor være en viss frihet til å designe insentivsystemer som passer til det enkelte fakultet. Dersom det vedtas at NTNU skal ha et gjennomgående insentivsystem, må i alle fall fakultetene har mulighet for å legge inn valg når det gjelder insentivstyrke. Hvis ikke har fakultetene mistet en av sine viktigste verktøy når det gjelder styring av egen virksomhet og dermed realisering av egen strategi.

51 HFL Årsplanen 2017 Hovedprioriteringer og virksomhetsmål

52 1 av 9 Det humanistiske fakultet Dato Referanse Notat Til: Fakultetsstyret Kopi til: Fra: Dekanen Signatur: Årsplanen 2017 Hovedprioriteringer og virksomhetsmål Forslag til vedtak: «1. Fakultetsstyret vedtar følgende hovedprioriteringer med tilhørende virksomhetsmål for perioden : Et studietilbud preget av kvalitet og samfunnsrelevans Forskning og kunstnerisk virksomhet av god kvalitet 2. Styret vedtar de virksomhetsmålene for som er beskrevet i saken. Virksomhetsmålene vil være utgangspunkt for Årsplanen 2017.» 1. Hensikten med saken: Årsplanen er et element i NTNUs PBO-prosess (Plan-, oppfølgings- og budsjettprosessen). Alle fakulteter skal ha årsplaner, og fristen for å levere årsplan 2017 er Planen skal omfatte fakultetets målstruktur og budsjett for Hovedprioriteringer og virksomhetsmål skal vedtas av fakultetsstyret. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå postmottak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

Ny Rammefordelingsmodell ved NTNU høringsinnspill fra HF

Ny Rammefordelingsmodell ved NTNU høringsinnspill fra HF 1 av 7 Det humanistiske fakultet 12.09.2016 2016/15899 Notat Til: Instituttledermøtet Kopi til: Fra: Dekanen Signatur: Ny Rammefordelingsmodell ved NTNU høringsinnspill fra HF Prosess Høringsnotatet fra

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Høringsutkast 27.06.2016 1 Innhold Innledning... 3 NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 4 Visjon... 4 3 hovedmål... 4 Hovedmål 1... 5 NTNU skal

Detaljer

Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske fakultet svarer på spørsmålene i høringsnotat 2 som følger:

Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske fakultet svarer på spørsmålene i høringsnotat 2 som følger: 1 av 5 Det humanistiske fakultet 18.11.2016 Notat Til Rektor Kopi til: Fra HF Signatur: Framtidig rammefordelingsmodell (RFM) Høring 2 Saken har vært diskutert i ledermøter og i fakultetsstyret. Det humanistiske

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Høringssvar 1 fra SU - Ny Rammefordelingsmodell (RFM)

Høringssvar 1 fra SU - Ny Rammefordelingsmodell (RFM) 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Arbeidsgruppa for ny RFM v/roar Tobro Kopi til: Fra: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Dette dokumentet er godkjent elektronisk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tore og Magnus. Dato: Tirsdag Tid: Kl Sted: D9. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Tore og Magnus. Dato: Tirsdag Tid: Kl Sted: D9. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Tirsdag 08.11.16 Tid: Kl. 16.15 Sted: D9 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 25/16 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 18.10.16 * Ref-sak 26/16 Saker fra

Detaljer

Hensikt 2: Å orientere om regler og prosedyrer for omstillingen. (Legges ut på nett fredag 29.4). Ida Munkeby innleder.

Hensikt 2: Å orientere om regler og prosedyrer for omstillingen. (Legges ut på nett fredag 29.4). Ida Munkeby innleder. 1 av 1 Rektor 27.04.2016 2015/19968 Møteinnkalling Til: Fra: Forfall: Gjelder: Dekanmøtets deltagere Rektor Gunnar DEKANMØTE Møtetid: Tirsdag 3. mai 2016 kl. 13.00-15.30 Møtested: Rådssalen, Hovedbygningen

Detaljer

Lise T. Sagdahl, Roar Tobro, Morten Størseth og Andreas S. Vangen deltok.

Lise T. Sagdahl, Roar Tobro, Morten Størseth og Andreas S. Vangen deltok. 1 av 2 Rektor Dato 08.11.2016 Referanse 2015/19968 Møtereferat Til: Fra: Gjelder: Dekanmøtets deltagere Rektor DEKANMØTE Møtetid: Tirsdag 8. november 2016 kl. 13.00-15.00 Møtested: Auditoriet, Suhm-huset

Detaljer

Referat. Arbeidsgruppe RFM. Sekretariatet REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPEMØTE 7/16

Referat. Arbeidsgruppe RFM. Sekretariatet REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPEMØTE 7/16 1 av 5 Arbeidsgruppe RFM Dato 29.09.2016 Roar Tobro Referat Til: Arbeidsgruppe RFM Kopi til: Fra: Sekretariatet Signatur: REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPEMØTE 7/16 Tid: Onsdag 22. september kl 0800-1300 Sted:

Detaljer

Referat fra 1. møte i arbeidsgruppe RFM,

Referat fra 1. møte i arbeidsgruppe RFM, 1 av 5 Arbeidsgruppe RFM Referat fra 1. møte i arbeidsgruppe RFM, 10.03.2016 Til: Arbeidsgruppe RFM Kopi til: Fra: Sekretariatet v/ Lise T. Sagdahl Signatur: Navn Frank Arntsen Anne Borg Olav Bolland Dagfinn

Detaljer

Fakultetsstyremøte O-sak 16/16 Økonomiorientering (inkl. høring RFM)

Fakultetsstyremøte O-sak 16/16 Økonomiorientering (inkl. høring RFM) Fakultetsstyremøte 08.09.16 O-sak 16/16 Økonomiorientering (inkl. høring RFM) Avbyråkratisering og effektivisering 2017-18 Styrevedtak 15.02.16: 5% + 5% over årene 2017 2019 Beregning av effektiviseringskravet

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Ny rammefordelingsmodell (RFM) ved NTNU Oppsummering av høring 2

Ny rammefordelingsmodell (RFM) ved NTNU Oppsummering av høring 2 Ny rammefordelingsmodell (RFM) ved NTNU Oppsummering av høring 2 11 høringsmøter + 2 modellkurs Dato Fra Kl Til kl Forum Sted Innleder Bistår Kvitt 28.10 0900 1130 Styret for NTNU Gjøvik NTNU Gjøvik Roar

Detaljer

Mandat for utredning av den framtidige faglige og administrative organiseringen av NTNU

Mandat for utredning av den framtidige faglige og administrative organiseringen av NTNU 1 av 5 Rektor Notat Til: Fakultetene, Vitenskapsmuseet, NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund Kopi til: Fra: Organisasjonsdirektør Ida Munkeby Signatur: Mandat for utredning av den framtidige faglige og administrative

Detaljer

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. 1 Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas møte 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa. Dessuten møtte: Trond Singsaas og Martha

Detaljer

Svar til høring framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) prinsipper, modeller og insentiver

Svar til høring framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) prinsipper, modeller og insentiver 1 av 5 Det medisinske fakultet 2016/ 15899 Notat Til: Arbeidsgruppe Rammefordelingsmodell (RFM) Kopi til: Fra: Fakultet for medisin og helsevitenskap Signatur: Svar til høring framtidig Rammefordelingsmodell

Detaljer

Kristin Wergeland Brekke, Ragnhild Lofthus og Marianne Dyresen deltar

Kristin Wergeland Brekke, Ragnhild Lofthus og Marianne Dyresen deltar 1 av 2 Rektor Dato 01.12.2016 Referanse 2015/19968 Møteinnkalling Til: Fra: Forfall: Gjelder: Dekanmøtet Rektor Frank, Kari, Johan Dekanmøte Møtetid: Tirsdag 6. desember 2016 kl. 13.00-15.30 Møtested:

Detaljer

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt

Høring - faglig organisering - utredning om ny fakultetsstruktur ved NTNU - svar fra Psykologisk institutt 1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Høring - faglig organisering

Detaljer

Saksnr. Sak Start Tidsforbruk HFL 47/2017. Vedl: Notat til fakultetsstyret av

Saksnr. Sak Start Tidsforbruk HFL 47/2017. Vedl: Notat til fakultetsstyret av 1 av 2 Det humanistiske fakultet 2017/83/BROM Møteinnkalling Til: Kopi til: Instituttledermøtet Nestledere, kontorsjefer, seksjonsledere Gjelder: Møteinnkalling - 03.05.2017 Møtetid: 1215-1500 Møtested:

Detaljer

- Økonomi- IFM bevilgningsrammer RSO rammen RFM høring 2. MH økonomi

- Økonomi- IFM bevilgningsrammer RSO rammen RFM høring 2. MH økonomi - Økonomi- IFM bevilgningsrammer 2017 - RSO rammen 2017 - RFM høring 2 MH økonomi Økonomisaker rammer 2017 prosess lagt frem 29.08 i ledermøte Total ramme nye NTNU KDs fordelingsmodell Gamle NTNU Tidl.

Detaljer

Notat HØRINGSNOTAT 2 OM NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM)

Notat HØRINGSNOTAT 2 OM NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) 1 av 3 Rektor Dato 21.10.2016 Referanse 2016/27502/ROARTOB Notat Til: Fakultet for ingeniørvitenskap (IV), Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), Det

Detaljer

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget.

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget. Vår dato 19.09.2014 Vår referanse 14/18872 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato Deres referanse 1 av 3 Til høringsinstanser jfr. liste i vedlegg Invitasjon til høring om framtidig

Detaljer

METODIKK FOR SIMULERING Dette notatet gir en kort innføring i hvordan simuleringsmodellen er bygget opp og fungerer.

METODIKK FOR SIMULERING Dette notatet gir en kort innføring i hvordan simuleringsmodellen er bygget opp og fungerer. NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) HØRINGSNOTAT 2 UNDERLAGSNOTAT 2: METODIKK FOR SIMULERING Dette notatet gir en kort innføring i hvordan simuleringsmodellen er bygget opp og fungerer. 2.1 Bakgrunn Det at

Detaljer

Høringen har blitt behandlet i en egen arbeidsgruppe, sendt til hvert av instituttene, diskutert i NT s ledergruppe og i NT s fakultetstyre.

Høringen har blitt behandlet i en egen arbeidsgruppe, sendt til hvert av instituttene, diskutert i NT s ledergruppe og i NT s fakultetstyre. Høringssvar fra NT til Rammefordelingsodell høring 2 Høringen har blitt behandlet i en egen arbeidsgruppe, sendt til hvert av instituttene, diskutert i NT s ledergruppe og i NT s fakultetstyre. Overordnede

Detaljer

Rapport vedr. prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU

Rapport vedr. prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU 1 av 7 Økonomiavdelingen Rapport vedr. prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU Til: Kopi til: Fra: Prosjektgruppen IFM 2007 Signatur: Prinsipper for budsjettfordeling ved NTNU 1. Innledning 1.1. Innledning

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Aud Magna Gabrielsen orienterte om status i arbeidet med plan og budsjett for (Se vedlagte presentasjon for utfyllende informasjon)

Aud Magna Gabrielsen orienterte om status i arbeidet med plan og budsjett for (Se vedlagte presentasjon for utfyllende informasjon) 1 av 2 Rektor Dato 16.06.2016 Referanse 2015/19968 Møtereferat Til: Fra: Gjelder: Dekanmøtets deltagere Rektor DEKANMØTE Møtetid: Tirsdag 14. juni 2016 kl. 13.00-14.30 Møtested: Rådssalen, Hovedbygningen

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer

NTNU S-sak 2/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler Roar Tobro

NTNU S-sak 2/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler Roar Tobro NTNU S-sak 2/17 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler Roar Tobro 12.01.2017 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Forslag til rammefordelingsmodell for

Detaljer

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20.08.2007 ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Overordnet prinsipp for budsjettfordeling og inntektsfordelingsmodellen

Detaljer

Referat fra 2. møte i arbeidsgruppe RFM,

Referat fra 2. møte i arbeidsgruppe RFM, 1 av 5 Arbeidsgruppe RFM Referat fra 2. møte i arbeidsgruppe RFM, 13.04.2016 Til: Arbeidsgruppe RFM Kopi til: Fra: Sekretariatet v/ Lise T. Sagdahl Signatur: Navn Frank Arntsen Anne Borg Olav Bolland Dagfinn

Detaljer

Budsjett og Målstruktur. Styreseminar

Budsjett og Målstruktur. Styreseminar Budsjett og Målstruktur Styreseminar 24.08.2011 Økonomisk hovedtall 2011(beløp i mill kroner) Beløp 2011 Midler tildelt fra KD 646 Tilskudd/overføringer fra andre 230 Salgs- og leieinntekter 50 Andre driftsinntekter

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,

Detaljer

HiGs INNSPILL TIL ULIKE KONSEPTER FOR FAGLIG ORGANISERING

HiGs INNSPILL TIL ULIKE KONSEPTER FOR FAGLIG ORGANISERING HiGs INNSPILL TIL ULIKE KONSEPTER FOR FAGLIG ORGANISERING Hovedpunkter HIG kan utvikles til et slagkraftig brohode for det nye NTNU i Sørøst-Norge. For å realisere denne visjonen bør faglig integrasjon

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Nøkkelinformasjon per enhet og for økonomifakultetet

Nøkkelinformasjon per enhet og for økonomifakultetet 1 av 13 Rektor Notat 4 (av 4) Til: Kopi til: Fra: Dekan Monica Rolfsen Deltakerne i workshop 14. desember Gunn Nancy Halsetrønning og Marianne Dyresen, Rektors stab for økonomi Signatur: Nøkkelinformasjon

Detaljer

Innspill til høring runde 2 om framtidig Rammefordelingsmodell (RFM)

Innspill til høring runde 2 om framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) 1 av 10 Innspill til høring runde 2 om framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) Til: Rektor Kopi til: Fra: Dekan IVT Signatur: HMG/STHO Sammendrag SO-komponenten bør ha et nivå på ca. 15 %. Strategidelen

Detaljer

Innlegg fra fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse v/stipendiat i statsvitenskap Jo-Kristian Stræte Røttereng

Innlegg fra fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse v/stipendiat i statsvitenskap Jo-Kristian Stræte Røttereng 1 av 1 Rektor Dato 09.06.2016 Referanse 2015/19968 Møteinnkalling Til: Fra: Forfall: Gjelder: Dekanmøtets deltagere Rektor Gunnar DEKANMØTE Møtetid: Tirsdag 14. juni 2016 kl. 13.00-14.30 Møtested: Rådssalen,

Detaljer

Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014

Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014 NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) UNDERLAGSNOTAT 2 Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014 Dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler (UHsektoren) ble innført i 2002, som ett av flere

Detaljer

Gruppa vedtok i sitt siste møte et forslag til revidert mandat, som legges fram for Styringsgruppa til vedtak.

Gruppa vedtok i sitt siste møte et forslag til revidert mandat, som legges fram for Styringsgruppa til vedtak. Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Styringsgruppa møte 14.09. 2015, kl 1200-1600. Saksliste 38/15 Administrativ organisering fra 2017 Styringsgruppa har tidligere oppnevnt en egen arbeidsgruppe for å utrede NTNUs

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 96/16 Strategiprosessen ved UiS 2016-2017 Saksnr: 16/05864-5 Saksansvarlig: Anne Selnes, Strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: 01.12.2016

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

1. Oversikt over dagens IFM

1. Oversikt over dagens IFM NTNU O-sak 12/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.06.2008 /IBM Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Inntektsfordelingsmodellen N O T A T Formål: Formålet med notatet er å gi et overblikk

Detaljer

Vedlegg til sak 13/12 Gjennomgående indikatorer for NTNU

Vedlegg til sak 13/12 Gjennomgående indikatorer for NTNU Vedlegg til sak 13/12 Gjennomgående indikatorer for NTNU I dette notatet følger en nærmere beskrivelse av hvordan de indikatorene som er foreslått som gjennomgående indikatorer for NTNU vil bli fulgt opp

Detaljer

Tilstede styringsgruppas medlemmer: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa, Synne Grønvold, Ida Munkeby.

Tilstede styringsgruppas medlemmer: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa, Synne Grønvold, Ida Munkeby. Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Møtereferat Styringsgruppas møte 04.05.2015, kl 1400-1645 Tilstede styringsgruppas medlemmer: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa, Synne

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Fokusområder og langtidsbudsjett

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Fokusområder og langtidsbudsjett 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM Fra: Dekan Stig A. Slørdahl S-SAK 05-14 Fokusområder og langtidsbudsjett

Detaljer

Utkast til styresak oversendes for høring i AMU, se vedlegg. Det er ønskelig at AMU diskuterer og uttaler seg i forhold til videre veivalg.

Utkast til styresak oversendes for høring i AMU, se vedlegg. Det er ønskelig at AMU diskuterer og uttaler seg i forhold til videre veivalg. 1 av 1 HMS-avdelingen 21.10.2011 AMU-sak 34/11 Notat Til: AMU Kopi til: Fra: Rektor Signatur: HMS - organisering og ressurser Utkast til styresak oversendes for høring i AMU, se vedlegg. Det er ønskelig

Detaljer

Møtereferat. prodekan Britt Andersen

Møtereferat. prodekan Britt Andersen 1 av 5 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekan Anne Kristine Børresen, prodekan Svein Gladsø, instituttlederne Anne Marit Myrstad, Margrethe Aune, Trine Knutsen (fra 12.40), Dagfinn Døhl,

Detaljer

Styring og ledelse ved instituttene Medvirkningsbaserte prosesser for å innføre andre ordninger enn normalordningen

Styring og ledelse ved instituttene Medvirkningsbaserte prosesser for å innføre andre ordninger enn normalordningen 1 av 5 Rektor Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Direktør for organisasjon og informasjon Signatur: Styring og ledelse ved instituttene Medvirkningsbaserte prosesser for å innføre andre ordninger enn normalordningen

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PEK Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PEK Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 3/09 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 06.01.09 PEK Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Tilsetting av dekaner og prorektorer - Prosedyre og utlysningstekst Tilråding: 1.

Detaljer

Sak til Fakultetsstyret

Sak til Fakultetsstyret Sak til Fakultetsstyret Til: Det medisinske fakultets styre Sakstittel: Fordeling 2020 Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Gaute Frøisland Arkivsaksnummer: 2019/xxxx Møtedato: 11. juni 2019 Innledning

Detaljer

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/1514 Dato: 09.02.2018 Julia Holte Sempler Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

Detaljer

Framtidig Rammefordelingsmodell (RFM)

Framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) Framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) HØRINGSNOTAT 2-24.10.2016 ARBEIDSGRUPPE FOR NY RFM Innhold Leserveiledning... 3 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hovedkonklusjoner fra Høring 1... 4 1.2.1

Detaljer

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Anne Borg Rektor

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Anne Borg Rektor 1 av 5 Notat Til: Kopi til: Fra: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Anne Borg Bestilling av utredningsprosess om organisatoriske rammer og ansvarsforhold for terapiopplæring i psykologistudiet

Detaljer

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning

Detaljer

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås,

Ny målstruktur for UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brev datert fra KD. Forslag til vedtak: Tas til etterretning. Ås, US-SAK NR: 128/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2011/1958 Ny målstruktur for UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk 1 av 5 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Notat Til: Rektor Kopi til: Fra: Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Signatur: Høringsuttalelser fra

Detaljer

Vedtak: LMU anbefaler at psykososialt læringsmiljø blir fokusområde også i 2019 for å sikre god progresjon og kontinuitet i arbeidet.

Vedtak: LMU anbefaler at psykososialt læringsmiljø blir fokusområde også i 2019 for å sikre god progresjon og kontinuitet i arbeidet. 2 1 av 3 23.01.2019 Møtereferat Læringsmiljøutvalgets medlemmer Underutvalgene i Gjøvik og Ålesund, fakultetsforum Møtetid: 23.01.2019 kl 09:30 11:30 Møtested: Gløshaugen, hovedbygningen, 1.etg, rom 101

Detaljer

Til fakultetsstyret HF

Til fakultetsstyret HF Til fakultetsstyret HF Dato: 27.04.2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: 18/2012 Journalnr.: 12/375 Saksbehandler: Inger Langeggen STRATEGIPLAN 2012-2020 FOR FAKULTET FOR HELSEFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyrets

Detaljer

Møtested: Rom 231 Låven 2 etg

Møtested: Rom 231 Låven 2 etg 1 av 1 Det humanistiske fakultet Dato 22.05.2017 Referanse 2017/17346/KBB Møteinnkalling Til: Kopi til: Gjelder: Innkalling til instituttstyremøte 1-2017 Møtetid: Mandag 12.06.2017 Kl. 09.00-12.00 Møtested:

Detaljer

Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks (NVI)

Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks (NVI) Rektor Deres dato 12.12.2008 Deres referanse 200806828 1 av 5 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring: Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering Norsk vitenskapsindeks

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Innkalling til prosjektgruppemøte

Innkalling til prosjektgruppemøte Innkalling til prosjektgruppemøte Tid: 23. april kl. 12 14 Sted: Møterom NYER i kjelleren i Hovedbygningen Gløshaugen Saksliste Beslutningssaker Sak 19/15 Ledelsesfunksjon fra 1.1.2016 Styringsgruppa la

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Ettersom sakene 07 og 08 henger tett sammen, innledet dekanen til disse sakene under ett.

Ettersom sakene 07 og 08 henger tett sammen, innledet dekanen til disse sakene under ett. 1 av 6 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Reidar Gjersvik, Kjersti Fløttum, Tone Jørstad, Torun Klemp (leder), Thomas Brandt, Anne Gjelsvik, Julie Feilberg, Marit Olave Riis-Johansen, Hanne

Detaljer

NTNU O-sak 3/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /EBS/IBM Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 3/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /EBS/IBM Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 3/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 15.02.2010 /EBS/IBM Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Inntektsfordelingsmodellen (IFM) N O T A T 1. Innledning Hensikten med saken er å gi

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2012 Budsjettprosess 2012 I det

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

INNOVASJON OG NYSKAPING

INNOVASJON OG NYSKAPING INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

NMBUs målstruktur

NMBUs målstruktur NMBUs målstruktur Oppbygging av en målstruktur Stortinget har fastsatt sektormål for U H-sektoren Hver institusjon har virksomhetsmål innenfor hver sektor. Virksomhetsmålene skal profilere institusjonene

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 23/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: ØK/TJH Til: Styret Fra: Rektor Om: Strategiarbeidet ved NTNU N O T A T 1. Innledning Notatet skal gi styret en orientering om status

Detaljer

Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet

Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Høringsinnspill i forbindelse om arbeidet med ny fordelingsmodell på SV-fakultetet Innledning Per 21. mai var det kommet inn 8 høringsuttalelse på ny fordelingsmodell. Det inkluderer en felles uttalelse

Detaljer

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe 25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.:D-1 Møtenr. 5/217 Møtedato: 23.1.17 Notatdato: 16.1.17 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: GROSA/JANUN

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 12 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Børre Flovik S-SAK 04-13 Virksomhetsindikatorer

Detaljer

Hensikt: Orientere om arbeidet med stortingsmeldingen, og få innspill fra dekanmøtet på noen av spørsmålene fra statsråden

Hensikt: Orientere om arbeidet med stortingsmeldingen, og få innspill fra dekanmøtet på noen av spørsmålene fra statsråden 1 av 1 Rektor Dato 04.05.2016 Referanse 2015/19968 Møteinnkalling Til: Fra: Forfall: Gjelder: Dekanmøtets deltagere Rektor Ida, Frank DEKANMØTE Møtetid: Tirsdag 10. mai 2016 kl. 13.00-15.00 Møtested: Rådssalen,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Avdeling vernepleie Arkivref.: 2016/712 Dato: 10.03.2017 Odd Arne Paulsen Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse til sak: Organisering

Detaljer

Møte i styret for Program for lærerutdanning. Møtested:

Møte i styret for Program for lærerutdanning. Møtested: 1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning 08.03.2016 2015/865 Vedtaksprotokoll Styret Til stede: Dag Atle Lysne: leder Marit Moseng: representant teknisk-administrativt

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. O-SAK Orientering om status på økonomi og prosess for budsjettplan

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. O-SAK Orientering om status på økonomi og prosess for budsjettplan 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Björn Gustafsson Signatur: Børre Flovik O-SAK 14-15 Orientering

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt 1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13

Detaljer

S a k s p r o t o k o l l

S a k s p r o t o k o l l S a k s p r o t o k o l l F o r s l a g t i l n y s t u d i e s t e d s s t r u k t u r v e d N o r d u n i v e r s i t e t - h ø r i n g s u t t a l e l s e Arkivsak-dok. 201872330 Saksbehandler Roar

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset 1 av 6 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM, Fakultetsledermøtet Fra: Dekan Stig

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 1/2016 Møtedato: 9. februar 2016 Notatdato: 26. januar

Detaljer