Målstruktur. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: UMB risikoanalyseskjema 2013

Transkript

1 US-SAK NR: 126/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG(E): JAN OLAV AASBØ OG PAUL STRAY ARKIVSAK NR:2011/1958 Målstruktur Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: UMB risikoanalyseskjema 2013 Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner det fremlagte forslag til målstruktur med de endringer som fremkom på møtet. 2. Rektor får fullmakt til å utarbeide samlet tiltaksplan for 2013 for økt studiekvalitet og vitenskapelig publiseringsvirksomhet og heving av kvaliteten på bygninger og infrastruktur. 3. Tiltaksplanen skal inngå i Rapport og planer ( ) på møtet Ås, 27. november 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

2 2 a) Saksfremlegg NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Bakgrunn Universitetsstyret hadde første gangs drøfting av denne nye målstrukturen på møtet Styret fattet dette vedtaket i sak US-118/12: Universitetsstyret ber om at det utarbeides et forslag til ny målstruktur etter de retningslinjer som foreslås i saksfremlegget og innspill som fremkom i møtet. Saksfremlegget i US-118/12 gir nærmere bakgrunn for den nye målstrukturen, og kan leses på I forslaget som her legges frem, er innspill og kommentarer fra Studienemnda, Forskningsnemnda, instituttledere og avdelingsdirektører innarbeidet sammen med universitetsstyrets innspill. Universitetsdirektøren har utarbeidet forslag til risikovurderinger etter drøftinger med instituttlederne og avdelingsdirektørene. Risikovurderingene er knyttet til tiltak og forhold som har innvirkning på kvalitet, kapasitet og relevans. Samfunnsoppdraget for NMBU er utgangspunkt for beskrivelsen av UMBs særpreg og egenart, med nødvendige presiseringer og justeringer.. Universitetsdirektøren har bearbeidet formuleringene av UMBs virksomhetsmål og styringsparametere i tråd med styrets drøftinger på møtet og innspill fra enhetene ved UMB. KD ønsker at institusjonene bruker målstrukturen som et sentralt styringsverktøy. Det er tenkt å være universitetsstyrets viktigste redskap for å nå målene som UMB setter for sin samlete virksomhet. Det foreliggende forslag til målstruktur bygger på styrets prioriteringer om satsing på studiekvalitet, forskningsproduksjon og infrastruktur og bygninger. Kort om KDs krav til målstruktur Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH-institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål med et sett av styringsparametere tilhørende hvert av sektormålene. Institusjonene skal utvikle virksomhetsmål med tilhørende styringsparametere. Virksomhetsmålene og styringsparameterne skal reflektere institusjonenes egenart og særpreg. Summen av KDs sektormål og de nasjonale styringsparameterne, og de lokale virksomhetsmålene med tilhørende lokale styringsparametere, kaller vi institusjonens målstruktur. Til målstrukturen skal institusjonene gjennomføre risikovurderinger. Til slutt skal institusjonene gjøre rede for hvilke tiltak man planlegger å sette i verk for å nå de ambisjoner man knytter til virksomhetsmålene og for å begrense risiko. KD har gitt utførlige og detaljerte retningslinjer for arbeidet med utvikling av målstrukturen, se: av_for_statlige_universiteter_og_hoyskoler_for_2012.pdf.

3 3 Overfor KD skal institusjonene i de årlige «Rapport og planer» redegjøre for målstruktur, ambisjoner, oppnådde resultater, risikoer og planlagte tiltak. UMBs årsplan for 2013 skal legge til grunn ny målstruktur basert på KDs skisserte opplegg. Det framlagte forslaget representerer en betydelig forenkling og konsentrasjon i forhold til dagens målstruktur. Det er lagt vekt på å få fram UMBs egenart og særpreg gjennom 6 virksomhetsmål i tillegg til ett virksomhetsmål som gjelder fusjonen mellom UMB og NVH. Egenart og særpreg UMB har tatt utgangspunkt i det vedtatte samfunnsoppdraget for NMBU som utgangspunkt for beskrivelsen av egenart og særpreg. UMB og NMBU har som mål å bli et anerkjent internasjonalt universitet. Dette skal oppnås ved å dyrke universitetets faglige mangfold innen miljø- og biovitenskap, veterinærmedisin, landbruk, arealog ressursforvaltning, teknologi, økonomi, natur- og samfunnsvitenskaper. UMBs diversitet i forskning og utdanning sikrer en bred og tverrfaglig tilnærming i arbeidet med å oppfylle samfunnsoppdraget. UMB skal være en konstruktiv, fremtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. Kandidatene fra UMB skal være kompetente og reflekterte, og de skal være attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. UMB skal ha ansvaret for forskning på høyt internasjonalt nivå, og på enkelte områder skal universitetet ha forskergrupper som er blant de ledende i verden. Fagmiljøene ved UMB skal utnytte og utvikle sine komparative fortrinn og etablere aktiviteten på høyt anerkjent nivå innen utdanning, forskning og formidling på sine spesifikke områder. UMB skal tilstrebe rasjonell utveksling av undervisning og forskningskompetanse mellom fag, studieprogram og organisatoriske enheter i en fleksibel, ubyråkratisk og effektiv organisasjon, der ansvaret for resultater er entydig plassert. Utvikling av det faglige og kulturelle mangfoldet fordrer omstilling. Akademisk og vitenskapelig fornyelse som bidrar til UMBs overordna målsetting, skal oppmuntres. UMB har helt spesielle forutsetninger fordi forskningsinstitusjonene på Campus Ås og UMB sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap. Disse forskningsmiljøene skaper ny faglig synergi og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. UMB og Campus Ås gir studentene anledning til å delta i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner. Et viktig særtrekk ved UMB er den internasjonale dimensjonen i utdanning og forskning med studenter og ansatte fra nærmere 100 forskjellige nasjoner og med lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. UMB har en faglig bredde og mangfold i utdanning, forskning og formidling som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. Innovasjon og verdiskaping og kunnskapsformidling forutsetter et bredt faglig samarbeid mellom teknologi, naturvitenskap, økonomi, miljøfag og samfunnsvitenskapene.

4 4 Det er denne faglige bredden og det målrettete samfunnsoppdraget som er UMBs egenart og særpreg i den norske universitetsverden. Risikoanalyse UMB må identifisere og analysere risiko forbundet med virksomheten og virksomhetsmålene. På grunnlag av en nøktern analyse av oppnådde resultater skal det utarbeides tiltak som skal forbedre måloppnåelsen. Hvilke virkemidler kan benyttes for å forbedre situasjonen? Hvilken risiko innebærer det å ta i bruk prioriterte virkemidler og tiltak? UMB har, i likhet med de andre universitetene, et overordnet risikobilde som gjelder: - kvalitet - kapasitet - relevans Kvalitet i alle deler av virksomheten er en forutsetning for et universitets virksomhet, og styret har valgt ut studiekvalitet som et særskilt satsingsområde. Med kapasitet menes både lærekrefter, undervisningstilbud, vitenskapelig publisering og fysiske lokaler for ansatte og studenter. Relevans er UMBs mulighet til å utdanne kandidater som er etterspurte, ha forskning som svarer på samfunnsoppdraget og formidling og innovasjon som styrker universitetets omdømme og samfunnsrolle. Hvert år vil analysen av nåsituasjonen vise om virksomhetsmålene kan nås eller ikke, og hvilke tiltak som kan iverksettes innenfor realistiske budsjettrammer. Risikoanalysen og risikovurderingen vil derfor endre seg over tid når det gjelder de konkrete tiltakene. Det er derfor viktig at det overordnete risikobildet som omfatter kvalitet, kvantitet/kapasitet og samfunnsrelevans legges til grunn for de årlige risikovurderingene som skal innarbeides i planer og tiltak. I vedlegg 1 gjengis hvilken rangering instituttledere og avdelingsdirektører gir de ulike risikoelementene som er tatt med i dette forslaget. Tiltaksplan for 2013 på styrets strategiske satsingsområder Tiltaksplanen skal vanligvis vedtas som en del av årsplanen i desembermøtet sammen med budsjettet. Det er imidlertid av avgjørende betydning at alle ledd i UMBs organisasjon så tidlig som mulig i 2013 kan arbeide for å nå målene og gjennomføre tiltakene. På styremøtet i desember legges imidlertid frem forslag til hvilke tiltak som er aktuelle i 2013 for å heve studiekvaliteten, øke forskningsproduksjonen og heve kvaliteten på bygninger og infrastruktur. Med bakgrunn i styrets respons på disse tiltakene vil det bli utarbeidet en samlet plan for tiltak i Forslagene som legges frem har risikoanalysen som utgangspunkt. Det er viktig at analyse av oppnådde resultater henger sammen med tiltakene som skal forbedre og føre til endringer. Universitetsdirektøren legger til grunn at en slik samlet tiltaksplan for de tre strategiske satsingsområdene ferdigstilles primo januar 2013, og at rektor får fullmakt til å godkjenne planen etter de retningslinjer som fremgår av dette saksfremlegget og de endringer og tillegg som styret har på

5 5 møtet Denne tiltaksplanen inngår sammen med de øvrige planene i den årlige Rapport og planer som behandles Sektormål 1: Utdanning KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. UMBs virksomhetsmål er: UMBs kandidater skal ha kompetanse på høyt vitenskapelig nivå som bidrar til bærekraftig utvikling, verdiskapning, bioproduksjon og ressurs- og arealforvaltning. UMB skal utvide og styrke tverrfaglighet, miljøkompetanse, innsikt i verdikjeder og internasjonalt perspektiv i utdanningene Disse virksomhetsmålene skal så analyseres ut fra disse parameterne: KDs styringsparameter Hva skal det måle? Virksomhetsmål Gjennomføring på normert tid Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene Gjennomstrømning Gjennomføring av doktorgradsutdanningen: Vi rapporterer prosentandelen som har fullført doktorgraden innen 2012 av alle dr. kandidater som ble tatt opp i Denne viser at UMB er blant de ledende når det gjelder doktorgradsutdanning. Dette skal måle kvaliteten i studentenes læringsutbytte. Dette kan gjøres i følge KD slik: «Rapportering gjøres gjennom de tilgjengelige data som anses som mest hensiktsmessig. Eksempelvis bruk av kandidatundersøkelser, studentundersøkelser, analyser av studentdata» Denne parameter gjelder begge virksomhetsmål: studenter som gjennomfører på normert tid og med godt resultat uttrykker kvalitet i utdanningen Kvantitativt parameter. Ingen permisjoner skal trekkes fra. Kvalitativt parameter. Denne parameter gjelder for begge virksomhetsmål. UMBs styringsparameter Hva skal det måle? Virksomhetsmål Kandidatene skal være attraktive for relevante jobber nasjonalt og internasjonalt Antall kandidater i relevant jobb 6 måneder etter avlagt eksamen (bachelor, master, Ph.D.) Kvantitativt parameter som viser relevans.

6 6 Identifiserte risikoer er: Risiko for at kvalitet på utdanningen går ned: - Det fysiske arbeidsmiljøet for studenter blir ikke forbedret i Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Utilstrekkelig undervisningskapasitet på prioriterte utdanningsområder. - Færre gode søkere til ledige undervisningsstillinger og støttefunksjoner. Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Ytterligere nedgang i rekrutteringen til UMBs primærnæringsfag. Sektormål 2 - Forskning KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonalt kvalitet. UMBs virksomhetsmål er: UMB skal ha forskning på høyt internasjonalt nivå som bidrar med kunnskap for bærekraftig utvikling (nasjonalt og globalt). Universitetet skal være et forskningsintensivt universitet som fremmer fri og uavhengig forskning. Dette virksomhetsmålet skal så analyseres ut fra disse parameterne: KDs styringsparameter Hva skal det måle Virksomhetsmål Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart Kvaliteten på forskningen. KD forutsetter at institusjonene må definere sin egenart og rapportere forskningsresultater ut fra institusjonenes prioriteringer for å styrke eller videreutvikle denne egenarten UMB og NMBU må definere forskning som fremmer bærekraftig utvikling for å bruke KDs styringsparameter. Aktuelle indikatorer kan her være publikasjonspoeng, tildeling av forskningsprosjekter m.m. Samspill mellom forskning og utdanning KD vil måle hvordan forskning og (forsker)utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet UMB og NMBU må definere egenart og finne data som kan benyttes. UMBs styringsparameter Hva det skal måle Virksomhetsmål Internasjonalisering og kvalitet i forskningen Deltakelse i internasjonalt og nasjonalt arbeid for bærekraftig utvikling og verdiskapning. Aktivitet i SFF er og FME er, ERC, EU, Norhed. Kvalitativ parameter som viser forskningsvirksomhetens kvalitet og relevans.

7 7 Risiko for at kvalitet på forskningen går ned: - Manglende oppdatert vitenskapelig utstyr - Mangel på nye produktive forskere Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Reduksjon i ekstern finansiering av forskning Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Manglende omstilling til nye problemstillinger og utfordringer - Svekket forskningsbasert utdanning på prioriterte områder. Sektormål 3 Formidling og innovasjon KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. UMBs virksomhetsmål er: UMB skal videreutvikle sitt samfunnsengasjement gjennom styrket formidling og kommunikasjon UMB skal være en pådriver og en attraktiv partner for næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for innovasjon og verdiskaping basert på kunnskap fra campus Ås Disse virksomhetsmålene skal så analyseres ut fra KDs styringsparametere: KDs styringsparameter Hva skal det måle Virksomhetsmål Andel inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Fleksibel utdanning Institusjonenes relevans for aktører på ulike nivå i samfunnet. KD vil at tallene kommenteres ut fra institusjonenes egenart og eventuelt andre faktorer KD vil måle samfunnsrollen. Her skal det hentes inn data som viser hvilke hovedaktører UMB og NMBU samarbeider med og hvilke resultater dette samarbeidet har gitt, herunder arbeidet i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og arbeidet med samfunnskontakt Antall kommersialiseringer Antall studenter i etter- og videreutdanning. Denne skal måle institusjonenes arbeid med desentraliserte tilbud og fjernundervisning, samt Denne parameter brukes for begge virksomhetsmålene Denne parameter brukes for begge virksomhetsmål Dette brukes for begge virksomhetsmål

8 8 tilgjengeliggjøring av ordinære utdanningstilbud og organisatoriske løsninger UMBs styringsparameter Hva det skal måle Virksomhetsmål Samarbeidsprosjekter/- aktiviteter med Campusinstitusjonene Faglig konsentrasjon og synliggjøring av resultatene av Campus samlete resultater Samfunnsrelevans Risiko for at kvalitet på formidling og innovasjon går ned: - Risiko for at vi definerer innovasjonsbegrepet for smalt (jf potensialet for innovasjon i forvaltning og offentlig sektor). Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse- Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Risiko for at institusjonene på campus ikke makter å spille på hverandres styrker (1+1<2). Sektormål 4 Ledelse, forvaltning og ressursutnyttelse KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. UMBs virksomhetsmål er: UMB skal være det ledende miljøuniversitet i Norge med bærekraftig drift og forvaltning. UMB skal utvikle et nytt miljø- og biovitenskapelig universitet sammen med Norges veterinærhøgskole. Disse virksomhetsmålene skal så analyseres ut fra KDs styringsparametere: KDs styringsparameter Hva skal det måle Virksomhetsmål Langsiktig økonomisk planlegging Robuste fagmiljøer KD vil måle om de langsiktige økonomiske planene støtter opp under institusjonens mål og strategier. KD viser til at det skal rapporteres om trender som fremgår av økonomiske langtidsplaner/prognoser. KD vil at dette skal indikere bl.a. resultat av SAK. Institusjonene må rapportere hvordan de vurderer fagmiljøenes robusthet ved egen institusjon og hvilke SAK-tiltak som er iverksatt. Denne parameter brukes for begge virksomhetsmålene Denne parameter brukes for målet om nytt universitet ved samorganisering med NVH. Andel kvinner i dosent- og Denne skal måle likestilling i Kvantitativ parameter. professorstillinger faglige toppstillinger Andel midlertidig ansatte Dette skal måle midlertidighet Kvantitativ parameter.

9 9 i U&H-sektoren UMBs styringsparameter Hva det skal måle Virksomhetsmål Avansert infrastruktur og kvalitet på undervisnings- og forskningsfasiliteter Samarbeidsprosjekter/- aktiviteter med NVH (og VI) Ressursprioriteringer og omstillingsvilje. Bygningenes standard som moderne fasiliteter synliggjøres Graden av samordning med NVH og utviklingen av samarbeidet, både faglig og administrativt Kvalitativ parameter som viser kvalitet i den løpende driften og ledelsens evne til å prioritere dette Kvalitativ parameter som viser ledelsens evne til å realisere Stortingets vedtak om å etablere et nytt universitet Risiko for at kvalitet på ledelse, forvaltning og ressursbruk går ned: - Risiko for at fusjonen bidrar til utstrakt og unødig polarisering innen NMBU (1+1<1). Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Risiko for at UMB ikke vil ha budsjetter til å velge langsiktige, bærekraftige løsninger for drift og forvaltning av infrastruktur og bygninger. - Risiko for at UMB vil måtte redusere på vedlikehold og utvikling av bygningsmassen for å klare og holde oppe utdanningsvirksomheten. Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse. Vedlegg

10 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER

11 UMB - Risikoanalyseskjema Risiko knyttet til utdanningen: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik Risiko for at det fysiske arbeidsmiljøet for studenter blir ikke forbedret i ,0 3 0,8 12 4,1 Risiko for utilstrekkelig undervisningskapasitet på prioriterte utdanningsområder. 3 0,8 4 0,7 10 3,7 Risiko for færre gode søkere til ledige undervisningsstillinger og støttefunksjoner. 3 1,0 4 0,9 10 5,4 Risiko for ytterligere nedgang i rekrutteringen til UMBs primærnæringsfag. 3 1,0 4 0,9 11 4,3 Risiko knyttet til forskningen: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik 5 Risiko for manglende oppdatert vitenskapelig utstyr 3 0, ,7 6 Risiko for mangel på nye produktive forskere 3 0,7 4 0,8 12 4,4 7 Risiko for reduksjon i ekstern finansiering av forskning 3 1,0 4 0,6 11 4,9 Risiko for manglende omstilling til nye problemstillinger og 8 utfordringer 3 0,8 4 0,7 9 3,7 Risiko for svekket forskningsbasert utdanning på prioriterte områder ,7 4 0,9 8 4, Risiko knyttet til formidling og innovasjon: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik Risiko for at vi definerer innovasjonsbegrepet for smalt (jf potensialet for innovasjon i forvaltning og offentlig sektor). 3 0,9 3 0,8 6 4,4 Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse 3 0,9 4 1,0 9 5,5 Risiko for at institusjonene på campus ikke makter å spille på hverandres styrker (1+1<2). 3 1,0 4 0,7 12 4,1 Risiko knyttet til ledelse, forvaltning og ressursbruk: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik Risiko for at fusjonen bidrar til utstrakt og unødig polarisering innen NMBU (1+1<1). 3 0,9 4 0,8 12 5,2 Risiko for at UMB ikke vil ha budsjetter til å velge langsiktige, bærekraftige løsninger for drift og forvaltning av infrastruktur og bygninger. 4 0,9 4 1,0 16 6,4 Risiko for at UMB vil måtte redusere på vedlikehold og utvikling av bygningsmassen for å klare og holde oppe utdanningsvirksomheten. 3 0,8 4 0,9 12 5,3 Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse. 3 0,9 4 1,0 11 5,3 Antall respondenter: 22 Risikonivået defineres som følgende: Produkt mellom 1 og 6 utgjør lav risiko Produkt mellom 7 og 12 utgjør moderat risiko Produkt mellom utgjør høy risiko Produkt over 20 utgjør alvorlig risiko Side 1 av 1