Referat fra 2. møte i arbeidsgruppe RFM,

Transkript

1 1 av 5 Arbeidsgruppe RFM Referat fra 2. møte i arbeidsgruppe RFM, Til: Arbeidsgruppe RFM Kopi til: Fra: Sekretariatet v/ Lise T. Sagdahl Signatur: Navn Frank Arntsen Anne Borg Olav Bolland Dagfinn Døhl Dypvig Hilde Grimstad Torunn Klemp Roger Midtstraum Jørn Wroldsen Øystein Risa/Kristian Steinnes Ingvild Sørlie Prosjektsekretariat Roar Tobro Andreas Slettebak Wangen Lise Trondsen Sagdahl Morten Størseth Jan Åge Øyen Til stede Inge Ø. Moen Kristian Steinnes SAKSLISTE: 1. Godkjenning av referat fra 1. møte i Arbeidsgruppe RFM Referat godkjent med merknad gitt i møtet. Møteplan ble bekreftet, men unntak av møtet som er planlagt 7. desember. Dette kolliderer med styremøte samme dag, og det må fastsettes ny dato. 2. Rammefordelingsmodell - plan for involvering Arbeidsgruppen drøftet forslag til plan. Utkastet justeres etter innspillene i møtet og drøftes i rektorat og dekanmøte. Endelig plan legges på nettsiden til RFM-arbeidsgruppen.

2 2 av 5 Arbeidsgruppen anbefaler at det lages noen presentasjoner underveis i prosjektet som kan legges ut på nettsiden og benyttes som informasjon om status og planer for arbeidet på fakulteter og institutter. 3. Utviklingstrekk i virksomhetene / Resultatbasert finansieringsmodell virker den? Saksnotat og presentasjon er vedlagt. Plenumsdiskusjon Hvilke konsekvenser har utviklingstrekkene for framtidig RFM? Hva betyr dette for utforming og bruk av insentiver i framtidig RFM? Momenter fra samtalen: De økonomiske insentivene har vært en viktig drivkraft for økt produksjon. Insentivenes effekt avhenger også av startnivået i virksomheten ved innføring av modellen. Som følge av åpen finansieringsramme på utdanningsområdet har det vært sterke insentiver for å produsere studiepoeng og å «overbooke» opptaket i forhold til tildelte studieplasser Forskningsinsentivene har vært et nullsumspill med lukket ramme og pris per doktorgrad har gått ned. Handlingsrom til strategisk ledelse er viktig. Viktig med strategiske midler. Ulik tilgang på eksterne midler (BOA) gir ulikt handlingsrom for forskning. BOA subsidierer ikke undervisning. På fagområder hvor det er lite tilgjengelige eksterne forskningsmidler, så er studiepoengproduksjon viktig for å skaffe økonomisk handlingsrom. På høyskolene har forskningsinsentivene vært viktige for å utvikle relevante forskningsog utviklingsprosjekter innenfor profesjonsutdanningene. Det er ønskelig med balanse mellom insentiver for forskning og undervisning. Kan tenke på utdanning og forskning som et kretsløp, der det er viktig å utvikle gjensidig forsterkende insentiver. Trenger vi egne insentiver for tverrfaglig forskning? Viktig å tenke kvalitet, ikke bare kvantitet. Insentiver for kvalitet utformes ofte på lokalplanet. Må ha som utgangspunkt at alle faglige ansatte i enhetene har med sin forskningstid inn i det nye finansieringssystemet. 4. Hindringer for tverrfaglig samarbeid om undervisning, forskning og infrastruktur i dagens modeller Presentasjon vedlagt.

3 3 av 5 Gruppediskusjon: Er det hindringer i dagens modeller i forhold til tverrfaglig samarbeid innen utdanning, forskning, infrastruktur mv.? Sekretariatet skriver oppsummering av gruppearbeidet og legger fram tekstutkast for arbeidsgruppen. 5. RFM basert på KDs modell mulig operasjonalisering og mulige konsekvenser. Saksnotat og presentasjon vedlagt Sekretariatet gjennomgikk presentasjonen. Gruppe- og plenumsdiskusjoner om: Styrker og svakheter med en KD-basert RFM sett i lys av mandatet Alternativer basert på KDs modell som bør utredes videre Ideer til helt andre modeller/konsepter Styrker og svakheter med rendyrket KD-modell: Styrker Enkel og transparent modell Kan innføres på samme tid og med samme metodikk som for resten av sektoren Gir langsiktig og stabil basisfinansiering sikrer kontinuitet/forutsigbarhet Har insentiver for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Bryter innebygde omfordelingsmekanismer mellom virksomhetsområder og fakultet Svakheter Viderefører historiske forskjeller på godt og vondt Har priser med kategoriinndeling A-F som ikke alltid samsvarer med kostnadene for ulike utdanninger Kvantitativ i sin forståelse av kvalitet på utdanningssiden Mangler noen insentiver (tverrfaglighet, nyskaping, praktisk-estetiske fag, infrastruktur i utdanning) Tidspunkt for kalibrering har stor betydning (anbefaler 3 års gjennomsnitt i stedet) Mulige ekstra insentiver inn i en KD-modell kan være: Tverrfaglighet Praktisk-estetiske fag Infrastruktur Nyskaping Andre modeller som ble nevnt:

4 4 av 5 Modell fra flere svenske institusjoner: o Undervisningsbevilgning går til programansvarlige som kjøper tjenester fra instituttene o Forskningsbevilgning går til fakultet/institutt o BOA delfinansierer bade forskning og undervisning KD modell, men kun med resultatavhengig finansiering KD modell, med alt i basis realbudsjettert Modell der fakultetene får bevilgning og kjøper alle tjenester Andre momenter fra gruppene: Diskusjon om forholdet resultat/basis. Det er en ubalanse mellom resultatbaserte indikatorer og markedsorientering på den ene siden, og lite fleksibilitet i forhold til å tilpasse kostnadsnivået på den andre for fakultetene. Det er vanskelig å bygge ned tilbud man har bygget opp. En stor resultatbasert andel vil kreve tilsvarende handlingsrom i forhold til å foreta omstillinger og effektivisering. Bør RFM inneholde sterkere insentiver for omstilling, eks. gjennom å forsterke gevinstene med omstilling, kostnadseffektivisering? Kan enten glatte ut ustabilitet eller stimulere til omstilling. Oppmuntre til strukturendringer, gjenbruk av emner, samarbeid, cluster. KD modellen teller det som er lett å telle, men det er litt for enkelt. Alternativer bør fange andre kvaliteter som for eksempel fagfellevurdering, hvordan bidrar kandidatene i samfunnet, osv. Slike hensyn kan kanskje ivaretas av strategiske midler? Det er ofte motstridende resultatindikatorer og insentiver i modellene. Eksempel: Telling av kandidater kan hemme utveksling og studentfrivillighet. 6. Bestillinger til neste møte Alternative modeller Sekretariatet oppsummerte med noen forslag til modeller som kan utredes videre frem mot neste møte: Alternativ 1: KD modell videreført Alternativ 2: A) variant av KD modell med flere insentiver og/eller andre vekter (basis/resultat) B) variant av KD modell som stimulere sterkere til omstilling Alternativ 3: Modell med realbudsjettering Activity Based Costing (ABC)-modell Alternativ 4: Modell med utdanningsbevilgning til programmer og forskningsbevilgning til fakulteter I tillegg vil sekretariatet utrede:

5 5 av 5 Håndtering av fellestjenester, inkludert «resouce center model» som kan være en mulighet i alle alternativer 7. Evaluering av møtet Tilbakemeldinger fra arbeidsgruppen: Ok sakspapirer, men kunne hatt noe mer grunnlag i sakspapirene til siste del av diskusjonen Dynamisk møte Viktige diskusjoner Gode lokaler, men lite hensiktsmessige møbler og litt lav temperatur Neste møte: Onsdag 4. mai kl på Østre Gløshaugen