Innspill til høring runde 2 om framtidig Rammefordelingsmodell (RFM)

Transkript

1 1 av 10 Innspill til høring runde 2 om framtidig Rammefordelingsmodell (RFM) Til: Rektor Kopi til: Fra: Dekan IVT Signatur: HMG/STHO Sammendrag SO-komponenten bør ha et nivå på ca. 15 %. Strategidelen i SO-komponenten er viktigst med tildeling av rekrutteringsstillinger som et viktig stimulans og katalysator for forskningsmiljøene til å satse innenfor prioriterte og nye områder. Med innføringen av TDI og medfølgende endring av NFRs policy for finansiering av infrastruktur blir det viktig at NTNU også prioriterer en betydelig del av SO-potten til investeringsstøtte. Det er viktig at insentiver og indikatorer som inngår i RFM blir tydelige og godt synlige og særlig for de som står i frontlinjen (i produksjonen). Det betyr at insentivene må utformes slik at de også kan benyttes/operasjonaliseres på instituttnivået (nivå 3) der produksjonen skjer. Blant de indikatorene som foreslås er det noen utfordringer knyttet til å operasjonalisere kandidat og utvekslingsstudent som må løses. Størrelsesforholdet mellom basis og resultatkomponenten er den viktigste enkeltfaktoren for utforming av modellen. Modellen bør gi rimelig balanse mellom hensynet til stabilitet og forutsigbarhet på den ene siden og strategisk utviklingskraft på den andre siden. KD-modellen som alle modellforslagene bygger på har i utgangspunktet stor overvekt på basis på bekostning av resultat. Vi støtter derfor et modellvalg med åpen ramme for alle insentivene/indikatorene med en nedskalering av insentivene til maks 70 % og en saldering av resultatrammen mot basis. Slik oppnår vi over tid en utjevning mellom basis- og resultatkomponenten og en styrking av modellens strategiske utviklingskraft. Åpen ramme gir oss forutsigbare enhetspriser på insentivene å forholde oss til. Vi foreslår samtidig at det settes Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Adresser korrespondanse til saksbehandlende enhet. Husk å oppgi referanse.

2 2 av 10 grenseverdier for størrelsesforholdet mellom basis og resultat slik at basis ikke kan bli mindre enn 50 %. Styrkeforholdet mellom insentivene må gjenspeile de strategiske prioriteringene som NTNU ønsker å fremme. Det er viktig at antallet indikatorer begrenses slik at styrken i hver enkelt indikator ikke utvannes. Innenfor utdanningsområdet er det stor forskjell i styrken på indikatorene med hovedvekt på studiepoengproduksjon som tar 76 % av potten. Vi stiller spørsmål ved om det er verdt å ha en indikator knyttet til utveksling så lenge denne tar kun 1,7 % av potten? Vi mener ellers at satsen/stykkprisen for siv.ing-studenter er satt for lavt i forhold til de faktiske kostnadene målt mot andre kategorier. Innenfor forskningsområdet synes de indikatorene som foreslås å være riktig. Vi mener det viktig å fortsatt inkludere bidrag fra arbeids-/næringsliv i BOAomsetningen for å stimulere til samarbeid mellom forskning og arbeidsliv. Balansen i resultatinsentivene mellom utdanning og forskning er i utgangssituasjonen for KD-modellen ganske skjev ved at utdanning får 3 ganger mer enn forskning i samlede resultatinsentiver. Vi har som utgangspunkt at det ikke er noe motsetningsforhold mellom utdanning og forskning og at de 2 områdene er like viktige for NTNU. Derfor mener vi at en modell som gjennom åpne rammer for insentivene bidrar til å utjevne størrelsen av resultatpotten til de to områdene er det beste for NTNU. Vi har gjort en vurdering og rangering av modellforslagene basert på følgende hovedkriterier: o Forutsigbarhet/stabilitet o Enkelhet /transparens o Styrings-/utviklingskraft o Egenart o Balansen utdanning/forskning Vi mener at det er modell 2 og 3 med en åpen resultatmodell som ut fra en helhetlig vurdering peker seg ut som de klart beste alternativene for NTNU. Vi mener «styrings-/utviklingskraft» må være en meget viktig egenskap ved NTNUs framtidige budsjettmodell. Etter vår vurdering er det modell 2 og 3 som klart gir NTNU den sterkeste strategiske utviklingskraften. Disse to alternativene er også de som gir den beste løsningen i forhold til hensynene til enkelhet/transparens, egenart og balanse mellom utdanning og forskning. Utfordringene knyttet til forutsigbarhet og stabilitet er i vesentlig grad knyttet til det «lukkingsbehovet» som oppstår i modellen. Vi mener at både modell 2 og 3 gir mulighet for å styre lukkingsbehovet innenfor forsvarlige rammer og risiko.

3 3 av 10 IVTs svar på spørsmålene i høringsnotatet 1. Hvordan bør en fremtidig SO-komponent utformes og forvaltes? Vi støtter at SO-komponenten utgjør 15 % av RFM og at den innføres gradvis over 4 år. Samtidig er det viktig å sikre fakultetene størst mulig handlingsrom og andelen bør derfor ikke overstige 15 %. En inndeling i strategi og omstilling er en grei ordning, men vi ønsker at strategidelen skal være forutsigbar og vesentlig. For forskningsmiljøene er tilførsel av midler til rekrutteringsstillinger meget viktig og en forutsigbarhet i tilgangen av denne type stillinger er strategisk viktig. Etter vår mening tar forslaget til ny RFM ikke tilstrekkelig hensyn til kostnader til infrastruktur. Klassifiseringen av siv.ing-studier i kategori D gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de faktiske kostnadene ved utdanningen. Innføringen av TDI og nye nasjonale rammer for finansiering av infrastruktur betyr at leiestedene i hovedsak må egenfinansiere drift og reinvesteringer som ofte vil være høyere enn det som bare følger av eksternaktiviteten. Vi mener derfor at det innenfor SO-potten også må prioritere midler som gir rom for nødvendig støtte til modernisering av vitenskapelig utstyr. Omstillingsdelen av SO-komponenten fremstår som mindre konkret og bør derfor være vesentlig mindre. Man bør under denne delen konsentrere seg om enkeltprosjekter, styrt fra NTNU, over en gitt tids- og budsjettramme. Vi støtter at det er behov for tydeligere rammer og retningslinjer for tildeling og oppfølging av SO-midlene. Som eksempel vil tydelig definisjon av varighet og overganger mellom utviklings- og driftsfase gi nyttige avklaringer og økt forutsigbarhet. Utviklingsavtaler kan være en nyttig som en supplerende mekanisme til resultatinsentivene i RFM f.eks. for å stimulere utviklingstiltak knyttet til administrasjon og organisasjon og andre mer kvalitative forbedringer. 2. Hvilke tilpasninger bør gjøres av de enkelte insentivene og indikatorene som skal inngå i en RFM basert på KDs finansieringsmodell? Slik vi rapporterte i høringsnotat 1 ønsker vi en gjennomgående RFM som kan brukes både på nivå 1 og nivå 2. Modellen vil da bli mer transparent og det vil være betydelige lettere å kommunisere modellens virkemåte. På den måte vil modellens strategiske hensikter være lettere å spore. Samtidig bør det være mulig for fakultetene å tillegge egne vektjusteringer i sin lokale modell. For at dette skal la seg gjøre må indikatorene kunne operasjonaliseres på samme måte gjennom nivåene. Dette er ikke mulig ved indikatorene kandidat og utveksling. På grunn av at studieprogrammene, spesielt på siv.ing-fakultetene går på tvers av institutt så kan man ikke basert på studentens studieprogramtilhørighet tilegne ett institutt en kandidatuttelling eller knytte en utvekslingsstudent til ett institutt. For disse to indikatorene har man to valg:

4 4 av Endre måten å operasjonalisere indikatoren på slik at RFM kan benyttes nedover i organisasjonen. 2. Benytte ulike operasjonaliseringer på nivå 1 og 2 (evt. «skru av» indikatorene på nivå 2). Alternativ 2 vil svekke modellens strategiske gjennomgående kraft. Den siste resultatindikatoren på utdanningssiden, studiepoengproduksjon, er lett kvantifiserbar og kan føres ned på institutt. IVT stiller likevel noen spørsmål ved å ekskludere eksternfinansierte studiepoeng fra grunnlaget. Dette utdypes nærmere under tilleggsspørsmål 2. Forskningsinsentivene kan inkluderes og operasjonaliseres på samme måte som i KDs modell. 3. Hvordan bør forholdet mellom basis- og resultatkomponenten i en framtidig RFM være? Hvordan bør resultatkomponenten utformes? IVT ønsker en RFM som sikrer fakultetene stabilitet og forutsigbarhet, men samtidig en modell som bidrar til utvikling og resultatoppnåelse. Vi må ikke undervurdere en budsjettmodells kraft til å skape strategisk endring og utvikling. Det har vi sett mange eksempler på ved IVT de siste 10 årene. KDs modell har 70/30 fordeling mellom basis og resultat. I de fire skisserte modellalternativene varierer basisandelen fra 60 til 52 % i Til sammenligning ville IVTs IFM medberegnet arealramme på husleie og SOkomponent hatt en 51/49 fordeling mellom basis og resultat. IVTs utgangspunkt er at basis og resultat godt kan være like store i en fordelingsmodell, men at basis bør sikres halvparten av rammen. Kommer man under 50 % basis så bør modellen revideres. Ingen av de fire modellforslagene vil med normal produksjonsvekst føre til at basis kommer under 50 % på de seks første årene. Med grunnlag i vurderingene over forslår IVT at forholdet mellom basis og resultat bør ligge mellom 50-55/45-50 %. Resultatkomponenten bør utformes ved parametere for produksjonsvolum innenfor gitte indikatorer innen utdanning og forskning. a. Hvilke insentiver skal inngå og hvordan bør styrkeforholdet dimensjoneres? I KDs modell er det til sammen 8 indikatorer (3 på utdanning og 5 på forskning). 3 av de 5 på forskning er knyttet til omsetning på eksternfinansierte prosjekt. EU-insentivet er meget sterkt hos KD, for 1 MNOK omsetning får du 1,3 MNOK tilbake. I modellforslagene fra RFM foreslås en stykkpris på 0,96 det vil si at man nesten for 1 MNOK for 1 MNOK i omsetning. Dette er fortsatt et meget sterkt insentiv, men som sannsynligvis er nødvendig for å oppfylle visjonen om å flytte komma på EU, som opplagt er et krevende marked å operere i.

5 5 av 10 Avlagte doktorgrader er ved alle modeller forslått som åpen ramme, med en stykkpris på 257 tkr. Dette er nesten en halvering av den stykkprisen IVTs lokale IFM benytter. Doktorgradsutdanningen er selve hjørnesteinen i forskningsaktiviteten og vi ønsker et så sterkt insentiv som mulig. Når det gjelder publisering så er dette en indikator som i stor grad sier noe om kvaliteten i forskningen vår, og er dermed et viktig supplement til de fire andre som i større grad gjenspeiler omfang og størrelse. NFR og BOA omsetning vil gi mellom 70 og 80 tkr per omsatt million. Dette er en grei dimensjonering, også med tanke på at eksternprosjektene i seg selv tilfører bevilgningsøkonomien betydelig overføringer. Når det gjelder de tre utdanningsindikatorene tar man også her utgangspunkt i KDs satser, nedjusterer de til 70 %. Studiepoengproduksjon er den dominerende indikatoren med 76 % av resultatinsentivene for utdanning i modell 2 i IVT mener dette er en riktig dimensjonering hvor man i tillegg får kanalisert inntekten til det fagmiljøet som faktisk tilbyr og gjennomfører hvert enkelt emne. Stykkprisen for en siv.ing-kandidat blir etter nedskalering satt til kr. Dette er etter vår mening for lavt med tanke på hvor kostnadskrevende siv.ing-studiet er i forhold til at utdanningen skal være labog forskningsdrevet. Dette handler om hvor man plasserer siv.ing-studiet i KDs kategoriinndeling for kandidatuttelling. Utvekslingsindikatoren blir i RFM av svært liten betydning, 1,7 % (26 MNOK) av total resultatinsentivene for utdanning i modell 2 i I høringsnotat 1 fra august skrev IVT at hvis en slik indikator skal virke strategisk førende er det en forutsetning at den økonomiske gevinsten blir en motiverende faktor for instituttene. Etter vår vurdering er effekten såpass marginal at man bør vurdere hvorvidt den i hele tatt skal inngå i RFM (slik man foreslår i modell 3). b. Hvordan bør forholdet mellom resultatinsentivene for hhv. utdanning og forskning balanseres? Utgangspunktet må være at det ikke er noe motsetningsforhold mellom utdanning og forskning. Et godt universitet er avhengig av gode resultater både innen utdanning og forskning og disse områdene befrukter hverandre gjensidig. God utdanning må være forskningsbasert ved at forskningen trekkes aktivt inn i undervisningen. Kjerneaktivitetene utdanning og forskning bør likestilles. Dette bør da også gjenspeiles i universitetets budsjettmodell. Ser man på modell 2 i år 2024, er den totale resultatinsentivene for utdanning på over 1,4 MRD. Resultatinsentivene for forskning er halvparten. Med relativt moderate vekstrater vokser den fra 400 MNOK i 2017 (fra 35 til 50 % av utdanningsinsentivene). Man kan argumentere for at strategikomponenten som utgjør 1 MRD i 2024 i stor grad er forskningsdrevet, gjennom rekrutteringsstillinger. I høringsnotat 1 ble det lagt frem at i dagens struktur utgjør

6 6 av 10 rekrutteringsstillingene 60 % av SO-rammen, altså 600 MNOK i 2024 hvis andelen holder seg stabil. Hvis resterende 400 MNOK knyttes til utdanning, organisasjon, tematiske satsingsområder, infrastruktur, kan vi anslagsvis tilskrive 200 MNOK til utdanning, 100 MNOK til forskning og 100 MNOK til organisasjon. Fortsatt vil utdanningssiden være over 200 MNOK større enn forskningsinsentivene. I tillegg er en betraktelig del av basis historisk knyttet opp mot utdanningsaktivitet. Med betraktningene ovenfor skal man ikke være bekymret for at forskningsinsentivene blir for sterke ved modell 2 og 3, snarere tvert imot bør insentivene for forskning styrkes. Hvorvidt det bør skje på bekostning av basis ved å redusere nedskaleringen av forskningsinsentivene eller ved flytte bevilgning fra utdanningsinsentivene er et spørsmål om i hvilken grad man ønsker verning av basis. I tabellen under er det simulert to alternativer til modell 2 år i MRD Modell 2 Modell 2 med reduksjon av utdanningsintensiv og styrking av forskningsinsentiv Modell 2 med styrking av forskningsinsentiv og reduksjon av basis Basis Utd.insentiv Forsk.insentiv Strategikomp Alternativet til høyre i tabellen vil gi en forholdsmessig jevnere fordeling av insentivmidlene mellom utdanning og forskning. c. Skal resultatinsentivene ha en åpen eller lukket ramme? RFMs strategiske styringskraft vil ligge i resultatinsentivene. Modellens påvirkningskraft vil være sterkest ved at rammene for alle insentivene er åpne. Resultatinsentivene skal være en konsekvens av utvikling innenfor prioriterte produksjonsparametere. Koblingen mellom det man produserer og det man mottar av belønning bør være lett kommuniserbar og forutsigbar. Hver enkelt vitenskapelig bør eksempelvis vite at instituttet får kr for ett publikasjonspoeng. IVT har i dag en lokal IFM som har lukkede rammer innenfor hovedkomponentene basis og resultat, slik vist i figuren under.

7 7 av 10 I og med at hovedkomponentene er lukket så kjemper indikatorene innenfor en komponent om en avsatt bevilgning. Dette vil føre til at stykkprisene vil endre seg fra år til år, og at man til tross for vekst innenfor en indikator kan oppleve å få mindre uttelling på den hvis en annen indikator innenfor hovedkomponenten har økt mer. Dette er ikke enkelt å kommunisere. Åpne rammer vil gjøre modellen mer transparent, samtidig som den vil sikre rettmessig uttelling på produksjonsparameterne. 4. Vi inviterer også høringsinstansene til å lage egne, alternative forslag til modeller. Tilsvarende som de fire alternativene gruppa presenterer, må slike forslag være basert på KDs finansieringsmodell. Forslag om alternative modeller må begrunnes og oppbyggingen må være konkret beskrevet slik at forslagene kan modelleres og simuleres. IVT mener de 4 modellene som er presentert i høringsnotatet gir et tilfredsstillende grunnlag for å ta stilling til alternative utforminger av RFM. Vi ser derfor ikke behov for å utforme alternative forslag til modell. 5. Vi ber høringsinstansene vurdere og rangere modellforslagene og begrunne rangeringen med spesiell vekt på det alternativet dere vurderer som det beste valget for NTNU. En samlet rangering av modellforslagene bør så langt mulig skje ut fra en helhetlig vurdering av de kriteriene en anser som mest vesentlig for modellvalget. Vi mener dette bør omfatte kriterier som både dekker viktige grunnleggende egenskaper ved selve modellen og de ulike modellenes evne til å bidra til å oppfylle NTNUs mål og strategier. Vi har nedenfor beskrevet de kriteriene vi mener bør veie tyngst ved modellvalget og deretter vurdert modellalternativene opp mot kriteriene. Forutsigbarhet/Stabilitet RFM er avgjørende for inntektsgrunnlaget for virksomheten ved de ulike

8 8 av 10 fakultetene ved NTNU. Det er viktig at modellen gir rimelig grad av forutsigbarhet og kontinuitet uten store og uforutsette inntektssvingninger som svekker evnen til langsiktig virksomhetsstyring. Samtidig bør modellen ikke skjerme for vesentlige og langsiktige endringer i rammebetingelsene, men tvert imot gi insitament til nødvendige tilpasninger. Enkelhet/transparens Enkelhet og transparens har fra starten vært en viktig premiss for arbeidet med en ny modell. Dette hensynet er primært ivaretatt gjennom å legge modellen så tett som mulig opp til KD-modellen. Når det gjelder basiskomponenten i modellen er det likevel diskutabelt hvor transparent den er, etter som den bygger på en videreføring av basiskomponenten i eksisterende modeller (NTNU og høyskolene). Alle modellalternativene er basert på KD-modellen, men det er likevel forskjeller i hvor lik de er denne og hvordan de over tid antas å utvikle seg i forhold til denne. Styrings-/utviklingskraft En hovedhensikt med RFM er å fremme utvikling og måloppnåelse og dette bør derfor være det kanskje viktigste kriteriet for valg av modellalternativ. Den vesentligste faktoren for modellens utviklingskraft er størrelsesforholdet mellom basis- og resultatkomponenten, men det er også viktig hvor relevant og målrettet de resultatindikatorene som inngår i modellen er sett i forhold til NTNUs strategi. IVT har erfaring for at IFM - med en stor resultatkomponent - gjennom mange år har vært en viktig mekanisme for å bidra til positiv resultatutvikling. Det er likevel slik at resultatkomponentens størrelse og kraft må balanseres mot hensynet til forutsigbarhet og stabilitet. Simuleringer av modellalternativene viser at ved å åpne rammene for resultatinsentivene vil resultatkomponenten over tid vokse på bekostning av basiskomponenten. Som vi har uttrykt ovenfor synes vi at dette innenfor gitte rammer er en riktig utvikling. Egenart KDs modell er bygget for å kunne favne hele bredden av U&H-sektoren. Etter som NTNU, særlig etter fusjonen, dekker hele bredden av sektorens virksomhet er det ikke grunn til å anta at en modell som legges tett opp til KDmodellen vil skape vesentlige utfordringer i forhold til NTNUs egenart. Innad i NTNU er det imidlertid store variasjoner i egenart mellom fakultetene og det er derfor viktig at RFM gir rimelig rom for å kunne tilpasses fakultetenes egenart. Balansen mellom utdanning og forskning Utgangssituasjonen for KD-modellen viser at andelen av rammebevilgningen som går til utdanningsinsentiver er 3 ganger høyere (18 %) enn den andelen som går til forskningsinsentiver (6 %). Det kan være vanskelig å fastslå hva

9 9 av 10 som er riktig balanse mellom utdannings- og forskningsområdene særlig etter som en vesentlig andel av forskningsaktiviteten finansieres utenom rammebevilgningen (eksternt). Simuleringen av de ulike modellene viser at ved å gi åpne rammer for forskningsinsentivene vil vi over tid oppnå en utjevning i fordelingen mellom utdanning og forskning. Vi mener det er en riktig utvikling. Tabell: Rangering av modellforslagene Vi mener at det er modell 2 og 3 med en åpen resultatmodell som ut fra en helhetlig vurdering peker seg ut som de 2 beste for NTNU. Vi har i tabellen ovenfor valgt å ikke vekte kriteriene, men vi mener «styrings-/utviklingskraft» må være en meget viktig egenskap ved NTNUs framtidige budsjettmodell. Etter vår vurdering er det modell 2 og 3 som klart gir NTNU den sterkeste strategiske utviklingskraften. Disse to alternativene er også de som gjennomgående gir høyest score på de andre kriteriene med unntak for forutsigbarhet (stabilitet). Utfordringene knyttet til forutsigbarhet og stabilitet er i vesentlig grad knyttet til det «lukkingsbehovet» som oppstår i modellen og som er høyere for alternativ 2 og 3 enn for modell 1 og 4. På den annen side gir en modell der det er åpen ramme for resultatinsentivene større forutsigbarhet i resultatdelen av modellen ved at det gir vesentlig mindre svingninger i «satsene» for insentivene fra år til år. Lukkingsbehovet må håndteres på en forsvarlig måte og vi mener at både modell 2 og 3 gir mulighet for å styre dette innenfor forsvarlige rammer og risiko. Tilleggsspørsmål: 1. Vi ber om kommentarer/korrektiver/motforestillinger på forslagene til utforming av SO-komponenten og bruk av utviklingsavtaler for prosjekter? Vi viser til våre kommentarer under punkt 1.

10 10 av Vi ber om synspunkter på forslaget om at kun egenfinansierte studiepoeng skal få uttelling I NTNUs strategi heter det at universitetet har et ansvar for å tilby etter- og videreutdanning ut fra de behov samfunnet har, og at den teknisknaturvitenskapelige hovedprofil gir et spesielt ansvar innenfor disse fagområdene. NTNU har en målsetting om å øke EVU-årsenhetene med 75 % innen 2020 (målt fra 2014). Tatt NTNUs ambisiøse mål i betraktning stiller IVT spørsmål ved forslaget om at kun egenfinansierte studiepoeng skal få uttelling i en framtidig RFM. Et insentiv i RFM for å drive med EVU ville gitt NTNU mer kraft bak målsettingen. Samtidig vet vi at det foregår et koordinert arbeid i sektoren for å se på en fullkostmodell for etter- og videreutdanningen. Erfaringer fra implementeringen av TDI tilsier at betraktelig høyere kostnader forbundet med EVU vil bli synliggjort, noe som vil føre til at det blir ulønnsomt å drive denne formen for utdanning. Alternativene man da får er: o sette opp kursavgiften for hver enkelt student o egenfinansiere deler av aktiviteten (såfremt det ikke blir klassifisert som salg eller oppdrag). Å sette opp kursavgiften for en norsk industri som er under press og kraftig omstilling vil sannsynligvis ikke føre til at antall kursdeltakere øker. Det anbefales derfor at man ser på alternativer for en form for honorering og finansiering fra RFM som understøtter den uttalte strategien.