Energiutredning Rollag kommune. Energiutredning Rollag Kommune 2013

Transkript

1 Energiutredning Rollag Kommune

2 Innhold Energiutredning Rollag kommune 1 SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET INFORMASJON OM ROLLAG KOMMUNE KORT OM KOMMUNEN BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIFLYT I KOMMUNEN ENERGIBRUK KORRIGERT ENERGIFORBRUK I ROLLAG KOMMUNE HVA ER SPESIELT FOR ENERGIBRUKEN I ROLLAG? KOMMUNENS ARBEID MED ENERGI ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG GJENNOMFØRTE UTREDNINGER REDUKSJON AV FORBRUK. ENØK ENERGIKILDER. UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER BIOBRENSEL I ROLLAG MIKROKRAFTVERK FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN UTBYGGING FORVENTET VEKST I ENERGIFORBRUK FORVENTET ENERGIFORBRUK PROGNOSE FOR ENERGIFORBRUK. ÅRLIG VEKST I PERIODEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER AKTUELLE ENERGIUTFORDRINGER I ROLLAG KOMMUNE DE NESTE 10 ÅR AKTUELLE ENERGITILTAK FOR UTBYGGINGSOMRÅDER GENERELLE ENERGITILTAK LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG 3 OG 4 I EGEN FIL VEDLEGG 1. Enøknormtall for boliger 2. Utbygging i Rollag de neste 20 år, basert på 2013-opplysninger 3. Vedlegg med informasjon om tilskudd, virkemidler ved utbygging m.m 4. Vedlegg med informasjon om alternativ energiforsyning, energibærere m.m 2

3 1 Sammendrag Formålet med en lokal energiutredning for Rollag kommune er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Og en effektiv bruk av energiressurser. Det er avgjørende å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. I denne lokale energiutredningen tas det hensyn til muligheter for bruk av elektrisitet, fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer. Energiutredning for Rollag kommune er en utredning utført av L/L Rollag elektrisitetsverk, hvor Rollag kommune har samarbeidet og bidratt med grunnlagsopplysninger. Energiutredningen er ikke en plan som gir grunnlag for utbygginger, men en beskrivelse av dagens energisituasjon og prognoser på forventet energiforbruk for fremtiden i kommunen. Utredningen inneholder ikke ferdige løsninger, men er konkret, løsningsorientert og peker på områder hvor det er aktuelt med ulike energiløsninger. Den lokale energiutredning og oppdatering av denne vil gi informasjon til Rollag everk sin kraftsystemplan for områder i Rollag kommune. Det bør sørges for at det fins kraft nok, og at overføringssystemene holder også i perioder med svært høyt forbruk. Det må også arbeides for at alternative energikilder tas i bruk. Det er viktig å sikre energitilgangen og gjøre arbeidet med dette mest mulig forutsigbart for everk og kommune. Årlige samarbeidsmøter mellom everk og kommune vil sikre bedre informasjonsflyt. Totalt energiforbruk i Rollag kommune er 45 GWh i et normalår. Kartlegging av energiforbruket i Rollag kommune har vist at det stasjonære energiforbruket baserer seg på 81 % elektrisitet, 3 % petroleumsprodukter og 16 % biobrensel. Totalt energiforbruk pr innbygger er kwh. Et korrigert elektrisitetsforbruk for Rollag kommune er 36 GWh pr år i et normalår. Til sammen vil forventet vekst i energiforbruk i årene fremover utgjøre ca 0,9 % av totalt energiforbruk i 2009 på 45 GWh, noe som tilsvarer ca. 0,4 GWh i årlig vekst. Se kapittel 11 for prognoser. Fremtidig kostnad for elektrisitet, ved og petroleumsprodukter avgjør andel forventet energiforbruk som blir dekket med elektrisitet. Utbygging i Rollag kommune Halvparten av boligutbyggingen i de neste 20 år vil skje rundt Veggli sentrum med et forventet energibehov på ca 1 GWh. I snitt forventes det utbygd 2 boliger på i snitt kvm pr år. Hovedtyngden av hytteutbyggingen i de neste 20 år vil skje på Vegglifjell nord med inntil 690 hytter, Votnedalen med inntil 180 hytter, med inntil 120 hytter og Vorset/skjærbrekka m/sørkje med inntil 120 hytter. Resterende hytter forventes bygd ut andre steder i kommunen, se vedlegg 2 for nærmere informasjon. Forventet hytteutbygging baserer seg på et jevnt antall hytter pr 5 års periode. Hytteutbyggingen forventes å være relativt stabil i hele perioden

4 Forventet energibehov på ca 6,5 GWh. I snitt forventes det utbygd 45 hytter pr år. 0,325 GWh pr år. Det legges her opp til en utbygging på ca 900 hytter av 1300 tomter innenfor en 20 års periode. Det forventes utbygd ca 4000 kvm næringsbyggareal. Det er stor usikkerhet tilknyttet tall for næringsbygg. Det velges å sette en vekst i energibehovet på 0,025 GWh pr år. Dette tallet baserer seg på forventet utbygging. Samlet 0,5 GWh i perioden Energiforbruk innenfor sektor industri er antatt stabilt i perioden. Energiforbruk basert petroleumsprodukter og ved antas å være på samme nivå som i Det er prisen på elektrisitet som avgjør om forbruket av petroleum og ved endrer seg betydelig. Forventet vekst i energibehov er uavhengig av hvilke energibærere som dekker forbruket. Elforbruket i hytter har en økende tendens med økt gjennomsnittlig elforbruk for nye hytter. I perioden 2000 til 2012 er det tilknyttet 660 nye hytter hvor snitt elforbruk er ca kwh pr hytte dersom all merforbruk knyttes til de nybygde hyttene. Tilsvarende tall i perioden for 309 hytter er kwh pr hytte. Det er betydelig økt elforbruk de 3 siste årene som øker snittet for elforbruk i hytter. Det er tydelig at det er benyttet mer elkraft i eksisterende hytter, spesielt i 2010 som var et kaldt år. Energiutredningen er et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer. Rollag kommune blir ikke pålagt noen oppgaver, men kan benytte utredningen som et informasjonsdokument. Rollag kommune har egne prosesser og fatter selv vedtak ved rullering av kommuneplanen og den skal være grunnlaget for prioriteringene/ valgene som kommunen gjør. Aktuelle energitiltak For å påvirke energibruken i Rollag kommune i en mer bærekraftig utvikling bør det satses på langsiktige planer for utbygginger med nødvendig energifleksibilitet. Bruk av lokale energikilder med lokal verdiskapning er gunstig. For å dekke ny energiforsyning de neste 20 år kan følgende tiltak være aktuelle: 1. For større utbygginger. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk, lager etc) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes. 2. Oppfordre utbyggere av næringsbygg, fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergibygg eller passivhus. 3. Etablere næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg. 4. Etablere biokjel-eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg. Lavenergiboliger og passivhus Mer energieffektiv byggeskikk enn gjeldende krav i bygningsforskrifter for næringsbygg, boliger og fritidsboliger. Effekt- og energibehovet i byggene vil bli lavere. Det anbefales å innhente informasjon fra som henvender seg til grunneiere, kommuner, utbyggere, planleggere, næringsliv og regionale myndigheter. Alle aktører har ansvar for å få til en hytteutvikling som ivaretar miljøet på en best mulig måte, samtidig som målene om lokal næringsutvikling ivaretas. 4

5 2 Beskrivelse av utredningsprosessen I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra Forskriften sier at alle områdekonsesjonærer skal oppdatere energiutredningen innen for de kommunene de har konsesjon i. Energiutredningen kommer i tillegg til kraftsystemplanlegging som fortsetter på fylkesbasis som tidligere og hvor målet er å sikre samfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- og sentralnettet. Rollag everk er ansvarlig for å utarbeide lokal energiutredning for Rollag kommune. Utredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS i samarbeid med everket og kommunen. Samarbeidet har i hovedsak vært å samle oppdatert informasjon som Norsk Enøk og Energi AS har innarbeidet i ny versjon av Lokal Energiutredning. Det er benyttet skriftlig og muntlig data fra SSB, Rollag everk og Rollag kommune samt tidligere utførte utredninger og rapporter for kommunen og everket. 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet L/L Rollag elektrisitetsverk Rollag Elverk er et selskap med 7 ansatte som driver distribusjonsnett og kraftomsetning i Rollag Kommune. Selskapet er et lokalt eiet lutlag, er etablert i 1947 og har kontorer i Rollag sentrum. Av 1840 kunder utgjør hytter 958 ved utgangen av 2012 og er den kundegruppen som vokser raskest. Bedriftens interesse for alternativ energi og fjernvarme begrenser seg til å formidle kontakt mellom interesserte utbyggere og fagmiljøene på området. Rollag elverk har ingen planer om å konkret gå inn i slike prosjekter, men dette vurderes fortløpende. Dette er spesielt aktuelt i områder som på sikt vil få effektbehov som vil medføre kostbare utbygginger av forsyningsnettet. 4 Informasjon om Rollag kommune 4.1 Kort om kommunen Befolkning, areal og næring Rollag kommune hadde 1355 innbyggere pr , hvorav ca 20 % bodde på tettstedet Veggli. Hovednæringsveger er landbruk og industri. Kommunens største bedrift er Kongsberg Automotive ASA. Det finnes også flere mindre bedrifter i kommunen både innen bygg og anlegg, transport, varehandel m.m. Kommunens areal er på 449 km 2. Den største servicebedriften er Rollag kommune med om lag 180 ansatte 18 % av husholdningene i Rollag er enpersonshusholdninger. Det er på snittet for Buskerud og Norge på henholdsvis 36 % og 38 %. Snittet for de som bor i par er omtrent på snittet: 25 % i Rollag, 29 % i Buskerud og 27 % i Norge. Sammenligner man enperson, med topersonhusholdninger bor det flest i topersonhusholdninger i Rollag [3](2011). Boliger 89 % av boligene i Rollag er enebolig. Dette er langt over snittet for Buskerud og Norge. Det vil si at kommunen har færre leiligheter enn snittet for Norge, noe som betyr høyere energibruk. Alderen på boligene fordeler seg omtrent som snittet for landet, med unntak av at 5

6 Rollag kommune har en forholdsvis stor andel boliger bygget før % av innbyggerne eier egen bolig, noe som er under snittet for Norge. Størrelsen på boligen er noe større enn i Buskerud og Norge [3](2011). Figur 4-1: Viser oversikt over andel boligtyper i Rollag kommune 120 Bolistørrelse Rollag 2011 Antall Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Annen bygningstype Figur 4-1 Andel boligtyper 6

7 Figur 4-2: Viser byggeår for boliger i Rollag kommune. Boligers byggeår 25 % Rollag Buskerud Norge Byggeår Figur 4-2 Byggeår boliger Figur 4-3: Viser boligareal i boliger i Rollag kommune. Boligareal 40 % Rollag Buskerud Norge 0 Under 50 kvm kvm kvm kvm 200 kvm eller mer Figur 4-3 Boligareal 7

8 5 Beskrivelse av dagens energisystem 5.1 Infrastruktur for energi 5.2 Energiflyt i kommunen 2009 Egenproduksjon: 271 GWh el 7 GWh bio Eksport: 235 GWh el Rollag kommune Forbruk: 44 GWh Figur 5-1 viser energiflyt i Rollag kommune i Kommunen er selvforsynt med strøm og ved Strømnettet Import: 0,7 GWh gass 0,8 GWh petroleumsprodukter Det er god kapasitet i Rollag everk sitt nett i dag. Som status på energileveranser er tall fra 2012 benyttet, hvor det ble levert 38,22 GWh/år fordelt på 1840 kunder. Samlet kapasitet i transformatorstasjonene i Rollag er kva pr Det er 109 transformatorstasjoner på 230 V, og 35 transformatorstasjoner på 230/400 V, samlet 145 stk i Rollag. 22 kv høyspentnettet i Rollag har en samlet lengde på 113 km fordelt med 59 km luftlinjer og 54 km jordkabel. 230/400 V lavspentnettet har en samlet lengde på ca 227 km fordelt med 113 km luftnett og 114 km jordkabel. All innmating fra overliggende elnett skjer fra Mykstufoss kraftverk eller Rollag trafostasjon. I tillegg er det mulig å mate fra Nore, Tinn og Flesberg. Nyanlegg / Drift: Arbeidet med modernisering og utbygging av nettet holder frem, og noen få betongmaster er skiftet ut. Utskifting av betongmaster blir ikke utført i den takt man kunne ønske, siden det er en høy kostnad pr. punkt. Disse anleggsdeler har opp mot en alder av 60 år. Det gjenstår ca. 8

9 15 km med betongmaster i nettet. Kostnadsmessig er det gunstig å bygge om deler av nettet til kabel. Det er også utført noen arbeider på lavspenningsnettet for å forbedre i de mest utsatte områdene. I hytteområder har Sunntjønn og Gverset blitt utbygget med strømtilførsel til nye hytter i samarbeid med Vegglifjell Strømutvikling AS. Fremtidsplaner: Bedriftens høyspenningsnett fra 1947 ble bygget opp som luftnett med betongmaster. Alle utvidelser av nettet etter dette er bygget opp som tremastlinjer. Gjennom årene har også en del av de gamle betongmastene brukket sammen og blitt erstattet med tremaster eller kabelnett som vil bli mer vanlig i årene fremover. Det gjenstår en hel del gamle betongmastlinjer som vil bli skiftet ut fortløpende, da dette linjenettet etter hvert vil forårsake feilsituasjoner. Bedriften har som et av sine mål å redusere antall mastetrafoer til fordel for trafoer i nettstasjon på bakken, og å plassere disse slik at man reduserer tap og øker tilgjengeligheten i tilknytning til reparasjon, feilsøking og tilsyn. Tap i nettet utgjør 4,54 % av kraftomsetningen i bygdenettet og må anses som lite tatt i betraktning kommunens spredte bosetning og elverkets utstrekning av nett [10]. Egetforbruket til Mykstufoss kraftverk beregnes til kwh pr. år Kapasitet i elnettet Dersom den tendensen man har sett de siste årene med stadig økning i effektuttak fortsetter, vil man oppleve problemer med kapasiteten i nettet. Dette vil gjelde fra og med nettstasjon og oppover i nettet. Høylastperiodene i kraftnettet inntreffer i kuldeperioder og når mange skal varme opp husene med elektrisitet. Dersom fortsatt elektrisitet skal dekke store deler av oppvarmingen i våre hjem vil dette medføre behov for forsterkninger og utvidelser i eksisterende kraftnettet. Et annet alternativ er at forbrukere som har mulighet til å substituere deler av forbruket til andre energibærere gjør dette i høylastperioder hvor muligens prisen på el er høyere enn konkurrerende energipriser for olje, ved eller gass. Dette krever at bygningen er utstyrt med vannbårent oppvarmingssystem. Et alternativ til forsterkning og utvidelse er å gjøre tiltak for å redusere forbruket i høylastperioder, slik at investeringer i nettet kan utsettes. Tiltak kan være å koble ut større elforbrukere i næringsbygg og industrien eller å koble ut treg last som varmtvannsbereder og elektrisitet til varmekabler i boliger. Dette kreves at det bygges infrastruktur for styring av last, toveiskommunikasjon. Elnettets feil- og avbruddstatistikk Feil- og avbruddstatistikk i tabell 5-2 refererer til ikke-levert energi (ILE) i Rollag kommune i 2004 og I 2005 tilsvarer ILE 0,022 % av totalt levert strøm i Rollag. Tabell 5-2 viser oversikt over ILE og avbrudd effekt i Rollag kommune i Hendelse Sum Rollag 2004 Sum Rollag 2005 ILE [kwh] Avbrutt effekt FB [kw] - - I % av levert energi 0,029% 0,022% For 2006 er tilsvarende tall 0,003 % for Rollag. For 2007 er tilsvarende tall 0,014 % for Rollag. For 2008 er tilsvarende tall 0,02 % for Rollag. For 2010 er tilsvarende tall 0,015 % for Rollag. For 2012 er tilsvarende tall 0,09 % for Rollag. 9

10 Alderssammensetning Figurene 5-3 og 5-4 viser alderssammensetningen av ulike komponenter i nettet. Alderssammensetning på trafoer antall trafoer alder i år Figur 5-3: Alderssammensetningen på trafoer i Rollag. antall meter Aldersspredning på kabler og linjer - 22 kv Aldersspredning på kabler og linjer - lavspent Antall meter antall år Figur 5-4: Alderssammensetningen av kabler og linjer i Rollag. 10

11 5.2.3 Fjernvarme Energiutredning Rollag kommune Fjernvarme eller nærvarme er uttrykk som blir brukt for et oppvarmingssystem som benytter en felles varmesentral og hvor varmen blir distribuert gjennom varmerør til flere bygg. Som energikilde kan man bruke nesten alle energikilder ofte i kombinasjon med olje eller strøm til reserve-og spisslast dekning. Fordeler med bruk av et fjernvarmeanlegg er at man får storskala fordeler for drift og vedlikehold. I tillegg kan man bruke energikilder som ikke kan brukes til enkelte boliger til en forsvarlig kostnad. Pga store innkjøp kan brenselpriser holdes lave. Ulempen er at man må regne med et energitap i nettet. For å vurdere lønnsomheten i et fjernvarmeanlegg må man vite mer om geografisk utforming i et område. Avstanden mellom bygg og energibehovet bestemmer rørkostnadene. I tillegg må man velge en energikilde som skal brukes i varmesentralen. Så kan man beregne en produksjonspris for varmen levert til boenhetene. Som regel må denne prisen være lavere enn prisen for strøm for å få fjernvarme til å bli økonomisk attraktiv både for et fjernvarmeselskap og for boligeiere. Ut fra den overnevnte vurderingen og erfaringer i Norge er biobrensel, avfall og varmepumper de varmekildene som er best egnet til bruk i et fjernvarmenett. For å vurdere lønnsomhet i fjernvarmeanlegg utarbeides en varmeplan over området for å kartlegge alle vannbårne anlegg i et bestemt geografisk området og se på muligheter for å etablere et fjernvarmeanlegg. Avstander mellom bygg og totale mengde energi til oppvarmingsformål er viktige parametere i denne sammenhengen. Enova gir støtte til prosjekter som øker bruken av alternativ energi Fjern-/nærvarmeanlegg i Rollag kommune Det er ingen større fjern-/nærvarmeanlegg i Rollag kommune. Kommunehuset har egen pelletskjel. Bygdeheimen og Veggli skole har pelletskjel Vannbåren varme Boliger Figuren under viser oppvarmingssystem i boliger i Rollag sammenlignet med snittet for Buskerud og Norge. Grafen viser at 13 % av boligene i Rollag har kun ett oppvarmingssystem, hvorav det mest vanlige er fast brensel, ved. Dette er langt under snittet for Norge og Buskerud med kun ett oppvarmingssystem. Av de som har to oppvarmingssystemer er den vanligste kombinasjonen elektrisk pluss ovn for fast brensel (ved). 7 % av boligene i Rollag har muligheter for vannbåren varme enten alene eller i kombinasjon med andre systemer. Dette er langt under snittet for landet og betyr liten fleksibilitet i energisystemet for boliger. I de siste årene har ca % av alle nye boliger som ble bygget i Norge installert vannbåren oppvarming. 11

12 Figur 5-5: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med kun ett oppvarmingssystem 35 % Et annet system for oppvarming Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel 5 0 Rollag Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Elektriske ovner/varmekabler e.l. Figur 5-5 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Figur 5-6: Stolpediagram viser oversikt over oppvarmingssystem i boliger. Boliger med flere oppvarmingssystemer Andre kombinasjoner % Rollag Buskerud Norge Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og en eller flere andre systemer Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Figur 5-6 Oversikt oppvarmingssystem i boliger Næringsbygg og industri En måte å finne ut hvor stor del av energibehovet dekkes gjennom vannbårne anlegg er å se på den uprioriterte delen av elektrisitetsforbruket. I perioden ble det ikke solgt strøm som fleksibel kraft til næringsbygg i Rollag. Denne elektrisiteten brukes som regel til oppvarming av vannbårne oppvarmingssystemer med elkjeler. Fordi disse anleggene ofte har en alternativ energikilde som olje eller gass vet vi ikke hvor mye energi som blir brukt gjennom vannbårne systemer for næringsbygg. Man kan f.eks. anta at den største delen av lettolje- og gassforbruket til tjenesteyting blir benyttet til oppvarming gjennom vannbårne anlegg. For 2009 var dette lik 0,7 GWh. I tillegg benyttet Kongsberg Automotive sin kjele ca 3,3 GWh i 2009, mens det var 2,66 GWh i

13 Kongsberg Automotive er kommunens største energiforbruker med ca 9,5 GWh elektrisitet i tillegg til nevnte kjelkraft i Rollag kommune er en stor byggforvalter. Det er i tillegg noen spredt plassert private næringsbygg i kommunen innen bygg og anlegg, transport, varehandel, Numedal folkehøgskole idrettskolen. Hytter og fritidsboliger Det er i Rollag kommune registrert 1407 hytter i år hytter er tilknyttet strøm pr I 2005 ble 54 hytter tilknyttet elnettet. I 2006 ble 65 hytter tilknyttet elnettet. I 2007 ble 87 hytter tilknyttet elnettet. I 2008 ble 60 hytter tilknyttet elnettet. I 2009 ble 42 hytter tilknyttet elnettet. I 2010 ble 55 hytter tilknyttet elnettet. I 2011 ble 50 hytter tilknyttet elnettet. I 2012 ble 60 hytter tilknyttet elnettet. Det er ca hytter med lav standard i den norske fjellheimen, og som benytter i all hovedsak ved til oppvarming. Hyttene er for det meste bygget i perioden før Det antas at hyttene har et gjennomsnittlig areal på 65 m 2, og har normal isolasjonsstandard på 10 cm i vegger og tak. Med et gjennomsnittlig oppvarmingsbehov på 75 W/m 2 for å holde hytta varm, må det tilføres en effekt på 5,5 kw. Oppvarming fra kald til varm hytte, krever dobbelt så høy effekt. Ca av hyttene med lav standard ligger i Hedmark, Oppland og Buskerud, som er populære reisemål i vinter- og påskeferier. Hvis alle disse hyttene får installert strøm, vil det kunne skape problemer i overføringsnettet for enkelte nettselskap. Det er derfor viktig å motivere og oppmuntre hytteeiere som i dag ikke har innlagt strøm og alle nye hyttebyggere, til å benytte andre energikilder til oppvarming av hytta. Opplysninger er hentet fra innledning til prosjektet Energi-og miljøriktig fritids- og turistutbygging. 5.3 Energibruk Elektrisitetsforbruk Forbruket av elektrisitet i Rollag har steget noe som vist på figuren nedenfor. Figur 5-7: Stolpediagram som viser elektrisitetsforbruk over 14 år [1]. Elektrisitetsforbruk over 14 år - Rollag MWh Privat Tjenesteyting Industri Figur 5-7 Elektrisitetsforbruk over 14 år 13

14 Forbruket av elektrisitet i 2012 fordeler seg med 49 % på husholdninger og hytter (inkludert landbruk) og 19 % på tjenesteytende næring. Industri på 32 % angir elforbruk til Kongsberg Automotive. Figur 5-8: Stolpediagram som viser fordeling av elektrisitetsforbruk på sektor [1]. Fordeling av el-forbruk på sektor 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Rollag Buskerud Norge Husholdn. og landbruk Tjenesteyting Industri Figur 5-8 Elforbruk fordelt på sektor Industri angir elforbruk til Kongsberg Automotive. I forhold til Buskerud og Norge er forbruket i Rollag til husholdning og hytter relativt likt, mens forbruk til tjenesteyting er høyere. Figur 5-9: Viser elektrisitetsforbruk i husholdningssektor pr innbygger [1]. Elforbruk husholdning pr innbygger 8500 kwh Rollag Buskerud Norge Figur 5-9 Elforbruk husholdning pr innbygger Stolpediagram i figur 5-9 viser at strømforbruket pr husholdning i Rollag er 2 % lavere enn gjennomsnitt for Norge og for Buskerud Andre energikilder Forbruket av ved i Rollag i 2009 er på ca kwh/innbygger i snitt, noe som utgjør 1,2 % av vedforbruket i Buskerud totalt. Siden Rollag har 0,57 % av innbyggerne i fylket er dette langt over snittet, men som forventet basert på befolkning og boliger. Vedforbruket i hytter påvirker denne statistikken når det er få innbyggere i kommunen. 14

15 Tabell 5-10 Tabellen viser forbruk av energi i Rollag kommune for år med industri (siste tilgjengelige år fra SSB) 1 Årstall Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 7,1 7,0 7,0 Gass 1,2 0,8 0,7 Bensin, parafin 0,1 0,2 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,9 1,0 0,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Totalt energiforbruk 46,5 40,2 44 Det ble ikke benyttet avfall, avlut og treavfall i tabell i figur 5-10 og 5.11 [6] Totalt energiforbruk Totalt energiforbruk i Rollag er 44 GWh, se tabell i figur Figur 5-10 viser totalt energiforbruk i Rollag til stasjonære formål. Som forventet utgjør elektrisitet hoveddelen av forbruket. Totalt energiforbruk pr innbygger er ca kwh. Tilsvarende tall uten Kongsberg Automotive er ca 32,5 GWh, og kwh pr innbygger. Sektor for husholdninger og landbruk står for 43 % av energiforbruket i Rollag i 2009 i figur Figur 5-13 til 5-19 viser fordelingen av totalt energiforbruk innenfor de ulike sektorene. Elektrisitetsforbruket er med 92 % særlig dominerende innenfor sektoren Tjenesteyting. Mest brukte energikilde ved siden av elektrisitet er ved for Husholdninger og fyringsolje for Tjenesteyting. Figur 5-12: Kakediagrammet viser andel forbrukt energi 2009 fordelt på sektorer. Totalt energiforbruk 13 % 23 % Industri Tjenesteyting Husholdninger 43 % 21 % Hytter Figur 5-12 Totalt energiforbruk Tallene er omregnet fra tonn brensel til GWh ved hjelp av standard brennverdier 15

16 Figur 5-13: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 fordelt på sektorer. Totalt stasjonært energiforbruk 50,0 45,0 40,0 Energiforbruk i GWh 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Hytter Husholdninger Tjenesteyting Industri 0, Årstall Figur 5-13 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 Figur 5-14: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor husholdninger. Husholdninger og Landbruk % 1 % 1 % Elforbruk 37 % Ved, treavfall, avlut Gass 58 % Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Figur 5-14 Energiforbruk i sektor husholdninger 16

17 Figur 5-15: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 innen husholdninger. Energiforbruk innen Husholdninger, Landbruk og Hytter 25,0 Energiforbruk i GWh 20,0 15,0 10,0 5,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Ved, treavfall, avlut Elforbruk Årstall Figur 5-15 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 innenfor husholdninger Figur 5-16: Kakediagrammet viser energiforbruk innenfor sektor tjenesteyting (næring). 1 % 7 % Tjenesteytende næringer 2009 Elforbruk Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 92 % Figur 5-16 Energiforbruk i sektor tjenesteyting (næring) 17

18 Figur 5-17: Diagrammet viser andel forbrukt energi 2000, 2004 og 2009 innen næring. Energiforbruk innenfor Tjenesteyting 12,0 10,0 Energiforbruk i GWh 8,0 6,0 4,0 2,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Gass Elforbruk Årstall Figur 5-17 Totalt energiforbruk 2000, 2004 og 2009 innenfor næring Figur 5-18: Diagrammet viser andel forbrukt elektrisitet 2000, 2004, 2009 og 2012 innen hytter. 18

19 Figur 5-18 Totalt elektrisitetsforbruk 2010, 2011 og 2012 innenfor hytter 5.4 Korrigert energiforbruk i Rollag kommune Totalt energiforbruk temperaturkorrigert. Elektrisitetsforbruket som ble benyttet må temperaturkorrigeres, dvs det temperaturavhengige forbruket korrigeres slik at det representerer et normalår. Følgende temperaturavhengig andel i forskjellige typer bygg er brukt (figur 5-19): Figur 5-19: Viser oversikt over temperaturavhengig andel i ulike bygg [5]. Temperaturavhengig andel Boliger 0,6 Næringsbygg/industri 0,4 Figur 5-14 Temperaturavhengig andel i bygg I tabell i figur 5-20 er det brukt klimadata fra Rollag. Figur 5-20: Viser Graddagstall for Rollag ÅrGraddager Normalår Korreksjonsfaktor , , , , , , , , , , ,046 Figur 5-20 Graddagstall 19

20 Beskrivelse av Graddagstallet Graddagstallet uttrykker differansen mellom utetemperatur og en innetemperatur på 17 grader Celsius gjennom året. Man summerer da årets 365 dager. Da vil for eksempel et sted med en årsmiddeltemperatur ute på 6 grader Celsius kunne få et graddagstall på 4015 (365*(17-6)). Temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk for Rollag kommune er ca 36 GWh pr år (temperaturkorrigert forbruk i år 2009). Et representativt energiforbruk i 2009 for Rollag kommune er ca 45 GWh pr år (temperaturkorrigert forbruk angitt i figur 5-10). 20

21 6 Hva er spesielt for energibruken i Rollag? Dagens bruk av energi i Rollag kommune er typisk for Norge; høy bruk av elektrisitet og lite utnyttelse av lokale energikilder utenom ved. Det benyttes mer ved i boliger i Rollag enn tilsvarende andre kommuner. Strømnettet har god kapasitet og overfører mye elektrisitet i forhold til antall kunder. Mykstufoss kraftstasjon ligger i Rollag, og Rollag er derfor i dag ikke avhengig av import av energi og er selvforsynt som kommune. Mykstufoss kraftstasjon har en midlere produksjon på 271 GWh pr år og en og en tilgjengelig vintereffekt på ca 33 MW. Lokale energiressurser som avfallsenergi kan utnyttes til lokal forsyning, men felles for de fleste av dem er at de egner seg bedre til produksjon av varme enn elektrisitet. I Rollag er det utviklingen innen turist- og hyttenæringen som skyter markant fart, mens øvrig bolig- og næringsutvikling er relativt stabil. Det er denne nyetableringen som utgjør det viktigste potensialet for kommunal påvirkning til en mer bærekraftig energiutvikling. Å utløse potensialer i eksisterende bebyggelse og virksomhet tar svært lang tid og er mer kostbart enn å påvirke nybyggingen. 6.1 Kommunens arbeid med energi Rollag kommune har jobbet med energi både i egne bygg og i sin rolle som samfunnsplanlegger, og har i dag kommet i gang med energiledelse i egne kommunale bygg. Det gjennomføres ukentlig oppfølging av energiforbruket. Dette dokumenteres i felles mappe. Gjennom dette arbeidet har kommunen i sine offentlige bygg fra 2003 til okt.2008 spart kwh i forhold til normalforbruket Energi er i større grad tema i kommunedelplaner enn tidligere. Kommunehuset er bygd om til fyring med pellets og flere andre bygg skal starte med biofyring i Kommunen deltok i Enøknettverk for kommuner. I arealdelen til Rollag kommune sin kommuneplan står følgende under pkt. 3.4 Fritidsboliger/hytter; Kommunen ønsker å holde strømforbruket i hytteområdene på et lavest mulig nivå gjennom ENØK-tiltak og andre sparetiltak. Det søkes samarbeid med energiverket på dette området. Det er utarbeidet klima og energiplan som gir kommunen er rekke framtidige føringer. 21